Innkalling til møte i Formannskapet kl. 15:30 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Formannskapet kl. 15:30 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 25/16: RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 26/16: 541 OMBYGGING AV SKAUN BRANNSTASJON - PLANLEGGING. 27/16: RESTAURERING AV TAK PÅ TANGEN 28/16: SKATEPARK I BUVIKA 29/16: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL /16: SØKNAD OM TILSKUDD TIL REHABILITERING BØRSA BEDEHUS 31/16: REVIDERING AV SKAUN KOMMUNE SIN PLANSTRATEGI Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sakliste 25/16: RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 26/16: 541 OMBYGGING AV SKAUN BRANNSTASJON - PLANLEGGING. 27/16: RESTAURERING AV TAK PÅ TANGEN 28/16: SKATEPARK I BUVIKA 29/16: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL /16: SØKNAD OM TILSKUDD TIL REHABILITERING BØRSA BEDEHUS 31/16: REVIDERING AV SKAUN KOMMUNE SIN PLANSTRATEGI

3 Sak 25/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 25/16 Arkivkode: U05 Arkivsaksnr: 16/39 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring. SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra Trondheimsregionen av om rullering av næringsplan for Trondheimsregionen. 2. Forslag til rullering av strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Bakgrunnsdokument/Faktaanalyse. 4. «Selvangivelse» for arbeidet med næringsutvikling i Skaun kommune. SAKSFRAMLEGG: I skriv av , kfr. saksdok. 1, har Trondheimsregionen sendt ut forslag til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslaget til strategisk næringsplan er lagt ved som saksdok 2. Bakgrunnsdokumentet og faktaanalysen i saksdok.3 beskriver regionale resultatmål, befolkningsutvikling, arbeidsplasser, forskning og utvikling, og trekk ved næringslivsutviklingen. Saksdok 4 er selvangivelsen for arbeidet med næringslivsutvikling i Skaun kommune. Formannskapet valgte ordfører, varaordfører og formannskapsmedlem Erik Fenstad til å fylle ut selvangivelsen sammen med næringsforeninga.

4 Sak PS 25/16 Forslaget til rullert næringsplan inneholder en gjennomgang av rulleringsprosessen, overordnede mål og strategier, forslag til organisering av gjennomføring av planen samt forslag til implementering av planen i kommunenes planverk. I den rullerte planen er det overordna målet beholdt, mens det nå er 5 hovedmål mot 6 tidligere, antallet strategier er redusert fra 37 til 24, en del av de tidligere strategiene er fjernet og nye har kommet til. Videre er det foreslått omformuleringer av mål samt forslag til noen nye indikatorer. Det er ikke lagt fram forslag til handlingsplaner. Disse er det opp til Trondheimsregionen, Næringsrådet og kommunene å utvikle. For å sikre god forankring i kommunene foreslås: - Formannskapene har næringsutvikling på agendaen med jevne mellomrom. - Spre de gode eksemplene. - Gi tydelige bestillinger ifhht. å utvikle tiltak og handlingsplaner. - Gjennomføre næringsrådsmøter ute i kommunene. Implementeringa av næringsplanen i kommunenes planverk foreslås lagt opp etter denne malen: - Strategisk næringsplan er også den enkelte kommune sin næringsplan, og inngår som en del av kommunens planverk. - Den enkelte kommune må avklare hva som er sine relevante strategier. - Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategiene som er aktuelle for den enkelte kommune, i samarbeid med næringslivet og andre aktuelle parter. - Handlings-/tiltaksplanen vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres årlig på oppfølginga av vedtatte tiltak. - I saker av viktighet for næringslivet, og som skal opp til politisk behandling, skal det etableres en rutine om vedtaksforslaget er i tråd med målsettinger/strategier i Strategisk næringsplan. Vurdering: Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring. ØKONOMISK VURDERING: De økonomiske konsekvensene for gjennomføring av strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er knytta til medgått tid administrativt og kostnadene tiltak og handlingsplaner representerer. Side 3 av 18

5 Sak 26/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 26/16 Arkivkode: 614 M81 &47 Arkivsaksnr: 16/446 Saksbehandler: Yoshi Tsujimoto Saksnummer Utvalg Møtedato 26/16 Formannskapet SAKEN GJELDER: 541 OMBYGGING AV SKAUN BRANNSTASJON - PLANLEGGING. RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner framlagte plan for ombygging av brannstasjon innenfor ei kostnadsramme på kr. 3,36 mill. (inkl. mva). Prosjektet skal vurderes i forbindelse med budsjettet for SAKSDOKUMENTER: 1. Notat: Arbeidsmiljø i Skaun brannstasjon av brannsjefen, dat Rapport om "Befaring på brannstasjon og rådgivning om kjemisk helserisiko og oppfølgende, risikoreduserende tiltak" av Stamina, dat Innspill til ombygging av brannstasjon fra representanter for brannmannskap 4. Planforslag for ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2) dat Beskrivelser av ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2), dat Kostnadsoverslag til ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2) dat Vurdering av alternativ løsning av brannstasjon dat SAKSFRAMLEGG: Brannsjefen i Orkdal, Skaun og Snillfjord (LHB) fokuserte i sitt notat "Arbeidsmiljø i Skaun brannstasjon" sommeren 2015 (se saksdok. 1) på en rapport "Befaring på brannstasjon og rådgivning om kjemisk helserisiko og rådgivende, risikoreduserende tiltak" av Stamina den (se saksdok. 2) som igjen bygger på Arbeidsmiljøloven og underliggende forskrifter om arbeidsmiljøet på brannstasjonen i kommunen. I tillegg har representanter for brannmannskap fremmet et innspill i forbindelse med ombygging av brannstasjonen (se saksdok. 3). Hensikten med ombyggingen er å bedre kunne ivareta brannmannskapets helse (særlig mht. kreftfremkallende stoffer), noe som har hatt stort fokus nasjonalt de senere årene. LHB sier at et av de viktigste tiltakene mot eksponering for kreftfremkallende stoffer er å dele brannstasjonen fysisk med opprettelse av ren og skitten sone. Kommunestyret har vedtatt å utrede "Ombygging av brannstasjon" og bevilget planmidler i Arbeidsgruppa (brannsjefen, rep. for brannmannskapet og prosjektleder) og styringsgruppa (Rådmannen, leder teknisk kontor, brannsjefen og prosjektleder) har utarbeidet 2 forslag til ombygging av brannstasjonen.

6 Sak PS 26/16 Forslag 1 er ombyggingsplan med deling av ren og skitten sone i brannstasjonens eksisterende areal. Forslaget omfatter i tillegg ny garasje/lager og et tilbygg for å gi plass til et fellesrom. Ombygging av brannstasjonen (forslag 1) er beskrevet i saksdok. 5. Forslag 2 er utvidelse av forslag 1 med et kontor (tilbygg) og trimrom (tilleggsareal). Dette alternativet vises i tegninger av Ark. Kvadrat. Se saksdok. 4. I tillegg inkluderer forslag 2 kjøp av klesvaskemaskin/tørkeskap og reasfaltering foran brannstasjonen. I tillegg til disse to forslagene har vi vurdert 2 tilleggs-alternativ for å etablere ren og skitten sone med tilhørende fasiliteter etter innspill fra LHB og brannmannskapets representant RJN (se saksdok. 7). Vurdering av ombygging av brannstasjonen (forslag 1) omfattet følgende: * Å skille ren og skitten sone i brannstasjonen med tilhørende rom * Å etablere 2 sett WC/dusj (dame og herre) * Å etablere grovgarderobe uten klesvaskemaskin og tørkeskap. * Å finne mer plass til garderober * Å finne løsninger til pausefasiliteter (fellesrom/møterom) Kostnadsoverslag for ombygging av brannstasjon (forslag 1): Se saksdok Kostnadsoverslag fra Ark. Kvadrat: kr ,- Uten kontortilbygg og trimrom. 2. Tilleggskostnader: - Internlønn til prosjektleder: kr ,- - Spesial- utstyr og inventar: kr ,- - Gebyr for byggesaksbehandling o.l: kr ,- - Reserve/marginer (15%): kr ,- 3. SUM (eks. mva): kr ,- 4. Mva (25% av kr ,-): kr ,- 5. Totalt (inkl. mva.): kr ,- OBS! Etter anbudskonkurransen legges et mer nøyaktig kostnadsforslag frem. Kjøp av klesvaskmaskin/tørkeskap (kr ,-) er ikke tatt med i kostnadsoverslaget, men 5 nye klessett (kr ,-/sett) er innkalkulert. Skittentøyet må fraktes til Orkdal brannstasjon for vasking/tørking. Dette medfører behov for minst 5-6 ekstra klesskift. Kostnadsoverslag for den mest omfattende ombyggingsplanen (forslag 2) er totalt på kr ,-.: Se saksdok. 6. ØKONOMISK VURDERING: Foreløpig budsjett i forprosjekteringsfasen: Foreløpig prosjektkostnad er beregnet til ca. kr. 3,36 mill. Byggebudsjettet må justeres til mer pålitelige kostnader etter anbudskonkurransen. Finansiering av prosjektet 541 Ombygging av brannstasjonen: Kommunestyret har vedtatt Budsjett 2016 og økonomiplan i sak 75/15 den " som viser at kommunestyret har bevilget planmidler på kr. 0,6 mill. til dette prosjektet. Det vil si at prosjektet trenger en tilleggsbevilgning på kr. 2,76 mill. i 2017 for å fullføre ombygging av brannstasjonen. Side 5 av 18

7 Sak PS 26/16 Får saken konsekvenser for andre enheters budsjett? Prosjekt 541 får ingen konsekvenser for andre enheters budsjett under plan og utbyggingsfasen, men det forventes en økning i driftsutgiftene for Driftskontoret og Skaun brann- og redningstjenester fra og med høsten Økte årlige driftskostnader er ca. kr ,- (renhold og strøm). Side 6 av 18

8 Sak 27/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 27/16 Arkivkode: 223 D12 Arkivsaksnr: 16/1063 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 35/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: RESTAURERING AV TAK PÅ TANGEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om tilskudd til rehabilitering av taket på Tangen utarbeides som tiltak i forbindelse med budsjett- og økonomiplan , med en kommunal andel på 15 % av kostnadsoverslaget tilsvarende et tilskudd på kr ,-. SAKSDOKUMENTER: 1. Restaurering av tak på Tangen, søknad fra Buvik pensjonistforening av Søknad med Prosjekt restaurering av tak Tangen. 2. Tilsagn Norsk kulturminnefond, brev fra Norsk kulturminnefond til Buvik pensjonistforening ( ) 3. Anbefalingsnotat fra Skaun kommune til mulige bidragsytere, av (ikke utsendt) 4. Restaurering av tak, tilsagn fra Stiftelsen UNI. Fra Stiftelsen UNI til Buvik pensjonistforening (Ikke utsendt) 5. Sektorplan kultur (vedtatt i Skaun kommunestyre ), se SAKSFRAMLEGG: Buvik pensjonistforening har søkt Skaun kommune om tilskudd på kr ,- til restaurering av taket på sitt lagshus Tangen i Buvika. Tiltaket har en samlet utgift på kr ,-. Inn i budsjettet ligger også lagets dugnadsandel. Tangen er som mange av de andre forsamlingslokalene i kommunen et gammelt hus. Huset er dog trolig det eldste av kommunens forsamlingslokaler, da huset opprinnelig er bygget som bolighus før Huset kom i foreningens eie i Som foreningen viser i sin søknad brukes huset jevnlig av bygdas pensjonister. Huset er også ofte utleid til andre sammenkomster som bryllup, barnedåp, konfirmasjon og andre lag. Buvik pensjonistforening fyller en viktig rolle som treffsted og nettverksbygger for seniorene i Buvika og i Skaun.

9 Sak PS 27/16 Buvik pensjonistforening utdyper i sin prosjektskisse godt om behovet for rehabilitering av taket, og viser til lekkasjer og råteskader. Pensjonistforeninga viser i søknaden til at arbeidet vil bli utført av faglærte, men at deler av arbeidet også vil bli utført av foreningens medlemmer på dugnad. Folkehelse og befolkningsvekst. Buvik pensjonistforening er en viktig bidragsyter til nettverksbygging og sosialt velvære for eldre i Buvika. Sammen med det arbeidet som gjøres blant eldre har foreningen også en mer overordnet rolle som stabil faktor i Buvika, ei bygd som er blant de områdene i landet med størst befolkningsvekst. I ei bygd er forsamlingshuset og den møteplassen det utgjør en viktig bidragsyter til glede, samhold og forlystelse uavhengig av alder. Mange steder opplever at det blir færre og færre innbyggere og at antallet seniorer går ned. For Buvika og Buvik pensjonistforening er situasjonen en annen, og foreningen opplever tilvekst av medlemmer og nye innbyggere. Samtidig har foreningen klart det "kunststykke" å få yngre seniorer inn i foreningslivet. Kulturverdiene i bygget Tangen er et bygg med kulturhistoriske verdier. Bygget er fra slutten av 1800-tallet og er slik det står nå gjort om fra bolighus til forsamlingslokale. Buvik pensjonistforening er bevisst de kulturhistoriske verdiene som finnes i bygget og ønsker å jobbe på lag med kommunens administrasjon og antikvariske myndigheter for å ta vare på byggets kulturhistoriske verdier. Behovet for forsamlingslokaler Buvika har gjennom de siste årene opplevd at flere forsamlingslokaler forsvinner, og både Sentrum (Arbeiderforeninga sitt forsamlingslokale i sentrum som ble revet i 1996/97) og Bøndernes hus er avviklet. Tangens rolle som møteplass i Buvika har gjennom dette blitt forsterket. Andre forsamlingslokaler Det anbefales at søknaden fra Buvik pensjonistforening ses i sammenheng med søknaden fra Børsa bedehus. Kommunen har til sammen 17 forsamlingslokaler, idrettslagshusene inkludert. I Sektorplan kultur, punkt Kulturarenaer og bygg er det omtalt at en "for å nå målene om å være en god bokommune, bør tilgjengeligheten til ulike møteplasser på ettermiddag og kveld styrkes". Under punktet mål et dette beskrevet som at det skal være "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltakene som følger opp dette målet er: 1. Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov 2. Økte driftstilskudd fra kommunen. Andre tilskudd Buvik pensjonistforening har jobbet godt med eksterne søknader, og har fått tilsagn på til sammen kr ,- fra henholdsvis Norsk kulturminnefond, Stiftelsen UNI og Gjensidige Orkla. Disse tilskuddene styrker tiltaket og bidrar til å sikre gjennomføring. Vurdering av søknaden Søknaden fra Buvik pensjonistforening virker gjennomarbeidet og det er all grunn til å se Side 8 av 18

10 Sak PS 27/16 framlagt budsjett og framdriftsplan som realistiske. Søknaden tar på lik linje med blant annet spillemiddelsøknader egen dugnadsinnsats med på både inntekts- og utgiftsside. Arbeidet hadde oppstart i august Vurdering av kommunens rolle som bidragsyter for vedlikehold av forsamlingslokaler Det er flere år siden forrige gang det var søknad fra en av kommunens forsamlingslokaler om tilskudd til utvikling eller renovering. Det kan da være relevant med en vurdering av samfunnshusenes betydning og av kommunens rolle for å bidra til at husene kan fylle sin rolle som et "bygg der medlemmer av eit lokalsamfunn eller ei særskild gruppe kan koma saman til mellom anna møte, kurs, framsyningar, festar og seremoniar" (Wikipedia). Rådmann ser at husenes betydning i lokalsamfunnene er annerledes i 2016 enn den var noen tiår tilbake. Samtidig er det slik at behovet for møteplasser og lokaler for "framsyningar, festar og seremoniar" er like viktig i dag. Behovet for arenaer for å treffes er fortsatt tilstede, og vil kunne bidra til å styrke kommunens mål om å være en god bokommune. ØKONOMISK VURDERING: Buvik pensjonistforening søker om kr ,-. Deres søknad har en utgiftsside på kr ,- med kontantutgifter på opp mot kr ,-. Kr ,- tilsvarer ca 16 % av brutto anleggskostnad. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus og Buvik pensjonistforening ses i sammenheng. Skaun kommune har ingen egen post for tilskudd til denne type tiltak. Rådmann anbefaler at søknaden innvilges med kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad og at tiltaket innarbeides i budsjett/økonomiplan for Et kommunalt tilskudd til rehabilitering av Tangen på 15 % av brutto anleggskostnad vil medføre et tilskudd på kr ,- Rådmann foreslår dette tilskuddet utarbeidet som tiltak i forbindelse med budsjett/økonomiplan Side 9 av 18

11 Sak 28/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 28/16 Arkivkode: C11 Arkivsaksnr: 16/1565 Saksbehandler: Rune Johnsen Saksnummer Utvalg Møtedato 36/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SKATEPARK I BUVIKA RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det etableres et forprosjekt for en skatepark i Buvika. Aktuelle brukermiljøer og idrettsrådet inviteres til å delta. Forprosjektet skal utrede lokalisering og konsept for skatepark og evt. øvrige aktivitet i tilknytning til anlegget med kostnadsberegning. 2. Forprosjekt for skatepark innarbeides som tiltak i budsjett Resultatet av forprosjektet legges fram for politisk behandling om endelig bygging av skatepark SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Saken omhandler mulig etablering av skatepark i Buvika på bakgrunn av innbygger initiativ. Det har tidligere vært lokalisert 2 skateramper i tilknytning til Buvik skole. I forbindelse med arbeidet med utvidelse av skolen ble disse flyttet til Viggja skole. Skateboard eller rullebrett er et smalt brett, ofte av kryssfinér laget av kanadisk lønn. Brettet har fire hjul og brukes som hobby, jobb, transportmiddel eller som en aktivitet. Man har hovedsakelig to store populære områder innen rullebrettsporten: vertskating og streetskating. Vertskating går ut på at man hopper på store hopp eller «kickers» (hopp som vender litt oppover mot toppen), eller i ramper («pipes», i form av half- eller quarterpipe) og gjør triks. Streetskating går i høyere grad ut på å kjøre i urbane strøk eller i skateparker og hoppe utfor trapper, gli på rekkverk og annet som går an å gli på («slide», «grinde» som alle er betegnelse på å gli bortover på noe uten at hjulene triller på det) (Wikipedia). En skatepark er større anlegg for skateboard, som også kan benyttes for rulleskøyter og BMX-sykkel. Skateboard er en populær egenorganisert aktivitet for barn og unge. I 2013 hadde tre av ti barn mellom 6-15 år stått på skateboard eller rollerblades minst én gang de siste 12 månedene (SSB sin levekårsundersøkelse).

12 Sak PS 28/16 Vurdering: Initiativet om å få etablert skatepark i Buvika er positivt. Særlig fordi det er et innbyggerinitiativ og fordi det gjelder tilrettelegging for egenorganisert/uorganisert aktivitet rettet mot barn og unge. I sektorplan for idrett, fritid og frivillighet er viktige mål og tiltak å utvide tilbudet til uorganisert ungdom og tilrettelegge nye tilbud og møteplasser og aktiviteter Pkt. 5.1 Barn og unge). Særlig viktig er det i en kommune som Skaun med stor tilflytting og stor andel barn og unge. I kommuneplanens samfunnsdel er det i tillegg stort fokus på utvikling av gode bokvaliteter og tettstedsutvikling. En skateboardpark i Buvika bør etableres sentrumsnært, nær kollektivknutepunkt. Det er muligheter for finansiering via spillemiddelordningen til etablering av et skateanlegg. Det er da en forutsetning at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før byggearbeidene igangsettes og at anlegget er innarbeidet i handlingsplan for anlegg ved den årlige rulleringen. Innenfor spillemiddelordningen er det to muligheter: 1. Skateparkanlegg ordinært anlegg Utendørs skatepark Skateparken skal være avsatt til skateboard (og eventuell annen ikkemotorisert rullende aktivitet). Arealet må tilsvare minst 800 m2 effektiv kjøreflate i varig materiale, for eksempel betong. Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr Andre størrelser etter særskilt vurdering av departementet. 2. Nærmiljøanlegg - skateboard/rullebrettbane/rulleskøyter Med nærmiljøanlegg menes utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder. Nærmiljøanlegget skal være fritt, allment tilgjengelig for egenorganisert, fysisk aktivitet, først og fremst for barn og ungdom (6-19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Tilskudd: det kan søkes om tilskudd på 50 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd per anleggsenhet er kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Sammenlignbare prosjekter i andre kommuner: Av tilsvarende sammenlignbare prosjekter er det flere i våre nabokommuner. I Orkdal bygget Orkanger Vel en skatepark i tilknytning til Idrettsparken i Anlegget er i betong og stål som er nesten vedlikeholdsfrie og gir lang levetid. Total kostnadsramme var kr Orkdal kommune, Orkdal Sanitetsforening og Orkdal sparebank bidro med kr Øvrig finansiering er tilskudd på kr fra spillemidlene og kr fra Orkanger Vel. I tillegg er anlegget supplert med lys og halfpipe-ramper i tre. For anlegget i Orkanger ble det i 2011 etablert et brukerutvalg med foreldre for å sikre tilsyn og trivsel for alle brukere, og holde god kontakt med barn og unge som bruker anlegget. Erfaringene med anlegget er svært positive. Fra dag en gav anlegget mye meraktivitet som ikke er organisert via idrettslag. I Melhus ble det i 2015 etablert en skatepark ved Melhushallen. Underlag og apparater er i betong. Total kostnad kr eks. mva. Det er ikke søkt om spillemiddeltilskudd. I Stjørdal åpnet i 2015 en stor skatepark i betong med streetplaza og bowl ved det nye kulturhuset. Anlegget er designet med stor grad av brukermedvirkning. Budsjettramme kr. 8,5 mill. ordinært anlegg. Begge prosjektene i Orkdal og Melhus er nærmiljøanlegg. Det legges til grunn at en skatepark i Buvika også etableres som et nærmiljøanlegg med tilskudd fra spillemiddelordningen. Side 11 av 18

13 Sak PS 28/16 Det understrekes at aktivitet i nærmiljøanleggene vil medføre støy som i boligområder kan være sjenerende for naboer. En vurdering av støyforhold i tilknytning til en skatepark skal inngå i forprosjektet. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg, med det formål å forebygge og redusere støy fra anleggene Etablering av forprosjekt: Det foreslå å etablere et forprosjekt for skatepark i Buvika. Forprosjektet skal utrede lokalisering og konsept for skatepark og evt. øvrige aktiviteter i tilknytning til anlegget med kostnadsberegning. Resultatet av forprosjektet vil bli lagt fram for politisk behandling og gi grunnlag for endelig vedtak om evt. realisering av skatepark i Skaun kommune. For å sikre at det bygges et anlegg etter brukernes behov og ønsker anbefales det sterk grad av involvering og brukermedvirkning i forprosjektet. Det anbefales derfor at representanter fra aktuelle brukermiljøer og idrettsrådet inviteres til å delta i forprosjektet. ØKONOMISK VURDERING: Forprosjekt for skatepark innarbeides som tiltak i budsjett Side 12 av 18

14 Sak 29/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 29/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/1973 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar økonomirapporten for 2. tertial 2016 til orientering. 2. Driftsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas ihht pkt 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling til drift, kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik, jfr budsjettskjema 1B i pkt 3.2: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, eksl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift Sum Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkningen av lønnsoppgjøret på enhetene. 3. Investeringsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas ihht pkt 4.1 i økonomirapporten. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr , med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. Årets låneopptak vedtas med kr , inkludert kr i startlån for videreutlån. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta långiver i tråd med vedtatt finansreglement.

15 Sak PS 29/16 SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 2. tertial 2016 til politisk behandling. Det er en økonomisk rapportering for perioden januar til og med august i år ihht. kommunens styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet per utgangen av august på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett utarbeides en prognose for hele året. Prognosen per august viser et regnskapsmessig mindreforbruk på i overkant av 17,0 mill. kr. Rådmannen har i sitt arbeid med økonomirapporten foreslått noen reguleringstiltak, jfr. kapittel 3 i økonomirapporten. Rådmannen foreslår å gi tilleggsbevilgninger på totalt kr , til konkrete driftstiltak. I tillegg foreslår rådmannen å øke avsetninger til driftsfondet på totalt 13,4 mill. kr. Etter dette forventes regnskapet for 2016 å gå i tilnærmet balanse. I forbindelse med økonomirapporten er det også foretatt en gjennomgang av investeringsbudsjettet, basert på nye tall og forventet framdrift på de vedtatte prosjektene. Rådmannen foreslår å redusere årets investeringer i anleggsmidler med 24,4 mill. kr (jfr. kapittel 4 i rapporten). Side 14 av 18

16 Sak 30/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 30/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/2056 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 37/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SØKNAD OM TILSKUDD TIL REHABILITERING BØRSA BEDEHUS RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus utarbeides som tiltak i forbindelse med budsjett- og økonomiplan , med en kommunal andel på 15 % av kostnadsoverslaget, tilsvarende kr ,-. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus, fra Børsa bedehus Sektorplan kultur (se SAKSFRAMLEGG: Børsa bedehus har sendt søknad om tilskudd til rehabilitering av sitt forsamlingshus. Børsa bedehus søker om tilskudd på kr ,-. Søknadsbeløpet utgjør 25 % av brutto kostnad for rehabiliteringa av huset. Søknaden fra Børsa bedehus beskriver godt begrunnelsen for igangsetting av rehabiliteringa og behovet for oppgradering av kjellerlokalene slik at de bedre er tilrettelagt for dagens bruk. Børsa bedehus viser videre i sin søknad til at det er gjort gode vurderinger før de gikk i gang med rehabiliteringsarbeidet. Med et bygg fra 1967 er det naturlig at alternativer til rehabilitering av eksisterende bygg utredes. Andre forsamlingslokaler Også flere av kommunens andre forsamlingslokaler har store behov for rehabilitering og oppgradering. Vi har til behandling samme dag en søknad fra Buvik pensjonistforening om rehabilitering/skifte av tak på Tangen. Også andre forsamlingslokaler vil i årene framover kunne komme med tilsvarende søknader om rehabilitering og oppgradering, om beløp lignende størrelsesorden eller om større beløp. I Sektorplan kultur, punkt Kulturarenaer og bygg er det omtalt at en "for å nå målene om å være en god bokommune, bør tilgjengeligheten til ulike møteplasser på ettermiddag og kveld

17 Sak PS 30/16 styrkes". Under punktet mål er dette beskrevet som at det skal være "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltakene som følger opp dette målet er: 1. Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov 2. Økte driftstilskudd fra kommunen. Forsamlingshus og idrettsanlegg, en sammenligning Rådmann ser at det er relevant å se søknaden fra Børsa bedehus opp mot søknader om kommunalt tilskudd/andel ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg/spillemiddelanlegg. Ved søknader om tilskudd til idrettsanlegg gir Skaun kommune 15% av brutto byggeutgifter ved etablering og rehabilitering. Det er flere grunner til at det er naturlig å sammenligne disse områdene: Forsamlingslokalet er en arena for kulturaktiviteter og barne- og ungdomsaktiviteter. Bygget er en viktig møteplass i bygda, tilsvarende et idrettsanlegg. Byggets eierform er lik de fleste av kommunens idrettsanlegg. Børsa bedehus er eid av den frivillige organisasjonen Børsa Normisjon, og er en selvstendig juridisk enhet. Husets drift og driftsutgifter er på de fleste områder lik idrettsanleggenes. Når Børsa bedehus søker om støtte på 25 % tilskudd av brutto utgifter, på tross av at de er vel kjent med kommunens ordning med 15 % tilskudd til idrettsanlegg begrunnes dette med at idrettsanleggene i tillegg har anledning til å hente ut 33,3 % i statlig tilskudd gjennom spillemiddelordningen. En lignende ordning finnes ikke for forsamlingslokaler. Idrettsanlegg og idrettshus (Lyngstua og Ramsjøbu inngår her) får således 48,3 av brutto anleggskostnad i tilskudd fra det offentlige. Andre mulige eksterne tilskudd Også Børsa bedehus vil ha muligheter til å hente ut støtte til rehabiliteringa fra andre offentlige tilskuddsordninger eller fond og legat. Av offentlige tilskuddsordninger har Enova ordninger det er naturlig at bedehuset forsøker å benytte. Sammenlignbare kommuner Rådmann ønsker å se tilskuddet til forsamlingshus opp mot føringer og tilskuddsformidling i sammenlignbare eller nærliggende kommuner. I Melhus kommune gis det ikke tilskudd til drift, vedlikehold eller rehabilitering av forsamlingshus. I Malvik kommune gis det driftstilskudd til ett av forsamlingshusene. Det gis ikke tilskudd til rehabilitering til forsamlingshus. EN GJENNOMGANG AV BRUK, FUNKSJON OG INVESTERINGS- OG TILSKUDDSBEHOV I Sektorplan kultur omhandler punkt Kulturarenaer og kulturbygg. Det første målet under dette punktet er "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltaket under dette punktet er "Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov". Rådmann vil anbefale at forsamlingslokalene inviteres inn i et slikt arbeid og at det bevilges penger til en slik gjennomgang. Rådmann vil legge fram sak om dette høsten 2016 med påfølgende tiltak i budsjettet for Side 16 av 18

18 Sak PS 30/16 VURDERING Rådmann ser at behandlingen av søknaden fra Børsa bedehus kan legge føringer for framtidige og lignende søknader fra andre forsamlingshus i Skaun kommune. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus ses i lys av dette. Videre ser rådmann det som riktig å se søknaden fra Børsa bedehus sammen med søknaden fra Buvik pensjonistforening vedrørende rehabilitering av tak på Tangen. Dette er et område der ønsket om velholdte forsamlingslokaler som igjen kan være lokale møteplasser og aktive kulturarenaer i Skaun kommune bør vurderes opp mot framtidige søknader og påfølgende tilskudd fra kommunen. Ved å etablere en praksis med et kommunalt tilskudd til rehabilitering av forsamlingslokaler vil det i seg selv kunne virke motiverende og bidra til økt vedlikehold av forsamlingslokalene. Samtidig er det slik at prosentandelen som bevilges fra kommunen også vil avgjøre både initiativ lokalt og antall framtidig søknader. Børsa bedehus søker om et beløp tilsvarende 25 % av brutto anleggskostnad. Dette tilsvarer igjen ca halvparten av den prosentsats idrettsanlegg kan hente ut i offentlige tilskudd (48,3 %). Når rådmann er tilbakeholden med å innstille på tilskudd tilsvarende den prosentsats Børsa bedehus ber om skyldes det i hovedsak forventede framtidige søknader. Et kommunalt tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus på 15 % av brutto anleggskostnad. Dette medfører et kommunalt tilskudd på kr ,- og rådmann foreslår dette utarbeidet som tiltak i forbindelse med budsjett/økonomiplan ØKONOMISK VURDERING: Børsa bedehus søker om kr ,-. Deres søknad har en utgiftsside på kr ,-. Inn i dette ligger en dugnadsinnsats med en estimert verdi på kr ,-. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus og Buvik pensjonistforening ses i sammenheng. Skaun kommune har ingen egen post for tilskudd til denne type tiltak. Rådmann anbefaler at søknaden innvilges med kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad og at tiltaket innarbeides i budsjett for Side 17 av 18

19 Sak 31/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 31/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/2185 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 51/16 Plan og miljøutvalget /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Formannskapet SAKEN GJELDER: REVIDERING AV SKAUN KOMMUNE SIN PLANSTRATEGI RÅDMANNENS INNSTILLING: Vurderinger og innspill til revidering av kommunens planstrategi ble gitt i møtet. Saken tas forøvrig til orientering. SAKSDOKUMENTER: Planstrategi for Skaun kommune, vedtatt Vedlagt SAKSFRAMLEGG: I følge Plan- og bygningslovens kapittel 10 om kommunal planstrategi skal «Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi». Skaun kommune vedtok gjeldende planstrategi , se vedlegg. Følgelig bør Skaun kommune innen utgangen av 2016 vedta en revidert planstrategi. Med utgangspunkt i kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling og de utfordringer dette gir skal planstrategien vise kommunens planbehov. Som et bidrag til utarbeidelsen av forslag til revidert planstrategi, ønsker rådmannen vurderinger og innspill fra blant annet PMU, HOKU og formannskapet. Etter at forslaget til planstrategi har vært til høring hos statlige og regionale organer og nabokommuner skal planen sendes til kommunestyret for endelig vedtak. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser

20 Arkivsaksnr.:16/39 SAKEN GJELDER: RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring. SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra Trondheimsregionen av om rullering av næringsplan for Trondheimsregionen. 2. Forslag til rullering av strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Bakgrunnsdokument/Faktaanalyse. 4. «Selvangivelse» for arbeidet med næringsutvikling i Skaun kommune. SAKSFRAMLEGG: I skriv av , kfr. saksdok. 1, har Trondheimsregionen sendt ut forslag til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslaget til strategisk næringsplan er lagt ved som saksdok 2. Bakgrunnsdokumentet og faktaanalysen i saksdok.3 beskriver regionale resultatmål, befolkningsutvikling, arbeidsplasser, forskning og utvikling, og trekk ved næringslivsutviklingen. Saksdok 4 er selvangivelsen for arbeidet med næringslivsutvikling i Skaun kommune. Formannskapet valgte ordfører, varaordfører og formannskapsmedlem Erik Fenstad til å fylle ut selvangivelsen sammen med næringsforeninga. Forslaget til rullert næringsplan inneholder en gjennomgang av rulleringsprosessen, overordnede mål og strategier, forslag til organisering av gjennomføring av planen samt forslag til implementering av planen i kommunenes planverk. I den rullerte planen er det overordna målet beholdt, mens det nå er 5 hovedmål mot 6 tidligere, antallet strategier er redusert fra 37 til 24, en del av de tidligere strategiene er fjernet og nye har kommet til. Videre er det foreslått omformuleringer av mål samt forslag til noen nye indikatorer. Det er ikke lagt fram forslag til handlingsplaner. Disse er det opp til Trondheimsregionen, Næringsrådet og kommunene å utvikle. For å sikre god forankring i kommunene foreslås:

21 - Formannskapene har næringsutvikling på agendaen med jevne mellomrom. - Spre de gode eksemplene. - Gi tydelige bestillinger ifhht. å utvikle tiltak og handlingsplaner. - Gjennomføre næringsrådsmøter ute i kommunene. Implementeringa av næringsplanen i kommunenes planverk foreslås lagt opp etter denne malen: - Strategisk næringsplan er også den enkelte kommune sin næringsplan, og inngår som en del av kommunens planverk. - Den enkelte kommune må avklare hva som er sine relevante strategier. - Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategiene som er aktuelle for den enkelte kommune, i samarbeid med næringslivet og andre aktuelle parter. - Handlings-/tiltaksplanen vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres årlig på oppfølginga av vedtatte tiltak. - I saker av viktighet for næringslivet, og som skal opp til politisk behandling, skal det etableres en rutine om vedtaksforslaget er i tråd med målsettinger/strategier i Strategisk næringsplan. Vurdering: Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring. ØKONOMISK VURDERING: De økonomiske konsekvensene for gjennomføring av strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er knytta til medgått tid administrativt og kostnadene tiltak og handlingsplaner representerer.

