Hvordan snakker vi sammen? Prosjekt felles redningsspråk i felt. Guttorm Liebe og Marianne Aasgaard Redningskonferansen 2015

Transkript

1 Hvordan snakker vi sammen? Prosjekt felles redningsspråk i felt Guttorm Liebe og Marianne Aasgaard

2 FELLES REDNINGSSPRÅK I FELT : SAMVIRKE I PAKSIS Hvordan snakker vi sammen? Prosjekt felles redingsspråk i felt I denne forskrift. Erkjennelsen: Innsatsmannskapene er de samme, uansett hvem som eier hendelsen Eksempler på sett av termer som bør være identiske: Ø Tidsbegrepene responstid, innsatstid, utrykningstid, Ø Stedsbegrepene skadested, innsatsområde, indre sone, hot zone, ytre sperring,. Ø Organisasjonsbegrepene aksjon, operasjon, innsatsleder, sektorleder, fagleder,.. Ø Informasjonsbegrepene, - alarmering, varsling, melding, informasjon,, Skien. - Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT), - leder 1995 dd Nordic and European Fire Safety Vocabulary IMS/ ICS [ELS] til Norge dd Terminologi for akutt forurensning (TAF), - sjefsvasker, dd

3 Industrivernet Forskrift om industrivern - FOR Definisjoner I forskriften menes med a)industrivern: ordning som sikrer at kvalifisert personell i en virksomhet er tilgjengelig for innsats på kort varsel b)innsatsleder: den som på virksomhetens vegne har ansvaret for innsatsen på skadestedet c)sysselsatte: fast eller midlertidig ansatte og innleide d)uønsket hendelse: hendelse som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Dette er dessverre en vanlig måte myndighetene omgår problemet på, - som medfører at problemet overføres til brukerne av forskriftene

4 ORGANISATORISKE TERMER Viktigste erkjennelse: Uansett type hendelse, uansett hvem som eier hendelsen, uansett på hvilket nivå hendelsen er, uansett hvor den er på landjorda og uansett når: Det er de samme innsatsmannskapene som rykker ut i akuttfasen, som utgjør innsatsstyrkene og som skal samarbeide

5 PBS I Politiets beredskapssystem del I Samme begreper på 2 nivåer, - finnes annen mulighet?? Eks.: samfunnstaktisk og fagtaktisk? Redningskonferansen PBS I

6 PBS II Politiets beredskapssystem del II 4.1 Med innsatsledelse menes koordinering og faglig ledelse av den totale innsatsstyrke på et skadested. Politiet har ansvaret for koordineringen og ledelsen av innsatsen i innsatsområdet. Hver enkelt fagetat har ansvaret for sitt fagfelt og egen ledelse av innsatspersonell Ikke konsekvent begrepsbruk? eller?

7 Innsatsområde prinsippskisse (2 soner) Sperrepost (P) Samleplass for evakuerte (EVAK) Venteplass for hjelpestyrker (STY) ILKO Innsatsleders kommandoplass (ILKO) Samleplass for døde (D) Samleplass for skadde (S) Evakuerings Kontrollpunkt (EKP) EKP L E G E Helikopter Landingsplass (HEL) INNSATSOMRÅDE Venteplass for ambulanser (AMB) Ambulanseruter

8 PBS I Politiets beredskapssystem del I (3 soner) Innenfor indre sperring: Åsted skadested ulykkessted? Fareområde?

9 STORT SKADESTED - prinsippskisse (2 soner)

10 Håndbok farlige stoffer CBRNe 2015 (3 soner) Skadested eller innsatsområde? Er det smart å ha én soneinndeling for CBRNe og en annen for andre typer hendelser?

11 ALLE typer innsatser og hendelser kan være farlig for innsatsmannskapene? Hvem hadde blitt satt til innsats her, dersom en eller flere biler hadde kjørt utfor brua? Hvorfor ikke samme soneinndeling i slikt et tilfelle?

12 PBS I Politiets beredskapssystem del I Overenstemmelse mellom forurensningsloven og politiets oppfatning av hva en aksjon er. Men gjelder dette bare ved forurensning?

13 PBS II Politiets beredskapssystem del II 3.1 Aksjoner Omfatter i denne sammenheng all innsats på taktisk nivå som krever en koordinert ledelse. Medfører at det er forskjell i hva aksjon er, mellom politiet og Kystverket/brannvesenet. eller er det operasjon det heter? 4.1 Politiets innsatsleder koordinerer og leder operasjonen på taktisk nivå. Innsatsleder er direkte underlagt operasjonsleder.

