Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Transkript

1 Strategisk næringsplan for Utarbeidet for av Næringsalliansen for () OBS: brukes i dette dokumentet på to forskjellige måter: 1. Areal: som et geografisk område bestående av elleve kommuner. 2. Organ: Organisasjonen består av ordfører, opposisjonsleder og rådmann i de samme elleve kommunene + Sør Trøndelag Fylkeskommune. Når vi i denne planen mener som organisasjon, skriver vi navnet i kursiv. 1

2 Hvem er dette en plan for? Denne planen er utarbeidet for elleve kommuner og Sør-Trøndelag Fylkeskommune i det politiske samarbeidsorganet. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene og fylkeskommunen skal løse i fellesskap gjennom organet, eller hver for seg. Planen er utarbeidet av næringsforeningene i de elleve kommunene. Strategien inneholder også oppgaver som er viktige for regionen, men som må løses av andre parter enn de elleve kommunene og fylkeskommunen. Disse tiltakene er formulert som forventninger til de aktuelle partene. Det er også laget et forslag til hvem som er viktige samarbeidspartnere for de ulike tiltakene. Strategisk næringsplan for er laget ut fra en forutsetning om at det etableres en nettverksorganisasjon hvor samarbeider med næringslivet, FoU/utdanningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet for å gjennomføre disse tiltakene (se modell i mål nr. to). Denne strategien er for de elleve kommunene og Sør-Trøndelag Fylkeskommune, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at andre kommuner/enheter kan slutte seg til arbeidet. Sett i lys av de utfordringer som har vært knyttet til andre forsøk på samarbeid om felles næringssamarbeid, er det imidlertid noen premisser denne strategien bygger på som man må akseptere for å få til et vellykket samarbeid. Det er å akseptere storbyen Trondheim som noe positivt, at man bør ha hovedfokus der det er et betydelig og/eller voksende marked, og at FoU/utdanningsmiljøene er vårt største fortrinn. Hva består planen av? En plan som gjelder for (de elleve kommunene og Sør-Trøndelag Fylkeskommune). En disposisjon for en sak til alle kommunestyrer hvor kommunene supplerer den overordnede strategien med lokale, operative, tiltak. Forventninger til andre aktører. Det vil si næringslivet, Innovasjon Norge, Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommune, SINTEF, og /HiST/HiNT. Oppbygging av strategien Planen har ett overordnet mål og seks mål. For hvert mål er det satt opp strategier for å nå målet, med tilhørende tiltak, indikator, ansvarlig, samarbeidspartner og frist. Fremdriftsplan, når skal strategiene gjennomføres I kolonnen for når strategiene skal være gjennomført (se under) er stort sett alle tiltak foreslått i de første årene. Årsaken til det er at vi ser på dette dokumentet som Versjon 1 som skisserer strategier skal lage sammen med partnerne på kort sikt, med tanke på gjennomføring på mellomlang og lang sikt. Ansvarlig og Samarbeidspartner I strategidelen av dette dokumentet er det en kolonne som beskriver hvem som er ansvarlig for tiltaket, og en for hvem som er viktige samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltaket. Strategisk 2

3 næringsplan for bygger på at det er de nåværende eierne som skal gjennomføre tiltakene. Det vil si kommunene hver for seg, i fellesskap gjennom og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. I kolonnen for Samarbeidspartner står de det er nødvendig å samarbeide med for å realisere tiltakene. De fleste samarbeidspartnere er foreslått som en del av det som skal bli en fremtidig nettverksorganisasjon for å følge opp planen. Når nettverket er etablert, er det naturlig å lage en ny versjon av strategidokumentet som er for den nye nettverksorganisasjonen. Avgrensning mot andre aktører En stor utfordring når det gjelder innholdet i dokumentet er å avgrense det mot andre aktører generelt, og mot andre forvaltningsnivåer spesielt. Mange av de tiltakene som i dette dokumentet er tillagt, kan med fordel løses på et annet nivå. Tiltakene er allikevel tatt med her fordi de må ivaretas av inntil det er avklart om noen andre løser dem. En viktig oppfølging av denne planen er derfor å gjennomføre en oppgavefordeling med andre nivåer. Det vises i denne sammenheng til det pågående utredningsarbeid etter Belbo-utvalget. Strategidokumentet legger i denne sammenheng følgende tilnærming til grunn: 1. I tillegg til at det lages en Triple Helix organisasjon (*) for (se under) må det lages en tilsvarende for Trøndelag. Man bør satse på Trøndelagsnivået fordi man der har Trøndelagsrådet som tilsvarer det politiske samarbeidsorganet. Det bør ikke lages en tilsvarende konstruksjon på fylkesnivå, fordi det da blir for mange organer. 2. Deretter lages det en arbeidsfordeling (blå pil i figuren) hvor man bestemmer hvilke saker som skal løses på hvilket nivå. Det vil si hvilke oppgaver som skal løses av Triple Helix Trøndelag og Triple Helix. Næringsliv Fellesarena Offentlig / Triple Helix Trøndelag Trøndelagsrådet? / Triple Helix (*) Triple Helix: samarbeid mellom tre parter = næringslivet, FoU/utdanning og det offentlige 3

