Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bufjellet vindpark. Konsekvenser for flora og naturtyper. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk Nord Tjøtta

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bufjellet vindpark Konsekvenser for flora og naturtyper Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Nord Tjøtta Postboks 34, 8860 Tjøtta Tel.: Fax: Tittel/Title: Bufjellet vindpark. Konsekvenser for flora og naturtyper Forfatter(e)/Autor(s): Thomas Holm Carlsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Lukket Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 127/ Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Nordkraft Vind AS Kontaktperson/Contact person: Ole André Steinvik Stikkord/Keywords: Konsekvensutredning, vindpark, Bufjellet, flora, vegetasjonstyper Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmark Sammendrag Foreliggende utredning knyttet til konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon i den planlagte Bufjellet vindpark er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS. 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for naturtyper, flora og vegetasjon. Ut fra feltbefaring og annet materiale tilgjengelig i forbindelse med denne konsekvensutredningen, vurderes konsekvensen av inngrepet for naturtyper, flora og vegetasjon å være middels negativ i områdene langs tilførselsvei og nettilførsel, og liten negativ for selve vindparkområdet. Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Håkon Sund Thomas Holm Carlsen

3 Forord I forbindelse med planene til Vestrålskraft Vind AS om et vindkraftverk på Bufjellet i Bø kommune, er det fra tiltakshavers side fremmet melding til NVE med forslag til utredningsprogram. Utredningsprogrammet foreslår utredet en rekke deltemaer, hvorav den foreliggende utredning omfatter temaet flora og vegetasjonstyper. Sammen med øvrige tematiske utredninger vil denne konsekvensutredningen danne grunnlag for en helhetlig konsekvensutredning som sammen med konsesjonssøknad senere vil bli fremmet for NVE.(Norges vassdrags- og energidirektorat) Tjøtta 15/ Thomas Holm Carlsen Forsidebilde: Fra Bufjellet mot Hovden. Foto: Thomas H. Carlsen

4 Innhold Sammendrag Innledning Undersøkelsesområdet Vindparken på Bufjellet Nettrase og veitrase fra vindparken Utbyggingsplanene alternativet Vindparken Infrastruktur Metode Feltundersøkelser og registreringer Informasjonsinnhenting Konsekvensanalyse Beskrivelse og vurdering av verdi og omfang/inngrepsgrad Beskrivelse og verdisetting av vegtraseen ned fra vindparkområdet og området langs planlagt overføringslinje fra Bufjellet Vegetasjonsbeskrivelse og verdisetting i vindparkområdet Omfang/inngrepsgrad nettilknytning/tilførselsvei og vindpark Konsekvenser Generelle virkninger på flora og vegetasjon Konsekvenser for flora og vegetasjon - nettilknytning/tilførselsvei Konsekvenser for flora og vegetasjon i vindpark Forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Generelt om avbøtende tiltak i forhold til vegetasjon og flora Avbøtende tiltak ved utbyggingen Konklusjon Kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder...18

5 Sammendrag Beskrivelse av området med verdisetting Langs planlagt overføringslinje mellom Reinshaug og Bufjellet er det et område, Sandvikbogen, som skiller seg ut med relativt høyt artsmangfold og sjeldne, sårbare vegetasjonstyper. Resten av traseen går langs riksveien i vegetasjonsfattige områder. Området som helhet har middels botanisk verdi. I selve vindparkområdet er det sparsomt med vegetasjon og stort sett bare steinur og blokkmark. Noe mer artsrikt i den østlige lesiden. Vindparkområdet har liten botanisk verdi. Tiltakets omfang Ved bygging av veianlegg, nettilknytning og vindmøllepark er omfang/inngrepsgrad vurdert som middels negativt. Konsekvens I området langs nettraseen/veianlegg fram til vindparkområdet vurderes utbyggingen å medføre middels negativ konsekvens for flora og vegetasjon. Når det gjelder selve vindparkområdet er utbyggingen vurdert å få liten negativ konsekvens for flora og vegetasjon. Avbøtende tiltak Aktuelle avbøtende tiltak vil være å legge tilførselsvei opp til vindparkområdet lengre nord enn planlagt, samt å unngå å føre kraftlinja over Sandvikbogen. Konklusjon 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for flora og vegetasjon. Det er påvist arter og vegetasjonstyper som er truet eller sjeldne i enkelte deler av området, men selve vindparkområdet er vegetasjonsfattig. Ut fra feltundersøkelser og annet tilgjengelig materiale som er gjennomgått i forbindelse med denne utredningen, vurderes konsekvensene for flora og vegetasjon å være middels negativ i områdene langs tilførselsvei og nettilførsel, og liten negativ for selve vindparkområdet. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 2