22 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO Kommunene i Trondheimsregionen Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Bård Eidet 16/ (180052/16) oppgis ved alle henv Rullering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen - forslag sendes på høring Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ble vedtatt i Næringsalliansen i Trondheimsregionen fikk i 2015 oppdrag med å gjennomføre en rulleringsprosess og levere et forslag til en ny rullert Strategisk næringsplan. Det har de gjort, og Regionrådet vedtok 17/ å sende forslaget deres til høring i medlemskommunene i Trondheimsregionen, og Sørog Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Høringsfristen er satt til 5. november, og vi ber om at høringssvarene blir sendt til postmottak@trondheimsregionen.no Vedlagt i denne forsendelsen er forslag til rullert plan, et faktadokument, og resultatene av en spørreundersøkelse som ble gjennomført. Med hilsen Bård Eidet daglig leder Vedlegg: Forslag til rullert Strategisk næringsplan. Bakgrunnsdokument faktaanalyse. Resultat spørreundersøkelse. Side 1

23 Forslag til Rullering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen

24 Innhold Innledning... 3 Oppsummering av rulleringsprosessen... 3 Hovedkonklusjoner fra rulleringsprosessen... 4 Forslag til rullert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslag til organisering av det videre arbeidet med gjennomføring av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen... 9 Forslag til til implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk... 13

25 Innledning Siden 2010 har de 10 kommunene i Trondheimsregionen, dvs. Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, hatt en felles Strategisk næringsplan. Planarbeidet ble gjennomført i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til Formålet med planen er at den skal danne grunnlaget for satsinger og samarbeidsprosjekter i Trondheimsregionen i årene fremover. Den skal løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform, og gi tydelige signaler om retningsvalg. I forbindelse med at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) ble besluttet utarbeidet, ble også Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) etablert. NAT består av lederne for næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen. Det var NAT som ledet arbeidet med å utarbeide SNP, med Næringsforeningen i Trondheimsregionen som prosjektleder. Halvveis i planperioden for SNP ønsket Trondheimsregionen å rullere planen, og ga høsten 2015 NAT oppdraget med å gjennomføre rulleringsprosessen. NAT har vært styringsgruppe for oppdraget, mens Næringsforeningen i Trondheimsregionen har vært prosjektleder. Forslaget til rullert SNP består av følgende dokumenter: 1. Forslag til ny rullert SNP (dette dokumentet) 2. Bakgrunnsdokument (faktaanalyse) 3. Resultatene fra spørreundersøkelsen Oppsummering av rulleringsprosessen Arbeidet med rullering av SNP har vært delt inn i 4 hovedaktiviteter: 4. Evaluering av status i forhold til mål 5. Evaluering av planens mål, strategier og gjennomførte tiltak 6. Fakta-innhenting vedr. kommersialisering av teknologi 7. Forslag til prioritering av planinnhold frem mot 2020 Med utgangspunkt i hovedaktivitet 1-3, er følgende gjennomført: A. Faktaanalyse. Bakgrunnsdokumentet fra 2009, med statistikk og data om næringslivet i regionen, er revidert med fokus på utviklingen i perioden (eller siste år for tilgjengelige data). Bakgrunnsdokumentet er også supplert med ny informasjon om relevante områder, eksempelvis innen kommersialisering av teknologi. Analysen er tilgjengelig som eget dokument som er vedlagt forslaget til rullert SNP. B. Det er gjennomført en spørreundersøkelse om erfaringene med SNP så langt. Undersøkelsen gikk ut til politisk og administrativ ledelse i alle 10 kommuner, samt til daglig leder og styret i næringsforeningene i alle 10 kommuner. Resultatene av spørreundersøkelsen er vedlagt forslaget til rullert SNP.

26 C. Alle de 10 kommunene har revidert sine «selvangivelser» i forhold til næringsarbeidet i egne kommuner. D. Det er gjennomført en rekke innspillsmøter for å diskutere og reflektere over erfaringene med SNP frem til nå, og få frem ønsker, innspill og forventninger til en rullert SNP. Det er avholdt følgende innspillsmøter: Regionrådet for Trondheimsregionen Felles formannskapsmøte for Trondheimsregionen Næringsapparatet i kommunene Møter i NAT Møter i Næringsrådet Åpent innspillsmøte for næringslivet Samlet har dette dannet datagrunnlaget for hovedaktivitet 4 som munner ut i forslaget til rullert Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen som beskrevet i dette dokumentet. Hovedkonklusjoner fra rulleringsprosessen Basert på det arbeidet som er gjennomført, data som er innhentet, og innspill og diskusjoner som har vært en del av prosessen, er følgende hovedkonklusjoner fremkommet: 1 Fakta analysen viser at Trondheimsregionen beveger seg i riktig retning mot det overordnede målet, dvs. at regionens andel av Norges BNP skal være lik regionens andel av Norges befolkning. 2 91,2 % av respondentene i spørreundersøkelsen bekrefter at det er behov for en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. 3 Regionrådet i Trondheimsregionen bør ha vesentlig flere næringssaker på agendaen i sine møter. 4 Målene og strategiene i SNP oppfattes i hovedsak som hensiktsmessige og relevante. 5 Kunnskapen om og forankringen av SNP er svak i mange av kommunene. Planen brukes ikke. 6 Det skorter på gjennomføringskraft i mange av kommunene. Manglende etablering eller oppfølging av handlingsplaner. Det er således mye å gå på i forhold til at kommunene har en systematisk tilnærming til SNP og rutiner som gjør næringsplanen til et effektivt verktøy for næringsarbeidet. 7 SNP bør i større grad inneholde mål, strategier og tiltak som kommunene og Trondheimsregionen kan påvirke direkte og gjøre noe med selv. Dette bekreftes av spørreundersøkelsen hvor 66,1% av respondentene svarer veldig enig eller enig på spørsmål om dette. 8 Selve planen er for omfattende og bør forenkles. 9 Verden har forandret seg siden 2009, og det er kommet nye forutsetninger for næringsarbeidet. Dette bør også reflekteres i rulleringsprosessen. 10 Det er behov for en bedre og åpnere informasjonsflyt om arbeidet med SNP. Dette gjelder både internt i kommunene og fra Næringsrådet ut til kommunene og næringsapparatet. 11 Areal og samferdsel blir trukket frem av mange som de viktigste områdene i næringsarbeidet. Det må tydeliggjøres hvordan dette behandles i forhold til organiseringen av arbeidet med SNP i Næringsrådet og Regionrådet.

27 12 Organiseringen av arbeidet med SNP bør evalueres. Det er utarbeidet et forslag til dette som en del av leveransen av rullert SNP. 13 Det er behov for en felles mal/veileder for arbeidet med SNP i kommunene. Basert på disse hovedkonklusjonene foreslås det i det en rullert Strategisk næringsplan. I tillegg til endring og forenkling i selve plandokumentet, foreslås det også følgende: I. Det bør utarbeides en veileder som skal være til hjelp for kommunene i å implementere SNP i sitt øvrige planverk, i sin politiske forankring og behandling, og omsette SNP i gode handlingsplaner. Det er eksempler på at kommuner som har lyktes med dette er mer tilfredse og har større gjennomføringskraft i arbeidet med Strategisk næringsplan. Øvrige kommuner kan lære av disse erfaringene. Forslag til innhold i en slik veileder er medtatt i dette dokumentet og bør videreutvikles av Trondheimsregionen. II. Trondheimsregionen bør prioritere ressurser til veiledning/rådgivning overfor kommunene, samt tett oppfølging for å få forankret SNP og implementert gode handlingsplaner. Formålet må være å sørge for at man får større oppmerksomhet og gjennomføringskraft i arbeidet med SNP. Rent praktisk oppsummeres hovedendringene i forslaget til plandokument for en rullert SNP for perioden som følger: a) Det overordnede målet opprettholdes. b) Forslaget til rullert SNP inneholder overordnet mål, delmål og strategier. Det er ikke lagt frem forslag til handlingsplaner, da dette bør være opp til Trondheimsregionen, Næringsrådet og kommunene selv å utvikle. c) Rullert SNP inneholder 5 delmål mot 6 fra tidligere. Delmål 2 foreslås fjernet og flyttet som en strategi under delmål 1. d) Rullert SNP inneholder 24 strategier mot 37 fra tidligere. e) Forslag til rullert SNP inneholder 7 nye strategier. 18 strategier er foreslått fjernet. f) Innen delmål 1,3 og 4 er det foreslått ny(e) indikatorer. g) Delmål 1,2,3 har fått noen justeringer i formulering. h) Delmål 4 har ny målbeskrivelse.

28 Forslag til rullert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Indikatorer / overvåkning: A. BNP beregning for Trondheimsregionen. Beregnes av NTNU Senter for Økonomisk Forskning. B. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsetting for regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Tallene deles i offentlig og privat sektor. C. Gjennomsnittlig inntekt: Gjennomsnittlig inntekt per skatteyter i regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. D. Bedriftenes lønnsomhet: Andel regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Målområde Kobling FoU og næringsliv 1. Delmål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. FoU statistikk. Antall årsverk og utgifter til FoU i universitets- og instituttsektoren og næringslivet. B. Antall nystartede bedrifter fra FoU/utdanningsmiljøene i Trondheimsregionen sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen. C. Regionens andel av FoU bevilgninger og deltakelse i FoU programmer sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte og studenter ved høyskole og universitet starter egne bedrifter Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen Trondheimsregionen skal aktivt utnytte mulighetene for næringsutvikling gjennom klynger.

29 Målområde Næringsfremmende kommuner 2. Delmål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne og kommuneadministrasjonene i Norge. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Undersøkelse. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at deres politikere gjør en god jobb for å utvikle næringslivet Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv, politikere og kommuneadministrasjon med faste årlige møter Kommunene og regionrådet skal jevnlig ha næringsutviklingssaker knyttet til næringsplanen på agendaen i kommunestyre- og regionrådsmøtene, samt vurdere sitt arbeid med planen en gang per år Kommunens politikere og administrasjon skal besøke næringslivet/bedrifter jevnlig Sørge for at regionen og kommunen har en kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet som møter næringslivet med et godt og forutsigbart offentlig tjenestetilbud Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter I saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans for næringslivet, skal det redegjøres for om dette er i tråd med strategisk næringsplan. Målområde 3. Delmål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Plassering i NHOs årlige NæringsNM for kommuner/regioner Trondheimsregionen skal ha en helhetlig areal- og samferdselspolitikk som bidrar til vekst og økt lønnsomhet i næringslivet Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Trondheimsregionen skal bidra til næringsutvikling og innovasjon gjennom sine anskaffelser og bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd).

30 Målområde Kommersialisering av teknologi 4. Delmål: I 2025 skal Trondheimsregionen ha teknologiselskaper med ansatte. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Utviklingen i teknologiselskapene som dokumenteres årlig gjennom Impelloanalysen Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å utvikle kommersialisering av teknologi som regionens satsingsområde Trondheimsregionen skal være ledende på å fremme internasjonalisering av regionens næringsliv Trondheimsregionen skal arbeide aktivt for å sikre tilstrekkelig kapital i alle faser. Målområde Attraktiv region 5. Delmål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Omdømmemåling. Gjennomføring av omdømmebarometer i storbyregionene med hensiktsmessig frekvens Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge gjennom god tilrettelegging for en befolkningsvekst på i året Trondheimsregionen skal bidra til at Trondheim skal etablere seg som Nordens beste studieby Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent.

31 Forslag til organisering av det videre arbeidet med gjennomføring av Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan er en plan for de 10 kommunene i Trondheimsregionen og for regionsamarbeidet i fellesskap. Forslaget til rullert plan er, som nevnt over, utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) på oppdrag av Regionrådet, på samme måte som opprinnelig plan. NAT, som består av næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen, har innhentet innspill til rulleringen fra det offentlige, næringslivet og FoU-miljøene. Dette har vært gjort via spørreundersøkelser, innspillsmøter, analyser og vurderinger. Næringsrådet for Trondheimsregionen ble opprettet som en konsekvens av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) som i sin tid foreslo en slik løsning for arbeidet med gjennomføring av planen (det ble i tillegg foreslått ansettelse av egen prosjektleder og etablering av årlig finansieringsramme, noe som også ble gjennomført). En triple helix-modell ble lagt til grunn for sammensetningen av Næringsrådet, med tre deltakere hver fra henholdsvis FoU, offentlig sektor og næringsliv. De som har deltatt i Næringsrådet frem til nå har vært to representanter fra rektoratet ved NTNU og HiST og en representant fra ledelsen ved SINTEF, fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag pluss to rådmenn fra kommunene i Trondheimsregionen, samt lederne for Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NHO Trøndelag og Stjørdal Næringsforum. I tillegg har et utvidet sekretariat med representanter fra administrasjonen i Trondheim kommune, Orkdal kommune, daglig leder i Trondheimsregionen og prosjektleder for SNP møtt i Næringsrådet. For samspillet mellom Næringsrådet og Regionrådet gjelder følgende retningslinjer, revidert i 2013: 1. Næringsrådet utarbeider forslag til to-årige handlingsplaner for gjennomføring av tiltak i samsvar med mål og strategier i vedtatt regional strategisk næringsplan. Forslaget skal bygge på prosess med innhenting av innspill fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene. 2. Handlingsplanen legges frem for Trondheimsregionen-regionrådet via rådmannsforum. 3. Ressursmessige rammer for arbeidet fastsettes av Trondheimsregionen-regionrådet i vedtak av utviklingsplanen. Her kan en nærmere spesifisering av prioriterte strategier/prosjekt samt delrammer angis. Bruk av Trondheimsregionens næringsfond skal avklares og rapporteres til Trondheimsregionen-regionrådet. 4. Løpende bearbeiding og samordning av handlingsplanen ivaretas gjennom at rådmennene i næringsrådet og observatører fra henholdsvis næringslivet og FoU-miljøene rapporterer begge veier og at det rapporteres regelmessig om handlingsplanen i Trondheimsregionenregionrådet. Med rulleringen av SNP er det naturlig å vurdere organiseringen av næringsarbeidet på nytt. Prosessen i forbindelse med rulleringen av planen har gitt flere innspill på hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Dette kan oppsummeres som følger: - Det er for dårlig forankring av SNP og Næringsrådets arbeid ute i kommunene - Regionrådet diskuterer for lite næringssaker - Næringsrådets rolle og sammensetning bør diskuteres på nytt Det er imidlertid stor enighet i tilbakemeldingene om at det er behov for en felles strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Dette er et viktig utgangspunkt å ta med seg i det videre arbeid, i tillegg til det faktum at regionen henger så tett sammen at det er svært naturlig å tenke

32 utover kommunegrensene i næringsutviklingssammenheng. Utfordringen er heller hvordan vi bør organisere det videre arbeid med gjennomføring av planen, slik at det blir enda større eierskap og felles kraft i næringsutviklingsarbeidet i kommunene og Regionrådet. Forankring i kommunene Selv om det finnes unntak så er det generelle bildet at SNP er for dårlig forankret ute i kommunene. Forankring er ikke en oppgave man blir ferdig med, det er et daglig arbeid som må gjøres for å opprettholde og styrke legitimiteten og tilliten vi er avhengig av. Men det er noen grep som kan innføres som legger forholdene bedre til rette for et mer forpliktende samarbeid om gjennomføring av en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. NAT foreslår derfor følgende: - Samle formannskapene med jevne mellomrom med tema næringsutvikling - Spre de gode eksemplene fra de kommunene som har jobbet konkret og konstruktivt med Strategisk næringsplan, ut fra sine egne forutsetninger - Gi næringsapparatet i kommunene en tydeligere felles bestilling ifht å utvikle tiltak og prosjekter innen de forskjellige målene og strategiene i planen (ref. forslag til «mal» for utarbeidelse av handlingsplaner knyttet til Strategisk næringsplan for bruk i den enkelte kommune) - Gjennomføre Næringsrådsmøtene ute i kommunene for å få innspill fra næringsapparat og politisk nivå i de ulike kommunene NAT foreslår videre at administrasjonen i Trondheimsregionen gjennomfører felles eller individuelle møter med næringsapparatet i de ti kommunene to ganger per år. Tema for disse møtene (som bør avholdes på rundgang i de ulike kommunene) bør være å gjennomgå status og videre fremdrift i arbeidet med SNP i regi av Trondheimsregionen og de enkelte kommuner. I de kommuner der det ikke er ansatt egen næringssjef, må den som har ansvar for næring i kommunen (politisk og/eller administrativt) delta. Representanter fra de lokale næringsforeningene er ikke å betrakte som kommunenes representanter i denne sammenheng. Regionrådets rolle i næringssaker Det ser ut til å være bred enighet om at Regionrådet bør ha en sterkere kobling til næringssaker/snp enn det som har vært tilfellet frem til nå. Noe kan gjøres gjennom å sette faste saker på Regionrådsmøtene i et tydeligere årshjul: - Toårige handlingsplaner for SNP vedtas av Regionrådet i desember - Årsrapportering på gjennomførte/pågående tiltak og status ifht. mål i SNP behandles i Regionrådet i februar I tillegg bør det være tydeligere retningslinjer for hvilke næringssaker som skal besluttes i Regionrådet. Den enkleste måten å regulere dette på er gjennom å sette beløpsgrenser for hvilke saker som skal/kan besluttes henholdsvis administrativt, i Næringsrådet og i Regionrådet. NAT foreslår følgende beløpsgrenser: Administrativ behandling: Hastesaker inntil kr ,- kan avgjøres administrativt mellom Næringsrådsmøtene i samråd med Næringsrådets leder (i tråd med gjeldende retningslinjer). Næringsrådet: Saker inntil kr ,- kan avgjøres i Næringsrådet.

33 Regionrådet: Alle saker over kr ,- skal besluttes i Regionrådet. I tillegg må saker som innebærer strategiske valg/nye satsingsområder opp til beslutning i Regionrådet. Det foreslås samtidig følgende presisering: Når det gjelder saker som kan være kontroversielle eller innebærer nye satsingsområder, må det vurderes om saken skal fremlegges for beslutning på et høyere nivå uavhengig av beløp. Sammensetning av, og oppgaver for Næringsrådet Det har i rulleringsprosessen vært diskutert om Næringsrådet bør beholdes som styringsgruppe for gjennomføring av SNP, eller om Rådmannsforum og Regionrådet kan ivareta Næringsrådets rolle i denne sammenheng. Begge løsninger kan selvsagt fungere, men ved å legge ned Næringsrådet vil den sterke koblingen til næringsliv og FoU bli betraktelig dårligere. Næringsrådet fungerer godt som organ for gjensidig informasjon og avstemming av prioriteringer mellom partene, i tillegg til den besluttende rollen som Næringsrådet har ifht SNP. NAT anbefaler derfor at Næringsrådet videreføres som styringsgruppe for gjennomføringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. NAT er imidlertid av den oppfatning at sammensetningen av Næringsrådet bør justeres noe. Triple helix modellen kan fortsatt legges til grunn, men det er ikke nødvendig at det alltid skal være tre representanter fra hver av «sektorene». Fra FoU har sammenslåingen av NTNU og HiST allerede bidratt til at det er en mindre. NTNU er fortsatt en svært viktig aktør å ha med i Næringsrådet - de spiller en sentral rolle i næringsutviklingsarbeidet i regionen, og det å avstemme det med de andre aktørene er en viktig funksjon å beholde. NAT anbefaler videre at SINTEF, som er en viktig FoU-aktør i regionen, fortsetter som medlem i Næringsrådet, til tross for at de også har en rolle som kommersiell aktør. Fra det offentlige er i dag to rådmenn og fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag med i Næringsrådet. Fylkeskommunen har som kjent gått fra å være en deltaker i Trondheimsregionen til å være observatør, og det kunne sånn sett ha vært naturlig å diskutere deres rolle i Næringsrådet. NAT mener imidlertid at fylkeskommunen, uansett rolle i Regionrådet, er en viktig medspiller i næringsutviklingsarbeidet i regionen som det vil det være viktig å ta vare på gjennom fortsatt deltakelse i Næringsrådet. Gitt utfordringen med forankring av Strategisk næringsplan ute i kommunene, bør det diskuteres om kommunenes deltakelse i Næringsrådet skal være enda sterkere. På den annen side kan ikke alle 10 kommuner være med, så forankringen må løses på andre måter enn gjennom deltakelse i Næringsrådet (ref. bl.a. forslag til «mal» for kommunenes arbeid med SNP). NAT foreslår at den kommunale representasjonen i Næringsrådet bør økes fra to til tre rådmenn. Det foreslås videre at kommunenes deltagelse i Næringsrådet roteres, slik at de rådmenn som oppnevnes får en funksjonstid på to år. Fra næringslivets side bør Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) fortsatt delta. Som ansvarlig for både utarbeidelsen av SNP og rulleringsprosessen, som observatør i regionrådet og som representant for næringslivet i seks av ti kommuner i Trondheimsregionen, bør NiT fortsatt delta i Næringsrådet. Om NiT fortsatt skal lede Næringsrådet bør Regionrådet ta stilling til. Når det gjelder de øvrige representantene fra næringslivet (NHO Trøndelag og Stjørdal Næringsforum) bør det legges opp til en rullering med en funksjonstid på to år på samme måte som for de kommunale representantene. Av mulige nye deltakere i Næringsrådet foreslår NAT at Innovasjon Norge inviteres inn. Som den klart største og viktigste virkemiddelaktøren vil deres deltakelse være viktig for Næringsrådets arbeid.

34 Næringsrådet har fra starten av hatt en tydelig policy om at det skulle være den øverste administrative ansvarlige i hver av de respektive institusjonene som skulle delta i Næringsrådet og at det ikke skulle være mulig å stille med vara. Prinsippet om hvem som bør være deltaker i Næringsrådet foreslås uendret, og det bør fortsatt kun være mulig å sende vara rent unntaksvis. Et spørsmål som har vært diskutert er om Næringsrådet bør være en søknadsorganisasjon dvs. at det bør avsettes midler i regi av Trondheimsregionen som det er mulig å søke på i en åpen og transparent prosess, med tydelige kriterier, frister og saksbehandlingsrutiner. Følgende prinsippene ble lagt til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen i 2011: - Budsjett næringsutvikling skal ikke forvaltes på en slik måte at en kommer i konflikt med, eller vil være til erstatning for øvrig virkemiddelapparat. - Tiltak under SNP skal søkes delfinansiert via virkemiddelapparat (regionalt utviklingsprogram via fylkene, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag ), næringsaktører og FoU sektoren etc. der tiltakene er av en slik karakter at dette vil være naturlig. - Prosjektleder for SNP og budsjett næringsutvikling skal fokusere innsats på tiltak av regional betydning, ikke tiltak som kun har betydning i enkeltkommuner. - Lokale tiltak i enkeltkommuner håndteres av kommunen selv, også økonomisk. - Prosjektleder for SNP kan for lokale tiltak bistå med rådgivningshjelp ved behov, men ikke være driver i disse. - Ikke alle tiltak igangsatt via SNP vil favne flertallet av de deltagende kommuner, eller majoriteten av næringslivet, men alle igangsatte tiltak skal bidra til at regionen når de strategiske mål i SNP. - Summen av tiltak hvert år bør involvere alle parter i triple helix samarbeidet. - Det bør velges ut noen tiltak hvert år som hvor det er lett å kommunisere konkrete positive resultater. NAT forslår at disse prinsippene fortsatt skal ligge til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen. Når det gjelder spørsmålet om søknadsorganisasjon så er det NATs oppfatning at Trondheimsregionen fortsatt ikke bør ha en slik rolle, både ut fra en ressursmessig betraktning og ut fra hvordan et slikt regionsamarbeid bør fungere. Etter NATs syn bør rollen fortsatt være å utvikle prosjekt/tiltak ifht. SNP med relevante aktører innen feltet. Men samtidig må det være rom for å støtte prosjekt/tiltak som åpenbart ligger innenfor det næringsplanen prioriterer, som eksterne parter har utviklet og som er avhengig av støtte fra Trondheimsregionen/andre offentlige parter for å bli gjennomført. Det å være partner/støttespiller i andres initiativ, gir Trondheimsregionen kjennskap og legitimitet innenfor et bredere spekter enn om all satsning/prosjekter skal komme fra eget bryst. For å skape større lokal forankring for Strategisk næringsplan, foreslår NAT at Næringsrådsmøtene avholdes rundt i de forskjellige kommunene (på rundgang) og at deler av møtene settes av til en gjennomgang med næringsapparatet (og/eller representanter fra politisk/administrativ ledelse) i kommunen, og evt. representanter fra lokalt næringsliv, der tema vil være status ifht. arbeidet med implementering av SNP i den angjeldende kommune.

35 Forslag til implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk Rulleringsprosessen av SNP har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. SNP er en av mange temaplaner som skal hensyntas i kommunene før det fattes politiske vedtak i saker av viktighet for næringslivet. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner enn Trondheimsregionen. De ulike kommunene i Trondheimsregionen har fulgt opp SNP på svært forskjellig måte, både administrativt og opp mot politisk behandling. Basert på erfaringene med implementering av SNP i kommunene, anbefaler NAT følgende mal/veileder for den videre oppfølging av SNP i kommunene: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som del av kommunens planverk. 2. Kommunene skal igangsette et arbeid med å avklare hvilke strategier i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som er relevante for hver enkelt kommune. 3. Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra inn i arbeidet. 4. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres årlig på oppfølging av vedtatte tiltak. 5. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. NAT foreslår at Trondheimsregionen utarbeider et skjema eller en mal (elektronisk) som kan benyttes av kommunene i denne sammenheng.

36 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Bakgrunnsdokument / Faktaanalyse «Hva er status for næringslivet i regionen?» Utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen Juni 2016 ) «Om hvordan vi skal forene hjernekraft og handlekraft», side 5

37 Forord Siden 2010 har de 10 kommunene i Trondheimsregionen, dvs. Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, hatt en felles Strategisk næringsplan. Planarbeidet ble gjennomført i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til Formålet med planen er at den skal danne grunnlag for satsinger og samarbeidsprosjekter i Trondheimsregionen i årene fremover. Den skal løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform, og gi tydelige signaler om retningsvalg. I forbindelse med at Strategisk næringsplan ble besluttet gjennomført, ble Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) etablert. NAT består av næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen. NAT har ledet arbeidet både med utarbeidelsen og rulleringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Næringsforeningen i Trondheimsregionen har vært prosjektleder. Rulleringsarbeidet er delt opp i fire hovedaktiviteter: 1. Evaluering av status i forhold til mål 2. Evaluering av planens mål, strategier og gjennomførte tiltak 3. Fakta-innhenting vedr. kommersialisering av teknologi 4. Forslag til prioritering av planinnhold frem mot 2020 For å ha et faktabasert grunnlag for rulleringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, er det i hovedaktivitet 1 gjort en tilsvarende analyse som i Resultatet av analysene i hovedaktivitet 1 og 3 er gjengitt i denne rapporten. Bakgrunnsdokumentet for Delprosjekt 1 som ble gjennomført i 2009 var basert på en analyse utført av Knut Vareide i Telemarksforskning. Den primære kilden for rulleringsrapporten i 2016 er SSB, men den har blitt supplert med andre kilder der det har vært nødvendig. Det foreligger mange analyser og målinger som sier noe om status for økonomisk verdiskaping, enten om hele Trøndelag, om de to fylkene hver for seg, om de 10 kommunene hver for seg eller om Trondheim spesielt. Det er lagt vekt på ikke å finne opp hjulet på nytt, men å benytte relevante analyser og data fra det arbeid som er gjort i de siste årene. Med mindre annet er spesifisert i de etterfølgende tabeller, er SSB kilden for all statistikk. i

38 Sammendrag Trondheimsregionen har hatt mindre befolkningsvekst enn Stavanger- og Osloregionen de to siste årene. Det kommer av lavere innvandring og lavere fødselsoverskudd. Trondheimsregionen har imidlertid høyere innflytting sammenlignet med de andre storbyregionene. Storbyregionene har alle hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet. I perioden har Trondheimsregionen hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn Oslo- og Stavangerregionen, men høyere vekst enn Bergensregionen. I perioden hadde Trondheimsregionen den høyeste etableringsfrekvens blant storbyregionene, men frekvensen har avtatt de senere årene. Dette har resultert i at både Bergens- og Osloregionen har passert Trondheimsregionen. Forskjellene er imidlertid marginale mellom storbyregionene, som alle ligger høyt over resten av landet. Trondheimsregionen har også lavere andel gaselle-bedrifter (som sier noe om veksten i foretakene) enn de andre storbyregionene. Sør-Trøndelag er det fylket som bruker mest FoU-midler per innbygger. I tillegg har næringslivet i Sør-Trøndelag i overkant av fem FoU-årsverk utført av forsker eller faglig personale per innbygger, kun slått av Oslo som har 5,3. Ser man Oslo og Akershus under ett synker tallet til 4,4 og dermed er Sør-Trøndelag i tet. NHOs NæringsNM måler den samlede næringsutviklingen gjennom fire delindikatorer; nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Her er regioninndelingen såkalte politiske regioner, og avviker derfor noe fra den normale inndelingen i Trondheimsregionen. De siste tre årene har Stavangerregionen hatt den beste næringsutviklingen, fulgt av Trondheim- og Bergensregionen. Trondheimsregionen har i perioden ligget over Oslo- og Bergensregionen, men ble passert av Bergensregionen i Trondheimsregionen kom på 4. plass i kategorien Nyetableringer, 8. plass i kategorien Størrelse og 39. plass i kategorien Vekst. Trondheimsregionen kom også på 19. plass i kategorien Lønnsomhet og er dermed nest beste blant storbyregionene i denne kategorien. Trondheimsregionen har 4 kommuner blant topp 70 av totalt 428 kommuner i NæringsNM. Trondheimsregionen har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene, til tross for at næringsutviklingen er noe svakere innen enkelte områder. Det ser dermed ut til at regionen i større grad enn de andre storbyregionene tiltrekker seg innbyggere av andre årsaker enn arbeidsplassutviklingen. Trondheimsregionen har fortsatt en mindre andel av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Sør-Trøndelag er nummer fire blant fylkene for storbyregionene mht. økonomisk verdiskaping. Gapet mellom andel BNP og andel befolkning har imidlertid minket betraktelig siden I henhold til Omdømmebarometeret er Trondheimsregionen en vinner blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. Tabell 1: Oversikt over de viktigste indikatorer for regional utvikling i storbyregionene Trondheim Oslo Bergen Stavanger Andel av Norges befolkning i ,38 % 25,3 % 7,8 % 6,3 % Andel av Norges BNP i ,27 % Befolkningsvekst ,3 % 11,5 % 10,0 % 12,5 % Nettoflytting ,2 % 1,2 % 0,9 % -0,1 % Arbeidsplassvekst ,2 % 8,4 % 7,7 % 11,9 % Etableringsfrekvens ,1 % 15,2 % 14,4 % 13,8 % Andel lønnsomme foretak 74 % Ant. gaseller/ innbygger ,5 5,5 5,3 5,8 Plassering i NæringsNM region Plassering i NæringsNM (storby) Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer som er vårt sterkeste komparative fortrinn. ii

39 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD... III REGIONALE RESULTATMÅL... 1 BEFOLKNING... 3 ARBEIDSPLASSENE... 9 ATTRAKTIVITET OMDØMMEBAROMETERET NYETABLERINGER FORSKNING OG UTVIKLING GASELLEKÅRINGEN EKSPORT NÆRINGSLIVSINDEKSEN KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI KONKLUSJON VEDLEGG A REGIONINNDELING iii

40 Regionale resultatmål I dag er det bred enighet om at Brutto Nasjonalprodukt, BNP, fordelt på regioner, såkalt BNPR, er en god målestokk for en regions verdiskaping. I tillegg er det tatt med brutto produksjonsverdi og lønnsnivå per husholdning som også uttrykker regionen økonomiske styrke. Ved etableringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ble det satt mål om at Trondheimsregionens andel av BNP skulle tilsvare regionens andel av befolkningen. Da Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2009 hadde man kun data på BNPR på fylkesnivå. I løpet av planperioden har Trondheimsregionen, i samarbeid med Senter for økonomisk forskning ved NTNU, utarbeidet tilsvarende data for Trondheimsregionen. Siden dette gir et mer korrekt bilde av den faktiske situasjonen har vi valgt å benytte disse dataene. Fylkenes og Trondheimsregionens andel av BNP 6,2 % 6,0 % Sør-Trøndelag Befolkningsandel 5,8 % 5,6 % Sør-Trøndelag andel av BNP TR Befolkningsandel 5,4 % TR andel av BNP 5,2 % 5,0 % Figur 1: Sør-Trøndelag og Trondheimsregionens befolknings- og BNP-andel. Figur 1 viser at Trondheimsregionen har 5,38 % av antall innbyggere, men har bare 5,27 % av BNP. Det betyr at regionen ligger noe under landsgjennomsnittet med tanke på verdiskaping, men utviklingen har vært positiv. Forskjellen i andel av befolkningen og BNP har minket fra 0,20 % -poeng i 2009 til 0,12 % -poeng i Gapet utgjør nå omtrent 2,5 mrd. Tilsvarende gap i 2009 var på nesten 4,2 mrd. Dette kommer av at Trondheimsregionen hadde en økning på 31 % i BNP i perioden , noe som var over landsgjennomsnittet. Gapet mellom Sør-Trøndelags befolkningsandel og andel av BNP er noe større sammenlignet med tilsvaredne gap for Trondheimsregionen. For å ligge på samme nivå som landssnittet må Sør-Trøndelags verdiskapning øke med nesten 4,8 mrd. Verdiskapningen per innbygger i Trondheimsregionen er derfor noe større sammenlignet med verdiskapning per innbygger i Sør-Trøndelag. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 1 Rapport

41 Brutto produksjonsverdi per sysselsatt For å gi et mer nyansert bilde av dagens situasjon er det ønskelig å sammenligne Trondheimsregionen med de andre storbyregionene. Siden SSB ikke gir muligheten for å hente de relevante dataene i henhold til de gitte regioninndelingene blir derfor fylkesdata benyttet Sør-Trøndelag Oslo og Akershus Rogaland Hordaland Figur 2: Brutto produksjonsverdi per sysselsatt. Kilde: SSB. Figur 2 viser brutto produksjonsverdi per sysselsatt ovenfor de fylkene som er mest relevant å sammenlikne seg med kolonnen viser at Sør-Trøndelag har en verdiskaping per sysselsatt som er 3 % -poeng lavere enn landsgjennomsnittet mot Rogalands 9 % -poeng høyere enn landsgjennomsnitt. En forskjell på 12 % -poeng er meget høyt og viser hvilken utfordring vi står ovenfor. Sammenlignet med Oslo og Akershus er gapet på hele 18 % -poeng. Til tross for denne relativt store forskjellen var det Sør-Trøndelags verdiskapning per sysselsatt som økte mest (2,6 % - poeng) relativt landsgjennomsnittet sammenlignet med Rogaland, Hordaland, Oslo og Akershus i perioden Gjennomsnittlig samlet inntekt per husholdning Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oslo Akershus Hordaland Rogaland Norge Figur 3: Samlet inntekt per husholdning. Kilde: SSB. Figur 3 viser at Sør-Trøndelag har et lønnsgap i forhold til Rogaland på ca. kr per husholdning. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er lønnsgapet på kr Dette medfører at for hver faktiske husholdning, det vil si de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi, har Sør-Trøndelag en manko på kr i inntekt. Disse skal skattlegges, dekke betaling for offentlige tjenester, dekke livsopphold, gi mulighet til å delta i kulturliv og ikke minst overskuddskapital til å investere i nye og eksisterende bedrifter. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2 Rapport