4 Strategisk næringsplan for bygger på følgende fundament: 1. De elleve kommunene i har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. 2. Det er verdiene som skapes i næringslivet (uavhengig av om det er offentlig eller privat eid) som er grunnlaget for velferdstilbudet i offentlig sektor. Vårt arbeid for et godt næringsliv er derfor et fundament for å kunne utvikle våre velferdstilbud. 3. En god offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. 4. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å beholde dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. 5. Uten et marked er det ikke et næringsliv. Vi skal derfor ha størst fokus på å utvikle de bedrifter der det er et stort marked og/eller der det er et voksende marked. 6. Et godt hjemmemarked er som hovedregel en forutsetning for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig at kommunene og næringslivet gjennom innkjøp bruker lokale leverandører der dette er mulig. 7. Salg av varer og tjenester til andre regioner eller til utlandet medfører pengestrøm inn til vår region. Dette er ekstra gunstig og skal ha ekstra fokus. 8. Å ha en stor by er i næringssammenheng et pluss for regionen, og ikke en trussel. 9. Vi ser positivt på dem som lykkes i næringslivet. Privat eierkapital er viktig for å utvikle et sterkt næringsliv siden fraværet av privat kapital er en begrensende faktor i. 10. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene medfører begrensninger, men også muligheter for nye produkter og tjenester. må spille en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. 11. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. 12. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra om hvor den er geografisk plassert. 13. Næringsutvikling må stå på dagsordenen hele tiden, og skje i nært samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Alle kommuner skal derfor hvert år evaluere og eventuelt revidere kommunens operative handlingsplan og selvangivelsen i samarbeid med næringslivet. At beslutningstagere forstår utviklingen som foregår og hvilke tendenser som lar seg forsterke eller svekke, er et fundament for alt næringsarbeid. 14. Vi skal vite status og utviklingen på de viktigste indikatorene for næringsutvikling i regionen. Og vi skal gjøre disse tilgjengelig for alle på internett. 15. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger, og oppnå resultater. Vi må være langsiktige når vi setter i gang prosjekter. 4

5 Overordnet mål Overordnet mål: s andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Forklaring: Sør-Trøndelag har i dag fem prosent av BNP og seks prosent av befolkningen. Hvis vi hadde hatt en andel av BNP tilsvarende seks prosent, ville det betydd en verdiskaping på 17 milliarder mer enn i dag. Siden vi antar at resten av landet øker sin BNP, må vi øke mer enn 17 mrd. Vi skal måle BNP i vår region sammenlignet med andre storbyregioner. Indikatorene er utviklet i samarbeid med Institutt for Samfunnsforskning ved. Det må imidlertid gjøres et utviklingsarbeid før man konkluderer endelig på disse. Blant annet for å vurdere om en kan bryte BNP-tall ned på kommunenivå og dermed på. Indikatorer / overvåkning: 1. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsetting for regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Tallene deles i offentlig og privat sektor. 2. Gjennomsnittlig inntekt: Gjennomsnittlig inntekt pr skatteytere i regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 3. Bedriftenes lønnsomhet: Andel regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. 5

