ALVDAL KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den

2 1. OM ØKONOMIPLANEN 1.1 Innledning Økonomiplanen som her blir lagt fram har et perspektiv fram til Kommunen skal rullere økonomiplanen en gang pr. år, jamfør kommunelovens 44. Planen skal minimum omfatte de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte både drift og investeringer for hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. En økonomiplan med et perspektiv på 8 år gir et godt grunnlag for å se på investeringer fram i tid og prioriteringen av nye investeringer blir satt i en større sammenheng. På den annen side vil et driftsbudsjett som går så mye som 8 år fram i tid inneha vesentlige usikkerhetsmomenter som er vanskelige å forutse. Prosessen omkring økonomiplanen startet med dialogkonferanse 28 april, der folkevalgte, ledere og tillitsvalgte fikk forelagt de grunnleggende faktorer for utarbeidelse av økonomiplanen Rådmannen har i prosessen rundt årets økonomiplan valgt å gjennomføre en ekstra behandling i formannskapet. Bakgrunnen for dette, var at administrasjonen oppfattet et betydelig avvik mellom signaler fra politisk nivå knyttet investeringsnivå og kommunens faktiske økonomiske investeringsevne. Under første formannskapsbehandling ble formannskapet bedt om å gi signaler om prioriteringer i den videre prosessen. Dette for å sikre nødvendig forankring i rådmannens forslag til økonomiplan Hensikt med økonomiplanen Planen skal beskrive satsningsområder i årene framover og hva som er den økonomiske konsekvensen av dette. Samtidig må planen gi uttrykk for hva som er økonomisk ramme for kommunen og derved hva som er oppnålig tjenestenivå. Kommuneplanen skal gi føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i økonomiplanen. Gjeldende kommuneplan for har blant annet følgende delmål i seg under hovedmålet, Finne det gode liv I Alvdal; Alvdal skal i perioden ha en moderat og jevn stigning i folketallet, tilsvarende 0 0,5% pr. år eller 0-12 innbyggere pr.år. Videre sier kommuneplanen at Alvdal skal ha en kommunal tjenesteyting som gir gode rammer for bosetting og ytterligere vekst. Alvdal skal videre ha et rikt og allsidig organisasjonsliv der det legges vekt på at alle kan delta. Rapporter år etter år som viser at Nord- Østerdalskommunene og Alvdal scorer høyest på trivsel og levekår i Hedmark bør legges vekt på for å gjøre Alvdal attraktivt. Det må legges vekt på at friluftsliv, idrett, musikk og øvrig kulturliv har gode anlegg og gode arbeidsforhold med basis i frivillig innsats, at det stimuleres til massedeltakelse, og at dette virker forebyggende på både fysisk og psykisk helse.

3 Disse delmålene som her er nevnt mener rådmannen det er grunn til å minne seg om i denne økonomiplanen. En økonomiplan skal i et noe lengre perspektiv balansere investering mot driftsnivå. En større investering som flerbrukshus som et viktig ledd i kulepunkt nr. 3 her vil påvirke nivået på tjenestenivået som det er vist til i kulepunkt nr. 2, og omvendt. Økonomiplanen vil vise hvilke av tiltakene i kommuneplanen som er mulig å gjennomføre. Planen vil da kunne styre kommunens tiltak på lang sikt og skape forutsigbarhet. Dette er viktig for enhetene som skal planlegge for kommende års drift både hva angår kapasitet og faglig nivå. En systematisk utarbeidelse og en målrettet bruk av økonomiplanen vil gi budsjettprosessen et godt utgangspunkt fordi man da vet noe om hva en ønsker å oppnå i framtida. Kommunen ønsker å legge opp til et positivt netto driftsresultat hvert år, slik at man har midler å avsette til disposisjonsfond. 2. FORUTSETNINGER 2.1 Befolkningsutvikling og alderssammensetning Befolkningsutvikling i Alvdal kommune pr. 1. januar År Antall innbyggere Prognose fra SSB over alderssammensetningen fram mot 2025 År Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 0 år år år år år år år Totalt 2441 (2441) 2410 (2401) 2395 (2366) 2405 (2327)

