MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/16 15/875 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 24

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/16 15/875 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 24 13/16 16/652 SØKNAD OM BRUKSENDRING AV SKOLE TIL ASYLMOTTAK PÅ GNR. 8, BNR /16 14/1062 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN /16 10/2953 VEDTATT DETALJREGULERING FOR STAMNESØRA BOLIGFELT KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK FRA KIRSTEN HAUVIK 16/16 10/2953 VEDTATT DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAMNESØRA BOLIGFELT - KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK FRA PARTIET RØDT 17/16 14/2150 KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM BYGGING AV KARNAPP - ÅSGATA 27 18/16 16/306 KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV BOLIG M/2 BOENHETER PÅ ÅSMOVEIEN 21, GNR. 36, BNR. 321 Møteplan 2016

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Norvald Ruderaas leder

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: / Fast utvalg for plansaker 12/16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/875 Arkivnr.: RNR FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 24 I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til detaljregulering for Øyvind Lambes vei 24, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse Risiko- og sårbarhets (ROS)- analyse, datert Planteplan, datert Referat fra oppstartsmøte Forhåndsmerknader fra: Nordland fylkeskommune, datert Statens vegvesen, datert Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert Sametinget, datert Frank Willy Johansen, Horvnesveien 62, 8803 Sandnessjøen, datert Tilbakemeldingsbrev fra Alstahaug kommune, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 15/875 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Saken gjelder forslag til detaljregulering for Øyvind Lambes vei 24, eiendommen 39/76. Planområdet omfatter imidlertid også en del av Helgelandsbase sin eiendom 39/90, og til sammen er området på ca 6 daa. Forslagstiller er Torstein Botn AS ved Jarle Mikalsen. Utreder er Landark AS. 3

4 Sak 12/16 Planarbeidet ble annonsert igangsatt den Forhåndsmerknader følger som vedlegg, og er kommentert og vurdert av forslagstiller. Målet med planarbeidet er, i følge planbeskrivelsen, å tilrettelegge for ytterligere parkeringsareal som følge av gjennomført utbygging på eiendommen. Gjeldende reguleringsplaner For eiendommen 39/76 gjelder Bebyggelseplan 39/76, vedtatt Planformål i gjeldende plan er kombinert forretning/industri, parkbelte og parkering. For eiendommen 39/90 gjelder detaljreguleringsplan for Horvnes I3, I5 og K3, vedtatt Planformål her er grønnstruktur- vegetasjonsskjerm. Kort beskrivelse av planforslaget Det foreslås endring av formålet forretning/industri til forretning/kontor og industri. Utnyttelsesgraden endres fra netto bebygd areal på 35 % til BYA maksimalt 50 %. I bestemmelsene gjengis «Biloppstillingsplasser kommer i tillegg til maksimal grad av utnytting.» Det er videre avsatt parkeringsplass på området regulert til grønnstruktur vegetasjonsskjerm i gjeldende plan. I følge planbeskrivelsen er det plass til 35 biler på dette parkeringsområdet som har avkjøring mot regulert, veg i tilgrensende reguleringsplan (Horvnes I3, I5 og K3). I planforslaget er det også regulert avkjørsel mot Øyvind Lambes vei. Følgende vegetasjonsskjermer er foreslått: ca 2 meter mot Øyvind Lambes vei, ca 7 meter mot tilgrensende veg i Horvnesplanen og ca 5 meter mot nord. Støyskjerm er avsatt i nord mot industriområdet. Side 4 av 25

5 Sak 12/16 Forslag til ny arealbruk er her illustrert ved at formål i gjeldende reguleringsplaner ligger som et lag under planforslaget. Alstahaug ga tilbakemelding til forslagstiller på planforslag, datert , det ble der påpekt følende: «Det er uheldig at parkeringsområdet ligger helt inn mot Øyvind Lambes vei, slik det er foreslått. Byggegrense mot Øyvind Lambes vei er endret i forhold til gjeldende bebyggelseplan. Den bør være i samsvar med resten av kvartalet og i tråd med gjeldende plan. En BYA på 70 % er mye høgere enn for omkringliggende bebyggelse i området.» Dette er fulgt opp med å innarbeide et parkbelte mot Øyvind Lambes vei, endre byggegrense og redusere utnyttelsesgraden til 50 %. I tillegg ble følgende kommentert i brevet: «Planforslaget innbefatter omregulering av eiendommen 39/76, der bebyggelseplan vedtatt , gjelder. I tillegg er en del av 39/90 omfattet av planarbeidet. For dette arealet gjelder detaljregulering for Horves I3, I5 og K3, vedtatt Arealet som blir foreslått omregulert til parkering er avsatt til grøntstrukturvegetasjonsskjerm med støyskjerm i denne reguleringsplanen. I gjeldende bestemmelser for vegetasjonsskjermen er det krav til at det skal opparbeides en voll som støydemping mellom industriområdet og bolig og næringsområdet lenger sør. Denne vegetasjonsskjermen skal også bidra til å myke opp et område som er i ferd med å bli ganske intensivt utnyttet. Som avbøtende tiltak er det foreslått å etablere en trerekke i framlagte planforslaget for Øyvind Lambes vei 24. Dette er et positivt tiltak, men det betraktes ikke som tilstrekkelig sett i forhold til forutsetningene i gjeldende reguleringsplan. Det bes derfor om en redegjørelse for dette Side 5 av 25

