Språkrådets terminologitjeneste pådriver og nav for arbeid med norsk terminologi og fagspråk

Transkript

1 Språkrådets terminologitjeneste pådriver og nav for arbeid med norsk terminologi og fagspråk Jan Hoel og Marianne Aasgaard

2 Bakgrunn I Rådet for teknisk terminologi (RTT) lagt ned høsten 2001 Språkpolitisk utredning Norsk i hundre! lagt fram i 2005: Skal norsk bli brukt på alle område i samfunnet også i framtida, er vi avhengige av at det finst norsk terminologi og eit levande norsk fagspråk som kan fungera ved sida av det engelske på alle fagområde. Språkrådet må gjerast til eit overordna, nasjonalt samordningsorgan med sterk kompetanse i fagspråk og terminologi og brei kontaktflate mot samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt. [ ]. Språkrådet fikk ny ekstern organisering fra 2007: Fagrådet for terminologi og fagspråk ("fagråd 4")

3 Bakgrunn II Stortingsmelding 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk: Samordning og initiering av framtidig terminologiarbeid Departementet er samd [ ] i at det mest naturlege er å gje Språkrådet funksjonen som eit overordna, nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeleggjering av norsk terminologi. Dette er i dag meir formålstenleg enn å byggja opp eit nytt organ frå grunnen av.

4 Terminologitjenesten er en faglig avdeling i Språkrådet med tre stillinger er et overordnet, nasjonalt samordningsorgan for terminologiarbeid i Norge samarbeider tett med Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk har som mål at mer norsk terminologi skal bli tilgjengelig for flest mulig

5 Hva gjør terminologitjenesten? tar initiativ til, legger til rette for og samordner aktivitet er en aktiv pådriver for forsknings- og utviklingsarbeid forsøker å koordinere praktisk terminologiarbeid i næringslivet assisterer fagmiljøer og hjelper til med å bygge opp termbaser bygger allianser som kan føre til økt interesse og ansvar for norsk terminologi og fagspråk gir råd til offentlig forvaltning, næringsliv og publikum

6 Terminologitjenesten samarbeider med mange, blant andre: Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) arbeidsfelt: "brann, alt som kan forårsake brann eller brenne" jevnlige arbeidsmøter egen termbase på nett med godkjente termer nå

7

8 Samarbeid om norsk dataterminologi Språkrådets datatermgruppe opprettet høsten 2009 medlemmer fra ulike samfunnssektorer med tilknytning til databransjen: oversettere, forlag, datamedier, universiteter og høyskoler, offentlig forvaltning, standardisering osv. organisert i to grupper: samordningsgruppe og referansegruppe skal diskutere norske avløsertermer for nye og brukernære datatermer på engelsk

9 Eksempel fra datatermgruppas arbeid bokmål: bærbar datamaskin, bærbar pc kortform: bærbar nynorsk: berbar datamaskin, berbar pc kortform: berbar engelsk: laptop, notebook Definisjon/forklaring datamaskin som er konstruert for mobil bruk, er liten og lett nok til å ha på fanget, har integrert skjerm og kan ha integrert fysisk eller virtuelt tastatur og pekeenhet Kommentar I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.

10 Andre samarbeidsaktiviteter Standard Norge terminologiprosjektet "SNORRE" (i morgen) Kystverket terminologigruppe for akutt forurensning (i ettermiddag) Nettverket for oversettere i staten, med tilhørende arbeidsgrupper Universitets- og høgskolerådet prosjektgruppe og database for administrative termer for sektoren (engelsk, bokmål og nynorsk) Nasjonalbiblioteket prosjekt for oversettelse til norsk av den fulle, nettbaserte bibliotekklassifikasjonen Dewey Artsdatabanken kontroll av artslister i forbindelse med det nasjonale arbeidet med å kartlegge og registrere norsk artsmangfold

11 Andre aktiviteter Terminologitjenesten har egen svartjeneste og svarer på spørsmål om terminologi og fagspråk svar på 180 e-posthenvendelser i 2010 pluss en rekke telefoner henvendelser både fra privatpersoner og fra offentlige og private institusjoner Utvikling av Språkrådets termwiki, et termregistreringsverktøy lagd i samarbeid med Uni Computing, forskningsavdeling ved Universitetet i Bergen

12

13 Planer fremover samarbeid med Universitets- og høgskolerådet norske universiteter og høgskoler har "ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk (ny 17 i universitets- og høyskoleloven i 2009) idéseminar og pilotprosjekt i år for å virkeliggjøre paragrafens formål nyhetsbrev (fra høsten, tre ganger i året) årlig grunnleggende terminologikurs i samarbeid med Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk (holdt første gang i 2010) nettverksbygging i både offentlig og privat sektor størst utfordring å nå ut til det private næringsliv