Unntatt offentligheten

Transkript

1 Unntatt offentligheten

2 Unntatt offentligheten

3 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 33/10 09/139 SOMMERJOBB FOR UNGDOM 2010 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

4 Sak 33/10 SOMMERJOBB FOR UNGDOM 2010 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/10 Formannskapet /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling: 1. Formannskapet finner å kunne avsette en ramme inntil kr til prosjekt Sommerjobb for ungdom i 2010, med samme forutsetninger for utbetaling som i Utbetalinger dekkes over Næringsfondet etter sluttregnskap med evaluering. 3. Fra og med 2011 innarbeides utgiftene i de årlige budsjettene. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag: 3. Fra og med 2011 innarbeides utgiftene i de årlige budsjettene. Ved votering ble innstillingen og tilleggsinnstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet finner å kunne avsette en ramme inntil kr til prosjekt Sommerjobb for ungdom i 2010, med samme forutsetninger for utbetaling som i Utbetalinger dekkes over Næringsfondet etter sluttregnskap med evaluering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Klæbu kommune må avklare om ordningen Sommerjobb for ungdom skal videreføres i 2010, dvs. en ordning der kommunen både sørger for 1. en jobblink på hjemmesiden for å knytte ungdom til en arbeidsgiver/oppdragsliste, og 2. et begrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som gir ungdom oppdrag etter regelverk Til 1: Selve kontaktformidlingen (pkt.1) kan videreføres uavhengig av om man viderefører lønnstilskuddet. Man vil da stå igjen med å drifte en informasjon på Klæbu kommunes hjemmeside om muligheter for jobboppdrag for ungdom, som forsåvidt også kan utvides til å gjøres uavhengig av årstid, aldersgruppe osv. I dag har Klæbu næringshage i oppdrag å ajourholde arbeidsgiver/oppdragslisten i en koordinering mot bedrifter. Side 2 av 3

5 Sak 33/10 Til 2: Informasjon til virksomheter om at det fortsatt gis lønnstilskudd (pkt.2) vil nok allikevel være en stimulans til å ta inn flere ungdom. Tilskudd fra Næringsfondet skal imidlertid ikke subsidiere offentlige eller private virksomheter. Lønnstilskuddet har vært forbeholdt bedrifter innen Klæbu, som gir arbeid til ungdommer i aldersgruppe 16 tom.18 år, utfra en politisk prioritering. Siden ordningen ble iverksatt fra 2005 har samlet utbetaling ligget rundt kr hvert år. For 2008 ble det bevilget en øvre ramme på inntil kr til ordningen. Ved samlet utbetaling i des-08 ble det utbetalt lønnstilskudd for 21 sommerjobbavtaler fordelt på 5 arbeidsgivere/virksomheter, noe som ga grunnlag for utbetaling av hele tilskuddsrammen. Vurdering Når det gjelder Næringsfondet så er bevilgningsrammen for 2010 som kjent ikke ubegrenset. Slik var det også i 2009, men da fant man allikevel -etter en fornyet vurdering - å kunne gi et visst støttebeløp fra Næringsfondet. Side 3 av 3

6 Unntatt offentligheten

7 Unntatt offentligheten

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: GNR 10 3 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/123-4 Forespørsel om oppføring av bolig / kårbolig - GNR 10/3 Rådmannens innstilling: Saken utsettes i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel, og at vann- og avløpsplan er vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Fra Arnt og Inger Jorid Gundersen: Forespørsel datert 15.feb.2010 vedlagt kart over omsøkt tomt for bolighus. 2. Brev fra Gundersen 25.feb.2010: Tilleggsopplysninger. 3. Gårdskart for gnr.10/3. Saksopplysninger: Det vises til vedlagt forespørsel om oppføring av et nytt bolighus under gnr.10/3. Boligen ønskes plassert et stykke fra dagens tun, delvis på dyrka mark, slik det framgår av vedlagte kart. Boligen er tenkt å fungere som kårbolig under bruket, og som derfor ikke tenkes fradelt fra bruket. Før man legger mer arbeid i en komplett byggesøknad og realitetsbehandling av denne, ønsker eier først få avklart Formannskapets vurdering og holdning til hvordan man bør gå fram videre. Søker håper primært at Formannskapet vurderer at det her er et tilstrekkelig behov for kårbolig, og at boligen dermed kan oppføres som byggesak innenfor reglene for kårbolig i landbruket innenfor LNF-formålet. Alternativt, dersom tiltaket krever en dispensasjon, hvorvidt Formannskapet vil tilråde eller fraråde en dispensasjonssøknad, ev. at forespørselen heller tas som innspill i pågående kommuneplanrevisjon, da en realitetsbehandling av søknad mest sannsynlig vil lede til utsettelse i påvente av denne revisjon. Søker har for øvrig opplyst at man vil vurdere å fremme innspill om avsetting av inntil 3 boligtomter på denne eiendommen. Det er tidligere søkt om fradeling av 3 hustomter til deres 3 døtre på denne eiendom, jf.brev. Vurdering Driftsenheten er et lite småbruk som disponerer totalt 45,8 dekar fordelt på gnr. 10/3 (her ligger tun/driftssenter i dag), samt gnr.10/4 og gnr,12/9 som også hører under denne driftsenheten. Driftsenheten disponerer ikke husrom på egen eiendom som i dag fungerer som kårbolig. Omdisponering til kårbolig skal behovsprøves av landbruksforvaltningen bl.a i forhold til omfang av drift mv., iht.retninglinjer til jordlov. På mange små bruk kan driveplikten oppfylles uten egen kårbolig. For å unngå omdisponering av dyrkbare arealer er det også naturlig å forutsette at man utnytter tunet og dets infrastruktur, påbygg kan og være aktuelt.

9 I denne sak kan landbrukskontoret så langt ikke se at det er tilstrekkelig behov for en ny bolig for å sikre generasjonsskifte og videre drift av eiendommen som et såvidt lite gårdsbruk. Dermed svekkes grunnlaget for at man etter administrativ fullmakt kan samtykke til omdisponering etter jordloven. Ettersom man anser at tiltaket vil komme i strid med LNFformålet, vil det både kreves samtykke til omdisponering av de aktuelle arealer etter jordloven, og en dispensasjon fra kommuneplan. Saken bør ses i sammenheng med andre søknader om oppføring av nye boliger spredt i ulike deler av kommunen, både i og utenfor Bostad-området. Gjennom den pågående revisjon av kommuneplan kan man best vurdere helhetlig muligheter for å åpne for avsetting og regulering av ev.nye arealer til utbyggingsformål. Dette ses ikke minst i sammenheng med utbygging av bl.a vann- og avløpsløsninger og annen infrastruktur, for å få et styrt og økonomisk fornuftig grunnlag for utbygging. Konklusjon: Rådmann anbefaler at saken utsettes i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel.

10 KLÆBU KOMMUNE ARKIVSAK/ JOURNALNR it1 1 SAKSBEH Amt og Inger Jorid Gundersen Bostad 7540 Klæbu 15 FEB.2010 F5o RK.K0 E K.KODE. 03 Klæbu kommune teknisk avd. v/plansjef Geir Magne S KOPI bu Forespørsel om behandling/søknad om bygging og plassering av kårbolig, samt kloakkutslipp på vår eiendom gnr.10 br.nr.3 i Bostad Vi sender med dette forespørsel om behandling/søknad om bygging og plassering av kårbolig, samt kloakkutslipp på vår eiendom gnr.10, br.nr.3 i Bostad. Vi skisserer en plassering av hustomta på utlevert kart fra Klæbu kommune. *Amt's oldeforeldre hadde også sin kårbolig på samme sted og navnet på plassen er: Gunnnabakken *Byggherre blir Arnt og Inger Gundersen *Line Gundersen som er odelsarving til småbruket (etter sin mor Ann Iren Gundersen), skal sammen med sin samboer Tor Bjørnar Engen i praksis bygge huset og bo i det. - Årsaken til denne ordningen er at vi fortsatt skal bo-og drive gården i noen år enda (2-3år)? før Line og Tor Bjørnar overtar småbruket. Vi fikk ikke tatt over småbruket fi3retter fylte 50 år, av den grunn er det en generasjon som ikke kommer til. *Kloakk: Vi har ikke kommunal kloakk og hvor lenge vi må vente på det, vites ikke? Kloakkmøtene vi har hatt med Klæbu kommune, viste ganske entydig at oppsitterne i Bostadgrenda og grendene forøvrig, ønsker kommunal kloakk! Vi flytta hit i 1995 og etter mange henvendelser til kommunen om hvilke krav som gjaldt og hva vi skulle velge av utslippsystem da vi skulle erstatte utedo, fikk vi ikke noe entydig svar på og hjelp fra kommunen. Det skulle komme en ny kommuneplan om dette ble det sagt. Vi søkte til slutt om 10-hus-mini-renseanlegg som vi fikk god pris på. Nabo som skulle bygge seg hus, var interessert i å bli med på en slik løsning. Denne løsningen fikk vi avslag på i kommunen med den begrunnelse at det skulle bygges kommunal kloakk i løpet av 2004, så hvis vi kjøpte minirenseanlegg, hadde vi ikke råd til å koble oss på kommunal kloakk Saken vår resulterte i tett tank. Vi søkte kommunen om fradeling av 3 hustomter til våre tre deltrei 1996, men fik.kavslag i påvente av ny kommuneplan med krav om utslipp, siden hørte vi ikke mer. I 2009 fikk vi et sjokkbrev fra rådmannen om at systemene vi hadde av utslipp var ulovlige, med kort frist for å rette opp dette for å unngå bøter, med senere forslag på at naboer kunne gå sammen å kjøpe seg små minirenseanlegg!!!!! Vi tror ikke at kloakksystemet er kommet noe nærmere en løsning siden vi tok kontakt i 1995! Vi er kjent med at kommunen har krav på seg til forbedring i løpet av 2015, men i den forbindelse er det nok kommunen som må ta et krafttak, ta opp lån, bygge ut den kommunale kloakken og drifte den så får oppsitterne betale. På den måten sparer vi 25% moms, da vi mener at kommunen er fritatt for det. Forslag på utslipp fra kårbolig: mens vi fortsatt venter: -Tett tank til kloakk -Sandfiltrering til gråvann Vi ser med forventning på et positivt svar snarest mulig! Med hilsen 6-A+ t Gundersen h Inger Jorid G dersen de(.9

11

12 K Arnt og Inger Gundersen Bostad 7540 Klæbu Rostad Klæbu kommune /v Nærings-og utbyggingstjenesten Tilleggsopplysning til formannskapet ang. forespørsel/søknad om kårbolig Viser til: Brev av hvor vi sendte forespørsel om behandling/søknad om bygging og plassering av kårbolig, samt kloakkutslipp på vår eiendom gnr.10 br_nr.3 Bostad til Klæbu kommune ved teknisk avd. v/ plansjef Geir Magne Sund datert; foreløpig svar fra kommunen v/ enhetsleder K.Brauteset og saksbehandler Frode Solbakken orienteringsmøte med Knut Brauteset. *Sitat fra foreløpig svar fra kommunen, datert : "Ut fra de opplysninger som foreligger kan landbruksrnyndigheten ikke se at det er behov for kårbolig på bruket." Behovet for kårbolig på bruket er meget stort for at driften kan viderefores og at restaurering kan fortsette! Orientering: -Far døde i Kårhus på gården ble revet -Gården ble forpakta bort i 30 år, før jeg fikk kjøpe odelsgården min i Husene var i dårlig forfatning uten vedlikehold og vi måtte foreta full renovering - Min oldefar Gunnar Snegås hadde sin kårbolig i det søkte området tidlig på 90-tallet! Jeg/vi ble over 50 år før jeg/vi fikk komme til bruket, hvor all fritid har gått med til å jobbe med husene som vi ennå ikke er ferdig med, samt at vi driver med hestehold og grasproduksjon. ønske: Jeg Inger, har KOLS er meget syk og veldig redusert og makter ikke å jobbe utendørs lenger, ellers er vi slitue og ønsker at datterdatter Line Gundersen med sin samboer Tor Bjørnar Engen, som skal overta bruket om noen år, skal flytte hit å etablere seg på gården. Line har landbruksutdannelse og har vært til god hjelp på bruket. Tor Bjørnar er snekker og kan være til god hjelp for oss, samtidig som han og Line kan forberede seg på videre drift her, ved å få etablere seg her no. De bor i dag på Heimdal i en bitte liten leilighet med sin lille datter Emilie på 15 mnd. De venter en ny baby i september/oktober, de har ikke plass til en ny barneseng der de bor. Resultatet av det, blir muligens at de flytter hit sammen med oss i påvente av evnt. Bygging! Vi håper med dette på en positiv holdning i formannskapet! Med hilsey) 717r4 1,1.0 2,11(- Arnt Gundersen Inger orid Gundersen d9-1,å 4.k>

13 Gårdskart utskrift A4 Page i of 1 ~12? ~) \1~.~ KT STee~ 0 Sneegg -~ (4 / 4 - ~ ~1o -- LI),) i ;~l ~:{é~ / US I ~ ( ~s ) i ~ // ~ ~) / fi~ 7! i~ ~ :..~ ~ ~ ~ i / / ~ 12 ~, ~II) /1) 0 Gardskart /3/0 0 Malestokk: 1:7500 ~skog ~ landskap Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret I Teanforklarinci (Areal i dekar ) Fulidyrka jord 31.8 Overfiatedyrka jord 3.6 Innmarksbeite 3.0 Produktiv skog 2.5 ~ Annet marksiag 3.7 Ikke klassifisert 1.2 4j~ Solem ~ / i I Kartet viser en presentasjon av valgttype g~rdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealkiasser for landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra N5raster Utskriftsdato: http: gardskart. skogoglandskap.no r~gnijos/p1ot?kartutsnitt i &aformat A4&malesto

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: 026 &85 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - HØRING I KOMMUNENE. Rådmannens innstilling: Forslag til vedtak: 1. Klæbu kommunestyre anser forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette innen rammene av vedtatt utviklingsplan for Trondheimsregionen Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 5. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommunene, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Saksopplysninger Vedlegg: Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, datert Øvrig materiale/informasjon finnes på Saksgang Denne saken legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene/ fylkeskommunen. Utgangspunktet er at dette skal munne ut i et endelig felles vedtak i Trondheimsregionen 11. juni 2010 som fastsetter strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Bakgrunn For første gang har kommunene i Trondheimsregionen gått sammen om å utarbeide en regional strategisk næringsplan for regionen. De 11 kommunene som sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune står sammen som eiere av prosjektarbeidet er Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu. Trondheim kommune har hatt prosjektførende rolle i arbeidet.

15 Bakgrunnen for dette samarbeidet er at kommunene i Trondheimsregionen fremstår som et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Kommunene som deltar i samarbeidet innbefatter alle kommuner som har over 10 % pendling inn til Trondheim, og det er betydelig og økende pendling motsatt veg. Kommunenes selvangivelser (gitt av ordfører/rådmann/leder næringsforening i arbeidet med planen), viser at kommunene har komplementære utgangspunkt for næringsutvikling som innebærer et klart økt felles konkurransefortrinn dersom en står sammen. Trondheimsregionen har fastsatt følgende hensikt for sitt totale samarbeid, og dette omfatter ikke minst næringsutvikling: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. Den økende konkurransen mellom storbyregionene tilsier at Trondheimsregionen må arbeide systematisk for å opprettholde og utvikle de fortrinn som byen og regionen har i dag. Formannskapet i Trondheim signaliserte i møte i juni 2008 at en rullering av tidligere næringsplan burde gjøres regionalt, noe som også rådmannsforum i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde drøftet og brakte inn til det politiske forumet i Trondheimsregionen. I møte i Trondheimsregionen ble det fattet vedtak om å starte prosessen. Organisering og finansielle rammer for arbeidet ble utredet nærmere av et arbeidsutvalg nedsatt av rådmannsforumet. Igangsetting av Regional strategisk næringsplan har blitt behandlet politisk i alle de deltakende kommunene. Det ble gitt full tilslutning til både de organisatoriske og finansielle rammene for arbeidet. Det ble besluttet å leie inn en ekstern prosjektleder. Næringslivet med Næringsforeningen i Trondheim i spissen etablerte samtidig Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT), en sammenslutning av næringsforeningene rundt Trondheim sammen med kommunale næringskontor/selskap i de to kommunene som ikke har næringsforening. Prosjektet ble gjennomført av denne næringsalliansen (NAT). Planarbeidet har blitt gjennomført i fem delprosjekter som til sammen utgjør grunnlaget for den endelige næringsplanen. Hvert delprosjekt har bestått av utarbeiding av bakgrunnsdokument, en workshop og et konkluderingsmøte. Dette har vært åpne møter med gjennomsnittlig 50 deltagere, mens på siste konkluderingsmøtet deltok over 100 personer. Både kommuner, næringsliv og offentlig virksomhet har deltatt aktivt. I tillegg har delprosjektene vært drøftet i egne fora i næringslivet, FoU-miljøene og i kommunene. Planarbeidet har vært løpende rapportert til Trondheimsregionen i alle møter etter oppstart. Full oversikt over prosess og delprosjekt finnes på Kommunene har i 2009 bidratt med til sammen kr inn i arbeidet samt betydelig egeninnsats. STFK har gitt tilskudd på kr for 2009, fylkesmannen har bidratt med kr i skjønnsmidler. Framlagt planmateriale Samlet plan består av en gjennomgang av fundament for planen, overordnet mål og seks delmål med tilhørende strategier og tiltak, mm. Det er tatt opp videreføring av planen med ressursbruk organisering og finansiering, behandling/forankring samt forventninger til samarbeidspartnere. Videre er det vedlagt en mal for kommunenes behandling av planen inkludert konkrete oppfølgingspunkter for kommunene.

16 Det overordnede målet er å øke regionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) fra fem til seks prosent, slik at Trondheimsregionens andel tilsvarer andelen av befolkningen, noe som betyr en økning i verdiskapningen i forhold til i dag med 17 mrd kr årlig. De seks delmålene: 1. Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. 3. Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. 5. Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. 6. Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Hvert delmål har medfølgende strategier. For hver strategi er det angitt aktuelle tiltak med indikatorer, hvem som er ansvarlig, naturlige samarbeidsparter og tidsplan. Kostnader for videreføring av planen er tatt opp. Det forutsettes at partene bruker økonomiske midler på oppfølging av næringsplanen, i forhold til STFK vises det til at Trondheimsregionen bør opp på sammen bevilgningsnivå som de andre regionprogrammene. I planen er det også gitt tilrådninger om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene, knyttet til delmål 2 om samarbeid mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter (triple helix). Vurdering Planarbeidet/prosess/ressurser Kommunene i Trondheimsregionen anser at Næringsalliansen i Trondheimsregionen (NAT) har gjort et forbilledlig arbeid i sitt oppdrag om å utarbeide forslag til strategisk næringsplan, ikke minst gjennom å ha skapt et engasjement og en involvering fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene som er unik. At det gjennom dette prosjektet også er skapt en allianse innenfor næringslivet med samme geografiske omfang som det politiske samarbeidet er i seg selv et stort fortrinn for regionen. Denne alliansen må videreføres, og fortsette å ivareta samhandling i regionen. Trondheimsregionen som eier av planen må nå videreføre dette arbeidet på en måte som opprettholder de allianser og engasjement som er skapt. Det er samtidig viktig at det sikres ressurser til videreføringen. Kommunene har etablert et godt grunnlag for dette gjennom at det er avsatt midler i økonomiplanperioden til Trondheimsregionen med over 4 mill kr i året. Dette er et godt fundament i forhold til at andre parter også bidrar med midler og personalinnsats. Det er et positivt utgangspunkt at fylkeskommunen i saker om regional utvikling i 2009 har signalisert en oppstart i forhold til å vurdere Trondheimsregionen på linje med de øvrige regionprogrammene. Hva skal kommunene slutte seg til? Fundamentet som er inntatt fremst i plandokumentet er en klargjøring av utgangspunktet for planarbeidet og er et bakteppe for prosess og framlagt materiale. For Trondheimsregionen og kommunene vil det være naturlig å framheve spesielt det som er viktige utgangspunkt og sentrale utfordringer for kommunene selv: Det som gagner en kommune gagner regionen. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra hvor den er geografisk plassert. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende.