6 1. Innledning Foreliggende utredning er en konsekvensvurdering innenfor temaet flora og vegetasjonstyper. Utredningen er gjennomført på oppdrag for Vesterålskraft Vind AS som planlegger å bygge et vindkraftverk på Bufjellet i Bø kommune, Nordland. Utredningen inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket for flora og vegetasjon i planområdet. Avbøtende tiltak er også vurdert. Utredningen er gjennomført i henhold til de krav til konsekvensutredninger som plan- og bygningsloven setter og skal sammen med andre tematiske utredninger, bidra til en samlet vurdering av de totale konsekvensene for det planlagte inngrepet. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 3

7 2. Undersøkelsesområdet 2.1 Vindparken på Bufjellet Vindturbinene er tenkt plassert på ryggen av Bufjellet i en høyde på ca 200 m.o.h sør og sørvest for Nykvåg. Området er avgrenset av fylkesvei 915 i nord og øst, og havet i sør og vest. Turbinene vil bli plassert mellom kotehøyde 180 og 210. Tiltaksområdet utgjør ca 0,5 km 2 og kjennetegnes av gode vindforhold med stabil og sterk vind. Det planlagte utbyggingsområdet ligger i ca. 200 meters høyde (se figur 1.1). Området er ulendt, kupert og har lite vegetasjon og karakteriseres av forvitret berg og ur. Arealet innenfor det angitte området utgjøres av et sameie på gnr 48. Den berørte delen av fjellet er i forslag til kommuneplan avsatt til LNF-område. Den mest framtredende bruk av arealet på og rundt Bufjellet er til friluftslivsformål. Det er ingen bebyggelse i selve utbyggingsområdet. Det eksisterer imidlertid et naturreservat vest for planområdet. 2.2 Nettrase og veitrase fra vindparken Fra vindmølleparken og fram til fylkesvei 915 vil det bli bygget vei til å tåle transporten av tyngre komponenter. Veibredden vil være ca 5 meter og veilengden vil utgjøre ca meter. Veitraseen går i sørøstlig retning fra vindparkområdet (se figur 1.1). Figur 1.1. Planområdet for Bufjellet Vindpark er markert med grønt. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 4

8 Nettløsningen vil bli sett i sammenheng med hvilke planer som blir realisert for utbygging av vindkraft i Hovden. Dette fordi all effekt overføres på felles linjer til Sortland. Det foreligger to mulige løsninger. Hvilken av disse to løsningene som til slutt blir valgt blir klarlagt gjennom de videre utredninger som skal gjøres. Ved en utbygging vil det uansett kun være aktuelt å benytte den eksisterende 12 km lange traseen mellom Bufjellet og Reinshaugen eller en parallellføring med denne (se figur 1.2). Figur 1.2. Kartskisse for nettløsning. Rosa strek indikerer nettraseen. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 5

