KONGSVINGER KOMMUNE SAKLISTE. ØISTEIN HANEVIK Leder/sign INNKALLING FOR KOMITE FOR KULTUR, MILJØ OG INTEGRERING

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE INNKALLING FOR KOMITE FOR KULTUR, MILJØ OG INTEGRERING Møtedato: Møtested: Rådhuset - Formannskapsalen Møtetid: Kl 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 028/17 Godkjenning av møteprotokoll 029/17 Utvikling og organisering av Morgendagens aktivitetsenter 030/17 Sykehusskogen -utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse. 031/17 Orienteringssaker Kongsvinger, ØISTEIN HANEVIK Leder/sign

2 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering /17 Saksansv.: Hilde Th. Sundbye Arkiv: 17/2464 Arkivsaknr.: K1-033 Godkjenning av møteprotokoll Vedlagt møteprotokoll godkjennes.

3 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering /17 Saksansv.: Stig Fonås Arkiv: 17/2411 Arkivsaknr.: K2 - D12 Utvikling og organisering av Morgendagens aktivitetsenter Rådmannens INNSTILLING Komite for Kultur, integrering og miljø ber om innspill til saken fra andre råd og utvalg i kommunen før saken gis en endelig behandling i komiteen og Kommunestyret. Saksopplysninger: Etter interpellasjon fra kommunestyrerepresentant Geir Tjugum foreslo ordføreren at saken oversendes komite for Kultur, integrering og miljø til utredning og at kommunes råd og utvalg trekkes inn som høringsinstanser. I svaret pekte ordføreren på: Kongsvinger kommune må i det videre arbeidet innen området fortsatt legge stor vekt på den ressurs som frivilligheten utgjør i samfunnet. Morgendagens aktivitetssenter trenger ikke å være et stort lokale hvor alle aktiviteter samles. Et alternativ kan være at organisering, koordinering og møtevirksomhet legges til et lokale, men at det tilrettelegges en stor bredde av ulike aktiviteter og at disse legges til ulike eksisterende lokaler og anlegg som finnes. Det er viktig at frivilligheten drifter et slikt tilbud, ikke minst ut fra muligheten for å kunne få tilført ulike prosjektmidler og tilskudd. I dag har Kongsvinger kommune to Frivilligsentraler, en kommunal og en frivillig- Kongsvinger Nærmiljøsenter- som drives i Kongsvinger bedehus. Fra 2017 er det kommunen som fordeler driftstilskuddet til Frivilligsentralene gjennom en øremerket tilskuddsordning fra staten, dette har medført at en har en større dialog med den frivillig drevet Frivilligsentralen gjennom faste møter. Kongsvinger kommune har også tilsatt en person i prosjektet Inkluderende frivillighet. Hovedfokus i dette prosjektet er å inkludere våre nye landsmenn inn i frivillige lag og