17 Vi skal utnytte det avgjørende næringsmessige fortrinnet med å ha en stor by i regionen. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Fokus på salg av varer og tjenester til andre regioner og utlandet. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Dette gir også muligheter for nye produkter og tjenester. Det er et omfattende planmateriale som er lagt fram, og det vil ikke være hensiktsmessig å ta stilling til detaljer i denne politiske behandlingen av planen i de respektive kommunene. Mål og strategier er utgangspunktet for at vi skal utløse riktig ressursbruk for en god utvikling i regionen. Derfor er det mål og strategier kommunene og Trondheimsregionen nå bør ta stilling til i sin politiske behandling. Forslag til mål og strategier avspeiler det brede engasjementet og den omfattende medvirkningen som har vært. Forslaget anses å være et godt utgangspunkt for konkretisering. Det er uttrykt fra NAT at delmålene er uprioriterte, men at det første er det viktigste. En slutter seg til dette. De foreslåtte tiltak med indikatorer er et godt grunnlag for å utvikle handlingsdelen av planen. Forslagene skal videreføres gjennom en fremtidig organisering og må da bli gjenstand for videre bearbeiding samt tilpassing og prioritering i forhold til mulige ressurser og engasjement fra de ulike aktørene. Det anses derfor ikke hensiktsmessig at kommunene og regionen behandler forslag til tiltak etc. nå. Det tilrås at mål og strategier med de overstående kommentarer legges til grunn for videre konkretisering av handlingsplan/tiltak i regionen. Dette arbeidet vil starte umiddelbart og komme til behandling etter at mål og strategier er vedtatt. Om organisering av det videre arbeidet I tilknytning til delmål 2 er det beskrevet en nettverksorganisasjon for det videre arbeidet, med et næringsråd bestående av representanter for Trondheimsregionen (kommunene/stfk), næringslivet (NAT/NHO), FoU/utdanning (NTNU/Sintef/HiST) og virkemiddelapparatet (STFK/Innovasjon Norge). Det er tenkt at rådet skal møtes 3-4 ganger årlig og det skal ansettes en prosjektdriver som koordinerer felles prosjekt i det daglige. Betegnelsene prosjektdriver og næringsråd brukes i planforslaget og dette saksfremlegget, betegnelsene kan drøftes nærmere i konkretiseringen framover. Vi har stor tro på at dette er en riktig videreføring av prosessen. Prosjektdriveren forutsettes ansatt i Trondheimsregionens organisasjon. Prosjektdriveren blir det kontinuerlige navet i denne videreføringen, og det blir særdeles viktig at vedkommende har god kontakt med alle aktører. Trondheimsregionen vil framheve betydningen av tett kontakt med de kommunale næringsenhetene og fylkeskommunen. Viktige rammebetingelser utvikles i kommunene, og Trondheimsregionen (kommunene/fylkeskommunen) skal opprettholde ansvaret som eiere av planprosess og iverksetting. Samtidig må det legges vekt på at det er en avgjørende suksessfaktor at engasjementet og initiativene fra næringslivet videreutvikles, og at dette ivaretas gjennom næringsrådet og ved at prosjektdriveren holder nær kontakt med næringslivet ved NAT og NHO. Likeledes er det avgjørende at kontakten med FoU/utdanning styrkes, og ikke minst må det sikres en samordning med pågående prosesser for å styrke samhandlingen i Trondheimsregionen og Trøndelag mellom de tre partene FoU, næringsliv og offentlige myndigheter (også kalt Triple Helix ). Roller og nivå i forhold til sammensetning av næringsrådet bør avklares raskt, likeså tilrettelegging og den praktiske organiseringen av stillingen som prosjektdriver. At denne

18 stillingen er knyttet til Trondheimsregionen med Trondheim kommune som vertskommunefunksjon er ikke til hinder for også å ha en fleksibel tilstedeværelse hos de ulike samhandlingspartene. Prosjektdriver bør ha et ansvar for å utvikle næringsrådet som styrende og medvirkende instans for planarbeid og gjennomføring. Det vil i praksis bli igangsatt en rekke prosjekter koordinert av prosjektdriveren, og disse vil ha ulike aktører fra deltakerorganisasjonene i næringsrådet og andre som ansvarlige gjennomførere. Dette krever at prosjektdriveren har et godt kontaktnett og flere fysiske tilknytningspunkt. Evaluering av Trondheim kommunes forrige næringsplan og oppfølgingen av denne viser både styrker og svakheter vedrørende egne selskapsdannelser versus operasjonalisering av næringsarbeidet i kommunens organisasjon. En har lyktes best der det er etablert daglig praktisk samarbeid om ideer, eierskap, finansiering, prosjektledelse og felles lokalisering av prosjektleder og samarbeidende staber. Foreliggende forslag til regional næringsplan legger til grunn at det ikke etableres eget næringsselskap. Erfaringene tilsier at dette er et fornuftig valg og at det bør prioriteres å utvikle videreføringen av den regionale næringsplanen innenfor Trondheimsregionens virksomhet. Dette ivaretar politisk og administrativt engasjement i kommunene/fylkeskommunen, bidrar til å utvikle en felles arbeidsform for alle involverte og bidrar til at kompetanse og erfaringer videreutvikles i kommunene/fylkeskommunen. God kommunikasjon mellom de deltakende partene i prosjekter, og overfor politiske organer, næringslivets organer og FoU-miljøene er en suksessfaktor, likeså kommunikasjon overfor Trondheimsregionens egen befolkning, næringsliv, nasjonale og internasjonale interesser og myndigheter. Trondheimsregionen, med en organisasjonsutvikling som beskrevet overfor, skal på dette grunnlag utvikle et kontaktnett og kommunikasjonsarbeid på fellesskapets vegne, samtidig er det kommunenes felles ansvar å bidra til at kommunikasjonen ivaretas. Hvordan komme raskt i gang? Utviklingsplan 2010 for Trondheimsregionen har ambisjoner om en rask oppstart av videreføringen av regional strategisk næringsplan. Dette er forsterket av signalene både i rådmannsforum og i Trondheimsregionen om at næringsplanen og IKAP skal være de primære satsingsområdene dette året. Det foreligger også avklart finansiering for videreføring av næringsarbeid i 2010, ikke minst gjennom tildelt næringsfond på 2,3 mill kr fra STFK. Ut fra dette er det uheldig om alle prosesser avventes inntil endelig politisk behandling i Trondheimsregionen i juni. På bakgrunn av de klare føringene som foreligger, bør Trondheimsregionen gjennom daglig leder og rådmannsforum igangsette deler av videreføringen raskt. Gjennom å samhandle med de aktuelle aktørene i et framtidig næringsråd bør det umiddelbart igangsettes prosess for ansettelse av prosjektdriver. Her vil Trondheim kommune med vertskommunefunksjonen bli den sentrale instans. For en del mål og strategier er det også prosesser som allerede er i gang og som kan videreføres løpende, og det er enkelte tiltak som er beskrevet som er åpenbar for videreføring. Fokus bør i først omgang rettes mot tiltak som raskt kan iverksettes og gi umiddelbare resultat. Forventet kommunal forpliktende oppfølging I planforslagets vedlegg 1 er det tatt opp hvordan hver kommune kan gripe an en videre håndtering av planen. Kommunene oppfordres, ut fra bakgrunnsdokumentene, til å identifisere næringer hvor den enkelte kommune kan bidra eller har fortrinn, og hvordan en kan utvikle løsninger i forhold til definerte hindringer for god næringsutvikling. Dette er utledet til åtte kulepunkter for konkret oppfølging i den enkelte kommune, blant annet er det forutsatt at kommunene lager egne næringsplaner.

19 To kulepunkt omhandler sammenligning av saksbehandlingstid for plan- og byggesaker og spekter av avvik. Det vil være lite rasjonelt at hver kommune utreder dette, det bør heller defineres et snarlig felles prosjekt som utreder hele regionen. Videre er det viktig å presisere at det ikke skal kreves at det legges opp til egne kommunale næringsplaner for hver kommune. Det er denne regionale planen som er felles strategisk næringsplan for kommunene, og kommunene viderefører denne gjennom en felles handlingsdel og sitt konkrete næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet er flere av kulepunktene sentrale, sammen med at selvangivelsen som hver kommune har utarbeidet i planprosessen blir oppdatert hvert år. Endelig vedtatt strategisk næringsplan De forliggende dokumentene er et forslag som ligger til grunn for behandling og videreutvikling av planen. Når den politiske behandlingen i kommunene og i Trondheimsregionen er sluttført, skal det presenteres en endelig utgave av regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen.

20 Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) OBS: Trondheimsregionen brukes i dette dokumentet på to forskjellige måter: 1. Område: Trondheimsregionen som et geografisk område bestående av elleve kommuner. 2. Organ: Samarbeidsorganet Trondheimsregionen som består av ordfører, opposisjonsleder og rådmann i de samme elleve kommunene + Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Når vi i denne planen mener Trondheimsregionen som organisasjon, skriver vi navnet i kursiv. 1

21 Hvem er dette en plan for? Denne planen er utarbeidet for elleve kommuner og Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) i det politiske samarbeidsorganet Trondheimsregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene og STFK skal løse i fellesskap gjennom organet Trondheimsregionen, eller hver for seg. Planen er utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen som består av næringsforeningene i de elleve kommunene. Strategien inneholder også oppgaver som er viktige for regionen, men som må løses av andre parter enn de elleve kommunene og STFK. Disse tiltakene er formulert som forventninger til de aktuelle partene. Det er også foreslått hvem som er viktige samarbeidspartnere for de ulike tiltakene. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er laget ut fra en forutsetning om at det etableres en nettverksorganisasjon hvor Trondheimsregionen samarbeider med næringslivet, FoU/utdanningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet for å gjennomføre disse tiltakene (se modell i mål nr. to). Denne strategien er for de elleve kommunene og STFK, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at andre kommuner/enheter kan slutte seg til arbeidet. Sett i lys av de utfordringer som har vært knyttet til andre forsøk på samarbeid om felles næringsutvikling, er det imidlertid noen premisser denne strategien bygger på som man må akseptere for å få til et vellykket samarbeid. Det er å akseptere storbyen Trondheim som noe positivt, at man bør ha hovedfokus der det er et betydelig og/eller voksende marked, og at FoU/utdanningsmiljøene er regionens største fortrinn. Hva består planen av? En plan som gjelder for Trondheimsregionen (de elleve kommunene og Sør-Trøndelag Fylkeskommune). En disposisjon for en sak til alle kommunestyrer hvor kommunene supplerer den overordnede strategien med lokale, operative, tiltak. Forventninger til andre aktører. Det vil si næringslivet, Innovasjon Norge, Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommune, SINTEF og NTNU/HiST/HiNT, og enkelte andre aktører. Oppbygging av strategien Planen har ett overordnet mål og seks mål. For hvert mål er det satt opp strategier for å nå målet, med tilhørende tiltak, indikator, ansvarlig, samarbeidspartner og frist. Forslaget til strategiplan som er beskrevet i dette dokumentet utgjør Bakgrunnsdokumentet for delprosjekt fem i arbeidet med Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og må sees i sammenheng med de øvrige fire Bakgrunnsdokumentene som er utarbeidet i denne sammenheng. Fremdriftsplan, når skal strategiene gjennomføres I kolonnen for når strategiene skal være gjennomført er stort sett alle tiltak foreslått i de første årene. Årsaken til det er at vi ser på dette dokumentet som Versjon 1 som skisserer strategier Trondheimsregionen skal lage sammen med partnerne på kort sikt, med tanke på gjennomføring på mellomlang og lang sikt. 2

22 Ansvarlig og Samarbeidspartner I strategidelen av dette dokumentet er det en kolonne som beskriver hvem som er ansvarlig for tiltaket, og en for hvem som er viktige samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltaket. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen bygger på at det er de nåværende eierne som skal gjennomføre tiltakene. Det vil si kommunene og STFK hver for seg, eller i fellesskap gjennom Trondheimsregionen. I kolonnen for Samarbeidspartner står de NAT mener det er nødvendig å samarbeide med for å realisere tiltakene. De fleste samarbeidspartnere er foreslått som en del av det som skal bli en fremtidig nettverksorganisasjon for å følge opp planen. Når nettverket er etablert, er det naturlig å lage en ny versjon av strategidokumentet som er for den nye nettverksorganisasjonen. Avgrensning mot andre aktører En stor utfordring når det gjelder innholdet i dokumentet er å avgrense det mot andre aktører generelt, og mot andre forvaltningsnivåer spesielt. Mange av de tiltakene som i dette dokumentet er tillagt Trondheimsregionen, kan med fordel løses på et annet nivå. Tiltakene er allikevel tatt med her fordi de må ivaretas av Trondheimsregionen inntil det er avklart om noen andre løser dem. En viktig oppfølging av denne planen er derfor å gjennomføre en oppgavefordeling med andre nivåer. Det vises i denne sammenheng til det pågående utredningsarbeid etter Belbo-utvalget. Strategidokumentet legger i denne sammenheng følgende tilnærming til grunn: 1. I tillegg til at det lages en Triple Helix organisasjon (*) for Trondheimsregionen (se under) bør det lages en tilsvarende for Trøndelag. Man bør satse på Trøndelagsnivået fordi man der har Trøndelagsrådet som tilsvarer det politiske samarbeidsorganet Trondheimsregionen. Det bør ikke lages en tilsvarende konstruksjon på fylkesnivå, fordi det da blir for mange organer. 2. Deretter lages det en arbeidsfordeling (blå pil i figuren) hvor man bestemmer hvilke saker som skal løses på hvilket nivå. Det vil si hvilke oppgaver som skal løses av Triple Helix Trøndelag og Triple Helix Trondheimsregionen. Næringsliv Fellesarena Offentlig NHO/NAT Triple Helix Trøndelag Trøndelagsrådet? NAT/NHO Triple Helix Trondheimsregionen Trondheimsregionen (*) Triple Helix: samarbeid mellom tre parter = næringslivet, FoU/utdanning og det offentlige. 3

23 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen bygger på følgende fundament: 1. De elleve kommunene i Trondheimsregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. 2. Det er verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er offentlig eller privat eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Vårt arbeid for et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. 3. En god offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. 4. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. 5. Uten et marked er det ikke et næringsliv. Vi skal derfor ha størst fokus på å utvikle de bedrifter der det er et stort marked og/eller der det er et voksende marked. 6. Et godt hjemmemarked er som hovedregel en forutsetning for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at kommunene og næringslivet gjennom innkjøp bruker lokale leverandører der dette er mulig. 7. Salg av varer og tjenester til andre regioner eller til utlandet medfører pengestrøm inn til vår region. Dette er ekstra gunstig og skal ha ekstra fokus. 8. Å ha en stor by er i næringssammenheng et pluss for regionen, og ikke en trussel. 9. Vi ser positivt på dem som lykkes i næringslivet. Privat eierkapital er viktig for å utvikle et sterkt næringsliv siden fraværet av privat kapital er en begrensende faktor i Trondheimsregionen. 10. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Trondheimsregionen må spille en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. 11. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. 12. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra om hvor den er geografisk plassert. 13. Næringsutvikling må stå på dagsordenen hele tiden, og skje i nært samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Alle kommuner skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere kommunens operative handlingsplan og selvangivelsen i samarbeid med næringslivet. At beslutningstagere forstår utviklingen som foregår og hvilke tendenser som lar seg forsterke eller svekke, er et fundament for alt næringsarbeid. 14. Vi skal vite status og utvikling på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Og vi skal gjøre disse tilgjengelig for alle på internett. 15. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger, og oppnå resultater. Vi må være langsiktige når vi setter i gang prosjekter. 4

24 Overordnet mål Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Forklaring: Sør-Trøndelag har i dag fem prosent av BNP og seks prosent av befolkningen. Hvis vi hadde hatt en andel av BNP tilsvarende seks prosent, ville det betydd en verdiskaping på 17 milliarder mer enn i dag. Siden vi antar at resten av landet øker sin BNP, må vi øke mer enn 17 mrd. Vi skal måle BNP i vår region sammenlignet med andre storbyregioner. Indikatorene er utviklet i samarbeid med Senter for Økonomisk Forskning ved NTNU. Det må imidlertid gjøres et utviklingsarbeid før man konkluderer endelig på disse. Blant annet for å vurdere om en kan bryte BNP-tall ned på kommunenivå og dermed på Trondheimsregionen. Indikatorer / overvåkning: 1. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsetting for regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Tallene deles i offentlig og privat sektor. 2. Gjennomsnittlig inntekt: Gjennomsnittlig inntekt pr skatteyter i regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 3. Bedriftenes lønnsomhet: Andel regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 5

25 Mål og strategier 1. Mål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. Forklaring: Indikator: FoU og utdanningsinstitusjonene er regionens viktigste fortrinn. Derfor er vår fremste oppgave å utnytte dette fortrinnet til å skape og utvikle bedrifter. Selv om målene ikke er prioritert, anser vi mål nr. 1 for å være det viktigste suksesskriterium for regionen. Det er viktig å få frem at dette punktet er like relevant for eksisterende bedrifter som for etablering av nye: Skal vi øke verdiskapingen, må alle bedrifter satse på innovasjon. Dette punktet gjelder derfor alle næringer. 1: Andelen bedrifter som har utviklingsprosjekter sammen med FoU/utdanningsmiljøene. 2: Antall nystartede bedrifter fra FoU/utdanningsmiljøene i Trondheimsregionen sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner Når 1.1 Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene. Etablere en strategi for å måle og avstemme utdanningstilbudet opp mot næringslivets behov. Strategi valgt og implementert. Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT NHO 2010 Etablere en strategi for å ha flest mulig studentoppgaver ute i næringslivet. Sikre at det finnes systemer for å måle hvor mye HiST/HiNT/NTNU/SINTEF omsetter for i regionens næringsliv. Øke eksisterende bedrifters samarbeid med FoU/utdanningsmiljøene gjennom å lage en strategi for å koordinere og styrke initiativ som Idéportalen, Utspring, Kompetansemeglere, og eventuelt etablere nye ved behov. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Indikator eksisterer. Må benyttes på samme måte av samtlige enheter. Andelen næringslivsledere som sier det er vanskelig å komme i inngrep med FoU og utdanningsinstitusjonene (spørreundersøkelse). Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT NHO NTNU HiST/HiNT SINTEF NTNU HiST/HiNT SINTEF

26 1.2 Trondheimsregionen skal være best på industrielle læreprosesser (se Bakgrunnsdokument 2, pkt 5.4). 1.3 Trondheimsregionen skal bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi. 1.4 Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter. 1.5 Trondheimsregionen skal ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kultur og kreative næringer). Etablere en strategi for målrettede læreprosesser som gir økt læring innen spesifikke og helt nødvendige områder for det lokale næringsliv. Være en pådriver i arbeidet med å utrede og få på plass en slik utdanning (jfr. eget prosjekt som pågår). Sikre en strategi for at det skal bli nok midler til pre-seed i regionen. Trondheimsregionen skal sammen med partnerne evaluere kvaliteten, kapasiteten og bredden på inkubatorene i regionen. Trondheimsregionen skal gjennomføre et prosjekt for hvordan næringslivet bedre kan bruke kultur og kreative næringer som grunnlag for innovasjon. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Positiv beslutning tatt ved NTNU og HIST. Strategi vedtatt. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Evaluering gjennomført og oppfølgingsstrategi valgt og implementert. Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. Trondheims- Regionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen NTNU HiST/HiNT NAT SINTEF NHO NTNU HiST NAT NHO NTNU HiST/HiNT NTNU HiST/HiNT SIVA LEN NAT NHO NTNU, SINTEF HiST Fagråd for Kreative og kulturbaserte næringer (ved Næringsforeningen i Trondheim)

27 1.6 Jordbruket og skogbruket i Trondheimsregionen skal være ledende i bruk av ny teknologi på samme måte som alle andre bransjer i regionen (jfr. strategi 1.8). 1.7 Trondheimsregionen skal ha den høyeste andelen studentbedrifter (*) som kan videreføres på kommersielt grunnlag. 1.8 Næringslivet i Trondheimsregionen skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU. 1.9 Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen. Trondheimsregionen skal gjennomføre et prosjekt for hvordan regionen skal bli ledende på ny teknologi i landbruket. Studenter på alle relevante studier tilbys veiledning i å starte studentbedrifter, eller på annen måte tilbys etablererkunnskap. Legge til rette for at næringslivet deltar aktivt i utviklingsprogram som kan gjøre enkeltbedrifter og klynger enda sterkere mht FoU (Arena program, Centres og Excellence, etc). Etablere en handlingsplan for hvilke saker som skal prioriteres og hvordan regionen skal drive lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter. Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. Trondheimsregionen skal ha prosentvis flere studentbedrifter enn de andre storbyene FOU-utgifter i næringslivet målt per sysselsatt. Antall FOU-årsverk i næringslivet ift. innbyggerantallet. Kort sikt: Økte bevilgninger til FoU og utdanning i regionen. Lang sikt: Etablering av nye laboratorier og testfasiliteter. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Fylkesmannens landbruksdirektør Forumet Skognæringa i Trøndelag NTNU HiST HiNT NHO NAT Innovasjon Norge NTNU HiST/HiNT SINTEF NHO NTNU HiST/HiNT SINTEF NAT NHO og løpende (*)Med studentbedrift menes det her bedrifter etter samme prinsipp som Ungt Entreprenørskap. 8

28 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Forklaring: Triple Helix viser til et tresidig samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, næringslivet og det offentlige for å utvikle næringslivet. Det er et arbeid i gang på fylkesnivå for å forsterke dette samarbeidet (oppfølging av Belbo-utvalget). I Bergen og Stavanger er det opprettet egne selskaper for å gjøre regionalt næringsutviklingsarbeid. Forslaget i denne planen er å ikke lage et selskap, men en nettverksorganisasjon, hvor hoveddelen av arbeidet foregår i deltagernes organisasjoner, og bare en mindre del i regi av nettverket. Nettverkets hovedfunksjon er koordinering. Etablering av en organisasjon for dette i Trondheimsregionen må avklare arbeidsfordelingen i forhold til tilsvarende prosjekt på fylkesnivå. Det er i tillegg viktig at man i dette arbeidet legger størst vekt på å samarbeide om å utvikle de bransjene hvor det er et stort marked/markedspotensial. Indikator: Triple Helix-nettverket skal ha som hovedoppgave å koordinere og lede gjennomføringen av denne strategiplanen. Triple Helix-organisasjon er etablert og fungerer. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 2.1 Etablere en felles nettverksorganisasjon ( Triple Helix Etablere organisasjonen. Organisasjonen Trondheims- NTNU Trondheimsregionen ) for FoU/udanningsinstitusjoner, opprettet. regionen HiST/HiNT Næringsalliansen/NHO, Trondheimsregionen og Ansette prosjektdriver. Prosjektdriver er Trondheims- SINTEF virkemiddelapparatet (*). ansatt. regionen NAT, NHO Gjennomføre 3-4 møter i Møter Trondheims- Innovasjon året for å styre gjennomført. regionen Norge gjennomføringen av (*) Se figur neste side for organisering av samarbeid. fellesprosjektene. Gjennomføre en årlig konferanse (til erstatning for en eller flere av dagens). Konferanse gjennomført. Trondheimsregionen Når Årlig Årlig 9

29 Nettverksorganisasjon for det videre arbeidet De fire hovedpartene møtes 3-4 ganger pr år. Det vil si Trondheimsregionen, FoU/utdanning (HiST, NTNU og SINTEF), virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Sør-Trøndelag Fylkeskommune) og næringslivet (Næringsalliansen for Trondheimsregionen og NHO). Dette nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver (PD) som koordinerer felles prosjekter. Hovedoppgaven er å sørge for at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir gjennomført og fulgt opp. Viktige innledende arbeidsoppgaver er: Avklare forventninger til hverandre Lage en plan for årets oppgaver (dvs. bli enige om hvilke av tiltakene i Strategisk næringsplan som skal gjennomføres i 2010) FoU/Utdanning: HIST NTNU SINTEF Trondheimsregionen Trondheims ordfører +1 Prosjekt - driver Virkemiddel apparatet: STFK Innovasjon Norge Næringslivet: NAT Trh + 1 NHO 10

30 3. Mål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Forklaring: Indikator: Regionens politikere fatter hver dag avgjørelser som er viktige for om Trondheimsregionen skal være et gunstig sted å drive næringsutvikling. Det er viktig å sørge for at disse vedtakene er godt forankret i næringslivets behov. Målet må være ikke bare å snakke mer sammen, men å gjøre mer sammen. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at deres politikere gjør en god jobb for å utvikle næringslivet. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 3.1 Hver kommune skal ha en felles arena Kommunene skal i sine Møter gjennomført i alle Kommunene NAT for næringsliv og næringsplaner angi en arena, og kommuner. STFK NHO kommunestyre/fylkesting. gjennomføre minimum et årlig 3.2 Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen. 3.3 Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet (se også forventninger til næringslivet ). 3.4 Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. 3.5 Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter. treff. Kommunene skal lage en plan for oppfølging av næringsstrategien slik at det på alle møter er minst en offensiv sak knyttet til næringsutvikling. Evaluere organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringslivet. Lage en ordning på komité- eller kommunestyrenivå, eller annen inndeling, for besøk i bedriftene. Etablere minst en tverrpolitisk arena hvor politikere på alle tre nivåer møtes, sammen med næringslivet, og hvor regionalt gjennomslag mot nasjonale myndigheter er tema i tillegg til enkeltsakene. Minst 6 positive og offensive medieoppslag i året i snitt pr kommune knyttet til næringslivssaker i kommunen. Evaluering gjennomført, og anbefalingene gjennomført. Alle kommuner har en plan for bedriftsbesøk. Besøk gjennomført. Arena etablert. Kommunene STFK Kommunene STFK Kommunene STFK Trondheimsregionen NAT NHO NAT NHO NAT NHO NAT NHO Når Årlig Månedlig 2010 Årlig