42 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. Tabell 2: Befolkningstall per 4. kvartal 2015 for de 10 kommunene i Trondheimsregionen (TR) Befolkningstall Andel ST Andel Trøndelag Andel TR Andel Norge Trondheim ,77 % 41,63 % 66,31 % 3,59 % Rissa ,12 % 1,48 % 2,36 % 0,13 % Orkdal ,76 % 2,62 % 4,17 % 0,23 % Midtre Gauldal ,02 % 1,41 % 2,24 % 0,12 % Melhus ,14 % 3,58 % 5,70 % 0,31 % Skaun ,47 % 1,72 % 2,74 % 0,15 % Klæbu ,94 % 1,35 % 2,15 % 0,12 % Malvik ,39 % 3,06 % 4,87 % 0,26 % TR - ST ,60 % 56,83 % 90,52 % 4,90 % Sør-Trøndelag ,64 % 6,01 % Andel NT Stjørdal ,02 % 5,17 % 8,23 % 0,45 % Leksvik ,59 % 0,79 % 1,25 % 0,07 % TR - NT ,60 % 5,95 % 9,48 % 0,51 % Nord-Trøndelag ,36 % 2,62 % Trøndelag Totalt TR ,78 % 5,41 % Norge Trondheimsregionen har til sammen innbyggere. De 8 kommunene som ligger i Sør-Trøndelag utgjør over 80 % av fylkets befolkning, mens de to nordtrønderske kommunene utgjør nesten 20 % av Nord-Trøndelag. Til sammen har de 10 kommunene over 60 % av den samlede befolkningen i Sør- og Nord-Trøndelag. Sammenlignet med tabellen i 2009-rapporten er forskjellene marginale. Trondheimsregionens andel av befolkningen i Trøndelag har økt fra 62,09 % til 62,78 %. Dette skyldes hovedsakelig Trondheim kommunes relativt høye befolkningsvekst. Stjørdals andel av befolkningen i Nord-Trøndelag har økt med over ett prosentpoeng. Dette har resultert i at de to kommunene som ligger i Nord-Trøndelag har økt sin andel av fylket med 0,95 prosentpoeng. Utover dette er det små forskjeller sammenlignet med Merk at her er befolkningstall hentet fra 4. kvartal 2015, mens resten av befolkningsdataene i rapporten bruker 1. januar som referansedato og derfor er seneste måling 1. januar Næringsforeningen i Trondheimsregionen 3 Rapport

43 Befolkningsutviklingen Befolkningen i Trondheimsregionen har hatt kontinuerlig vekst i mer enn 50 år. Befolkningen i regionen passerte personer i De siste årene har befolkningsveksten vært svært høy. I 2012 var veksten i befolkningen opp mot den høyeste den har blitt målt, med 1,79 %. Den høyeste veksten som har blitt målt var i 2007 med en vekst på 1,80 %. I perioden har Trondheimsregionen hatt en vekst på 9,3 %, noe som tilsvarer nye innbyggere. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på nye innbyggere per år. I perioden er Skaun den kommunen i Trondheimsregionen med klart størst prosentvise vekst i befolkningstall med over 19 %. Trondheim ligger som nummer to med 9,9 % vekst. Leksvik har opplevd en svak reduksjon på -0,3 %. 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % Årlig vekst Folketall Figur 4: Utvikling av folketallet i Trondheimsregionen (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). Befolkningsutviklingen i storbyregionene etter 1990 I diagrammet til høyre vises befolkningsutviklingen i de fire storbyregionene etter Stavangerregionen har hatt langt sterkere vekst enn de andre storbyregionene. Befolkningen i Stavangerregionen har økt med nesten 47 % siden 1990, mot Trondheims 31 %. I perioden er Stavangerregionen i front med 12,5 % vekst, etterfulgt av Oslo- (11,5 %) og Bergensregionen (10,0 %). Trondheimsregionen er derfor storbyregionen med svakest vekst på 9,3 %. Alle storbyregionene har hatt en vesentlig høyere befolkningsvekst enn resten av landet, som har hatt en vekst på under 5 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregion Stavangerregionen 100 Figur 5: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1990=100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 4 Rapport

44 Befolkningsutvikling siste ti år Befolkningsendringene kan brytes ned i tre hovedkomponenter; fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. I Trondheimsregionen har alle disse tre komponentene bidratt til befolkningsøkningen etter I perioden har innvandring vært den faktoren som har bidratt mest til den høye befolkningsveksten i Trondheimsregionen. Innvandringen har imidlertid gått kraftig ned siden toppen i 2012, og var i 2014 på samme nivå som i Fødselsoverskuddet har holdt seg relativt jevnt rundt siden toppen i 2009, hvor fødselsoverskuddet var på Den netto innflyttingen til regionen har over doblet seg siden bunnåret 2010, men har i den siste perioden hatt noe synkende tendenser. Figur 6: Utvikling av folketall i Trondheimsregionen, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Kilde: Trondheimsregionen. Fødselsbalansen i storbyregionene I figuren til høyre er fødselsoverskuddet i prosent av befolkningen vist for storbyregionene. Stavangerregionen har langt høyere fødselsoverskudd enn de andre storbyregionene. Dette gjelder for perioden både før og etter Oslo-, Trondheim- og Bergensregionen er relativt like når det gjelder fødselsbalansen, og ligger alle langt under nivået til Stavangerregionen. Dette kan skyldes at Stavangerregionen har både en yngre befolkning og høyere fruktbarhet enn de andre storbyregionene. Storbyregionene ligger alle langt over nivået ellers i landet. Dette kan skyldes at storbyregionene har en yngre befolkning på grunn av innflytting. 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 7: Fødselsbalansen i storbyregionene, prosent av befolkning. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 5 Rapport

45 Innvandring til storbyregionene Innvandringen betydde tidligere ikke så mye for befolkningsutviklingen i Norge. Netto innvandring lå frem til 2004 på et nivå tilsvarende to til fire promille av befolkningen. Siden 2004 har innvandringen økt kraftig. Mye av økningen skyldes arbeidsinnvandring fra nye EU-land i Øst-Europa. I perioden ligger innvandringen til Norge på et nivå mellom syv og ni promille, noe som tilsvarer over en dobling siden I Figur 8 ser vi hvordan innvandringen til storbyregionene har utviklet seg. Stavanger- og Osloregionen har høyest innvandring. Her tilsvarer netto innvandring nesten 0,9 % av folketallet i Trondheimsregionen har jevnt over hatt den laveste innvandring av storbyregionene, og faktisk også lavere innvandring enn resten av landet helt siden 2008, med unntak av Nettoflytting i storbyregionene Nettoflyttingen mellom regionene er den komponenten som kanskje er mest interessant. Flyttestrømmene mellom regionene gir en pekepinn på hvilke regioner som samlet sett lykkes best, både når det gjelder næringsutvikling og attraktivitet som bosted. Trondheimsregionen har historisk hatt høy netto innflytning, og har i perioden hatt den høyeste netto innflyttingen av de fire storbyregionene. Osloregionen og har også hatt stor netto innflytting. Stavangerregionen hadde netto utflytting i perioden og i Bergensregionen er den eneste av storbyregionene som hadde en økt innflytting i 2008, men har hatt noe nedgang siden den tid. Storbyregionene hadde samlet sett lavere netto innflytting i 2008 enn i årene før. Ofte har det vært slik at sentraliseringen øker i høykonjunktur og reduseres i dårlige tider. Dette syntes å være tilfelle i Det kan være naturlig å anta lignende resultater i som resultat av oljeprisnedgangen. Områdene utenfor de fire storbyregionene har helt siden 2000 hatt netto utflytting som et resultat av urbaniseringen. Denne utflyttingen har blitt noe redusert i perioden etter ,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % Trondheimsregionen 0,2 % Osloregionen Bergensregionen 0,0 % Stavangerregionen -0,2 % Resten -0,4 % Figur 8: Netto innvandring i prosent av folketallet. 0,7 % Trondheimsregionen Osloregionen 0,6 % Bergensregionen 0,5 % Stavangerregionen Resten 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % -0,1 % -0,2 % -0,3 % -0,4 % Figur 9: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 6 Rapport

46 Aldersfordeling i Trondheimsregionen I figuren til høyre vises andelen av befolkningen på hvert alderstrinn, sammenliknet med tilsvarende andel for hele landet. Der søylene er på 0,0 har Trondheimsregionen samme andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har et stort overskudd på unge voksne, det vil si personer mellom 20 og 35 år. Trondheimsregionen har 23,1 prosent høyere andel av 25-åringer sammenlignet med landsgjennomsnittet. Den relative andelen av 25 åringer i Trondheimsregionen har økt med 1,6 prosentpoeng sammenlignet med Det er naturlig å anta at en stor andel av denne aldersgruppen er studenter som har blitt tilstrukket av regionens sterke tilstedeværelse av utdannings- og forskningsmiljøer. Det er også en høyere andel barn under fem år i Trondheimsregionen enn landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har derimot en mye lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet % -10% 0% 10% 20% Figur 10: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom Trondheimsregionen og Norge, Aldersfordelingen i storbyregionene Storbyregionenes aldersprofilerer vist i Figur 11. Storbyregionene har relativt like aldersprofiler, med en høy andel unge voksne og barn, og en lav andel eldre. Landet utenom storbyregionene har en motsatt profil. Trondheimsregionen har en topp på 24 år. Toppen for Bergensregionen er 25 år, for Osloregionen er toppen 29 år, mens for Stavangerregionen er toppen 31 år. Sammenlignet med de andre regionene er Trondheimsregionen den regionen med klart størst andel av åringer. Aldersfordelingen i 2015 er relativt lik som den var i Toppen for Stavangerregionen har riktignok endret seg fra 27- til 31 år, mens Bergensregionens topp har endret seg fra 28- til 25 år. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 11: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn i storbyregionene, Næringsforeningen i Trondheimsregionen 7 Rapport

47 Flyttinger etter alder i Trondheimsregionen Vi kan se på nettoflyttingen til Sør-Trøndelag innenfor hvert alderstrinn, som vist i Figur 12. Sør-Trøndelag har en stor innflytting av personer i alderen mellom 16 og 29 år. Innflyttingen var størst i aldersgruppen år. Her utgjorde nettoinnflytting 3,1 % av folkemengden i denne aldersgruppen. Dette tilsvarte personer i Utenfor aldersgruppen år er det forholdsvis lite flytting inn og i ut av regionen, når vi ser på nettotallene. Det er kun aldersgruppen som har en marginal nettoutflytting fra Sør-Trøndelag. 67 år eller eldre år år år år år år 6-15 år 0-5 år -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Figur 12: Nettoflytting til Sør-Trøndelag innenfor hver aldersgruppe i Utdanningsnivå i befolkningen Figuren viser at Trondheimsregionen har nest høyest andel sysselsatte med høyere utdanning av storbyregionene, kun slått av Osloregionen. Totalt har 40,1 % av de sysselsatte i Trondheimsregionen høyere utdanning. Det er nesten fem prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen var i perioden den storbyregionen med svakest vekst i andelen sysselsatte med høyere utdanning med 3,8 % -poeng. Stavangerregionen hadde sterkest vekst med 4,8 % poeng. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 8% 11% 13% 10% 13% 16% 7% 9% 11% 6% 8% 11% 6% 8% 10% 15% 10% 22% 25% 27% 25% 27% 29% 22% 25% 27% 20% 22% 24% 21% 23% 26% 5% 0% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Norge Universitets- og høyskolenivå 1-4 år Universitets- og høyskolenivå over 4 år Figur 13: Andel sysselsatte med høyere utdanning bosatt i ulike regioner. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 8 Rapport

48 Arbeidsplassene I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. Utviklingen i storbyregionene Stavangerregionen har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser av storbyregionene i perioden Veksten var på 11,9 %. Trondheimsregionen har hatt en vekst på 8,2 % i samme periode. Dette er på samme nivå som Oslo og Bergensregionen som har hatt en vekst på henholdsvis 8,4 % og 7,7 % Alle storbyregionene har hatt positiv vekst hvert år i antall arbeidsplasser siden Under finanskrisen i 2008 hadde alle storbyregioner utenom Stavangerregionen nedgang i antall arbeidsplasser. Denne nedgangen ble først hentet inn igjen i løpet av Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 14: Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Ulike bransjer i Trondheimsregionen Det er tre bransjer som har hatt spesielt sterk vekst i Trondheimsregionen. Hotell og restaurant bransjen hadde en vekst på nesten 20 prosent fra 2009 til Dette tilsvarte en vekst på 987 nye sysselsatte i regionen. Forretningsmessig tjenesteyting hadde vekst på over 17 prosent i samme periode, mens teknisk tjenesteyting hadde en vekst på over 16 prosent. Dette er bransjer som også hadde sterk vekst i de andre storbyregionene. Industri er eneste bransjen i regionen med nedgang i perioden Antall sysselsatte i industribransjen sank med 2,3 %. Noe som tilsvarer et tap på 240 sysselsatte. Figur 15 viser at industri nådde bunnen i 2010 og har økt med 4,4 prosentpoeng siden den gang. Offentlig sektor hadde også god vekst i perioden. Helse og sosialtjenester hadde for eksempel en vekst i Trondheimsregionen på 8,3 % Industri Bygge og anlegg Handel Transport og lagring Hotell og restaurant Teknisk tjenesteyting Forr tjeneste Figur 15: Utvikling i ulike bransjer i Trondheimsregionen, indeksert slik at nivået i 2009=100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 9 Rapport

49 Utvikling i de ulike bransjene i storbyregionene I Figur 16 har vi sammenliknet utviklingen i antall arbeidsplasser i de ti største bransjene i Trondheims-regionen med de andre storbyregionenes utvikling. Trondheimsregionen har hatt en relativt jevn vekst i innenfor undervisning, helse og sosialtjenester i perioden 2009 til Veksten innenfor offentlig sektor er på samme nivå som de andre storbyregionene. Sammenlignet med de andre storbyregionene er det Trondheimsregionen som vokser mest innenfor teknisk tjenesteyting, og nest mest innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Stavangerregionen hadde størst vekst i fire av de ti utvalgte bransjene. I tillegg hadde Stavangerregionen en vekst på over 50 % innen bergdrift og utvinning. Det er dermed veksten i bergverksdrift og utvinning, bygg og anlegg, samt de offentlige bransjene som gjør at Stavangerregionen har den sterkeste samlede veksten av storbyregionene. Det petroleumsrelaterte næringslivet har trolig vært en sterk driver i befolkningsveksten, som igjen har ført til en økning i sysselsatte i de offentlige bransjene. Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Industri Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 16: Utviklingen av antall arbeidsplasser i storbyregionene i de ulike bransjene, indeksert slik at nivået i 2009=100. Annet Helse- og sosial Næringsstruktur i storbyregionene Næringsstrukturen kan illustreres gjennom å se på bransjenes andel av samlet antall arbeidsplasser, som vist i Figur 17. Trondheimsregionen er den regionen med størst andel av arbeidsplassene innenfor undervisning. Bransjen utgjør 10,9 %, noe som tilsvarer sysselsatte. Stavangerregionen er storbyregionen med størst andel innen industri sammenlignet med de andre storbyregionene. Denne andelen er nesten dobbelt så stor i Stavangerregionen sammenlignet med Trondheimsregionen. Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Oslo har en stor andel av arbeidsplassene innenfor tjenester og handel. Industri - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 17: Bransjens andel av samlet antall arbeidsplasser i storbyregionene. *Annet inkluderer: Bergverksdirft og utvinning, Uoppgitt, Elektrisitet, vann og renovasjon, Informasjon og kommunikasjon, Finansiering og forsikring, Personlig tjenesteyting. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 10 Rapport

50 Andel sysselsatte i offentlig forvaltning Figur 18 viser andel sysselsatte i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning i prosent av totalt antall sysselsatte (4. kvartal 2014). Nord- Trøndelag har den sjette største andelen, mens Sør-Trøndelag ligger på 10. plass. Dette betyr at Nord-Trøndelag har blitt forbigått av to fylker siden 2001, mens Sør-Trøndelag ligger på samme plassering. Oslo og Rogaland er fylkene med lavest andel sysselsatt i offentlig forvaltning, mens Hordaland ligger et sted imellom Rogaland og Sør- Trøndelag. Trøndelags fylkene har med andre ord en relativt stor andel sysselsatte i offentlig forvaltning sammenlignet med fylkene tilhørende de andre storbyregionene. Troms Finnmark Nordland Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Akershus Rogaland Oslo Stat Fylke Kommune Prosent Figur 18: Andel sysselsatte i offentlig forvaltning i prosent av sysselsatte i alt. 4. kvartal Kilde: Kommuneprofilen, SSB. Foretaksstruktur Figur 19 viser at foretaksstrukturen i prosent av totalt antall foretak er relativt lik blant storbyregionene. Trondheimsregionen er den storbyregionen med størst andel foretak med ansatte og regionen med minst andel foretak med 250 eller flere ansatte. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oslo- regionen Bergensregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Resten 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Figur 19: Foretaksstrukturen i de ulike storbyregionene og resten av landet. Kilde: SSB. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 11 Rapport

51 Arbeidsplasser og sysselsatte Det kan være interessant å se på antall arbeidsplasser i Trondheimsregionen i relasjon til antall sysselsatte som er bosatt i regionen. I 2000 var det et overskudd på 566 arbeidsplasser i Trondheimsregionen. Det var dermed en netto innpendling til regionen på samme antall. Dette overskuddet fortsatte å øke til Fra 2006 sank overskuddet hvert år fra helt ned til til Siden denne bunnen har overskuddet holdt seg jevnt rundt Dette er et resultat av at både antall sysselsatte og antall arbeidsplasser i regionen har vokst relativt likt siden I 2014 utgjorde overskuddet på arbeidsplasser nesten 2 % av totalt antall arbeidsplasser i Trondheimsregionen. Det vil si at pendlere utgjorde nesten 2 av hver 100. arbeidsplass i Trondheimsregionen Antall sysselsatte Antall arbeidsplasser Figur 20: Utvikling av antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i Trondheimsregionen. Overskudd på arbeidsplasser i storbyregionene Alle de fire storbyregionene, med unntak av Bergensregionen, har overskudd på arbeidsplasser. Oslo-, Bergens- og Trondheimsregionen har alle hatt en nedgang i det prosentvise overskudd på arbeidsplasser siden Bergensregionen hadde i 2014 et underskudd på 0,6 % arbeidsplasser. Stavangerregionens overskudd på arbeidsplasser har økt fra 1,6 % i 2009 til 2,3 % i Dette til tross for en nedgang i overskuddet siden Trenden for alle storbyregionene de siste årene er at overskuddet på antall arbeidsplasser minker. Dette kan blant annet komme av den sterke nettoinnflyttingen og befolkningsveksten til storbyregionene sammenlignet med resten av landet. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 21: Differanse mellom antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i prosent av antall sysselsatte (overskudd på arbeidsplasser). Næringsforeningen i Trondheimsregionen 12 Rapport

52 Pendling I Figur 22 ser vi andelen av sysselsatte i Trondheimsregionens kommuner som pendlet til Trondheim i 2000 og i Fra Klæbu, Malvik, Skaun og Melhus pendlet over 48 % av de sysselsatte i kommunen til Trondheim i Til sammen var det pendlere totalt fra de fire kommunene. Dette utgjorde 73,4 % av de totalt som pendlet fra Trondheimsregionen til Trondheim. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 64% 59% Andel av sysselsatte 2000 Andel av sysselsatte % 48% 19% 17% 14% 13% 13% Malvik var kommunen med flest pendlere på stykker. Stjørdal sto også for en betydelig andel av pendlingen. Det var totalt personer som var bosatt i Stjørdal med Trondheim som arbeidsplass. 10% 0% Midtre Gauldal og Leksvik hadde lavest andel og bidro til færreste pendlere med henholdsvis 441 og 219 pendlere. Figur 22: Andel av sysselsatte i kommunene som pendler til Trondheim. Attraktivitet Arbeidsplassvekst og nettoflytting i storbyregionene I Figur 23 har vi illustrert forholdet mellom arbeidsplassvekst og netto innenlands flytting til storbyregionene i perioden Trondheimsregionen er storbyregionen med størst nettoinnflyttingen. Innflyttingen til Trondheimsregionen tilsvarte 1,2 % av folketallet. Veksten i antall arbeidsplasser var 2,1 % høyere enn landsgjennomsnittet i den samme perioden. Stavangerregionen hadde den suverent sterkeste veksten i antall arbeidsplasser. Veksten var 5,8 % høyere enn landsgjennomsnittet i perioden. Likevel var nettoinnflyttingen fra andre regioner til Stavangerregionen negativ i den samme perioden. Trondheimsregionen framstår som mer attraktiv enn Osloregionen siden Trondheimsregionen har mindre arbeidsplassvekst, men høyere netto innflytting. Arbeidsplasser Nettoflytting 8,2 % 8,4 % 1,2 % 1,2 % Trondheimsregionen Oslo-regionen 7,7 % 0,9 % 11,9 % -0,1 % Bergensregionen Stavangerregionen 3,7 % -0,8 % Resten 6,1 % Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i forhold til gjennomsnittet, og netto innenlands flytting i perioden Norge Næringsforeningen i Trondheimsregionen 13 Rapport

53 Omdømmebarometeret I henhold til Omdømmebarometeret 2013 er Trondheimsregionen vinneren blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen % av landets befolkning har positive eller svært positive assosiasjoner når de hører navnet Trondheimsregionen. Det er et ubetydelig antall som har negative assosiasjoner (2 %), mens 23 % ikke har definert en holdning. Blant de responderende utenfor regionen er det kvinner som har mest positive assosiasjoner til regionen. Aldersgruppen under 35 år er også signifikant mer positiv blant de eksterne respondentene. 78 % av regionens egne innbyggere har positive eller svært positive assosiasjoner til egen region. Til tross for Trondheimsregionen høye andel med positive respondenter er dette er en nedgang på 14 % -poeng sammenlignet med tilsvarende tall fra Omdømmebarometeret Trondheimsregionen er desidert best i landet på blant annet parametere for Boforhold og Mangfold, Utdanning og FoU, Kriminalitet og Offentlig tjenestetilbud. Trondheimsregionen har derimot utfordringer i forhold til å bli oppfattet som en region med et sterkt og variert næringsliv. Stavangerregionen Uenig Vet ikke Verken eller Enig Figur 24: Påstand - "Jeg kan tenke meg å bo i regionen". Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Uenig Vet ikke Verken eller Enig Figur 25: Påstand -"Jeg tenke meg å studere i regionen". Sammenligning av storbyregioner Oslo-, Bergens-, Stavanger- og Trondheimsregionen ble i Omdømmebarometeret sammenlignet med utgangspunkt i blant annet de følgende påstandene: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Jeg kan tenke meg å studere i regionen Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Figur 24 - Figur 26 viser hvordan respondentene stiller seg til ulike påstandene. Trondheimsregionen kommer best ut på alle tre påstandene: bosted, arbeidssted og sted å studere. Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Figur 26: Påstand - "Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen" Uenig Vet ikke Verken eller Enig Næringsforeningen i Trondheimsregionen 14 Rapport

54 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyetableringer i SSBs statistikk i prosent av antall eksisterende foretak som driver med aktiv næringsvirksomhet. SSB har valgt å holde offentlig forvaltning og primæringen utenfor denne statikken, og derfor blir tilsvarende gjort i denne rapporten. Her fraviker vi 2009 rapporten som brukte Enhetsregisteret som kilde. Etableringsfrekvens i Trondheimsregionen I Figur 27 er etableringsfrekvensen i Trondheimsregionen målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge. Etter bunnivået i 2008 har etableringsfrekvensen på landsbasis økt med 1,8 prosentpoeng. I tilsvarende periode har Trondheimsregionen hatt en økning på 1,0 prosentpoeng. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for Trondheimsregionen i perioden var 15,1 %. Det vil si at for hver 100. aktive foretak i Trondheimsregionen på slutten av hvert år, var 15 av dem nyetablerte det året. Etableringsfrekvensen i Trondheimsregionen har alltid ligget langt over landsgjennomsnittet. Etableringer i storbyregionene Vi viser utviklingen i etableringsfrekvensen i storbyregionene i Figur 28. Her vises avviket mellom etableringsfrekvensen og landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har helt siden 2001 hatt en høy plassering blant storbyregionene med tanke på etableringsfrekvens. I perioden var Trondheimsregionen den regionen med høyest etableringsfrekvens. Fra 2010 og til 2013 har etableringsfrekvensen gått noe ned relativt landsgjennomsnittet. Dette har resultert i at Osloog Bergensregionen passerte Trondheimsregionen i Stavangerregionen har hatt svakere etableringsfrekvens enn de andre storbyregionene i en lengre periode. I 2012 var etableringsfrekvensen for første gang mindre enn landsgjennomsnittet. 20,0 % 19,0 % 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 14,6 % 13,6 % Figur 27: Etableringsfrekvens i Trondheims-regionen og Norge. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge Trondheimsregionen Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 28: Etableringsfrekvensen i storbyregionene, avviket mellom etableringsfrekvensen for regionene og landsgjennomsnittet. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 15 Rapport

55 Vekst i antall foretak Etableringsfrekvensen måles som antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. Etableringsfrekvensen tar dermed ikke hensyn til at nedleggelsesratene kan variere mellom regioner. Det er derfor også interessant å se på vekst i antall aktive foretak. Dersom det etableres flere nye foretak enn det legges ned vil antall aktive foretak øke. Vekst i antall aktive foretak i Trondheimsregionen var på 15 % i perioden Dette tilsvarer en økning på nye foretak. Stavangerregionen hadde sterkest vekst, i tilsvarende periode, med 17,1 % vekst. Trondheimsregionen var på samme nivå som Oslo- (15,5 %) og Bergensregionen (15,1 %) I Figur 29 ser vi at antall aktive foretak økte med over 50 prosent på landsbasis fra 2001 til I storbyregionene har veksten vært langt sterkere, med over 60 prosent i samme periode. Trondheimsregionen er den regionen med nest mest vekst i antall aktive foretak siden Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Norge Figur 29: Utviklingen i antall aktive foretak, indeksert slik at antallet i = % 9% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen 7% Årlig vekst i antall foretak I Figur 30 er den årlige veksten i antall aktive foretak vist for storbyregionene. 5% Trondheimsregionen vokste nest mest i 2011 og 2012, men var den eneste regionen som hadde nedgang i antall aktive foretak i % Osloregionen hadde den sterkeste veksten i Stavangerregionen hadde den sterkeste veksten i 2010 og 2012, mens Bergensregionen hadde den sterkeste veksten i 2009 og % -1% Trondheimsregionen har hatt den nest sterkeste veksten tre av årene i perioden Figur 30: Årlig vekst i antall aktive foretak. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 16 Rapport

56 Oslo Sør-Trøndelag Akershus Vestfold Buskerud Norge Telemark Rogaland Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Oppland Troms Aust-Agder Østfold Sogn og Fjordane Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Forskning og utvikling FoU per innbygger Sør-Trøndelag er det fylket som bruker meste midler per innbygger på FoU. Sør-Trøndelag bruker totalt 55 % mer i FoU utgifter per innbygger sammenlignet med Oslo og Akershus. Sør- Trøndelag har også landets høyeste antall FoU årsverk per innbygger Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Sør-Trøndelag Hordaland Oslo og Akershus Rogaland Totalt Figur 31: FoU-utgifter pr. innbygger i Kilde: NIFU. SkatteFUNN Skattefunnordningen er en ordning der bedriftene får skattefradrag for FoU-utgifter til konkrete utviklingsprosjekter. Figuren viser antall aktive SkatteFUNN-prosjekter per fylke. Både Sør- og Nord-Trøndelag har hatt en relativt stor økning i antall prosjekter fra 2009 til 2014 og ser ut til å benytte seg meget bra av ordningen. Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Nordland Østfold Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Hedmark Finnmark Figur 32: Aktive SkatteFUNN-prosjekter pr. fylke 2009 og Kilde: SkatteFUNN. 6 5 FoU-årsverk i næringslivet 4 Næringslivet i Sør-Trøndelag har i overkant av 5 FoU-årsverk per innbygger og er dermed kun slått av Oslo. Nord-Trøndelag er blant fylkene med færrest FoU-årsverk i næringslivet per innbygger (0,3) Figur 33: FoU-årsverk i næringslivet utført av forsker eller faglig personale/ 1000 innbygger 2013 Kilde: NIFU. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 17 Rapport

57 Gasellekåringen 7,0 Hvert år siden 2003 har Dagens Næringsliv publisert Gasellelistene i samarbeid med Bisnode Credit AS. Denne listen inneholder alle bedrifter fra hele Norge som oppfyller ulike krav innenfor blant annet vekst og lønnsomhet. På dette grunnlaget kan kåringen gi noen indikasjoner på hvilke regioner som har hatt stor økonomisk vekst. 6,0 5,0 4,0 4,5 5,5 5,3 5,8 4,3 4,8 De formelle kriteriene for å bli en gasellebedrift: 3,0 levert godkjente regnskaper minst doblet omsetningen over fire år omsetning på over en million kroner første år positivt samlet driftsresultat unngått negativ vekst vært aksjeselskap 2,0 1,0 - I Figur 34 ser vi en oversikt over antall gaseller per innbyggere i de ulike regionene. Her gjør Trondheimsregionen det svakest blant storbyregionene og ligger under landsgjennomsnittet. Figur 34: Gaseller/ innbyggere fra Gasellekåringen Kilde: DN. I Figur 35 ser vi gasellene fra Gasellelisten 2015 fordelt på de ulike storbyregionene. Totalt utgjør de fire storbyregionene over halvparten av Norges gaseller. Totalt utgjør Trondheimsregionen 5,1 % av landets totale antall gaseller i 2015 kåringen. 125 Trondheimsregionen Leksvik, med hele 8,5 gaseller per innbyggere, er den kommunen i Trondheimsregionen som kommer best ut av kåringen. Melhus har totalt 12 gaseller (7,5 gaseller/ innbyggere), mens Trondheim kommune har 90. Dette gjør at Trondheim kommune har 4,9 gaseller per innbyggere og er dermed tredje best i regionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Klæbu har ingen gaseller blant sine bedrifter, mens både Skaun og Malvik har en gaselle hver. Figur 35: Antall gaseller fordelt på regioner fra Gasellekåringen 2015 (regnskap fra 2014). Kilde: DN. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 18 Rapport

58 Eksport av varer i milliarder kroner Eksport 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 36: Fastlandseksport uten brenselstoffer. Kilde: SSB. Figuren viser fastlandseksport av varer eksklusiv brenselstoffer. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelags eksportandel har økt betydelig siden Sør-Trøndelag eksport har økt med 101 % i perioden og mer enn tredoblet seg siden Hordaland har relativt stor eksport sammenlignet med Sør-Trøndelag, mens Rogaland og Sør-Trøndelag er nesten på samme nivå. Oslo, Akershus og Nord-Trøndelag ligger omtrent på samme nivå lenger ned på skalaen Totalt, Norge Oslo Rogaland Hordaland Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Hele Tr.lag samlet Figur 37: Utvikling i fastlandseksporttall uten brenselstoffer med 2003 = 100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 19 Rapport

59 Plasering Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen (som utarbeides årlig av NHO) er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet) Indeksen er konstruert slik at den regionen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den regionen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt Trondheimsregionen Orkdalregionen Stjørdalsregionen Fosen Utvikling av næringslivsindeksen i Trondheimsregionen og naboer NHOs NæringsNM er gjennomført for politiske regioner. Her er Trondheim i region med Selbu, Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. I Figur 38 ser vi utviklingen av næringslivsindeksen for Trondheimsregionen sammen med naboregionene Orkdal-, Fosen- og Stjørdalsregionen. Trondheimsregionen er tradisjonelt en av landets beste næringslivsregioner. I 2008 kom Trondheimsregion på 13. plass. Det er den svakeste plasseringen som er registrert. Denne bunnen ble raskt hentet inn igjen, for i 2010 og 2011 kom Trondheimsregionen på andre plass. I 2014 fikk Trondheimsregionen 4. plass i NæringsNM. Siden 2009 har både Stjørdal- og Orkdalregionen forbedret sin plassering, mens Fosen har hatt en negativ trend. Storbyregionene i NæringsNM Stavangerregionen har hatt den beste næringsutviklingen helt siden Osloregionen er den regionen som har gjort det dårligst blant storbyregionene. Bergensregionen har forbedret sin plassering betydelig fra en 17. plass i 2011 til en 2. plass i Dermed passerte Bergen Trondheimsregionen for første gang siden Figur 38: Trondheimsregionens og naboregioners rangering på næringslivsindeksen blant de 83 regionene i landet i perioden Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 39:Næringslivsindeksen 2014 for Storbyregionene Næringsforeningen i Trondheimsregionen 20 Rapport

60 NæringsNM for kommuner Figur 40 viser hvordan kommunene i Trondheimsregionen har gjort det i NæringsNM i 2014, før 2009 og gjennomsnittlig de siste fem årene. Trondheim er den fjortende beste kommunen i landet de siste fem årene, og nummer 21 i Orkdal har også gjort det godt i NæringsNM, og ble nummer 62 i Stjørdal og Melhus har hatt en stor forbedring de siste årene. Fra og 211. plass i perioden før 2009 til 58.- og 68. plass i De andre kommunene i regionen gjorde det under middels i NæringsNM i Det er Trondheim, Stjørdal, Orkdal og Melhus, som gjennom sin gode næringsutvikling og størrelse, er drivende i utviklingen av regionen. Næringslivsindeks for storbyene Figur 41 viser hvordan de fire storbykommunene gjør det i NæringsNM. Stavanger har, som vi har sett tidligere i denne rapporten, hatt en stabilt god plassering og ble i 2014 nummer 9 av 428 kommunene. Trondheim ble rangert best av storbykommunene i 2011 med en 15. plass, men har siden den tid blitt forbigått av både Stavanger og Bergen. Oslo har helt siden 2008 vært sist blant storbyregionene. I 2014 fikk Oslo en 31. plass, ti plasser under Trondheim på en 21. plass. Plassering i ulike næringskategorier Figur 42 viser hvordan storbyregionene ble rangert i de ulike næringskategoriene i NæringsNM. Sammenlignet med storbyregionene ligger Trondheimsregionen dårligst eller nest dårligst an i kategoriene Størrelse, Nyetableringer og Vekst. Når det kommer til kategorien Lønnsomhet er Trondheimsregionen nest best av storbyregionene. Osloregionen er best i kategorien Størrelse, men dårligst i kategoriene Vekst og Lønnsomhet. Stavangerregionen er best i kategoriene Vekst og Lønnsomhet, men gjør det dårligst i kategorien Nyetableringer. Trondheim Midtre Gauldal Figur 40: Rangering i Nærings-NM for kommuner Stjørdal Skaun Rissa Orkdal Melhus Malvik Leksvik Klæbu Figur 41: Kommunens rangering på næringslivsindeksen blant de 430 kommunene i landet. Størrelse Nyetablering Vekst Lønnsomhet Figur 42: Plassering i kategoriene Plassering Plassering Plassering Trondheim Oslo Bergen Stavanger Stavangerregionen Bergensregionen Osloregionen Trondheimsregionen Næringsforeningen i Trondheimsregionen 21 Rapport