14 Forslag til Kongelig resolusjon om Organisasjonsplan for redningstjenesten. Høringsutkast. Frist mars Menes det samme eller uttrykkes at det er forskjell på: ü redningsaksjon ü redningsoperasjon ü redningsoppdrag

15 PBS I Politiets beredskapssystem del I Delledere et svært så fremmed uttrykk Sektorledere? Redningskonferansen PBS I

16 REDNINGSTJENESTENS PRINSIPPER Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Ensartet terminologi er en nødvendighet og et verktøy for å få dette til å fungere i praksis! SLUTT

17 Ikke vist bilag: Utkast til alternative termer for en 3-soneinndeling INNSATSOMRÅDE SONEINNDELING jfr. «Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking» Bakgrunnen for de-e forslaget som jeg ber NBLF drø8e og ta opp med DSB, er at «Veiledningen for røyk- og kjemikaliedykking» har innført en soneinndeling på engelsk, som er annerledes for stridsmidler enn for andre hendelser. I Gllegg har «PoliGets beredskapssystem del I» (PBS I) Glsvarende inndeling, men med en helt annen terminologi. De-e angår ikke først og fremst terminologien, selv om den er bli- riv ruskende gal. Det angår først og fremst spørsmålet om hvilken soneinndeling vi bør ha for alle typer hendelser. Det skaper grunnlag for å gjøre feil og for misforståelser når innsatsmannskap skal må-e forholde seg Gl prinsipielt forskjellige soneinndelinger avhengig av hendelsens art. Samme prinsipielle oppdeling av et innsatsområdet burde innføres uavhengig av hvem som eier hendelsen og hvilken type hendelse det er. Det bør tas utgangspunkt i behovet for slik oppdeling i de farligste hendelsene, og la andre hendelser Glpasses disse i stedet for å ha flere. Jeg antar at vi regner at hendelser som involverer stridsmidler som farligst. Det gir en inndeling i 3 soner eller områder, hvor vi selvsagt må ha ensartet terminologi på tvers av nødetatsgrensene: Denne inndelingen passer Gl alle typer hendelser, som f.eks.: bygningsbrann sone 1 inne i huset, sone 2 nær bygningen der det slokkes utvendig, sone 3 innenfor ytre sperring trafikkulykker 1: bilene som er involvert, 2: der det kan oppstå fare for fragmenter, 3: innenfor en valgt ytre sperring bygningskollaps 1: innunder sammenraste deler, 2: der det kan oppstå fare for nedfall,3: innenfor ytre sperring ras 1:innenfor selve rasområdet og der det er stor fare for y-erligere ras, 2: der det kan utløses ras med forvarsel,3: trygt område flom 1: der det er vann, 2: der det kan komme vann, 3: utenfor området der det kan komme vann skogbrann 1: der det brenner el. planlagt at skal brenne, 2: branngater, vernebrente områder, andre begrensningslinjer, 3: utenfor disse. e-erforskning 1: der det fortsa- er farlig, 2: det som regnes om åsted, 3: avgrensning av hensyn Gl e-erforskningen. Skarpe situasjoner for poliget - 1: voldshandlinger pågår 2: ikke voldshandlinger, men ikke finsøkt 3: akgve sikringsgltak ikke nødvendig Sone nr. Grad av fare Krav.l personlig vern Engelsk soneinndeling Sone navn PBS I Sone navn Alt 1 Sone navn Alt 2 Tilgjengelighet Grensene 1 Meget stor fare Røyk- eller kjemikaliedykker Hot Fareområde Ulykkessted Innerste sone? Spesielt innsatspersonell Innerste sperring? 2 Fare Vernebekledning Warm Åsted Skadested Indre sone Generelt innsatspersonell Indre sperring 3 Moderat fare Uniformering Cold Innsatsområde Innsatsområde Ytre sone Ledelsen, Smpl/ mm Ytre sperring

18 Hvorfor er terminologi viktig? Stan Kaplans kommunikasjonsteoremer Fra plenumsinnlegg på Meeting Society for Risk Analysis, 1996 Teorem 1: Halvparten av problemene i verden skyldes at personer bruker samme ord i forskjellige betydninger. Teorem 2: Den andre halvparten skyldes at personer bruker forskjellige ord for samme betydning.

19 Hvorfor er terminologi viktig? Løftet opp som problem i rapporten etter 22. juli: «Kommunikasjonsproblemer gjorde at ressursene ikke fant hverandre. Uformell språkbruk og avvik fra grunnleggende krav til presis kommunikasjon i krise bidro til å gjøre en dårlig sambandssituasjon ekstra utfordrende.» (side 453)

20 Hvorfor er terminologi viktig? Effektiv og presis kommunikasjon Enighet om hva ord betyr Ett ord skal ha én betydning, én betydning skal ha ett ord Unngår misforståelser også i stressede situasjoner Trenger ikke lange og omstendelige forklaringer Er lønnsomt Skaper trygghet

21 Hva er god terminologi? Språklige kriterier Selvforklarende (motivert, transparent, presis) Språkøkonomi Konsekvens og logikk Følge skrivereglene og språkmønstrene Morsmålspreferanse Det må være enighet om hva en term betyr!

22 Seminar om felles organisatorisk terminologi Seminar hos Språkrådet 2. mars Inviterte deltakere fra 15 ulike etater, inkludert fire direktorater Bred enighet om behovet for samordnet terminologi Må forankres i ledelsene, både i direktoratene og i Justis- og beredskapsdepartementet Enighet om å prioritere aktørene i redningstjenesten i første omgang Hva nå? Temaet skulle tas opp i møtet i Nasjonalt redningsfaglig råd 10. juni usikkert hva som har skjedd og om det har skjedd noe

23 Hvordan kan Språkrådet hjelpe? Språkrådet kan og vil bidra i arbeidet med nødterminologi Kurs Råd og tips Nettsider med informasjon Deltar i arbeidsgrupper og prosjektgrupper Terminologi for akutt forurensning Kollegiet for brannfaglig terminologi Svarer på spørsmål Termlosen Kort innføring i terminologiarbeid

24 Takk for oss!