31 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Forklaring: Indikator: I en global økonomi kan nye bedrifter startes uavhengig av hvor initiativtageren bor. For å legge til rette for næringsutvikling er det derfor viktig å være attraktiv ved å stimulere til etablering. Trondheimsregionen skal derfor fortløpende kartlegge og fjerne hindringer for næringsutvikling. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at det i deres region er få hindringer for å starte en bedrift. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 4.1 Trondheimsregionen skal ha et moderne Lage realistiske Fem prosentpoeng Trondheims- Vegforum Tr.lag og effektivt transportnett for gods- og finansieringspakker for å få årlig reduksjon i regionen STFK/NTFK persontransport som er dimensjonert for stamveier og nye fylkesveier andel av E6 som Stortingsbenken den reelle trafikkveksten og krav om økt opprustet til gjeldende ikke er 90km/t, tilgjengelighet. standard innen og fylkesveg som ikke er 80km/t. Med andelen i 2010 som Arbeide for at: - reisetiden med tog til Oslo i 2020 er kuttet til maksimum 4,5 t og til Steinkjer til maksimum 1,5t. - strekningen Trondheim - Oslo bygges først dersom det bygges høyhastighetsbane i Norge. 100%. Vedtak i Stortinget i NTP i Trondheimsregionen Jernbaneverket NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Når Årlig

32 4.2 Regionen skal score over landssnittet i realfagene, som er viktigst knapphetsfaktor for utdanningsinstitusjonene. Arbeide for at byggestart for ny godsterminal er senest 2016, og at det samtidig er bygd nok dobbeltspor til at kapasiteten på den nye terminalen kan tas i bruk. Arbeide for at vedtak om lokalisering av ny sentralhavn til erstatning for Brattøra er gjort senest samtidig med lokaliseringsvedtak for ny godsterminal/logistikkknutepunkt. Arbeide for at Trondheim Lufthavn Værnes bygges ut til kapasitet for minst 5 mill reisende per år. Arbeide for å sikre flere direkte utenlandsruter fra Værnes, gjennom blant annet å etablere et fond for markedsføring/stimulering av rutetilbud, etc. Kommunene og fylkeskommunen skal implementere planer for hvordan de skal komme over landssnittet mht. karakterer i matematikk og realfag i grunnskolen. Lokal enighet om lokalisering i Utbyggingsvedtak i Stortinget i NTP i Lokal enighet i Vedtak i Avinor om utbygging. Fond etablert. Måles hvert år: Antall direkteruter fra Værnes. Alle kommuner er over snittet. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Kommunene STFK Jernbaneverket NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Trondheimsfjordens interkommunale havn NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Luftfartsforum Avinor NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken Luftfartsforum Avinor NAT NHO STFK/NTFK Stortingsbenken HiST NTNU

33 4.3 Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen. 4.4 Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad. Sluttføre arbeidet med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Opprette nytt regionalt tomteselskap som står ansvarlig for at det er nok regulert og utbyggingsklart areal, at arealet markedsføres og at infrastruktur som vei er tilfredsstillende. Sørge for at det er nok ferdig regulert næringsareal. Kommunene skal sammenligne saksbehandlingstiden med andre og redusere den hvis man ligger høyt, og skal implementere et konkret mål i antall dager for saksbehandlingstiden. Kommunene skal måle og oppgi standardavviket som indikator på hvor forutsigbar saksbehandlingstiden er. Planen vedtatt Selskap etablert Regionen skal ha et bredt tilbud av tomter til konkurransedyktige priser. Alle kommuner skal være blant de 25% beste av sammenlignbare kommuner. Standardavvik innført i rapportering. Trondheimsregionen Trondheimsregionen NAT NHO NAT NHO Innen våren 2010 Kommunene NAT NHO Et nytt regionalt tomteselskap i regi av kommunene 2012 Kommunene Nabokommunene 2013 Kommunene Nabokommunene

34 4.5 Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor. 4.6 Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig. 4.7 Næringslivet i regionen skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden. Næringslivet i regionen skal ha en gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5% over landsgjennomsnittet 4.8 Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd). Alle kommuner skal delta i minst ett innovasjonsprosjekt hvert år. Arbeide for at det bygges overføringslinjer fra Sogn og Fjordane til Midt-Norge med byggestart senest 2013/14. Sammen med relevante organisasjoner lage en strategi for kompetansebygging, nettverksbygging, bistand til bedrifter i deres internasjonaliseringsarbeid, og involvere regionens bedrifter i internasjonale prosjekter. Sikre regionen et innflaggingskontor. Gi alle ungdomsskoleelever og elever i videregående skole tilbud om å delta i Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende programmer for å lære gründerånd. Kommunene skal ha minst ett tiltak for å øke elevenes innsikt i lokalt næringsliv (utover Ungt Entreprenørskap). Prosjekt gjennomført hvert år. Endelig vedtak fattet Strategi etablert. Vedtak om videreføring og finansiering. Prosentandelen elever som har tilbud om gründeropplæring. Alle kommuner har ett tiltak. Kommunene STFK Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Kommunene STFK Kommunene SINTEF HiST NTNU HiNT NHO / NAT NHO NAT Stortingsbenken NiT/Midt-Norsk Handelskammer Internasjonalt Forum Access Mid-Norway 2010 NAT NHO Ungt Entreprenørskap Årlig 15

35 4.9 Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig. Alle kommuner skal tilby aktiv bistand til gründere gjennom et koordinert og lett tilgjengelig tilbud one stop shopping (fysisk og/eller elektronisk). Alle kommuner har etablert et koordinert og lett tilgjengelig opplegg for gründerhjelp. Kommunene STFK NAT / NHO FoU/utdanning LEN Se også tiltak under mål Offentlige innstanser skal Kommunene har Kommunene Lokal 2010 vurdere sine rutiner for laget lokal vurdering næringsforening innkjøp for å tilpasse disse av innkjøpsrutiner. Fylkesmann til lokalt næringsliv, Næringsforeningene Fylkeskommunene innenfor de rammer som har laget opplegg settes av offentlig for måling av lokal anskaffelsesregelverk. samhandling. Lokalt næringsliv bør sette seg konkrete mål om økt samhandling og følge opp dette. Sammen med næringslivsorganisasjoner vise vellykkede eksempler på lokalt innkjøp. Fire medieoppslag i året om positive eksempler. Trondheimsregionen NAT NHO Årlig 4.10 Regionen skal få opphevet nasjonale føringer som diskvalifiserer storbyregioner i virkemiddelsammenheng Regionen skal ha løst alle hindringer for næringsutvikling (jfr. Bakgrunnsdokument 4 i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen). Kjøre et lobbyprosjekt mot statlige myndigheter. Arbeide aktivt for å løse samtlige hindringer for vekst som er skissert i Bakgrunnsdokument 4 og som ikke er medtatt som egne strategier eller tiltak i denne versjonen av planen. Regelverket endret. Hindringer løst. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Stortingsbenken NHO Flere aktuelle samarbeidspartnere avhengig av tiltak (næringslivet, FoU/utdanning, og lignende)

36 5. Mål: Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. Forklaring: Med kunnskapsnav menes næringer hvor regionen har konsentrasjon av forskning og utdanning på internasjonalt nivå, utviklingsavdelinger og testfasiliteter, kompetent venturekapital, og bedrifter som gjennom posisjon i bransjen evner å kommersialisere kompetansen. Å velge et kunnskapsnav betyr at det får økt fokus når det gjelder FoU, utdanning og utdanningskvalitet, innovasjon og kommersialisering, venturekapital og kompetent kapital, samt fokus på å tiltrekke kompetanse på global basis, og å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling. Indikator: Eksempler på kunnskapsnav kan være: Olje og gass, energi, bygg og anlegg, havbruk, materialer, IKT, helseteknologi, instrumentering og arbeidsprosesser/ledelse. Utfordringen er at selv om Trondheimsregionen er god innenfor disse sektorene, er det ikke opplagt at man oppfyller den strenge definisjonen på et kunnskapsnav. Kunnskapsnav er valgt, og det er laget en strategi for å utvikle disse. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 5.1 Regionen skal velge ut Trondheimsregionen skal sammen med HiST/NTNU/SINTEF og Valget er Trondheims- NTNU og forsterke 1-3 næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har gjennomført. regionen HiST internasjonale eller kan etablere, internasjonale kunnskapsnav. Valg av SINTEF kunnskapsnav. kunnskapsnav skal sees i sammenheng med NAT merkevareprosjektet. NHO Når Regionen skal vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav. Trondheimsregionen skal sammen med FoU/utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan de internasjonale kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst. Trondheimsregionen skal sammen med HIST/NTNU/SINTEF og næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har eller kan etablere, nasjonale kunnskapsnav. Strategi valgt og implementert. Valget er gjennomført. Trondheims Regionen Trondheimsregionen NTNU HiST SINTEF NAT NHO NTNU HiST SINTEF NAT NHO

37 Trondheimsregionen skal sammen med FoU/utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan de nasjonale kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst. Målet er at de nasjonale kunnskapsnavene etter hvert skal utvikle seg til å bli internasjonale. Strategi valgt. Trondheimsregionen NTNU HiST SINTEF NAT NHO Innovasjon Norge Mål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Forklaring: Indikator: Trondheimsregionen har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene i Norge. Regionen skårer også høyere på Attraktivitetsbarometeret enn de andre storbyregionene, og ligger helt på topp i Omdømmebarometeret. Dette er viktig i en tid hvor mangel på arbeidskraft gjelder. Gode velferdstilbud og et spennende kulturliv er en selvskreven del av attraktiviteten. Dette er imidlertid ikke medtatt i denne næringsplanen, da vi legger til grunn at det offentlige i andre sammenhenger sørger for at vi har slike tjenester og tilbud i nasjonal toppklasse. Trondheimsregionen skal komme best ut av de årlige målinger via Omdømmebarometeret (Se Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 6.1 Trondheimsregionen skal opprettholde sin Etablere en strategi for Måles via Trondheimsregionen NAT status som den mest attraktive hvordan opprettholde denne Omdømmebarometeret. storbyregionen i Norge for å sikre en posisjonen. befolkningsvekst på i året. 6.2 Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion. 6.3 Trondheim skal være studieby nr. 1. Trondheimsregionen skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å sikre at Trondheim er den foretrukne studiebyen i Norge. Se tiltak og indikatorer under strategien Trondheimsregionen skal ha et moderne og effektivt transportnett for gods og persontransport under mål 4, samt Bakgrunnsdokument 4, kapittel 2. Trondheim skårer best på nasjonal kåring. Trondheimsregionen Studieby1 Når Årlig Årlig 18

38 6.4 Trondheimsregionen skal øke antallet studenter og PhDer som blir i byen etter studiene. 6.5 Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen. 6.6 Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent. 6.7 Regionen skal legge til rette for en befolkningsvekst på i året gjennom å legge til rette for stor boligbygging slik at billigere boliger blir et konkurransefortrinn i forhold til andre storbyer. Trondheimsregionen skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å jobbe for at Trondheim skal oppnå global status som studieby. Trondheimsregionen skal sikre at TrøndelagsDagen og tilsvarende initiativ har tilstrekkelige ressurser (#). Trondheimsregionen skal samarbeide med næringslivet om å tilby oppgaver og sommerjobber. Trondheimsregionen skal ha en velfungerende Expattjeneste (*). Trondheimsregionen skal gjennomføre et merkevareprosjekt, og forankre den valgte merkevaren nasjonalt. Vurdere om man har potensial innen visse områder til å ha internasjonal posisjon. Trondheimsregionen skal ha et bredt tilbud av boliger tilpasset etterspørselen. Trondheim øker sin skår på internasjonal kåring. Årlig evaluering gjennomført. Antall studenter som blir igjen etter studiene. Strategi valgt. Årlig evaluering gjennomført. Merkevareprosess gjennomført. Merkevare nasjonalt forankret. Vurdering gjennomført. Prisene på boliger skal stige lavere i Trondheimsregionen enn i andre storbyregioner. Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Studieby1 NAT NTNU/HIST/HINT NHO NAT NHO Expat Mid- Norway Kommunikasjonsbyrå NAT Årlig Årlig 2010 Årlig Årlig 19

39 6.8 Trondheimsregionen skal jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen. 6.9 Vi skal vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning. Gjennomføre prosjekter (à la NHOs Global Future) for å utnytte den kompetanse og arbeidskraft som innvandrerne representerer. Trondheimsregionen skal etablere og drive en database med måling av de viktigste indikatorene/parametrene for næringsutvikling (= de som er medtatt i denne planen, samt en del andre jfr. bakgrunnsdokument nr. 1). Disse indikatorene skal gjøres tilgjengelig for alle på internett. Vekst i antall sysselsatte med innvandrerbakgrunn. Database er etablert og oppdateres årlig. Trondheimsregionen Trondheimsregionen NHO NAT NAV Årlig NAT 2010 Årlig (#) TrøndelagsDagen er en dag hvor kun trønderske bedrifter får markedsføre seg mot studenter i Trondheim. Den skiller seg derfor fra bl.a. Karrieredagen hvor alle kan stille og som domineres av selskaper fra andre regioner. (*) Expat-tjeneste er et tilbud til bedrifter som rekrutterer arbeidstagere fra utlandet. Legger til rette for en vellykket ankomst (bolig, nødvendige dokumenter og andre praktiske ting), en introduksjon til norsk kultur/språk (kurs, sosiale tiltak, aktiviteter), jobb for ektefeller, etc. 20

40 Kostnader og budsjett for oppfølging av planen Det forutsettes at partene bruker midler på oppfølging av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen på samme nivå som for de andre regionprogrammene. Det forutsettes dermed at Trondheimsregionen får en bevilgning fra STFK på lik linje med disse prosjektene, og at kommunene deltar med betydelige midler. Disse ressursene foreslås brukt til: Prosjektdriver (se modell, under mål nr. 2) Drift av database Triple Helix på lokalt nivå: Involvering av næringsliv i prosjekter gjennom lokale næringsforeninger Triple Helix på regionalt nivå Øvrige midler brukes til prosjekter. Altså uten faste ansettelser Slik skal strategien vedtas, rulleres og forankres Vedtak: Næringsalliansen for Trondheimsregionen overleverer forslag til strategi etter konkluderingsmøtet 22. januar. Trondheimsregionen behandler strategien, før den behandles i kommunene/sør- Trøndelag Fylkeskommune og til slutt vedtas i Trondheimsregionen. Hver kommune/stfk vedtar hver sin sak der de slutter seg til strategien og der de avklarer om det er spesielle forhold i plandokumentene som de må følges opp med operative tiltak i kommunen/stfk. Videre må de vedta hvordan de skal følge opp de punkter i strategien der de står som ansvarlig (se vedlegg 1). Rullering: Trondheimsregionen og kommunene evaluerer hvert år strategien i samarbeid med næringslivet, og endrer den ved behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i rådmannens stab. Det samme gjelder fylkeskommunen. Næringslivet skal forankre den i næringslivet gjennom næringsforeningenes styrer og de informasjonskanaler/medlemsmøter hver enkelt organisasjon har til rådighet. Forventninger til samarbeidspartnere Ut over at de inngår som viktige samarbeidspartnere eller ansvarlige for en del av tiltakene i den strategiske næringsplanen, forventes det følgende av en del aktører i regionen: Til STFK/NTFK Slutte seg til planen. 21

41 Bevilge midler for å gjennomføre planen og prosjektene den genererer. Starte alle møter om næringsutvikling med en gjennomgang av markedet møtet handler om. Ha et klart skille mellom næringsarbeid og annen regional utvikling. Bruke mesteparten av midlene til regional næringsutvikling til skjæringspunktet mellom FoU og næringsliv. Ha ansatte i næringsavdelingene med bred erfaring fra næringslivet på strategisk nivå i forhold til markedet. Være regionens koordinator i lobbyvirksomhet mot nasjonale myndigheter når det gjelder lavere strømpris, bedre vei, etc. Delta i Triple Helix netteverksorganisasjonen. Sørge for at alle videregående skoler tilbyr Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende ordning. Legge en strategi for at alle videregående skoler skal være over landssnittet i realfag og matematikk. SINTEF Delta i Triple Helix organisasjonen. Måle aktiviteten sin i regionen. Være aktivt med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. NTNU Være blant Europas 10 beste teknologiske universiteter. Delta i Triple Helix organisasjonen. Etablere Nordens beste økonomi og ledelsesutdanning utdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi i samarbeid med HIST. Utdanne nok matematikk- og realfagslærere i forhold til behov. Tilby entreprenørskap i lærerutdanningen. Måle aktiviteten sin i regionen. Være aktivt med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. HIST Utdanne nok matematikk og realfagslærere i forhold til behov. Delta i Triple Helix organisasjonen. Etablere Nordens beste økonomi og ledelsesutdanning utdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi i samarbeid med NTNU. Måle aktiviteten sin i regionen. Være med og velge ut kunnskapsnav og legge en strategi for hvordan disse skal forsterkes. Tilby entreprenørskap i lærerutdanning. HINT Utdanne nok matematikk- og realfagslærere i forhold til behov. Måler aktiviteten sin i regionen. Tilby entreprenørskap i lærerutdanning. 22

42 Trøndelag Forskning og utvikling Måle aktiviteten sin i regionen. Deltar aktivt i oppfølgingen av prosjektene i denne strategien. Innovasjon Norge Starte alle møter om næringsutvikling med en gjennomgang av markedet møtet handler om. Ha ansatte med bred erfaring fra næringsliv på strategisk nivå i forhold til markedet. Bruke pengene til de beste ideene uavhengig av geografi. Være med å lage en strategi for å forsterke de valgte kunnskapsnavene. Delta i Triple Helix organisasjonen. Næringslivet Det er næringslivet selv som er den største drivkraften i å utvikle næringslivet og må derfor benytte alle muligheter som finnes i regionen for å skape økt vekst. Være norgesledende når det gjelder FoU og innovasjon. Tilby studenter relevante studentoppgaver og sommerjobber. Stille opp for Ungt Entreprenørskap eller tilsvarende virksomhet. Jobbe for å få flere næringslivsledere inn i politikken. Være utviklingsorientert og tørre å satse på nye prosjekter. Bidra til å fremme gründerånd både i næringslivet og på andre samfunnsarenaer. Delta på TrøndelagsDagen eller på andre måter bidra til at studentene blir kjent med regionens næringsliv, og dermed øke sjansene for at de blir i regionen etter studiene. Bidra til å etablere den beste praksis når det gjelder å koble næringsliv og utdanningssystemer. Bidra til å utvikle aktive næringsforeninger i alle kommunene. Bidra til økt samarbeid mellom skole og næringsliv. Handelskammeret må delta aktivt i utarbeidelse av eksport-/internasjonaleringsstrategi. Delta i Triple Helix organisasjonen. Videreføre Næringsalliansen for Trondheimsregionen og fremstå samlet på tvers av geografi, bransjer, og organisasjoner. Åpne de relevante fagrådene i næringsforeningene for Triple Helix, det vil si ta inn representanter fra FoU/utdanning og det offentlige. Delta aktivt i utviklingsprogrammer som for eksempel Arena-programmer og Centres of Excellence. Delta i samhandlingsprogrammer lokalt både for å styrke klynger og kunnskapsnav og for å øke handel/lokalt hjemmemarked. StudiebyEN Sørge for at Trondheim skal være studieby nr. 1. Det vil si den foretrukne studiebyen i Norge, og oppnå global status som studieby. 23

43 Vedlegg 1: Mal for innholdet til en kommunal sak om næringsplanen Kommunene slutter seg til strategien i dette dokumentet. De fleste tiltak vil bli gjennomført av Trondheimsregionen. I tillegg må hver kommune gjøre følgende vurderinger: 1. Viser bakgrunnsdokumentene 1 og 3 ( Hva er status for næringslivet i regionen?" og Hva er status og vekstpotensialet for utvalgte bransjer i regionen? ) enkelte næringer hvor vår kommune har en spesiell posisjon? Hva må vi i kommunen gjøre for å ivareta denne bransjen spesielt? 2. Viser bakgrunnsdokument 4 ( Hindringer for næringsutvikling ) enkelte hindringer hvor vår kommune har et spesielt ansvar for å bidra til en løsning? Hva skal vi eventuelt gjøre? Utover disse to hovedspørsmålene må hver kommune følge opp en del konkrete punkter som følger av dette strategidokumentet: Kommunene skal i sine egne næringsplaner velge en arena, og gjennomføre minimum et årlig treff mellom politikere og næringsliv. Kommunene skal lage en plan for oppfølging av næringsstrategien slik at det på alle kommunestyremøter er en offensiv sak knyttet til næringsutvikling. Evaluere organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringslivet. Lage en besøksordning på komité- eller kommunestyrenivå, eller annen inndeling, for besøk i bedrifter. Kommunene skal legge planer for hvordan de skal komme over landssnittet når det gjelder karakterer i matematikk og realfag i grunnskolen. Kommunene må sammenligne saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker med andre og redusere den hvis man ligger høyt. I tillegg til gjennomsnittlig saksbehandlingstid må kommunene måle og oppgi standardavviket, som indikator på hvor forutsigbar saksbehandlingstiden er. Alle ungdomsskoleelever skal ha tilbud om å delta i Ungt entreprenørskap, eller tilsvarende programmer for å lære gründerånd. 24

44 Vedlegg 2: Årshjul Forslaget til årshjul er ment som en illustrasjon på hva den nye organisasjonen må gjennomføre, og er derfor på ingen måte ment uttømmende når det gjelder aktiviteter. Desember 3H Januar Politikerne besøker en bedrift Februar Evaluering av oppfølgingen av regional plan. November Mars Trondheimsregionen reviderer sin strategi Oktober Kommunene reviderer sine strategiplaner April 3H September Kommunene evaluerer næringsarbeidet i samarbeid med næringsforeningen Mai Årlig stormøte Triple helix. Offentliggjøring av årsundersøkelsen August 3H Juni Ferie Juli Ferie 25

45 Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen Rissa Leksvik Trondheim Malvik Stjørdal Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Midtre Gauldal Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på

46 Fundament for Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen De elleve kommunene i Trondheimsregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Det er verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er offentlig eller privat eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Vårt arbeid for et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. En god offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Uten et marked er det ikke et næringsliv. Vi skal derfor ha størst fokus på å utvikle de bedrifter der det er et stort marked og/eller der det er et voksende marked. Et godt hjemmemarked er som hovedregel en forutsetning for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at kommunene og næringslivet gjennom innkjøp bruker lokale leverandører der dette er mulig. Salg av varer og tjenester til andre regioner eller til utlandet medfører pengestrøm inn til vår region. Dette er ekstra gunstig og skal ha ekstra fokus. Å ha en stor by er i næringssammenheng et pluss for regionen, og ikke en trussel. Vi ser positivt på dem som lykkes i næringslivet. Privat eierkapital er viktig for å utvikle et sterkt næringsliv siden fraværet av privat kapital er en begrensende faktor i Trondheimsregionen. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. Trondheimsregionen må spille en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra om hvor den er geografisk plassert. Næringsutvikling må stå på dagsordenen hele tiden, og skje i nært samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Alle kommuner skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere kommunens operative handlingsplan og selvangivelsen i samarbeid med næringslivet. At beslutningstagere forstår utviklingen som foregår og hvilke tendenser som lar seg forsterke eller svekke, er et fundament for alt næringsarbeid. Vi skal vite status og utviklingen på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Og vi skal gjøre disse tilgjengelig for alle på internett. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger, og oppnå resultater. Vi må være langsiktige når vi setter i gang prosjekter.