61 Kommersialisering av teknologi I løpet av planperioden for Strategisk næringsplan, har kommersialisering av teknologi blitt etablert som et satsingsområde i regionen. Det er derfor interessant å se på hva som preger utviklingen av teknologiselskapene i regionen. Siden 2005 har Impello Management gitt ut den årlige Impello-analysen som viser status og utviklingstrekk i teknologiselskapene. Trondheimsregionen hadde i teknologiselskaper med ansatte i 2014, hvorav 468 aksjeselskaper, med en samlet omsetning på kr 15,6 mrd. og en omsetningsvekst på 9 % i Inntektsveksten siste år er vesentlig høyere enn for tidligere år. Figur 43 viser at utviklingen i antall teknologiselskaper for alvor satte fart rundt år 2000, og er de siste 10 år doblet. Bransjemessig er teknologiselskapene dominert av IKT selskaper som vist i Figur 44. Etableringsraten satte fart på slutten av 90-tallet, men gjorde et nytt hopp rundt 2011, med nye teknologiselskaper per år. Denne økningen i etableringer var sannsynligvis godt hjulpet av reduksjon i krav til aksjekapital, samt en god fremvekst av kapitalmiljøer og et etter hvert godt fungerende økosystem for entreprenørskap, nyskaping og kommersialisering. Figur 45 viser at teknologiselskapene nå begynner å få et betydelig omfang og viser en svært positiv utvikling ifht selskapenes årsresultat. Impello-analysen dokumenterer også at om lag 1/3 av teknologiselskapene har opphav fra FoU miljøene NTNU, SINTEF og HiST (nå en del av NTNU). Dette viser at kommersialiseringen av kunnskap fra våre FoU institusjoner fungerer godt, noe som også understøttes av at disse rangeres helt i toppen nasjonalt gjennom blant annet FORNY midler. Når det likevel er så mye som 2/3 av teknologiselskapene som har opphav fra andre miljøer, eksempelvis eksisterende næringsliv og selvstendige gründere, illustrerer det viktigheten av å stimulere til både nyetablering og vekst og utvikling i eksisterende virksomheter. Figur 43: Utviklingen i antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen. Figur 44: Bransjefordeling for teknologiselskapene. Figur 45: Næringsforeningen i Trondheimsregionen 22 Rapport

62 Kapital Tilgang på kapital og profesjonelle investorer, såkalt kompetent kapital, er avgjørende for å utvikle kommersielt levedyktige virksomheter med utgangspunkt i teknologi. Trondheimsregionen har etter hvert fått en betydelig representasjon av investeringsselskaper som gjennom sine nettverk bistår med utvikling av selskapene de investerer i. Impello-analysen viser at 99 teknologiselskaper selskaper (21%) har, eller har hatt, profesjonelle investorer på eiersiden. Disse 21 % av selskapene sto for 44% av den samlede verdiskapingen i Det er en rekke relevante og profesjonelle investeringsselskaper i regionen, som igjen har tilgang til co-investorer gjennom sin portefølje og nettverk. Samlet er det rapportert at 61 investeringsmiljøer innen kompetent kapital har vært involvert i investeringer i teknologiselskapene i regionen, som vist i Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Miljøene i regionen består hovedsakelig av såkornfond, venture- og investeringsselskaper med industrifokus. Det er registrert 78 oppkjøp av teknologiselskaper i Trondheimsregionen siden 1996, med en estimert samlet transaksjonsverdi på kr 11.2 mrd. Dette har satt Trondheimsregionen på kartet i forhold til kommersialisering av teknologi. I tillegg er det i Impello-analysen kartlagt at det finnes rundt 100 (95) aktive forrentningsengler (Business Angels) som har investert kr 1 mrd i oppstartsbedrifter i regionen. 70% av disse forretningsenglene er bosatt i regionen. Forretningsengler gir et betydelig bidrag til selskapenes tilgang på både kapital og relevant kompetanse, nettverk og erfaring. Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Det er interessant å se på i hvilken grad forretningsenglene vurderer Trondheimsregionens attraktivitet som investeringsregion. Figur 47 viser at forretningsenglene scorer Trondheimsregionen høyest på dyktige gründere og gode investeringscase, og lavest på erfarne ledere/management. Figur 47: Trondeheimsregionens attraktivitet for forretningsengler. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 23 Rapport

63 Entreprenørskapskultur og økosystemet for kommersialisering Trondheimsregionen har over tid utviklet et helhetlig økosystem for entreprenørskap og kommersialisering av teknologi. Dette økosystemet består av en rekke ulike aktører: Kommersialiseringsselskaper Næringshager Inkubatorer Investeringsaktører Offentlige virkemiddelaktører Veilednings- og rådgivningsaktører Studentorganisasjoner Andre aktører Dette økosystemet opplever økende oppmerksomhet både blant offentlige beslutningstakere, hos næringslivsledere, i media og i befolkningen generelt. Dette bidrar sannsynligvis til den positive utviklingen i antall teknologiselskaper, nyetableringer og den økende verdiskapingen fra disse selskapene. Næringsforeningen i Trondheimsregionen opprettet i 2015 et eget fagråd for kommersialisering av teknologi som samler alle aktørene i økosystemet. Fagrådet fikk Ny Analyse til å gjennomføre en ringvirkningsanalyse som belyser den regionale effekten av å doble antall ansatte i teknologiselskapene innen 2025 som er vedtatt som regional målsetting for Trondheimsregionen. Analysen viser stor effekt for regionen i form av betydelig økt skatteinngang, økt forbruk og ytterligere økte arbeidsplasser i andre næringer/sektorer som vist i Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. I følge rapport fra NIFU er NTNU og Trondheimsregionen blant de ledende innen satsing på studentrettede tiltak innen kommersialisering. Entreprenørskolen ved NTNU er ett av disse tiltakene som forsyner regionen og Norge med høyt kvalifiserte Mastergradsstudenter innen entreprenørskap og kommersialisering. 70 studenter uteksamineres innen dette feltet hvert år. Kommersialiseringsselskaper Inkubatorer Investeringsselskaper Offentlige virkemiddelaktører Andre aktører(utvalg) Leiv Eiriksson Nyskaping DIGS CoFounder Enova Embedded.TRD NTNU Technology Transfer Innovasjonssenter Gløshaugen Greenway Innovasjon Norge Hackheim NTNU Accel Leiv Eiriksson Inkubator Investinor Norges Forskningsråd IxDA Regionale forskningsfond Midt- Midtnorsk Innovasjonsnettverk Proneo Proneo Inkubator Kverva Norge SINTEF TTO Startup You Leiv Eiriksson Invest VRI Trøndelag TEDx Trondheim Stift Bedrift Midvest Fondene SIVA UT Prosjektet Work-Work Proventure Seed NiT, fagråd kommersialisering av teknologi Salvesen og Thams SINTEF Venture IV SpareBank1 SMN Invest Statoil Technology Invest Staur Holding Viking Venture Veiledning Studentorganisasjoner Næringshager Øvrige regionale finansieringsordninger Connect Trøndelag Start NTNU Fosen Innovasjon AS Adolf Øiens kapitalfond Start BI Næringshagen i Innovasjon Norge Trondheim Orkdalsregionen NTNU Discovery Leiv Eiriksson Etablerersenteret Tidligfasefondet Spark* NTNU Accel Preseed Enterprise Europe Network Trøndelags Europakontor Figur 48: Oversikt over kommersialiseringsaktørene. Virkninger på skatt og forbruk av nye arbeidsplasser Antall nye arbeidsplasser innen teknologi Samlet skattebidrag (mrd. NOK) 3,2 Samlet skattebidrag til Stat(mrd. NOK) 1,2 Samlet skattebidrag til kommuner (mrd. 1,9 NOK) Samlet forbruk alle ansatte per år (mrd. NOK) 3,4 Antall arbeidsplasser i andre sektorer 3096 Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24 Rapport

64 Konklusjon Trondheimsregionen har en mindre del av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Regionen er nummer fire blant storbyregionene mht. økonomisk verdiskaping. Forskjellen i andel av befolkningen og BNP har imidlertid minket betydelig som et resultat av blant annet Trondheimsregionens sterke vekst i BNP i perioden Trondheimsregionen har god folketilvekst, spesielt på grunn av sterk netto innflytting fra andre regioner, mange unge, en høyt utdannet befolkning og stor satsning på FoU. Trondheimsregionen er et attraktivt bosted spesielt for unge mennesker. I henhold til Omdømmebarometeret er Trondheimsregionen en vinner blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. I perioden har Trondheimsregionens vekst i antall arbeidsplasser vært på samme nivå som de andre storbyregionene, eksporten fra regionen har over doblet seg og regionen har en av de aller høyeste etableringsfrekvensene. Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer som er vårt sterkeste komparative fortrinn. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 25 Rapport

65 Vedlegg A Regioninndeling I rapporten er SSBs inndeling på Oslo-, Bergen- og Stavangerregionen benyttet. For Trondheimsregionen fraviker vi SSBs inndeling ved å utelate Selbu og inkludere Orkdal. Inndelingen for storbyregionene fraviker noe fra inndelingen som ble brukt i 2009-rapporten. Da inkluderte man tre ekstra kommuner for Bergenog Osloregionen. I tillegg inkluderte 2009-rapporten Selbu i Trondheimsregionens beregninger. Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Trondheim Marker Bergen Sandnes Rissa Rømskog Fusa Stavanger Orkdal Trøgstad Samnanger Hå Midtre Gauldal Spydeberg Os (Hord.) Klepp Melhus Askim Sund Time Skaun Eidsberg Fjell Gjesdal Klæbu Skiptvet Askøy Sola Malvik Hobøl Vaksdal Randaberg Stjørdal Vestby Osterøy Forsand Leksvik Ski Meland Strand Ås Øygarden Finnøy Frogn Radøy Rennesøy Nesodden Lindås Kvitsøy Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo kommune Lunner Røyken Hurum Austrheim

66 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen 1. Hvilken av disse kategoriene tilhører du? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 42.1% 49.1% 30% 20% 10% 0% 8.8% Politisk ledelse i kommune Administrativ ledelse i kommune Næringsliv 2. Hvilken kommune representerer du? Antall Stjørdal Leksvik Rissa Orkdal Skaun Midtre Gauldal Melhus Malvik Klæbu Trondheim Hvilken kommune representerer du? (N = 57) Powered by

67 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 3. I hvor stor grad mener du at næringsarbeidet i din kommune er forankret i SNP? I den første delen av undersøkelsen handler spørsmålene om forankringen og eierskapet til Strategisk næringsplan. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 49.1% 30% 20% 19.3% 21.1% 10% 0% 5.3% 3.5% 1.8% I veldig stor grad I stor grad Middels I liten grad I veldig liten grad Vet ikke 4. Hvor godt kjent mener du at arbeidet med SNP er i de politiske organer i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 28.1% 31.6% 33.3% 20% 10% 0% 5.3% 1.8% 0.0% Svært godt kjent Godt kjent Middels Lite kjent Svært lite kjent Vet ikke Powered by

68 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 5. Hvor godt kjent mener du at arbeidet med SNP er i næringslivet i din kommune? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52.6% 24.6% 8.8% 5.3% 7.0% 1.8% Svært godt kjent Godt kjent Middels Lite kjent Svært lite kjent Vet ikke 6. I hvor stor grad har din kommune etablert systemer/rutiner for gjennomføring av SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 42.1% 33.3% 20% 10% 0% 14.0% 7.0% 1.8% 1.8% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

69 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 7. Har din kommune egen handlingsplan for konkret/operativ oppfølging av SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35.1% 42.1% 30% 20% 22.8% 10% 0% Ja Nei Vet ikke 8. Har din kommune andre næringsplaner enn SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 47.4% 28.1% 24.6% 20% 10% 0% Ja Nei Vet ikke Powered by

70 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 9. Hvilke andre næringsplaner enn SNP har kommunen? Kommenter gjerne Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Orkdalsregionen SNP for Orkdalsregionen, utarbeidet og vedtatt i 2015 Overordnet er Kommuneplanens samfunnsdel - som også kobler næring til areal og samferdsel. Helhetlig tilnærming. I tillegg strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Værnesregionen. I tillegg en rekke andre planer begge fylkeskommunene årlige regionale næringsplaner - i vårt tilfelle er begge relevant som en - begge fylker i både Værnesregioen og Trondheimsregionen Regional utviklingsplan for Nord-Trøndelag Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskapning (Sør-Trøndelag) Også andre kommunale planer og delplaner - som landbruksplan og eksempelvis nå kommer det egen næringsdel som del av den nye sentrumsplanen. I tillegg en rekke andre planer på fylkesnivå som olje og gass, kulturnæringer, reiseliv, marin næring og landbruk(regionalt næringsprogram for landbruket i Nord-Trøndelag) Landbruksplan Beitebruksplan Byregionprogram i Næringsalliansen på Fosen Næringsplan for Orkdalsregionen SNP for Orkdalsregionen Landbruksplan Næringsplan for Orkdalsregionen Egen plan utarbeidet av Næringsrådgiver i SNP for Orkdalsregionen Orkdalsregionen Tilsvarende for Fosen. Mye er overført fra Trondheimsregionen sin til Fosen sin. Egen for Orkdalsregionen Lokal/kommunal nærongsplan Powered by

71 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Hvor dyktig mener du at din kommune er til å sette SNP på dagsorden i kommunestyremøter? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 42.9% 25.0% 10.7% 10.7% 7.1% 3.6% Svært dyktig Dyktig Middels Lite dyktig Svært lite dyktig Vet ikke 11. Hvor fornøyd er du med næringsarbeidet i din kommune? I de neste 3 spørsmålene ønsker vi at du svarer i forhold til resultater oppnådd og effekter av Strategisk næringsplan siden oppstarten i % 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 26.3% 47.4% 20% 10% 0% 10.5% 8.8% 5.3% 1.8% Svært fornøyd Fornøyd Middels Lite fornøyd Svært lite fornøyd Vet ikke Powered by

72 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Hvor stor effekt mener du at SNP har hatt for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 43.9% 36.8% 30% 20% 10% 0% 12.3% 1.8% 1.8% 3.5% Svært stor effekt Stor effekt Middels Liten effekt Svært liten effekt Vet ikke 13. Ser du behovet for at din kommune er tilknyttet en felles strategisk næringsplan for hele Trondheimsregionen? 100% 90% 91.2% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1.8% 7.0% Ja Nei Vet ikke Powered by

73 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Gi en kort begrunnelse for svaret Vi har tilgang på råstoff fra husdyrhold og skogbruk. Spesielt når det gjelder arealforvaltning bør regionen ses under ett Næringsutviklingen i regionen er uavhengig av kommunegrensene. Skaun kommune ligger strategisk godt til for vekst i folketallet og har lyktes med sin vekststrategi på dette området - noe større vekst burde det også vært i næringslivet, større enn det en har i dag. Kommunen har ikke egen næringskonsulent men støtter seg til næringslivets konsulenttjeneste i Trondheimsregionens næringsforening. Viktig med en sterk region i Trøndelag For å kunne få en samkjøring og en bedre utnyttelse av: Næringsareal og kunne tilby areal iht hvilken type aktivitet som passer hvor. Iinfrastruktur. Reguleringsbestemmelser, tomteområder og boligutbygging Stort potensiale i bedre samarbeid og samordning regionalt. Næringsaktører bryr seg i svært liten grad om kommunegrenser - og vi er en del av felles bo og arbeidsmarkedsregion. Skjebnefelleskap. Meget viktig å ha en felles plan der vi står sterkt sammen om felles tiltak, Trondheimsregionen kan samlet stå bak å trykke på i ulike saker der det trengs. Viktig også i forhold til gjennomføring av større satsinger Fordi mye av næringsutviklingen griper inn i hverandre på tvers av kommunegrenser. Blir en del av beslutningsprosessen for vår nærmeste region. Trondheimsregionen er en naturlig samarbeidspartner. Trondheim som motor - omlandet må "profitere" på dette! Samarbeid gir styrke. Hvis vi får en plan som på en bedre måte omfatter hele regionen. De aller fleste vil klare seg utmerket uten Trondheim, som uansett agenda og store lovnader, aldri vil jobbe for andre enn seg selv uansett, jfr. f.eks IKAP Trondheim er viktig for Orkdal og omvendt. Vi er spesielt opptatt av kompetansemiljøet rundt NTNU og SINTEF. Vi har et næringsliv som har stor nytte av denne kontakten. Orkanger har en viktig havnefunksjon som er under planlegging for å bygges ut.i tillegg er det stor gjensidig pendling mellom Trondheim og Orkdal. Kommunen har klare linjer inn i Trondheimsregionen, og politikerne ser i dag også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter spesielt i forbindels med utbygging av E6 Sør, og den veksten som da ventes innenfor folketall og næringsetableringer også utenfor Trondheim kommune Viktig å se regionen under ett lettere når man har noe og forholde seg til. Dette er en felles arbeidsmarkedsregion, hvor de ulike kommunene har fortrinn som utfyller hverandre. Viktig å styrke regionen som helhet, og at Trondheim er motor for omlandskommunene. Næringslivet må arbeide regionalt over kommunegrensene. Det blir for snevert dersom næringslivet kun skal forholde seg til næringsapparatet i egen kommune. Viktig å samordne mål, og jobbe mot disse i alle kommunene Vi merker lite til inget engasjement rundt næringsplan i min kommune, - dette er et viktig argument for at Melhus kommune bør innlemmes i Trondheimsregionens plan. Felles bo og arbeidsmarked. Felles interesser der Trondheim med NTNU/Sintef er viktige miljøer for vårt næringsliv Det snakkes og møtes mye, men vanskelig å sette det ut i livet. Trondheim for lite rause. Powered by

74 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 Behov for felles strategier for å serve næringsliv og få hit store etableringer. 15. I hvor stor grad synes du at målene i SNP er hensiktsmessige for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35.7% 48.2% 30% 20% 10% 0% 7.1% 7.1% 1.8% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 16. I hvor stor grad synes du strategiene i SNP relevante for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 46.4% 30% 26.8% 20% 10% 0% 10.7% 7.1% 8.9% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

75 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Er målene og strategiene i SNP tilpasset kommunens mulighet for å iverksette tiltak? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48.2% 17.9% 16.1% 12.5% 5.4% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 18. Er målene, strategiene og tiltakene i SNP tilstrekkelig konkrete? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 30.4% 41.1% 20% 10% 0% 16.1% 8.9% 3.6% 0.0% Veldig konkrete Konkrete Middels Lite konkrete Svært lite konkrete Vet ikke Powered by

76 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Innenfor hvor mange av de 6 delmålene har kommunen hatt tiltak i planperioden for SNP? 100% 90% Prosent 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 66.7% 14.8% 3.7% 7.4% 3.7% 3.7% Alle Ingen Vet ikke 20. Ifølge strategi 3.4 i SNP skal alle kommunenes politikere besøke minimum en bedrift hvert år. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 38.2% 38.2% 23.6% 0% Ja Nei Vet ikke Powered by

77 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Ifølge strategi 3.2. skal det i hvert kommunestyremøte være minst én næringsutviklingssak på agendaen knyttet til sin næringsplan. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 60.7% 30.4% 20% 10% 0% 8.9% Ja Nei Vet ikke 22. Strategi 3.5. sier at det i saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans til næringslivet, skal redegjøres særskilt for om dette er i tråd med SNP. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 60.7% 32.1% 20% 10% 0% 7.1% Ja Nei Vet ikke Powered by

78 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : I hvor stor grad har kommunen i planperioden gjennomført konkrete tiltak for å ha de korteste behandlingstider på bygge- og reguleringssaker (strategi 4.4)? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 32.1% 21.4% 17.9% 16.1% 5.4% 7.1% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 24. Hvor godt kjenner du til hvordan arbeidet med gjennomføring av tiltak i SNP er organisert? I denne siste delen av undersøkelsen ber vi om svar på spørsmål angående organiseringen av SNP og hva som er viktig i en strategisk næringsplan fremover. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 39.3% 25.0% 17.9% 12.5% 3.6% 1.8% Svært godt Godt Middels Ikke så godt Svært dårlig Vet ikke Powered by

79 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : I hvor stor grad mener du at arbeidet med gjennomføringen av tiltak i SNP er hensiktsmessig organisert? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 46.4% 16.1% 14.3% 19.6% 3.6% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 26. I hvor stor grad bidrar SNP til å styrke samarbeidet mellom kommunene i Trondheimsregionen? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 27.8% 35.2% 20% 10% 0% 14.8% 11.1% 5.6% 5.6% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

80 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Det viktigste for næringsarbeidet i kommunen er næringsareal og effektiv og forutsigbar saksbehandlingstid Helt til slutt, ta stilling til følgende påstander: 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 41.8% 38.2% 30% 20% 10% 0% 14.5% 3.6% 0.0% 1.8% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke 28. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er for omfattende og bør forenkles 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 32.1% 39.3% 20% 10% 0% 12.5% 8.9% 5.4% 1.8% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke Powered by

81 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : SNP bør i større grad inneholde mål, strategier og tiltak som kommunene kan påvirke direkte 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 48.2% 30% 26.8% 20% 17.9% 10% 0% 3.6% 0.0% 3.6% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke 30. Min samlede vurdering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 28.6% 42.9% 28.6% 20% 10% 0% Strategisk næringsplan har fungert godt Strategisk næringsplan har ikke blitt som vi hadde forventet Vet ikke Min samlede vurdering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (N = 56) Powered by

82 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Gi en kort begrunnelse for svaret Skaun kommune legger vekt på å tilrettelegge for næringsutvikling gjennom arealplanarbeidet og rask saksbehandling relatert regulerings- og byggesaker. Dette bør fortsatt ha førsteprioritet. Vi vet ikke hvor stor effekt en egen næringskonsulent i kommunen kunne ha. Nåværende ordning overlater til næringslivet selv å ta ansvar for egen utvikling. Utvikling / etablering av nye aktører vil for bli mangelfull med en slik ordning. Planprosessen har vært viktig, og hittil kanskje like viktig som selve planen. Orkdal er sentral også i Orkdalsregionen, og nylig fremlagte SNP for Orkdalsregionen har også meget stor betydning for næringslivet i Orkdal (og nabokomuner). Det er mange likehetstrekk mellom SNP for Trh.region og Orkdalsregion, men det geografiske tyngdepunktet er svært forskjellig og for Orkdalsregionen langt mer preget av bl.a.laksenæringa på Hitra-Frøya, samferdselsutfordringene og prosessindustrien Det har tatt for lang til med implementeringen av målene i planen. Det er for lite snakk om og arbeid med SNP i Kommunen vår på alle plan. svak oppfølging/evaluering - og uklar rolle for kommunenes næringsapparat. "FOU kontakt" er en konstruksjon som ikke virker. Hver enkelt burde og har et ansvar til selv å ta mere tak i planen, den kan brukes til mye mere enn det vi har gjort til nå. Det å gjøre den enda mere konkret styrker mulighetene til større bruk framover Selve planen er pedagogisk og god, og har ette min oppfatning et riktig innhold. Det er til tider veldig langt fra tanke til handling. Og det er for mye posisjonering mellom de ulike kommunene. Vegutbyggingen er som "en sleip ål" som det er nesten umulig å få tak i - virker å nesten leve sitt eget liv. Vår kommune har ikke hatt en nær nok tilknytning til planen. Engasjement i tilknytning til planen har vært for dårlig. En strategisk næringsplan laget av mer eller mindre selvutnevnte eksperter bestående av høytsvevende teoretikere med klokketro på at det går an å leve av penger alene vil aldri fungere i det praktiske liv, og slettes ikke med hensyn til en bærekraftig utvikling og muligheter for å leve her også i framtida. Stikkord er jordvern og planlegging i et eveighetsperspektiv, hvilket gjerne er totalt fremmed for de tidligere nevnte teoretikere med klokketro på at det går an å leve av penger alene. Det er nesten slik at en ønsker enkelte å få dø av sult... God prosess før planen ble vedtatt, men har blitt litt for mye et dokument for skrivebordsskuffen - selv om det var hovedambisjonen å unngå det. For omfattende og "altovergripende". Rullering bør konsentrere seg om areal, infrastruktur og saksbehandlingstid - for er disse tre momentene "på plass" er mye gjort. Den er dessverre for dårlig innarbeidet i min kommune, og brukes ikke aktivt i det daglige arbeidet med næringsutvikling Planen er god, dog noe detaljert. Hele kommunestyret har hatt fagseminar for 2 år siden for å jobbe med snp. Nå er det nytt kst, og det må forankres på nytt. Vi har beh selvangivelse i FSK denne uke- og ble enige om en ny workshop med fokus på gründerskap. Vår bedrift ligger i Meldal. Brukte Orkdal som et utgangspunkt i svarene. Kjenner for lite til det som har vært, men kjenner godt til arbeidet som nå er utført i Orkdalsreg. Regner med flere konkrete tiltak i denne regionen med grunnlag konkl i denne Næringspl Tror det er alt for få i næringslivet som har all info om hvordan kommunene jobber med strategisk nærsingplan. Det er en stor plan som fra utsiden kan se litt uoversiktlig ut. Hvordan planen følges opp av hver kommune er det litt vankelig å se fra utsiden. Kommunen har lite næringsareal og blir overprøvd av Fylkesmannen om man prøver å legge til rette for områder Planen er for lite forankret i kommunens gjennomgående saksbehandling. Dispensasjoner i forhold til arealbruk er alt for utbredt slik at forutsigbarheten i planene ikke er til stede. Det blir i de fleste næringssaker jeg er kjent med referert til SNP i kommunal behandling noe som tyder på at den har stor betydning. Mange konkrete mål og tiltak i planen som kan overføres til arbeidet i den enkelte kommune. Jeg kjenner planen for dårlig til å gi gode svar :-( Synes ikke man er rause nok med hverandre. Målet om at vi unner andre i regionen etableringer og utvikling, er ikke sterkt nok etterlevd i praksis. Powered by

83 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Har du andre kommentarer eller innspill til arbeidet med rullering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen? Strategisk næringsplan bør fokusere på saksbehandleres rolle i forhold til næringsdrivende. I ulike lovverk er saksbehandlingen delegert både til kommunenivå og administrativt nivå. Det fører til stor ulikhet i hvordan ellers like søknader blir vurdert, både kommuner i mellom og saksbehandlere imellom. Dette oppleves svært uforutsigbart og urettferdig. Så ønsker vi næringsvennlige saksbehandlere i alle ledd! (Det hjelper ikke med næringssjefer hvis all lovforvaltning skjer av regelryttere og petimeter) Gjør det enklere - med klare strategier. Mål og tiltak må kommunen avklare. For Orkdal (og Orkdalsregionen) er det viktig at ikke tyngdepunktet i Trondheimsregionen flyttes nordover. Orkdal og Skaun har et opplagt felles bo-og arbeidsmarked med Trondheim, og også kommuner som Meldal, Hemne og hele øyregionen kan dra veklser på FoU-miljøet i Tr.heim. Det er derfor meget avgjørende for næringslivet sør og vest for TRONDHEIM, at spesielt samferdselsløsninger og kompetanse(høyskoletilbud) får sterkere fokus. Utbyggingen av ny kampflybase på Ørland forsterker behovet for denne dreiningen ytterligere. Vi må ha større fokus på oppfølging av SNP i Fagrådene i alle Kommunene den gjelder for. Må bli bedre til å følge opp planen og lage en løpende rapportering (4 ganger pr år) Nei Bør gjøres enda enklere. Samarbeidet med strategisk næringsplan og andre viktige næringssaker bør fortsette, det gir en sterkere region! Vi må bli flinkere til å se regionen under ett og være rause Bør være kort og konsis og enkelt å følge opp samt måle effekten av. Som i IKAP er hver kommune seg selv nærmest Veldig god, men kan forenkles og spisses og ha flere konkrete, målbare punkt Powered by

84

85

86

87

88 Arkivsaksnr.:16/446 SAKEN GJELDER: PROSJEKTET 541 OMBYGGING AV BRANNSTASJON. ::: &&& Sett inn innstillingen under &&& RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner framlagte plan for ombygging av brannstasjon innenfor ei kostnadsramme på kr. 3,36 mill. (inkl. mva). Prosjektet skal vurderes i forbindelse med budsjettet for ::: &&& Sett inn innstillingen over &&&... &&& Sett inn saksutredningen under &&& SAKSDOKUMENTER: 1. Notat: Arbeidsmiljø i Skaun brannstasjon av brannsjefen, dat Rapport om "Befaring på brannstasjon og rådgivning om kjemisk helserisiko og oppfølgende, risikoreduserende tiltak" av Stamina, dat Innspill til ombygging av brannstasjon fra representanter for brannmannskap 4. Planforslag for ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2) dat Beskrivelser av ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2), dat Kostnadsoverslag til ombygging av brannstasjon (forslag 1 og 2) dat Vurdering av alternativ løsning av brannstasjon dat SAKSFRAMLEGG: Brannsjefen i Orkdal, Skaun og Snillfjord (LHB) fokuserte i sitt notat "Arbeidsmiljø i Skaun brannstasjon" sommeren 2015 (se saksdok. 1) på en rapport "Befaring på brannstasjon og rådgivning om kjemisk helserisiko og rådgivende, risikoreduserende tiltak" av Stamina den (se saksdok. 2) som igjen bygger på Arbeidsmiljøloven og underliggende forskrifter om arbeidsmiljøet på brannstasjonen i kommunen. I tillegg har representanter for brannmannskap fremmet et innspill i forbindelse med ombygging av brannstasjonen (se saksdok. 3). Hensikten med ombyggingen er å bedre kunne ivareta brannmannskapets helse (særlig mht. kreftfremkallende stoffer), noe som har hatt stort fokus nasjonalt de senere årene. LHB sier at et av de viktigste tiltakene mot eksponering for kreftfremkallende stoffer er å dele brannstasjonen fysisk med opprettelse av ren og skitten sone. Kommunestyret har vedtatt å utrede "Ombygging av brannstasjon" og bevilget planmidler i Arbeidsgruppa (brannsjefen, rep. for brannmannskapet og prosjektleder) og styringsgruppa (Rådmannen, leder teknisk kontor, brannsjefen og prosjektleder) har utarbeidet 2 forslag til ombygging av brannstasjonen. Forslag 1 er ombyggingsplan med deling av ren og skitten sone i brannstasjonens eksisterende areal. Forslaget omfatter i tillegg ny garasje/lager og et tilbygg for å gi plass til et fellesrom. Ombygging av brannstasjonen (forslag 1) er beskrevet i saksdok. 5. Forslag 2 er utvidelse av forslag 1 med et kontor (tilbygg) og trimrom (tilleggsareal). Dette alternativet vises i tegninger av Ark. Kvadrat. Se saksdok. 4. I tillegg inkluderer forslag 2 kjøp av

89 klesvaskemaskin/tørkeskap og reasfaltering foran brannstasjonen. I tillegg til disse to forslagene har vi vurdert 2 tilleggs-alternativ for å etablere ren og skitten sone med tilhørende fasiliteter etter innspill fra LHB og brannmannskapets representant RJN (se saksdok. 7). Vurdering av ombygging av brannstasjonen (forslag 1) omfattet følgende: * Å skille ren og skitten sone i brannstasjonen med tilhørende rom * Å etablere 2 sett WC/dusj (dame og herre) * Å etablere grovgarderobe uten klesvaskemaskin og tørkeskap. * Å finne mer plass til garderober * Å finne løsninger til pausefasiliteter (fellesrom/møterom) Kostnadsoverslag for ombygging av brannstasjon (forslag 1): Se saksdok Kostnadsoverslag fra Ark. Kvadrat: kr ,- Uten kontortilbygg og trimrom. 2. Tilleggskostnader: - Internlønn til prosjektleder: kr ,- - Spesial- utstyr og inventar: kr ,- - Gebyr for byggesaksbehandling o.l: kr ,- - Reserve/marginer (15%): kr ,- 3. SUM (eks. mva): kr ,- 4. Mva (25% av kr ,-): kr ,- 5. Totalt (inkl. mva.): kr ,- OBS! Etter anbudskonkurransen legges et mer nøyaktig kostnadsforslag frem. Kjøp av klesvaskmaskin/tørkeskap (kr ,-) er ikke tatt med i kostnadsoverslaget, men 5 nye klessett (kr ,-/sett) er innkalkulert. Skittentøyet må fraktes til Orkdal brannstasjon for vasking/tørking. Dette medfører behov for minst 5-6 ekstra klesskift. Kostnadsoverslag for den mest omfattende ombyggingsplanen (forslag 2) er totalt på kr ,-.: Se saksdok. 6. ØKONOMISK VURDERING: Foreløpig budsjett i forprosjekteringsfasen: Foreløpig prosjektkostnad er beregnet til ca. kr. 3,36 mill. Byggebudsjettet må justeres til mer pålitelige kostnader etter anbudskonkurransen. Finansiering av prosjektet 541 Ombygging av brannstasjonen: Kommunestyret har vedtatt Budsjett 2016 og økonomiplan i sak 75/15 den " som viser at kommunestyret har bevilget planmidler på kr. 0,6 mill. til dette prosjektet. Det vil si at prosjektet trenger en tilleggsbevilgning på kr. 2,76 mill. i 2017 for å fullføre ombygging av brannstasjonen. Får saken konsekvenser for andre enheters budsjett? Prosjekt 541 får ingen konsekvenser for andre enheters budsjett under plan og utbyggingsfasen, men det forventes en økning i driftsutgiftene for Driftskontoret og Skaun brann- og redningstjenester fra og med høsten Økte årlige driftskostnader er ca. kr ,- (renhold og strøm).... &&& Sett inn saksutredningen over &&&

90

91

92

93 Stamina Helse, Bedriftshelse avd. Trondheim Havnegata 9 Pb 1293 Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: Bedriftsnavn: Hjelp24 as Skaun Kommune v/brannsjef Leif Harald Bremnes RAPPORT Befaring på brannstasjon og rådgivning om kjemisk helserisiko og oppfølgende, risikoreduserende tiltak Oppdragsgiver Distribuert til Skaun Brann og Redning v/brannsjef Leif H. Bremnes Leif H. Bremnes Steinar Svorkland, hovedverneombud Gjennomført dato Gjennomført av Janne Sandstad og Ståle Kirkvold, Yrkeshygienikere/HMS-rådgivere, Stamina Helse Bedriftshelsetjeneste Trondheim, 19/6-2015

94 Bakgrunn og hensikt Stamina Helse ble som Skaun kommunes bedriftshelsetjeneste kontaktet for å foreta en yrkeshygienisk befaring og risikovurdering i lokaler i Skaun Rådhus som pr. i dag brukes som brannstasjon. Dette har bl.a. bakgrunn i en risikoanalyse vedrørende kreftfare blant ansatte i brannvesenet, som brannvesenet i regionen har fått utarbeidet. Denne, samt flere publiserte studier og artikler de seneste årene indikerer at risikoen for å få kreft i yrke som brannmann er forhøyet i forhold til andre yrker. En del av dette bildet er også at 6 tidligere ansatte i Skaun brannvesen har hatt kreft, noe som skaper bekymring. Brannvesenet ønsket derfor en uavhengig vurdering av arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene på stasjonen i forhold til dagens arbeidsmiljøregelverk. De ønsket også forslag til tiltak som vil redusere risikoen for å bli syk av arbeidet de utfører. Arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-3 bokstav b) setter bl.a. krav til at arbeidsgiver (kommunen) sammen med bedriftshelsetjenesten skal utarbeide dokumentasjon (inkl. kartlegging/risikovurderinger mv.) på potensielt helseskadelige arbeidsforhold og komme opp med forslag til forebyggende tiltak. Om brannmenn, eksponering og økt kreftfare Det har de seneste årene blitt stadig mer fokus på kreftfare for brannfolk. Internasjonal forskning konkluderer nå med at det er en mulig sammenheng mellom brannmannsyrket og økt kreftfare. Ved International Agency for Research on Cancer i Lyon har forskere funnet at særlig forekomsten av følgende kreftformer var høyere hos brannfolk enn hos andre yrkesgrupper: Testikkelkreft 50% Prostatakreft 30% Lymfekreft 21% Potensiell eksponering for kreftfremkallende stoffer skjer på flere ulike måter, og gjennom kombinasjoner av røyk, gasser og damp. Avhengig av hva som brenner, vil kjemikalier i byggematerialer omdannes til dioksiner, saltsyre, isocyanater, furaner mv. under slukking. Dette er stoffer som er påvist både som helseskadelig og giftige. I tillegg vil røyk- og sotpartikler sette seg i bekledning og øvrig verneutstyr og kunne absorberes til huden og videre inn i blodbanen. På denne måten kan f.eks. kjente kreftfremkallende stoffer som benzen og PAH absorberes videre inn i kroppen. Se henvisning til artikkel under. Verneklærne som brukes ved slukking fungerer slik at de slipper ut varme og fuktighet, noe som er positivt og nødvendig ved fysisk hardt arbeid. Denne utluftingen fører imidlertid til at giftige stoffer kan slippe inn i arbeidstøyet og tas opp av huden. Hvis brannmannskaper setter seg inn i brannbilen med klærne fra innsatsen på, vil dette kunne bidra til videre forurensning, både for dem selv og kollegaer. Og uten vask etter hvert enkelt slokningsarbeid, vil klærne kunne spre farlige avgasser og støv rundt i arbeidsmiljøet på stasjonen. Dette har vist seg vanskelig å få skikkelig kontroll på uten separate rene og skitne soner. En annen utfordring er at mange brannmenn kun har ett sett med bekledning, uten mulighet til å skifte. Dette medfører eksponering for brannrøyk, støv og gasser på stasjonen, under øvelser og i situasjoner hvor de gjenbruker klær og annet eksponert utstyr. 2