6 Sak 12/16 omdisponeringsforslaget da vegetasjonsskjermen betraktes som en viktig buffersone i gjeldende reguleringsplan.» I revidert planbeskrivelse, datert , hevdes det at gjenstående areal for grønnstruktur vegetasjonsskjerm er tilstrekkelig for å anlegge et grøntområde mellom parkeringsplass og industriområdet på Horvnes. Det er også utarbeidet en planteplan for rabatten mot Horvnes med rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av denne. I tillegg vises det til reguleringsplan reguleringsplan for naboeiendommene, der det ble tillatt å redusere beltet med grøntstruktur mot Øyvind Lambes vei. For nærmere informasjon om planforslaget med tilhørende dokumenter vises det til vedleggene i saken. Vurdering Hovedmålet med planforslaget er, som det beskrives, å tilrettelegge for parkering på område avsatt til grønnstruktur- vegetasjonsskjerm. Bakgrunnen for dette ønsket er at det ikke er nok parkeringsmuligheter på eiendommen, som allerede er utbygd. Vegetasjonsskjermen er et viktig element i detaljreguleringsplan for Horvnes I3, I5 og K3, vedtatt På dette arealet skal det etableres en voll som skjerm mellom boligområdene og industriområdet. Effekten av denne vollen vil være både som visuell skjerm og som støydemper. Det er også regulert en støyskerm på det berørte grøntarealet. Fra planbeskrivelsen (Horvnes I3, I5 og K3) beskrives de regulerte vegetasjonsskjermene, V1-3. Følgende gjengis herfra: «I forhold til omkringliggende områder og innkomne høringsuttalelser, er det prioritert å skjerme bebyggelsen mot sørvest.» Dette betyr at det berørte grøntområdet er prioritert fordi det er sentralt som skjerm mellom industri og boliger. Å tillate omrregulering av en vegetasjonsskjerm pga mangel på parkeringsplasser på egen eiendom er svært uheldig. En slik omregulering vil bidra til å ødelegge helhetstenkingen knyttet til gjeldende planer når det gjelder skjerming mellom industri og boliger. Opparbeiding av en grønn rabatt mellom parkering og veg vil ikke være et tilstrekkelig avbøtende tiltak. Parkering for eiendommen, som er bebygd med for høg utnyttelsesgrad, må løses på andre måter enn ved en slik omregulering. Konklusjon Forslag til detaljregulering for Øyvind lambes vei 24, datert , anbefales avvist. Bakgrunn for dette er at en omdisponering av grøntstruktur vegetasjonsskjerm i gjeldende reguleringsplan for Horvnes I3, I5 og K3, vedtatt , vil ødelegge den planlagt skjerming mellom industri og boligområde. Det vises til pbl som åpner for at avvisningen kan kreves forelagt kommunestyret dersom planforslaget er i samsvar med overordnet plan. Side 6 av 25

7 Sak 12/16 IV Saksbehandlers innstilling: Forslag til detaljregulering for Øyvind Lambes vei 24, datert , avvises. Bakgrunn for dette er at en omdisponering av grøntstruktur vegetasjonsskjerm i gjeldende reguleringsplan for Horvnes I3, I5 og K3, vedtatt , vil ødelegge planlagt skjermingen mellom industri og boligområde. Det vises til pbl som åpner for at avvisningen kan kreves forelagt kommunestyret dersom planforslaget er i samsvar med overordnet plan. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 7 av 25

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/652 Arkivnr.: GNR 8/157 SAK: SØKNAD OM BRUKSENDRING AV SKOLE TIL ASYLMOTTAK PÅ GNR. 8, BNR. 157 TILTAKSHAVER: Ken Roger Lisø I II Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om rammetillatelse av m/vedlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel av Brev fra eier av gnr. 8, bnr. 37 dat Brev fra Nordland fylkeskommune av Brev fra Områdeutvalget for Søvik/Hamnes av E-post fra Fylkesmannen i Nordland av Brev fra FAU v/søvik oppvekstsenter av Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknaden omfatter bruksendring på 2 bygg på tidligere videregående skole (AVGS) til asylmottak for inntil 150 beboere. Kommuneplanens arealdel med kystsone er gjeldende for tiltaket. Omsøkte areal er her disponert til offentlig bebyggelse. Det framgår av bestemmelsenes 1 at tiltak ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan. En imøtekommelse av søknaden vil på denne bakgrunn være avhengig av dispensasjon (jf. egen søknad av om midlertidig dispensasjon). Saken har vært forelagt følgende: Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen 8