47 Det er tre forutsetninger som er lagt til grunn for denne planen 1. Organisering: Det må opprettes en nettverksorganisasjon bestående av representanter for det politiske organet Trondheimsregionen, FoU/Utdanning, virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver som koordinerer oppfølgingen. 2. Finansiering: Det må settes av ressurser i minimum størrelsesorden 7 mill kr. 3. Felles fundament: Partene må ha en felles forståelse for hva som skaper næringsutvikling. Se side to i denne folderen. Overordnet mål Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 [Det vil si øke med 17 mrd]. Mål og strategier 1. Mål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene og utdanningsinstitusjonene. Strategier: 1.1. Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene Trondheimsregionen skal være best på industrielle læreprosesser Trondheimsregionen skal bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter Trondheimsregionen skal ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kultur og kreative næringer) Jordbruket og skogbruket i Trondheimsregionen skal være ledende i bruk av ny teknologi på samme måte som alle andre bransjer i regionen (jfr. strategi 1.8) Trondheimsregionen skal ha den høyeste andelen studentbedrifter som kan videreføres på kommersielt grunnlag Næringslivet i Trondheimsregionen skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen 2. Mål: Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/ utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Strategi: 2.1. Etablere en felles nettverksorganisasjon for FoU/udanningsinstitusjoner, Næringsalliansen/NHO, Trondheimsregionen og virkemiddelapparatet. 3. Mål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier: 3.1. Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. 3.5 Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter.

48 4. Mål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Strategier: 4.1. Trondheimsregionen skal ha et moderne og effektivt transportnett for gods- og persontransport som er dimensjonert for den reelle trafikkveksten og krav om økt tilgjengelighet Regionen skal score over landssnittet i realfagene, som er viktigste knapphetsfaktor for utdanningsinstitusjonene Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig Næringslivet i regionen skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden. Næringslivet i regionen skal ha en gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5 % over landsgjennomsnittet Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd) Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig Regionen skal få opphevet nasjonale føringer som diskvalifiserer storbyregioner i virkemiddelsammenheng Regionen skal ha løst alle hindringer for næringsutvikling (jfr. Bakgrunnsdokument 4 i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen) 5. Mål: Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav Strategier: 5.1. Regionen skal velge ut og forsterke 1-3 internasjonale kunnskapsnav Regionen skal vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav. 6. Mål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen i Norge Strategier: 6.1. Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge for å sikre en befolkningsvekst på i året Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion Trondheim skal være studieby nr Trondheimsregionen skal øke antallet studenter og PhDer som blir i byen etter studiene Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent Regionen skal legge til rette for en befolkningsvekst på i året gjennom å legge til rette for stor boligbygging slik at billigere boliger blir et konkurransefortrinn i forhold til andre storbyer Trondheimsregionen skal jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen Vi skal vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning.

49 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 130 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/55-26 INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommunestyre slutter seg til retningslinjene i IKAP 1.-utkast datert kap , 2,5, 2.7 og 3.5. Retningslinjene er gjensidig forpliktende for kommunenes engasjement og planmessige tilrettelegging for næringsarealer og boligutvikling i Trondheimsregionen. 2. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni SAKSUTREDNING (Basert på felles saksframlegg) Vedlegg: 1. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen 1. utkast, dat Dokumentet med alle vedlegg kan ses på Trondheimsregionens hjemmeside: og&id=14&itemid=14 Saksopplysninger: Generelt Planen omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal og Midtre Gauldal. Rissa og Leksvik ble medlemmer i Trondheimsregionen høsten 2009, og har sluttet seg til de vedtatte strategiene. De ønsker å bli mer integrert i planen i fortsettelsen. Høringsutkast 1-utkast IKAP ble presentert i felles orienteringsmøte for formannskapene i Trondheimsregionen 05. mars Planforslaget legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene før Trondheimsregionen realitetsbehandler saken. De kommunale behandlingene skal ligge til grunn for et endelig felles vedtak i Trondheimsregionens 11. juni 2010, med utgangspunkt i retningslinjene i planforslagets i kap. 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5. Innstilling til vedtak, 2. ledd er en fullmakt med sikte på å ivareta eventuelle tilleggs- eller endringsforslag fra enkeltkommuner. Det tas sikte på at Trondheimsregionen som styre for planarbeidet parallelt med den kommunale behandlingen legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i sitt møte 16. april Prosess

50 Trondheimsregionen igangsatte arbeid med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen gjennom oppstartsvedtak , og kommunene behandlet deretter oppstart i sine formannskap/kommunestyrer. I henhold til ny planlov er Trondheimsregionen styre for IKAP og kan fastsette løpende prosessvedtak. Planprogram for planarbeidet ble lagt fram i mai 2008 og lå ute til høring høsten Alle kommunene har sluttet seg til planprogrammet. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i sitt møte I henhold til planprogrammet ble det utarbeidet Melding om strategiske valg, framlagt for Trondheimsregionen i april Det er lagt stor vekt på en grundig behandling og fundamentering av de strategiske valgene i kommunene, fordi strategiene er utgangspunktet for arealdisponeringen i det endelige forslaget. Meldingen ble presentert og behandlet i kommunestyrene og i nærings- og finanskomiteen og byutviklingskomiteen i Trondheim kommune. På bakgrunn av denne høringen ble konsensusforslag lagt fram i Trondheimsregionens møte i juni Etter en ny gjennomgang/behandling i kommunene vedtok Trondheimsregionen strategiene som utgangspunkt for det videre arbeidet med IKAP. Vedtaket omfatter også generelle tilrådninger fra Trondheimsregionen som styre i det interkommunale planarbeidet. Planarbeidet er gjennomført med egen prosjektledelse og en administrativ prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. I tillegg til Trondheimsregionen som styre, har det også vært møter i politisk planutvalg, bestående av alle ordførerne. Nærmere om 1.-utkast IKAP IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting, og planen følger opp klare mål i felles fylkesplan om konkurransedyktig bærekraftig utbyggingsmønster. Situasjonen med ulik framdrift i konseptvalgutredningsprosjektet (KVU) for framtidig logistikknutepunkt (godsterminal/havn) i regionen og IKAP innebærer at 1.-utkast IKAP avventer full avklaring av store næringsarealer. Det foreslås nå å avklare noe næringsareal, uavhengig av godsterminalen. Hensikten med dette er å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal, og at det er tett sammenheng mellom lokalisering av godsterminal/havn og store næringsareal generelt som bør ivaretas når en vet mer om mulig lokalisering av logistikknutepunkt. Dette er utdypet i planforslaget. For realisering av områdene er det tilrådd å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område med offentlig eiermajoritet. IKAP påpeker at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortinn, og har for å ivareta dette også gjennomgått arealsituasjonen i hver kommune. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. IKAP peker på at det er et konkurransefortrinn å kunne lokalisere slike virksomheter i angitte senterområder i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Sammenheng mellom arbeidsplasser og sosialt og kulturelt liv vektlegges, ikke minst i

51 konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Også her har IKAP foretatt en gjennomgang av arealsituasjonen i de respektive sentra. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at framtidig befolkning blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levemåter, og det må tilrettelegges aktivt for å oppnå dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene, samt at nybyggingen sees i sammenheng med å utnytte eksisterende boligmasse på en god måte. Med utgangspunkt i de vedtatte strategiene, legger boligprognosene som er utarbeidet til grunn at befolkningsveksten i kommunene skal fordeles likt som i siste 10-årsperiode. Valgt vekstalternativ innebærer at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Prognosen beregner hvor mange boliger kommunene forutsettes å tilrettelegge for i henhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig påpeker IKAP at det ikke er direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Eksisterende boligmasse, befolkningens alderssammensetning m.m. spiller også inn. Beregningene viser at noen kommuner vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10- årsperiode, mens andre vil trenge færre. IKAP har også gjort noen tilpassinger i boligbehovet ut fra forhold som ikke er fanget opp i prognosene. I tilknytning til IKAP er det utarbeidet omfattende analyser for hvert enkelt boligfelt samlet i en felles boligfeltbase for regionen. Kommuneplanleggere fra alle kommunene har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det er gjort nærmere utredninger på følgende tema: - IKAP-vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk. - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap i rapporten. - Det er utarbeidet grunnlag for IKAP-analyse av skolekapasitet. Metodikk er klar, og beregning er utført i forhold til foreløpig prognose i IKAP-vedlegg 6. Denne skal oppdateres når kommunen har prioritert boligfeltenes utbyggingsrekkefølge. IKAP legger opp til at dette er et kunnskapsgrunnlag for kommunene til selv å prioritere rekkefølge på framtidige boligfelt. Da er utgangspunktet at de områdene som ivaretar strategiene best, bygges ut først. Det overlates også til kommunene selv å bruke hensiktsmessige juridiske virkemidler for å ivareta en slik porsjonering i et 12-årsperspektiv, med det beregnede boligbehovet som utgangspunkt. Fordi det er konstatert at boligfeltbasen for de fleste kommunene har et stort overskudd av boligareal i forhold til behovet i et 12- årsperspektiv, vil en prioritering av de gunstigste boligfeltene gi en langsiktig positiv virkning for miljø og kommuneøkonomi. Det er understreket at IKAPs hensikt ikke er å strupe boligbyggingen i hver kommune gjennom denne porsjoneringen. Når det dimensjoneres i et 12-årsperpektiv, vil kommunen løpende kunne tilpasse sin tilrettelegging av boligområder til den faktiske utviklingen. Hensikten er å etablere en metodikk som ivaretar at de riktigste områdene ut fra strategiene tas først, og at kommunene ikke sprer sine infrastrukturinvesteringer unødig. Foruten hensynet til miljø, transport og landbruk er det også klare indikatorer som viser at kommunene har mye å vinne med en slik dimensjonering, både med hensyn til reduserte investeringskostnader og ikke minst framtidige driftskostnader.

52 Vurdering: Det er en milepæl for regionen at 1.-utkast IKAP nå foreligger. Samtidig er det en stor utfordring for alle kommunene at IKAP berører kommunene direkte. At dette ville bli situasjonen har en vært klar over. Det er presisert helt fra oppstarten av planen at vilje til å håndtere en slik situasjon har vært en viktig premiss for å igangsette arbeidet. For å berede grunnen for dette, har de vedtatte strategiene vært et avgjørende fundament. Når en er enig i premissene, bør det være et godt grunnlag for å forstå og ha eierskap til konklusjonene. Generelt Det er presisert i IKAP-arbeidet at samfunnet nå opplever raske endringer som alle kommuner må forholde seg til: Økt fokus på miljø- og klimautfordringene, forsterket jordvern og finanskrise/kommuneøkonomi gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen har lagt dagsorden for en nødvendig gjennomgang av arealbruken i regionen ut fra dette, en gjennomgang som alle kommunene måtte ha tatt uansett dersom en tar disse utfordringene på alvor. Spesielt klimautfordringene gjør at vi må ta nye grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet til å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I samsvar med planprogrammet legger nå IKAP fram forpliktende retningslinjer som skal være retningsgivende for kommunenes egen planlegging. Disse retningslinjene er styrende, men samtidig formulert slik at det i hovedsak er kommunene selv som får ansvaret for å gjøre sine prioriteringer, spesielt gjelder dette boligdelen. Dette ivaretar lokaldemokratiet og ulikheter mellom kommunene, samtidig som det gir et forpliktende ansvar for hver kommune å ta de hensyn som de vedtatte strategiene legger til grunn. Retningslinjene skal vedtas av Trondheimsregionen noen kommentarer/vurderinger: I denne høringen er det primært retningslinjene som skal drøftes. De er samlet i rapporten i kap 2.3.1, 2,5, 2.7 og 3.5. Det foreslås at disse retningslinjene skal vedtas som endelig felles vedtak i Trondheimsregionen. Under er det gjort noen nærmere kommentarer/vurderinger, for øvrig vises det til planrapporten. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. Ut fra de strategiske valg som er vedtatt, som legger stor vekt på jordvern samt klima- og miljømål, anses det fornuftig å igangsette mer detaljert mulighetsstudie for Nye Sveberg (Malvik), sammen med at det pekes på Tulluan (Klæbu) og Stormyra (Stjørdal) som klargjorte områder. Løvås (Trondheim) må avventes i forhold til pågående grunnundersøkelser. Det er positivt at retningslinjene legger opp til å kunne realisere disse største områdene primært uten å omdisponere dyrka jord. Unntaket er Grønøra vest (Orkdal), som er et mindre område, men samtidig god dyrkamark. En kan imidlertid vanskelig se andre løsninger for å videreføre den regionale havna og Orkanger som industrityngdepunkt i regionen. For å

53 forsvare en slik omdisponering er det forutsatt rekkefølgekrav og at det igangsettes tiltak for fortetting av tilliggende næringsområder. At det foreslås å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område, og spesielt der det er nødvendig for gjennomføringskraft, innebærer at det i denne omgang ikke tas endelig stilling til et regionalt tomteselskap. Den offentlige styringen av områdene bør være viktig for å ivareta de regionale hensynene. Retningslinjene for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet har stor betydning for regionens utvikling. Dette er viktige næringer som er framhevet også i strategisk næringsplan. En spredning av slike virksomheter vil være dårlig lokaliseringsvalg for virksomhetene og ikke gi positive ringvirkninger og redusert transport som vi får gjennom samlokalisering og fortetting. Forrige kjøpesenterstopp var med på å danne gode rammer for handel for regionens innbyggere, og det er liten grunn til å mene noe annet nå. IKAP anbefaler at innsigelsene i forhold til jordvern for områdene Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt. For Trondheims del er det en reell situasjon at grunnforholdene i Løvås-området nå undersøkes nærmere, og at det ser ut til at dette er en kritisk faktor. Kleiva i Skaun ligger utenfor Børsa sentrumsområde og må forbeholdes arealkrevende virksomhet som enten flyttes fra eller ikke bør komme i sentrum. Behovet er der fordi Høgsetåsen (mellom Børsa og Viggja) ikke er prioritert som stort næringsareal nå, og at konsentrert senterutvikling i Børsa med service og boliger bør ha betydning for å redusere den høye bilbruken i kommunen. IKAP har beregnet boligbehovet for hver kommune under forutsetning av en økt gjennomsnittlig netto tilvekst på innbyggere per år. Dette er en prognose som må anses som ambisiøs, men samtidig ikke uoppnåelig. Når det har vært bred enighet om at det skal utvikles en felles boligpolitikk for regionen så forplikter det. Det foreligger ingen særlig gode grunner for at enkeltkommuner skal legge opp til en vesentlig høyere prosentvis vekst enn andre. Selv om rammer for utbygging er beregnet, vil ikke IKAP og politiske beslutninger alene styre boligbyggingen, realisering av utbyggingsprosjekter skjer i stor grad gjennom markedet. Da synes det å være en god metodikk for alle kommuner å porsjonere boligtilretteleggingen i et 12-årsperspektiv som foreslått, og gjennom dette lede boligbyggingen til de arealene og boligtypene som gir best effekt for miljøvalg, preferanser og sosial og teknisk infrastruktur. Så kan denne porsjoneringen justeres i hver kommuneplanrevisjon dersom utbyggingstakten blir avvikende. IKAP bidrar også med økt kunnskap om potensialet i eksisterende boligmasse, noe som vil være et viktig utgangspunkt for kommunene i sine prioriteringer. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fått etablert en felles boligfeltbase som kan anses som ganske unik. Her er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, og i tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettbebyggelse. Dette er et meget godt utgangspunkt for regionen, og det er denne situasjonen som ligger til grunn for at det vektlegges at kommunene prioriterer de beste områdene ut fra strategiene.

54 Side 1

55 FORORD Trondheimsregionen samarbeid for utvikling igangsatte i 2008 interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny planlov. Planområdet er: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Rissa og Leksvik har sluttet seg til strategiske valg. Planarbeidet har vært gjennomført parallelt med eget boligprosjekt som har utviklet felles boligprognoser for regionen på skolekretsnivå samt etablert en felles boligfeltbase med konsekvensvurderinger. Utredninger fra dette prosjektet er innarbeidet i IKAP. Deltakere i de administrative prosjektgruppene har bidratt aktivt fra alle kommunene. Det har vært gjennomført en rekke dugnadsdager, med opptil en ukes sammenhengende felles arbeidsperioder. Arbeidet er finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkeskommunen og egenandeler fra kommunene. Planprogrammet lå ute til høring høsten 2008, herunder uttalelser fra alle kommunene. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i møte Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser og danner strategisk grunnlag for prioriteringer i arealplanforslaget. På bakgrunn av høring til regionale instanser og behandling i alle kommunestyrer vedtok Trondheimsregionen strategiene i møte Her ble det også vedtatt generelle tilrådninger for det videre arbeidet. 1.-ukast IKAP framlegges nå. Det vises til nærmere beskrivelse av hensikt og valgt løsning i kapittel 1. Framdriften for KVU for nytt logistikknutepunkt (godsterminal og havn) gir klare føringer for innholdet i 1.-utkastet. Det tas sikte på følgende videre behandling: Orientering/drøfting i felles formannskapsmøte (Gjennomført) Felles saksfremlegg for behandling i kommunene legges fram for rådmannsforum (Gjennomført) Trondheimsregionen vedtar 1.-utkast IKAP utsendt til høring og offentlig ettersyn i møte Behandling i kommunestyrene april/mai Framlegging i Trondheimsregionen for konsensusvedtak I henhold til forutsetningene i planprogrammet legges det ikke opp til juridisk virkning for IKAP i seg selv. Retningslinjene som blir vedtatt av Trondheimsregionen for 1.-utkast IKAP forutsettes fulgt opp av de respektive kommunene som forpliktende retningslinjer for kommuneplanenes arealdel og gjennom annen oppfølging. Det har vært en viktig forutsetning for igangsettingen av IKAP at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger og prioriteringer. Samtidig gir økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern/matkrisen også grunn til nytenking. Regionalt perspektiv sammen med de nye utfordringene utfordrer gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt. Dette gjelder også fylkesdelplan Ny Giv. IKAP forutsettes å gå foran Ny Giv i forhold til lokaliseringskriterier for bolig- og næringsarealer, men Ny Givs retningslinjer og utfyllende kommentarer for lokalisering og omlandsvurdering for kjøpesentra skal gjelde fortsatt. IKAP skal bidra til at Trondheimsregionen gis avgjørende konkurransefortrinn gjennom avklarte næringssområder. Det skal samtidig tilrettelegges for å gjøre miljøvennlige valg for både næringsliv og beboere. Spesielt klimautfordringene krever nødvendige grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet for å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I boligdelen er det utarbeidet en boligfeltbase som gir kunnskapsgrunnlag for at kommunene selv skal prioritere sine framtidige boligfelt samfunnsmessig riktig. Porsjonering av utbygging er en nødvendig metodikk for å oppnå dette. Trondheimsregionen Jon Hoem Prosjektleder Side 2

56 TRONDHEIMSREGIONEN IKAP-planområde med mørk farge KART FRA MELDING OM STRATEGISKE VALG Næringsareal i registrert mulighetsrom Akser Bariærer Godsterminalkonsept (ut fra IKAP-areal høst 2009) Side 3

57 INNHOLD: 1 HVA ER 1.-UTKAST IKAP - HØRINGSFORSLAG? AREALUTVIKLING FOR ET KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV OG GODE BOLIGER FOR FRAMTIDENS BEFOLKNING KUNNSKAPSGRUNNLAG UT FRA STRATEGIENE FOR Å FATTE POLITISKE VALG STATLIGE MÅLKONFLIKTER RISSA OG LEKSVIK NÆRINGSAREALER VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) STORE REGIONALE NÆRINGSAREALER - UTGANGSPUNKT Hensikten med strategiene Prosessen med nytt logistikknutepunkt Anbefalt løsning for regionale næringsareal i 1.-utkast IKAP analyse ut fra strategiene Tilstrekkelig beslutningsrelevant kunnskap for KU-vurdering Planfaglig vurdering 1.-utkast IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR STORE REGIONALE NÆRINGSAREAL IKAP-retningslinjer store regionale næringsareal Planprosesser for juridisk planavklaring BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET UTGANGSPUNKT Hensikt med strategiene IKAP utvikler eksisterende byområder/sentra Spesielt om kjøpesenterutvikling i regionen Utviklingsmuligheter i senterområdene i regionen IKAP-RETNINGSLINJER FOR BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET NÆRINGSAREAL TIL AREALKREVENDE VIRKSOMHET UT FRA KOMMUNENS EGNE FORUTSETNINGER OG FORTRINN Utgangspunkt Gjennomgang av hver kommune IKAP-RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSAREAL UT FRA KOMMUNENES EGNE BEHOV BOLIGBYGGING VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) PRIORITERING I FORHOLD TIL STRATEGIENE Hensikten med strategiene IKAP tilrettelegger for å prioritere de samfunnsmessig riktigste boligarealene først BEFOLKNINGS- OG BOLIGPROGNOSER I IKAP Boligfeltbasen er grunnlaget for prognosene utgangspunkt for prognosene UTVIDET KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR KOMMUNENE TIL Å PRIORITERE UT FRA STRATEGIENE Transportanalyse reiser med privatbil CO 2 (detaljer i vedlegg 4) Park & ride Landbruksanalyse (detaljer i vedlegg) Skolekapasitet (detaljer i vedlegg) Boligtyper Tema som ikke er utredet systematisk i boligfeltbasen i IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR BOLIGBYGGING VEDLEGG: Vedlegg 1: Katalog, mulighetsrom, nye store næringsarealer datert Vedlegg 2: Sammendrag av regionale merknader til aktuelle store områder datert Vedlegg 3: ROS-analyse av mennske- og virksomhetsskapende faktorer datert Vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk datert Vedlegg 5: Park & ride i Trondheimsregionen datert Vedlegg 6: Skolekapasitetsanalyse for Trondheimsregionen datert Side 4