6 Mål og strategier 1. Mål: skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. Forklaring: Indikator: FoU og utdanningsinstitusjonene er regionens viktigste fortrinn. Derfor er vår fremste oppgave å utnytte dette fortrinnet til å skape og utvikle bedrifter. Selv om målene ikke er prioritert, anser vi mål nr 1 for å være det viktigste suksesskriterium for regionen. Det er viktig å få frem at dette punktet er like relevant for eksisterende bedrifter som for etablering av nye: Skal vi øke verdiskapingen, må alle bedrifter satse på innovasjon. Dette punktet gjelder alle næringer. 1: Andelen bedrifter som har utviklingsprosjekter sammen med FoU/utdanningsmiljøene. 2: Antall nystartede bedrifter fra FoU/utdanningsmiljøene i sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeids- partner Når 1.1 skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene. Etablere en strategi for å måle og avstemme utdanningstilbudet opp mot næringslivets behov. Strategi valgt og implementert. HiST/HiNT Etablere en strategi for å ha flest mulig studentoppgaver ute i næringslivet. Sikre at det finnes systemer for å måle hvor mye HiST/HiNT//SINTEF omsetter for i regionens næringsliv. Øke eksisterende bedrifters samarbeid med FoU/utdanningsmiljøene gjennom å lage en strategi for å koordinere og styrke initiativ som Idéportalen, Utspring, Kompetansemeglere, og eventuelt etablere nye ved behov. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Indikator eksisterer Andelen næringslivsledere som sier det er vanskelig å komme i inngrep med FoU og utdanningsinstitusjonene HiST/HiNT HiST/HiNT SINTEF HiST/HiNT SINTEF 6

7 Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeids- partner Når 1.2 skal være best på industrielle læreprosesser (se Bakgrunnsdokument 2, pkt 5.4). Etablere en strategi for målrettede læreprosesser som gir økt læring innen spesifikke og helt nødvendige områder for det lokale næringsliv. Strategi valgt og implementert. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheims- Regionen HiST/HiNT SINTEF 1.3 skal bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen kommersialisering av teknologi, kunnskapsøkonomi og finansiell økonomi. 1.4 skal være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter. 1.5 skal ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kultur og kreative næringer). Være en pådriver i arbeidet med å utrede en slik utdanning (jfr. eget prosjekt som pågår) Sikre en strategi for at det skal bli nok midler til pre-seed i regionen. skal sammen med partnerne evaluere kvaliteten, kapasiteten og bredden på inkubatorene i regionen skal gjennomføre et prosjekt for hvordan næringslivet bedre kan bruke kultur og kreative næringer som grunnlag for innovasjon. Trondheim kommune. Positiv beslutning tatt ved og HIST. Strategi vedtatt. Eget målepunkt på andelen som er utenfor Trondheim kommune. Evaluering gjennomført og oppfølgingsstrategi valgt og implementert Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. HiST HiST/HiNT HiST/HiNT SIVA LEN, SINTEF HiST Fagråd for Kreative og kulturbaserte næringer (ved Næringsforeningen i Trondheim)

8 1.6 Jordbruket og skogbruket i skal være ledende i bruk av ny teknologi. 1.7 skal ha den høyeste andelen studentbedrifter (*) som kan videreføres på kommersielt grunnlag. 1.8 Næringslivet i skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU. skal gjennomføre et prosjekt for hvordan regionen skal bli ledende på ny teknologi i landbruket. Studenter på alle relevante studier tilbys veiledning i å starte studentbedrifter, eller på annen måte tilbys etablererkunnskap. Legge til rette for at næringslivet deltar aktivt i utviklingsprogram som kan gjøre enkeltbedrifter og klynger enda sterkere mht FoU (Arena program, Centres og Excellence, etc). Prosjekt gjennomført og anbefalingene er innarbeidet. skal ha prosentvis flere studentbedrifter enn de andre storbyene FOU-utgifter i næringslivet målt per sysselsatt. Antall FOU-årsverk i næringslivet ift. innbyggerantallet. Fylkesmannens landbruksdirektør Forumet Skognæringa i Trøndelag HiST HiNT Innovasjon Norge HiST/HiNT SINTEF (*) med studentbedrift menes det her bedrifter etter samme prinsipp som Ungt Entreprenørskap 8

