Invitasjon til høring om Norges arbeid med bærekraftig utvikling

Transkript

1 Lillehammer 17. januar 2007 Invitasjon til høring om Norges arbeid med bærekraftig utvikling Hva kan BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar bidra med? BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar er invitert til høringen vedr. Norges arbeid med bærekraftig utvikling. Nettverkets virksomhet bygger på samarbeid og kommer til uttrykk på følgende måte: o Det er i samarbeidet mellom bedrifter, myndigheter, FoU-miljøer og NGOer at vi skaper nye gode bærekraftige løsninger og løser kompliserte oppgaver, jfr Lillehammer-OL. Nettverket har tidligere gitt innspill til både Finansdepartementet bærekraftsarbeid og Indikatorutvalgets arbeid. Men vi ønsker både å komme med ytterligere innspill og fortsatt å være en konstruktiv medspiller i bærekraftsarbeidet, særlig vedrørende: o klima og energi, og o bedrifters samfunnsansvar som helhet Når det gjelder arbeidet med klima og energi ønsker nettverket å rette oppmerksomheten mot: o Miljøverndepartementets klimakampanje og næringslivets medvirkning o Eksport av miljøteknologi og miljøtjenester Når det gjelder bedrifters samfunnsansvar ønsker nettverket å arbeide vider med forankringen av økologisk og sosialt ansvar som en ufravikelig del av bedrifters samfunnsansvar, med spesiell fokus på o De nasjonale konferansene vedr. bedrifters samfunnsansvar o Utvikling av CSR-verktøy for små og mellomstore bedrifter Når det gjelder de emner som er nevnt i Finansdepartementets brev ønsker nettverket å gi uttrykk for følgende synspunkter. Institusjonelle forhold. Nettverkets arbeid tar utgangspunkt i at det er myndighetene som fastsetter rammebetingelser og at det er næringslivet i samarbeid med forskningen som skaper de nye, bærekraftige løsningene. Innføringen av løsningene er avhengig av tilslutning/aksept i befolkningen, der frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle. Det er et godt utgangspunkt at det er etablert et Statssekretærutvalg for bærekraftig utvikling, ledet fra Finansdepartementet. Vi ser imidlertid behov for å få til en tettere kommunikasjon

2 mellom nettverrket og utvalget, da det er viktig for oss å se resultatet av våre innspill, også om de ikke kan tas hensyn til. I lys av bærekraftsutfordringenes kompleksitet bør myndighetens arbeid med tilrettelegge rammebetingelsene for bærekraftig utvikling tillegges meget stor vekt. Det bør settes i gang et arbeide for å ta stilling til hvilke ressurser som er nødvendig og på hvilken måte dette meget viktige og overgripende arbeidet best kan organiseres. I lys av den store informasjonsmengde som daglig rettes mot hver enkelt, har myndighetene en vanskelig informasjonsoppgave foran seg. Prioriteringen bør gå på å få fram praktiske tiltak på individnivå, på bedriftsnivå og på tilpassing av nasjonale virkemidler og rammebetingelser på nasjonalt nivå (bl.a. innretningen av miljøavgifter og tilrettelegging for utvikling av norsk miljøteknologi og -tjenester.) Det er slik at klimautfordringene ikke løses av miljøteknologi alene, men må kompletteres med fokus på CSR og etikk. Nettverkets syn o Det bør settes i gang et arbeide for å ta stilling til ressursbehov og organisering av samfunnets fremtidige arbeid med bærekraftsutfordringen. o Informasjonsarbeidet må være tiltaksrettet og ha både individer og bedrifter som målgruppe for tiltak som kan iverksettes straks. Tematisk avgrensning. Vi støtter at man på miljøsiden fokuserer på klima og energi, biodiversitet og kjemikalier. Historisk sett er det en lang tradisjon for at miljøkostnader ikke er kommet fullt til uttrykk i prisen for en vare eller tjeneste. I Norge betaler vi i dag slike kostnader som følge av nasjonale og internasjonale unnlatelser. Slike eksterne kostnader bør internaliseres i bedriften som leverer slike varer eller tjenester. Sternrapportens 3. sentrale tilrådning går på å fjerne barrierer som står i veien for adferdsendringer, og nevner som eksempler og peker på reguleringer som nye miljøstandarder på bygninger og informasjon i form av miljømerking og ikke minst pålitelig informasjon som hjelpemiddel for forbrukeren. Nettverkets syn o Av hensyn til fremtidens generasjoner bør vedlikehold av biologisk mangfold samt kontroll med kjemikaliebruken nasjonalt og internasjonalt være prioriterte arbeidsoppgaver, da begge disse parametere er eller kan være irreversible. o Internalisering av eksterne kostnader. Først når alle miljø og sosiale kostnader er inkludert får vi den reelle produktprisen. Det er således nødvendig at f. eks. forutrensninger som følge av utslipp til luft og vann inkluderes i prisen på en vare eller tjeneste. o Det er svært viktig at det settes i gang et bredt anlagt arbeid for holdningsendringer hos alle aktører både i privat og offentlig sektor, men ikke minst hos forbrukerne. forv