4 foreninger, både i aktiviteter og det organisatoriske arbeidet. Gjennom den kommunale frivilligsentralen er det etablert og driftet dagsenter ved følgende bofellesskap/sykehjem: Holt, Roverud og Austmarka. Arbeidet her drives også i nært samarbeid med frivillige. Ved Kroa er det stor aktivitet av ulik karakter for alle aldersgrupper i regi av frivilligheten. Pensjonistforbundet er en forening som har satt søkelys på «Morgendagens aktivitetssenter» sammen med Røde Kors. De ønsker å sette fokus på viktigheten av møteplasser i alle landets lokalsamfunn. De ønsker å stimulere til aktivitet og sosialt fellesskap for innbyggere i alle aldre. I sin brosjyre sier de følgende: Morgendagens aktivitetssenter kan være for flere generasjoner og må ha et inkluderende miljø. Det bør være et mangfold av aktiviteter med åpnings-tider også på ettermiddag og kveldstid. Morgendagens aktivitetssenter bør fungere som en samlende arena for aktivitet, informasjon, kunnskap, kurs og rådgiving i lokalsamfunnet. Morgendagens aktivitetssenter kan eies og drives på forskjellige måter: Av kommunen, frivillige organisasjoner og/eller private aktører med støtte og samarbeid med stat og kommune. Morgendagens aktivitetssenter bør: o Ha en ansatt leder o Ha brukerråd o Tilknytning til lokale frivillige organisasjoner o Synliggjøres via alle aktuelle informasjonskanaler Vurdering: Kongsvinger kommune har en rekke eiendommer og anlegg som ikke utnyttes fullt ut. Det er i dag ledig kapasitet på dagtid og kveldstid på flere av anleggene og de ulike lokalene. I tillegg er det flere lokaler og anlegg som eies av frivilligheten som kan benyttes til ulike aktiviteter. Kongsvinger kommune har en rekke lag og foreninger som jobber innen ulike områder og som har ulike formål med sin virksomhet. For de som er interessert av foreningsliv er det stor mulighet for at de finner en organisasjon som passer innenfor kommunens grenser eller innen regionen. Gjennom tilbud som dagsenter aktiviteter og ulike aktiviteter på bofellesskap og sykehjem har Kongsvinger kommune organiserte tiltak. Kongsvinger kommune har en utfordring i å kunne koordinere og informere om de tilbud som eksisterer, både av frivillige aktiviteter og aktiviteter i kommunal regi. Kongsvinger kommune er også eier av Promenaden som aksjonær. Dette har blitt et meget populært tilbud med sin kafeteria og mat salg. Stedet har en god beliggenhet, har stor kapasitet for aktiviteter og vil kunne være et sted som kan utvikles i samarbeid med Kongsvinger kommune. Kommunen er også eier av arealer rundt Promenaden som kan utvikles til ulike aktiviteter gjennom bruk av Nærmiljøtilskudd.

5 Rådmannen mener denne saken ikke bør fokusere på å etablere et aktivitetssenter i et eget fast bygg, men heller se på mulighetene for videreutvikling av dagens tilbud, samt utvikle nye tilbud i samarbeid med frivilligheten. Det kan være behov for å utvikle samarbeidsavtaler med frivilligheten rundt om i hele kommunen for å kunne etablere tilbud der folk bor. Kongsvinger kommune, Kultur og fritidsenheten arbeider sammen med de andre kommunene i regionen og Glåmdalen om å etablere en felles aktivitetskalender som vil foreligge både på nett og i Glåmdalen. Dette vil medføre at alle arrangører vil ha et sted å legge inn sin aktivitet. Forhåpentligvis vil flere legge inn aktiviteter ved at det kun er et sted å forholde seg til. Her vil en kunne sortere etter type aktivitet og lokalisering. Rådmannen ønsker innspill på om «morgendagens aktivitetssenter» kan utvikles gjennom å prioritere følgende tiltak: Bedre samarbeid på tvers av enheter om aktiviteter og bruk av kommunale lokaler og anlegg Styrke samarbeid med frivilligheten Bedre koordinering og informasjon om aktiviteter Kommunens deltakelse i utvikling av aktivitetssenter forankres i Kultur og fritidsenheten med Frivilligsentralen. Det kartlegges hvilke kommunale eiendommer og anlegg som kan benyttes av frivilligheten til aktiviteter Frivilligheten inviteres til informasjonsmøte om mulighet for bruk av den fremtidige aktivitetskalenderen Det arbeides med utvikling av samarbeidsavtaler med frivilligheten I samarbeid med Promenaden arbeides det med å se på muligheten for utvikling av aktiviteter relatert til et aktivitetssenter i tilknytning til den aktivitet som i dag drives ved Promenaden.