9 2. skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Forklaring: Triple Helix viser til et tresidig samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, næringslivet og det offentlige for å utvikle næringslivet. Det er et arbeid i gang på fylkesnivå for å forsterke dette samarbeidet (oppfølging av Belbo-utvalget). I Bergen og Stavanger er det opprettet egne selskaper for å gjøre regionalt arbeid. Forslaget i denne planen er å ikke lage et selskap, men en nettverksorganisasjon, hvor hoveddelen av arbeidet foregår i deltagernes organisasjoner, og bare en mindre del i regi av nettverket. Nettverkets hovedfunksjon er koordinering. Etablering av en organisasjon for dette i må avklare arbeidsfordelingen i forhold til tilsvarende prosjekt på fylkesnivå. Det er i tillegg viktig at man i dette arbeidet legger størst vekt på å samarbeide om å utvikle de bransjene hvor det er et stort marked/markedspotensial. Indikator: Triple Helix-nettverket skal ha som hovedoppgave å koordinere og lede gjennomføringen av denne strategiplanen. Triple Helix-organisasjon er etablert og fungerer. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 2.1 Etablere en felles nettverksorganisasjon ( Triple Helix Etablere organisasjonen. Organisasjonen Trondheims- ) for FoU/udanningsinstitusjoner, opprettet regionen HiST/HiNT Næringsalliansen, og Ansette prosjektdriver. Prosjektdriver er Trondheims- SINTEF virkemiddelapparatet (*) ansatt regionen, Gjennomføre 3-4 møter i året Møter Trondheims- Innovasjon for å styre gjennomføringen gjennomført regionen Norge av fellesprosjektene. Gjennomføre en årlig konferanse (til erstatning for en eller flere av dagens). Konferanse gjennomført Når (*) Se figur neste side for organisering av samarbeid 9

10 Nettverksorganisasjon for det videre arbeidet De fire hovedpartene møtes 3-4 ganger pr år. Det vil si, FoU/Utdanning (HiST, og SINTEF), virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Sør-Trøndelag Fylkeskommune) og næringslivet (Næringsalliansen for og ). Dette nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver (PD) som koordinerer felles prosjekter. Viktige innledende arbeidsoppgaver er: Avklare forventninger til hverandre Lage en plan for årets oppgaver FoU/Utdanning: HIST SINTEF Trondheims ordfører +1 Prosjekt - driver Virkemiddel apparatet: STFK Innovasjon Norge Næringslivet: Trh

11 3. Mål: skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Forklaring: Indikator: Regionens politikere fatter hver dag avgjørelser som er viktige for om skal være et gunstig sted å drive næringsutvikling. Det er viktig å sørge for at disse vedtakene er godt forankret i næringslivets behov. Målet må være ikke bare å snakke mer sammen, men å gjøre mer sammen. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at deres politikere gjør en god jobb for å utvikle næringslivet. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 3.1 Hver kommune skal ha en felles arena for Kommunene skal i sine Møter gjennomført i alle Kommunene næringsliv og kommunestyre/fylkesting. næringsplaner angi en arena, og kommuner STFK 3.2 Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til sin næringsplan. 3.3 Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet (se også forventninger til næringslivet ). 3.4 Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. gjennomføre et årlig treff. Kommunene skal lage en plan for oppfølging av næringsstrategien slik at det på alle møter er minst en offensiv sak knyttet til næringsutvikling. Evaluere organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringslivet. Lage en ordning på komité- eller kommunestyrenivå, eller annen inndeling, for besøk i bedriftene. Minst 6 positive og offensive medie-oppslag i året i snitt pr kommune knyttet til næringslivssaker i kommunen Evaluering gjennomført, og anbefalingene gjennomført Alle kommuner har en plan for bedriftsbesøk. Besøk gjennomført. Kommunene STFK Kommunene STFK Kommunene STFK Når Månedlig 11

12 4. skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Forklaring: Indikator: I en global økonomi kan nye bedrifter startes uavhengig av hvor initiativtageren bor. For å legge til rette for næringsutvikling er det derfor viktig å være attraktiv ved å stimulere til etablering. skal derfor fortløpende kartlegge og fjerne hindringer for næringsutvikling. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at det i deres region er få hindringer for å starte en bedrift. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 4.1 skal ha et moderne Lage realistiske Fem prosentpoeng Trondheims- Vegforum Tr.lag og effektivt transportnett for gods- og finansieringspakker for å få årlig reduksjon i regionen Stortingsbenken persontransport som er dimensjonert for stamveier og nye fylkesveier andel av E6 som den reelle trafikkveksten. opprustet til gjeldende ikke er 90km/t, standard innen og fylkesveg som ikke er 80km/t. Med andelen i som Arbeide for at: - reisetiden med tog til Oslo i 2020 er kuttet til maksimum 4,5 t og til Steinkjer til maksimum 1,5t. - strekningen Trondheim - Oslo bygges først dersom det bygges høyhastighetsbane i Norge 100% Vedtak i Stortinget i NTP i Jernbaneverket Stortingsbenken Når