9 Sak 13/16 Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdeling Områdeutvalget for Søvik/Hamnes FAU v/søvik oppvekstsenter Undervisning og barnehage Fylkesmannen har i e-post av ingen vesentlige merknader til saken. Nordland fylkeskommune viser i brev av til at søknaden ikke omfatter inngrep eller andre endringer i de fysiske omgivelsene, og har ingen merknader. FAU v/søvik oppvekstsenter er i brev av svært kritisk med tanke på antall beboere, men også i forhold til beliggenhet. FAU stiller spørsmål ved om AVGS er dimensjonert for en økning fra ca. 70 elever på dagtid til heldøgns asylmottak for 150 beboere. FAU viser til at Søvik oppvekstsenter tidligere har påpekt dårlig inneklima og dårlige sanitære forhold i tilknytning til gymsal og skolekjøkken. Det stilles spørsmål om det utfra helsemessige og brannsikkerhetsmessige vurderinger er forsvarlig og bruke AVGS til flyktningmottak. Det vises til at bruksendringen sannsynligvis vil kreve omfattende bygningstekniske inngrep. Det stilles også spørsmål om det i denne saken foreligger en søknadspliktig bruksendring. FAU viser også til dagens bruk av gymsal og skolekjøkken, og stiller seg spørrende til hvordan denne bruken skal videreføres ved en evt. samdrift med flyktningmottak. Videre forventes det en samarbeidsavtale dersom fasiliteter på oppvekstsenterets utearealer skal benyttes av beboerne ved flyktningmottaket. Under henvisning til PST s trusselvurdering for 2016 er FAU bekymret i forhold til voldshandlinger/brannstiftelse mot et evt. flyktningmottak, spesielt på bakgrunn av nærheten til oppvekstsenteret, og at responstiden til brannvesen og politi er lang. Det framsettes også som negativt med et sentralisert mottak i en liten bygd med lang avstand til butikker, helsetilbud, fritidstilbud og andre naturlige samlingspunkter. Plasseringen vil skape utfordringer for en vellykket integrering. Også Områdeutvalget for Søvik/Hamnes reagerer på størrelsen på mottaket. Det vises til at innkvartering av inntil 150 beboere i et lite miljø som Søvik vil stille alt for store krav til et lite bygdesamfunn som ikke har noen aktivitetstilbud utenom skolen. Områdeutvalget har tidligere gitt uttrykk for at statens bygg i nærområdet derimot kunne være utmerket til bosetting av flyktningfamilier. Som innspill til dispensasjonssøknadens beskrivelse av støy og trafikk bemerkes det at AVGS hadde elever med aktivitet i skoletiden, mens flyktningmottaket vil ha 150 faste beboere. Områdeutvalget viser ellers til argumentasjonen fra en av naboene. Det er ikke framsatt merknader fra Undervisning og barnehage innen fastsatt frist. Nabovarsling har ført til merknader fra eierne av gnr. 8, bnr. 37, Ånen Munkejord og Siv Kristin Berge. Merknadene kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Naboen er bekymret i forhold til brannfare. Sannsynligheten for brann på asylmottak er større enn for andre bygningstyper. Det vises i tillegg til at den aktuelle bygningsmassen består av gamle trebygninger som står tett sammen, og med bare 7 m fra gymsal til naboens uthus. Pga. stor avstand til brannstasjon er responstiden lang, noe som trolig vil føre til hindring av spredning i stedet for slukking. Side 9 av 25