58 1 Hva er 1.-Utkast IKAP - høringsforslag? 1.1 Arealutvikling for et konkurransedyktig næringsliv og gode boliger for framtidens befolkning konkurransedyktige tilbud for framtiden beboere skal kunne velge en mer miljøvennlig livsførsel attraktive arbeidsplasser for å få kompetent arbeidskraft større regionale områder også næringsarealer i kommunene ut fra egne fortrinn arealeffektivitet/ høy utnyttingsgrad IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Det er fastsatt i fylkesplanen at regionen skal være en nasjonal rollemodell i forhold til konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggingsmønster. IKAP har tatt denne utfordringen gjennom å følge opp miljø-, klima- og landbruksutfordringene i planprogram og melding om strategiske valg. Det er viktig å presisere at IKAP legger til grunn at disse utgangspunktene ikke er vesentlig motsetningsfylt selv om målkonflikter finnes, jf. kap 1.3. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at en blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levesett, og det må tilrettelegges aktivt for å tilfredsstille dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. Lokalisering av slike virksomheter må være slik at de blir attraktive både for arbeidstakerne og for besøkende. Det vil være et konkurransefortrinn å kunne tilby lokalisering av slike virksomheter i de sentrale senterområdene i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Med en økt urbanisering vil sammenheng mellom arbeid og sosialt og kulturelt liv få større betydning, og konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft vil være utslagsgivende for å lykkes. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. De strategiske valg som er vedtatt legger stor vekt på klima- og miljømål, gjennom et bærekraftig utbyggingsmønster. Dette innebærer reduserte avstander, noe som samsvarer med å redusere virksomhetenes driftskostnader. 1.-utkast IKAP foreslår store næringsareal som primært kan realiseres uten å omdisponere større områder med dyrka jord. Det er en viktig regional strategi i strategisk næringsplan at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortrinn. Dette innebærer at IKAP også må bidra til at nødvendige næringsareal i henhold til dette finnes i kommunene ut over de store regionale næringsarealene som IKAP legger opp til. For å utnytte både eksisterende og nye næringsområder på en god måte, er det viktig at det legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Det vil redusere totalbehovet for omdisponering til næringsformål. Slik vil man spare verdifulle landbruksarealer og redusere presset mot andre miljøverdier. Arealeffektive løsninger er også positivt med tanke på utbyggingskostnader og å redusere transport. 1.2 Kunnskapsgrunnlag ut fra strategiene for å fatte politiske valg strategiene er politiske føringer Strategiene i kap 5.2 i Melding om strategiske valg ble vedtatt av Trondheimsregionen Meldingen ga i kap 1-4 et bakgrunnsmateriale for forslagene til strategier. Strategiene hadde en omfattende behandling i kommunene med egne Side 1

59 økt kunnskapsgrunnlag/ faglig vurdering politisk vekting av strategier presentasjoner i kommunestyrene før vedtak av høringsuttalelser i de respektive kommunene. Konsensusvedtak som ble fattet av Trondheimsregionen bygger på denne prosessen. Saksfremlegg og vedtak finnes på fane IKAP. Foreliggende planforslag er utviklet gjennom at det gjøres ulike analyser og planfaglige vurderinger i forhold til de vedtatte strategiene med sikte på å prioritere aktuelle areal i mulighetsrommet. Det er grunn til å påpeke at vektingen av de ulike strategiene i forhold til å ta beslutningene i stor grad er og skal være en politisk vurdering. Den videre behandlingen av planforslaget gjennom høring i kommunestyrene og påfølgende behandling i Trondheimsregionen som styre for den interkommunale planen bør ha dette som utgangspunkt. Det foreliggende forslag er et planfaglig utgangspunkt for reell politisk behandling i de politiske organ. 1.3 Statlige målkonflikter statlig politikk er sektorisert avveie nasjonale mål Statens politikk er i stor grad sektorisert og ulike statlige mål vil ofte stå i konflikt med hverandre, uten at sentrale myndigheter gir klare føringer. Det overlates i stor grad til kommunene å gjøre avveininger for å avklare konkrete tiltak, og dette har ført til sektorinnsigelser til planer. Det er lagt til grunn at IKAP skal gi et bedre grunnlag for helhetlig samfunnsmessig prioritering ved at ulike statlige mål avveies ut fra samlet samfunnsnytte i et regionalt perspektiv. Det er på mange måter dette det dreier seg om når det her vektlegges at det er en politisk prosess i sluttføringen av IKAP å avveie mellom de ulike strategiene: Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at IKAPs regionale perspektiv gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike nasjonale mål. transportkonsekvens/landbruk En av de store utfordringene i dette perspektivet er forholdet mellom transportkonsekvenser og at de gunstigste arealene i denne sammenhengen kan innebære omdisponering av dyrka mark. IKAP søker å ivareta begge disse statlige målene, men det er uunngåelig at det her må gjøres politiske avveininger. 1.4 Rissa og Leksvik IKAP var forutsetning for medlemskap Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høsten Kommunestyrene sluttet seg da til de vedtatte strategiske valg for IKAPsamarbeidet for å ivareta et enhetlig fundament for det generelle samarbeidet i Trondheimsregionen. Det har ikke vært tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget nå i sluttfasen, men det legges til grunn at dette følges opp i fortsettelsen gjennom hensiktmessige tilpassinger i forhold til boligprosjektet/prognoser og arealpotensial. 2 Næringsarealer 2.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) utgangspunkt for strategier om næringsarealer Side 2 For å styrke konkurranseevnen, må det tilrettelegges tilstrekkelige næringsarealer som er attraktiv for virksomheter som vurderer etablering. Det vektlegges å oppnå samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at samvirke mellom næringsliv og samfunnsfunksjoner for øvrig utvikles.

60 senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentra styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) næringsarealer: - Områder skal være avklart i forhold til rassikkerhet. (2a) - Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres primært i regionale/kommunale sentra. (2b) - Arealkrevende virksomhet lokaliseres mest mulig gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig transportskaping. (2b) - Fortetting i eksisterende næringsarealer skal intensiveres. (2b) - Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering for Trondheim: 15/25% (2b). - Miljøkonflikter og redusert omdisponering av dyrka mark skal tillegges stor vekt. (2c) - Prioritering av store næringsarealer skal vurderes uavhengig av kommuneinndelingen i samråd med den aktuelle kommunen. (2d) - Det skal tilrettelegges 1-3 store områder over 750 daa. (2e) - Korridorenes potensial i forhold til næringsklynger og arealtilgang skal vektlegges. (2f) - Føringer for sannsynlig lokalisering av godsterminal for jernbane og havner skal vektlegges. 2g) - Enkle korte tilknytninger og mulighet for trinnvis utvikling vektlegges. (2h) Komplett ordlyd Finnes i Melding om strategisk valg: velg IKAP: Vedtatte strategier for planarbeidet. 2.2 Store regionale næringsarealer - utgangspunkt HENSIKTEN MED STRATEGIENE regionalt perspektiv gir attrak- IKAPs hovedutgangspunkt er å avklare store regionale næringsområder. Strategitive areal for næringslivet ene vektlegger at disse skal vurderes uavhengig av kommunegrensene. En samlet regional analyse skal være utgangspunktet, med sikte på at slik arealkrevende virksomhet lokaliseres til areal som totalt gir minst ulemper i forhold til transport/klimautlipp, landbruk og miljø. Samtidig legges det stor vekt på at arealene også skal være attraktiv for de næringsvirksomhetene som skal lokaliseres. Det skal være et fortrinn for regionen at det finnes tilgjengelig hyllevare med areal ut fra ulike behov. Det er i stor grad sammenfall mellom å tilby konkurransedyktige arealer for kostnadseffektiv næringsvirksomhet og målet om transportreduksjon. KVU-prosess er omfattende IKAPs rolle: PROSESSEN MED NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT Jernbaneverket har igangsatt konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt (godsterminal sett i sammenheng med havn og veg). Prosessen er omfattende og det siktes nå mot at KVU- dokumentet legges ut til offentlig ettersyn høsten KVU vil videreføres i fastsatt kvalitetssikring av store statlige utbyggingsprosjekt (KS1), en prosess som vil strekke seg ut i 2011, og som vil være grunnlag for utarbeiding av Nasjonal Transportplan (NTP) Det er i dag betydelig usikkerhet i forhold til hvilket tidspunkt som vi kan forvente å ha rimelig sikkerhet for valg av lokaliseringsalternativ. IKAP utreder i utgangspunktet mulighetsrommet for store generelle næringsarealer i regionen. Der hvor slike områder har en størrelse og beliggenhet som gjør dem Side 3

61 andre konseptforslag KVU-samfunnsmål overføre gods fra veg til jernbane og båt havnespørsmålet har blitt tydeligere lokal distribusjon skjer sannsynligvis uansett med bil IKAP arealene har stor betydning for distribusjon aktuell i forhold til mulig utnytting som godsterminal, er disse meldt inn i KVUprosessen. Dette gjelder følgende områder: Hell, Torgård nedre og Søberg. Ut over disse områdene er det gjennom KVU-prosjektet identifisert flere andre lokaliseringsalternativ som nå vurderes videre i KVU-prosessen. Samfunnsmålet for KVU-prosjektet er formulert slik: Prosjektet skal gi Midt- Norge et kostnadseffektivt, kapasitetssterkt og fleksibelt logistikknutepunkt for framtidens godstransporter, hvor hensyn til miljø, sikkerhet og bærekraftig arealbruk vektlegges. Det er et viktig nasjonalt mål å overføre godstransport fra veg til jernbane og båt, med sikte på å redusere klimautslipp og forbedre transportsituasjonen på vegnettet. I prosessen er det satt fokus på at distribusjon av varer til næringslivet i regionen skjer ved omlasting til/fra både båt og bane. Dette har tydeliggjort behovet for å se bane og båt i sammenheng. Det er de samme operatørene som distribuerer til/fra både jernbanegodsterminal og havn. Dette er hovedpoenget med å vektlegge samlokalisert logistikknutepunkt for bane og båt. Omlastingen direkte mellom båt og bane er i dag av beskjedent omfang. Det må derfor primært tilrettelegges for at distribusjonsaktørene kan betjene begge transportformene enklest mulig, og da er samlokalisering vesentlig. Bane kan gjennom målet om tredobling av godskapasiteten ivareta deler av godsveksten. Det er likevel båt som har den store kapasiteten for på lang sikt å kunne overføre nasjonal og internasjonal godstransport fra bil til mer klimavennlig transport. Derfor er havneutviklingen og bruk av skip et viktig tema. I forhold til IKAP er det viktig å slå fast at målet om transportreduksjon med bil dreier seg primært om den godstransporten som går mellom regioner. Jernbane og båt er i dag lite aktuell i forhold til distribusjon av varer mellom logistikknutepunkt og næringslivet i Midt-Norge. Denne distribusjonen skjer i dagens godstransportløsninger med bil, og vil uansett øke med økende godsmengde. En endring av terminaltetthet kan endre dette noe, men neppe vesentlig Det er i dette perspektivet at sammenhengen mellom logistikknutepunktet og eksisterende og nytt næringsliv (vareeierne) blir meget viktig. Derfor må både IKAP og KVU-prosjektet ivareta at lokaliseringen av logistikknutepunktet og store næringsareal sees i sammenheng. Dette vektlegges som effektmål i KVU-prosjektet. Felles lokaliseringsstrategi er avgjørende for å minimalisere avstander og belastning på vegnettet på grunn av den lokal godsdistribusjonen med bil i regionen. framlegge et 1.-utkast ANBEFALT LØSNING FOR REGIONALE NÆRINGSAREAL I 1.-UTKAST IKAP Situasjonen med ulik framdrift i KVU-prosjektet og IKAP har vært drøftet både i arbeidsgruppa, rådmannsforum og det politiske planutvalget. Det er enighet om at det må framlegges et 1.-utkast av IKAP, hvor en gjør de avklaringer som er nødvendig og hensiktsmessig fram til at lokalisering av logistikknutepunkt blir avklart. identifisere Hensikten med dette er først og fremst at en bør avklare tilstrekkelig regionalt 1-2 større områder næringsareal for å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal. Utgangspunktet vil være å identifisere 1-2 større områder som kan anses som aktuelle uavhengig av godsterminalen. Dette gjelder arealer som vil være gunstig uansett, og som samtidig ikke berører de arealene som er aktuelle til godsterminal i seg selv. vedtatte strategiske valg er utgangspunktet ANALYSE UT FRA STRATEGIENE Den planfaglige arbeidsgruppen har ut fra vedtatte strategiske valg gjennomført en metodisk vurdering av arealene i katalog over mulighetsrom. Det ble fastsatt en verdisetting for hver strategi på en skala fra 1 til 5 for hvert areal. 1 er best og 5 er dårligst. Det må understrekes at det er planfaglig skjønn som ligger til grunn, og tallverdiene må anses å ha en usikkerhet ± 1. Videre er det gjort en vurdering av totaliteten av innfrielse av strategiene, med spesiell vekt på de overordnete strategie- Side 4

62 ne. Disse vurderingene utdypes nærmere i kap I den politiske prosessen vil det være mulig å revurdere vektleggingen av de ulike temaene (jf. kap 1.2). Strategi 2a: Rassikkerhet. Strategi 2b - Gjelder arbeidsplassintensive virksomheter: Nærhet kollektivknutepunkt. Strategi 2b: Gunstig for godsstrømmer og øvrig trafikkskaping Strategi 2c: Miljøkonflikte r skal tillegges stor vekt Strategi 2c: Omdisponering av dyrka jord skal tillegges stor vekt Strategi 2f: Forhold til arealtilgang og næringsklynger Strategi 2h: Tilknytning til veg og annen infrastruktur STJØRDAL Hell vest daa STJØRDAL Gjevingåsen 420 daa STJØRDAL Stormyra daa STJØRDAL Sutterøleiret nord 170 daa STJØRDAL Stjørdal interkom havn 100 daa MALVIK Nye Sveberg daa MALVIK Kvegjerdsmyra 800 daa MALVIK Muruvik daa TRONDHEIM Kvenild 100 daa TRONDHEIM Torgård II 150daa TRONDHEIM Torgård nedre 400 daa TRONDHEIM Løvås 490 daa TRONDHEIM Hegstad 150 daa TRONDHEIM Klett nordøst 200 daa KLÆBU Tulluan 2000 daa KLÆBU Tanem Øvre 150 daa KLÆBU Nideng 430 daa KLÆBU Skjøla 130 daa MELHUS Søberg Øst daa MELHUS Gravråksmoen 300 daa MELHUS Fremo 100 daa MELHUS Øysand 190 daa SKAUN KLEIVA 90da SKAUN Høgsetåsen/ næring daa SKAUN Litlsanden 65 daa ORKDAL Bårdshaug Vest 170 daa ORKDAL Grønøra Vest utvidelse 350 daa MIDTRE GAULDAL Frøsetøran 100 daa MIDTRE GAULDAL Nygårdsøran 75 daa MIDTRE GAULDAL Haukdals-myra 550 daa Overordnet strategi Stort område Mellomstort område avklart KU-kunnskap i tidligere planprosesser aktuelle terminalområder avventes stor transportanalyse når godsterminal/havn avklares ÅDT som indikator på aksens tyngde TILSTREKKELIG BESLUTNINGSRELEVANT KUNNSKAP FOR KU-VURDERING For en del områder foreligger det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra gjennomførte planprosesser. Dette gjelder spesielt 1.-etappe for Tulluan, Høgsetåsen, Gravråksmoen og Stormyra. Alle disse har reguleringsplanprosesser som er avklarende. Områdene Hell, Torgård nedre og Søberg øst er inne som aktuelle områder for godsterminal, jf. kap Utgangspunktet for 1.- etappe IKAP tilsier da at disse områdene må avventes inntil vi har nærmere KVU-avklaring. Områdene er dermed ikke med i vurderingene i 1.-etappe IKAP. Derfor er det heller ikke innhentet ny kunnskap for disse områdene Det vil bli gjort en mer omfattende transportanalyse i sammenheng med godsterminal og havn, jf. vurdering i kap En tidligere undersøkelse som Sintef har gjort (Spider Solution ang Torgård) viser at Heimdal sør vil være gunstigste lokalisering i forhold til transportarbeid fordi hovedtyngden av vareeiere oftest er i Trondheim, og at transporten til distribusjon for virksomheter øker med avstanden fra Trondheim. Årsdøgntrafikken på hovedvegene gjennom aksene i regionen kan være en indikator på tyngden på aksen, mest tydelig i forhold til næringsutvikling gjennom mengden tungtrafikk. Selv om mye av tungtrafikken har målpunkt utenfor regionen og at tallene har med alle lange kjøretøy, inklusive busser gir mengde større kjøretøy indikasjoner på det generelle styrkeforholdet mellom aksene. Det vil normalt være gunstig transportmessig å etablere ny virksomhet i sterke akser. Side 5

63 sju områder hvor vi har styrket kunnskapsgrunnlaget Side 6 Trondheim-Stjørdal har totalt opp mot 2000 tunge kjøretøy per dag, tilsvarende tall for E6 Klett-Midtre Gauldal og E39 Klett-Orkdal er henholdsvis ca 1500 og Sju områder har blitt vurdert av regionale sektormyndigheter for å styrke beslutningsrelevant KU-kunnskap for å avklare om området kan utvikles som regionalt næringsområde. - større næringsområder De arealene som ble grovsortert for økt kunnskapsgrunnlag er: Gjevingåsen (ca for nærmere vurdering 420 daa), Nye Sveberg (ca daa), Kvegjerdsmyra (ca 800 daa), Torgård II/Kvenild/Løvås (Samlet areal som vurderes er ca 740 daa: Torgård II ca 150 daa, Kvenild ca 100 daa, Løvås ca 490 daa hvorav ca 220 er planavklart), Grønøra vest (ca 350 daa) mulighetsromkatalogen er Tilbakemeldingene fra regionale myndigheter er innlagt stikkordmessig i katalog samlet kunnskapsbase for KU over mulighetsrom for nye store næringsområder (Vedlegg 1). Denne katalogen gir en samlet oversikt over beslutningsrelevant informasjon for konsekvensvurdering. nærmere om signaliserte utredningsbehov Det er utarbeidet en vurdering og sammendrag av de regionale innspillene i vedlegg 2. Her tas med følgende utredningsbehov som er signalisert: - Gjevingåsen: Kulturminner må kartlegges. Geoteknisk vurdering av planområdet og bekk. - Nye Sveberg: Biologisk mangfold, spesielt salamanderforekomster. Eventuelle vassdragstiltak. Bruken av området til friluftslivformål. - Kvegjerdsmyra: Kulturlandskap må utredes. Områdestabilitet må avklares både i anleggsfase og utbygd, inkludert kvikkleiresoner som ev. ligger utenfor planområdet. - Løvås Områdeavgrensning i forhold til områdets friluftslivverdi må vurderes og grunnforholdene må dokumenteres. - Kvenild Grunnforholdene må avklares. - Grønøra Det må dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet mot utglidninger og skred. ROS-analyse behov for 200 daa/år Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for menneske- og virksomhetsbaserte farer (Vedlegg 3). Det er ikke avklart på regionalt plannivå hvilke næringstyper som vil etablere seg i de foreslåtte næringsområdene. Dette medfører at det er vanskelig å analysere tema som håndtering av farlige stoffer, forurensning i grunnen og fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur. Detaljer om dette må ROSanalyseres på lavere plannivåer. Havstigning må hensyntas, det berører først og fremst Grønøra vest, hvor antatt maks stormflotall 2,8 m over normalvannstand bør legges til grunn PLANFAGLIG VURDERING 1.-UTKAST IKAP De vurderingene som gis her bygger på analysen ut fra strategiene, kap og beslutningsrelevant kunnskap som beskrevet i kap I meldingen om strategiske valg er det lagt til grunn et arealbehov til arealkrevende virksomheter på ca 200 daa/år. Finanskrisen har dempet etterspørselen de siste årene, men det er vanskelig å vite om dette er en oppdemming eller en varig utsettelse. I 200 daa/år ligger også inne en oppbygging av en økt arealreserve for et 10- årsperspektiv. 2.-utkast IKAP i ? I dag er det betydelig usikkerhet i forhold til når en vet nok om godsterminal/havn daa trengs nå til å kunne avklare ytterligere regionale næringsareal (kap 2.2.2), vi bør ha beredskap for at en slik avklaring kan ligge 2-4 år fram i tid. Dette tilsier at vi nå minimum bør ha avklart daa regionalt næringsareal i 1.-utkast IKAP. langsiktig potensial er viktig Samtidig er det viktig at en også har et langsiktig perspektiv i 1.-utkast IKAP. Dette betyr at de arealene som nå blir valgt må vurderes i forhold til potensial som store langsiktige næringsareal for regionen. Dette må avveies mot at det også i 1.- utkast IKAP bør presenteres et utvalg av regionale områder, med utgangspunkt i ulik geografisk plassering og egnethet for ulike typer virksomhet. Dette tilsier at også noen mindre områder som ikke nødvendigvis har langsiktig potensial bør inn i