13 4.2 Regionen skal score over landssnittet i realfagene, som er viktigst knapphetsfaktor for utdanningsinstitusjonene Arbeide for at byggestart for ny godsterminal er senest 2016, og at det samtidig er bygd nok dobbeltspor til at kapasiteten på den nye terminalen kan tas i bruk. Arbeide for at vedtak om lokalisering av ny sentralhavn til erstatning for Brattøra er gjort senest samtidig med lokaliseringsvedtak for ny godsterminal/logistikkknutepunkt Arbeide for at Værnes bygges ut til kapasitet for minst 5 mill reisende per år. Etablere et fond for markedsføring som skal bidra til å bygge opp flere utenlandsruter fra Værnes. Kommunene og fylkeskommunen skal implementere planer for hvordan de skal komme over landssnittet når det gjelder matematikk og realfag i grunnskolen. Lokal enighet om lokalisering i. Utbyggingsvedtak i Stortinget i NTP i Lokal enighet i. Vedtak i AVINOR om utbygging Fond etablert Alle kommuner er over snittet Kommunene STFK Jernbaneverket Stortingsbenken Trondheimsfjordens interkommunale havn Stortingsbenken Avinor Luftfartsforum Stortingsbenken Avinor Luftfartsforum Stortingsbenken HiST

14 4.3 Tilgang på tomteareal er et konkurransefortrinn for 4.4 Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad. Sluttføre arbeidet med Interkommunal arealplan for (IKAP). Opprette nytt regionalt tomteselskap som står ansvarlig for at det er nok regulert og utbyggingsklart areal, at arealet markedsføres og at infrastruktur som vei er tilfredsstillende Sørge for at det er nok ferdig regulert næringsareal Kommunene skal sammenligne saksbehandlingstiden med andre og redusere den hvis man ligger høyt, og skal implementere et konkret mål i antall dager for saksbehandlingstiden. Kommunene skal måle og oppgi standardavviket som indikator på hvor forutsigbar saksbehandlingstiden er. Planen vedtatt Selskap etablert Regionen skal ha et bredt tilbud av tomter til konkurransedyktige priser Alle kommuner skal være blant de 25% beste av sammenlignbare kommuner Standardavvik innført i rapportering Innen våren Kommunene Et nytt regionalt tomteselskap i regi av kommunene 2012 Kommunene Nabokommunene 2013 Kommunene Nabokommunene 14

15 4.5 skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor. 4.6 Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig. 4.7 Næringslivet i regionen skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden. Næringslivet i regionen skal ha en gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5% over landsgjennomsnittet 4.8 Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd) Alle kommuner skal delta i minst ett innovasjonsprosjekt hvert år Arbeide for at det bygges overføringslinjer fra Sogn og Fjordane til Midt-Norge med byggestart senest 2013/14. Sammen med relevante organisasjoner lage en strategi for kompetansebygging, nettverksbygging, bistand til bedrifter i deres internasjonaliseringsarbeid, og involvere regionens bedrifter i internasjonale prosjekter. Sikre regionen et innflaggingskontor. Gi alle ungdomsskoleelever og elever i videregående skole tilbud om å delta i Ungt entreprenørskap eller tilsvarende programmer for å lære gründerånd. Prosjekt gjennomført hvert år. Endelig vedtak fattet Strategi etablert. Vedtak om videreføring og finansiering. Prosentandelen elever som har tilbud om gründeropplæring. Kommunene STFK Kommunene STFK SINTEF HiST HiNT / Stortingsbenken NiT/Midt-Norsk Handelskammer Internasjonalt Forum Access Mid-Norway Se også tiltak under mål