9 3. Utbyggingsplanene alternativet 0-alternativet innebærer ingen utbygging av vindpark og infrastruktur. Dagens flora og vegetasjon i området vil i dette tilfellet opprettholdes. 3.2 Vindparken Vindparken planlegges på Bufjellet sør for Nykvåg i Bø kommune (Figur 1.1). Omsluttet areal er beregnet til ca. 0,5 km 2. Endelig valg av størrelse, antall og type møller vil først bli gjort i utbyggingsfasen. Per i dag framstår det som mest realistisk å benytte turbiner på mellom 2,5 og 4,5 MW. Så langt planlegges det en samlet installert ytelse på mellom 10 og 20 MW, noe som betyr at antallet tårn vil ligge mellom to og åtte, avhengig av turbinstørrelse. Mølletårnene er mellom 70 og 100 m høye målt til navet. Rotordiameteren er i samme størrelsesorden. Tårnet er vanligvis av stål. Diameteren er 5-6 m ved fundamentet og avtar svakt opp mot toppen. Tårnet monteres på et betongfundament forankret til fjell. På toppen av tårnet sitter et dreibart maskinhus som rommer girkasse, generator m.m. Typisk avstand mellom turbiner av denne størrelsen ut fra produksjonshensyn - er 300 til 500 m på tvers av dominerende vindretning og m langs dominerende vindretning. I tillegg må plasseringen tilpasses avstand til fritidsbebyggelse adkomstmuligheter, omgivelser og terreng. Det finnes i dag ikke veier internt i vindparkområdet - det må derfor bygges vei med bredde ca. 5 m. Anslått lengde på veien er ca 1 km. Det må også foretas nærmere undersøkelser av terreng- og grunnforhold før endelig trasé kan bestemmes. Aktuelle vegalternativer vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknad for anlegget. 3.3 Infrastruktur Fra transformatoren i selve vindparken er det planlagt luftlinje/jordkabel fram til eksisterende 22kV linje mellom Reinshaugen og Hovden. Traselengden er på ca meter. I samme område vil det bli bygget en 5 meter bred tilførselsvei fra fylkesvei 915 fram til vindparkområdet. Når det gjelder videre nettilknytning fram til Reinshaugen, foreligger to alternativer. Den ene løsningen innebærer å bygge en ny 22 kv linje mellom Reinshaugen og Bufjell (12 km). I dette tilfellet kan traseen til dagens 22 kv linje benyttes. Den andre løsningen er å bygge en ny 66 kv linje parallelt med dagens 22 kv linje mellom Reinshaugen og Bufjell. Hvilken av disse to løsningene som til slutt blir valgt blir klarlagt gjennom de videre utredninger som skal gjøres. Ved en utbygging vil det uansett kun være aktuelt å benytte eksisterende trase eller en parallellføring med denne. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 6

10 4. Metode 4.1 Feltundersøkelser og registreringer Feltarbeidet ble utført under gode forhold i begynnelsen av september Befaringene ga et middels godt bilde av den flora og vegetasjon som finnes i planområdet. En del arter var avblomstret og lot seg vanskelig artsbestemme. Det har blitt lagt vekt på å få en oversikt over dominerende vegetasjonstyper og arter. Det er under registreringene notert dominerende, vanlige og eventuelt sjeldne arter. Utredningen er i hovedsak konsentrert til karplanter. 4.2 Informasjonsinnhenting Opplysninger om plantelivet er stort sett basert på egne feltstudier, samt samtaler med personer som har gjort feltbefaringer i området tidligere (se referanselista). I tillegg er Norsk lav- og soppdatabase (Naturhistorisk museum, Oslo) benyttet for å avdekke eventuelle rødlistearter av lav og sopp. 4.3 Konsekvensanalyse Som grunnlag for denne konsekvensutredningen er Statens vegvesen, Håndbok 140, konsekvensanalyser benyttet (Statens Vegvesen 1995). For å komme fram til en vurdering av de ikke-prissatte konsekvenser av et tiltak, foretas en systematisk gjennomgang av: 1. verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten - middels - stor. 2. omfang(inngrepsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt; 3. konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (1) med opplysninger om omfanget (2) av endringene. Håndbok 140 beskriver innholdet innenfor de ulike trinn, som også er utdypet i nedenstående avsnitt. Verdi På grunnlag av feltbefaringene og tilgjengelig litteratur er det foretatt en verdisetting av flora og vegetasjon i området. Følgende inndeling er brukt: Lav verdi, middels verdi og høy verdi. Verdi er satt ut fra kriterier som sjeldenhet, sårbarhet, urørthet, artsinnhold i vegetasjonstyper og antall individer av arter sett i forhold til andre forekomster lokalt. Det er også sett på eventuelle arter eller vegetasjonstyper som har lokal, regional eller nasjonal verdi. Verdisettinger bygger på tilrådninger gitt i DN håndbok nummer 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 7