3 Klima og energi, biodiversitet, norsk handelspolitikk og norsk bistandspolitikk Norge har gitt seg selv ca 40 år på å redusere klimautslippene med 2/3 deler. For å nå dette målet er det nødvendig at politiske myndigheter fastsetter rammebetingelser som styrer i denne retningen. Et slik nasjonalt løft forutsetter en solid politisk forankring. På samme måte som vi har en bred politisk enighet om pensjonsreformen, er det nødvendig med en tilsvarende enighet om klimatiltakene, slik at skiftende politiske regimer ikke endrer de politiske og økonomiske rammebetingelsene. Det kan være et første viktig steg at de enkelte departementer nå utvikler klimaplaner for sin virksomhet og sine ansvarsområder, samtidig som de sørger for at disse blir fulgt opp i en nasjonal strategi og i et nært samarbeid med næringslivet, forskningen og det sivile samfunn. Da vil det også være nødvendig at klimakonsekvensene av tiltak i statsbudsjettet beregnes og vurderes som en del av beslutningsprosessen. Et av FNs tusenårsmål er å bekjempe fattigdom. En forutsetning for å bekjempe fattigdom, er å legge til rette for en bærekraftig velstandsøkning. I en stadig mer globalisert verden bør fattigdomsbekjempelse ses på både som en del av bedriftens forretningsmessige samfunnsansvar og som et strategisk vekstpotensial. Vi snakker dermed ikke om filantropi, men om verdiskaping og sysselsetting på et forretningsmessig og bærekraftig grunnlag. Nettverkets syn: o Klimapolitikken forutsetter en robust politisk forankring slik at skiftende politiske regimer ikke endrer politiske og økonomiske rammebetingelser som er nødvendig for å oppnå langsiktige mål. o Det er viktig at miljøteknologi gis en høy prioritering hva gjelder de støttemidler myndighetene til en hver tid rår over. o Myndighetene må legge stor vekt på å få til et godt samarbeid med næringslivet for å nå målene. o Fattigdomsbekjempelse bør sees på både som en del av bedriftens forretningsmessige samfunnsansvar der dette er relevant, og som et strategisk vekstpotensiale. Indikatorsettet: Det vil alltid være delte meninger om hvilke indikatorer som gir det beste uttrykket for en bærekraftig utvikling, og det kan være en forskjell på hvilke indikatorer man bør velge på nasjonalt nivå og hvilke som er best egnet for verdenssamfunnet. Gjennomgående miljørelaterte indikatorer må særlig omfatte: o Klima o Biodiversitet o Kjemikalier Gjennomgående sosiale indikatorer må særlig omfatte o Fattigdomsutviklingen o Livslengde o Utdannelse Det er en skjevfordeling av forbruket i rike og fattige land, bl.a. på grunn av overforbruk i den rike del av verden og fattigdom ellers. Det ligger betydelige utfordringer i å arbeide med denne problemstillingen internasjonalt..

4 Måloppnåelse: Tripple bottom line Bedriftene spiller en viktig rolle når det gjelder å få til en bærekraftig utvikling. Vi har fortsatt en lang vei å gå både når det gjelder å få til samarbeidet mellom bedriftene og bedriftenes stakeholders (myndigheter og andre) og når det gjelder forståelsen for innholdet i bedriftenes samfunnsansvar. Det vil være et viktig steg i bærekraftsarbeidet at det utvikles gode rapporterings- og regnskapssystemer for miljøresultater og sosiale resultater som underlag for bedriftens økonomiske resultater. Vennlig hilsen Inge Aarhus Vedlegg: Kort presentasjon av BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar

5 Presentasjon av BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar Nettverkets bærende ide: Det er i samarbeid mellom bedrifter, myndigheter, FoU-miljø og NGOer at vi skaper nye gode bærekraftige løsninger og løser kompliserte oppgaver, jfr Lillehammer-OL. Fokus Energi og klima Produksjons- og forbruksmønsteret Bedrifters samfunnsansvar i sin helhet Historikk 1996 Oppstart abv BBUs miljønettverk - Resultat av OL på Lillehammer 2000 Omdøpt til BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar 2005 National Partner Organisation i CSR Europe Ca 45 medlemmer Åpent nettverk - Sammensetning Bedrifter og næringsorganisasjoner bl.a. Coop, DnBNOR, Coop, DNV, Forsvarsbygg, Hydro, Orkla Foods, NSB, Posten, Telenor, Sparebankforeningen, Tine, Vinmonopolet, Flytoget, KLP forsikring, Manpower, Veolia, Thon Hotels, HSH, Innovasjon Norge og Norges Rederiforbund. Myndigheter bl.a. MD, NHD, Oppland fylkeskommune og Bærum kommune. Universiteter og forskningsmiljø bl.a. BI, NTNU, UiO og UMB Frivillige organisasjoner bl.a DNT, NNV, WWF Finansiert ved medlemsavgift Faglig råd Coop, DnB NOR, Forsvarsbygg, Hydro, NSB og Norges Rederiforbund. Arbeidsform Forumsmøter (3-4 i året) Impulser (2-3 i året) Prosjekter ( Green Business Norway) Formidling av resultater til medlemmer, til statssekretærutvalget og på nettet Nye bærekraftige løsninger Myndigheter FoU miljø NGOer Bedrifter Basert på forutsigbare rammebetingelser, dialog og prosjekter forankret i en overordnet strategi for bærekraftig utvikling