4 Statistikkvariabel som er brukt er middels nasjonal vekst. (For tall i parentes er statistikkvariabel lav nasjonal vekst benyttet.) Tall uten parentes for 2010 er faktisk tall pr Tabellene viser relativt stabile befolkningstall i Alvdal. Dette gjelder både for siste års utvikling samt utvikling av alderssammensetning fram mot Likevel vil forholdsvis små svingninger i befolkningstallet påvirke rammetilskuddet som kommunen blir tildelt fra Staten hvert år, og det er således viktig at kommunen tar høyde for disse svingningene i budsjetteringen. For framtidig budsjettering er det verdt å merke seg at gruppa mellom år er vesentlig større i 2025 enn i Økonomi Kommuneproposisjonen 2012 Regjeringen la 13. mai fram kommuneproposisjonen for I dokumentet beskrives regjeringens politikk overfor kommunene neste år, herunder det økonomiske opplegget for kommunene. Kommuneproposisjonen er et viktig dokument ved kommunenes utarbeidelse av planer for neste år. Den største endringen fra 2011 til 2012 blir iverksettelsen av samhandlingsreformen Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommuneproposisjonen for 2012 viser at vi kan forvente en økning på 4,7 mill. i skatt og rammetilskudd i 2012 i forhold til siste prognose for Av økningen anslår Staten at 2,77 mill. kr går med til økte utgifter som følge av samhandlingsreformen. Realveksten vil med andre ord bli 1,9 mill. kr. Det må understrekes at en økning på 4,7 mill. kr forutsetter at vi i 2012 får samme beløp i ordinært skjønnstilskudd som vi mottar i 2011, det vil si 1,6 mill. kr. Dette er på nåværende tidspunkt uvisst, da det er fylkesmannen som tildeler dette etter at statsbudsjettet for 2012 er lagt fram. (Obs! I 2009 mottok vi kr i ordinært skjønnstilskudd.) Erfaringene de siste årene viser at vi ender opp med litt mer i skatt og rammetilskudd enn det Staten gir signaler om i mai i regnskapsåret. Innbyggertallet pr og er svært viktig med hensyn til hvor mye kommunen får i rammetilskudd neste år. Ved siste årsskifte var innbyggertallet 2.447, mens det hadde sunket til ved siste offisielle telledato ( ). 1 innbygger genererer i gjennomsnitt ca kr i skatt og rammetilskudd. Hvis folketallet endrer seg med 20 fra ett årsskifte til neste årsskifte, endres rammetilskuddet med ca. 1 million kroner Andre generelle statstilskudd Består av rentekompensasjon vedr. 6-årsreformen og utbyggingen på Solsida på 2000-tallet i tillegg til integreringstilskudd flyktninger. Rentekompensasjonen avtar. I forhold til opprinnelig budsjett 2011 må vi regne med en reduksjon fra 2012 på minimum kr. Integreringstilskuddet trappes også ned i 5-årsperioden. Beløpet er størst det første året.

5 2.2.4 Egenbetalinger og gebyrer Nivået på en del gebyrer og satser bestemmer kommunen selv. Staten fastsetter nivået for barnehageplass, enkelte helsetjenester og de styrer også nivået på noen omsorgstjenester ved å ha bestemt maksimalt nivå. Satsene innen selvkostområdene (vann, avløp og renovasjon) styres av utgiftsnivået innen områdene. Det er ikke lenger adgang til å ha negativt selvkostfond i balanseregnskapet Eiendomsskatt I Alvdal skrives det ut eiendomsskatt på verker og bruk og på sentrumsnære eiendommer. I 2010 ble det sendt ut krav på totalt kr i eiendomsskatt. Av dette utgjør eiendomsskatten på verker og bruk om lag kr 6,48 mill. og på annen eiendom (i sentrum) kr Eiendomsskatten medgår til finansieringen av tjenesteproduksjonen. Ettersom Alvdal kommune ikke har innført eiendomsskatt på eiendommer utenom sentrum, har Alvdal et uutnyttet inntektspotensiale i forhold til det lovverket for eiendomsskatt gir mulighet for. Rådmannen la i 2010 fram sak til kommunestyret der inntektspotensialet ved utvidelse av eiendomsskatteområdet var utredet. Kommunestyret vedtok dette i k-sak 80/10: 1. Innføring av eiendomsskatt tas det ikke stilling til nå. 2. Det bør kjøres en politisk prosess hvor innbyggerne gis anledning til å uttale seg forut for et vedtak om eventuell innføring av eiendomsskatt. 3. Eventuell innføring av eiendomsskatt bør ikke knyttes til en konkret investering, men sees i forhold til kommunens behov for inntekter over tid. 4. Eiendomsskattekontoret legges fra til felles avdeling for plan, byggesak og geodata med Tynset kommune Konsesjonskraft I 2010 mottok Alvdal kommune kr 2,44 mill. i konsesjonskraft (kraft som kommunen eier og som man videreselger via Ishavskraft). Strømpris og kraftbehov påvirker størrelsen på konsesjonskraft. Konsesjonskraftinntekta benyttes pr. i dag til den daglige drifta (tjenesteproduksjonen) i kommunen og inngår således i grunnlaget for rammetildelingen til enhetene Konsesjonsavgift/kraftfond Fra kraftprodusentene mottar Alvdal kommune konsesjonsavgift. I 2010 mottok Alvdal kommune kr Konsesjonsavgifta avsettes til kraftfond og brukes til tilrettelegging for og utvikling av næringslivet i Alvdal. Alvdal kommunes kjøp av tjenester i Nord-Østerdal Næringsservice finansieres fra kraftfondet. I 2010 kostet disse tjenestene kr