64 Løvås/ Kvenild /Torgård II den samlede porteføljen av store næringsareal i Trondheimsregionen i 1.-utkast IKAP. Løvås/Torgård II/Kvenild er i vurderingene sett på som ett samlet stort område, med mulighetsrom på ca 740 daa (Løvås 490 daa, Kvenild 100 da, Torgård II 150 daa). Ut fra strategiene er dette området vurdert som best, uavhengig av godsterminal/havn. Det er særlig vektlagt at området er transportmessig gunstigst og nærheten til det etablerte tunge næringsmiljøet på Tiller. - Løvås har stor usikkerhet Løvås er i lite konflikt med landbruksinteressene slik det er avgrenset, men utfordrer friluftsinteressene spesielt. Utvidelsen av Løvås mot øst forskyver nærturområdene for store befolkningskonsentrasjoner ca 200 m lengre inn i marka. Utvidelsen på Løvås krever avklaring av rassikkerhet. Trondheim kommune har igangsatt grunnboringer. Medio februar 2010 viser de første boringene at deler av den viste utvidelsen sannsynligvis ikke er realiserbar på grunn av kvikkleire. - langsiktig perspektiv for Dette tilsier at Løvås/Torgård II/Kvenild neppe har et arealomfang som gjør at store næringsareal området kan bidra tungt inn i en regional langsiktig strategi. I dette bildet må det er begrenset også tas med at Trondheim kommune har en særskilt utfordring i forhold til å ha tilstrekkelig arealreserve for å omlokalisere sentrale arealkrevende virksomheter for å oppnå fortettingspolitikken. I utgangspunktet er slike omlokaliseringer en regional utfordring ved at alle kommuner bør være aktuelt lokaliseringssted. Likevel er realiteten at mange slike bedrifter vil ha som krav å ikke komme i for stor avstand til eksisterende arbeidsstokk og øvrig nettverk, og at dermed Heimdalsområdet er eneste aktuelle mulighet. Spesielt Torgård II og Kvenild må sees i dette perspektivet, og sannsynligvis også deler av Løvås. På den andre siden er det naturlig at også Trondheim kommune bidrar med ansvar for areal for store nye regionale etableringer, og at deler av Løvås også må vurderes for dette formålet. Nye Sveberg er best i et langsiktig perspektiv Kvegjerdsmyra Nye Sveberg er vurdert som best i forhold til strategiene når det vektlegges at området kan utvikles i et langsiktig tidsperspektiv. Nye Sveberg er i katalogen angitt med ca daa og det er god mulighet for videre utvidelse. Området ligger i sammenheng med etablert næringsvirksomhet og øvrig senterutvikling i Svebergområdet. E6 Trondheim-Stjørdal er den tyngste kommunikasjonsaksen i regionen og Svebergområdet er ikke i konflikt med jordbruk. Etter drøfting med regionale myndigheter anses heller ikke biologisk mangfold (salamander) å være til avgjørende hinder for å realisere et stort regionalt næringsområde her, men salamanderforekomstene kan ha betydning for arealavgrensing og avbøtende tiltak. Det registreres noe ulike signaler i forhold til friluftsliv. Det er uten tvil helt nødvendig å ivareta en landskapsskjermet friluftskorridor inn i marka fra Abra-hallen og det må sees videre på andre korridorer. Det kan være naturlig å avklare ca 1000 daa næringsareal i en første etappe på Sveberg. Planlegging av ytterligere friluftskorridorer og konsekvenser for salamanderforekomstene kan da avklares nærmere i senere etapper. Friluftsinteressene må veies opp mot den gevinsten en har i forhold til jordvern ved å prioritere Sveberg. En annen usikkerhet i forhold til Sveberg er topografien. Området er betydelig kupert, noe som sammen med øvrig infrastruktur gir usikkerhet i forhold til kostnadsbildet. Dette må vurderes nærmere i videreføringen gjennom mulighetsstudie. Området har dimensjon og oppstartskostnader som tilsier at det må drøftes modeller for planlegging og gjennomføring. Kvegjerdsmyra er angitt med 800 daa og det er utvidelsespotensial. Her utfordres jordbruksinteressene, for øvrig er det ikke registrert andre vesentlige regionale sektorinteresser innenfor de angitte 800 daa. Det har kommet merknad fra velforeningen i området som framhever friluftslivbruk og lokalmiljø. Noe eksisterende bebyggelse vil bli berørt. Den største utfordringen ved siden av jordbruksverdiene er skredrisikoen på grunn av kvikkleire, som må utredes før eventuell avklaring. Topografisk er Kvegjerdsmyra vesentlig enklere enn Sveberg. Transportmessig er Kvegjerdsmyra muligens også noe mer gunstig enn Sveberg pga. nærhet til Trondheim, men Sveberg styrkes i forhold til transportbildet av nærhet til etablerte virksomheter og tilknytningen til Malvik kommunes øvrige utbyggingsområder. En Side 7

65 eventuell videre utvidelse av Kvegjerdsmyra mot sør og øst vil i hovedsak måtte skje på dyrket eller dyrkbar mark. - Malvik kommune Kvegjerdsmyra har vært inne i planforslag i Malvik tidligere, og denne prosessen prioriterer landbruk indikerer at regionale landbruksmyndighet kan vurdere omdisponering i dette området. Utgangspunktet er at arealet er avgrenset, og det forutsettes at E6 må være en langsiktig grense i forhold til de meget gode landbruksarealene mot sjøen. Imidlertid er det vesentlig at Malvik kommunestyre har avvist området som lite aktuelt ut fra jordvernhensyn. En eventuell videreføring av Kvegjerdsmyra i IKAP må gjennomføres i nært samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest Tulluan og Høgsetåsen Stormyra: Gravråksmoen: Grønøra vest er av en annen kategori enn de områdene som er omtalt over. Arealet er ca 350 daa, og er det klart beste større området i tilknytning til havn i regionen. Uansett havneutvikling i forhold til godsterminal, vil Orkdal havn videreutvikles som regional industrihavn, og dette regionale fortrinnet må ivaretas. Dette gjelder både havnesituasjonen og Orkdals posisjon i regionen som industrikommune. Samtidig er det i dag stor usikkerhet i forhold til det reelle arealbehovet i Orkdal på kort/mellomlang sikt. Det er to forhold som spiller inn. For det første at en eventuell etablering av Fesil Sunergi vil oppta de tomtereserver som i dag er på Grønøra, og dermed skape snarlig behov for nytt areal, også i kraft av at en slik etablering som Fesil Sunergi vil kunne gi ringvirkninger som det er viktig å ivareta for regionen. Det andre forholdet er at eksisterende arealsituasjon rundt Orkdal havn er preget av dårlig/lav utnytting av tomtene. Det kan forstås at landbruksmyndighetene vektlegger at dette sees i sammenheng med bruk av nye areal på god dyrka mark. Grønøra vest er det eneste større arealet som vi nå drøfter i 1.-etappe IKAP som er matkornareal. Arealet er avgrenset i forhold til annet landbruksareal. Tulluan og Høgsetåsen er på mange måter lik. Begge områder forutsetter krevende tiltak for å etablere tilfredsstillende/ny vegadkomst og de har begge mindre mulighet for god kollektivdekning. Tulluan er i katalogen vist med ca daa. Ca 500 daa er tilnærmet planavklart med reguleringsplan. Høgsetåsen er vist med vel daa i katalogen. Også for Høgsetåsen foreligger det reguleringsplanforslag. Ingen av områdene er høyest prioritert som stort regionalt næringsområde. Imidlertid er det grunn til å sikre kortsiktig regional beredskap ut fra at det kan oppstå en kritisk situasjon dersom mulighetsstudie for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer. Dette behovet forsterkes etter at de første grunnundersøkelsene for Løvås viser at kvikkleireutfordringen for dette området sannsynligvis er betydelig. I dette perspektivet er Tulluan det alternativet som peker seg ut, fordi eksisterende infrastruktur kan benyttes, selv om vegsituasjonen ikke er ideell. Tulluan og Høgsetåsen kan uansett komme tyngre inn i vurderingen i neste runde dersom logistikknutepunkt kommer i sør. Stormyra anses tilstrekkelig planavklart i reguleringsplan. Området har begrensninger som generelt regionalt næringsareal pga. adkomst og beliggenhet, og kan være mest aktuelt for eventuelle spesielle etableringer, og har på denne måten viktig regional betydning. Det drøftes forbedret adkomst gjennom å etablere ny Selbuveg fra Hommelvik til Lånke. Dette ligger uansett langt fram i tid, og kan ikke tillegges vekt i en vurdering av tilgjengelige næringsareal for de første årene. Gravråksmoen er planavklart. Området henger nært sammen med Søberg øst som er aktuelt som godsterminal. Den regionale interessen er at Gravråksmoen forvaltes framover med dette for øyet. Side 8

66 2.3 IKAP-retningslinjer for store regionale næringsareal Retningslinje 1.1 Retningslinje 1.2 Retningslinje 1.3 Retningslinje 1.4 Retningslinje 1.5 Retningslinje IKAP-RETNINGSLINJER STORE REGIONALE NÆRINGS- AREAL Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde i 1.-utkast IKAP. Det settes umiddelbart i gang videreføring gjennom en mulighetsstudie av Nye Sveberg, med primært siktemål: - Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing samt hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. - Å klargjøre for en førsteetappe på ca daa gjennom kommuneplanavklaring som tilrettelegger videreføring i reguleringsplan. Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv: - Deler av Løvåsområdet (jf. vurderinger i kap 2.6.2), størrelse er avhengig av resultat av grunnundersøkelser/analyse og tilpassing til friluftsinteressene. - Deler av Tulluanområdet. - Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Dersom mulighetsstudien for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer, skal Kvegjerdsmyra sammen med Tulluan og Stormyra vurderes som langsiktige løsning i 1.-utkast IKAP. Eventuell videreutvikling av Kvegjerdsmyra gjøres i samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest er et landbruksareal med høy kvalitet, hvor det forutsettes tungtveiende regionalt behov for å forsvare omdisponering. Områdets regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. - IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes. For å sikre at det ivaretas en samlet effektiv arealdisponering i havneområdene i Orkdal forutsettes innført rekkefølgebestemmelse med følgende hensikt: - Å avvente igangsetting av utbygging på Grønøra vest inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. - Nye etableringer skal ha regional betydning. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som en del av dette skal det utredes metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. - IKAP igangsetter utredningsprosjekt om å synliggjøre muligheter og eiendomsverdier i store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå i prosjektet. De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet. Det må etableres nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. - Det skal i første omgang vurderes behov for å etablere utviklingsselskap med offentlig eiermajoritet for hvert av områdene, for planlegging og eventuelt også utbygging. Der hvor det vil ha betydning for å oppnå gjennomføringskraft, skal alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. - Det skal i første omgang siktes mot å etablere en felles regional portal for markedsføring og informasjon om den samlede porteføljen av næringsareal i regionen, samordnet med strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Side 9

67 Retningslinje 1.7 Løvås/Kvenild/Torgård II Nye Sveberg Kvegjerdsmyra Tulluan Stormyra Grønøra vest Umiddelbart etter at det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn skal disse retningslinjene tas opp til nærmere vurdering, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren PLANPROSESSER FOR JURIDISK PLANAVKLARING Følges opp i kommunedelplan Tiller. Planarbeidet er igangsatt, planprogram er fastsatt og analysearbeid pågår. Følges opp i rullering av arealdelen for Malvik kommune. Planprogram er fastsatt og arbeidet er under oppstart. Eventuell planprosess må avklares nærmere med Malvik kommune. Vedtak av reguleringsplan. Vedtak av reguleringsplan. Følges opp i kommunedelplan for Orkdal sentrum, planprogram er vedtatt, planforslag er under utarbeiding. 2.4 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet utgangspunkt et bedre og mer miljøvennlig liv for regionens beboere etableringene har kommet i sentrale byområder vi må være godt fornøyd med utviklingen utbyggingsmønsteret HENSIKT MED STRATEGIENE Hensikten med strategiene er å gi rammer for et bedre og mer miljøvennlig liv, hvor beboerne skal ha lett tilgjengelige arbeidsplasser og god service nærest opptil der de bor, og hvor næringslivet skal samvirke best mulig innbyrdes og sammen med alle øvrige samfunnsfunksjoner. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal derfor primært lokaliseres i Trondheim sentrum og i regionale/kommunale sentra (2b). Sentrumsområdene skal fortettes med konsentrert parkering (2b) og næringsklynger skal vektlegges (2f). Dette vil også være gunstig i forhold til forbruk av utbyggingsareal (2c) IKAP UTVIKLER EKSISTERENDE BYOMRÅDER/SENTRA Trondheimsegionen har gjennom de siste 10-årene hatt en utvikling hvor besøksog arbeidsplassintensive virksomheter i stor grad har kommet i byområdene og i regionsentrene. Gode eksempler i Trondheim er Midtbyen, Nedre elvehavn, Pirsenteret/Leiv Eriksson og ikke minst utviklingen av teknologibuen med Øya/St Olav/ Gløshaugen som utgangspunkt. Statoil i Stjørdal og Reinertsen på Orkanger er aktuelle eksempler i regionsentrene. Kjøpesentrene har også kommet i bystrukturene. Resultatet av tidligere kjøpesenterstopp var etablering av flere varehus i Midtbyen, sammen med samling i avlastningssentrene på Tiller og Lade/Leangen. Kjøpesenter i Stjørdal er også sentralt plassert. Resultatet er at disse virksomhetene nå bidrar til mer pulserende byområder, hvor arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og det fysiske bymiljøet sammenveves i en urbanitet som gir grobunn for trivsel og samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. I Trondheim er studentene og utdanningsinstitusjonene også et viktig innslag i dette samspillet. For beboerne gir denne lokaliseringspolitikken mulighet for enklere liv med flere impulser og mindre transport og tidsbruk. Vi må slå fast at vi bør være godt fornøyd med den utviklingen som har skjedd, og at dette sannsynligvis gir et vel så godt utgangspunkt for videreutvikling og innovasjon enn de regionene som har fått slike etableringer i mer usentrale og bilbaserte separate områder, som for eksempel Forusområdet i Stavangerregionen. Trondheim har nå hatt en vekst på høyde med Oslo, Bergen og Stavanger, noe som ikke har vært tilfelle i tidligere 10-år. Det er et relativt tungt løpende press på å etablere besøks- og arbeidsplassintensive Side 10

68 utfordres løpende ikke nye kjøpesenterområder rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene status i Trondheimsregionen store forskjeller i bilandel Ny Giv gjelder fortsatt for handel og omlandsvurdering konsept storhandel etc bransjeglidning arealmuligheter for besøksog arbeidsplassintensiv virksomhet arbeidsplasser perifert i regionen. Spesielt gjelder dette handel, hvor det bl.a. argumenteres med nye arealkrevende konsepter. IKAP har fastsatt som strategi at slik perifer lokalisering skal unngås, med utgangspunkt i at publikumsbehovet dekkes best både i forhold til service og i forhold til transport/klima gjennom at kapasiteten for lokaliseringer i eksisterende senterstruktur i regionen utvikles videre SPESIELT OM KJØPESENTERUTVIKLING I REGIONEN Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midtbyen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tillerbyen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettstedene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjoneres i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/megastores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter UTVIKLINGSMULIGHETER I SENTEROMRÅDENE I REGIONEN Under er det gitt en kort gjennomgang av alle kommunesentrene for å belyse arealmulighetene for nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter. I denne gjennomgangen er gjeldende planer og fortettingspotensial vektlagt. Side 11

69 Stjørdal sentrum Malvik - Hommenlvik Trondheim sentrum Kollektivbuen fremtidig gangvegnett kollektivbuen Holdeplasser Buffer 200m fremtidig nettverk Buffer 300m fremtidig nettverk Buffer 400m fremtidig nettverk Buffer 500m fremtidig nettverk Buffer 600m fremtidig nettverk avlastningssentrene Tiller og Lade/Leangen Klæbu sentrum Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret i Stjørdal med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklingen. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på pr Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag er en relativ lav utnytting av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/tangen er avklart i sentrumsplanen og blir styrket ved nedsenkingen av E6. Tangenområdet har også gjennom ny reguleringsplan fått betydelig økt utnyttingsgrad. Innenfor gjeldende planverk er det et teoretisk rom for en fordobling av antall arbeidsplasser i forhold til i dag. Det er lagt til rette for vesentlig fortetting/rehabilitering gjennom omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller er bebygd i dag. Det er ingen udisponerte tomtearealer nær Hommelvik sentrum. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer med næring i de nederste etasjene. Sentrumsplanen må revideres for å avklare lokaliseringsspørsmål. Moanområdet mellom jernbanen og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig. Samlet gir dette et godt potensial for utvikling av Hommelvik. Kommuneplanens arealdel har en klar fortettingsprofil, basert på prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Dette er resultat av bevisstgjøring over lang tid. En av de viktigste milepælene for denne strategien var lokaliseringen av St Olav, hvor vedtaket om å videreutvikle sykehuset på Øya i forhold til Dragvoll hadde klart utgangspunkt i å holde besøks- og arbeidsintensive virksomheter sentralt. Et annet eksempel er flyttingen av deler av Trondheim kommune fra Holtermannsvegen til Midtbyen, hvor CO 2 -utslippet til arbeidsreiser ble mer enn halvert. I miljøpakken for transport er det fastsatt at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen, se figur. Dette anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon av bilbruk. Samtidig er det tungt press på å utnytte områder i periferien mer intensivt, ett eksempel er kontoraktivitet på Tunga. Det igangsettes nå egen utreding i forhold til hvordan dette skal håndteres. Arealene i Gløshaugen/Elgeseter/Øya-området ble vurdert grundig i prosessen om mulig samlokalisering av NTNU/HiST i dette området. Analysene viste stort fortettingspotensial. Uavhengig av graden av realisering av dette konkrete prosjektet, viser disse arbeidene at dette området står foran en spennende omforming, og generelt viser gjennomgangen at tilsvarende områder i kollektivbuen har sannsynlig utviklingspotensial. Brattøra/Pirsenteret er ett eksempel på et område som nå er under utvikling. Det finnes betydelige arealreserver i randsonene til Midtbyen, særlig dersom en lykkes med helhetlig samordning. De to avlastninssentrene på Tiller og Lade/Leangen er prioritert i forhold til handel. Her viser konkrete planarbeider at det er store muligheter for økt utnytting, også til andre formål. Hovedutfordringen er å avpasse utbyggingen i avlastningssentrene i forhold til Midtbyen og regionen for øvrig. Med god utnytting, sammen med fortetting på eksisterende tomter, bør det være mulig å bygge ut 3 ganger så mye kontor- og forretningsareal som i dag. Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene gir rom for m 2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 de- Side 12

70 Melhus sentrum Skaun Børsa sentrum parkering Orkdal Orkanger Midtre Gauldal Støren kar ubebygd. Alle alternativer for videre utvikling mot nord og sør berører areal som er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Ny reguleringsplan for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetting, både i sentrum og nordover langs gamle E6. Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor, ofte i kombinasjon. Fortettingen må sees i sammenheng med ønsket utvikling av et godt sentrumsmiljø med ny miljøgate og gode oppholdsarealer. Det er i dag ca m 2 næringsareal i sentrum. Sentrumsplanen åpner for ytterligere ca m 2 hvorav m 2 på Melhusjordet sør i sentrumsområdet. Dette området er ubebygd, ca 50 daa og regulert til forretning og kontor samt andre kombinerte formål. Det påventes avklaringer angående rekkefølgebestemmelser. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, hvor man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er forutsatt at parkering skal skje i parkeringskjeller eller i parkeringshus. Skysstasjonen fungerer som park & ride med kobling mellom bil buss og tog. Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Det prioriteres å holde en høy utnytting av disse arealene for å drøye arealreserven. I reguleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming, med tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. I tillegg er det ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsanlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus For Orkdal vil det være en utfordring å styre arbeidsplassintensiv virksomhet til forretningsområdene i sentrum, og ikke få slike etableringer på industriområdene. Når Gjølme-Orkanger-Fanrem ses samlet, er det også en utfordring at dette er et geografisk stort område, se kartet (Samme målestokk som de øvrige sentrene i regionen). Intensjonene i IKAP om konsentrert sentrum med lett tilgang til servicefunksjoner i kommune/regionsentrene er utfordrende å ivareta i dette store området. I uviklingsprosjektet Orkdal 2040 drøftes det ulike visjoner for å utvikle Orkanger fra industristed til småby. Utfordringene over beskrives i de ulike visjonene: Småbyen, jordvernbyen, båndbyen og knutepunktbyen. Det er betydelig fortettingspotensial i eksisterende bolig- og forretningsområder på Orkanger. Omforming langs Orkdalsvegen kan gi mer forretningsareal. Gjeldende reguleringsplan viser stordelen av området til forretning, men med muligheter for boliger fra 2. etasje og oppover det vurderes høyere bebyggelse enn dagens 2 etasjer. Det er krav om høy utnytting og parkering i kjeller. I kjøpesenterområdene ser eierne muligheter for flere tusen nye m 2 butikkareal. Dette gjelder OTI og Amfi (Domus). Indrefileten er Rømme Øvre, med i overkant 20 daa ubebygd areal. Kommunen er i gang med Sentrumsplan Støren som forventes å gi tydeligere avklaringer rundt potensialet for både bolig og industri/forretningsarealer i og rundt Støren sentrum. En stor utfordring for Støren er at stedet, som opprinnelig var en stasjonsby, har blitt oppdelt gjennom at det etter at E6 ble flyttet ut har utviklet seg et nytt senter på Prestteigen. Forretningssentrum er nå klart todelt. I tillegg utgjør Korsenområdet et tredje tyngdepunkt med hovedvekt av offentlige funksjoner. Det anses å være noen muligheter for fortetting i allerede bebygde områder. Trekanten er lokalisert slik at det ligger svært godt til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet nært stasjonsbyen. Arealene må omreguleres og eies i dag av private. På Korsen er det et potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet på arealet til dagens Gauldal videregående skole som om kort tid legges ut for salg. I de forlatte militærleirene på Støren er det et betydelig potensial for fortetting: I både Soknes og Snurruhagen ligger det til rette for industri/forretning, og for Snurruhagen ligger det særlig til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet. Side 13

71 2.5 IKAP-retningslinjer for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet Retningslinje 2.1 Retningslinje 2.2 Retningslinje 2.3 Retningslinje 2.4 Retningslinje 2.5 Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges gjennom at besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og boliger, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. For å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet skal maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger Det skal husholdes godt med arealene i senterområdene. Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25 %. Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i regionen. IKAP legger gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. Retningslinjene for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv gjelder fortsatt, herunder retningslinje og utfyllende kommentarer om senterstruktur og omland. 2.6 Næringsareal til arealkrevende virksomhet ut fra kommunens egne forutsetninger og fortrinn kommunens egne fortrinn må ivaretas selvangivelser UTGANGSPUNKT Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen har lagt til grunn at i tillegg til at det utvikles felles næringsstrategier for regionen, så må det ivaretas at de ulike kommunene må utvikle sine fortrinn, og gjennom dette bidra til et variert og sterkt næringsliv i regionen. Derfor er det viktig i IKAP å også ivareta at kommunene har tilstrekkelig areal for mer arealkrevende virksomheter. Et viktig utgangspunkt for denne gjennomgangen i IKAP er kommunenes selvangivelser i arbeidet med strategisk næringsplan. Her har kommunene ved ordfører og rådmann sammen med næringslivet gjort en gjennomgang av kjennetegn for næringslivet i sin kommune. Side GJENNOMGANG AV HVER KOMMUNE Stjørdal: Det er arealknapphet for arealkrevende virksomheter. For store næringsarealbehov - arealkrevende virksomhet: reguleres nå Stormyra i Lånke-Frigården med ca 500 daa nytt næringsareal med Stormyra utvidelsesmuligheter. Regionalt motorsportsanlegg er ikke avklart, KU-utredninger kreves og det er flere innspill til arealdelen. nærhet til flyplass et fortrinn næringsklynger arealmuligheter Næringsareal for virksomheter som har stor reisefrekvens og drar nytte av beliggenhet nær flyplass, er viktige. Arealer på Sandfærhus, i sentrumsområdet, på Tangen, Hell og Gevingåsen har betydning for dette. Lokale næringsklynger innen olje/gass, samferdsel og industri er viktige å ivareta. Stjørdal har behov for å sikre at det lokale næringsliv gis videre utviklingsmuligheter. Noe kan skje gjennom fortetting med bedre utnytting av eksisterende næringsareal, her er beskrevet prosjekt i IKAP-retningslinje 1.5 interessant. Også framtidig arealbehov for forsvaret og Avinor rundt flyplassen vil spille inn. Gevingåsen og Hell er nye områder. For virksomheter som har store arealbehov vises det i tillegg til Stormyra også til mulighetene i Malvik med Sveberg og Kvegjerdsmyra.