95 Linker til aktuelle artikler: resources/thesynergist/documents/october%202013%20synergist-firefighting- A%20Toxic%20Profession.pdf og Se ellers følgende artikkel fra Arbeidstilsynet: Dagens forhold på brannstasjon/børsa Det er pr. i dag totalt 17 ansatte brannmenn og feiere på brannstasjonen i Børsa rådhus, hvorav to heltidsansatte (feier og feiersvenn; driver primært med feiing og forebyggendearbeid). Feier er for øvrig en av seks tekniske vakter i turnusordningen. Ca. 10 av de ansatte har røykdykkersertifikat. Bemanningen er ellers basert på én kombinert vakt/brannvakt (overbefalsvakt) i uka (torsdag torsdag) samt sjåførvakt i helgene. Dagens lokaler har hovedsakelig vært uforandret siden innflytting i Rådhuset i Parkering og rengjøring av kjøretøy, oppbevaring av klær og verneutstyr, samt kontor- og pausefasiliteter mv. er samlet i ett og samme lokale, med få eller ingen barrierer i mellom. Ev. forurensninger fra kjøretøy, arbeidsklær mv. vil derfor lett kunne spres i lokalene. Det er i tillegg et sambandsrom og uformelt feierkontor i tilknytning til hovedrommet på stasjonen. I stasjonen er det pr. i dag ingen mekanisk balansert aktiv ventilasjon; kun innblåsing av luft og «naturlig» utlufting. Anleggets kapasitet og effektivitet er ikke kjent. Det luftes en del gjennom porter i sommerhalvåret, men dette er naturlig nok mer begrenset vinters tid. Det er generelt lite plass, manglende vaskemuligheter for utrykningsutstyr/klær og utfordringer med å få til hygienisk oppbevaring av sivile klær. Pr. i dag er det opp til den enkelte ansatte å vaske kontaminert tøy, og dette utføres privat i vaskemaskiner som ofte ikke er egnet og har kapasitet til formålet. Det gjøres individuelle vurderinger av når dette bør gjøres (avhengig av type oppdrag man har vært på, forurensningsnivå mv.). Mannskap har noen få sett med reservebekledning tilgjengelig, men langt i fra nok til at behovet dekkes hvis flere utrykninger og innsatser skal gjøres rett etter hverandre. Man risikerer pr. i dag å gå i forurenset bekledning over tid, uten mulighet til å bytte på kort varsel. I senere tid har man imidlertid hatt sterkere fokus på å ta av seg forurensede klær på brannsted og pakke disse ned før man returnerer med brannbilen, slik at ikke kupeen i bilen forurenses unødig med støv og andre luftbårne forurensninger. Bak i brannbilen er det ellers en «HMS-kasse» som inneholder div. engangs personlig verneutstyr som kan brukes ved korte innsatser på steder med begrenset forurensning (drakt, P3-støvmaske, vernebriller, strips og vaskeservietter). Totalt sett er det imidlertid svært vanskelig å holde brannbil ren til enhver tid med hensyn på forurensninger. 3

96 Feiere har en egen dusj, men mannskapet generelt har ingen garderobemuligheter på stasjonen. Utrykningsbekledning og tilhørende verneutstyr oppbevares i dag sammen med div. privat bekledning og utstyr på vegg i den ene enden av lokalet (se bilde under). Utstyr som pustemasker, hjelmer og sko rengjøres manuelt av den enkelte, primært på stasjonen. Det jobbes p.t. med å få på plass vaskemuligheter (inkl. industrivaskemaskin) med tilstrekkelig kapasitet i forbindelse med stasjonen på Orkanger, slik at kontaminert bekledning kan pakkes inn og sendes dit etter innsats. Aktuelle lover og regler I Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) er det flere paragrafer som er relevante mhp. arbeidsmiljøet på brannstasjonen i kommunen: 2-1 setter krav til bl.a. utformingen av arbeidsplass og at denne skal være innredet og utformet i henhold til en god helse- og velferdsmessig standard. «Arbeidsutstyr skal videre plasseres og oppstilles slik i forhold til omgivelsene at utførelse av arbeid, samt bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr ikke medfører fare for sikkerhet og helse.» 2-14 setter krav til et tilfredsstillende inneklima med en luftkvalitet som innebærer beskyttelse mot giftige og helsefarlige stoffer mv. 3-4 og 3-6 setter krav til tilgjengelig garderobe og vaskeromsfasiliteter (inkl. dusjer) som ivaretar en hygienisk standard som er tilpasset de eksponeringene og forurensningene som er i arbeidsmiljøet. 3-9 setter krav til eget tørkerom eller annen mulighet for å tørke vått tøy og fottøy når arbeidets art tilsier dette. 7-1 setter krav til at arbeidslokaler har mekanisk ventilasjon ev. prosesstilpasset avsug ved forurensningskilder slik at konsentrasjoner av kjemiske stoffer/forurensninger i atmosfæren holdes på et fullt forsvarlig nivå. 7-4 setter krav til at det skal være vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokaler hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Vurderinger og diskusjon All forskning og dokumentasjon som finnes om brannyrket i dag, konkluderer med at det er en forhøyet kreftrisiko forbundet med yrket. I selve brannsituasjonen finnes det pr. i dag ikke noe bedre utstyr enn det som allerede er kjent, da det både benyttes verneklær, sko, hjelm og luftforsynt åndedrettsvern. Så lenge dette verneutstyret er i god stand, er trolig eksponeringen på et lavt nivå under selve brannen. Det er i situasjoner hvor heldekkende verneutstyr ikke benyttes som pr i dag ser ut til å skape den største, og kanskje farligste eksponeringen. Det er også i disse situasjonene det må gjennomføres tiltak, for å redusere helserisiko. Erfaring fra andre tilsvarende arbeidsplasser 4

97 tilsier at brannmannskaper i størst mulig grad må unngå kontakt med forurenset arbeidstøy ogutstyr uten bruk av hansker og åndedrettsvern. Det vil med andre ord si at brannbilen må betegnes som ren sone etter eksponering, og at forurenset utstyr ikke kan tas med inn i bilen etter innsats ute. Likeledes må det være både skitten og ren sone inne på stasjonen. Når forurenset utstyr skal håndteres, må dette gjøres i egnede rom med egnet verneutstyr. Der ansatte skal oppholde seg, må det være ren sone, fritt for forurensninger og skittent utstyr. Hvis noe av utstyret likevel må lagres i ren sone, som hjelmer og sko, må dette lagres under avtrekk, for å unngå spredning til omgivelsene. I tillegg må de ansatte til enhver tid ha rent og tørt tøy tilgjengelig for å unngå ekstra eksponering fra kontaminert bekledning. Konklusjon og anbefalinger om videre tiltak Slik dagens situasjon og fasiliteter er på kommunens brannstasjon, kan det ikke utelukkes at det vil være en økt risiko for helseskader hos brannmannskapet. For å unngå unødige og potensielle eksponeringer og dermed redusere helserisiko utenfor selve brannsituasjonen, er det nødvendig med etablering av skille mellom skitne og rene soner på stasjonen, samt vaskemuligheter tilpasset bekledning og verneutstyr som brukes. Et annet viktig tiltak vil være å sørge for tilstrekkelig med reservebekledning på stasjonen slik at ikke kontaminert utstyr og klær må gjenbrukes. Stamina Helse bistår gjerne videre i det oppfølgende arbeidet på brannstasjonen med hensyn på reduksjon og forebygging av kjemisk eksponering og annen helserisiko. 5

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110 Arkivsaksnr.:16/1063 SAKEN GJELDER: SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV TAK PÅ TANGEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om tilskudd til rehabilitering av taket på Tangen utarbeides som tiltak i forbindelse med budsjett- og økonomiplan , med en kommunal andel på 15 % av kostnadsoverslaget, tilsvarende et tilskudd på kr ,-. SAKSDOKUMENTER: 1. Restaurering av tak på Tangen, søknad fra Buvik pensjonistforening av Søknad med Prosjekt restaurering av tak Tangen. 2. Tilsagn Norsk kulturminnefond, brev fra Norsk kulturminnefond til Buvik pensjonistforening ( ) 3. Anbefalingsnotat fra Skaun kommune til mulige bidragsytere, av (ikke utsendt) 4. Restaurering av tak, tilsagn fra Stiftelsen UNI. Fra Stiftelsen UNI til Buvik pensjonistforening (Ikke utsendt) 5. Sektorplan kultur (vedtatt i Skaun kommunestyre ), se SAKSFRAMLEGG: Buvik pensjonistforening har søkt Skaun kommune om tilskudd på kr ,- til restaurering av taket på sitt lagshus Tangen i Buvika. Tiltaket har en samlet utgift på kr ,-. Inn i budsjettet ligger også lagets dugnadsandel. Tangen er som mange av de andre forsamlingslokalene i kommunen et gammelt hus. Huset er dog trolig det eldste av kommunens forsamlingslokaler, da huset opprinnelig er bygget som bolighus før Huset kom i foreningens eie i Som foreningen viser i sin søknad brukes huset jevnlig av bygdas pensjonister. Huset er også ofte utleid til andre sammenkomster som bryllup, barnedåp, konfirmasjon og andre lag. Buvik pensjonistforening fyller en viktig rolle som treffsted og nettverksbygger for seniorene i Buvika og i Skaun. Buvik pensjonistforening utdyper i sin prosjektskisse godt om behovet for rehabilitering av taket, og viser til lekkasjer og råteskader. Pensjonistforeninga viser i søknaden til at arbeidet vil bli utført av faglærte, men at deler av arbeidet også vil bli utført av foreningens medlemmer på dugnad. Folkehelse og befolkningsvekst. Buvik pensjonistforening er en viktig bidragsyter til nettverksbygging og sosialt velvære for eldre i Buvika. Sammen med det arbeidet som gjøres blant eldre har foreningen også en mer overordnet rolle som stabil faktor i Buvika, ei bygd som er blant de områdene i landet med størst befolkningsvekst. I ei bygd er forsamlingshuset og den møteplassen det utgjør en viktig bidragsyter til glede, samhold og forlystelse uavhengig av alder. Mange steder opplever at det blir færre og færre innbyggere og at antallet seniorer går ned. For Buvika og Buvik pensjonistforening er situasjonen en annen, og foreningen opplever tilvekst av

111 medlemmer og nye innbyggere. Samtidig har foreningen klart det "kunststykke" å få yngre seniorer inn i foreningslivet. Kulturverdiene i bygget Tangen er et bygg med kulturhistoriske verdier. Bygget er fra slutten av 1800-tallet og er slik det står nå gjort om fra bolighus til forsamlingslokale. Buvik pensjonistforening er bevisst de kulturhistoriske verdiene som finnes i bygget og ønsker å jobbe på lag med kommunens administrasjon og antikvariske myndigheter for å ta vare på byggets kulturhistoriske verdier. Behovet for forsamlingslokaler Buvika har gjennom de siste årene opplevd at flere forsamlingslokaler forsvinner, og både Sentrum (Arbeiderforeninga sitt forsamlingslokale i sentrum som ble revet i 1996/97) og Bøndernes hus er avviklet. Tangens rolle som møteplass i Buvika har gjennom dette blitt forsterket. Andre forsamlingslokaler Det anbefales at søknaden fra Buvik pensjonistforening ses i sammenheng med søknaden fra Børsa bedehus. Kommunen har til sammen 17 forsamlingslokaler, idrettslagshusene inkludert. I Sektorplan kultur, punkt Kulturarenaer og bygg er det omtalt at en "for å nå målene om å være en god bokommune, bør tilgjengeligheten til ulike møteplasser på ettermiddag og kveld styrkes". Under punktet mål et dette beskrevet som at det skal være "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltakene som følger opp dette målet er: 1. Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov 2. Økte driftstilskudd fra kommunen. Andre tilskudd Buvik pensjonistforening har jobbet godt med eksterne søknader, og har fått tilsagn på til sammen kr ,- fra henholdsvis Norsk kulturminnefond, Stiftelsen UNI og Gjensidige Orkla. Disse tilskuddene styrker tiltaket og bidrar til å sikre gjennomføring. Vurdering av søknaden Søknaden fra Buvik pensjonistforening virker gjennomarbeidet og det er all grunn til å se framlagt budsjett og framdriftsplan som realistiske. Søknaden tar på lik linje med blant annet spillemiddelsøknader egen dugnadsinnsats med på både inntekts- og utgiftsside. Arbeidet hadde oppstart i august Vurdering av kommunens rolle som bidragsyter for vedlikehold av forsamlingslokaler Det er flere år siden forrige gang det var søknad fra en av kommunens forsamlingslokaler om tilskudd til utvikling eller renovering. Det kan da være relevant med en vurdering av samfunnshusenes betydning og av kommunens rolle for å bidra til at husene kan fylle sin rolle som et "bygg der medlemmer av eit lokalsamfunn eller ei særskild gruppe kan koma saman til mellom anna møte, kurs, framsyningar, festar og seremoniar" (Wikipedia). Rådmann ser at husenes betydning i lokalsamfunnene er annerledes i 2016 enn den var noen tiår tilbake. Samtidig er det slik at behovet for møteplasser og lokaler for "framsyningar, festar og seremoniar" er like viktig i dag. Behovet for arenaer for å treffes er fortsatt tilstede, og vil kunne bidra til å styrke kommunens mål om å være en god bokommune.

112 ØKONOMISK VURDERING: Buvik pensjonistforening søker om kr ,-. Deres søknad har en utgiftsside på kr ,- med kontantutgifter på opp mot kr ,-. Kr ,- tilsvarer ca 16 % av brutto anleggskostnad. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus og Buvik pensjonistforening ses i sammenheng. Skaun kommune har ingen egen post for tilskudd til denne type tiltak. Rådmann anbefaler at søknaden innvilges med kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad og at tiltaket innarbeides i budsjett/økonomiplan for Et kommunalt tilskudd til rehabilitering av Tangen på 15 % av brutto anleggskostnad vil medføre et tilskudd på kr ,- Rådmann foreslår dette tilskuddet utarbeidet som tiltak i forbindelse med budsjett/økonomiplan

113

114 PROSJEKT RESTAURERING TAK TANGEN BUVIK PENSJONISTFORENING

115 PROSJEKT RESTAURERING AV TAK TANGEN Prosjekteier BUVIK PENSJONISTFORENING v/leder Prosjektnavn TAK PÅ PENSJONISTFORENINGENS EIENDOM TANGEN gnr 10 brnr 3 Startdato 1. juli 2016 Søknad til Utfylt av Organisering Eksterne aktører Liv Hegseth Prosjektgruppe Hvem Navn Antall tidsforbruk Prosjektleder Styret Buvik pensjonistforening Birger Paulsen Prosjektdeltakere Referansegruppe Leverandør Buvik pensjonistforening Leder Buvik pensjonistforening Styremedlemmer Geir Belsaas Dugnadsgjeng Astrid Hoel Riise Prosjektbeskrivelse INNLEDNING: Buvik pensjonistforening ble stiftet 13. februar 1975 og har foretaksnr og er notert i frivillighetsregisteret. Foreningenes formål er å være et samlingspunkt for pensjonistene i nærområdet. Foreningen skal aktivt verne om medlemmenes sosiale, økonomiske, helsemessige, kulturelle og samfunnsmessige interesser. Gjennom sosialt samvær skal pensjonistforeningen bidra til trivsel i lokalsamfunnet. Dette ivaretar vi blant annet med utstrakt bruk av kulturelle og sosiale arrangementer. Slike aktiviteter er et utmerket bidrag i god folkehelse som ivaretas av mange frivillige pensjonister. Foreningen har pr i dag 94 medlemmer. Driften av foreningen dekkes av åresalg på medlemsmøter, tirsdagskaffe, medlemskontingent og offentlig tilskudd. Buvik pensjonistforening har også eiendommen Tangen som ble kjøpt i Tangen er en flott møteplass for eldre, men også andre i nærmiljøet benytter Tangen som forsamlingshus i mange sammenhenger. Det er ofte utleid til bryllup, barnedåp, bursdager og begravelser. Tangen er et meget aktivt forsamlingshus i Buvika. Normal vedlikehold dekkes av husleieinntekter fra utleie til sosiale arrangement og offentlige tilskudd. For en del år siden ble det skiftet vinduer i huset. Nylig er huset malt innvendig og utvendig, det er investert i varmepumpe, teleslynge, løsninger for tilgang til internett, videoprosjektor, ny kjøkkeninnredning hvitevarer. Huset er istandsatt og vedlikeholdt med hundretusenvis av kroner og flerfoldige dugnadstimer opp gjennom årene både av våre medlemmer og andre ildsjeler. Skaun kommune har stor befolkningsvekst og dermed et økende behov for forsamlingshus. Tangen er et utmerket lokale som dekker et stadig stigende behov for forsamlingslokaler både blant unge og gamle. Innflyttere til Skaun kommune er i alle aldre, også mange pensjonister. Det forventes også at det blir flere eldre i befolkningen noe som også tilsier at Tangen blir et enda viktigere møtested fremover Buvik pensjonis orening Side 2 av 5

116 PROSJEKT RESTAURERING AV TAK TANGEN BAKGRUNN: Tangen er et gammelt hus fra før år Våningshus Tangen står i SEFRAK registret Nå er det løse taksteiner og lekkasje på taket og taket må restaureres umiddelbart til en betydelig kostnad. Slik restaurering er et omfattende arbeid som krever kvalifisert ekspertise i tillegg til vår dugnadsgjeng. Ettersom Tangen er registrert i SEFRAK registret vil restaureringen skje på en slik måte at huset opprinnelige stil blir ivaretatt. Huset har i dag skifersten på taket og planen er at denne skal tas av og renses/behandles. Råteskadede materialer skal erstattes. Gammelt spontak skal fjernes, det skal legges nytt undertak og lekter og den skifer som ble tatt av skal legges på på nytt. Nye takrenner og pipebeslag skal monteres. Det er viktig for Buvik pensjonistforening at Tangen blir ivaretatt både utvendig og innvendig på en slik måte at huset beholder sitt særpreg. Løse taksteiner fører til at det trenger inn fuktighet til underliggende materialer. Det er tydelige fuktskader på hems og loft så det haster å få satt i gang arbeidet. EFFEKTMÅL: Tett tak er avgjørende for at vi skal kunne vedlikeholde og bevare resten av huset. Vi forventer å oppnå energibesparelse når det legges ny isolering og nytt tak. RESULTATMÅL: Å fortsatt ha et flott bygg til glede for pensjonister og andre beboere i området. Vedlikeholde Tangen på en slik måte at det også fremover blir en fin møteplass for eldre og andre både nå og i fremtiden 2016 Buvik pensjonis orening Side 3 av 5

117 PROSJEKT RESTAURERING AV TAK TANGEN TEKNISK BESKRIVELSE: Tangen har i dag skifertak der taksteinene vil bli benyttet på nytt Takstein skal tas forsiktig av Det skal legges nytt undertak Det skal isoleres Det skal skiftes takstoler hvis råte Takstein skal renses/behandles Takstein skal leggespå nytt Det skal settes opp nye takrenner Det skal settes opp pipebeslag GJENNOMFØRING: Etter innhentet anbud gis oppdraget til taktekker Geir Belsaas, Buvika. For å kunne løse oppdraget som beskrevet må Buvik pensjonistforening etablere en dugnadsgjeng som skal bistå leverandør med arbeidet. Omfanget og planlegging av dugnad avklares i detaljplanleggingen. Aktuelle oppgaver for dugnadsgjengen er: administrasjon rigging og demontering av stillas rengjøre takstein være handlanger for leverandør rydding og bortkjøring gamle materialer med traktor RISIKOVURDERING: Takets tilstand viser at det er kritisk hvis ikke gjennomføring skjer snarest Prosjektet er avhengig av eksterne midler for å kunne gjennomføres Været i gjennomføringsperioden er av vesentlig betydning Effekten av energibesparelse kan være vanskelig å måle i detalj Fremdriftsplan Startdato Sluttdato Milepæltekst Steg Innhenting av anbud Kontraktsinngåelse Detaljplanlegging av gjennomføring Etablering av dugnadsgjeng Gjennomføring av prosjektet Buvik pensjonis orening Side 4 av 5

118 PROSJEKT RESTAURERING AV TAK TANGEN 2016 Buvik pensjonis orening Side 5 av 5

119 Buvik pensjonistforening Fjellveien 4b 7350 Buvika Deres ref.: Vår ref.: Dato: 16/ Tilsagn om tilskudd inntil kr fra Norsk kulturminnefond Prosjekt: Prosjekt restaurering tak Tangen, Skaun kommune, Sør - Trøndelag Vi viser til søknad om tilskudd fra Kulturminnefondet av Vår vurdering av prosjektet er: Sikringsarbeid er nødvendig for å sikre bygget mot ytterligere forfall. Behovet for utbedring av våningshuset dokumenteres godt i søknaden. Det er positivt at bygget bruke som et møtested for pensjonister og sosiale aktiviteter. Våningshuset er en del av et større bygningsmiljø. Omsøkte tiltak er avgrenset til å hindre flere skader i øvrige konstruksjoner. Tilsku dd innvilges. Vi har gleden av å meddele at direktøren etter delegert fullmakt fra styret, har fattet følgende vedtak: Buvik pensjonistforeningis tilsagn om tilskudd inntil kr til prosjektet Prosjekt restaurering tak Tangen. Tiltak: Det gis tils kudd til våningshus, hvor tiltakene består av å ta ned skifer, erstatte råteskadet materiale, legge nytt undertak, legge opp skifer igjen og montere takrenner og pipebeslag. Vilkår: Det forutsettes at det skiftes ut så lite som mulig og det skal ikke bruke s trykkimpregnerte materialer. Det må sendes inn sluttrapport med regnskap og foto som viser bygget før og etter utbedring før utbetaling av tilskudd. Forutsetninger for tildelingen Prosjektet må gjennomføres i løpet av Tilsagnet kan bortfalle derso m prosjektet ikke er avsluttet innen fristen. Tilskuddet gis under forutsetning av at opplysningene i søknaden er riktige. Tilskuddet kan ikke overdras til andre. Ved endringer av teknisk, faglig, økonomisk eller framdriftsmessig karakter under prosjek tgjennomføringen plikter tilskuddsmottaker å underrette Kulturminnefondet skriftlig så tidlig som mulig. Dersom Kulturminnefondet finner at tilskuddet er brukt i strid med forutsetningene, kan tilskuddet kreves helt eller delvis tilbakebetalt, jf. forskr ift for Norsk kulturminnefond 18 siste ledd. Regnskapsbilag og annen regnskapsdokumentasjon må oppbevares i 5 år etter prosjektets ferdigstillelse. Informasjon om utbetaling Det påligger tilskuddsmottaker å anmode skriftlig om utbetaling av tilskudd. Før utbetaling må prosjektet være avsluttet. Sluttrapport med regnskap for utført arbeid skal være vedlagt. Rapporten må beskrive faglig gjennomføring av prosjektet og være dokumenteres med foto av arbeidene før, under og etter at tiltaken er gjennomført. Skjema for rapportering finnes på våre nettsider: - for - rapportering. Norsk Kulturminnefond Bergmannsgata 17 Telefon: Org.nummer: E - post: post@kulturminnefondet.no 7374 Røros Telefaks: Internett:

120 Kulturminnefondets tilskudd utbetalesom en andel av faktiske kostnader (kjøp av varer og tjenester) i prosjektet. Verdien av dugnad og egne materialer / maskiner regnes ikke som faktiske kostnader. Dersom kjøp av varer og tjenester blir lavere enn det so m er lagt til grunn for innvilget tilsagn, vil tilskuddet bli redusert ved utbetaling. Reduksjonen skjer innenfor vedtakets rammer om Kulturminnefondets andel, jf. 18 første ledd. Klageadgang, dokumentinnsyn m.v. Kulturminnefondets virksomhet er regulert i Forskrift for Norsk Kulturminnefond av Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Det er bare anledning til å klage på feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, jf. Forskrift for Norsk Kulturminnefond 14. Klage må være innsendt innen 3 uker etter at dette brev er mottatt. Klagen sendes til Kulturminnefondet. Klager har krav på innsyn i sakens dokumenter, jf. Forvaltningslovens 28 femte ledd. I den videre korrespondanse ber vi om at prosjektnummer benyttes. Vi ber også om en bekreftelse på bankkontonummeret som skal brukes i forbindelse med utbetaling av tilskuddet e - post: post@kulturminnefondet.no. Vi setter pris på at du formidler at prosjektet er stø ttet av Norsk kult urminnefond. Vi vil gjerne ha bilder fra ditt prosjekt. Du kan enkelt publisere slike bilder selv på Facebook, Twi tter, Instagram eller Google+. Bruk emneknaggen #kulturminnefondet. Med hilsen Simen Bjørgen direktør Einar Engen kontorsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevet signatur. Saksbehandler: Sunniva Fonn Vedlegg: Kopi: 2

121

122 Arkivsaksnr.:16/1565 SAKEN GJELDER: SKATEPARK I BUVIKA RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det etableres et forprosjekt for en skatepark i Buvika. Aktuelle brukermiljøer og idrettsrådet inviteres til å delta. Forprosjektet skal utrede lokalisering og konsept for skatepark og evt. øvrige aktivitet i tilknytning til anlegget med kostnadsberegning. 2. Forprosjekt for skatepark innarbeides som tiltak i budsjett Resultatet av forprosjektet legges fram for politisk behandling om endelig bygging av skatepark SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Saken omhandler mulig etablering av skatepark i Buvika på bakgrunn av innbygger initiativ. Det har tidligere vært lokalisert 2 skateramper i tilknytning til Buvik skole. I forbindelse med arbeidet med utvidelse av skolen ble disse flyttet til Viggja skole. Skateboard eller rullebrett er et smalt brett, ofte av kryssfinér laget av kanadisk lønn. Brettet har fire hjul og brukes som hobby, jobb, transportmiddel eller som en aktivitet. Man har hovedsakelig to store populære områder innen rullebrettsporten: vertskating og streetskating. Vertskating går ut på at man hopper på store hopp eller «kickers» (hopp som vender litt oppover mot toppen), eller i ramper («pipes», i form av half- eller quarterpipe) og gjør triks. Streetskating går i høyere grad ut på å kjøre i urbane strøk eller i skateparker og hoppe utfor trapper, gli på rekkverk og annet som går an å gli på («slide», «grinde» som alle er betegnelse på å gli bortover på noe uten at hjulene triller på det) (Wikipedia). En skatepark er større anlegg for skateboard, som også kan benyttes for rulleskøyter og BMX-sykkel. Skateboard er en populær egenorganisert aktivitet for barn og unge. I 2013 hadde tre av ti barn mellom 6-15 år stått på skateboard eller rollerblades minst én gang de siste 12 månedene (SSB sin levekårsundersøkelse). Vurdering: Initiativet om å få etablert skatepark i Buvika er positivt. Særlig fordi det er et innbyggerinitiativ og fordi det gjelder tilrettelegging for egenorganisert/uorganisert aktivitet rettet mot barn og unge. I sektorplan for idrett, fritid og frivillighet er viktige mål og tiltak å utvide tilbudet til uorganisert ungdom og tilrettelegge nye tilbud og møteplasser og aktiviteter Pkt. 5.1 Barn og unge). Særlig viktig er det i en kommune som Skaun med stor tilflytting og stor andel barn og unge. I kommuneplanens samfunnsdel er det i tillegg stort fokus på utvikling av gode bokvaliteter og tettstedsutvikling. En skateboardpark i Buvika bør etableres sentrumsnært, nær kollektivknutepunkt. Det er muligheter for finansiering via spillemiddelordningen til etablering av et skateanlegg. Det er da en forutsetning at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før

123 byggearbeidene igangsettes og at anlegget er innarbeidet i handlingsplan for anlegg ved den årlige rulleringen. Innenfor spillemiddelordningen er det to muligheter: 1. Skateparkanlegg ordinært anlegg Utendørs skatepark Skateparken skal være avsatt til skateboard (og eventuell annen ikke-motorisert rullende aktivitet). Arealet må tilsvare minst 800 m2 effektiv kjøreflate i varig materiale, for eksempel betong. Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr Andre størrelser etter særskilt vurdering av departementet. 2. Nærmiljøanlegg - skateboard/rullebrettbane/rulleskøyter Med nærmiljøanlegg menes utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder. Nærmiljøanlegget skal være fritt, allment tilgjengelig for egenorganisert, fysisk aktivitet, først og fremst for barn og ungdom (6-19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Tilskudd: det kan søkes om tilskudd på 50 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd per anleggsenhet er kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Sammenlignbare prosjekter i andre kommuner: Av tilsvarende sammenlignbare prosjekter er det flere i våre nabokommuner. I Orkdal bygget Orkanger Vel en skatepark i tilknytning til Idrettsparken i Anlegget er i betong og stål som er nesten vedlikeholdsfrie og gir lang levetid. Total kostnadsramme var kr Orkdal kommune, Orkdal Sanitetsforening og Orkdal sparebank bidro med kr Øvrig finansiering er tilskudd på kr fra spillemidlene og kr fra Orkanger Vel. I tillegg er anlegget supplert med lys og halfpipe-ramper i tre. For anlegget i Orkanger ble det i 2011 etablert et brukerutvalg med foreldre for å sikre tilsyn og trivsel for alle brukere, og holde god kontakt med barn og unge som bruker anlegget. Erfaringene med anlegget er svært positive. Fra dag en gav anlegget mye meraktivitet som ikke er organisert via idrettslag. I Melhus ble det i 2015 etablert en skatepark ved Melhushallen. Underlag og apparater er i betong. Total kostnad kr eks. mva. Det er ikke søkt om spillemiddeltilskudd. I Stjørdal åpnet i 2015 en stor skatepark i betong med streetplaza og bowl ved det nye kulturhuset. Anlegget er designet med stor grad av brukermedvirkning. Budsjettramme kr. 8,5 mill. ordinært anlegg. Begge prosjektene i Orkdal og Melhus er nærmiljøanlegg. Det legges til grunn at en skatepark i Buvika også etableres som et nærmiljøanlegg med tilskudd fra spillemiddelordningen. Det understrekes at aktivitet i nærmiljøanleggene vil medføre støy som i boligområder kan være sjenerende for naboer. En vurdering av støyforhold i tilknytning til en skatepark skal inngå i forprosjektet. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg, med det formål å forebygge og redusere støy fra anleggene Etablering av forprosjekt: Det foreslå å etablere et forprosjekt for skatepark i Buvika. Forprosjektet skal utrede lokalisering og konsept for skatepark og evt. øvrige aktiviteter i tilknytning til anlegget med kostnadsberegning. Resultatet av forprosjektet vil bli lagt fram for politisk behandling og gi

124 grunnlag for endelig vedtak om evt. realisering av skatepark i Skaun kommune. For å sikre at det bygges et anlegg etter brukernes behov og ønsker anbefales det sterk grad av involvering og brukermedvirkning i forprosjektet. Det anbefales derfor at representanter fra aktuelle brukermiljøer og idrettsrådet inviteres til å delta i forprosjektet. ØKONOMISK VURDERING: Forprosjekt for skatepark innarbeides som tiltak i budsjett 2017.

125 Arkivsaksnr.:16/1973 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar økonomirapporten for 2. tertial 2016 til orientering. 2. Driftsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas ihht pkt 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling til drift, kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik, jfr budsjettskjema 1B i pkt 3.2: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, eksl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift Sum Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkningen av lønnsoppgjøret på enhetene. 3. Investeringsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas ihht pkt 4.1 i økonomirapporten. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr , med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. Årets låneopptak vedtas med kr , inkludert kr i startlån for videreutlån. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta långiver i tråd med vedtatt finansreglement. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 2. tertial 2016 til politisk behandling.

126 Det er en økonomisk rapportering for perioden januar til og med august i år ihht. kommunens styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet per utgangen av august på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett utarbeides en prognose for hele året. Prognosen per august viser et regnskapsmessig mindreforbruk på i overkant av 17,0 mill. kr. Rådmannen har i sitt arbeid med økonomirapporten foreslått noen reguleringstiltak, jfr. kapittel 3 i økonomirapporten. Rådmannen foreslår å gi tilleggsbevilgninger på totalt kr , til konkrete driftstiltak. I tillegg foreslår rådmannen å øke avsetninger til driftsfondet på totalt 13,4 mill. kr. Etter dette forventes regnskapet for 2016 å gå i tilnærmet balanse. I forbindelse med økonomirapporten er det også foretatt en gjennomgang av investeringsbudsjettet, basert på nye tall og forventet framdrift på de vedtatte prosjektene. Rådmannen foreslår å redusere årets investeringer i anleggsmidler med 24,4 mill. kr (jfr. kapittel 4 i rapporten).