6 Årlig avsetning til kraftfondet er normalt mellom kr og (inkl. renteinntekter av fondskapitalen). Kraftfondet er pr på kr 3,9 mill Næringsfondet Alvdal kommune mottar årlig kr i utviklingsmidler fra Hedmark fylkeskommune. Beløpet avsettes til næringsfondet (tiltaksfondet) og brukes til å gi næringsstøtte til lokale bedriftsetableringer. I tillegg avsettes påløpte renter av fondsmidlene. Næringsfondet er pr på kr Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift og sykefravær De sentrale lønnsforhandlingene er avsluttet. Resultatet ble et tillegg på kr pr. årsverk på årsbasis, noe som tilsvarer 1,72 % økning i gjennomsnitt. Til høsten skal det også forhandles lokalt. Hvor stort det lokale oppgjøret blir i kroner er vanskelig å anslå. Rådmannen mener det er god grunn til å kunne regne med at avsetningen i årets budsjett er tilstrekkelig til å dekke årets lønnsoppgjør. Det totale lønnsoppgjør i år vil naturligvis få betydning for budsjettet neste år og årene videre framover. I 2011-budsjettet er det avsatt kr 2,4 mill. til årets lønnsoppgjør og dets virkning for budsjettåret Premieavviket pensjon belaster ikke budsjettene i Alvdal kommune ettersom vi har valgt inndekning på ett år. Premieavvik i år 1 føres som inntekt og avsettes til fond. Premieavviket tas inn som utgift i år 2 i sin helhet (som betyr at vi ikke fordeler på 15 år slik de fleste kommuner har valgt å gjøre). Det er kun arbeidsgivers andel av pensjonspremien som belaster budsjettet hos oss. I 2011-budsjettet er det avsatt 12,3 % av pensjonsgivende lønn som pensjonspremie til KLP. Dette er 2,8 %-poeng under nivået for Det er grunn til å anta at nåværende nivå er av forbigående art og at en må forvente en økning fra 2012 og utover. Arbeidsgiveravgiften: Alvdal ligger i avgiftssonen der satsen er 6,4 % og vi går ut fra at Alvdal blir liggende i denne sonen og at satsen blir uendret i hele 8-årsperioden. Sykefravær medfører ofte ekstra utgifter for arbeidsgiver. I 2008 var sykefraværet på 6,8 %, i ,1 % og i ,8 %. Ved sykefravær på mer enn 17 dager i strekk, får arbeidsgiver refundert lønnsutgiften og arbeidsgiveravgiften fra NAV. I 2008 mottok kommunen kr i refundert sykelønn. I 2009 var tilsvarende tall kr , mens kommunen mottok kr i Lånegjeld, renteutgifter, avdrag, utlån, bankinnskudd og renteinntekter Lånegjeld: Kommunens totale lånegjeld pr : kr 97,9 mill. Av dette gjelder kr 13,7 mill. lån til videre utlån (START-lån)