16 4.9 Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig 4.10 Regionen skal få opphevet nasjonale føringer som diskvalifiserer storbyregioner i virkemiddelsammenheng Kommunene skal ha minst ett tiltak for å øke elevenes innsikt i lokalt næringsliv (utover Ungt Entreprenørskap) Offentlige innstanser skal vurdere sine rutiner for innkjøp for å tilpasse disse til lokalt næringsliv, innenfor de rammer som settes av offentlig anskaffelsesregelverk. Lokalt næringsliv bør sette seg konkrete mål om økt samhandling og følge opp dette. Sammen med næringslivsorganisasjoner vise vellykkede eksempler på lokalt innkjøp. Kjøre et lobbyprosjekt mot statlige myndigheter Alle kommuner har ett tiltak. Kommunen har laget lokal vurdering av innkjøpsrutiner. Næringsforeningene har laget opplegg for måling av lokal samhandling. Fire medieoppslag i året om positive eksempler. Regelverket endret. Kommunene Kommunene Ungt Entreprenørskap Lokal næringsforening Fylkesmann Fylkeskommunene Stortingsbenken

17 5. Mål: skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav Forklaring: Med kunnskapsnav menes næringer hvor regionen har konsentrasjon av forskning og utdanning på internasjonalt nivå, utviklingsavdelinger og testfasiliteter, kompetent venturekapital, og bedrifter som gjennom posisjon i bransjen evner å kommersialisere kompetansen. Å velge et kunnskapsnav betyr at det får økt fokus når det gjelder FoU, utdanning og utdanningskvalitet, innovasjon og kommersialisering, venturekapital og kompetent kapital, samt fokus på å tiltrekke kompetanse på global basis, og å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling. Indikator: Eksempler på kunnskapsnav kan være: Olje og gass, energi, bygg og anlegg, havbruk, materialer, IKT, helseteknologi, instrumentering og arbeidsprosesser/ledelse. Utfordringen er at selv om Trondheim er god innenfor disse sektorene, er det ikke opplagt at man oppfyller den strenge definisjonen på et kunnskapsnav. Kunnskapsnav er valgt, og det er laget en strategi for å utvikle disse. Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 5.1 Regionen skal velge ut skal sammen med HiST//SINTEF og Valget er Trondheims- og forsterker 1-3 næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har gjennomført regionen HiST internasjonale eller kan etablere, et internasjonalt kunnskapsnav. Valg av SINTEF kunnskapsnav. kunnskapsnav skal sees i sammenheng med merkevareprosjektet Når 5.2 Regionen skal vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav. skal sammen med FoU/Utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst skal sammen med HIST//SINTEF og næringslivet velge ut 1-3 næringsområder hvor regionen har eller kan etablere, et nasjonalt kunnskapsnav. Strategi valgt og implementert Valget er gjennomført Trondheims Regionen HiST SINTEF HiST SINTEF 17

18 skal sammen med FoU/Utdanningsmiljøene, næringslivet og virkemiddelapparatet lage en strategi for hvordan kunnskapsnavene skal utvikles og gi økt vekst Strategi valgt HiST SINTEF Innovasjon Norge 6. Mål: skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge Forklaring: Indikator: har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene. Regionen skårer også høyere på Attraktivitetsbarometeret enn de andre storbyregionene, og ligger helt på topp i Omdømmebarometeret. Dette er viktig i en tid hvor mangel på arbeidskraft gjelder. Gode velferdstilbud og et spennende kulturliv er en selvskreven del av attraktiviteten. Den er imidlertid sekundær i denne sammenheng, og vi legger derfor til grunn at det offentlige i andre sammenhenger sørger for at vi har slike tjenester i nasjonal toppklasse. skal komme best ut av det årlige Omdømmebarometeret (Se Nr Strategi Tiltak Indikator Ansvarlig Samarbeidspartner 6.1 Antallet mennesker som når Trondheim Se tiltak og indikatorer under strategien skal ha et moderne og effektivt innen en times reising skal økes med ti transportnett for gods og persontransport under mål 4, og Bakgrunnsdokument 4, kapittel 2. prosent gjennom en større pendlerregion. 6.2 Trondheim skal være studieby nr 1 skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å sikre at Trondheim er den foretrukne studiebyen i Norge. skal bidra til at Studieby1 har ressurser til å jobbe for at Trondheim skal oppnå global status som studieby. Trondheim skårer best på nasjonal kåring. Trondheim øker sin skår på internasjonal kåring. Studieby1 Studieby1 Når 18