72 Malvik: Malvik ligger sentralt på aksen mellom Stjørdal og Trondheim. Med ny Gevingå- - sentral beliggenhet sen tunell blir det 6 minutt med tog mellom flyplassen og Hommelvik. Dette gir i forhold til flyplassen perspektiv og attraktivitet for spesielt den sjønære omformingen i kommunesenteret. - areal må tilrettelegges Kommunen mangler ferdigregulerte områder for arealkrevende virksomheter. Det er gode muligheter for å tilrettelegge godt synlige næringsområder nær E6 på Sveberg. Området ved Muruvik havn er et område som uansett godsterminal har stort potensial. Trondheim: Som tatt opp i kap er det behov for at Torgård II og Kvenild samt deler av - Kvenild og Torgård II Løvås primært reserveres som erstatningsareal for utflytting av arealintensiv virksomhet fra sentrale deler av byen. Miljøverndepartementet holdt Torgård II tilbake i innsigelsesbehandlingen i 2008, begrunnet med at det området som ble frigitt er tilstrekkelig i et kortsiktig perspektiv. Imidlertid signaliserer MD at dette er en avgjørelse i påvente av videre avklaringer i IKAP. Med de signaler som nå foreligger, med stor usikkerhet pga. kvikkleire på Løvås samtidig som Løvås også bør inngå i at Trondheim tar medansvar for store regionale etableringer, styrker dette grunnlaget for å klargjøre også Torgård II for primært å ivareta omdisponeringer i forbindelse med fortettingen. Torgård II er dyrka mark og må avgrenses i forhold til storvilttrekk mellom markaområdene øst og vest i byen. På Kvenild er ca halve arealet dyrka mark, her er det fortsatt usikkerhet vedrørende grunnforholdene som må avklares. Privat interessent har samlet analyser i forhold til slik avklaring. - viktige planprosesser Kommunedelplan for Tiller er igangsatt og er en viktig plan for å ivareta næringsutvikling i Trondheim kommune. I tillegg til de omtalte arealene innbefattes også Teknologitomta mot Kroppanbrua, Heggstadmoen samt avlastningssenteret i Tillerbyen. Dagens rekkefølgebestemmelse om stans i næringsutbygging i Tillerbyen vil opphøre når E6 sør nå bygges ut i miljøpakken. Det er videre under oppstart en revisjon av kommunedelplan for Lade/Leangen for å se alle prosjekt i dette området bedre i sammenheng. Videre skal situasjonen for Tungaområdet analyseres, og det utredes areal for viktige funksjoner langs E6 mot bomstasjonen på Ranheim. - nye innspill Næringsforeningen i Trondheim har tatt opp mulighet for videreutvikling i området mellom Fossegrenda og Bjørkmyr. Området har en transportmessig beliggenhet som gjør det lite aktuelt som regionalt område. Innspillet bør vurderes videre i revisjon av arealplanen i Trondheim kommune. - Brattøra/Nyhavna Trondheim Havn har i sin scenarier vist hvordan et fremtidig logistikknutepunkt med ny havn kan frigjøre store areal på Brattøra og Nyhavna. Trondheim kommune har igangsatt kommunedelplan. Samtidig er det innspill om mulig utvikling av Ocean Space Centre som berører området. Nærmere utredning av eventuell omforming av området avventes nå i forhold til utredning av godsterminal/havn. Ca 650 daa er i dag disponert til havn og næring. Klæbu: Klæbu har tilrettelagt og har potensial for store næringsareal på Tulluan som også - Tulluan er fortrinnet inngår i de regionale retningslinjene for store næringsarealer. - aktiviteter og friluftsliv Klæbu har fasiliteter og omgivelser som gjør kommunen attraktiv for aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv, særlig sett i sammenheng med de store befolkningskonsentrasjonene i Trondheim.. Nærhet til Vassfjellet og Vassfjellet skisenter, kan gi grunnlag for å utvikle virksomhet som utnytter dette på Tulluan. Adkomst til området er en utfordring. Kommunen understreker viktigheten av ny rv arealkonflikter i sentrum Konflikten rundt reguleringsplan Fjæremsaunet som Miljøverndepartementet har fastsatt at ikke skal omdisponeres, viser at næringsområdet på Tulluan ikke kan løse alt. Melhus: En av kommunens styrker er tilgangen på attraktive næringsareal med sentral be- - sentrale næringsarealer liggenhet nært E6 og E39. Det er i dag mange næringsaktører innen transport, bygg- og anlegg og mekanisk industri. Når det gjelder transportvirksomhet, er det viktig å tilrettelegge næringsarealer som ligger nært inntil E6. I så måte har næringsområder på Søberg-Gravråksmoen god beliggenhet inntil E6 og området på Side 15

73 Øysand tilsvarende inntil E39. På Øysand er det registrert kvikkleireforekomst som gjør området mer usikkert. - Gravråksmoen blir fylt opp Gravråksmoen kan nå antas nærmest fullt belagt og inngår sannsynligvis ikke lenger i det regionale mulighetsrommet. - Søberg Søberg øst må avventes inntil godsterminal er avklart. Også Søberg regnes av kommunen som et mulig lokalt næringsareal på selvstendig grunnlag. Det er betydelige landbruksinteresser på Søberg, regional betydning kan påvike vurderingen av dette. Skaun: Ved utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan for Børsa sentrum er det vektlagt at - Børsa sentrum utvikles ubebygde arealer i sentrumsområdet ut fra en miljøvurdering er lite egnet for prosom sentrumsmiljø duksjonsbedrifter etc. Eksisterende bedrifter vurderes også omlokalisert. mangler ledig areal Kommunen har overveiende små bedrifter, og dette er utviklingspotensialet. Det mangler i dag ledige arealer til slike bedrifter. Det er også behov for nye areal for omlokalisering av arealkrevende virksomheter for å frigjøre areal i tettstedeene. - Kleiva vil gi mulighet Området Kleiva på sørsiden av planfritt vegkryss på E39 i Børsa berører ca 100 daa kornareal, og det ble lagt ned innsigelse til kommuneplanen i forhold til landbruksverdiene. Innsigelsen er behandlet av Miljøverndepartementet, som opprettholdt innsigelsen, det vises det til IKAP i forhold til helhetlig regional vurdering. - IKAP-vurdering Skauns behov for denne type næringsareal kunne vært løst gjennom en regional prioritering av rask realisering av de store mulige næringsarealene på Høgsetåsen. Når IKAP nå er avventende til Høgsetåsen, (jf kap 2.2.6), aktualiserer det at Skaun har behov for å få etablert et mindre område. På denne bakgrunn aktualiseres Kleiva som næringsareal ut fra kommunens egne forutsetninger. Orkdal: Orkdal har en solid industritradisjon og profilerer seg som industrikommune nr 1 i - Industrikommune nr 1 Sør-Trøndelag, med et regionalt viktig industrimiljø i vekst. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen peker på Orkdal som industristed. Det er ingen enkelt hjørnesteinbedrift, men mange hjørnesteiner, bl.a 2 smelteverk med silisium som hovedråstoff til solcelle-industrien og bilindustrien sammen med flere bedrifter som produserer til olje- og gassindustrien. - Fesil Sunergi Dersom Fesil Sunergi etablerer seg på Orkanger vil det meste av ledige næringsarealer være disponert. Det er ventet at Fesil Sunergi vil ta en beslutning om etablering i løpet av fortetting av Det er fortettingspotensial i eksisterende industriområder. For kommunen er det eksisterende områder vanskelig å styre/kreve fortetting på eiendommer som eies av forskjellige bedrifter. Kommunen vil gjennom ny arealplan åpne for høgere utnytting av eks. områder. I IKAP-retningslinje 1.5 er det lagt opp til en strategi for å stimulere til bedre utnytting i havneområdene. - næringsområdene på Det er svært lite ledig næringsareal i de andre tettstedene. Eksisterende arealer Orkanger prioriteres ligger inneklemt uten utvidelsesmuligheter. Kommunen ønsker å videreutvikle næringsområdene på Orkanger framfor å spre etableringer til de andre tettstedene. Nærheten til havna og utviklingsmuligheter for eksisterende industri må tillegges vekt. For å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår er det avgjørende for Orkdal å kunne peke på framtidas industriarealer i god tid før dagens områder er utbygd. Midtre Gauldal: Støren er et trafikknutepunkt med industritradisjoner. Viktige næringer i dag er - knapphet på areal produksjon av slaktekylling, bygg, anlegg og trevareproduksjon. Det har vært utvikling av både Enganområdet og Liøya de senere år. Det er nå knapphet på nye områder, store deler av aktuelle aeral på Støren er flomutsatt i forhold til Gaula. sentrumsanalyse for Støren Det er igangsatt sentrumsanalyse for Støreområdet. Det må legges vekt på at denne analysen også avklarer framtidige arealreserver for utvikling av kommunens næringsliv. Side 16

74 2.7 IKAP-retningslinjer for næringsareal ut fra kommunenes egne behov Retningslinje 3.1 Retningslinje 3.2 Retningslinje 3.3 Det er en regional prioritering at alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. Alle kommuner skal utvikle sine kommuneplaner med dette særskilt for øyet. IKAP tilrår at innsigelsene i forhold til jordvern for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov er kritisk i disse kommunene. For Trondheim forsterkes dette behovet dersom Løvås blir redusert på grunn av rasrisiko. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsareal må vurderes. 3 Boligbygging 3.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) Under er det gitt et sammendrag av de vedtatte strategiene i melding om strategiske valg, strateginummer i parentes: senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentrene styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) boligbygging: - Prognose moderat høy legges til grunn for dimensjonering. Innebærer vekst noe over gjennomsnittet siste 10-år. (3a) - Siste 10-årsperiode legges til grunn for framtidig fordeling av boligbygging mellom kommunene. (3a) - Kommunene skal i et 12-årsperspektiv prioritere de boligarealene som er gunstigst ut fra spesielt: (3b) - Å redusere transport/klimagassutslipp. - Minst mulig konflikt med landbruk/miljøverdier. - Utnytting av sosial og teknisk infrastruktur. - Vektlegging av familieboliger i Trondheim, boliger for 50+, eldre og unge vektlegges i alle kommunene. (3c) - Det skal tilrettelegges for høy tetthet i utbyggingsområdene. (3d) - Boligbygging i bygde-/lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service, slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur blir ivaretatt og utviklet. Boligbygging i bygde/lokalsenter skal som hovedregel ikke legges til grunn som del av boligforsyningen i kommunen. (Gjelder ikke for lokalsentra i bystrukturen i Trondheim,) (3e) Side 17

75 3.2 Prioritering i forhold til strategiene gi rom for gode miljøvennlige valg HENSIKTEN MED STRATEGIENE IKAP ønsker at framtidens beboere i regionen skal kunne velge miljøvennlige levesett samtidig som de daglige behov og tilbud kan nås enklest mulig. Regionen skal ha attraktive boligtilbud i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. IKAP vektlegger samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at ulike samfunnsfunksjoner ses i sammenheng. Utbyggingsmønsteret er det mest treffsikre, varige og effektive virkemiddelet for å oppnå reduserte klimautslipp og bærekraftig forvaltning av arealressursene. det er rom for å prioritere ingen kommune i skyggen fordelingsutgangspunkt IKAP TILRETTELEGGER FOR Å PRIORITERE DE SAM- FUNNSMESSIG RIKTIGSTE BOLIGAREALENE FØRST Det fremgår at regionen har planavklarte areal for boligbygging som langt overstiger behovet for nye boliger i et 12-årsperspektiv. Da er det viktig å styre boligbyggingen slik at de samfunnsmessig riktigste områdene tas først. Ideelt vurdert burde regionen sett bort fra kommunegrensene i forhold til å velge ut de boligarealene i regionen som anses som gunstigst i forhold til strategiene. Når dette ikke legges til grunn som strategi, har det utgangspunkt i prinsipp fastsatt i planprogram for IKAP om at ingen kommune skal komme i skyggen alle skal sikres en tilfredsstillende vekst. Utgangspunktet for ivaretakelse av de strategiske valg for boligbygging blir ut fra dette: Først å fordele forventet samlet boligbygging i regionen med romslig margin mellom kommunene (tabell side 19), så å gi kriterier for prioritering av de riktigste områdene i hver kommune. gjennomføring av prioritering Strategiene legger til grunn at kommunene forutsettes å porsjonerer sine arealer gjennom forpliktende plangrep. Situasjonen vil være ulik fra kommune til kommune. IKAP overlater til kommunene selv å prioritere egne boligfelt ut fra det utvidede kunnskapsgrunnlaget som IKAP har utviklet i forhold til de ulike strategiene, se kap Befolknings- og boligprognoser i IKAP BOLIGFELTBASEN ER GRUNNLAGET FOR PROGNOSENE etablert regional boligfeltbase I arbeidet med befolkningsprognosene er det etablert en boligfeltbase med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging i hele regionen. Basen inneholder informasjon om over 500 felt i 8 kommuner boliger Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. Hvert boligfelt er registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se kap og 3.4.3). bygger på kjente forutsetninger Side UTGANGSPUNKT FOR PROGNOSENE Befolkningsprognoser er et verktøy som kan hjelpe oss til å se mulige resultater av kjente forutsetninger. I Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på barneskolekretsnivå til hjelp i kommunenes planlegging. Fire vekstalternativer er definert: Høyt, Moderat høyt, Moderat lavt og Lavt. Årlig prosentvis befolkningsvekst i regionen er i de fire alternativene hhv 1,7-1,4-1,0 og 0,6 %. Den

76 ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst revurdering av strategi 3a Siste 10-årsperiode mest sannsynlige utviklingen vil være mellom moderat høyt og derat lavt, det vil si befolkningsvekst mellom 1,0-1,4 % per år samlet for regionen. Kommunene kan påvirke befolk Sannsynlig utvikling ningsveksten gjennom antall nye boliger, lokalisering av boliger, og Lav beredskap hvilke nye boligtyper som bygges, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtype og kvaliteter ved lokalmiljøet. Derfor er det ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Også boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse har vesentlig betydning. Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det kan forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til at det trengs færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i disse boligene vil være større. Også alderssammensetningen i eksisterende befolkning og blant flyttere spiller inn, sammen med fruktbarhet og dødelighet. Alt dette fanger befolkningsprognosemodellen opp. I melding om strategiske valg er det lagt til grunn at antatt boligbygging skal fordele seg relativt mellom kommunene som siste 10-årsperiode. Prognosearbeidet har vist at dette fordelingsprinsippet gir varierende utslag for de ulike kommunene og gjør forskjellene i befolkningsvekst større en tidligere. Dette skyldes som beskrevet over at befolkningsvekst er påvirket av mange andre faktorer enn bare boligbygging. Derfor er prognosene nå utarbeidet med utgangspunkt at befolkningsveksten skal videreføres relativt likt som i siste 10-årsperiode. Når vekstalternativ moderat høyt legges til grunn, innebærer dette at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Disse endrede forutsetningene fører til et beregnet boligbyggebehov som avviker noe fra boligbygging siste 10-år i kommunene. Prognose UTGANGSPUNKT FOR BOLIGDIMENSJONERING I IKAP Befolkningsvekst Boliger per år Befolkningsvekst Boliger per år Boliger per år Kommentar for avvik fra prognosen Stjørdal 1,47 % 190 1,55 % Inkl. bygging for uregistrert befolkning Malvik 1,31 % 86 1,38 % Lav tilrettelegging de siste årene Trondheim 1,35 % ,42 % Se kommentar under Klæbu 1,52 % 41 1,58 % Melhus 1,17 % 91 1,24 % Skaun 1,01 % 45 1,13 % Antar effekt av ny E39 Orkdal 0,94 % 57 1,01 % Antar effekt av ny E39 Midtre Gauldal *) 0,30 % 21 0,64 % SUM *) For Midtre Gauldal, som ikke har deltatt i prognosesamarbeidet, benyttes SSBs MMMM-alternativ. Tabell 1 gult felt i tabellen viser prognosen Høy beredskap Tabellen viser befolkningsvekst og gjennomsnittlig boligbygging siste 10 år (uten farge i tabell 1) og i prognoseperioden (gul farge i tabell 1). Prognosen viser hvor mange boliger som må bygges i kommunen for å oppnå enn noe høyere prosentvis befolkningsvekst (moderat høy) enn siste 10 år. Beregningene viser at noen kommuner, som Trondheim og Klæbu, vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10-årsperiode, mens andre som Skaun og Stjørdal, vil Side 19

77 blått felt i tabellen viser IKAP-anbefaling trenge færre. Årsakene er som nevnt over sammensatt. Det er ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Prognosen indikerer den sannsynlige utviklingen ut fra de gitte forutsetningene. For det videre arbeidet vil IKAP ha dette som basis, men samtidig gjøre noen tilpassinger i forhold til antatte forhold som hittil ikke er hensyntatt i prognosene (angitt med blå farge i tabell 1): - Stjørdal: Prognosen gir en reduksjon i boligbyggingen i Stjørdal i forhold til siste 10- årsperiode. Mye av årsaken ligger som omtalt over i sammensetningen av eksisterende boligmasse og alderssammensetning og fødselsrater i befolkningen. Videre er det grunn til å tro at tallene for siste 10-årsperiode innbefatter en økt andel boliger som bebos av personer som ikke er registrert bosatt i kommunen. Bla. at nyansatte i Statoil og HiNT mfl. har pendlerleiligheter. Vi antar at dette vil fortsette, og at boligbehovstallet for Stjørdal bør økes ut fra dette. Det understrekes at selv om boligtallet fortsatt ligger litt under siste 10-årsperiode, så innebærer dette like fullt en økt befolkningsvekst i kommunen. - Malvik Det har vært lav boligbygging i Malvik de siste årene på grunn av lite tilrettelegging av boligareal. Dimensjonering for økt boligbygging tilpasses dette. - Trondheim Også for Trondheim er en eventuell økt bosetting av uregistrert befolkning et forhold som ikke fanges opp i prognosen. Vi har indikasjoner på at det er ca boliger i dag som har beboere som ikke er folketallsregistrert i Trondheim (studenter, pendlere mfl). Dersom dette tallet vokser, bør boligbyggeanslaget for Trondheim økes. I motsatt retning virker at IKAP legger til grunn at Trondheim kommune skal ta et større ansvar i forhold til familieboliger. Dette er boliger som har mange beboere, noe som medfører at det trengs færre nye boliger. Markedet synes også nå mer rettet mot denne typen boliger enn det som har vært tilfellet de siste årene. IKAP legger ut fra overstående vurderinger til grunn at det beregnede boligbehovet med boliger/år opprettholdes. Dette er et ambisiøst tall sammenlignet med gjennomsnittet med ca boliger for siste 10-år, et tall som innbefatter byggeboomen i Skaun og Orkdal Effekten av ny E39 er ikke fanget opp fullt ut i prognosene for befolkning og boligbygging. Derfor er boligbyggetallet økt noe. Det legges til grunn at E39 også gir et bedre kollektivtilbud som det må tas hensyn til ved boliglokalisering. Som det framgår i neste kapittel, har Skaun et spesielt høyt bilbruk per beboer, noe som kan skyldes både senterstrukturen, nærhet til Trondheim og lokalisering av boligfelt. Kommunen har derfor en særlig utfordring i forhold til lokalisering av nye boliger og senterutvikling. 3.4 Utvidet kunnskapsgrunnlag for kommunene til å prioritere ut fra strategiene Ny Giv nyanseres dagens reisemønster i ulike deler av regionen er utgangspunktet TRANSPORTANALYSE REISER MED PRIVATBIL CO 2 (DETALJER I VEDLEGG 4) I IKAP nyanseres avstandsprinsippet i Ny Giv (avstandssirkler rundt sentrene) med beregninger der det tas hensyn til faktisk reiselengde langs veg og variasjoner i bruken av ulike sentre og valg av transportmidler. Det er benyttet en datamodell som beregner reiselengder på det eksisterende vegnettet. Framgangsmåten i den nye reisekonsekvensanalysen er å beskrive dagens reisemønster i ulike deler av regionen og overføre dette til nye boligfelt. Resultatene presenteres med gjennomsnittlig km som bilfører per person over 18 år per dag. Det fokuseres på reiser som bilfører fordi personbilreiser er den største bidragsyteren til samlet klimautslipp for personreiser, og fordi dette indirekte vil avspeile variasjoner både i bruk av det ordinære kollektivtilbudet, kollektiv bilbruk (flere personer i samme bil) og gange/sykkelbruk. Side 20

78 sum arbeids- og servicereiser metodikk Datagrunnlaget som er benyttet i analysen er Reisevaneundersøkelsen 2001 (RVU) og bedriftsregisterdata fra Reisekonsekvens knyttet til arbeidsreiser og servicereiser (inkl. omsorgsreiser) er beregnet separat for hvert boligfelt og slått sammen i det ferdige resultatet. Fritids- og besøksreiser (ca %), har vist seg å være vanskelig å modellere og er derfor utelatt. Start- og endepunkt for arbeidsreiser er hentet fra bedriftsregisterdata og endepunktene er gruppert i en representativ arbeidssenterstruktur. For servicereiser er det etablert en servicesenterstruktur som utgjør målpunkt for reisene, definert ut fra reisevaneundersøkelsen. Deretter er regionen delt opp i 51 geografiske soner der reisemønsteret blir beskrevet. Dette har gitt sonevise reiseegenskaper for reisefrekvens, bruk av sentre og bilførerandel. Reiseegenskapene er definert separat for service- og arbeidsreiser: Senterstruktur, utvalgte sonevise egenskaper og beregnet reisekonsekvens for arbeidsreiser og servicereiser i Trondheimsregionen (Figurene er i mer leselig størrelse i vedlegg 4) - tilpassing i kommuner med I de 3 kommunene som ikke var med i den forsterkede RVU-undersøkelsen i 2001 manglende datagrunnlag (Midtre Gauldal, Orkdal og Stjørdal), og for soner med lav representativitet i RVU innenfor de øvrige kommunene, har noen av reiseegenskapene blitt fastsatt etter faglig skjønn og lokalkunnskap. I dette arbeidet har reiseegenskaper fra tilsvarende soner i de øvrige kommunene vært retningsgivende. - beregning bilkilometer Gjennomsnittlig km som bilfører pr person over 18 år pr dag blir beregnet ved at hvert boligfelt får reiseegenskapene fra sonen de ligger i. Disse sammenholdt med faktisk reiselengde langs veg fra boligfeltet til aktuelle sentra gir reiselengdene. - ved stor innflytting kan En svakhet med analysen er at reisemønsteret for dagens befolkning i en sone blir metoden gi for lave km-tall brukt til å beskrive reisemønsteret til framtidige innflyttere. Det er grunn til å tro at boligbygging av et visst omfang vil tiltrekke seg personer med større mobilitet enn de som bor i et område fra før. Det vil spesielt gjelde for områder med lav befolkning og stort innslag av stedbundne næringer. I slike områder vil beregningene trolig være for konservative, dvs. at reiselengde per person sannsynligvis er høyere. detaljerte data i vedlegg I vedlegg 4 er det angitt reiseavstander for ulike soner i kommunene, og en tabell som angir avstand for hvert enkelt boligfelt, som kunnskapsgrunnlag for retningslinje 4.2. Noen eksempler er tatt med under: Km med bil er antall km per dag som bilfører. % reisevolum i tabellene angir % i forhold til beste område i egen kommune. STJØRDAL Km med bil % reisevolum Sentralt Stjørdal sentrum 8,5 100 % Perifert Stjørdal sentrum 13,5 159 % Gjeving 14,5 171 % Lånke 13,5 159 % Hegra 13,0 153 % Skatval 15,5 182 % Elvran 19,0 224 % MALVIK Km med bil % reisevolum Sentralt Hommelvik 11,0 100 % Solbakken/Lia 12,0 109 % Muruvik 13,0 118 % Sveberg 14,5 132 % Vikhammer 13,0 118 % Hundhammeren/Saksvik 11,5 105 % TRONDHEIM Km med bil % reisevolum Midtbyen 1,0 100 % Dragvoll 5,5 550 % Heimdal sentrum 5,5 550 % Granås 6,5 650 % Tillerbyen 7,0 700 % Lund østre 8,0 800 % Spongdal 19, % Side 21