11 Tabell 4.1 Verdisetting. Verdi Kriterier Stor verdi Området har sjeldne og trua arter eller truete vegetasjonstyper. Området har stort artsmangfold og habitatmangfold. Området har nasjonal verdi/interesse. Middels verdi Området har et middels artsmangfold og habitatmangfold. Området kan ha betydning i regional eller lokal sammenheng. Lav verdi Området har ingen trua arter eller sjeldne arter. Området har ingen trua vegetasjonstyper. Området har lite artsmangfold og habitatmangfold. De berørte områdene og artene er vanlig forekommende og uten dokumenterte sannsynlige botaniske verdier. Omfang/inngrepsgrad Begrepet inngrepsgrad (omfang) er i denne sammenhengen brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan tiltaket innvirker på det berørte området med hensyn på flora og vegetasjon. Inngrepsgrad er klassifisert på en femdelt skala ut i fra kriterier som berører areal og forstyrrelse/forringelse av forekomster av lokalt, regionalt eller nasjonalt verdifulle eller trua vegetasjonstyper, rødlista arter eller andre spesielle elementer. Konsekvens Vurderinger av konsekvenser er gjort ut fra en sammenstilling av verdi og inngrepsgrad i de enkelte delområder og angitt på følgende skala: Meget stor positiv, stor positiv, middels positiv, ubetydelig positiv, ubetydelig/ingen konsekvens, liten negativ, middels negativ, stor negativ og meget stor negativ konsekvens (tabell 4.2 og figur 4.1). Ved en utbygging kan også nye habitater bli etablert og dette kan da sees på som et positivt element for flora og vegetasjon. I denne utredningen er det samlet sett ikke antatt positive effekter for flora og vegetasjon. Positive konsekvenser er derfor ikke vurdert nærmere i utredningen. En konsekvensvurdering vil måtte basere seg på faglig skjønn. Faglig skjønn er brukt ved fastsetting av områdets verdi og ved vurdering av konsekvenser. Det kan være liten verdi på et område som helhet, men innenfor dette kan det være elementer med høyere verdi. Dette blir utdypet i omtalen av hvert område. Mulig avbøtende tiltak er også registrert. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 8

12 Tabell 4.2. Skala som viser konsekvensgraden ++++ Meget stor positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens +++ Stor positiv konsekvens -- Middels negativ konsekvens ++ Middels positiv konsekvens --- Stor negativ konsekvens + Ubetydelig positiv konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Liten verdi Middels verdi Stor verdi Stor positiv effekt/omfang Middels positivt effekt/omfang Lite/ intet effekt/omfang Middels negativt effekt/omfang Stor negativ effekt/omfang Figur 4.1. Konsekvensmatrise for lokalt utbyggingsmønster (Statens vegvesen. 1995) Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 9

13 5. Beskrivelse og vurdering av verdi og omfang/inngrepsgrad 5.1 Beskrivelse og verdisetting av vegtraseen ned fra vindparkområdet og området langs planlagt overføringslinje fra Bufjellet I området der vegtraseen er planlagt fra vindparkområdet ned til fylkesvei 915 er rikt utformet einerdvergbjørkhhei (S2b, jfr. Fremstad 1997) og røsslyng- kreklinghei (S1/S3) dominerende vegetasjonstyper. En vanlig art som opptrer flekkvis i dette området er den kalkkrevende arten reinrose (Dryas octopetala), noe som samsvarer bra med den basiske gabbroberggrunnen (figur 5.1). Andre vanlige arter er rypebær (Arctostaphylos alpinus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), mjuk kråkefot (Lycopodium clavatum), tiriltunge (Lotus corniculatus), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), rødsvingel (Festusa rubra ssp. rubra), geitsvingel (Festusa vivipara), stivstarr (Carex bigelowii), fjellmarikåpe (Veronica chamaedrys), gullris (Solidago virgaurea ssp. virgaurea), rabbesiv (Juncus trifidus) og fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum). Tilfeldige registrerte arter er flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata), rødsildre (Saxifraga oppositifolia), gulsildre (Saxifraga aizoides), bakkesøte (Gentianella campestris), tågebær/teiebær (Rubus saxatilis), marikåpe sp. (Alchemilla sp.), slirestarr (Carex vaginata), harerug (Bistorta vivipara), flekkmure (Potentilla crantzii), kattefot (Antennaria dioica), tettegras (Pinguicula vulgaris), skavgras/skjefte (Equisetum hyemale), fjærekoll (Armeria maritima) og greplyng (Loiseleuria procumbens). Bunnsjiktet domineres av heigråmose (Racomitrium lanuginosum) og reinlav (Cladonia rangiferina). Diversiteten var spesielt høy lengst sør i dette området og ned mot fylkesveien, noe som har en klar sammenheng med sanddrifta opp fra den vestvendte Sandvikbogen, sør for Bufjellet (Elven m.fl. 1988). Her blåses det opp store mengder skjellsand som kalkkrevende arter trives på. I dette området ble det eksempelvis funnet flere individer av bakkesøte og ulike orkideer som flekkmarihånd og grønnkurle (Coeloglossum viride). Flere av orkideene var avblomstret og visnet og lot seg derfor ikke identifisere, men arter som vårmarihånd (Orchis mascula) og fjellkurle (Chamorchis alpina) har blitt funnet i disse områdene tidligere (H. Bergmann pers. medd.) Figur 5.1. Reinrose er en vanlig art i det sørlige område av Bufjellet. Foto: Thomas H. Carlsen Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 10