7 Anslått låneopptak til investeringer i 2011: kr 17,5 mill. Låneopptak til START-lån: kr 3,0 mill. Anslått lånegjeld pr : kr 109,0 mill. Total lånegjeld inklusive ikke foretatte låneopptak til investeringer som er vedtatt, men ikke påbegynt/ferdigstilt pr : kr 128,5 mill. Utlån START-lån pr : kr 13,0 mill. Lån som tidligere er tatt opp, men ikke benyttet regnskapsmessig pr : 7,0 mill. kr til investeringer, bl.a. til nye avdelinger i Øwretun barnehage (lån tatt opp i 2007) 3,46 mill. kr til START-lån Renteutgifter (av lån til investeringer og START-lån i Husbanken): Forutsetninger lagt til grunn: Prognosen for renteutgifter i 2011 ligger noe under budsjettert beløp i Hittil i år har det vært minimale rentejusteringer. Norges Bank vedtok å øke styringsrenten med 0,25 %-poeng i sitt siste møte. Dette vil nok medføre en viss økning i renten for våre lån til flytende rente. I prognosen har vi tatt høyde for en økt rente på ca. 0,75 %-poeng i Rådmannen foreslår å nedjustere budsjettert rentebeløp i 2011 med kr i forhold til opprinnelig budsjett. Det legges inn økning i renteutgiftene i 2012 med kr som følge av årets anslåtte låneopptak på 17,5 mill. og en forventet økning i renten på 1 %-poeng i I er det lagt inn 0,5 %-poengs økning i renten hvert av årene. Det må understrekes at signalene fra sentralbanksjefen er at renten i Norge skal opp og at en de nærmeste 3-4 årene må forvente en dobling av rentenivået fra dagens svært lave nivå. Avdrag: Forutsetninger lagt til grunn: Nedbetaling av nye lån skjer over 30 år. Ingen ekstraordinære innbetaleringer av avdrag Ingen utsettelse med betaling av avdrag Et lån med avdrag på 1,1 mill. pr. år innfris i Ytterligere to lån, med avdrag på til sammen kr innfris i Låneopptak i perioden gjøres ihht. foreslått finansiering i investeringsplan i pkt. 4.1 nedenfor. Utlån: I hovedsak gjelder utlånene START-lån. Tilbakebetaling skal i prinsippet følge samme nedbetalingsplan som kommunen har på sine lån i Husbanken.

8 Bankinnskudd: Likviditeten forutsettes å holde seg på et bra nivå. Renteinntekter (av bankinnskudd og START-lån): På grunn av varslet økt rente fra Norges Bank, må vi kunne regne med noe høyere renteinntekter enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Rådmannen foreslår å øke renteinntektene med kr i 2011-budsjettet. Foreslått økning er også basert på regnskap 2010 (kr 1,75 mill. i totale renteinntekter) og på godskrevne renteinntekter for 1. kvartal Renteinntektene fra låntakerne START-lån dekker renteutgiftene kommunen har på sine lån i Husbanken til START-lån Fondsmidlene Fondsmidlene har siden 2004 utviklet seg slik: Tall i 1000 kr FONDSOVERSIKT Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Disposisjonsfond Fonds totalt Totale fondsmidler har de siste 4 årene vært stabilt. Det må dog understrekes at av disposisjonsfondmidlene på 13,4 mill. kr, står 5 mill. kr til helt fri disposisjon pr. d.d. ( ). Resten er bundet opp av politiske vedtak og forutsetninger lagt til grunn ved avsetningen. Avsetning til disposisjonsfond: I 2011 er det budsjettert med en avsetning på kr Denne avsetningen brukes opp i 2012 til den forventa økningen i pensjonspremie og økte avdrags- og renteutgifter av låneopptak til vedtatte investeringer og til å dekke forventa økt rente. Det er uforsvarlig å ikke sette av midler til fritt disposisjonsfond i budsjettet/økonomiplana. Avsetningen til disposisjonsfond i budsjettet er først og fremst ment å skulle dekke uforutsette utgifter som kan påløpe det enkelte år, eventuelt uforutsett svikt i inntektene. Kommunestyret har i

9 forbindelse med behandling av styringskort vedtatt en ønsket avsetning på 3 % av brutto driftsinntekter, noe som tilsvarer en avsetning på 5,1 mill. kr. En så stor avsetning anser rådmannen som svært vanskelig å oppnå med mindre man går til kraftige kutt i tjenesteproduksjonen. 3. Driftsbudsjettet 3.1 Rådmannens forslag overfor formannskapet Budsjettskjema 1A - inntektsramme drift Rådmannens forslag til formannskapet Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Konsesjonsinntekter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Avsetning til disp.fond Avsetning til bundne fond Bruk av tidl. års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.regnskap Kalkulatoriske renter/avdrag Avskrivinger Økt kloakkavgift Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)