6 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering /17 Saksansv.: Alf Mathias Lilleengen Arkiv: 17/1368 Arkivsaknr.: Sykehusskogen -utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse. Vedlegg: kart-sykehusskogen Sykehusskogen - analyse- byutvikling sykehusskogen-oppsummering-workshop Skjøtselsplan for Sykehusskogen 20septALI Rådmannens INNSTILLING Komite for Kultur, integrering og miljø ber om innspill til saken fra andre råd og utvalg i kommunen før saken gis en endelig behandling i komiteen og Kommunestyret. Saksopplysninger: En politisk gruppe ble sammensatt i Denne skulle undersøke muligheter for området Sykehusskogen, i Kongsvinger by. Forut for det politiske initiativet, hadde en tverrfaglig arbeidsgruppe, kartlagt ulike ideer og behov for nærmiljøet Sykehusskogen i løpet av Dette adminstrative arbeidet var forankret i en konkret innsats mot utvikling av nærmiljø med hjelp av tilrettelagt idrett og kulturtilbud. En innsats som bla. omfattet økt informasjon om ulike muligheter for utviklingen av ulike nærmiljø. Langeland skole ønsker å etablere en klatrepark i Sykehusskogen. Dette tiltaket førte til en befaring og en vurdering som ble gjennomført i samarbeid av Langeland skole, Teknisk forvaltning og Kultur og fritidsenheten. Vurderingen konkluderte med at tiltaket kunne trenge en skøtsel/forvaltningsplan, da området hadde så mange ulike interesser. Vurderingen konkluderte samtidig med at en skjøtselsplan burde være på plass før eventuelle tiltak kunne tillates.

7 Arbeidsgruppens videre arbeid Den politisk sammensatte gruppen, ga rådmannen oppdraget med videre kartlegging og undersøkelser av Sykehusskogen, våren Det ble derfor opprettet en ny administrativ arbeidsgruppe. Involvering og medvirkning ble ivaretatt gjennom to dialogmøter og en workshop. Omkringliggende nabointeresser og politikere deltok i begge disse. Interessene omfattet Vangen barnehage, Ungdområdet, Sykehuset Innlandet, Langeland skole, Borettslaget Langeland II, Eldrerådet, Distriktspsykiatrisk Senter, Barne og ungdomspsykiatrien i Kongsvinger og Funksjonshemmedes råd. Arbeidet i dialogmøtene resulterte i et ønske om en befaring av området, i sin helhet. Arbeidsgruppen organiserte deretter en workshop og en befaring. (se forøvrig vedlegg «Oppsummering fra workshop») Arbeidsgruppens oppsummering av workshop og befaring ble deretter utgangspunktet for en egen rapport. Denne er samtidig en situasjonsanalyse hvor ulike kvaliteter og verdier ved Sykehusskogen blir vurdert mht. nåtid, men også fremtid. ( se vedlagt «Sykehusskogen-analyse-byutvikling») Teknisk forvaltning gikk også i gang med utformingen av en skøtselsplan. Skøtselsplanen tar opp i seg hensyn og behov som er kartlagt gjennom medvirkning og innvolvering, gjeldende planverk som kan assosieres med disse, og tiltak som kan evne å møte de utfordringene som er kartlagt. De tre hovedsatsningsområdene i skøtselsplanen er : 1. Langeland skole etablerer en «økologisk» klatrepark (kun naturmaterialer). Dette bidrar til at skolen tilrettelegger egenorganisert aktivitet i skogen. Tiltaket gjøres på skogens premisser. Dette er et viktig tiltak for å styrke friluftslivet og fysisk aktivitet i nærmiljøet. 2. Stier oppgraderes og ryddes av KKE. Det søkes samtidig om merking av stiene, kulturminnene og etablering av sitteplasser ved søknad til spillemidlene (nærmiljøanlegg). Disse tiltakene tilrettelegger nærmiljøet som et grøntområde, men også som en kilde til rekreasjon og naturopplevelse. 3. KKE og Teknisk forvaltning etablerer en «skogsrampe», langs gangveien gjennom skogen. Rampen skal utfomes mht. til gjeldende føringer i PBL. (Tek 17.) Planen kan stimulere og tilrettlegge for økt bruk av skogen. Særlig målgrupper som opplever omfattende utfordringer i et folkehelseperspektiv, vil kunne treffes på en effektiv måte med de ulike tiltakene. Blant disse kan nevnes ungdom som benytter seg av psykiatriske tjenester, personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, eldre og pleietrengende.