14 Når det gjelder området langs planlagt overføringslinje fra Bufjellet til Reinshaugen er det særlig ett område Sandvikbogen - som har høy botanisk verdi. Sandvikbogen ligger like sør for Bufjellet og er ei vestvendt havbukt med sandstrender og markert sanddynevoll innenfor, men småkupert dynelandskap innenfor dette igjen. Her er det tydelig innslag av skjellsand. Elven m.fl. (1988) omtaler området slik: Vesteksponert sandbukt omgitt av bergkoller i nordvest (Slottet 172 moh), nord (Bufjellet 210 moh) og sørøst (Sandvikkammen 336 moh), men med sandrift opp dalen i øst over passet til Trehyrnvatnet. Bukta har et noe opprevet sanddyne-system uten front av primærdyner. Det går flere erosjonsrenner innover i dynene, uten at det er utviklet parabolformer. (Figur 5.2) Vegetasjonen karakteriseres som middels artsrik og middels representativ for sandstrand, med bra innslag av kalkplanter som totalt sett er sjeldne i Vesterålen. Vegetasjonen på sanddynene er intermediær til kalkrik (stedvis i forbindelse med skjellsandoppblåsning). Bukta er eksponert og ytterst finner vi forstrand av sandslireknetypen (Elven m.fl. 1988). Innover er det hovedsakelig etablert sanddyne med dyneeng og dynehei (W2) som dominerende vegetasjonstype, men også erodert dyne (W3); buestarrtypen (Elven m.fl. 1988) og dynetrau (W4) med mye jåblom forekommer. Av dyneeng og dynehei er det klare forekomster av både friskeng, tørreng og reinrose-utformingen. Både primærdyne og etablert dyne er noe truet (VU), mens dynetrau er noe truet til sterkt truet (EN) (Fremstad og Moen 2001). I 2003 ble det utført en biologisk-mangfoldkartlegging i området der det bl.a. ble funnet tre rødlistede beitemarkssopper: russelærvokssopp (Hygrocybe russocoriacea) (DV), lillabrun rødskivesopp (Entoloma porphyrophaeum) (DC) og den direkte truete (E) rødskivesoppen (Entoloma politoflavipes) (Direktoratet for naturforvaltning 1999). I tillegg til opplysninger fra Elvens (Elven m.fl. 1988) feltarbeid har Sandvikbogen fått verdien A (Direktoratet for naturforvaltning 1999b) som betyr at området er lokalt viktig for det biologiske mangfoldet. Figur 5.2. Sandvikbogen med sine dynevegetasjonstyper. Foto: Thomas H. Carlsen Det ble ikke registrert andre viktige botaniske- og naturtypeområder langs planlagt overføringslinje fra Bufjellet til Reinshaugen, hverken under feltbefaringa eller ved litteratursøk og henvendelser til kommunen. Samlet sett får området langs planlagt overføringslinje fra Bufjellet en middels verdi med bakgrunn i at området sett under ett har et middels rikt artsmangfold og habitatmangfold. Det presiseres likevel at Sandvikbogen og heiområdene fra riksveien og opp til planområdet for vindparken inneholder rødlistearter og er til dels svært artsrike. Dette er områder som er viktige i lokal og regional sammenheng (se avbøtende tiltak). Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 11