10 Overskudd/underskudd (underskudd med minusfortegn) Kommentarer: Når forutsetningene som nevnt i pkt. 2 ovenfor legges til grunn og en viderefører driftsnivået i opprinnelig 2011-budsjett, blir det lite å avsette til disposisjonsfondet. Rådmannen mener at så små avsetninger som tallene i budsjettskjema 1 A viser, gir et for stramt budsjett og for liten fleksibilitet. Rådmannen kan derfor ikke utelukke at det må foretas reduksjoner i enhetenes budsjettrammer når en kommer til arbeidet med 2012-budsjettet. I perioden er det ikke rom for avsetning til disposisjonsfond i det hele tatt. I 2017 ligger det an til en manko på kr, som skyldes forslaget om rehabilitering av samfunnshuset til 25 mill. kr i Tallene ovenfor viser at rehabilitering av samfunnshuset til 25 mill. kr ikke lar seg realisere i 2016 uten at inntektene økes (i realiteten økt eiendomsskatt) eller at driftsnivået reduseres for til sammen minimum 2,5 mill. kroner fra Den store økningen i renter og avdrag fra 2015 til 2016 skyldes bygging av renseanlegg til 55 mill. kr i Renter og avdrag på lån til dette forutsettes finansiert ved økt kloakkavgift Budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet - netto ramme pr. enhet Rådmannens forslag til formannskapet Enhet Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Til fordeling drift (fra skjema 1A) Steigen skole Plassen skole Alvdal ungdomsskole Helse NAV sosial Pleie, rehab. og omsorg Landbruk og miljø Kultur Kommunalteknikk Strømmen barnehage Plassen barnehage Øwretun barnehage Org.- og serviceenheten Diverse Avskrivninger Økt pensjonsinnskudd

11 Samhandlingsreformen Sum drift Kommentarer: Tallene er basert på en videreføring av budsjettrammene for Kjente ekstra utgiftsbehov som, slik vi ser det pr. i dag, vi ikke kommer utenom er også tatt hensyn til. Dette gjelder bl.a. økt tilskudd til Sivil-Sara barnehage og økte utgifter til avdelingen for Plan, byggesak og geodata. Det er lagt inn økt pensjonspremie fra 2012, jfr. reduksjonen i pensjonspremiene fra 2010 til 2011 (pensjonspremien i budsjett 2011 er unormalt lav). Det er også lagt inn midler til samhandlingsreformen. Kr er lagt inn fra 2012 og utover til dette formålet. 3.2 Formannskapets vedtak og innstilling overfor kommunestyret Budsjettskjema 1A - inntektsramme drift Formannskapets forslag til kommunestyret Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Konsesjonsinntekter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Avsetning til disp.fond Avsetning til bundne fond Bruk av tidl. års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.regnskap

12 Kalkulatoriske renter/avdrag Avskrivinger Økt kloakkavgift Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Overskudd/underskudd (underskudd med minusfortegn) Budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet - netto ramme pr. enhet Formannskapets forslag til kommunestyret Enhet Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Til fordeling drift (fra skjema 1A) Steigen skole Plassen skole Alvdal ungdomsskole Helse NAV sosial Pleie, rehab. og omsorg Landbruk og miljø Kultur Kommunalteknikk Strømmen barnehage Plassen barnehage Øwretun barnehage Org.- og serviceenheten Diverse Avskrivninger Økt pensjonsinnskudd Samhandlingsreformen Uspes. reduksjon i budsjettrammer Sum drift

13 3.3 Kommunestyrets vedtak den Budsjettskjema 1A - inntektsramme drift Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Konsesjonsinntekter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Avsetning til disp.fond Avsetning til bundne fond Bruk av tidl. års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.regnskap Kalkulatoriske renter/avdrag Avskrivinger Økt kloakkavgift Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Overskudd/underskudd (underskudd med minusfortegn) Budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet - netto ramme pr. enhet Enhet Regnskap Justert Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett

14 Til fordeling drift (fra skjema 1A) Steigen skole Plassen skole Alvdal ungdomsskole Helse NAV sosial Pleie, rehab. og omsorg Landbruk og miljø Kultur Kommunalteknikk Strømmen barnehage Plassen barnehage Øwretun barnehage Org.- og serviceenheten Diverse Avskrivninger Økt pensjonsinnskudd Samhandlingsreformen Uspes. reduksjon i budsjettrammer Sum drift Investeringsbudsjettet 4.1 Rådmannens forslag overfor formannskapet Investeringer i Investeringsplan Investeringsprosjekt Sum Infrastrukturtiltak Steia Tilpasninger brannstasjon Jonstad Aldersboliger 1-6. Opprusting bad/adkomst TFF-boliger