79 KLÆBU Km med bil % reisevolum Klæbu sentrum 11,0 100 % Gjellan Trøåsen med mer 11,0 100 % Granmo 11,0 100 % Tanem 12,0 109 % Moen 15,0 136 % Hyttfossen 18,0 164 % MELHUS Km med bil % reisevolum Melhus sentrum 13,0 100 % Løvset 14,5 112 % Gimse 16,0 123 % Brekkåsen 19,0 146 % Kvål sentrum 14,0 108 % Hovin sentrum 20,0 154 % SKAUN Km med bil % reisevolum Børsa sentrumsområde 17,5 100 % Børsa utenfor sentrum % Buvik sentrumsområde 18,0 103 % Buvik perifert 24,5 140 % Høgsetåsen 22,0 126 % Viggja 23,5 134 % 25,0 20,0 15,0 10,0 Servicereiser Arbeidsreiser ORKDAL Km med bil % reisevolum Orkanger sentralt 10,5 100 % Evjen 12,5 119 % Fannrem 12,0 114 % Gjølme 13,5 129 % Rislia 16,5 157 % MIDTRE GAULDAL Km med bil % reisevolum Støren sentrum 12,5 100 % Støren perifert 15,0 120 % Soknedal sentrum 18,0 144 % Singsås 29,0 232 % Bjørgen 29,0 232 % 5,0 0,0 varierende tilrettelegging STFK skal prioritere anlegg GIS-analyse gjennomført skal nyanseres kapasitet fra kommunene ulike løsningsmodeller analysen blir oppdatert Side 22 Det framgår av oversikten at analysen viser store forskjeller på reiselengder mellom de ulike kommunene, se figur. IKAP legger til grunn at hver kommune skal fordele sin boligbygging gunstigst i forhold til CO 2 -utslipp PARK & RIDE Situasjonen for park & ride vil ha betydning for mulighet til å benytte kollektive transportmidler. I vedlegg 5 er det gjort en oppsummering av kommunenes innrapportering av dagens tilbud og aktuelle planer. Det framgår at tilretteleggingen er varierende, og at det mange steder skjer parkering på plasser som ikke er dedikert spesielt for park & ride. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal nå utarbeide en regional prioriteringsliste for oppgradering og etablering av park & ride-anlegg i Trondheimsregionen. Herunder løsninger på Være og Klett LANDBRUKSANALYSE (DETALJER I VEDLEGG) IKAP har gjennomført en systematisk gjennomgang av alle boligfelt i den regionale boligfeltbasen i forhold til omdisponering av dyrka mark. Ut fra kommunenes kartmessige avgrensing av feltene er det gjort en GIS-analyse i forhold til hvor stor %-vis andel av hvert boligfelt som er klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark. For å gjøre disse registreringene sammenlignbar, er det ut fra drøfting med jordbruksfaglig kompetanse lagt til grunn at de arealer som er klassifisert som dyrkbart skal vektes med 1/3 i forhold til de arealene som er dyrka. Dermed får en ett sammenlignbart %-tall for hvert felt. Dette er igjen konvertert til en skala 1-5 for å få oversikt over reelle forskjeller. I vedlegg 4 finnes data for alle boligfelt. Når kommunene sammenligner konkrete boligfelt, vil det være riktig å vurdere nyansering. Det kan gå på jordkvalitet, inbygdhet/sammenheng med store jordbruksområder etc. IKAP-boligfeltbasen inneholder en god del slik tilleggsinformasjon allerede, men kommunene må vurdere dette nærmere SKOLEKAPASITET (DETALJER I VEDLEGG) Skolekapasitet for barne- og ungdomstrinnet er kartlagt for hver skolekrets gjennom IKAP-arbeidet. Det er foretatt en analyse ved å sammenholde dette materialet med tall fra siste tilgjengelige befolkningsprognose for Trondheimsregionen (MH2009). I vedlegg 6 er boligfeltene sortert etter skolekrets og eventuelle utfordringer om skolekapasitet i skolekretsen er angitt. Eventuelle utfordringer kan løses på flere måter: Utsette byggingen av et eller flere boligfelt i skolekretsen, utvide eller bygge ny skole eller å endre kretsgenser for å utnytte ledig kapasitet. Det er foretatt en del endringer i boligfeltbasen siden siste prognose. Nye felt har kommet til, noen har fått nye boligtall og endret utbyggingsperiode, og noen har blitt tatt ut. Endelig prognose må basere seg på kommunens prioritering av boligfelt i henhold til retningslinje 4.2, eventuelt i etapper hvor skolekapsiteten påvirker boligfeltprioriteringen. Analysen vil derfor måtte oppdateres i flere omganger.

80 Samlet gjennomsnittlig årlig boligbyggebehov Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år befolkningsgrupper som øker bor i dag med få i hver bolig boligbehov hvis vi bor som i dag boligbehov hvis trenden om å bo enklere fortsetter BOLIGTYPER I følge befolkningsprognosen har regionen behov for vel nye boliger i løpet av den kommende 10-årsperioden. Endringer i befolkningens samlede boligbehov skyldes, som beskrevet foran, ikke bare befolkningsvekst, men også endret befolkningssammensetning og endringer i måten vi bor på. De aldersgruppene som øker mest i antall i årene som kommer er grupper som tradisjonelt konsumerer mye boliger, dvs. at de bor få sammen i boligen. Dette gjelder særlig aldersgruppen år og 60 år og eldre. IKAP har gjennomført en boligbehovsanalyse for å anslå hvilke boligtyper en framtidig befolkning vil ha bruk for. Analysen er basert på boligfrekvenser, dvs. statistikk på hvordan personer bor i dag (boligtype og husholdningsstørrelser) ut i fra deres kjønn og alder. Ved å legge den framtidige alders- og kjønnssammensetningen til grunn, kan vi ved hjelp av boligfrekvensene vi observerer i dag si noe om hvor mange boliger en framtidig befolkning vil trenge og hvilke boligtyper de vil etterspørre. Denne beregningen er i utgangspunktet basert på at vi fortsetter å bo som i dag. Boligpreferansene er imidlertid i endring. Siden 2001 har andelen som bor i enebolig blitt redusert til fordel for andelen som bor i andre enklere boligtyper. Denne endringen gjelder for alle kommunene og alle aldersgrupper, men spesielt for aldersgruppen over 60 år. Det er derfor foretatt to alternative boligbehovsberegninger, der disse endringene videreføres. I trendalternativet videreføres endringene i samme takt som de siste 10 årene, mens i forsterket trendalternativ legges det til grunn at denne trenden tiltar i styrke. Videreføring av dagens bomønster Alternativ Trendalternativet: Andelen som bor i enebolig fortsetter å gå ned Forsterket trendalternativ: Nedgangen i andelen som bor i enebolig tiltar Kommune eneboligandelen reduseres Stjørdal Malvik Trondheim Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Boligbyggebehovet per år ( ) er beregnet ut fra dagens bomønster (boligfrekvenser 2009). Forutsatt 0,1% boligavgang for alle boligtyper. Tabell 2: Boligbyggebehov per år etter boligtype (Beregningsperiode ), 3 alternativer. Prognosealternativ middels høy Antall nye eneboliger per år er vist med gul farge i tabell 2. Ved videreføring av dagens bomønster viser analysen at rundt 1/3 av boligbyggingen i regionen vil komme som eneboliger. Det er imidlertid grunn til å tro at andelen som ønsker enklere boliger fortsatt vil øke. Derfor representerer trendalternativet, der rundt 1/5 av boligene vil være eneboliger, en mer sannsynlig utvikling. Trendalternativet harmonerer også mer med hva som reelt sett ble bygd siste 10 år (1726 boliger pr år, derav 348 eneboliger). At markedet har etterspurt så mange leiligheter de siste årene er en sterk indikasjon på at dette er en boligform som stadig flere ønsker. Disse boligene har hatt høy pris og er kjøpt i konkurranse med andre boligtyper i nyboligog bruktmarkedet. Den aldersgruppen som i særlig grad er i vekst de kommende årene er personer over 60 år. Dersom seniorer får attraktive, enklere boligalternativ, Side 23

81 analysen bør vektlegges vil det gi et grunnlag for flere familieboliger i bruktmarkedet. Analysen viser med andre ord at bygging av enklere boligtyper bidrar til befolkningsvekst gjennom en mer rasjonell utnytting av den totale boligmassen. IKAP tilrår at disse analysene vektlegges av kommunene. Trenden betyr at det vil være rett å styre boligbyggingen mot boligtyper som forbruker mindre areal, har bedre utgangspunkt for redusert stasjonær energibruk og som vil ha gunstig beliggenhet i forhold til å redusere transport og bilbruk. miljø- og naturforhold stasjonær energibruk oppvekstvilkår/fritid etc TEMA SOM IKKE ER UTREDET SYSTEMATISK I BOLIGFELT- BASEN I IKAP Det har ikke vært hensiktsmessig å registrere inn i den regionale boligfeltbasen spesifikke konsekvenser for natur- og miljøforhold. Det forutsettes at kommunene utreder dette særskilt for de aktuelle områdene og tar hensyn til dette i den videre prioriteringen. Det har ikke vært rom for å behandle dette i 1.-utkast IKAP. Det er tatt opp i utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010 at IKAP skal videreutvikles i forhold til å vektlegge stasjonær energibruk og energigjenvinning. Kommunene må vurdere ulikheter i forhold til oppvekstvilkår og mulighet for friluftslivsaktiviteter for ulike boligområder. Publikums bruk av nærområder og friluftsanlegg er også under endring. - mer tilrettelagt Forskning viser en utvikling hvor vi oppsøker mer organiserte og tilrettelagte aktiviteter i fritiden. Vi stiller større krav til tilrettelegging og opplevelseskvalitet, samtidig som fritidsaktivitetene våre er mer konsumpreget. - fortetting og Byfortetting medfører også mer intensivert bruk av eksisterende friområder og nye brukergrupper friluftsområder, og nye befolkningsgrupper med andre bruksmønstre for friområdene kan påvirke bruken. Nye aktiviteter adopteres ofte av de etablerte brukerne og friområdene får et endret bruksmønster som det ofte vil det være hensiktsmessig å tilrettelegge for. Enkelte brukergrupper kan slik bli presset ut av sine tradisjonelle bruksområder og må finne andre arenaer for sin utøvelse av friluftsliv. 3.5 IKAP-retningslinjer for boligbygging Retningslinje 4.1: Retningslinje 4.2: Det legges til grunn at regionen skal utvikle en felles boligpolitikk basert på at framtidig befolkningsvekst (prognose moderat høy) skal fordele seg relativt likt mellom kommunene som tidligere. Dette innebærer at kommunene skal legge til grunn i sine kommuneplaner å dimensjonere og tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall angitt i tabell 1 (side 19). Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt (IKAPs boligfeltbase) slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, samtidig som det etableres attraktive og miljøvennlige boligområder i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. Områdene i boligfeltbasen prioriteres av kommunene ut fra IKAPs kunnskapsgrunnlag: - Vedlegg 4: IKAP-analyse av reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk for boligfelt - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap IKAP-analyse av skolekapasitet, eksempel i vedlegg 6 I tillegg kommer kommunens egne registreringer om natur- og friluftsinteresser samt vurderinger i forhold til gode oppvekstvilkår og stasjonær energibruk. Retningslinje 4.3 Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet (retningslinje 4.1) tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser. Side 24

82 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: N00 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/7-99 ORGANISERING AV PLANARBEIDET FOR FV 704 Rådmannens innstilling: 1. Klæbu formannskap har ikke innvendinger til den organisering av planarbeidet som er skissert i referat fra møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. 2. Formannskapet forutsetter at det opprettes en styringsgruppe for arbeidet, med representanter for fylkeskommunen, Trondheim kommune og Klæbu kommune. Det oppnevnes 1 representant for hver av partene. Som Klæbu kommunes representant i styringsgruppen oppnevnes SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Kommunestyrets sak 30/09, møte organisering og finansiering av planlegging og bygging av Rv Referat fra møte Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak (jf. vedlegg 1): 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. I etterkant av dette ble det sendt invitasjon til fylkeskommunen og Trondheim kommune om å danne selskap. Det ble i denne forbindelse tatt initiativ til et drøftingsmøte mellom kommunene og fylkeskommunen på politisk og administrativt ledernivå. Som grunnlag for dette ble det bestemt at det måtte gjøres et administrativt forarbeid. Sist høst satte administrasjonen i gang arbeid med planprogram, og det foreligger en skisse til program som er sendt kontaktpersoner i fylkeskommunen og Trondheim kommune til gjennomgang. Hittil foreligger tilbakemelding fra fylkeskommunen. Det gjenstår noe arbeid før programmet kan legges fram til politisk behandling. Fv 704 er tatt med i fylkesvegplanen som ble vedtatt i desember 2009 dvs. i planprogrammet for Administrasjonen har hatt møte med representanter for fylkeskommunen og Trondheim kommune se referat i vedlegg 2. Her ble det konkudert med et forslag til

83 opplegg som bl.a. innebærer at planarbeidet prioriteres, at det opprettes en styringsgruppe, og at det søkes om forskuttering av planleggingsmidler fra fylkeskommunen. Vurdering: Kommuneplanlegging/regulering og deretter en mer detaljert byggeplanlegging, erverv av grunn m.m. er en omfattende og krevende prosess. Sannsynligvis vil man i praksis ha behov for tida fram til 2014 til dette arbeidet. Planleggingen må derfor ha høy prioritet. Opplegget som er skissert gir etter rådmannens oppfatning muligheter for en god løsning for finansiering, organisering og rask igangsetting av planarbeidet. Dannelse av selskap og hvem som skal bygge vegen, kan tas opp underveis. Rådmannen forutsetter at det ved finansieringen av arbeidet avsettes nødvendige ressurser til frikjøp eller ansettelse av prosjektleder. Dette vil være avgjørende for framdriften. Formannskapet må avklare om det har innvendinger til opplegget, og hvem som skal representere kommunen i styringsgruppen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Rådmannen kan ikke se at den foreslåtte organisering av planarbeidet vil føre til vesentlig endrede økonomiske og administrative konsekvenser. Behovet for aksjekapital til dannelse av selskap blir utsatt, men det kan bli spørsmål om økonomisk bidrag fra kommunen til planarbeidet. Kommunen har ansvar for planbehandling uavhengig av hvordan arbeidet organiseres.

84 Sak 30/09 ORGANISERING OG FINANSIERING AV PLANLEGGING OG BYGGING AV NY RV 704 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Motedato 30/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Kommunestyrets vedtak: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Kommunestyret behandling : Medlem Peter A. Hosen FRP fremmet følgende forslag: Saken utsettes til reguleringsplan er ferdig, anbudsrunde gjennomført og folkeavstemming om finansiering foretatt. Først ble votert over utsettelsesforslag, som falt med 5 (FRP) mot 18 stemmer. Medlem Petter A. ibsen FRP fremmet følgende forslag: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, private og offentlige aktører (OPS) til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny rv. 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Nødvendig finansiering av rv. 704 avklares etter gjennomført anbudsrunde og folkeavstemming den Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Side 8 av 68

85 Sak 30/09 Ved alternativ votering over formannskaps innstilling og Petter A. Hosens forslag, ble formannskapets innstilling vedtatt med 18 mot 5 stemmer (FRP). Formannskapets innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fyllceskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Formannskapet behandling : Medlem Petter A. Hosen FRP fremmet følgende forslag: Saken utsettes til reguleringsplan er ferdig, anbudsrunde gjennomført og folkeavstemming om finansiering foretatt. Ved votering falt Petter A. Hosens utsettelsesforslag med 2( FRP) mot 5 stemmer. Videre fremmet Petter A.. Hosen FRP følgende forslag: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, private og offentlige aktører (OPS) til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny rv. 704, på strekningen Sandmoen.Tulluan. 2. Nødvendig finansiering av iv. 704 avklares etter gjennomført anbudsrunde og folkeavstemming den Som NMS-utvalgets innstilling. Det ble foretatt alternativ punktvis votering over NMS-utvalgets innstilling og Hosens forslag som følger: Pkt. i ble NMS-utvalgets innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer (FRP+H). Pkt. 2 ble NMS-utvalgets innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer (FRP). Pkt. 3 ble NMS-utvalgets innstilling, enstemmig vedtatt. Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Side 9 av 68

86 Sak 30/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Utvalgsleder Petter Anders Hosen fremmet følgende forslag: Saken utsettes til etter avholdt folkeavstemning i Klæbu vedr. pkt. 2, bompenger. Ved votering fikk Hosens forslag 1 stemme (FRP) og falt. Medlem Haldor Buan Grendstad fremmet følgende forslag til endring av pkt. 1: Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. Innstillingen med Grendstads endringsforslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (FRP). Rådmannens innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksframlegg, sak 9/09 i møte i NMS-utvalget Saksprotokoll, sak 9/09 i møte i NMS-utvalget Saksprotokoll, kommunestyre Saksopplysninger/vurdering: I tråd med tidligere vedtak har rådmannen laget en skisse til hvordan kommunen bør gå frem for å realisere en forbedret standard på Rv 704 fra Sandmoen til Klæbu. I forstudie laget av Rambøll Norge AS datert er det sett på strekningen frem til Forsetdalen, men dette er ikke nødvendigvis en endelig avgrensning, jf kommunestyrevedtak , punkt 5. Spørsmålet om egenfinansieringsgrad har vært diskutert både i konsulentrapporten fra Rambøll og i politiske møter. De seinere års politikk peker i retning av at graden av egenfinansiering ved bompenger må være høg for at vegprosjekter skal bli prioritert. Pro sjektets omfang/avgrensning Kommunestyret har før bedt om at det vurderes forlengelse av prosjektet til Tulluan og i retning sentrum (jfkommunestyremøte ). Dette er en viktig forutsetning, og bør avklares tidligst mulig. Rådmannen er av den oppfatning at forlengelse til Tulluan er en logisk følge av at prosjektets kanskje viktigste hensikt er å legge til rette for næringsutvikling, jf potensialet ved Tulluan og i retning skisenteret. Det er mer tvilsomt om det er fornufiig å utvide prosjektet fra Tanem mot sentrum. En grunn til det kan være at prosjektet fort kan bli Side 10 av 68

87 Sak 30/09 for stort og utflytende. Prioritering er nødvendig for å holde totalkostnader og egenbetaling på et akseptabelt nivå. Dette er dessuten en vegstrekning som ikke har samme grad av gang- og sykkelvegproblematikk, da det allerede er en god gang- og sykkelveg mellom Tanem og Klæbu sentrum. Planlegging a.planleggingskostnader Hittil har planleggingskostnadene til ny Rv 704 beløpt seg til ca kr (forstudie). Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til planleggingskostnadene videre. Etter konferering med Vegdirektoratet i spørsmålet utgjør planlegging og administrasjon erfaringsmessig 5-15% av utbyggingskostnadene, gjennonisnittet er 7,5%. Usikkerheten kan variere en hel del. I vårt prosjekt er det sannsynlig at planleggingskostnadene vil øke ved en tunnelløsning. De tunge postene i planleggingen i et vegprosjekt er utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredninger og bygge/detaljplaner. Det antas at utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende konsekvensanalyser og geotekniske undersøkelser fort vil beløpe seg til 1-2 mill.kr. Det er ikke budsjettert med midler til planlegging av Rv 704 verken for inneværende år eller i økonomiplanen for de neste årene. Følgende altemativer kan tenkes for finansiering av planleggingen: 1. Kommunene finansierer arbeidet med reguleringsplaner og konsekvensutredninger. For Klæbus del må dette skje gjennom omdisponeringer/bruk av disposisjonsfond. 2. Utgiftene til planarbeidet forskutteres av kommunene, og blir senere dekt av aktuelt selskap. 3. Planarbeidet overlates i sin helhet til det selskapet som opprettes. I Hitra-Frøya prosjektet ble planleggingskostnadene forskuttert av kommunene, og forutsatt dekket av prosjektet senere, slik at også denne delen ble bompengefinansiert. Rådmannen er i tvil om dette er realistisk for Rv 704. b.planprog~ Opprettelse og utarbeidelse av et planprogram er en obligatorisk del av et investeringsprosjekt som ny Rv 704. Det er viktig at Klæbu kommune tar nødvendige initiativ, og at det arbeides parallelt med planlegging og finansiering/organisering. Det bør ikke være noe til hinder for at Klæbu kommune starter opp arbeidet med et planprogram i egen regi. Finansiering Når det gjelder involvering i prosjektet fra næringslivet i Klæbu, jf punkt 3 i vedtak i kommunestyret : - Bl.a. skal mulighetene for samarbeid med lokalt næringsliv om gjennomføring vurderes nærmere-, tyder tilbakemeldinger hittil på at interessen og muligheten/viljen til å bidra økonomisk er marginal. En grunn til det er at det er relativt få store aktører, og at de få som kunne tenkes å bidra i øyeblikket sliter med finansuro og dårlige tider. Rådmannen mener derfor det kun fins en realistisk egenflnansieringskilde av betydning, nemlig bompenger. Side 11 av68