15 5.2 Vegetasjonsbeskrivelse og verdisetting i vindparkområdet Planområdet for vindparken er dominert av steinur/blokkmark med sparsom vegetasjon (figur 5.3). Figur 5.3. På toppen av Bufjellet med utsikt mot nordvest. Foto: Thomas H. Carlsen På toppen og ryggen av Bufjellet er heigråmose og reinlav dominerende arter i det steinete landskapet. I litt mindre vindutsatte områder på toppen av fjellet er det forekomster av einer (Juniperus communis), krekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum) og bjørkeris (Betula pubescens). Av urter ble det registrert litt reinrose, geitsvingel, rødsvingel, smyle (Deschampsia flexuosa), gullris, vier spp. (Salix spp.), rypebær, stivstarr og blåklokke (Campanula rotundifolia). På ryggen av Bufjellet i sør er det områder med sammenhengende tepper av heigråmose i mosaikk med røsslyng (Calluna vulgaris) og krekling. Vanlige arter i tillegg er rypebær, blokkebær (Vaccinium uliginosum), geitsvingel og tiriltunge (Figur 5.4). Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 12

16 Figur 5.4. På ryggen av Bufjellet i sør. Heigråmose i mosaikk med krekling og røsslyng. Foto: Thomas H. Carslen I lesiden mot øst er berggrunnen mye mer næringsrik med kalkrik løsmasse som gir en høy plantediversitet. Den botaniske sammensetningen i dette området ser nokså lik ut som for den planlagte veitraseen, med rikt utformet einer-dvergbjørkhei og røsslyng-kreklinghei, men også noe blokkmark uten vegetasjon. Diversiteten er noe lavere her enn i veitraseen. Vindparkområdet vurderes å ha liten verdi. Begrunnelsen for dette er den store dominansen av steinur/blokkmark med svært sparsom vegetasjon. 5.3 Omfang/inngrepsgrad nettilknytning/tilførselsvei og vindpark Både vindmøllepark med tilhørende veier, bygninger mv., og nettilknytningen i form av kraftlinjer vil kunne påvirke flora og vegetasjon. Bygging av ny, eventuelt oppgradering av gammel kraftlinje inn til parkområdet vil ha en viss negativ innflytelse på flora og vegetasjon gjennom den aktiviteten som pågår i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt gjennom sårbare områder med høy artsdiversitet og trua vegetasjonstyper. En dreneringseffekt kan også forekomme ved grøfting og nedgraving av kabler, noe som kan påvirke enkelte arters og vegetasjonstypers levevilkår. Omfang/inngrepsgrad for nettilknytning og tilførselsvei er vurdert som middels negativt (se tabell 6.1). Ved bygging av veianlegg og betongfundamentene til vindmøllene i selve planområdet vil omfang/inngrepsgrad først og fremst være knyttet til arealbruken av området. Det er som tidligere nevnt planlagt å bygge to til åtte møller, men neppe flere enn fire grunnet begrenset areal, samt vei mellom møllene. Omfang/inngrepsgrad for vindparkområdet (planområdet) er vurdert som middels negativt (se tabell 6.1). Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 13