19 6.3 Øke antallet studenter som blir i byen etter studiene. 6.4 skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen. 6.5 skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent. 6.6 Regionen skal legge til rette for en befolkningsvekst på i året, og derigjennom bruke billigerte boliger enn andre storbyer som et konkurransefortrinn. 6.7 skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge for å sikre en befolkningsvekst på i året. skal sikre at Trøndelagsdagen og tilsvarende initiativ har tilstrekkelige ressurser (#) skal samarbeide med næringslivet om å tilby oppgaver og sommerjobber skal ha en velfungerende Expattjeneste (*) skal gjennomføre et merkevareprosjekt, og forankre den valgte merkevaren nasjonalt. Vurdere om man har potensial innen visse områder til å ha internasjonal posisjon skal ha et bredt tilbud av boliger tilpasset etterspørselen Etablere en strategi for hvordan opprettholde denne posisjonen. evaluering gjennomført Antall studenter som blir igjen etter studiene. Strategi valgt. evaluering gjennomført. Merkevareprosess gjennomført. Merkevare nasjonalt forankret. Vurdering gjennomført. Prisene på boliger skal stige lavere i enn i andre byregioner. Måles via Omdømmebarometeret. /HIST/HINT Expat Mid- Norway Kommunikasjonsbyrå

20 6.8 skal jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen. 6.9 Vi skal vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning. Gjennomføre prosjekter (à la s Global Future) for å utnytte den kompetanse og arbeidskraft som innvandrerne representerer. skal etablere og drive en database med måling av de viktigste indikatorene/parametrene for næringsutvikling (= de som er medtatt i denne planen, samt en del andre jfr. bakgrunnsdokument nr. 1). Disse indikatorene skal gjøres tilgjengelig for alle på internett. Vekst i antall sysselsatte med innvandrerbakgrunn Database er etablert og oppdateres årlig. NAV (#) Trøndelagsdagen er en dag hvor kun trønderske bedrifter får markedsføre seg mot studenter. Den skiller seg derfor fra bl.a. Karrieredagen hvor alle kan stille og som domineres av selskaper fra andre regioner. (*) Expat-tjeneste er et tilbud til bedrifter som rekrutterer arbeidstagere fra utlandet. Legger til rette for en vellykket ankomst (bolig, nødvendige dokumenter og andre praktiske ting), en introduksjon til norsk kultur/språk (kurs, sosiale tiltak, aktiviteter), og jobb for ektefeller. 20

21 Kostnader og budsjett for oppfølging av planen Det forutsettes at partene bruker midler på oppfølging av denne strategiske næringsplanen på samme nivå som for de andre regionprogrammene. Det forutsettes dermed at får en bevilgning fra STFK på lik linje med disse prosjektene, og at kommunene deltar med betydelige midler. Disse ressursene foreslås brukt til: Prosjektdriver (se modell, under) Drift av database Triple Helix på lokalt nivå: Involvering av næringsliv i prosjekter gjennom lokale næringsforeninger Triple Helix på regionalt nivå Øvrige midler brukes til prosjekter. Altså uten faste ansettelser Slik skal strategien vedtas, rulleres og forankres Vedtak: Næringsalliansen for overleverer forslag til strategi etter konkluderingsmøtet 22. januar. behandler strategien, før den behandles i kommunene og til slutt vedtas i. Hver kommune vedtar hver sin sak der de slutter seg til strategien og der de avklarer om det er spesielle forhold i plandokumentene som de må følges opp med operative tiltak i kommunen. Videre må de vedta hvordan de skal følge opp de punkter i strategien der de står som ansvarlig (se vedlegg 1). Rullering: og kommunene evaluerer hvert år strategien i samarbeid med næringslivet, og endrer den ved behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i rådmannens stab. Næringslivet skal forankre den i næringslivet gjennom næringsforeningenes styrer og de informasjonskanaler/medlemsmøter hver enkelt organisasjon har til rådighet. Forventninger til samarbeidspartnere: Ut over at de inngår som viktige samarbeidspartnere eller ansvarlige for en del av tiltakene i den strategiske næringsplanen, forventes det følgende av en del aktører i regionen: Til STFK/NTFK Slutte seg til planen. Bevilge midler for å gjennomføre planen og prosjektene den genererer. 21