8 I skøtselsplanen for sykehusskogen legges det til grunn et budsjett med konkrete investeringer, samt en forpliktende drift av nærmiljøet. Investeringen /satsningen gir gode muligheter for tilskudd. Hedmark Fylkeskommune har varslet at det vil være sannsynlig å motta spillemidler for flere deler av tiltaket. Budsjettet er gjengitt under: Engangsutgifter/investeringer Årlige utgifter 8.1 Stisystem Søppeltømming Platform med universel utforming («Skogsrampe») 8.4 Bekjempelse av fremmedarter 8.5 Hugst av svekkede trær Skilt Benker Generelle reperasjoner og vedlikehold Reparasjon/ vedlikehold Totalt Tilskudd fra nærmiljøanleggsordningen ifm. Spillemidler((årlige renteutgifter ved 3% rente) (låneopptak før mottak av spillmidler) (kapitalutgifter ved kø på spillemiddelordningen,ca 5 år) Alternativ total ved tilsagn på spillemidler Vurdering: Folkehelsearbeidet i Kongsvinger, omfatter flere sentrale deler av kommunens styringsmodell. Vi finner folkehelse igjen som ulike tema i kommunens strategiområder. Disse temaene er «Levende og attraktivt bysentrum», «Mangfold og inkludering», «Livsmestring hele livet» og «Samarbeiddrevet og effektiv kommune». Strategiområdene er viktige i arbeidet med å operasjonalisere gode strategiske mål, initiativ og tiltak. Dvs. å omdanne stratagiske mål om til konkrete, igangsatte og målbare tiltak. Utgangspunktet for folkehelserabeidet berammes samtidig i flere regionale behov og strategier. Disse er politisk vedtatt gjennom «Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv». (Vedtak i saksnr. PS 7/16, Glåmdal regionråd)

9 «Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv» er forankret i noen overordnede fylkeskommunale føringer. Herunder bla. statlig folkehelsepolitikk, friluftspolitikk og idrettspolitikk. De overordnede strategiene i denne politikkutfomingen er; Friluftsliv og idrett: Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder. Folkehelse: Folkehelseloven, gjeldende fra , er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid etter fem prinsipper: Utjevning av sosiale helseforskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medvirkning Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helse- og omsorgssektoren. Ny folkehelselov utfyller plan- og bygningsloven ved at kommuner og fylkeskommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Arbeidet som har blitt utført ifm. Sykehusskogen har ivaretatt svært mange av de prinsippene, og forpliktelsene som Kongsvinger kommune har nedfelt i egne planer og styringsdokumenter, i regionale planer og statlig lovgivning.

10 Skjøtselplanen er konkret mht. å tilrettelegge folkehelse utifra et kartlagt og kommunisert behov. Behovet er i dette tilfellet kommunisert på tvers av faglige grenser, offentlig virksomheter og mellom myndighet/innbygger. Ulike effekter av tiltakene som er foreslått i planen, kan måles iht. analyse som ligger til grunn for «Sykehusskogen-analyse-byutvikling». Rapporten tegner opp ulike temaer og parametre som deler inn og angir et omfang. I Sykehusskogen og gjennom skjøtselplanen, har Kongsvinger kommune en unik mulighet til å benytte seg av et «rigget folkehelselaboratorium». Tverrfaglig samhandling, er en av de viktigste verktøyene i dette arbeidet. Dette kan gi tydelige svar og nyttige erfaringer i arbeidet med å løse ulike folkehelserelaterte utfordringer i Kongsvinger kommune.

11 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering /17 Saksansv.: Hilde Th. Sundbye Arkiv: 17/2464 Arkivsaknr.: K1-033 Orienteringssaker 1. Status trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhet ved skolene og langs skolevegen Langeland skole 2. Oljetanker og 2020? Har kommunen oversikt over hvem og hvor? 3. Aktivitetspark ved Strandpromenaden. Hva skjer? 4. Bekjempelse av Kjempespringfrø? 5. Status ballbinger og lekeplasser 6. Gjemselund stadion