17 6. Konsekvenser 6.1 Generelle virkninger på flora og vegetasjon Generelt sett vil de botaniske konsekvensene opptre i forbindelse med anleggsfasen. Inngrep som kan få konsekvenser for floraen er for eksempel grøfting og skogrydding langs kraftledningstraseene. Skogrydding kan også i enkelte tilfeller være positivt for noen arter og negativt for andre. I gamle kulturmarker som holder på å gro igjen kan skogrydding være positivt. Eventuelle anleggsveier er en trussel mot flora og vegetasjon. Andre påvirkninger for flora og vegetasjon ved en utbygging av luftlinje og jordkabel vil være: - Ødeleggelse av forekomster av vegetasjonstyper og arter ved beslag av areal - Fragmentering av områder ved beslag av areal - Forstyrrelse og fjerning av jordsmonn - Endrede avrenningsforhold ved eventuell anlegging av veg - Fundamenter, grøfting og sprengning. - Fyllinger, kabelgrøfter og vegkanter medfører nye habitater - Eventuelle masseuttak 6.2 Konsekvenser for flora og vegetasjon - nettilknytning/tilførselsvei Området langs nettraseen og tilførselsvei fram til der hvor vindparkområdet begynner har middels botanisk verdi. For nettraseen er konsekvensene for plantelivet størst i anleggsfasen. Det er først og fremst veianleggene som har størst konsekvenser for plantelivet på sikt. Veibygging kan føre til at avrenningsforholdene endrer seg, forstyrrelse og fjerning av jordsmonn samt sprengning er andre viktige forhold som vil føre til at plantelivet blir påvirket. Dessuten vil veianlegg føre til beslag av areal. Veitraseen er tenkt i et område som har en høy artsdiversitet av kalkkrevende arter. Kalkarter er generelt sett sjeldne i Vesterålsk sammenheng. Diversiteten er høyest lengst sør i området mot Sandvikbogen og avtar lenger nord i området. I følge kart over planområdet er veien tegnet inn nord for de mest vegetasjonsrike områdene. Oppgradering eventuelt bygging av ny overføringslinje over Sandvikbogen vil få negative konsekvenser for de sårbare dynevegetasjonstypene (se beskrivelsen i 5.1) som finnes her. Den botaniske verdien er middels og omfanget av inngrepet med hensyn til nettilknytning/tilførselsvei er vurdert til middels. Denne delen av utbyggingen vurderes derfor å medføre middels negativ konsekvens for flora og vegetasjon. 6.3 Konsekvenser for flora og vegetasjon i vindpark Når det gjelder selve vindparkområdet er den botaniske verdien på området vurdert som liten. Inngrepet er her satt til middels. Utbyggingen vil her få liten negativ konsekvens for flora og vegetasjon. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 14

18 Tabell 6.1. Konsekvenstabell Område/alternativ Verdi Omfang av Konsekvens inngrepet/inngrepsgrad Nettrase og veianlegg inn til vindparkområdets grenser Middels Middels Middels negativ Vindparkområdet Liten Middels Liten negativ Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 15

19 7. Forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 7.1 Generelt om avbøtende tiltak i forhold til vegetasjon og flora Generelle avbøtende tiltak vil være å: - begrense inngrepene til de arealene der inngrep er uunngåelige - redusere bruk av terrengkjøretøy - unngå veittraseer som medfører grøfting og drenering 7.2 Avbøtende tiltak ved utbyggingen Aktuelle avbøtende tiltak vil være å legge tilførselsvei opp til vindparkområdet lengre nord enn planlagt, da diversiteten er høyest i de sørlige områdene. Når det gjelder bygging av en eventuell ny 66 kv linje mellom Reinshaug og Bufjellet anbefales det at denne blir ført langs riksveien og ikke over Sandvikbogen (figur 7.1). Hvis det andre alternativet blir gjennomført, med en ny 22 kv linje i samme trasse som nåværende linje må det vises varsomhet med begrenset ferdsel over Sandvikbogområdet. Det aller beste er uansett å gå utenom dette området, grunnet dets verdifulle og sårbare vegetasjonstyper. Figur 7.1. Sandvikbogen. Foto: Thomas H. Carlsen Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 16

20 8. Konklusjon 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for naturtyper, flora eller vegetasjon. Det er påvist arter og vegetasjonstyper som er truet eller sjeldne i området langs nettraseen og tilførselsvei slik at den konsekvensen av utbyggingen her er vurdert til middels negativ. I selve parkområdet utbyggingen derimot få liten negativ konsekvens for flora og vegetasjon. Aktuelle avbøtende tiltak vil være å legge tilførselsvei opp til vindparkområdet lengre nord enn planlagt, samt å føre overføringslinja langs riksveien og ikke over Sandvikbogen, som ligger like sør for Bufjellet. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 17

21 9. Kilder 9.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning. 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning. 1999b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Elven, R Lid & Lid Norsk Flora. Det norske samlaget, Oslo. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & A. Moen. (Red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Naturhistorisk museum, Oslo, Lavdatabasen. Naturhistorisk museum, Oslo, Soppdatabasen. Rundskriv om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven - T2/2999. Forskrift om konsekvensutredninger T-1281 Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Statens Vegvesen Konsekvensanalyser. Del II a, Metodikk for beregning av ikke-prissatte konsekvenser. Håndbok nr Muntlige kilder Lisbeth Jørgensen, Nordnorske Ferskvannsbiologer, Sortland. Harald Bergmann, tidligere miljøvernsjef i Bø kommune. Thomas Holm Carlsen. Bioforsk rapport vol.1 nr Side 18