10 Sak 13/16 Naboen er bekymret for påvirkning av nærmiljøet i form av den påvirning asylantene vil ha på de nærmeste naboene, samt barne-/ungdomsskole og barnehage. Det vises bl.a. til tidligere overgrep mot mindreårige. Det vises også til at ugunstige psykososiale forhold innad i mottaket gjerne resulterer i stridigheter og slåsskamper. Avstanden til politi, ambulanse/helsepersonell og nærmeste butikk er også ugunstig. Naboen ser det som en fordel at kommunen selv står for drift av asylmottak, for å kunne balansere utgiftene mot fortjenesten fra denne Norges nye næringsvei. Øvrige naboer har samtykket til tiltaket. Vurdering: Det vises i utgangspunktet til rundskriv H-4/15 fra kommunal- og moderniseringsdepartementet der kommunene oppforderes til å tillegge de samfunnsmessige interessene som ligger i å etablere asylmottak, betydelig vekt ved behandling av søknad om dispensasjon fra plan og/eller tillatelse til bruksendring etter pbl. Det vises til at Norge har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere/flyktninger. I brev fra departementet av vises det til at situasjonen tilsier at det vil kunne være forsvarlig med noe knappere begrunnelse og kortere frister for uttalelse fra statlige instanser som skal høres i forbindelse med dispensasjon fra plan. Det vises også til at kommunen etter loven har mulighet til å fravike krav i teknisk forskrift. Fokus må være å sørge for nøktern, men forsvarlig innkvartering. Det viktigste er at menneskers liv og helse ikke settes i fare. I midlertidig forskrift om unntak fra pbl. for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere), gjeldende til , gjøres det betydelige tilpasninger i forhold til kravene i pbl. for å sikre rask etablering av midlertidige mottak. Saksbehandler har ellers følgende kommentarer til merknader fra FAU v/søvik oppvekstsenter: Det antas mulig å oppnå akseptable løsninger i forhold til brannsikkerhet, inneklima og sanitære forhold. Begrenset vanntilførsel er en utfordring i forhold til sprinkling og slokkevann. Vanntåkeanlegg bør på denne bakgrunn vurderes som alternativ til sprinkling. Når det gjelder brannsikkerhet må det utarbeides et brannkonsept. Endret bruk er i dette tilfellet avhengig av tillatelse i hht. pbl (jf. 20-1). Foreliggende sak består derfor av søknad om rammetillatelse i tillegg til egen dispensasjonssøknad. Når det gjelder bruken av fasiliteter på skolens uteareal forutsettes det samme regler for alle barn som sokner til skolen. Når det gjelder kommunens bruk av skolekjøkken og gymsal må dette avtalefestes med tiltakshaver. Søvik er et av 3 tettsteder i kommunen (tidligere kommunesenter i gamle Alstahaug kommune). Bedre kommunikasjoner og andre handelsmønstre/sentaliseringsønsker har ført til at nærbutikken og videregående skole er nedlagt/flyttet til Sandnessjøen. En styrking av bosetting og nye arbeidsplasser på Søvik er ønskelig, men omfanget av beboere i mottaket og avstand til butikker, helsetilbud m.m. er en utfordring som det bør redegjøres for. fra eierne av gnr. 8, bnr. 37, kulepkt. 1: Det vises til ovenstående kommentar til merknader fra FAU. kulepkt.2: Saksbehandler viser til at det har vært drevet skole, rusmiddelkollektiv og mottak av mindreårige flyktninger i omsøkte og nærliggende lokaler uten at det er registrert vesentlig negativ påvirkning av nærmiljøet, men saksbehandler viser igjen til at omfanget av beboere er en utfordring. Det vises ellers til kommentar til merknader fra FAU. Side 10 av 25

11 Sak 13/16 kulepkt. 3: Saksbehandler vil ikke ha noen formening om hvem som er best egnet til å drive asylmottak. Dette reguleres heller ikke av plan- og bygningsloven. For merknader fra områdeutvalget vises det til ovenstående kommentarer til merknader fra FAU og nabo. Konklusjon: Det anbefales at foreliggende dispensasjonssøknad imøtekommes, men da i hht. pbl. 19-3, dvs. midlertidig. Det legges vekt på at ny bruk er et relativt «mildt» avvik fra eksisterende formål. Planbestemmelser kunne ha lagt premisser for gjennomføringen. Slike premisser kan imidlertid også inntas som vilkår for dispensasjon. Betydelige samfunnsinteresser taler i dette tilfellet for at dispensasjon bør gis. På bakgrunn av det ovenstående anbefales også rammetillatelse gitt. V Enhetsleders innstilling: Med hjemmel i pbl gir planutvalget midlertidig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel m/kystsone for bruk av tidl. AVGS til asylmottak på ubestemt tid, dvs. inntil kommunen krever at midlertidig bruk opphører, dog for en periode på min. 5 år fra vedtaksdato. Det vises til at momenter som evt. burde vært løst i en detaljregulering, kan løses i en detaljert utomhusplan. Det legges også vekt på at det er snakk om et mildt og tidsbegrenset avvik. I hht. pbl (jf og 21-4) gir planutvalget rammetillatelse i samsvar med søknad av , med tegninger datert Merknader/vilkår: Godkjenningen gjelder på ubestemt tid, dog for en periode på min. 5 år (jf. vilkår for dispensasjon). Det må framlegges avfallsplan (jfr. TEK 9-6 samt evt. miljøsaneringsbeskrivelse) Det må framlegges brannkonsept Det må framlegges detaljert utomhusplan som bl.a. viser hvordan beboernes behov for uteområder er tenkt ivaretatt Det må framlegges en akseptabel redegjørelse for hvordan 150 beboere skal plasseres i tilgjengelig bygningsmasse, og hvordan tilgang til nødvendige fasiliteter i kommunesenteret er tenkt ivaretatt Det må redegjøres for hva som er tenkt gjort for ivaretakelse av nærmiljøet Arbeidstilsynets samtykke må foreligge Dette vedtaket kan påklages i til overordnet myndighet. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt Sandnessjøen, den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Side 11 av 25

12 Sak 13/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Tiltakshaver Ansvarlig søker Advokatfirmaet Føyen Torkildsen Områdeutvalget for Søvik/Hamnes FAU v/søvik oppvekstsenter Undervisning og barnehage Berørt nabo m/vedlegg Side 12 av 25

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til boligpolitisk handlingsplan , datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 14/1062 III Saksutredning: Bakgrunn Boligpolitisk handlingsplan fremmes som en temaplan i tilknytning til kommuneplanens arealdel. Fra planens innledning gjengis følgende: «En boligpolitisk plan er et strategisk styringsredskap som viser mål, tiltak og prioriteringer for boligpolitikken i kommunen. Planen skal medvirke til en helhetlig boligpolitikk i Alstahaug kommune.» Målet er at boligpolitisk handlingsplan skal bidra til at føringene i kommunens samfunnsdel oppfylles ved en aktiv boligpolitikk. 13