15 Nytt ventilasjonsanlegg kjøkkenfløy Solsida Steamkjele Solsida - bygningsmessige tilpasninger Tilpasninger Steigen skole Plassen skole utv. behandl.+ nytt tak Plassen barnehage, tilbygg 40 m Ungdomsskole utvendig behandling Krokliftbil Rehabilitering av samfunnshuset Sum Selvkost-investeringer: Kloakkanlegg Steibrua - Tronsåa Utskifting kummer / utstyr / eternittledn Nytt renseanlegg Utskifting pumper Gulløymoen Sum Totale investeringer: Finansiering: Sum Momskompensasjon Tilskudd Bruk av fond Salg av boliger/leiligheter Lån Sum: Rådmannens kommentarer til sitt forslag til investeringsplan Av investeringer vedtatt i gjeldende økonomiplan ( ), foreslår rådmannen at disse investeringene ikke realiseres i perioden : Veiomlegging ved Skurlaget Ny avdeling i Plassen barnehage

16 Flerbrukshus Flytting av Barkald skole til Husantunet Varebiler i kommunalteknikk Kaldtlager for kommunalteknikk på Taubanetomta Porter til garasje på Taubanetomta 4.2 Formannskapets vedtak og innstilling overfor kommunestyret Investeringer i Investeringsplan Investeringsprosjekt Sum Infrastrukturtiltak Steia Tilpasninger brannstasjon Jonstad Aldersboliger 1-6. Opprusting bad/adkomst TFF-boliger Veiomlegging ved Alvdal Skurlag Nytt ventilasjonsanlegg kjøkkenfløy Solsida Steamkjele Solsida - bygningsmessige tilpasninger Tilpasninger Steigen skole Plassen skole utv. behandl.+ nytt tak Plassen barnehage, tilbygg 40 m Ungdomsskole utvendig behandling Krokliftbil Rehabilitering av samfunnshuset Sum Selvkost-investeringer: Kloakkanlegg Steibrua - Tronsåa Utskifting kummer / utstyr / eternittledn Nytt renseanlegg Utskifting pumper Gulløymoen Sum

17 Totale investeringer: Finansiering: Sum Momskompensasjon Tilskudd Bruk av fond Salg av boliger/leiligheter Lån Sum: Kommunestyrets vedtak Investeringer i Investeringsprosjekt Sum Infrastrukturtiltak Steia Tilpasninger brannstasjon Jonstad Aldersboliger 1-6. Opprusting bad/adkomst TFF-boliger Veiomlegging ved Alvdal Skurlag Nytt ventilasjonsanlegg kjøkkenfløy Solsida Steamkjele Solsida - bygningsmessige tilpasninger Tilpasninger Steigen skole Plassen skole utv. behandl.+ nytt tak Plassen barnehage, tilbygg 40 m Ungdomsskole utvendig behandling Krokliftbil Rehabilitering av samfunnshuset Sum Selvkost-investeringer: Kloakkanlegg Steibrua - Tronsåa Utskifting kummer / utstyr / eternittledn Nytt renseanlegg

18 Utskifting pumper Gulløymoen Sum Totale investeringer: Finansiering: Sum Momskompensasjon Tilskudd Bruk av fond Salg av boliger/leiligheter Overføring fra drift Lån Sum: Politisk behandling og vedtak av økonomiplan Behandling og vedtak i formannskapet Sak 49/11 ØKONOMIPLAN Innstilling: Alvdal kommune vedtar økonomiplanen for Behandling: Ola Eggset og Stein Roar Kvam ba om vurdering av sin habilitet. De fratrådte under habilitetsvurderingen. Begge ble funnet habile. Forslag fra Sp/ v Olov Grøtting: - Legge inn Steia sone 1, med kr 2,7 mill i Forslaget falt med 5 mot 2 stemmer : Selge Steitun, 2 mill. Vedtatt med 5 mot 2 stemmer : Bruk av kraftfond kr 0,7 mill Det ble ikke votert over forslaget : Veiomlegging ved Alvdal Skurlag legges inn med kr 4 mill i 2012 og kr 4 mill i Forslaget enstemmig vedtatt. - Økte renter og avdrag finansieres ved reduksjon i driftsnivå på kr i 2013 og utover. Forslaget enstemmig vedtatt

