Faktaark for kalkskogen på Nøklan. Kvænangen, Troms fylke. Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord

Transkript

1 Faktaark for kalkskogen på Nøklan Kvænangen, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord

2 Faktaark for kalkskogen på Nøklan, Kvænangen kommune, Troms fylke Naturtype (%): F16 Kalkbarskog Utforming: F1601, F1603 Suppl. naturtype (%): F03 Kalkskog med boreale lauvtrær Utforming: F0303 Areal: 157 ha Verdi: A Undersøkt dato: 27. august 2013

3 Innledning Ecofact har på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms kartlagt kalkskogen på Nøklan i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning, med tanke på å avgrense den verdifulle naturtypen i henhold til direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Feltarbeidet ble utført 23. august Beliggenhet, avgrensing og naturgrunnlag Lokaliteten ligger på øya Nøklan i fjorden Kvænangen i Kvænangen kommune. Sammen med Rødøya, Spildra og Skorpa er den en av fire store øyer i fjorden. Nøklan er i sin helhet i nordboreal sone, svakt oseanisk seksjon. Avgrensningen av naturtypen følger skogsområder på øya hvor kalkinnhold og ph er høyt i øvre jordlag og humussjikt. Berggrunnen i området er dolomittmarmor, og det avgrensede området består for en stor del av rygger med eksponerte kalkberg og grunnlendt mark. Enkelte steder er det også rasmark. Det er varierende grad av vanntilgang i ulike deler av avgrensningen, for det meste er det tørt på ryggene og sesongfuktig i forsenkninger og i enkelte skråninger. Furuskogen på Nøklan er småvokst. Her ser man en typisk kalkrygg med grunnlendt mark og en blanding av furu og bjørk i tresjiktet Foto: Tor Skulgam. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Naturtypen er mosaikk av kalkbarskog (F16), med utforming urterik kalkfuruskog (F1601) og lavkalkskog (F1603) og kalkskog med boreale lauvtrær (F03) med utforming kalkbjørkeskog (F0303).

4 Artsmangfold Området er nokså artsrikt, med 46 registrerte karplantearter i En av de registrerte artene, krypsivaks (Trichophorum pumilum), er rødlistet i kategorien nær trua (NT), og er i tillegg basekrevende. Denne befinner seg helt i utkanten av skogen. Ut over det kan det nevnes at det er en rekke kalkkrevende arter, hvorav de viktigste er skredarve (Arenaria norvegica), hårstarr (Carex capillaris), bergstarr (Carex rupestris), reinrose (Dryas octopetala), rødflangre (Epipactis atrorubens), dvergsnelle (Equisetum scirpoides), lappøyentrøst (Euphrasia salisburgensis), bleiksøte (Gentianella aurea), brudespore (Gymnadenia conopsea), flekkmure (Potentilla cranzii), og gulsildre (Saxifraga aizoides). Se ellers artslista. Noen arter i klakfuruskogen på Nøklan, Kvænangen. Til venstre: Bakkesøte (Gentianella campestris) i hvit utgave. Øverst til høyre: Mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi). Nederst til høyre: Avblomstra rødflangre (Epipactis atrorubens). Foto: Tor Skulgam. Bruk, tilstand og påvirkning Området beites av sau. Man kan se spor av beite i form av avspiste blomsterhoder på enkelte arter, blant annet på noen av orkideene. Beitetrykket er imidlertid ikke stort, og kunne muligens økes noe. Kalkbarskogene, særlig de urte- og grasrike kalkfuruskogene var tidligere mye brukt som beiteskoger, sannsynligvis har også skogen på Nøklan vært brukt på den måten. Denne typen skog blir begunstiget av svakt til middels grad av forstyrrelser. Det holder tykkelsen på humus- og strølaget nede slik at kontakten med mineraljorda under opprettholdes. Tradisjonell plukkhogst

5 kan også ha en tilsvarende gunstig effekt gjennom å skape åpninger i skogstrukturen og sørge for lys og varme mot skogbunnen. Fremmede arter Vi registrerte ingen fremmede arter. Del av helhetlig landskap Kalkskogene på Nøklan henger artsmessig nøye sammen med de kalkrike rasmarkene og de kalkrike strandbergene på øya. Mange av artene som opptrer i disse habitatene ville også dessuten kunne gå inn i deler av det gamle kulturlandskapet, dersom det ble holdt i bedre hevd. Sammen med den kalkrike sørøstlige delen av Skorpa danner kalkområdene på Nøklan et nokså unikt landskap i denne delen av landet. Skjøtsel og hensyn Kalkskogen bør holdes åpen. Man må imidlertid huske at denne skogen er langt mot nord, og man må regne med at gjengroing av skogen går saktere enn lengre sør i landet. Furutrærne anbefales å la stå. Bjørkekratt og einerkratt bør imidlertid i noen grad holdes nede. Det vil også være en fordel om kulturmarkene på øya holdes i hevd da disse vil huse mange av de samme urtene som kalkfuruskogen. Ved eventuelt fjerning av bjørke- og einerkratt er det vesentlig at kvistavfall blir fjernet ut av området, dette for å unngå at strø-/humuslaget bygger seg opp og fører til mindre kalkeffekt. Gamle trær som faller naturlig bør få bli liggende. Verdivurdering Det ble registrert en rødlistet art i kategorien nær trua (NT). Stor forekomst av rødlistede karplanter var ikke forventa siden skogen er så langt mot nord. Forekomst av kalkarter er imidlertid nokså høyt. Habitatkvaliteten er et sted mellom god til meget velutviklet. Skogen er stor og så godt som intakt, med noe beitepreg. Verdien av lokaliteten settes derfor til A (svært viktig).

6 Vitenskapelige navn Achillea millefolium Alchemilla alpina Antennaria dioica Arctostaphylos uva-ursi Arctous alpinus Arenaria norvegica Bartsia alpina Betula pubescens Calluna vulgaris Campanula rotundifolia Carex capillaris Carex rupestris Dryas octopetala Empetrum nigrum Epipactis atrorubens Equisetum scirpoides Euphrasia salisburgensis Euphrasia wettsteinii Festuca rubra Gentianella aurea Gentianella campestris Geranium sylvaticum Gymnadenia conopsea Hieracium sp. Juniperus communis Linnaea borealis Lotus corniculatus Luzula pilosa Melica nutans Pedicularis lapponica Pinus sylvestris Poa alpina ssp. alpina Poa pratensis ssp. alpigena Potentilla crantzii Ranunculus acris Rhinanthus minor Rubus saxatilis Saxifraga aizoides Scorzoneroides autumnalis Sedum acre Solidago virgaurea Tofieldia pusilla Trichophorum pumilum (NT) Trollius europaeus Vaccinium uliginosum Vaccinium vitis-idaea Norske navn ryllik fjellmarikåpe kattefot mjølbær rypebær skredarve svarttopp bjørk røsslyng blåklokke hårstarr bergstarr reinrose krekling rødflangre dvergsnelle lappøyentrøst fjelløyentrøst rødsvingel bleiksøte bakkesøte skogstorkenebb brudespore sveve einer linnea tiriltunge hårfrytle hengeaks bleikmyrklegg furu fjellrapp seterrapp flekkmure engsoleie småengkall teiebær gulsildre følblom bitter bergknapp gullris bjønnbrodd krypsivaks ballblom blokkebær tyttebær