14 Sak 14/16 Planarbeidet ble igangsatt etter oppstartsmøte med Husbanken den Det ble gitt tilsagn om midler til frikjøp av ressurser, og prosjektleder i 50% stilling, med tilhørighet til bygg og eiendomssektor, ble ansatt for to år. Det ble deretter oppnevnt ei prosjektgruppe i 2015 for sluttøring av planen. Kort beskrivelse av planen Dagens boligsituasjon i Alstahaug beskrives, og utfordringer på kort og langs sikt belyses. Følgende visjon gjengis fra plandokumentet: «Alle innbyggere i Alstahaug skal ha mulighet til et egnet sted å bo.» I den innledende delen beskrives nasjonale, regionale og lokale føringer samt rolleavklaringer. Fylkesplanen for Nordland har også strategier knyttet til boligpoltikk. I kommuneplanens samfunnsdel er bolig ett av tre innsatsområder. «Veileder til boligpolitisk handlingsplan» er brukt som utgangspunkt for oppbygningen av planen som er tredelt med følgende målområder: 1. Generell boligutvikling 2. Boligsosiale forhold 3. Boligforvaltning og organisering Målområdene i boligpolitisk handlingsplan For hvert målområde er det definert hovedmål med tilhørende strategier og tiltak. Ansvar for oppfølgingen av tiltakene er beskrevet. Det skilles på tiltak som kan initieres av administrasjon og tiltak som krever politiske vedtak. 1 Generell boligutviklng For dette målområdet fokuseres det på befolkningsutvikling og prognoser. Tilgjengelige boliger og areal, avsatt til boligformål i gjeldende arealdel og regulerte områder, beskrives. Definert hovedmål for målområde 1 er at boligutviklingen skal følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø. 4 strategier for å nå dette målet er gjengitt: Kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk, målrettet bruk av utbyggingsavtaler, kompakt byutvikling og koordinert arealplanlegging. Målområde 2 Boligsosiale forhold Det gis her en oversikt over de kommunale boligene, og begrepet vanskeligstilt defineres. For øvrig omtales bl.a. flyktninger i kommunen, mennesker med nedsatt funksjonsevne, problemstillinger knyttet til rusmidler og bomiljø, helse og omsorg samt låne og støtteordninger. For målområdet er følgende hovedmål definert: «Alstahaug skal medvirke til å skaffe egnede boliger med nødvendige tjenester til de som er vanskeligstilt på det ordinære boligmarkedet.» For å nå dette målet er det definert 3 strategier: Forbedre gjennomstrømmingen i kommunale boliger, fremskaffing av boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet og bedre bokvalitet for mennesker som i dag har behov for tilrettelagt bolig Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse Dagens organisering blir beskrevet og vurdert i tillegg til at en del andre faktorer knyttet til temaet belyses. Hovedmål defineres som følger: «Alstahaug kommune skal organisere det boligpolitiske arbeidet slik at kommunens rolle som premissgiver i boligutviklingen blir styrket.» 9 strategier er beskrevet for å nå dette målet. Side 14 av 25

15 Sak 14/16 Det vises til vedlagte plandokument for ytterligere informasjon om innhold i Boligpolitisk handlingsplan. Vurdering Målsettingen er at boligpoltisk handlingsplan skal være et styringsredskap i arbeidet med å tilrettelegge for egnete boligområder. Stratgiene med tiltak, spesielt i tilknytning til målområde 1, gir nyttige retningslinjer for kommunens planarbeid. Befolkningsprognosene, som gjengis i boligpolitisk handlingsplan, har planutvalget, som styringsgruppe, tatt stilling til i sak 16/15 den Følgende ble da vedtatt:«rapport befolkningsutvikling og framskrivninger, for perioden fram mot 2025 tas til orientering og fast utvalg for plansaker vedtar at rapporten skal være retningsgivende for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel med kystsone for perioden Videre vedtar fast utvalg for plansaker at SSBs prognoser for høy befolkningsvekst skal være retningsgivende for planarbeidet.» Boligsosial handlingsplan er en oppfølging og konkretisering av denne befolkningsframskrivingen, og planen gir føringer knyttet til planlegging av egnete boligområder. Konklusjon Planutvalget, som styringsgruppe, anbefales å ta Boligpolitisk Handlingsplan, datert , til orientering. Planen skal være retningsgivende for arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel samt for annet regulerings og detaljplanarbeid knyttet til boligplanlegging. IV Saksbehandlers innstilling: Planutvalget, som styringsgruppe, tar Boligpolitisk Handlingsplan, datert , til orientering. Planen skal være retningsgivende for arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel samt for annet regulerings og detaljplanarbeid knyttet til boligplanlegging. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 15 av 25