19 - 2013: Steia sone 2, kr 0,5 mill. Forslaget falt med 4 mot 3 stemmer. Forslag fra Venstre: Veianlegget Skurlaget tas inn i økonomiplana igjen med kr 4 mill i 2012 og kr 4 mill i Kostnadsoverslag på bakgrunn fra erfaringer rundt Grindeggautbyggingen / omleggingen. presenteres i grove trekk for kommunestyret ved neste møte Tiltaket finansiers v / reduksjon i driftsnivå på kr fra 2013 og utover. Det ble ikke votert over forslaget Forslag fra Arbeiderpartiet. Kr 15 mill til TFF- boliger flyttes fra 2013 til Forslaget vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Veianlegget Skurlaget tas inn i økonomiplana igjen med kr 4 mill i 2012 og kr 4 mill i Ikke votert over forslaget. Tiltaket finansiers v / reduksjon i driftsnivå på kr fra 2013 og utover.. Det ble ikke votert over forslaget Vedtak: Alvdal kommune vedtar økonomiplanen for , med følgende endringer: Selge Steitun i 2012, 2 mill. kr Veiomlegging ved Alvdal Skurlag legges inn med kr 4 mill i 2012 og kr 4 mill i Økte renter og avdrag finansieres ved reduksjon i driftsnivå på kr i 2013 og utover. Kr 15 mill til TFF- boliger flyttes fra 2013 til Behandling og vedtak i kommunestyret Forslag fra Arbeiderpartiet Det settes av kroner til Steiaprosjektet i 2012(allerede lagt inn) og 1,5 mill i Kommunestyret setter av kr i 2012 og kr i 2013 for å arbeide for etableringer på Steimosletta. Tiltaket finansieres ved bruk av kraftfond. Forslag fra Senterpartiet v / Olov Grøtting Legge inn i investeringsplan:

20 2012 Steia sone 1 med 3,2 mill kr. Dekkes av salg av Steitun på 2 mill, momskompensasjon kr og reduksjon i driftsnivå på kr i tilegg til foreslått inndekning på kr Steia sone 2, 0,5 mill kr dekkes inn med bruk av kraftfond kr og momskompensasjon kr TFF utbygging trinn 2 flyttes fra 2014 til Ved alternativ votering mellom innstillingen og Senterpartiets forslag vedr investeringer til Steia i perioden 2012 og 2013, ble Senterpartiets forslag vedtatt med 10 mot 7 stemmer Ved alternativ votering mellom Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag vedr investeringer til 2012 og 2013, ble Senterpartiets forslag vedtatt med 10 mot 7 stemmer. Ved votering over Arbeiderpartiets forslag vedr Steimosletta ble dette nedstemt med 12 mot 5 stemmer. Senterpartiets forslag om flytting av TFF bygging enstemmig vedtatt Forslag fra Alvdal Venstre Kommunestyret tar til etterretning at kommunens driftsomfang må reduseres samtidig som kommunen har omfattende investeringsbehov. Rådmannen bes derfor legge fram forslag til reduksjoner i kommunens driftsomfang på 3 % av 2011-budsjett som grunnlag for budsjettbehandlinga for Venstres forslag enstemmig vedtatt Alvdal kommune vedtar formannskapets forslag til økonomiplan for med de endringer som kom fram i møtet: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Alvdal kommune vedtar formannskapets forslag til økonomiplan for med de endringer som kom fram i møtet: 2012 Steia sone 1 med 3,2 mill kr. Dekkes av salg av Steitun på 2 mill, momskompensasjon kr og reduksjon i driftsnivå på kr i tilegg til foreslått inndekning på kr Steia sone 2, 0,5 mill kr dekkes inn med bruk av kraftfond kr og momskompensasjon kr

21 TFF utbygging trinn 2 flyttes fra 2014 til Kommunestyret tar til etterretning at kommunens driftsomfang må reduseres samtidig som kommunen har omfattende investeringsbehov. Rådmannen bes derfor legge fram forslag til reduksjoner i kommunens driftsomfang på 3 % av 2011-budsjett som grunnlag for budsjettbehandlinga for 2012.