127 Økonomirapport Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak 16/1973

128 Innholdsfortegnelse 1 ØKONOMIRAPPORT 2/ Innledning DRIFTSBUDSJETTET Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Finansielle utgifter og inntekter Bruk og avsetninger til fond Sum prognose driftsbudsjett Sentraladministrasjonen Skoler og SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og NAV sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan (ekskl. gebyr) Plan (gebyrbelagte tjenester) Eiendomsdrift SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT Revisjonstiltak drift Budsjettskjema 1A og 1B INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettskjema 2A og 2B KOMMENTARER FRA ENHETENE Sentraladministrasjonen, servicekontor Børsa barnehage Oterhaugen barnehage Ilhaugen barnehage Hammerdalen barnehage Jåren Råbygda oppvekstsenter Venn oppvekstsenter Viggja oppvekstsenter Børsa skole Buvik skole Skaun ungdomsskole Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse NAV Hjemmetjenesten

129 5.16 Rossvollheimen Teknisk kontor og Beredskapskontoret Driftskontoret VEDLEGG: Oversikt over foreslåtte reguleringstiltak VEDLEGG: Detaljert oversikt over foreslåtte reguleringstiltak

130 1 ØKONOMIRAPPORT 2/16 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomirapport 2/2016. Det er en økonomisk rapportering for andre tertial (de første 8 måneder i budsjettåret) i henhold til kommunens økonomi-/styringssystem. Grunnlaget for regnskapsanalysen er regnskapet pr på område- og ansvarsnivå sammenholdt med periodisert budsjett for samme periode. Saken har vært forberedt ved at enhetslederne har rapportert for sine områder, i tillegg til at totaløkonomien er vurdert sentralt. I den administrative styringsmodellen har enhetslederne ansvar for å holde vedtatt budsjettramme og gjennomføre tiltak dersom det ligger an til overskridelse på budsjettet. Nye tiltak må i utgangspunktet finansieres innenfor egen ramme. I den grad det oppstår uforutsigbare situasjoner som må løses og som krever midler utover egen budsjettramme, må dette vurderes av rådmannen og i neste omgang kommunestyret slik at en i fellesskap kan omfordele midler innenfor den totale driftsrammen for kommunen. Økonomirapport 2 er en anledning til å gjøre budsjettkorreksjoner innenfor den enkelte enhet (i henhold til delegasjonsreglementet kan dette gjøres administrativt så lenge en holder seg innenfor netto driftsramme). Økonomirapporten er også en anledning til å gi tilbakemelding på status i forhold til vedtatt årsbudsjett og om nødvendig omfordele budsjettmidler mellom enhetene. 2 DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Revidert Regnskap Regnskap budsjett 2016 Prognose August 2016 Avvik Rammetilskudd Rente- og avdragskompensasjon Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger Sum frie inntekter

131 Forutsetninger for de frie inntektene i vedtatt budsjett: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. I skjønnstilskudd for 2016 har Skaun fått til sammen 2,8 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra Fylkesmannens basismodell, og 2,2 mill. kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på 8,1 mill. kr i Tabellen under viser de ulike elementene i våre frie inntekter i opprinnelig vedtatt budsjett sammenlignet med prognosen i ØR2: Vedtatt Prognose Prognose Endring budsjett ØR1 ØR2 ØR2-budsjett Innbyggertilskudd Omfordeling: Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd: Veksttilskudd Skjønnstilskudd Saldert budsjett Stortinget Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslag skatteinntekter Sum frie inntekter

132 Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2016 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Bekymringsfullt fravær blant barn og unge Sum søknadsbeløp Vi ble, etter Fylkesmannens behandling av kommunenes søknader, ikke tildelt midler til prosjektet. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune ble innført fra og med For boliger er det formuesgrunnlaget fra ligningen for 2014 (ligningsverdi x 4) som legges til grunn for utskriving av eiendomsskatten. For alle andre eiendommer (landbruksboliger, fritidsboliger, næringseiendommer, verk og bruk, og tomter) er det taksten fra 2007 som danner beregningsgrunnlaget. I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn et bunnfradrag på kr per boenhet og en skattesats på 4 promille. Gjennomsnittlig eiendomsskatt per bolig vil i 2016 bli om lag kr 7 400, noe som er en økning på mellom 25 og 30 % sammenlignet med For andre eiendommer, unntatt næringseiendommer, verk og bruk vil økningen fra 2015 til 2016 være på 15 %. I 2013 var det kun eiendomsskatt på verk og bruk i Skaun kommune. Skattesatsen i 2013 var på 6 promille. Ved innføringen av eiendomsskatt på alle eiendommer i 2014 ble skattesatsen satt til 4 promille, også for verk og bruk. Eiendomsskatteloven gir adgang til å differensiere skattesatsen mellom klart ulike skatteeiendommer. I budsjettet for 2016 øker skattesatsen for næringseiendommer, verk og bruk til 5,5 promille (+ 2 promille fra 2015). Dette vil gi en merinntekt i størrelsesorden 0,7 mill. kr i Økningen i eiendomsskatt for denne type eiendommer vil være på 58 % fra 2015 til Totalt gir dette en inntekt på 16,7 mill. kr i Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på 2,3 mill. kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. For Skaun kommune gjelder dette kompensasjon for skolebygg, sykehjemsutbygging og bygging av omsorgsboliger. Faktisk kompensasjon vil være avhengig av rentenivået gjennom året. I budsjettet for 2016 legges det opp til samme nivå 6

133 som i Deler av tilskuddet overføres til TOBB etter tidligere avtale vedr. Tangen borettslag. Prognosen i økonomirapport 1/16 Nye anslag for skatt og rammetilskudd, etter at kommuneproposisjonen ble lagt fram i mai, viser at prognosen for hele året er tilnærmet lik vedtatt budsjett. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med hvordan resultatet blir ved årets slutt. Eiendomsskatten ble skrevet ut innen fristen 1. mars. Total eiendomsskatt i 2016 blir om lag 17,8 mill. kr, noe som er 1,1 mill. kr høyere enn forutsatt i budsjettet. Det er her ikke tatt hensyn til kommunestyrets behandling og disponering av regnskapsresultatet for Nivået på andre generelle statstilskudd er avhengig av renteutviklingen gjennom året. Forutsatt at renten holder seg på samme nivå ut året, forventes det at inntekten blir tilnærmet lik budsjett. Prognosen i økonomirapport 2/16 Prognosen for skatt baserer seg på skatteinngangen per juli måned både på landsbasis og faktisk skatteinngang i Skaun. Skaun har en skattevekst som er større enn tilsvarende for landet (9,7 % mot 7,6 %). Deler av denne skatteveksten blir imidlertid «spist opp» av en reduksjon i inntektsutjevningsbiten av rammetilskuddet. Prognosen for merinntekt samlet sett for skatt og rammetilskuddet er i størrelsesorden 1,6 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett. I forbindelse med behandlingen av regnskapsresultatet for 2015, vedtok kommunestyret at 4. termin eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger ikke skulle kreves inn. Budsjettet ble dermed redusert med 4,0 mill. kr i Basert på tall for årets to første terminer, blir årets eiendomsskatt på om lag 13,8 mill. kr, noe som er 1,1 mill. kr høyere enn budsjettert. Nivået på andre generelle statstilskudd er avhengig av renteutviklingen gjennom året. Forutsatt at renten holder seg på samme nivå ut året, forventes det at inntekten blir tilnærmet lik budsjett. 7

134 2.2 Finansielle utgifter og inntekter Revidert Regnskap Regnskap budsjett 2016 Prognose August 2016 Avvik Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter/-inntekter Forutsetninger for eksterne finansutgifter/-inntekter i vedtatt budsjett Grunnlaget for beregning av renteutgiftene for 2016 er en lånegjeld på 512,0 mill. kr ved utgangen av 2015, samt nye låneopptak på 75,0 mill. kr i Ved utgangen av 2015 er alle kommunens lån knyttet til flytende rente. I hele perioden er det lagt til grunn en budsjettrente på 2,4 %. Tidligere år har vi hatt en budsjettrente på 4 %. I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med 1,3 mill. kr, som til sammen gir ei renteutgift i 2016 på 14,5 mill. kr. Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til 20,5 mill. kr. i Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. I 2005 plasserte Skaun kommune 19,6 mill. kr i aksjefond og andre rentebærende papirer. Porteføljen forvaltes av Grieg Investor, og kommunen mottar månedlige statusrapporter om utviklingen. Per i dag er markedsverdien nesten 35,2 mill. kr. Årlig gjennomsnittlig avkastning i perioden har vært 5,9 %. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 4.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva 2. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene 3. Kunne budsjettere med årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse 4. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %-poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. 8

135 Finansreglementet følges opp gjennom at det budsjetteres med en årlig gevinst på kr , og denne gevinsten settes av med en halvpart hver til henholdsvis bufferfondet og inflasjonsjusteringsfondet. Av tidligere års avsetning til bufferfondet, budsjetteres det med et bruk av fondet på kr i driftsbudsjettet. For 2016 budsjetteres det med totalt kr , som fordeler seg slik: Utbytte Trønderenergi Renter Formidlingslån Renter bankinnskudd/ansvarlig lån Trønderenergi Gevinst finansplasseringer Andre renteinntekter Prognosen i økonomirapport 1/16 Dagens rentenivå vil etter all sannsynlighet holde seg på dagens lave nivå ut Selv om rentenivået holder seg lavt, er trenden at påslaget til de ulike långiverne stadig øker, slik at marginen mot vår budsjettrente på 2,4 % blir mindre. Vi har i dag en rente som ligger i intervallet 1,5 1,9 % avhengig av lånetype og långiver. Holder dette seg ut året vil årets renteutgifter bli om lag 2,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Trønderenergi har vedtatt at årets utbytte til aksjonærene er 33 mill. kr, noe som er en reduksjon på 18,7 mill. kr sammenlignet med Med vår stemmeandel på 2,22 % gir dette et utbytte for Skaun kommune på kr Dette gir en inntektssvikt på kr sammenlignet med budsjettet. Øvrige renteinntekter (bankinnskudd etc.) forventes å bli noe høyere enn budsjettert, slik at dette kompenserer for redusert utbytte fra Trønderenergi. Gevinsten på våre finansplasseringer, via Grieg investor, er per april kroner. Denne vil naturlig nok svinge noe gjennom året, men så langt forventes det at vi vil oppnå budsjettert beløp på 1,3 mill. kr. Verdien på våre midler som er plassert via Grieg er nå på 35,6 mill. kr. Prognosen i økonomirapport 2/16 I budsjettet opererer vi med en fast budsjettrente på 2,4 % på alle våre lån, mens alle våre lån i realiteten er tatt opp til flytende rente. Flytende rente er i dag lav, men trenden er at påslaget som långiver tar for å låne ut penger stadig øker. Vi har i dag en 9

136 rente som ligger i intervallet 1,5 1,9 % avhengig av lånetype og långiver. Holder dette seg ut året vil årets renteutgifter bli om lag 4,0 mill. kr lavere enn budsjettert. Slik som beskrevet i Økonomirapport nr 1, er årets utbytte fra Trønderenergi redusert sammenlignet med i fjor. Men mye på grunn av god likviditet så langt i år, vil dette tapet bli mer enn kompensert gjennom økte renteinntekter. Prognosen per i dag tyder på at vi vil få en merinntekt i størrelsesorden 0,5 mill. kr. Gevinsten på våre finansplasseringer, via Grieg investor, er per august kroner. Denne vil naturlig nok svinge noe gjennom året, men så langt forventes det at vi vil oppnå budsjettert beløp på 1,3 mill. kr. Verdien på våre midler som er plassert via Grieg er nå på 36,7 mill. kr. 2.3 Bruk og avsetninger til fond. Revidert Regnskap Regnskap budsjett 2016 Prognose August 2016 Avvik Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Netto avsetninger Forutsetninger for ubundne disposisjonsfond i vedtatt budsjett Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren bør ligge på 3 prosent av kommunens driftsinntekter. Bakgrunnen for denne anbefalingen var at netto driftsresultat blant annet skal brukes til å opprettholde kommunens formue (verdien av kommunens eiendeler), samt å sikre en viss egenkapitalfinansiering av vedtatte investeringsprosjekter. Fra og med 2014 skal all momskompensasjon som kommunen mottar knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som finansiering av de samme prosjektene. Fram til 2014 ble investeringsmomsen helt eller delvis ført som inntekt i driftsregnskapet. Dette har gjort at TBU har gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat. Konklusjonen til TBU er at netto driftsresultat minimum bør ligge på 1,75 % av driftsinntektene til kommunen. Utvalget sier imidlertid at dette er beheftet med betydelig 10

137 usikkerhet, og at det nye normtallet må sees på som en minimumsregel, som må tilpasses hver enkelt kommunes økonomiske situasjon. Sammenlignet med tidligere praksis gir dette en større grad av handlefrihet når det gjelder framtidig budsjettering av netto driftsresultat og avsetninger til disposisjonsfond. For Skaun kommune utgjør differansen mellom 1,75 % og 3 % rundt 6,4 mill. kr. I budsjettet for 2016 er det foreslått avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 1,75 % av driftsinntektene i Prognosen i økonomirapport 1/16 Ved utgangen av april viser prognosen at de budsjetterte avsetningene til de ulike fondene kan gjennomføres som forutsatt i I tillegg kommer disponeringen av deler av fjorårets mindreforbruk, som vil bli avsatt til disposisjonsfondet. Prognosen i økonomirapport 2/16 Ved utgangen av august viser prognosen at de budsjetterte avsetningene til de ulike fondene kan gjennomføres som forutsatt i Forutsetninger for lønns- og prisstigning i vedtatt budsjett Kommunal deflator for 2016 er anslått til 2,7 %, herav en lønnsvekst på 2,7 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. 11

138 Lønnsveksten i statsbudsjettet er anslått til 2,7 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på 8,0 mill. kr i budsjettet for Prognosen i økonomirapport 1/16 Årets lønnsoppgjør per 1 mai er ferdig, og resultatet ble en lavere lønnsvekst enn først forutsatt. Det generelle tillegget som ble gitt, er beregnet til å utgjøre en lønnsvekst på 2,4 % for Det er ikke avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger, unntatt for arbeidstakere i kapittel 3 og 5 (ledere, mellomledere etc.). Forutsatt samme resultat for arbeidstakere i kapittel 3 og 5 som for kapittel 4 (2,4 %) vil konsekvensene av årets lønnsoppgjør være en lønnsøkning på om lag 5,0 mill. kr. I budsjettet for 2016 er det avsatt 8,0 mill. kr til lønnsoppgjøret. Det betyr en besparelse i størrelsesorden 3,0 mill. kr i år. I tråd med tidligere praksis (og fullmakter) vil rådmannen kompensere (foreta nødvendige budsjettendringer) de ulike enhetene for konsekvensene av lønnsoppgjøret. Prognosen i økonomirapport 2/16 Det sentrale lønnsoppgjøret resulterte i en lønnsvekst på rundt 2,4 % i kapittel 4. Den økonomiske kostnaden i år ble 3,6 mill. kr. Alle enhetene er kompensert for merutgiftene knyttet til lønnsoppgjøret. De lokale lønnsforhandlingene i kapittel 3 og 5 (ledere, mellomledere etc.) er ikke gjennomført ennå. Legger vi samme resultat til grunn for disse gruppene som i det sentrale lønnsoppgjøret, vil kostnadene bli om lag 1,6 mill. kr. I budsjettet for 2016 er det avsatt 8,0 mill. kr til lønnsoppgjøret. Gitt resultatet av årets sentrale og lokale lønnsoppgjør betyr dette en besparelse på rundt 2,8 mill. kr i år. I tråd med tidligere praksis (og fullmakter) vil rådmannen kompensere (foreta nødvendige budsjettendringer) de ulike enhetene for konsekvensene av lønnsoppgjøret. 12

139 Forutsetninger for pensjonsutgifter i vedtatt budsjett KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2016 (ekskl. 2% arbeidstakers andel): - Fellesordningen 17,25 % - Sykepleieordningen 18,59 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 11,15 %. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Det årlige premieavviket ble utgiftsført over 15 år fram til 2011, deretter 10 år fram til Fra 2014 utgiftføres de årlige premieavvikene over 7 år. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2016 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Siden 2012 har kommunens utgifter til pensjon økt kraftig. Det endelige pensjonsregnskapet for 2016, vil først være klart når året er omme. Sentrale elementer i pensjonskostnaden er blant annet den faktiske lønnsutviklingen i 2016, samt hvor mye KLP genererer i overskudd, som i neste omgang tilbakeføres til kundene. 13

140 Prognosen i økonomirapport 1/16 Ut fra foreløpige tall fra KLP er det grunn til å tro at årets pensjonskostnad vil bli lavere enn budsjettert. Tabellen under viser prognosen for årets pensjonskostnader: Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett per april Prognose budsjett Avvik Årets premieavvik Amortisering av tidl. års premieavvik Bruk av premiefond Arbeidsgiveravgift Redusert pensjonskostnad drift Netto finansinntekter/-utgifter alle tall i 1000 kroner Dette skyldes flere forhold; et lavere lønnsoppgjør enn forventet, større tilbakeføring av overskudd enn først beregnet og andre mindre endringer i beregningsgrunnlaget. Nye prognoser fra KLP viser at pensjonskostnaden for 2016 vil bli rundt 1,6 mill. kr lavere enn først antatt. Av budsjettekniske hensyn blir denne «besparelsen» først lagt på en sentral post, for så å bli fordelt på enhetene ved årets slutt. Det er ikke kommet nye tall fra SPK. Prognosen i økonomirapport 2/16 Det er bare små endringer på tallene fra KLP siden forrige økonomirapport, slik at konklusjonen fra ØR1 fremdeles står ved lag. Det er ikke kommet nye tall fra SPK. 14

141 Sykefravær Tabellen under viser sykefraværet hittil i år innenfor de ulike budsjettområdene. De to siste kolonnene viser hva som er brukt til vikarlønn i år, samt hva vi har mottatt av sykelønnsrefusjoner. Sykefravær hittil i år Vikarutgifter Sykelønnsrefusjon Sentraladministrasjonen 4,17 % Skoler inkl. SFO 5,71 % Barnehager 9,34 % Barn, familie og sosial 6,79 % Kultur, fritid og frivillighet 3,50 % Institusjonsbaserte tjenester 11,54 % Hjemmebaserte tjenester 10,43 % Plan eksl. gebyr 0,84 % Plan, gebyrbelagte tjenesteområder 12,55 % Eiendomsdrift 17,02 % Sum hele kommunen 8,55 % Tabellen er en forenklet oversikt over hvilken pris (målt i kroner) som sykefraværet har. Tabellen viser kun de direkte kostnadene knyttet til sykefravær. De indirekte kostnadene og ressursbruken knyttet til innleie, opplæring og eventuelt redusert tjenesteproduksjon er ikke med i tallene over. I tillegg kommer eventuelle samfunnsmessige konsekvenser av sykefraværet. Sykefraværet vil naturlig nok svinge fra måned til måned, og fra årstid til årstid. Grafen under viser utviklingen i sykefraværet i år, sammenlignet med fjoråret. 15

142 2.4 Sum prognose driftsbudsjett Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Skaun Sum alle arter drift Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Sum alle arter drift Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum alle arter drift Skoler inkl SFO Sum alle arter drift Barnehager Sum alle arter drift Barn, familie og sosial Sum alle arter drift Kultur fritid og frivillighet Sum alle arter drift Institusjonsbaserte tjenester Sum alle arter drift Hjemmebaserte tjenester Sum alle arter drift Plan ekskl gebyr Sum alle arter drift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Sum alle arter drift Eiendomsdrift Sum alle arter drift Tallene i tabellen over viser prognosen for hele året 2016 før de foreslåtte budsjettendringene/tilleggsbevilgningene er lagt inn. For nærmere beskrivelse av de ulike budsjettendringstiltakene som er foreslått, vises det til kapittel 3.1. Prognosen samlet sett for kommunen viser et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt avvik) på i overkant av 17,0 mill. kr. De overordnede inntektene og utgiftene (skatt, rammetilskudd, renteutgifter/-inntekter etc.) bidrar med 10 mill. kr av det forventede positive resultatet. De øvrige 7 mill. kr kommer av mindreforbruk på driftsenhetene. 16

143 2.5 Sentraladministrasjonen Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognosen for området viser et mindreforbruk på nesten 0,6 mill. kr. Det er, foruten lønn, to områder som har utgifter av stor betydning; skoleskyss og tilskudd til private barnehager. Begge områdene er heftet med stor usikkerhet rundt prognosen, og det endelige resultatet er ikke kjent før et godt stykke ut i det neste året. Gitt samme nivå på skoleskyssen som de foregående månedene, forventes det at budsjettet skal holde. Tilskudd til private barnehager består av to elementer; tilskudd til private barnehager innenfor egen kommune og tilskudd til private barnehager i andre kommuner for barn bosatt i Skaun. For barn bosatt i Skaun som går i private barnehager i andre kommuner (Melhus og Trondheim), har vi ingen kontroll eller styring på. Gitt samme nivå som foregående år forventes det imidlertid at utgiftene i år vil bli om lag kroner lavere enn budsjettert. Det er foretatt en administrativ budsjettendring fra økonomi- og personalkontoret til servicekontoret, for å dekke opp manglende lønnsmidler på servicekontoret. Rådmannen foreslår ikke å foreta noen øvrige budsjettendringer på området nå. Prognose 2016 Avvik Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Skoler og SFO Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Skoler inkl SFO Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT

144 Prognosen for området viser et overforbruk på i overkant av 1,0 mill. kr gitt at dagens situasjon fortsetter ut året. Status varierer mye fra skole til skole. Børsa skole og Skaun ungdomsskole rapporterer om relativt stort overforbruk, mens situasjonen ved de tre andre skolene er under kontroll. Årsaken til avviket ved ungdomsskolen og Børsa skole er i all hovedsak knyttet til tiltak rundt enkeltelever, og ikke den ordinære driften ved skolen. Rådmannen foreslår derfor å kompensere skolene for dette, slik at området går i balanse ved årets slutt. Tilleggsbevilgningen finansieres ved bruk av økt skatteinngang, samt en økning i integreringstilskuddet for flyktninger. 2.7 Barnehager Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Barnehager Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen for området viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Mens Hammerdalen barnehage har et negativt resultat, som hovedsakelig skyldes at inntektene er lavere enn budsjettert. De andre barnehagene går i pluss. I forbindelse med ØR2 er det foretatt en gjennomgang av inntektene (foreldrebetaling) ved barnehagene og SFO. Der det er vesentlige avvik mellom budsjett og forventede inntekter, har rådmannen foreslått å foreta en budsjettjustering. Ved en av barnehagene er det budsjettert med feil antall årsverk. Rådmannen foreslår derfor å redusere budsjettet tilsvarende. 18

145 2.8 Kultur, fritid og frivillighet Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Kultur fritid og frivillighet Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Området forventes å gå i balanse ved årets slutt. 2.9 Barn, familie og NAV sosial Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Området består av mange, og til dels komplekse tjenesteområder. Prognose 2016 Avvik Barn, familie og sosial Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT NAV forventes å få en besparelse på rundt 1,0 mill. kr i 2016, knyttet til lavere utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og færre deltakere på kvalifiseringsprogrammet enn forventet. Rådmannen foreslår å redusere budsjettet i 2016 tilsvarende. Ut fra en prognose vi har fått fra Orkdal kommune, kan det tyde på at barnevernet samlet sett går med et mindreforbruk på rundt 0,9 mill. kr i år. Det er imidlertid heftet betydelig usikkerhet rundt denne prognosen, slik at rådmannen ikke foreslår å foreta noen budsjettjusteringer innenfor barnevernet nå. 19

146 Det er store avvik, både på utgifts- og inntektssida innenfor flyktningetjenesten. Men i sum vil området gå ut i pluss ved årets slutt. Integreringstilskuddet foreslås økt med kroner for å dekke tiltak innenfor skolen. Ut over dette vil ikke rådmannen foreslå noen budsjettjusteringer nå. Ved regnskapsavslutningen vil det bli foretatt en avregning av totale inntekter og utgifter innenfor tjenesteområdet, og et eventuelt overskudd vil bli foreslått avsatt til et eget driftsfond Institusjonsbaserte tjenester Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Institusjonsbaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Området forventes å gå med et stort mindreforbruk ved årets slutt. Dette skyldes i all hovedsak at det ved to av avdelingene er budsjettert med for mange årsverk, sammenlignet med det faktiske antall årsverk. I tillegg er et tilskudd fra staten for lavt budsjettert, sammenlignet med det faktisk mottatte tilskudd. Rådmannen foreslår ut fra dette å trekke inn til sammen kroner fra enhetens budsjett i Hjemmebaserte tjenester Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Hjemmebaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT

147 Området forventes å gå med et stort mindreforbruk ved årets slutt. Dette skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med for mange årsverk, sammenlignet med faktisk antall ansatte. Rådmannen foreslår ut fra dette å redusere områdets budsjett med 1,3 mill. kr i I tillegg er det omdisponert kroner internt på området for å dekke inn forventede utgifter til utskrivingsklare pasienter, som ved en feil ikke er lagt inn i budsjettet tidligere Plan (ekskl. gebyr) Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Plan ekskl gebyr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Prognosen for området viser et mindreforbruk på rundt 0,9 mill. kr ved årets slutt. Dette er delvis knyttet til lavere lønnsutgifter som en følge av at stillinger ikke har vært besatt hele året, samt lavere konsulentbruk enn budsjettert. Enheten har meldt inn ønske om to nye tiltak i år. Det ene tiltaket gjelder adressering av gater i kommunen. Dette er et prosjekt som strekker seg over to år. Forventet utgift i år er om lag kroner. I tillegg er det ønsket en bevilgning på kroner, for å foreta vurderinger rundt mulig overtakelse av Kjølvatnet vannverk. Rådmannen vil ikke foreslå noen tilleggsbevilgninger for å finansiere disse to tiltakene, men mener at det er rom for å gjennomføre dem innenfor enhetens budsjettramme. 21

148 2.13 Plan (gebyrbelagte tjenester) Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Området forventes å gå i tilnærmet balanse ved årets slutt. Reduserte inntekter sammenlignet med budsjettet, dekkes inn via tilsvarende lavere driftsutgifter blant annet som følge av vakanse i stillinger Eiendomsdrift Budsjett 2016 Regnskap august 2016 Prognose 2016 Avvik Eiendomsdrift Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Bruk av avsetninger Avsetninger NETTO AVSETNINGER NETTO UTGIFT Resultatet for enheten vil i stor grad være avhengig av gjennomføringen og framdriften av en rekke enkelttiltak som det er gitt særskilt bevilgning til i 2016 (se oversikt under enhetens egen kommentar lengre bak i dokumentet). Totalt er det gitt en bevilgning på 7,4 mill. kr til gjennomføring av enkelttiltak i år. Prognosen for området viser at budsjettet vil gå med et lite overforbruk i år. Dette er kostnader knyttet til økte renholdskostnader, samt effekten av fri halleie i Skaunhallen etter overtakelse. Rådmannen foreslår å kompensere området for disse ekstra kostnadene. 22

149 3 SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT. Prognosen for det totale driftsbudsjettet, jf kap. 2.5, viser et mindreforbruk på 17,0 mill. kr. Av dette er rundt 7,0 mill. kr knyttet til driftsbudsjettet på budsjettområdene og enhetene. Deler av dette mindreforbruket er ikke reelt da det i en del tilfeller er snakk om for mye budsjettert på lønn (budsjettert med for mange årsverk sammenlignet med faktisk antall ansatte). Videre er en del inntektsanslag på enhetene for lave. I tiltakene som foreslås under er disse forholdene forsøkt korrigert gjennom å trekke inn disse midlene fra enhetene. I forbindelse med arbeidet med ØR2 har det kommet inn en del ønsker fra enhetene om tilleggsbevilgninger til konkrete tiltak. Disse står beskrevet nærmere i neste kapittel (3.1). På fellesområdet (skatt, rammetilskudd, finansutgifter/-inntekter, lønnsreserve) viser prognosen et mindreforbruk på 10,0 mill. kr. I ØR2 foreslår rådmannen å foreta budsjettjusteringer, slik at disse postene viser det som vi per i dag kan forvente blir resultatet ved årets slutt. Disposisjonene overfor gir rom for en ekstra avsetning til disposisjonsfondet i år på om lag 13,4 mill. kr. Denne avsetningen kommer i tillegg til tidligere vedtatte avsetning (opprinnelig budsjett + ØR1) på 51,9 mill. kr. Bruken av disposisjonsfond i år er budsjettert til 16,9 mill. kr til drift, samt 20,6 til finansiering av investeringer. Disposisjonsfondet vil ut fra dette øke med 27,9 mill. kr i 2016, og total saldo vil være rundt 100 mill. kr. 23

150 3.1 Revisjonstiltak drift Tabellen under viser en oversikt over de foreslåtte tiltakene i ØR2, samt finansieringen av disse. En mer detaljert oversikt over hvert enkelt tiltak ligger med som vedlegg bakerst i rapporten. Tilleggsbevilgning Finansiering Hammerdalen barnehage - redusert foreldrebetaling Økt skatteinngang Skaun ungdomsskole - tiltak enkeltelever Økt integreringstilskudd Økt skatteinngang Kultur - utstyr Rossvollhallen Økt skatteinngang Eiendom - økt renhold, nytt adgangssystem Skaunhallen Økt skatteinngang Børsa skole - tiltak enkeltelever, klassedeling, kjøp av undervisningstjenester Økt skatteinngang Økt avsetning disposisjonsfond Børsa barnehage - feil lønn NAV - øk.soshjelp, KVP Rossvollheimen - feil lønn J/R oppvekstsenter - økt inntekt Viggja oppv.senter - økt inntekt Ilhaugen/Oterhaugen - økt inntekt Rossvollheimen - økt inntekt Hjemmesykepleien - feil lønn Prognose lavere rammetilskudd Lavere renteutgifter Økt avsetning disposisjonsfond Høyere renteinntekter Til gode lønnsreserven Høyere eiendomsskatt Høyere skatteinngang SUMMER

151 3.2 Budsjettskjema 1A og 1B Med bakgrunn i gjennomgang av ny prognose for driftsbudsjett, samt foreslåtte revisjonstiltak drift, framgår budsjettskjema 1 A og 1 B under slik: Budsjettskjema 1A Regnskap 2015 Gjeldende budsjett 2016 Revidert budsjett ØR Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag sosiallån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført investbudsjett Sum fordelt til drift TIL FORDELING DRIFT Merforbruk + /Mindreforbruk

152 Budsjettskjema 1 B Gjeldende budsjett 2016 Revidert budsjett ØR Regnskap 2015 Driftsutgifter i alt Driftsinntekter i alt Netto driftsutgifter i alt Fellesutgifter/-inntekter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Skoler inkl SFO Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barnehager Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Barn, familie og sosial Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Kultur fritid og frivillighet Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Institusjonsbaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Hjemmebaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan ekskl gebyr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Eiendomsdrift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift

153 4 INVESTERINGSBUDSJETTET. 4.1 Budsjettskjema 2A og 2B Etter en gjennomgang og vurdering av status og framdrift på de ulike investeringsprosjektene blir det i ØR2 fremmet en del endringer (både tillegg og fradrag) på noen av prosjektene, samt finansieringen av investeringsbudsjettet totalt sett. Alle endringene er kommentert nedenfor. Forslag til nytt skjema 2A investeringsbudsjettet: Skjema 2 A Regnskap per august 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 ØR1 Endring Revidert budsjett 2016 ØR2 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringer i anleggsmidler reduseres med 24,4 mill. kr (se detaljer og forklaring i skjema 2B med kommentarer). Det er fremmet behov for ytterligere 20,0 mill. kr til videreutlån. Etterspørselen er stor, og dagens låneramme er for liten til at vi kan forhåndsgodkjenne søknader. Eventuelle ikke utlånte midler ved årets slutt blir overført til neste år. Avsetninger på 6,0 mill. kr gjelder ekstraordinær innfrielse av startlån (ved flytting, salg og refinansiering). Denne posten ses i sammenheng med posten Mottatte avdrag på utlån, som øker tilsvarende. Når vi mottar ekstraordinære avdrag, skal disse i utgangspunktet 27

154 brukes til nedbetaling av våre lån i Husbanken. Dette blir først gjort etter at regnskapet er gjort opp ved årets slutt. Tilskudd til investeringer reduseres med i alt 6,1 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig forskyving av framdriften på nye omsorgsboliger, slik at tilskuddet ikke blir utbetalt i år. Videre har vi mottatt spillemidler på Rossvoll flerbrukshall (3,3 mill. kr foreløpig). Tabellen under viser endringen i budsjetterte tilskudd fra ØR1 til ØR2: ØR1 ØR2 ENØK-tilskudd Flyktningeboliger Omsorgsboliger Trafikksikkerhetstiltak Spillemidler Anleggsbidrag Eliløkken Sum Anslaget på mottatt momskompensasjon reduseres med 5,0 mill. kr, som en følge av at investeringene i anleggsmidler er redusert. Låneopptaket i 2016 blir nå kroner, inkludert 30,0 mill. kr i startlån fra Husbanken. I tråd med tidligere praksis vil rådmannen legge fram en ny sak i desembermøtet, med en endelig saldering og revidering av investeringsbudsjettet. Reduserte investeringer i anleggsmidler på 24,4 mill. kr framkommer av skjema 2B på neste side. 28

155 Skjema 2B Regnskap per august 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 ØR1 Endring Revidert budsjett 2016 ØR2 500 IKT investeringer generelt IKT investeringer skolene Utbygging Buvik skole Utbygging av skole i Børsa ENØK tiltak Fornying grøntutstyr Flyktningeboliger Ny 8 avd. barnehage Buvika Sluser bussholdeplass, SUS Grunnarbeid paviljong Venn oppvekstsenter Nye omsorgsboliger Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Eliløkken sjøside - anleggsbidrag Utvidelse Skaun ungdomsskole Ny vaktbil Ny traktorhenger Ombygging brannstasjon Ombygging tannlegelokaler Plasthall kaldtlagertomta Vannledning, forlengelse Sildvær-Sandløkk Opprydding Brekka vann, trinn IV Opprydding Brekka vann, trinn V Strøm Solstadåsen/Malmsjøen RA Overtakelse Rossvatnet Kommunens andel VA Eliløkken sjøside Vannledning forsterkning Eggkleiva-Børsa Forsterkning vannforsyning Trøvegen Forprosjekt Viggja renseanlegg Kloakkering Naustmælen-søndre byggetrinn Opprydding i Brekka, avløp trinn IV Opprydding i Brekka, avløp trinn V Vassbygda/Hove RA Overføringsledning Eggkleiva-Børsa Renovering vann- og avløpskummer Finnmyrvegen Forlengelse avløpsledning Sanda-Teia/Oppstu Forlengelse avløpsledning Viggja-Dållan Ny overvannsledning Trøvegen Ny hovedadkomst Buvik skole Trafikksikkerhetsplan kommunale veger Trafikksikkerhetsplan fylkesveger SUM INVESTERING I ANLEGGSMIDLER Prosjekt 500 IKT investeringer generelt Noen av delprosjektene har blitt dyrere enn forutsatt. For å ferdigstille nødvendige tiltak foreslås det en ekstra bevilgning på kroner i år. 29

156 Prosjekt 504 Utbygging av skole i Børsa Det er påløpt kostnader for å ferdigstille en del ekstraarbeider, som ikke var fullført ved overtakelsen av skolen i fjor høst. Rådmannen foreslår derfor å tilleggsbevilge kroner i år for endelig å avslutte prosjektet. Prosjekt 526 Flyktningeboliger Det settes av ytterligere 8,0 mill. kr til kjøp av flyktningeboliger, i tråd med opprinnelig vedtak i k-sak 33/15. Eventuelle ubrukte midler blir overført til Prosjekt 527 Ny barnehage i Buvika Det foreslås satt av kroner til ferdigstillelse av en del mindre arbeider ved Hammerdalen barnehage. Prosjekt 529 Sluser bussholdeplass SUS Prosjektet utgår, og ses eventuelt i sammenheng med det planlagte utbyggingsprosjektet. Prosjekt 530 Grunnarbeid paviljong Venn oppvekstsenter Det settes av kroner til en del utomhusarbeider, blant annet reasfaltering. Prosjekt 531 Nye omsorgsboliger Årets bevilgning reduseres med 30,0 mill. kr som en følge av forskjøvet framdriftsplan. Totalbevilgningen til prosjektet blir ikke berørt av dette. Prosjekt 533 Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage Framdriften av prosjektet blir forskjøvet. Prosjekt 534 Eliløkken sjøside anleggsbidrag Total bevilgning til trinn I og II var i 2015 på 10,5 mill. kr. Trinn I ble fullført i 2015, mens trinn II forventes med oppstart i I 2015 ble det kostnadsført 3,8 mill. kr til trinn I. Det gjenstår dermed 6,7 mill. kr til trinn II, som settes av i budsjettet for Prosjektet har ingen kostnad for kommunen, da alle utgifter dekkes gjennom momsrefusjon og anleggsbidrag fra Eliløkken sjøside. Prosjekt 536 Utbygging Skaun ungdomsskole Det forventes å bruke om lag 2,5 mill. kr i Budsjettet for 2016 reduseres tilsvarende. 30

