Sykehusskogen -utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse.

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering /17 Komité for oppvekst /17 Planutvalget /18 Komite for næring og byutvikling /18 Komité for helse- og omsorg /18 Saksansv.: Alf Mathias Lilleengen Arkiv: 17/1368 Arkivsaknr.: Sykehusskogen -utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse. Vedlegg: kart-sykehusskogen Sykehusskogen - analyse- byutvikling sykehusskogen-oppsummering-workshop Skjøtselsplan for Sykehusskogen 20septALI Sykehusskogen_Eldrerådet Sykehusskogen_Innspill_Funksjonshmmedesråd Innspill Eldreradet - Sykehusskogen Innspill Funksjonshemmedesraad - Sykehusskogen Rådmannens INNSTILLING Komite for Kultur, integrering og miljø ber om innspill til saken fra andre råd og utvalg i kommunen før saken gis en endelig behandling i komiteen og Kommunestyret Komite for kultur, miljø og integrering Instillingen var enstemmig. KMI- 030/17 Vedtak: Komite for Kultur, integrering og miljø ber om innspill til saken fra andre råd og utvalg i kommunen før saken gis en endelig behandling i komiteen og Kommunestyret Komité for oppvekst Komiteen ønsker å melde tilbake disse kommentarene til komité for kultur, miljø og integrering: 1. Komiteen synes at det er noe ambisiøst saken sett under ett og i relieff av de andre

2 aktivitetsparkene som er etablert og blir etablert i byen. 2. Av alle tiltakene en ser for seg i Sykehusskogen, bør man kunne lage en prioriteringsliste og gjennomføre noe. 3. Hvordan ser man for seg finansieringen av tiltakene som er foreslått i sak 53/17 Sykehusskogen? 4. Helseforetakene kan det søkes midler her til Sykehusskogen? 5. Viktig med belysning ift trygghet/sikkerhet (ikke flombelysning, kanskje timer?) Innstillingen er enstemmig. KOMO- 053/17 Vedtak: Komiteen ønsker å melde tilbake disse kommentarene til komité for kultur, miljø og integrering: 1. Komiteen synes at det er noe ambisiøst saken sett under ett og i relieff av de andre aktivitetsparkene som er etablert og blir etablert i byen. 2. Av alle tiltakene en ser for seg i Sykehusskogen, bør man kunne lage en prioriteringsliste og gjennomføre noe. 3. Hvordan ser man for seg finansieringen av tiltakene som er foreslått i sak 53/17 Sykehusskogen? 4. Helseforetakene kan det søkes midler her til Sykehusskogen? 5. Viktig med belysning ift trygghet/sikkerhet (ikke flombelysning, kanskje timer?) Komite for næring og byutvikling Instillingen er enstemmig KONB- 004/18 Vedtak: Komiteens medlemmer ga følgende innspill til saken: Viktig å prioritere hvilke tiltak som bør gjøres først og sist. Komite for oppvekst har kommet med gode innspill til saken. Det er viktig at det ikke spises mer av sykehusskogen. Den har blitt mindre de siste 10 år. Det bør ikke etableres flere stier, den er allerede perforert med mange nok stier. Det bør i stedet bygges videre på de vi har. Hvis skogen blir mindre enn den er i dag, vil mange av naturkvalitetene miste sin verdi. Er skogen fredet, kan vi bygge i den? Vi har mye skog rundt byen. Den fremstår som byens indrefilet. Det bør gjøres noe med belysningen. Skogen oppleves som utrygg i mørket. Kan et tilbud for rullestolbrukere etableres på en rimeligere måte enn det som er skissert? Planutvalget Forslag fra Elin Bjørkli (Ap): Planutvalget støtter innspillene fra Komitè for oppvekst. Området må i tillegg ses i sammenheng med utviklingen av sykehuset og etableringen av et helsehus som er under utredning. Det vil være relevant å se på dette videre i revideringen av kommuneplanens arealdel. Innstillingen er enstemmig. PL- 004/18 Vedtak: Planutvalget støtter innspillene fra Komitè for oppvekst. Området må i tillegg ses i sammenheng med utviklingen sykehyset og etableringen av et helsehus som er under utredning. Det vil være relevant å se på dette videre i revideringen av kommuneplanens arealdel.