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 18/12 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker 52/15 Kommunestyret /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2953 Arkivnr.: RNR VEDTATT DETALJREGULERING FOR STAMNESØRA BOLIGFELT KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK FRA KIRSTEN HAUVIK I Saksdokumenter (vedlagt): Klage på planvedtak for Stamnesøra boligfelt, mottatt , fra Kirsten Hauvik, Ibsens gate 26 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 10/2953 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Kommunestyret vedtok, den , sak 1/16, forslag til detaljregulering for Stamnesøra boligfelt med tilhørende reguleringsbestemmelser PlanID Vedtaket ble annonsert i brev, datert samt i annonse i Helgelands Blad og informasjon på internett og Facebook. Kirsten Hauvik, Ibsens gt 26, påklager vedtaket i brev, mottatt

17 Sak 15/16 Kort sammendrag av innhold i klagen Hauvik begrunner klagen med følgende: 1. Det ikke er tatt hensyn til beboerne i saken. Bebyggelsen, som det er tilrettelagt for, vil føre til at det ikke blir noe godt bomiljø i omkringliggende område. 2. Grunnforholdene er ustabile pga kvikkleire, og det er fare for at eksisterende boliger kan rase ut. 3. Det blir mye trafikk på Ibsens gate som er smal og trafikkfarlig. 4. Verdien av husene i området vil synke som følge av planlagt utbygging. Det vises til tidligere planer om utbygging i området som er blitt stoppet. Det konkluderes med at all trivsel i området blir borte som følge av utbyggingen som det er tilrettelagt for, og flytting fra området og kommunen er eneste løsning. Vurdering I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, jfr. Forvaltningslovens kap VI, kan planvedtaket påklages innen tre uker fra melding om vedtak. Kirsten Haukvik, Ibsens gt 26, er beboer i området, som grenser mot arealet som omfattes av reguleringsplanen, og defineres derfor som part i saken. Klagen ble mottatt innen fristen, og skal derfor behandles av underinstans, som er kommunens faste utvalg for plansaker. Uttalelse fra beboerne i området, med 80 underskrifter, datert , ble gitt i forbindelse med offentlig ettersyn av plansaken. Klager var en av dem som skrev under dette brevet. I uttalelsen, datert , ble det fokusert på den økte trafikken i boliggatene og usikre grunnforhold. I tillegg var det stor skepsis til at planforslaget la til rette for utbygging som ikke er i tråd med overordnet plan. I tillegg ble det presisert at grøntområdet, som ble foreslått omdisponert, er gitt høg verdi i grøntstrukturplan. Det bemerkes at høringsuttalelsen ble vurdert og kommentert i saksutredningen til kommunestyrets behandling av saken. Saksbehandler kan ikke se at klagen inneholder noen nye momenter som ikke er vurdert tidligere i saken. Til punkt 1 og 3 i klagen bemerkes at størstedelen av planområdet er avsatt til boligformål i gjeldende kommunedelplan for Sandnessjøen. Det er imidlertid tilrettelagt for høgere bebyggelse enn det som var forutsatt i overordnet plan, og grøntområdet i strandsonen er redusert. Dette er momenter som kan gjøre bomiljøet i området dårligere og som igjen kan påvirke verdien på boligene. Konklusjon Klagen fra Kirsten Hauvik, mottatt , inneholder ikke noen nye momenter sett i forhold til det som ble vurdert og kommentert i kommunestyrets behandling i sak 1/16, den Planutvalget anbefales å sende saken til fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Side 17 av 25

18 Sak 15/16 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunens faste utvalg for plansaker kan ikke se at klagen fra Kirsten Hauvik, mottatt , inneholder noen nye momenter sett i forhold til det som ble vurdert og kommentert i kommunestyrets behandling av saken den , sak 1/16. I henhold til Plan og bygningslovens 12-12, jfr. Forvaltningslovens kapittel VI vedtar kommunens faste utvalg for plansaker at saken sendes til fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 18 av 25

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 18/12 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker 52/15 Kommunestyret /16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2953 Arkivnr.: RNR VEDTATT DETALJREGULERINGSPLAN FOR STAMNESØRA BOLIGFELT - KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK FRA PARTIET RØDT I Saksdokumenter (vedlagt): Klage på planvedtak fra partiet rødt, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 14/1062 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Kommunestyret vedtok, den , sak 1/16, forslag til detaljregulering for Stamnesøra boligfelt med tilhørende reguleringsbestemmelser PlanID Vedtaket ble annonsert i brev, datert , samt i annonse i Helgelands Blad og informasjon på internett og Facebook. Partiet Rødt påklager vedtaket i brev, datert