157 Prosjekt 540 Ny traktorhenger Prosjektet utgår. Ny traktorhenger ble kjøpt i Prosjekt 546 Plasthall kaldtlagertomta Kjøp og oppsett av en plasthall for økt lagringskapasitet for driftsmateriell innenfor vannog avløpssektoren. Prosjekt 654 Overtakelse Rossvatnet vassverk Prosjektet blir ikke ferdigstilt i år. Deler av årets bevilgning overføres til neste år. Prosjekt 655 Kommunens andel VA Eliløkken sjøside Prosjektet ble startet i fjor, men ikke ferdigstilt. Prosjektet blir dyrere enn først antatt. Det foreslås en tilleggsbevilgning på kroner for å ferdigstille vår andel. Prosjekt 656 Vannledning forsterkning Eggkleiva Børsa Prosjektet må ses i sammenheng med prosjekt 754. Likt med at det gjøres arbeid med avløpsnettet på strekningen, vil det være hensiktsmessig å foreta en del arbeid på vannledningen. Prosjekt 658 Forsterkning vannforsyning Trøvegen Prosjektet ses i sammenheng med prosjekt 758. Prosjekt 823 Ny hovedadkomst Buvik skole Det bevilges kroner til skilt etc. etter godkjent skiltplan. Prosjekt 840/841 Trafikksikkerhetstiltak Bevilgningen reduseres i takt med manglende tilskudd. 31

158 5 KOMMENTARER FRA ENHETENE. 5.1 Sentraladministrasjonen, servicekontor Rapporten omfatter ansvarene 110 Kommuneledelsen, 120 Økonomi- og personalkontoret, og 140 Politiske organer. Prognosen for ansvarene 110 og 140 viser ingen avvik i forhold til budsjettet. For Økonomi- og personalkontoret viser prognosen et positivt avvik på om lag kroner ved årets slutt. På området belastes en rekke fellesutgifter og inntekter innenfor skole-, barnehage- og omsorgssektoren. Dette er til dels betydelige beløp, og hvor nivået er heftet med stor usikkerhet. Skoleskyss er samlet på dette området. Det er i 2016 budsjettert med kr til skoleskyss. Dette gjelder både ordinær skoleskyss, sikringsskyss og skyss til elever som går på skole i andre kommuner. Gitt at nivået på skoleskyssen holder seg på samme nivå som tidligere i år, ser det ut til at utgiftene vil bli litt høyere enn budsjettert (om lag kroner). Gitt samme nivå resten av året, som for første halvår, ser det ut til at tilskudd til private barnehager vil bli om lag kroner lavere enn budsjettert. Det er imidlertid heftet stor usikkerhet ved anslaget til tilskudd til private barnehager i andre kommuner (Trondheim og Melhus). Endelig beløp vil ikke bli klart før etter årsskiftet. Totale lønnsutgifter innenfor ansvarsområdet viser et mindreforbruk på rundt kroner. Dette skyldes en kombinasjon av vakanse i deler av stillinger, samt at det ikke blir leid inn vikar ved lengre sykefravær. Følgende tiltak er det gitt særskilte bevilgninger på i budsjettet for 2016 og i ØR1: Elevtallsvekst Ny stilling IKT Økt timetall naturfag Svømmeopplæring 4. trinn Styrking tidlig innsats Frikjøp festetomt Svenskrommet Fordelt på skolene Stillingen besatt fra august Fordelt på skolene Fordelt på skolene Fordelt på skolene Kjøp gjennomført Sykefraværet på budsjettområdet har hittil i år vært på 4,44 %. Med hilsen Økonomi- og personalkontoret Frode Haugskott for Knut Nygård, Økonomisjef 32

159 Servicekontoret Økonomi Prognosen for Servicekontoret er justert i tråd med budsjett, da dette viser et realistisk forbruk basert på regnskap for tidligere år. Totalt viser prognosen et overforbruk på kr ,- noe som skyldes at det ble budsjettert med et halvt årsverk mindre enn det reelt er. Noe av dette kan spares inn ved at vi utsetter oppstart på et arkivprosjekt til Dette var opprinnelig tenkt å starte opp i Nærvær Nærværsprosent pr august 2016 er på 98,2%. Med hilsen Gunnhild Landrø leder 5.2 Børsa barnehage Økonomi status og utfordring Prognosen viser et samlet mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak feil budsjettering på fastlønn, og blir justert i ØR 2. Automatisk prognose er korrigert ut fra status pr. september, samt forventet utvikling siste halvdel av Det er lagt inn kommentarer på poster med avvik i forhold til budsjett/prognose. Børsa barnehage har vært i drift i ti år, noe som medfører behov for utskifting av diverse inventar og utstyr, både inne og ute. Dette kan det være utfordrende å finne rom innenfor vedtatt budsjett. Sykefravær Samlet sykefravær 2016: 10,35 %. Hovedvekt på fravær utover 16 dager pga langvarig sykdom/kirurgiske inngrep. Det er ingen grunn til å anta at fraværet har sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Sykefraværet faller fra mars til september 2016, da fraværet ligger på 4,14% Det legges vekt på å avdekke tidligst mulig om sykdom kan knyttes til arbeidsplassen. Det er et mål å legge til rette der det er mulig, slik at langvarig sykmelding kan unngås. Leder har oppfølgingssamtaler med sykmeldte, som også har «stående invitasjon» om å besøke arbeidsplassen, selv om vedkommende er helt/delvis sykmeldt. Med hilsen Randi Paulsen, styrer 33

160 5.3 Oterhaugen barnehage Status Prognosene for Oterhaugen viser et underforbruk. Tallene er korrigert i ARENA. Det ble i ØR1 gjort endringer i lønnsarket på grunn av at vi ikke har fulle barnegrupper. Det ble i tillegg gjort korrigeringer på brukerbetalingen. Forventet utvikling ut året/tiltak Det er i løpet av året blitt skiftet ut en del forbruksvarer som oppvaskmaskiner og lignende. Det forventes at det i løpet av høsten vil bli foretatt flere slike investeringer. Det jobbes med arbeidsmiljø og faglig oppdatering. Det forventes at det vil bli brukt midler på dette også i løpet av høsten. I og med at det er ledig kapasitet på Oterhaugen er det litt vanskelig å fastslå eksakt foreldrebetaling for høsten Nærvær Ifølge VISMA BI er det et nærvær på ca 95 % pr august. Det fortsettes å jobbe aktivt med tett oppfølging av sykemeldte. Vi ser at det har effekt å komme i tidlig dialog med de ansatte. Det jobbes fortsatt med å skape arbeidsglede og trivsel på arbeidsplassen. Med hilsen Grete Anita Lefstad enhetsleder/styrer 5.4 Ilhaugen barnehage Status Prognosene for Ilhaugen barnehage viser et underforbruk i ARENA. Underforbruket er i hovedsak på lønn. Lønnsarket er nå korrigert. Det har til nå vært en del fravær på Ilhaugen. Vikarene som er leid inn har som oftest lavere lønn enn de som er fast ansatt. Underforbruket skyldes i tillegg overføringer av underforbruk fra 2015 som kommer til å bli brukt opp i løpet av høsten Forventet utvikling ut året: 34

161 Det er i forbindelse med lavt nærvær jobbet mye med arbeidsmiljø ved Ilhaugen. Mye av underforbruket som ble overført fra 2015 vil bli brukt i denne sammenhengen. I og med at det er ledig kapasitet på Ilhaugen er det litt vanskelig å fastslå eksakt foreldrebetaling for høsten Tiltak Vi ser at det må foretas noen oppgraderinger på uteområdet. Dette tenker vi å gjøre i løpet av høsten. Nærvær Ifølge VISMA BI er det et nærvær på ca 87 % pr august Nærværet ved Ilhaugen har i høst vært høyere enn i vår. Dette gjelder både langtidsfravær og korttidsfravær. Vi ser derfor en god utvikling på dette området. Det fortsettes med tett oppfølging av sykemeldte. I tillegg vil det fortsatt bli satt fokus på arbeidsmiljøarbeid og arbeidsglede. Med hilsen Grete Anita Lefstad enhetsleder/styrer 5.5 Hammerdalen barnehage Lønnsarket er gjennomgått og er riktig, korrigeringer er gjort med merknader. I forhold til postene sykdom under 16 dager, ferievikar, ekstrahjelp og overtid, ønsker jeg å sammenligne oss med de andre to store barnehagene, slik at vi driver likt. Vi har 36 årsverk, med utvidede avdelinger, slik at vi nå er like store enheter som Børsa og Oterhaugen barnehager. Vi har og vil få et overforbruk på disse, da vi ikke har reelle tall å forholde oss til. Dette skyldes at vi har utvidet med avdelinger, og utvidet barnegrupper underveis i året, og at det da har vært vanskelig å forutse hvilke kostnader det har gitt personalmessig, uten å få sammenlignbare tall fra de andre to store barnehagene. Vi ser at det er budsjettert med ca ,- mer i inntekter enn hva vi kommer til å få i foreldrebetaling og kostpenger. Vi har fått refusjoner fra NAV, som vi har brukt til hjelpemidler, møbler, innleie av vikarer og lærlinger. 35

162 Kommentar og vurdering når det gjelder nærvær: Barnehagen har en samlet nærværsprosent på 90,76. Vi har 4 langtidssykemeldte, 2 pga av muskel og skjelettlidelser og 2 som står i operasjonskø. I tillegg har vi 6 svangerskapspermisjoner og ytterlige 3 denne høsten. Vi jobber med nærvær og tett oppfølging av de sykemeldte. Vi arbeider også med lag-bygging, arbeidsmiljøet og det faglige miljøet vårt. Med hilsen Charlotte Linn Aunet styrer 5.6 Jåren Råbygda oppvekstsenter Den økonomiske prognosen viser eit mindreforbruk på kr ,- på oppvekstsenteret. Dette skyldes at brukarbetalinga på SFO og BHG er for lågt berekna i utgangspunktet. Dette vil bli justert i samband med behandlinga av økonomirapport 2. Etter dette forventar vi å gå i balanse. Vi har auka lærarressursen med 20% tilsvarande kr kr. på grunn av vidareutdanning for to lærarar. Dette blir dekt opp av nasjonale refusjonar som vi har sett inn som inntekt i budsjettet vårt. Økonomisk utfordringar: Barnehage og styrka tilbod til førskolebarn: Vi ser at kostpengar og innkjøp av matvarer har eit negativt avvik. Grunnen til dette er at vi er forplikta til å forhalde oss til fylkesavtalen. Dette medfører at vi må handle hos Nærengros. Her må ein handle inn i store kvanta, både når det gjeld tørrvarer og ferskvarer. Dette medfører igjen eit stort svinn for oss. Administrasjonsressursen på oppvekstsenteret er for låg i forhold til dei arbeidsoppgåvene som forventes av leiinga. Dette gjeld både styrar, rektor og administrasjon av oppvekstsenteret. Rektor har 60% adminstrasjonstid, styrar har 55%. Det er ikkje tilført ekstra ressursar for å drive oppvekstsenteret. Etter at vi vart eit oppvekstsenter har rektor redusert leseplikta si med 10% for å utføre ekstra leiaroppgåver. Dette har vore tatt av skulens elevressurs, i år har vi belasta barnehagens budsjett med denne ressursen. 36

163 Ideelt sett skulle einingsleiar og styrar ha hatt 100 % administrasjonstid kvar. Dette med bakgrunn i at to-nivåmodellen krev at vi stiller på alle møte og utviklingsarbeid som andre leiarar. Dette får vi til i dag, men vi ser at dette går utover vikarbudsjettet. I barnehagen og skulen har vi i år tilflytting av barn som har stort behov for spesialpedagogisk hjelp. Dette er enkeltvedtak som vi ikkje har timar til å kunne dekke med dagens budsjett. Skule: Skulen har ein elev med alvorleg diagnose. Eleven fell ikkje under kategorien tung elev, men likevel treng vedkommande stor grad av hjelp og pedagogisk tilrettelegging, både i undervisning og friminutt. For å kunne oppfylle enkeltvedtaket for denne eleven, har vi behov for meir assistenthjelp. Vi vil igjen peike på behov for ein budsjettauke når det gjeld datautstyr og lisensar. Auka elevtal fører til ei firedeling frå hausten Eitt av skulens klasserom blir disponert av barnehagens storbarnsavdeling med 21 barn. Vi må da ta i bruk SFOavdelinga til klasserom for 1.trinn med svært hjelpetrengande elev. Det fører til at skulen får enda mindre tilgang på grupperom slik at klassar med fleire årskull kan delast i basisfaga. Vi har stort behov for spesialrom Nærvær: 93% Generelt sett er det no lite fråvær på oppvekstsenter. Sjukefråværsmålet for 2016 er på 7 %, vi er no på 6,6 %. Med hilsen Jåren-Råbygda oppvekstsenter Eli Aune rektor 5.7 Venn oppvekstsenter Økonomirapport 2 for Venn oppvekstsenter er nå ferdig i Arena. Samlet sett er alt i balanse og vil ved årets slutt være i tråd med budsjett. Driftsutgifter og driftsinntekter er innenfor kontroll. Barnehage har totalt sett et overforbruk kr SFO har totalt sett et overforbruk kr Dette skyldes i 37

164 hovedsak en medarbeider ferdig med lærlingetiden er ansatt på kontrakt ut Skole har et underforbruk på kr Antall ansatte på oppvekstsenteret er stabilt og lite utskiftning. For tiden er det en svangerskapspermisjon på barnehage og en langtidssykemeldt på SFO. Har ansatt vikar for disse. Av den grunn er det noe mer årsverk (0,6) på SFO. Alle ansatte har fast stilling og de har pt den stillingsstørrelsen de ønsker å jobbe i. Lavt sykefravær, pt 5,40%, målet for året er 5%. Vennlig hilsen Rune Heen Enhetsleder Venn oppvekstsenter 5.8 Viggja oppvekstsenter Oppvekstsenteret forholder seg til gitt budsjett. Den automatiske prognosen i Arena er korrigert for skole, SFO, barnehage og styrket tilbud til førskolebarn, og det er skrevet kommentarer på enkelte poster. Det er også foretatt noen justeringer mellom budsjettpostene. Lønnsark er gjennomgått. Oppvekstsenterets ufullstendige administrasjonsressurs gir oss utfordringer i forhold til å skaffe vikar, og betale disse, når lederne er på pålagte samlinger, møter og kurs. Vi må prioritere bort en god del, og dette er ingen god løsning da vi forplikter oss til å ha en god kvalitet på de tjenestene vi leverer gjennom sektorplanene og kvalitetsplanen for SFO. I tillegg har vi tatt bort tid til bibliotek og IKT i skole, for å kunne ha nok timer til alle gruppene, tidlig innsats og spesialundervisning. Barnehagen har et overforbruk på overtidsbetaling og ferievikar. I år tar vi inn dette ved refusjoner og overskuddsoverføring fra 2015, men disse to postene blir økt ved konsekvensjustert budsjett for Barnehagen består av en avdeling, og må derfor avholde personalmøtene på kveldstid. Vi må i større grad leie inn vikarer i all ferie, da barna kun tar tre uker sammenhengende fri på sommeren. SFO ser ut til å få et lite overskudd som følge av brukerbetaling. Vi har mange barn som benytter seg av tilbudet. Kommentar og vurdering når det gjelder nærvær: Oppvekstsenteret har samlet en nærværsprosent på 92,7. Vi har hatt en langtidssykemeldt ved SFO, som gir store utslag i statistikken. Ansatt er nå på vei tilbake. Allerede i september ser statistikken bedre ut! Vi har fått en liten økning i antall ansatte, i og med at vi har flere vikarer inn for 38

165 sykmeldte og de som er over på arbeidsavklaringspenger. Dette fører naturlig nok til en del mer egenmeldingsdager og fravær med syke barn. Med hilsen Viggja oppvekstsenter Drude Tøndel rektor 5.9 Børsa skole Økonomirapporten fra Børsa skole, skole og SFO, ligger nå ferdig i Arena. Postene er justert og kommentert. Samlet sett, Børsa skole: Samlet overforbruk for Børsa skole (skole og SFO) ser ut til å bli kr Dagens budsjett er ikke helt i tråd med behovene for høsten Skole: Overforbruket på skole ser ut til å bli ca Dette skyldes følgende forhold: Elevtallet har økt med ca. 30 i forhold til forrige skoleår. En av elevene våre har stort hjelpebehov og behov for særskilt tilrettelegging, og vi har fått to elever med rett på opplæring i norsk 2. Dette har medført at bemanninga har økt. De fleste postene var i tråd med budsjett for vårhalvåret, men justeringer har vært nødvendig etter august. Postene for lønn er justert opp etter ØR1, men ikke nok. Vi bruker nesten for mye på fastlønn og for mye på fastlønn lærer. Noe av dette dekkes opp av refusjoner fra Staten, tidlig innsats ( ). Vi vil motta mindre refusjon enn budsjettert, etter at to lærere har trukket seg fra videreutdanning ( ). På innkjøpspostene bruker vi nesten på tiltak i nytt bygg, blant annet ekstra lærerarbeidsplass og flere skap. Dette er det ikke budsjett for. Se for øvrig kommentarer under: 1. Vi har fått to elever med rett på særskilt norskopplæring, noe som utgjør en lærerstilling på 40 % fra august. Norskopplæringa startet i juni for den ene eleven. Dette utgjør til sammen en økning på fastlønn lærer på ca Ligger ikke i budsjett. (Sannsynligvis må beløpet økes, på grunn av fire nye flyktningbarn høsten 2016) 2. Lønn til vernepleier i 80 % stilling, arbeid med barn med særskilt hjelpebehov, med tanke på liv og helse, utgjør kr for høsten Ligger ikke i budsjett. 39

166 3. Vi vil få økte utgifter til svømming for et trinn. For Børsa skole sin del utgjør dette to klasser (legges til fjerde trinn). Økte lønnsutgifter kommer i tillegg til leie av hall og buss. Lønnsutgiftene samlet sett til svømming, ut over normal bemanning, utgjør kr Dette er ikke lagt inn i budsjett. 4. Vi fikk økt skolens ramme på grunn av elevtallsøkning på 20 elever. Økninga har vært på ca. 30 elever, noe som utgjør en ytterligere økning på ca Vi har to kommunepolitikere i kollegiet, noe som medfører vikarbehov. Utgifter til vikar er ikke lagt inn i budsjettet. Utgift til permisjonsvikar stipuleres til kr Sykefravær korttid ligger altfor lavt i budsjettet. Posten må økes med kr for å være realistisk i forhold til antall ansatte og forventet fravær. 7. Som en følge av økning på lønnspostene ser vi også at budsjett for sosiale avgifter ligger til sammen kr for lavt. Samlet sett utgjør dette et behov for en budsjettøkning på kr , altså godt over det som er beregnet overforbruk. Skolene har langt større utgifter til lisenser og serviceavtaler etter at mer og mer av undervisninga blir digitalisert. Budsjettet for kursmidler ligger for lavt, siden vi de siste årene har fått flere ansatte. Denne posten må økes. SFO: SFO ser ut til å få et underforbruk på kr De aller fleste postene er i tråd med budsjett. Vi bruker mindre på fastlønn enn budsjettert, og litt mer enn budsjettert på vikarpostene. Vi får inn ca mer enn budsjettert på kontingent, noe som skyldes stor økning i antall barn i ordninga. To av dem har stort hjelpebehov. Storparten av utgiftsøkningen dekkes opp av økte inntekter i form av økt kontingent. SFO mangler budsjett for opplæring og kurs, noe som må på plass. Summa summarum: Børsa skole og SFO var i vårhalvåret i tråd med budsjett, men kraftig økning i elevtall både i skole og SFO fra høsten 2016 har gjort at bemanninga har økt. Vi fikk et barn med stort hjelpebehov fra skolestart 2016, og to barn har så langt rett på særskilt norskopplæring (Norsk2). Elevtallsprognosene tilsier at elevtallet vil fortsette å øke i samme takt fra høsten Minst to av elevene som starter neste høst vil ha særskilt hjelpebehov. Skolen har nå bare tre trinn uten klassedeling. Det er få elever som skal til før klassedeling blir nødvendig på alle disse. Dette kan skje allerede i høst. 40

167 NÆRVÆRSFAKTOR, 2. TERTIAL 2016: Nærværstallet hittil i år er på 94,88 %. Det er en liten nedgang i forhold til rapporten i mai. Vi ser stor variasjon i sykefraværet, fra 1,37% i mai til 10,67 % i juni, og sykefraværet var høyt gjennom sommerferien. Dette skyldes flere langtidssykmeldinger. De fleste er nå i full eller delvis jobb. Med hilsen Børsa skole Solveig Øiaas rektor 5.10 Buvik skole Status Lønnsarket er gjennomgått og korrigert i tråd med riktig stillingsprosent og varighet på ansettelse ut fra de opplysningene vi har pr d.d. Den automatiske prognosen i Arena er justert og kommentarer er lagt inn på noen av kontoene som viste avvik. Budsjettendringer er lagt inn på enkelte poster. Gjennomgang og korrigering av lønnsark og budsjettposter, viser at enheten totalt ser ut til å få et mindreforbruk på ca kr ,-. I SFO ser vi ut til å få et mindreforbruk knyttet til lønn. Med bakgrunn i stor elevtallsøkning på SFO, ser vi behov for å øke bemanningen. Det er alltid knyttet usikkerhet til hvor stor del av elevmassen som vil benytte SFOtilbudet. Etter en nedgang fram mot sommerferien har vi nå en klar økning fra skolestart. I vårhalvåret benyttet vi lite vikar ved sykefravær. Det medfører at sykelønnsrefusjonen er større en utgiftene til vikar. Det er grunn til å tro at dette vil bli annerledes fram mot årsskiftet. I skole ser det ut til å bli et merforbruk, først og fremst knyttet til lærerlønn. Det har sin årsak i ressurs til elever med store særskilte behov og utvidet svømmeopplæring for store årskull. 41

168 Forventet utvikling Skolene i Skaun opplever en betydelig elevtallsøkning. Buvik skole har nå 370 elever. Økningen i løpet av sommeren ble større enn forventet. Det er meldt ny bosetting av flyktninger i Buvika. Foreløpig er det usikkert om det kommer nye elever ved denne bosettingen. Vi ser det absolutt nødvendig å sette inn morsmålsassistent når nye flyktninger kommer. Vi ser en naturlig og betydelig økning i behovet for elektroniske læremidler. På dette området går utviklingen fantastisk raskt, og det er viktig at skolene oppdateres med godt IKT-utstyr. Økt tilgang til elektronisk programvare må prioriteres. Nærvær Så langt har enheten et samlet fravær på 6,48 % i Størrelsen på fraværet varierer gjennom året. Vi ser en fraværskurve som følger tidligere år. Vi har en fraværsprosent på 7 % som mål. Erfaringsmessig øker sykefraværet i november og desember. Enheten har gode rutiner for oppfølging av langtidssykemeldte. Med hilsen Buvik skole Astrid Eggen rektor 5.11 Skaun ungdomsskole Budsjettprognosen viser et merforbruk på kr ,-. Forklaringa på merforbruket på fastlønn er 1) utgifter knyttet til ungdomsveileder som følger en elev fra barneskolen 2) vi har også ekstra utgifter, lovpålagte, og mer omfattende tilbud til tre andre elever med helt spesielle behov. Dette er ikke lagt inn i budsjettet for 5/12 av året 3) når vi ser kontoene og i sammenheng får vi et merforbruk på fastlønn lærere pga feilføring. Forklaringa på dette merforbruket er den samme som for fastlønn 10100; utgifter til tiltak for de fire elevene med store og omfattende lovpålagte behov. Vi har også merforbruk på enkelte driftskontoer og det skyldes mangel på budsjettering for å dekke utgiftene til drift av omfattende, tilrettelagte spesialtilbud for disse elevene. 42

169 Det er lagt inn ekstrabevilging på budsjettet til kun en av disse elevene. Men alle fire er elever som kommer fra barneskolene og krever stor voksentetthet (en til en lærer og/eller ungdomsveileder). De trenger helt spesielt tilrettelagt areal, tilbud før og etter skoletid, spesialrom og mye dyrt spesialutstyr/læringsmateriell. Grunnet bosetting av flyktninger i Skaun kommune vil det være et helt spesielt behov for et alternativt opplæringsløp for en av våre nye elever. Det dreier seg om utfordrende psykiske og fysiske handikap, samt at eleven tidligere ikke har hatt skolegang. Alle disse utfordringene vil kreve ressurser langt utover den ordinære elevkostnaden som bare delvis er lagt inn i gjeldende budsjett og som vil bli refundert av staten. I tillegg er det et økende antall elever som strever psykisk og sosialt. Det dreier seg om skolevegring og andre psykiske lidelser. Dette krever mye oppfølging og stor voksentetthet. Overforbruket på lønn skyldes også at administrasjonsutgiften er økt med en 50% i forbindelse med planlegging av nytt skolebygg; jfr. Børsa- og Buvik-prosjektet. Denne ligger inn som en del av overforbruket ved Skaun ungdomsskole, men bør utgiftsføres prosjektet. Når det fra statens side satses på videreutdanning for lærere, forventes det at kommunen/skolen følger opp og tar sin del av ansvaret. En viktig forutsetning for å få dette til, er at det bevilges ressurser til å dekke vikarutgiftene, noe som ikke er gjort så langt. Vi har og vil få stort overforbruk på kontoen for lærebøker for å oppdatere noen av fagene etter Forskriften. Viser for øvrig til e-post over nye tiltak sendt økonomiavdelinga. Den automatiske prognosen i Arena er korrigert og kommentert/beskrevet på de artene som viser avvik i form av overforbruk eller mindreforbruk. Status investeringsprosjekt og nytt skolebygg: Viser til forprosjekt og arbeidet i den oppnevnte styringsgruppa for nytt skolebygg, Skaun ungdomsskole. Spesielle utfordringer: Tilrettelegging av undervisning: Viser til status og budsjettkommentaren over. Kompetanseutvikling: Det er også ei utfordring å legge til rette for kompetanseutvikling og faglig oppdatering for lærerne knyttet til Kunnskapsdepartementets ungdomsskolesatsning. Det handler om 43

170 ressurser til forsvarlige vikarordninger for å ivareta kvaliteten på elevenes undervisningstilbud. Med hilsen Skaun ungdomsskole Grethe Gravrok Sand rektor 5.12 Kultur, fritid og frivillighet Regnskapet er gjennomgått og den automatiske prognosen er korrigert. Budsjett/regnskap forventes å gå i balanse ved årets slutt. Visma BI viser at vi hittil i år har et nærvær på 96,46 %. Budsjettmerknader status og framdrift - Etablering av ungdommens hus i tidligere barnehage i Pundslia - Det er gjennomført befaringer for vurdering av bruken av huset. - Videre avklaringer i løpet av høsten Prinsipielle retningslinjer for søknader om støtte. - I etterkant av vedtak presisert til at merknaden omhandler søknader om spillemidler - De nevnte retningslinjene vil få sin naturlige plass i kommunens retningslinjer for tildeling av kulturmidler i forbindelse med en helhetlig gjennomgang av disse. - Etablering av kulturråd, eventuelt se på ulike modeller for støttefunksjoner for de ulike fritidsaktivitetene i Skaun kommune - Ikke påbegynt - Innen utgangen av oktober vil aktuelle lag til dette rådet bli invitert til etableringsmøte - Gjennomføre etablering av treningsparker i nærmiljø - Politisk behandlet i HOKU, 3. mai -16, med innstilling om å benytte bevilgede midler som tilskudd til bygging, med Buvik IL som ansvarlig eier og driver. - Rådmannens innstilling ble endret, og vedtak i HOKU sier at parken skal eies og drives av Skaun kommune - Videre behandling av saken avklares administrativt 44

171 - Støtte til Kristin på Husaby på kr ,-, som dekkes innenfor rammen til Kultur, fritid og frivillighet - Støtten er utbetalt. Med hilsen Kultur, fritid og frivillighet Edvin Langmo Leder 5.13 Barn, familie og helse Barn, familie og helse forventer å gå med et overskudd. Det er på områder som er vanskelig å vurdere på forhånd, ansvar 302/flyktningetjenesten og ansvar 300/bl.a barnevern. Vi har arbeidet godt denne perioden og jeg vil gjerne rose alle ansatte i BFH for sin strålende innsats. Det er stadige nye utfordringer og oppgaver, slik at ansattes endringskompetanse kommer godt med. Nærværsprosenten i BFH er nå i august-16 på 98,9 %, og for hele perioden 94,54. Vårt mål er en nærværsprosent på 95 som vi innen årets utgang forventes å nå. Felles satsingsprosjekt i BFH 2016 er Tidlig Inn, et opplæringsprogram for ansatte med mål om å styrke kompetansen innen tidlig identifikasjon og intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, styrking av Familiesenteret med kompetanseteam innen Fravær og Overvekt, opprettelse av et lavterskeltilbud i samarbeid med NAV og Hjemmetjenesten, tverrfagligprosjekt innen mottak av flyktninger og nærværsarbeid. Ansvar 300 Forventer et budsjett i balanse mht alle områder unntatt på barnevern. I dette budsjettet er Helsestasjon, Fysio- og ergoterapiavd, Legekontoret og Barnevern. Barnevern Prognosen på barnevern viser et avvik på ,-. Er usikker på dette da erfaringer fra tidligere viser at samlet kostnad der har vært ca ,- per år. Sum 2015: , Budsjett 2016: , Prognose 2016: Det vil bli et tillegg på juridisk bistand ifm en erstatningssak, foreløpig ,-. 45

172 Helsestasjonen har et budsjett i balanse. Vi har per august-16 like mange barnefødsler som i hele 2015, så produktiviteten i Skaun kommune er det ingenting å si på. Det betyr at vi allerede ligger under minimumsbemanning mht helsesøstre, men holder fortsatt skuta flytende. Vi vil legge inn eksakte tall for minimumsbemanning i budsjett Merkantil bærer den tyngste byrden her. Fysio- og ergoterapiavdelinga forventer å ha et budsjett i balanse. Vi forventer et budsjett i balanse når fastlønnstilskudd for høsthalvåret, refusjon for ansatt i svangerskapspermisjon og tilretteleggingsmidler er kommet inn. Vi har tatt over oppgavene til hørsels- og synskontaktene(20%) som tidligere har vært under Hjemmetjenesten. Vi prøver å dekke dette inn i årets budsjett, men ser oss nødt til å legge det inn på nytt tiltak fra Vi har økt med en 50% fysioterapeutstilling til barn fra Til tross for økning har vi fortsatt venteliste på fysio. Dessverre er det enda verre stilt på ergoterapi-siden, der ventelisten er lenger. Vi kan ikke delta i hverdagsrehabilitering før vi har økt ressursene, ref. Helse- og mestringsplanen. Vi har fått 30 % ergo i 2016, mangler enda 80 % ifølge planen. På fysio.-siden har vi fått 50 % stilling, mangler 50 %. Børsa fysikalske institutt har venteliste på opptil et halvt år for kronikere, derfor er det ønskelig med økning i hjemler (60%). Legekontoret forventer å ha et budsjett i balanse. På KOSTRA-tallene ser det ikke så bra ut med hensyn til legedekning, men virkeligheten er en annen. Vi har over 200 ledige fastlegeplasser hos alle våre leger, både kvinnelig og mannlig lege. Vi går mot et generasjonsskifte og vil trolig i 2017 ansette 2 nye leger, event. 3 hvis det er behov for økning av antall hjemler. Ansvar 301 PPT PPT har et budsjett i balanse. Denne vinteren har vi hatt en stor utfordring mht arbeidskraft. Heldigvis har vi full bemanning nå. Satsingsområdene til PPT i år vil være å jobbe spesifikt med kompetanseheving med hensyn til lese- og skriveopplæring i skolen. Videre deltar PPT med skolen i arbeidet med å utvikle en egen sosial læreplan i skolen i tråd med kunnskapsløftet. PPT vil prioritere fast tilstedeværelse på skoler og barnehager, samt jobbe med systemarbeid og organisasjonsutvikling. Hensikten er å styrke det ordinære allmennpedagogiske tilbudet både i skoler og barnehager som i neste runde vil medføre en nedgang i individsaker. Vi 46

173 har venteliste på sakkyndig vurdering og vil i 2017 budsjettet legge inn et tiltak på en økning. Alt er på plass mht støttekontakt og avlastning når dette overleveres Hjemmetjenesten nå i høst. Budsjettet blir trolig værende på ansvar 301 ut året. Fortsetter vi som tidligere vil vi holde budsjettet, samtidig skal det være satt av et øremerket sum til en spesiell sak. Ansvar 302 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har et budsjett med et avvik på ca Noe av dette forventes å bli brukt på integreringstiltak generelt og assistent i barnehage til barna som kom til Skaun nå i september-16. Vi bosetter flere flyktninger enn vi noensinne har gjort. Det meste vi har tatt imot på et år tidligere har vært 19 personer, i år er det vedtak på 32. Vi har startet egen voksenopplæring. Grunnskoleopplæring vil vi fortsatt kjøpe fra Orkdal. Ut på høsten vil vi ta en ny vurdering på om vi skal ta ansvar for det også selv, men slik det ser ut nå vil vi kun ha en elev på grunnskoleopplæring og derfor vil en slik drift bli kostbar. 303 Psykisk helse Forventer et budsjett i balanse når vi får overført lønnsmidler fra NAV (50 % ruskonsulent). Rusarbeidet er flyttet til Psykisk helse. Og vi har i år fått økt bemanningen med en 100 % fast stilling innen rus og psykiatri, 50% stilling overført fra NAV(ruskonsulent), samt to prosjektstillinger i 100%(lavterskeltilbud) og 100% fra bundne driftsfond, og en psykologstilling der vi enda ikke har fått tilsatt noen (3 utlysninger). Med hilsen Barn, familie og helse Eli Haugen leder 5.14 NAV Prognosen viser at NAV Skaun vil holde seg innenfor budsjettrammen for Underforbruket ser ut til å bli i størrelsesorden kr ,-, og skyldes lav aktivitet på kvalifiseringsplass (KVP), høyere refusjoner fra staten og lavere utbetalinger på økonomisk sosialhjelp. I tillegg har NAV Skaun noe lavere forbruk på lønn som følge av refusjoner sykepenger. 47

174 Fraværsindikatoren viser 15,85% pr. august Fraværet skyldes ikke forhold på arbeidsplassen. Med få ansatte vil fraværsprosenten raskt nå høye intervall. Med hilsen Carl-Tore Ellingsen Næss leder 5.15 Hjemmetjenesten Prognosen pr i dag viser at enheten vil ha et underforbruk på kr 2 mill. Dette skyldes i hovedsak fastlønn og spesielt på 2541, hvor det er kr for mye. Ved gjennomgang av lønnsbudsjettet lå det 2 stillinger for mye inne. Dette var ikke i tråd med det som ble lagt inn, og det lønnsbudsjett som enheten opererer med Enheten skal skifte ut biler i høst, noe som skulle vært gjort i vinter. Her må det påregnes utgift mellom kr Alle tiltak som ble innvilget ved budsjettbehandlingen er gjennomført. Ytterklær til ansatte, møbler til Vennatunet, oppgradering Aktivitetssenter, lederutdanning og stilling BPA Ut over det fikk enheten tilført 100%st sykepleier fom på funksjon 2541 Funksjon 2530, inneliggende pasienter. Her er bare utgifter registrert, det er ikke budsjettert med kr som skal være avsatt. Henviser til avtale med økonomisjef Enheten skal overta støttekontakt og avlastning fra Barn familie og helse fom Det er ikke overført noe økonomi fra denne enheten, og situasjonen er noe uavklart og uoversiktelig Sykefravær. Hittil i år har enheten et sykefravær på 10,4 Mål 8.5 Spesielt hjemmesykepleien har et jevnt høyt fravær, noe som er nytt for denne avdelingen. Sykefraværet viser en nedgang utover året som har gått. 48