3 Komité for helse- og omsorg Kommentar fra komiteen: Det oppfordres om å ta inn alle innspill som allerede har kommet i saken. Innspill fra Geir Tjugum (H): Det bør ikke investeres noe før man vurderer den verdifulle beliggenheten skogen har som mulighet for å utvikle å bygge en fremtidsrettet helseby med sykehjem, helsetjenester moderne eldreboliger osv så nær sykehet. Det kan være balanse med offentlig og privat og bli en kompetansemagnet som trekker hit det beste. Kommunen må ikke la denn unike mulighet gå fra seg når de skal legge frem en sak om Fremtidens Helse og omsorg i kommunen. Innspill fra Unn Bjørklund (Ap), Randi Ryan (Ap), Svein Bjørklund (Ap), Johan Aas (Frp), Reidun Hagerud (PP): Støtter innstillingen fra Oppvekstkomiteen. KOMH- 002/18 Vedtak: Innspill fra Geir Tjugum (H): Det bør ikke investeres noe før man vurderer den verdifulle beliggenheten skogen har som mulighet for å utvikle å bygge en fremtidsrettet helseby med sykehjem, helsetjenester moderne eldreboliger osv så nær sykehet. Det kan være balanse med offentlig og privat og bli en kompetansemagnet som trekker hit det beste. Kommunen må ikke la denn unike mulighet gå fra seg når de skal legge frem en sak om Fremtidens Helse og omsorg i kommunen. Innspill fra Unn Bjørklund (Ap), Randi Ryan (Ap), Svein Bjørklund (Ap), Johan Aas (Frp), Reidun Hagerud (PP): Støtter innstillingen fra Oppvekstkomiteen. Saksopplysninger: En politisk gruppe ble sammensatt i Denne skulle undersøke muligheter for området Sykehusskogen, i Kongsvinger by. Forut for det politiske initiativet, hadde en tverrfaglig arbeidsgruppe, kartlagt ulike ideer og behov for nærmiljøet Sykehusskogen i løpet av Dette adminstrative arbeidet var forankret i en konkret innsats mot utvikling av nærmiljø med hjelp av tilrettelagt idrett og kulturtilbud. En innsats som bla. omfattet økt informasjon om ulike muligheter for utviklingen av ulike nærmiljø. Langeland skole ønsker å etablere en klatrepark i Sykehusskogen. Dette tiltaket førte til en befaring og en vurdering som ble gjennomført i samarbeid av Langeland skole, Teknisk forvaltning og Kultur og fritidsenheten. Vurderingen konkluderte med at tiltaket kunne trenge en skøtsel/forvaltningsplan, da området hadde så mange ulike interesser. Vurderingen konkluderte samtidig med at en skjøtselsplan burde være på plass før eventuelle tiltak kunne tillates. Arbeidsgruppens videre arbeid Den politisk sammensatte gruppen, ga rådmannen oppdraget med videre kartlegging og undersøkelser av Sykehusskogen, våren Det ble derfor opprettet en ny administrativ arbeidsgruppe. Involvering og medvirkning ble ivaretatt gjennom to dialogmøter og en workshop. Omkringliggende nabointeresser og politikere deltok i begge disse. Interessene omfattet Vangen barnehage, Ungdområdet, Sykehuset Innlandet, Langeland skole, Borettslaget Langeland II,