20 Sak 16/16 Innhold i klagen Vedtaket påklages på bakgrunn av følgende momenter: Byggehøyde og arkitektur Type boliger Trafikkforhold Strandsonen Vurdering I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, jfr. Forvaltningslovens kap VI, kan planvedtaket påklages innen tre uker fra melding om vedtak. Det forutsettes imidlertid at klager er part i saken. I henhold til Forvaltningslovens har ikke mindretallet i nemnder og utvalg, som treffer sine avgjørelser ved flertallsavgjørelser, rett til å klage på flertallets vedtak eller kreve der overprøvet på annen måte. Det vises imidlertid til muligheten for mindretallet i kommunestyret, helt ned til tre representanter, for å bringe kommunestyrets avgjørelser inn for departementer til lovlighetskontroll jfr. Kommunelovens 59 nr 1. Konklusjon På bakgrunn av at Partiet Rødt ikke betraktes som part i saken og at partiet representrte mindretallet da kommunestyret behandlet saken (jfr. Forvaltningslovens kap VI), anbefales planutvalget å avvise klagen, datert Det gjøres oppmerksom på at avvisningsvedtaket kan påklages. IV Saksbehandlers innstilling: På bakgrunn av at Partiet Rødt ikke betraktes som part i saken og at partiet representrte mindretallet da kommunestyret behandlet forslag tildetaljregulering for Stamnesøra boligfelt den , sak 1/16 (jfr. Forvaltningslovens kap VI), avviser kommunens fast utvalg for plansaker klage, datert Avvisningen kan påklages jfr. Forvaltningslovens kap VI. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 25

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 148/15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2150 Arkivnr.: GNR 38/413 SAK: KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV AVSLAG PÅ SØKNAD OM BYGGING AV KARNAPP MED BALKONG - ÅSGATA 27 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om dispensasjon datert Sak nr. PUV 148/15 ( ) Bygningstegninger Situasjonskart Klage m/foto ( ) Saksdokumenter (ikke vedlagt): Notat fra kommunalteknisk enhet ( ) Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknaden gjelder tilbygg til eksisterende bolig i Åsgata 27 samt andre endringer på boligen, bl.a. endring av takform fra saltak til valmtak. Tiltaket er avhengig av dispensasjon. Det vises til enhetsleders vedtak datert sak nr. PUV 148/15. Søknaden er i hovedsak innvilget, men planlagt utbygg/karnapp m/balkong på fasade mot Åsgata er ikke godkjent. Vedtaket er påklaget. Klagen er mottatt og anses som lovlig fremsatt. Klagens innhold Det vises til klage fra tiltakshaver (e-post) datert Det er gitt følgende begrunnelse for klagen: Huset er tilbaketrukket i forhold til andre bygninger i området 21

22 Sak 17/16 Fasaden vil bli penere med planlagt utbygg mot Åsgata Det vil bli en ekstra rømningsvei (via balkong) Huset står mer enn 2 meter fra maskiner som rydder snø Karnapp/utbygg vil bli liggende fra 2 til 2,5 m over veg nivå Det er lagt frem 3 bilder for å underbygge argumentasjonen. Merknader til klagen o Administrasjonen mener det vil være uheldig å tillate utbygg mot Åsgata selv om utbygget ikke kommer direkte i konflikt med veivedlikehold/snøbrøyting, (jf. uttalelse fra veimyndigheten). Det er bygninger som ligger nærmere vegen enn boligen i nr. 27, men dette begrunner ikke ytterligere dispensasjon fra byggegrensen o Estetiske hensyn vedr. fasaden kan ikke vektlegges når det gjelder byggeavstand til veg o Boligen må ha tilstrekkelig antall rømningsveier. Ekstra rømningsvei mot Åsgate vil ikke ha avgjørende betydning i forhold til å oppfylle krav til rømningsveier Med bakgrunn i ovenfornevnte merknader tilrås det at klagen ikke tas til følge. IV Saksbehandlers innstilling: Fast utvalg for plansaker tar ikke klagen til følge. Vedtak i sak nr. PUV 148/15 opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen i Nordland for klagebehandling, jf. pbl 1-9. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 22 av 25

23 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/306 Arkivnr.: GNR 36/321 SAK: KLAGE PÅ ENHETSLEDERS VEDTAK AV : DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV BOLIG M/2 BOENHETER PÅ ÅSMOVEIEN 21, GNR. 36, BNR. 321 TILTAKSHAVER: Eva Wik-Iversen I II Saksdokumenter (vedlagt): Dispensasjonssøknad av Nabomerknad fra FO Boligutvikling AS av Søknad om rammetillatelse av m/vedlegg Søknad om igangsettingstillatelse på grunnarbeid av Rammetillatelse av Revidert situasjonsplan/tverrsnitt fra Næstby Trevare AS av Brev fra planenhet av m/aksept på nytt forslag til høyde Klage av Revidert snitt mottatt Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknad om rammetillatelse er mottatt her Søknaden omfatter bolig m/2 boenheter på ca. 172 m² i 2 etg. samt u.etg. Det foreligger også søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeid inkl. rørframføring av VA. Reguleringsplan for Åsmoveien er gjeldende for tiltaket. Eiendommen er her disponert til frittliggende småhusbebyggelse. Det framgår av bestemmelsenes 2.1 b) at bebyggelsen skal oppføres som frittliggende eneboliger. Så framgår det av 2.1 c) at utnyttingsgraden er maks. 30 % (BYA), og maks. gesims- og mønehøyde er hhv. 3,7 og 7,3 m. Det vises også til 2.1 f) 23