175 Fått tilbake flere fra langtidsfravær. Jobbes aktivt med å bruke deres restarbeidsevne i sykefraværsperioden. Ingen fravær skyldes arbeidsplassen Med hilsen Hjemmetjenesten Bodil Wilmann leder 5.16 Rossvollheimen Budsjetter for 2016 er gjennomgått og noe korrigert. Det ser ut til at enheten går i ca. 1,9 mill. i overskudd(underforbruk). Dette går i hovedsak på lønn. Enheten har gjennom hele året ligget under budsjettet. To tiltak ble bevilget for 2016, e-læring og lederutdanning. E-læringen ble kjøpt inn og det ble startet et opplæringsprogram. Lederutdanning for tre avdelingsledere er underveis og det er meget nyttig og nødvendig kompetanseheving. Nærværet er hittil i år på 88,7% dette er en liten nedgang fra forrige periode. Tallene er gjennomgått avdelingsvis. Det er heldigvis få som har fravær pga arbeidsplassen, men det må sies at det påvirker rygg, nakke og skuldre at takheisene fortsatt ikke er på plass på den ene avdelingen. Aktivitetstilbudet har økt fravær pga øreoperasjon og langtidsavdeling pga kneoperasjoner, arbeidsavklaringer og alvorlige hendelser. Tallene er forklarbare, men uansett for høye. Det jobbes med nærværet, Rossvollheimen er og skal være en fin plass å jobbe. Med hilsen Rossvollheimen helse- og omsorgssenter Line Kirksæther enhetsleder 49

176 5.17 Teknisk kontor og Beredskapskontoret Lønnsark er gjennomgått og korrigert. Teknisk kontor omfatter to ansvarsområder: Ansvar 500 Plan eksklusive gebyr Ansvar 510 Plan gebyrbelagte tjenesteområder Ansvar 500 Plan eksklusive gebyr For dette området viser prognosene et mindreforbruk på ca kr i Dette skyldes vakante stillinger, langtidssykmeldinger som ikke er arbeidsrelatert og delvis også at lønn er budsjettert på ansvarsområde 500, men regnskapsført på ansvarsområde 510. Noe av mindreforbruket skyldes også mindre kjøp av konsulenttjenester enn budsjettert. Stillingene er nå besatt, og de sykmeldte tilbake på jobb. Ansvar 510 Plan gebyrbelagte tjenesteområder For dette området viser prognosene et mindreforbruk på ca i Dette skyldes i hovedsak vakante stillinger i januar/februar, foreldrepermisjoner og flere langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Sykmeldinger på det gebyrbelagte området medfører også tapte gebyrinntekter. De stillingene som var vakante i januar/februar er nå besatt og de sykmeldte er tilbake i jobb, men i perioden oktober-desember vil en stilling være vakant. Mengden byggesaker har så langt i 2016 vært på samme nivå som i 2015, men på grunn av manglende ressurser har vi i dag lengre behandlingstid. Dette vil vedvare til vi får ansatt ny byggesaksbehandler. Status og framdrift tiltak Adressering: Adresseplan er utarbeidet og vedtatt. Gjennomføring av adresseringsprosjektet meldes inn som nytt tiltak. Områdeplan Børsa, Buvika og Venn: Områdeplaner for Børsa og Buvika er utarbeidet. Områdeplan for Venn er under arbeid. Hovedplan VA: Arbeidet pågår. Arkivanalyse: Arkivanalyse er gjennomført. Reguleringsplan Ulvdalen: Arbeidet er påbegynt. Ventelommer Fv709: Arbeidet er påbegynt. 50

177 Nye reguleringstiltak 1. Adresseringsarbeidet I tråd med vedtak av Adresseplan i PMU og formannskapet henholdsvis og er det behov for å få bevilget kr i ØR2. 2. Kjøp av boliger for bosetting av flyktninger Det er behov for kr ,- for å kjøpe boliger for bosetting av flyktninger. 3. Startlån Det er behov for ytterligere kr ,- i 2016 slik at det er mulig å forhåndsgodkjenne at søkerne setter i gang med å lete etter bolig. Det er utfordrende at vi i dag ikke kan forhåndsgodkjenne at søkerne kan se etter bolig. 20 mill vil sannsynligvis ikke komme til å bli utbetalt i år, men vi tar i såfall med oss pengene over til neste år og vil da kunne rapportere disse som forhåndsgodkjenninger. 4. Kjølvatnet vannverk Ønsker kr ,- til oppstart av vurderinger rundt mulig overtagelse av Kjølvatnet vannverk. 5. Prosjekt 534 Eliløkken Sjøside Trinn I er utført. Ønsker å overføre restbevilgning for gjennomføring av trinn II i 2016 dvs kr ,- 6. Prosjekt 655 Kommunal andel VA, Eliløkken Sjøside Trinn I er utført. Ønsker tilleggsbevilgning for gjennomføring av trinn II i 2016 dvs kr ,-. 7. Prosjekt 656 Forsterkning vannledning Eggkleiva-Børsa Prosjekteres samtidig med P754 Overføringsledning avløp Eggkleiva-Børsa. Vannforsyningen til Børsa/Buvika bør forsterkes, og det vurderes/planlegges felles grøft for vann og avløp på store deler av strekningen Eggkleiva-Børsa. Dette medfører et behov for tilleggsbevilgning på kr ,-. 8. Prosjekt 658 Forsterkning vannforsyning Buvika, Trøvegen Samprosjekteres med ny OV-ledning i Trøvegen (P758) og det er derfor behov for kr ,- i (Prosjekteres 2016, utføres 2017) 51

178 Sykefravær Sykefraværet hittil i år ligger på 5,85%. Størrelsen på fraværet varierer gjennom året. Fraværet skyldes i hovedsak kortere og lengre sykmeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Med hilsen Teknisk kontor Frøydis Aarnseth Aalbu leder 5.18 Driftskontoret Lønnsark og budsjett er gjennomgått. For ansvar 700 eiendomsdrift - viser prognosen et overforbruk på kr ,-. Dette skyldes bl.a. økte renholdsarealer ved Buvik skole / Skaunhallen og fri halleleie. Følgende nye tiltak meldes: Økte renholdskostnader + fri halleie kr ,- Det er også ønske om å få samme adgangskontrollsystem i Skaunhallen som for Buvik skole. Dette vil koste kr ,- Tiltak i budsjett 2016 Beløp Status HMS og off. påbud Under arbeid Leasing vaktmesterbil Buvika og Skaun Utført Ny medarbeider Uteseksjonen Utført Renholdssoner kommunale bygg Under arbeid Viggja skole - Skifte av kledning og vindu på nordfasaden Utført Renovering Jåren/Råbygda skole Under arbeid Fugleavvisning Rossvollheimen Utført Meieribakken, brannteknisk Ikke påstartet oppgradering Nytt dataprogram renhold Under arbeid Renholdsmaskiner Under arbeid Renovering veglys Rådhusområdet Under arbeid Takheiser Rossvollheimen Under arbeid 52

179 Vedlikehold Morbrua Vedlikeholdsplan kommunale bygg Reasfaltering Utbedring radon Oterhaugen Utført Under arbeid Under arbeid Blir gjort i høst For ansvar 600 vann og avløp viser prognosen balanse. Gjennomsnittlig fraværsindikator er 16,5. Kurven er imidlertid på veg nedover fra 21,5 ved årets begynnelse til 14 for august. Med hilsen Driftskontoret Ole Martin Føll leder 53

180 VEDLEGG: Oversikt over foreslåtte reguleringstiltak Over-/underskudd prognose Over-/underskudd gjeldende budsjett Over-/underskudd nytt forslag gjeldende budsjett Over-/underskudd nytt budsjett Valgte tiltak Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Korrigering av budsjett flere enheter. Fellesutgifter/-inntekter (100) Jåren-Råbygda oppvekstsenter (203) Viggja oppvekstsenter (205) Børsa barnehage (210) Oterhaugen barnehage (212) Ilhaugen barnehage (213) NAV (310) Rossvollheimen (320) Hjemmetjenesten (330) Korrigering av fellesutgifter/-inntekter. Fellesutgifter/-inntekter (100) Skoler inkl SFO Tilleggsbevilgning Børsa skole. Fellesutgifter/-inntekter (100) Børsa skole (202) Tilleggsbevilgning Skaun ungdomsskole. Fellesutgifter/-inntekter (100) Skaun ungdomsskole (206) Flyktningetjenesten (302) Barnehager Korrigert budsjett foreldrebetaling Hammerdalen barnehager. Fellesutgifter/-inntekter (100)

181 - - - Hammerdalen barnehage (215) Kultur fritid og frivillighet Utstyr Rossvoll flerbrukshall. Fellesutgifter/-inntekter (100) Kultur, fritid og frivillighet (400) Eiendomsdrift Tilleggsbevilgninger driftskontoret. Fellesutgifter/-inntekter (100) Driftskontor (700)

182 VEDLEGG: Detaljert oversikt over foreslåtte reguleringstiltak Kapittel : Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Tiltak 46: Korrigering av fellesutgifter/-inntekter. Beskrivelse Netto korrigering er på kr som foreslås avsatt til driftsfondet. Korrigeringene baserer seg prognosen for året iht. regnskapet pr. august. -Lavere renteutgifter kr Høyere renteinntekter kr Lønnsreserven, tilgodebeløp kr Merinntekt eiendomsskatt boliger/andre eiendommer kr Økte skatteinntekter (rest etter finansiering av tiltak) kr Lavere prognose rammetilskudd Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Reserverte bevilgninger/avsetninger Renteutgifter, provisjoner og andre finan Avsetninger til disposisjonsfond Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidseiendomme Renteinntekter Sum utgifter Sum inntekter Sum netto 0 0 SUM NETTO TILTAK 0 0 Kapittel : Skoler inkl SFO Tiltak Beskrivelse 44: Tilleggsbevilgning Børsa skole. Tilleggsbevilgningen på kr gjelder følgende: -Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter enkeltelever kr Klassedeling 1. klasse høst 2016 kr Økte vikarutgifter Børsa skole kr Kjøp eksterne undervisningstjenester kr Startmåned Dekning: Økt skatteinntekt. Januar 56

183 Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Skatt på inntekt og formue Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Børsa skole (202) Fastlønn Fastlønn lærere Permisjonsvikar Pensjonsutgifter KLP Pensjonsutgifter SPK Arbeidsgiveravgift Undervisningstjenester Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 0 Tiltak 41: Tilleggsbevilgning Skaun ungdomsskole. Beskrivelse Tilleggsbevilgningen gjelder forsterket innsats for 4 enkeltelever ved Skaun ungdomsskole, til sammen kr Startmåned Økte lønnskostnader inkl. sosiale kostnader assistent kr , utstyrsinnkjøp kr og kjøp eksterne undervisningstjenester kr Dekning: -Økt integreringstilskudd flyktninger kr Økt skatteinngang kr Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Skatt på inntekt og formue Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Skaun ungdomsskole (206) Fastlønn Pensjonsutgifter KLP

184 Arbeidsgiveravgift Inventar, utstyr, maskiner (kjøp og finan Undervisningstjenester Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto Sted Ansvar: Flyktningetjenesten (302) Andre statlige overføringer Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 0 Kapittel : Barnehager Tiltak Beskrivelse 45: Korrigering av budsjett flere enheter. I forbindelse med ØR 2/16 viser prognosen for året mindreutgifter/merinntekter som foreslås korrigert. Startmåned -Feil budsjettert lønn kr , hhv. Børsa barnehage (kr ), Rossvollheimen (kr ), hjemmetjenesten (kr ). -Prognose lavere utbetaling økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad NAV, tilsammen kr Høyere foreldrebetaling enn budsjettert barnehager/sfo kr Økt øremerka statstilskudd Rossvollheimen kr Korrigeringene utgjør kr og avsettes driftsfondet. Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Avsetninger til disposisjonsfond Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto Sted Ansvar: Jåren-Råbygda oppvekstsenter (203) Brukerbetaling for kommunale tjenester Brukerbetaling for kommunale tjenester Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto

185 Sted Ansvar: Viggja oppvekstsenter (205) Brukerbetaling for kommunale tjenester Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Børsa barnehage (210) Fastlønn Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto Sted Ansvar: Oterhaugen barnehage (212) Brukerbetaling for kommunale tjenester Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Ilhaugen barnehage (213) Brukerbetaling for kommunale tjenester Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: NAV (310) Kvalifiseringsstønad Økonomisk sosialhjelp ( 18 og 19) Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto Sted Ansvar: Rossvollheimen (320) Fastlønn Fastlønn renhold Refusjon fra staten Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Hjemmetjenesten (330) Fastlønn

186 Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 0 Tiltak Beskrivelse Startmåned 40: Korrigert budsjett foreldrebetaling Hammerdalen barnehager. Foreldrebetaling ved Hammerdalen barnehage viser en svikt estimert til kr Dette foreslås dekket opp ved økt skatteinntekt. Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Skatt på inntekt og formue Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Hammerdalen barnehage (215) Brukerbetaling for kommunale tjenester Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : Kultur fritid og frivillighet Tiltak 42: Utstyr Rossvoll flerbrukshall. Beskrivelse Tiltaket gjelder innkjøp på til sammen kr : Startmåned -Stoler og bord kr Sceneløsning kr Idrettsutstyr kr Dekning: Økt skatteinntekt. Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Skatt på inntekt og formue Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Kultur, fritid og frivillighet (400)

187 Inventar, utstyr, maskiner (kjøp og finan Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : Eiendomsdrift Tiltak Beskrivelse 43: Tilleggsbevilgninger driftskontoret. Følgende elementer inngår i tilleggsbevilgningen på til sammen kr : Startmåned -Ny lærerplass Børsa skole kr Montering av kanal/stikkontakt, datakabling og kobling av datauttak. -Økte reinholdskostnader Rossvoll flerbrukshall og Buvik skole kr , pga. større flater. -Nytt adgangssystem Skaunhallen kr Dekning: Økt skatteinntekt. Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Skatt på inntekt og formue Sum utgifter 0 0 Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Driftskontor (700) Renholdsartikler bygg/anlegg Inventar, utstyr, maskiner (kjøp og finan Vedlikehold bygg/anlegg, kjøp av varer/tj Sum utgifter Sum inntekter 0 0 Sum netto SUM NETTO TILTAK

188 Arkivsaksnr.:16/2056 SAKEN GJELDER: SØKNAD OM TILSKUDD TIL REHABILITERING BØRSA BEDEHUS RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus utarbeides som tiltak i forbindelse med budsjett- og økonomiplan , med en kommunal andel på 15 % av kostnadsoverslaget, tilsvarende kr ,-. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus, fra Børsa bedehus Sektorplan kultur (se SAKSFRAMLEGG: Børsa bedehus har sendt søknad om tilskudd til rehabilitering av sitt forsamlingshus. Børsa bedehus søker om tilskudd på kr ,-. Søknadsbeløpet utgjør 25 % av brutto kostnad for rehabiliteringa av huset. Søknaden fra Børsa bedehus beskriver godt begrunnelsen for igangsetting av rehabiliteringa og behovet for oppgradering av kjellerlokalene slik at de bedre er tilrettelagt for dagens bruk. Børsa bedehus viser videre i sin søknad til at det er gjort gode vurderinger før de gikk i gang med rehabiliteringsarbeidet. Med et bygg fra 1967 er det naturlig at alternativer til rehabilitering av eksisterende bygg utredes. Andre forsamlingslokaler Også flere av kommunens andre forsamlingslokaler har store behov for rehabilitering og oppgradering. Vi har til behandling samme dag en søknad fra Buvik pensjonistforening om rehabilitering/skifte av tak på Tangen. Også andre forsamlingslokaler vil i årene framover kunne komme med tilsvarende søknader om rehabilitering og oppgradering, om beløp lignende størrelsesorden eller om større beløp. I Sektorplan kultur, punkt Kulturarenaer og bygg er det omtalt at en "for å nå målene om å være en god bokommune, bør tilgjengeligheten til ulike møteplasser på ettermiddag og kveld styrkes". Under punktet mål er dette beskrevet som at det skal være "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltakene som følger opp dette målet er: 1. Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov 2. Økte driftstilskudd fra kommunen. Forsamlingshus og idrettsanlegg, en sammenligning Rådmann ser at det er relevant å se søknaden fra Børsa bedehus opp mot søknader om kommunalt tilskudd/andel ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg/spillemiddelanlegg. Ved søknader om tilskudd til idrettsanlegg gir Skaun kommune 15% av brutto byggeutgifter ved etablering og rehabilitering.

189 Det er flere grunner til at det er naturlig å sammenligne disse områdene: Forsamlingslokalet er en arena for kulturaktiviteter og barne- og ungdomsaktiviteter. Bygget er en viktig møteplass i bygda, tilsvarende et idrettsanlegg. Byggets eierform er lik de fleste av kommunens idrettsanlegg. Børsa bedehus er eid av den frivillige organisasjonen Børsa Normisjon, og er en selvstendig juridisk enhet. Husets drift og driftsutgifter er på de fleste områder lik idrettsanleggenes. Når Børsa bedehus søker om støtte på 25 % tilskudd av brutto utgifter, på tross av at de er vel kjent med kommunens ordning med 15 % tilskudd til idrettsanlegg begrunnes dette med at idrettsanleggene i tillegg har anledning til å hente ut 33,3 % i statlig tilskudd gjennom spillemiddelordningen. En lignende ordning finnes ikke for forsamlingslokaler. Idrettsanlegg og idrettshus (Lyngstua og Ramsjøbu inngår her) får således 48,3 av brutto anleggskostnad i tilskudd fra det offentlige. Andre mulige eksterne tilskudd Også Børsa bedehus vil ha muligheter til å hente ut støtte til rehabiliteringa fra andre offentlige tilskuddsordninger eller fond og legat. Av offentlige tilskuddsordninger har Enova ordninger det er naturlig at bedehuset forsøker å benytte. Sammenlignbare kommuner Rådmann ønsker å se tilskuddet til forsamlingshus opp mot føringer og tilskuddsformidling i sammenlignbare eller nærliggende kommuner. I Melhus kommune gis det ikke tilskudd til drift, vedlikehold eller rehabilitering av forsamlingshus. I Malvik kommune gis det driftstilskudd til ett av forsamlingshusene. Det gis ikke tilskudd til rehabilitering til forsamlingshus. EN GJENNOMGANG AV BRUK, FUNKSJON OG INVESTERINGS- OG TILSKUDDSBEHOV I Sektorplan kultur omhandler punkt Kulturarenaer og kulturbygg. Det første målet under dette punktet er "Aktive forsamlingshus i hver grend". Tiltaket under dette punktet er "Gjennomgang av bruk, funksjon og investerings- og tilskuddsbehov". Rådmann vil anbefale at forsamlingslokalene inviteres inn i et slikt arbeid og at det bevilges penger til en slik gjennomgang. Rådmann vil legge fram sak om dette høsten 2016 med påfølgende tiltak i budsjettet for VURDERING Rådmann ser at behandlingen av søknaden fra Børsa bedehus kan legge føringer for framtidige og lignende søknader fra andre forsamlingshus i Skaun kommune. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus ses i lys av dette. Videre ser rådmann det som riktig å se søknaden fra Børsa bedehus sammen med søknaden fra Buvik pensjonistforening vedrørende rehabilitering av tak på Tangen. Dette er et område der ønsket om velholdte forsamlingslokaler som igjen kan være lokale møteplasser og aktive kulturarenaer i Skaun kommune bør vurderes opp mot framtidige søknader og påfølgende tilskudd fra kommunen. Ved å etablere en praksis med et kommunalt tilskudd til rehabilitering av forsamlingslokaler vil det

190 i seg selv kunne virke motiverende og bidra til økt vedlikehold av forsamlingslokalene. Samtidig er det slik at prosentandelen som bevilges fra kommunen også vil avgjøre både initiativ lokalt og antall framtidig søknader. Børsa bedehus søker om et beløp tilsvarende 25 % av brutto anleggskostnad. Dette tilsvarer igjen ca halvparten av den prosentsats idrettsanlegg kan hente ut i offentlige tilskudd (48,3 %). Når rådmann er tilbakeholden med å innstille på tilskudd tilsvarende den prosentsats Børsa bedehus ber om skyldes det i hovedsak forventede framtidige søknader. Et kommunalt tilskudd til rehabilitering av Børsa bedehus på 15 % av brutto anleggskostnad. Dette medfører et kommunalt tilskudd på kr ,- og rådmann foreslår dette utarbeidet som tiltak i forbindelse med budsjett/økonomiplan ØKONOMISK VURDERING: Børsa bedehus søker om kr ,-. Deres søknad har en utgiftsside på kr ,-. Inn i dette ligger en dugnadsinnsats med en estimert verdi på kr ,-. Rådmann anbefaler at søknaden fra Børsa bedehus og Buvik pensjonistforening ses i sammenheng. Skaun kommune har ingen egen post for tilskudd til denne type tiltak. Rådmann anbefaler at søknaden innvilges med kr ,-, tilsvarende 15 % av brutto anleggskostnad og at tiltaket innarbeides i budsjett for 2017.

191 Børsa Bedehus et av de mest brukte kulturhusene i Skaun kommune! SØKNAD OM TILSKUDD FRA SKAUN KOMMUNE RESTAURERING AV KJELLER OG TILRETTELEGGING FOR AKTIVITETER FOR BARN OG UNGDOM Proskjektdokument som beskriver eierforhold og virksomhet ved Børsa Bedehus, samt den funksjonen det har som kulturbygg i Skaun kommune. Børsa Bedehus benyttes av folk fra alle deler av Skaun kommune, og samler innbyggere på tvers av generasjoner. Alle rom som nå restaureres gjøres med universell utforming og sikrer tilgjengelighet for alle. Skaun kommune søkes om et tilskudd på 25% av totalbudsjettet som utgjør kr ,-.

192 SØKNAD OM TILSKUDD FRA SKAUN KOMMUNE RESTAURERING AV KJELLER OG TILRETTELEGGING FOR AKTIVITETER FOR BARN OG UNGDOM INNHOLD Restaurering av kjeller og tilrettelegging for aktiviteter for barn og ungdom... 2 Eierskap... 2 Virksomhet... 2 Børsa Bedehus' plass i Skaun kommunes plandokument... 4 Bakgrunn for restaurering... 5 Planløsning for restaurering av kjeller... 6 Økonomi, generelt Børsa Bedehus... 7 Kostnadsoversikt for restaurering av kjeller og tilrettelegging for aktiviteter for barn og unge... 8 Tilskudd fra Skaun kommune... 8 Side 1

193 SØKNAD OM TILSKUDD FRA SKAUN KOMMUNE RESTAURERING AV KJELLER OG TILRETTELEGGING FOR AKTIVITETER FOR BARN OG UNGDOM EIERSKAP Børsa Bedehus eies og drives av Børsa Normisjon, org.nr , som er en selvstendig juridisk enhet, tilknyttet Normisjon. Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon og har kontakt med over personer over hele Norge, inkludert medlemmene i Acta - barn og unge i Normisjon. I de fleste storbyene har Normisjon egne menighetsfellesskap. Normisjon driver også en utstrakt virksomhet på bedehus og i husfellesskap. Totalt har Normisjon 1250 voksenfellesskap, 600 Acta-lag og 270 samarbeidsmenigheter i Den norske kirke. Normisjon har arbeid i 10 land i Sør- Amerika, Afrika og Asia. Organisasjonen har om lag 30 misjonærer som driver menighetsbygging. Normisjon samarbeider med en rekke nasjonale kirker. I tillegg driver Normisjon bistandsarbeid i samarbeid med NORAD. Vi anser Den norske kirke som vår viktigste samarbeidspartner, men har ingen organisatorisk eller finansiell forbindelse med Den norske kirke. Børsa Normisjon har 84 betalende medlemmer over 18 år. Det er et eget styre for Bedehuset valgt på årsmøtet i Børsa Normisjon. VIRKSOMHET På Børsa Bedehus foregår det mange ulike aktiviteter. Hovedaktiviteten til Børsa Normisjon er forsamlingsarbeidet, som for tiden når mennesker i alle aldre fra 0 97 år. Det er samling i snitt to ganger i måneden. I tillegg drives følgende arbeid fast ut fra Børsa Bedehus: Barnemix Småbarn under skolealder o Hver uke, barn Åpent lekested Hjemmeværende foreldre/ Babyer o Hver uke, foreldre og babyer Søndagsskole Barn 3 10 år o Ca. hver 3 uke, barn Go'Kveld klubben klasse o Hver 3. onsdag, ca. 60 barn innom Thunder 8. klasse og eldre o Annenhver fredag, i 2015 opp mot 40 ungdommer på samlingene For oss over år og eldre o 10 arrangement i året, deltakere i snitt Side 2

194 Alle arrangementer er åpne for alle som ønsker å delta, og vi opplever en økende oppslutning i alle grener av arbeidet. Vi opplever også deltagelse fra alle deler av kommunen, Buvika, Viggja, Børsa, Eggkleiva og Venn-området. FULLT HUS I FORSAMLINGSARBEIDET, ALLE ALDRE REPRESENTERT I tillegg leies Børsa Bedehus mye ut til andre arrangementer, både til foreninger og til privatpersoner for selskap som bursdager, barnedåp og minnesamvær. Kunstforeningen har de siste årene leid Børsa Bedehus til kunstutstilling på høsten, og Skaun kommune leier til ulike arrangementer og aktiviteter. SKAUN KUNSTFORENING HAR SALGSUTSTILLING I BØRSA BEDEHUS Oversikt over aktiviteter i Børsa Bedehus: Aktiviteter, Børsa Bedehus Private Organisasjoner * Aktiviteter organisasjoner har i 2015 en nedgang, da forsamlingsarbeidet til Børsa Normisjon ble flyttet fra Børsa Bedehus til Fredly Folkehøgskole fra 1. januar 2015 fordi man ikke finner lokalene i Børsa Bedehus funksjonelle slik de er i dag. Side 3

195 BØRSA BEDEHUS' PLASS I SKAUN KOMMUNES PLANDOKUMENT Skaun kommune er en vekstkommune, som i prosent vokste mest i Sør-Trøndelag fylke i 2015 utenom Trondheim, og er blant topp 5 i landet. Dette gir særlige utfordringer med tanke på at de som flytter til Skaun skal finne seg til rette og trives i kommunen vår. Arbeidet på Børsa Bedehus er ett av få i kommunen som retter seg til alle aldersgrupper, og tilbyr samlinger på tvers av generasjoner. Dette er en verdifull arena hvor man kan bli kjent med folk i bygda, og ikke bare de som er i samme fase i livet som en selv. Skaun kommune har laget en Sektorplan kultur som er vedtatt i sak 50/14 arkivsak 12/982, den Vi viser spesielt til følgende kapittel: 5.2 Frivillig sektor Skaun kommune har om lag 120 frivillige lag og organisasjoner. Gjennom aktivitet i disse organisasjonene fylles hverdag og fritid med aktivitet for store deler av Skaun kommunes innbyggere. Mange av de samme organisasjonene bidrar også i stor grad i kulturformidlingsarbeidet i kommunen. Mangfoldet i det frivillige idretts- og kulturlivet er bidragsyter i folkehelsearbeidet og har en viktig rolle i nettverkbygging i vekstkommunen Skaun. 5.3 Kulturformidling og kulturbygg Kulturarenaer og bygg Skaun kommune har 17 forsamlingshus innen ulike kategorier som bedehus, grendehus, samfunnshus og idrettshus. Det er en tendens til at en del av disse husene er lite brukt. For så godt som alle forsamlingslokalene i kommunen gjelder at de har krevende vedlikehold. Eierne av husene bør i samarbeid med kommunen kartlegge bruk, funksjon og investerings og tilskuddsbehov. På tross av et relativt stort antall forsamlingslokaler, har vi få naturlige møteplasser og flere kulturuttrykk mangler godt tilrettelagte kulturbygg. Det er også en tendens til at private kulturarenaer tar over aktivitet og kulturarrangement som tidligere hørte naturlig hjemme i forsamlingslokalene. For å nå målene om å være en god bokommune, bør tilgjengeligheten til ulike møteplasser på ettermiddag og kveld styrkes. Børsa Bedehus ønsker å bidra til dette viktige arbeidet i Skaun kommune, i folkehelsearbeidet og nettverksbyggingen. Børsa Bedehus er definitivt blant de kulturbyggene i Skaun kommune som er mest benyttet, og ønsker å legge til rette for ulike kulturarrangementer for innbyggere i alle aldersgrupper. Side 4

196 BAKGRUNN FOR RESTAURERING Nåværende Børsa Bedehus ble bygget i 1967, etter at det gamle bedehuset brant. Dette gav mulighet til å få et bygg som var egnet for aktivitetene på den tiden. Mye har skjedd på 50 år, og både aktivitetsnivået og aktivitetenes form har endret seg. For å kunne tilby et lokale som egner seg for dagens aktiviteter, spesielt med tanke på barn og unge, har Børsa Normisjon sett behov for å endre på lokalene. Forsamlingsarbeidet har de siste 1,5 årene foregått på Fredly folkehøgskole, da vi ikke har mulighet for slik oppdeling som man ønsker, med 5 grupper: Voksne oppe i hovedsal Babyer bak i lillesal nært de voksne Småbarn, 3 7 år egen gruppe, kjeller Barn, klasse egen gruppe, kjeller Teens, klasse egen gruppe, kjeller Å benytte Fredly til forsamlingsarbeidet er ikke er ikke en varig løsning, verken ønsket av Børsa Normisjon eller i det lange løp aktuell for Fredly Folkehøgskole, så en annen løsning må på plass. Det har siden 2012 vært en prosess med ulike alternativer vurdert: Skal vi selge dagens bedehus og tomt, og bygge nytt en annen plass nærmere dagens sentrum? Hvilke muligheter finnes for dette? Det som taler mot dette er blant annet dagens plassering nært Børsa kirke, som er positivt med tanke på samarbeidet mellom Børsa Normisjon og Den norske kirke. Det vil også være en større kostnad å kjøpe ny tomt og bygge nytt, selv med salg av dagens bedehus, enn å benytte det vi allerede har. FRA SØNDAGSSKOLENS BALLONGFEST Å bygge nytt bygg ved siden av dagens er også vurdert, men da vil man allikevel sitte med et oppussings- og vedlikeholdsbehov på dagens bygningsmasse. Komiteen som var nedsatt for å vurdere ulike muligheter konkluderte derfor med at deres anbefaling ble restaurering av dagens kjeller. Det ble i ekstraordinært årsmøte januar 2016 vedtatt følgende: Sak 3: Godkjenne kostnadsramme på ombygging kjeller, Børsa bedehus o Vedtak: Kostnadsramma på 2 millioner kroner for ombygging av kjeller ble godkjent enstemmig. Sak 4: Godkjenne tegning på ombygging kjeller, Børsa bedehus o Vedtak: Prinsipptegning på ombygging av kjeller i Børsa bedehus ble godkjent enstemmig. Side 5

197 PLANLØSNING FOR RESTAURERING AV KJELLER Dagens løsning i kjeller: Vedtatt prinsipptegning for ny løsning (små endringer kan tilkomme) Det vil med denne løsningen bli 3 funksjonelle grupperom i kjelleren, hvorav ett utstyres med AVutstyr som vil være attraktivt for ungdommer. Det blir et anretningskjøkken i tilknytning til dette rommet med mulighet for å varme opp mat for servering. Nye sanitærforhold er også påkrevet, og alle rom lages i universell utforming. Adgang er også av universell utforming. Dagens peisestue trenger et løft, og vil få overflatebehandling, slik at denne også fremstår som mer attraktiv for aktiviteter og utleie. Side 6

198 ØKONOMI, GENERELT BØRSA BEDEHUS Børsa Bedehus drives på midlene som kommer inn for utleie til ulik virksomhet, samt gaver. Regnskapet for 2015 viser Leieinntekter kr ,00 Gaver kr ,00 Minnegave kr ,00 Bedehusbasar kr ,00 Sum inntekter kr ,00 Vann og renovasjon kr ,66 Strøm, nettleie kr ,03 Støm, forbruk kr 3 673,47 Lønn vasking kr 3 650,00 Driftsmaterialer kr ,90 Vedlikehold kr ,00 Forsikringer kr ,00 Bank og kortgebyrer kr 116,00 Sum kostnader kr ,06 Driftsresultat kr ,94 Renteinntekter kr 4 567,00 Resultat kr ,94 Av dette ser vi at utleie alene ikke er nok til å dekke driftsutgiftene. Men vi har gjennom prosessen fra 2012 klart å skape et engasjement for fast givertjeneste til Børsa Bedehus for å kunne gjennomføre en restaurering av kjelleren. Givertjenesten, i tillegg til enkeltgaver, gjør at vi har klart å samle en egenkapital som basis for restaureringen. Det at vi i 2010 renoverte kjøkkenet for kr ,- med et lån på kr ,-, som vi nedbetalte innen utgangen av desember 2014, før planlagt tid, sier noe om engasjementet for Børsa Bedehus i bygda vår. BASAR SPER PÅ INNTEKTENE TIL BEDEHUSET Side 7

199 KOSTNADSOVERSIKT FOR RESTAURERING AV KJELLER OG TILRETTELEGGING FOR AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE Det er utarbeidet et budsjett for restaureringen av kjelleren på Børsa Bedehus: Tjeneste Pris inkl mva Snekker kr ,00 Betongskjæring kr ,00 Rørlegger kr ,00 Elektro kr ,00 Maler kr ,00 Foldedør kr ,00 Ståldrager kr 8 000,00 AV utstyr kr ,00 Møbler, stoler og bord kr ,00 Kjøkken innredning kr ,00 Moppevaskemaskin kr ,00 Hvitevarer kr ,00 Uforutsette utgifter, 20 % kr ,00 Sum kr ,00 I tillegg er det beregnet 600 dugnadstimer til rivning, rydding, maling, vasking osv. som tilsvarer en utgift på kr ,-. Totalt budsjett for prosjektet blir da kr ,- TILSKUDD FRA SKAUN KOMMUNE Børsa Bedehus har siden 2004 pusset opp hovedsalen, lillesalen, kjøkkenet og inngangspartiet i hovedetasjen samt utført annet vedlikehold kontinuerlig. Til dette arbeidet har det ikke vært mottatt støtte fra Skaun kommune. For idrettsanlegg i kommunen gis det 15 % investeringstilskudd, i tillegg til at de kan søke om 38 % tilskudd fra tippemidler. Dette har ikke Børsa Bedehus mulighet for å søke om, og det finnes heller ingen andre fylkeskommunale eller statlige midler hvor vi kan søke investeringstilskudd. Børsa Bedehus ber derfor at Skaun kommune ser positivt på dette fremlegget, og søker med dette om et tilskudd på 25 % av totalbudsjettet på kr ,-, som utgjør kr ,-. Side 8

200 Arkivsaksnr.:16/2185 SAKEN GJELDER: REVIDERING AV SKAUN KOMMUNE SIN PLANSTRATEGI RÅDMANNENS INNSTILLING: Vurderinger og innspill til revidering av kommunens planstrategi ble gitt i møtet. Saken tas forøvrig til orientering. SAKSDOKUMENTER: Planstrategi for Skaun kommune, vedtatt Vedlagt SAKSFRAMLEGG: I følge Plan- og bygningslovens kapittel 10 om kommunal planstrategi skal «Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi». Skaun kommune vedtok gjeldende planstrategi , se vedlegg. Følgelig bør Skaun kommune innen utgangen av 2016 vedta en revidert planstrategi. Med utgangspunkt i kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling og de utfordringer dette gir skal planstrategien vise kommunens planbehov. Som et bidrag til utarbeidelsen av forslag til revidert planstrategi, ønsker rådmannen vurderinger og innspill fra blant annet PMU, HOKU og formannskapet. Etter at forslaget til planstrategi har vært til høring hos statlige og regionale organer og nabokommuner skal planen sendes til kommunestyret for endelig vedtak. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser

201 Planstrategi for Skaun kommune Vedtatt , sak 2012 / 355 rettet i samsvar med vedtak