4 Eldrerådet, Distriktspsykiatrisk Senter, Barne og ungdomspsykiatrien i Kongsvinger og Funksjonshemmedes råd. Arbeidet i dialogmøtene resulterte i et ønske om en befaring av området, i sin helhet. Arbeidsgruppen organiserte deretter en workshop og en befaring. (se forøvrig vedlegg «Oppsummering fra workshop») Arbeidsgruppens oppsummering av workshop og befaring ble deretter utgangspunktet for en egen rapport. Denne er samtidig en situasjonsanalyse hvor ulike kvaliteter og verdier ved Sykehusskogen blir vurdert mht. nåtid, men også fremtid. ( se vedlagt «Sykehusskogen-analyse-byutvikling») Teknisk forvaltning gikk også i gang med utformingen av en skøtselsplan. Skøtselsplanen tar opp i seg hensyn og behov som er kartlagt gjennom medvirkning og innvolvering, gjeldende planverk som kan assosieres med disse, og tiltak som kan evne å møte de utfordringene som er kartlagt. De tre hovedsatsningsområdene i skøtselsplanen er : 1. Langeland skole etablerer en «økologisk» klatrepark (kun naturmaterialer). Dette bidrar til at skolen tilrettelegger egenorganisert aktivitet i skogen. Tiltaket gjøres på skogens premisser. Dette er et viktig tiltak for å styrke friluftslivet og fysisk aktivitet i nærmiljøet. 2. Stier oppgraderes og ryddes av KKE. Det søkes samtidig om merking av stiene, kulturminnene og etablering av sitteplasser ved søknad til spillemidlene (nærmiljøanlegg). Disse tiltakene tilrettelegger nærmiljøet som et grøntområde, men også som en kilde til rekreasjon og naturopplevelse. 3. KKE og Teknisk forvaltning etablerer en «skogsrampe», langs gangveien gjennom skogen. Rampen skal utfomes mht. til gjeldende føringer i PBL. (Tek 17.) Planen kan stimulere og tilrettlegge for økt bruk av skogen. Særlig målgrupper som opplever omfattende utfordringer i et folkehelseperspektiv, vil kunne treffes på en effektiv måte med de ulike tiltakene. Blant disse kan nevnes ungdom som benytter seg av psykiatriske tjenester, personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, eldre og pleietrengende. I skøtselsplanen for sykehusskogen legges det til grunn et budsjett med konkrete investeringer, samt en forpliktende drift av nærmiljøet. Investeringen /satsningen gir gode muligheter for tilskudd. Hedmark Fylkeskommune har varslet at det vil være sannsynlig å motta spillemidler for flere deler av tiltaket. Budsjettet er gjengitt under: Engangsutgifter/investeringer Årlige utgifter 8.1 Stisystem Søppeltømming Platform med universel utforming («Skogsrampe») 8.4 Bekjempelse av fremmedarter 8.5 Hugst av svekkede trær Skilt Benker Reparasjon/ vedlikehold

5 8.8 Generelle reperasjoner og vedlikehold Totalt Tilskudd fra nærmiljøanleggsordningen ifm. Spillemidler((årlige renteutgifter ved 3% rente) (låneopptak før mottak av spillmidler) (kapitalutgifter ved kø på spillemiddelordningen,ca 5 år) Alternativ total ved tilsagn på spillemidler Vurdering: Folkehelsearbeidet i Kongsvinger, omfatter flere sentrale deler av kommunens styringsmodell. Vi finner folkehelse igjen som ulike tema i kommunens strategiområder. Disse temaene er «Levende og attraktivt bysentrum», «Mangfold og inkludering», «Livsmestring hele livet» og «Samarbeiddrevet og effektiv kommune». Strategiområdene er viktige i arbeidet med å operasjonalisere gode strategiske mål, initiativ og tiltak. Dvs. å omdanne stratagiske mål om til konkrete, igangsatte og målbare tiltak. Utgangspunktet for folkehelserabeidet berammes samtidig i flere regionale behov og strategier. Disse er politisk vedtatt gjennom «Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv». (Vedtak i saksnr. PS 7/16, Glåmdal regionråd) «Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv» er forankret i noen overordnede fylkeskommunale føringer. Herunder bla. statlig folkehelsepolitikk, friluftspolitikk og idrettspolitikk. De overordnede strategiene i denne politikkutfomingen er; Friluftsliv og idrett: Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder. Folkehelse: Folkehelseloven, gjeldende fra , er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid etter fem prinsipper: Utjevning av sosiale helseforskjeller Helse i alt vi gjør

6 Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medvirkning Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helse- og omsorgssektoren. Ny folkehelselov utfyller plan- og bygningsloven ved at kommuner og fylkeskommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Arbeidet som har blitt utført ifm. Sykehusskogen har ivaretatt svært mange av de prinsippene, og forpliktelsene som Kongsvinger kommune har nedfelt i egne planer og styringsdokumenter, i regionale planer og statlig lovgivning. Skjøtselplanen er konkret mht. å tilrettelegge folkehelse utifra et kartlagt og kommunisert behov. Behovet er i dette tilfellet kommunisert på tvers av faglige grenser, offentlig virksomheter og mellom myndighet/innbygger. Ulike effekter av tiltakene som er foreslått i planen, kan måles iht. analyse som ligger til grunn for «Sykehusskogen-analyse-byutvikling». Rapporten tegner opp ulike temaer og parametre som deler inn og angir et omfang. I Sykehusskogen og gjennom skjøtselplanen, har Kongsvinger kommune en unik mulighet til å benytte seg av et «rigget folkehelselaboratorium». Tverrfaglig samhandling, er en av de viktigste verktøyene i dette arbeidet. Dette kan gi tydelige svar og nyttige erfaringer i arbeidet med å løse ulike folkehelserelaterte utfordringer i Kongsvinger kommune.