24 Sak 18/16 som tilsier at frittstående garasjer og boder skal bygges i en etg., og samlet ikke overstige tillatt bruksareal på 45 m². Omsøkte bolig er tenkt oppført med pulttak med gesimshøyde på i underkant av 8,0 m. En imøtekommelse av søknaden er på denne bakgrunn avhengig av dispensasjon. Nabovarsling har ført til merknader fra eier av gnr. 36, bnr. 322, FO Boligutvikling AS. Naboen motsetter seg i brev av at garasje plasseres 1 m fra naboens grense. Enhetsleders vedtak av innebærer dispensasjon fra gjeldende plan for en overskridelse av gesimshøyde på hele 4,3 m. I tillegg blir gesimsen liggende 0,7 m over maks. mønehøyde. Pga. en forholdsvis stor overskridelse av høyde ble det som vilkår for dispensasjonen forutsatt at ferdig gulv i u.etg. ble senket med 1,6 m, dvs. til 1 m over veg. Det ble åpnet for at bygget kunne trekkes nærmere byggegrense mot veg for å dempe høydeforskjellen mot Åsen. Ved befaring på byggeplass ble det, etter forslag fra ansvarlig søker, akseptert en heving av bygget med 0,5 m, dvs. til 1,5 m over veg (kote 63,4). I brev av påklager tiltakshaver rammetillatelsen for så vidt gjelder høydefastsettelse. Klagen er mottatt , dvs. i overkant av en måned etter vedtaksdato. Klagen anses likevel lovlig framsatt. Begrunnelsen for klagen kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Senking av bygget til 1,5 m over veg vil ifølge klager medføre et økt uttak på ca. 700 m³ masse, og innebære store ekstrakostnader (jf. rev. Snitt mottatt ). Ifølge tiltakshaver renner det 2 bekker gjennom tomten. Foretak med ansvar for grunnarbeid anbefaler på denne bakgrunn at alt bakareal sprenges til samme høyde (utgangsnivå fra 1. etg.), og at det etableres en grøft på tvers av dette arealet. Tomten er bratt, og det hevdes at ingen naboer vil bli berørt om huset blir bygd på opprinnelig planlagt nivå Vurdering: Det framgår av pbl at følgende kriterier må være tilstede for at dispensasjon kan gis: Hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt Fordelene med ved dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal i tillegg ses hen til lovens formålsbestemmelse. Når det gjelder dispensasjon fra planer skal det vektlegges at de ulike arealplaner er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess etter regler om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Det må dog være en sammenheng mellom dispensasjon og vilkår, f.eks. slik at vilkår så langt som mulig kompenserer for ulemper ol. som en dispensasjon ellers kan medføre. I foreliggende sak er det i forbindelse med dispensasjon fra høydebegrensning satt vilkår om å senke bygget med ca. 1 m i terrenget. I tillegg til å begrense byggets virkning på omgivelsene, vil vilkåret gjøre bygget lettere Side 24 av 25

25 Sak 18/16 tilgjengelig fra Åsmoveien. Saksbehandler er enig i at tomten er bratt i bakkant. Dersom bygget trekkes noe nærmere vegen kan saksbehandler ikke se at dette vil øke masseuttaket. Dette bekreftes av tverrsnitt utarbeidet av ansvarlig søker før og etter senking (dat og ). På revidert tverrsnitt er verken bygget trukket nærmere veg eller garasje senket. Dette er et annet alternativ enn det som er diskutert tidligere, og et slikt alternativet vil innebære økt masseuttak. Det ble på befaring fra saksbehandlers side gjort oppmerksom på at avrenning fra Åsen var betydelig og måtte ivaretas. Saksbehandler kan ikke utfra framlagte tverrsnitt se at en senking har betydning i forhold til mulighetene for avledning av overflatevann. Konklusjon: Foreliggende bolig har en gesimshøyde som må sies å være betydelig høyere (4,3 m) enn den begrensning som settes i gjeldende reguleringsplan, og også høyere enn regulert mønehøyde. Vilkåret om å senke bygget med 1 m vil kompensere noe for høydeoverskridelsen, dempe byggets dominans og gjøre bygget lettere tilgjengelig fra vegen. Dette i tillegg til byggets plassering mot Åsen tilsier at naboene ikke i vesentlig grad vil berøres i forhold til utsikt og lysforhold. Saksbehandler kan ikke se at det framsettes nye momenter i klagen som ikke lå tilgrunn for enhetsleders vedtak av og anbefaler at den ikke tas tilfølge. V Enhetsleders innstilling: Planutvalget kan ikke se at det er framsatt vesentlige momenter i klagen som ikke lå tilgrunn for tidligere behandling i saken. Utvalget fastholder enhetsleders vedtak av og klagen tas ikke tilfølge av underinstans. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Fylkesmannen i Nordland m/vedlegg Tiltakshaver Næstby Trevare AS NOMAS AS Side 25 av 25