MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 55/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 56/11 11/1440 Økonomirapport nr /11 11/1637 Fysak - Stilling som Fysak-koordinator 58/11 11/376 Virksomhetstilsyn - tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten behov for økt stillingsandel helsesøster 59/11 11/433 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 60/11 11/310 Videre deltakelse i interkommunalt prosjekt, samt endring i avtale med lokalt fellingslag bjørn 61/11 11/1442 TV-aksjonen Norsk Folkehjelp 2011

2 62/11 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre, Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 55/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 55/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 23

4 Sak 56/11 Økonomirapport nr Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 56/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: 1. Eiendomsskatt fra næringseiendommer økes med kroner 2. Avsetning til næringsfondet økes med kroner 3. Skatteinntektene økes med kroner 4. Tilskudd til etablering og drift av Klæbu næringsforum AS økes med kroner SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling (se vedlegg). Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen utover rådmannens innstilling. Side 4 av 23

5 Sak 57/11 Fysak - Stilling som Fysak-koordinator Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 57/11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings innstilling Formannskapet vedtar at det opprettes en stilling for FYSAK- koordinator i kommunen (50 % stilling). Utvalg for tjenesteyting ber om at rådmannen tar kontakt med idrettsrådet for å utrede muligheten for at fysak-koordinatorstillingen kan ha et utvidet innhold/stillingsprosent gjennom et samarbeid med Klæbu IL. Utvalg for tjenesteyting behandling : Medlem Kirsti Tømmervold fremmet følgende tileggsforslag: Utvalg for tjenesteyting ber om at rådmannen tar kontakt med idrettsrådet for å utrede muligheten for at fysak-koordinatorstillingen kan ha et utvidet innhold/stillingsprosent gjennom et samarbeid med Klæbu IL. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble Tømmervolds tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at det opprettes en stilling for FYSAK- koordinator i kommunen (50 % stilling). SAKSUTREDNING Saksopplysninger I kommunens handlingsprogram for 2011, pkt heter det: Rådmannen bes se på mulighetene for at Klæbu kommune kan bli en FYSAK-kommune, og sjekke ut mulighetene for offentlige tilskudd, og om det kan tas midler fra helse og forebyggende arbeid, og komme tilbake til utvalg for tjenesteyting i første halvår Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere personer i regelmessig fysisk aktivitet vil gi helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Dette er vektlagt i tidligere Side 5 av 23

6 Sak 57/11 helselovgiving, men spesielt tatt opp i forslaget til ny folkehelselov, jf 7 Folkehelsetiltak: Kommunen skal gjennomføre nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet oppfatte tiltak knyttet til..., fysisk aktivitet,... Vurdering En måte å organisere fysisk aktivitet i kommunal regi er å opprette det tilbudet som heter FYSAK under ledelse av en FYSAK- koordinator. Det finnes en rekke aktiviteter og tiltak både i regi av private og det offentlige som kommer inn under dette begrepet. Fellesnevneren er organisering og gjennomføring av lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det viser seg at selv om det ikke er noen diskusjon om nytteverdien av fysisk aktivitet, og nesten alle aksepterer dette, er det ofte problemer for den enkelte å komme i gang med slike aktiviter. En organisering av tilbud gjennom FYSAK har vist seg å senke terskelen for deltagelse. I tillegg gir det en mulighet for helsepersonell å kunne henvise personer med allerede etablert sykdom, og hvor fysisk aktivitet er en del av behandlingen, til et slikt tilbud (eks. personer med diabetes, overvekt, hjerte-kar sykdommer). Det er mange kommuner som har et Fysak- tilbud, og erfaringene er gode når det gjelder å få økt fysisk aktivitet blant befolkningen. For en kommune på vår størrelse bør stillingen være på minimum 50 %. Det er ulike faggrupper som kan være aktuelle som FYSAK-koordinator. De fleste er utdannet fysioterapeuter, men andre personer med helsefaglig bakgrunn, helst innen forebyggende helsearbeid, kan også fungere i slike stillinger. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ingen administrative konsekvenser utover at det blir 0,5 årsverk ekstra. Økonomiske konsekvenser innebærer en økning av utgifter på ca årlig. Dette må finansieres ved tilsvarende reduksjon andre steder gjennom budsjettsaldering, alternativt via overskudd på tilskudd gitt via samhandlingsreformen i fra For 2011 er det avsatt Det innebærer at stillingen kan besettes fra Det gis et tilskudd fra fylkeskommunen på kr det første året og kr det andre året. Side 6 av 23

7 Sak 58/11 Virksomhetstilsyn - tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten behov for økt stillingsandel helsesøster Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 58/11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings innstilling Formannskapet vedtar å opprette en ny ½ stilling som helsesøster i Klæbu fra Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å opprette en ny ½ stilling som helsesøster i Klæbu fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger Det vises til tidligere vedr. tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Klæbu kommune. I brev av fra kommunen til Helsetilsynet i Sør- Trøndelag ble det skissert en plan for lukking av avvik som ble funnet i forbindelse med tilsyn høsten I brev av fra Helsetilsynet er det kommet en kommentar til denne planen. Svaret fra Helsetilsynet omfatter fem områder hvor de ønsker en nærmere redegjørelse. Svarfristen er 1. sept Vurdering De to første områdene kan ikke dekkes uten økte ressurser. Det gjelder områdene Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid og Helsestasjon for ungdom. De andre tre områdene gjelder bare nærmere beskrivelse av igangsatte tiltak. Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid er hjemlet i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3.april 2003 nr. 450 med tilhørende veileder. Dette omfatter en rekke grupper innen ulike områder helt fra spebarnsalderen til utgang av ungdomssskolen. Ved den nåværende bemanning (2,5 stilling helsesøster) vil vi ikke klare å å opprette tilstrekkelig antall grupper for å dekke et minimum av aktuelle områder. Side 7 av 23

8 Sak 58/11 Når det gjelder Helsestasjon for ungdom har dette vært vurdert tidligere. Selv når vi på det meste hadde 2,7 stilling som helsesøster hadde vi ikke muligheter for å gjennomføre et slikt tiltak. Helsestasjon for ungdom må være åpen på ettermiddags kveldstid. Vi har planlagt i tidspunktet , minimum hver 14. dag, men helst hver uke på en fast ukedag. Det må være helsesøster og lege til stede. Legedeltagelse klarer vi å frigjøre uten økte ressurser. De nåværende helsesøsterressurser er imidlertid ikke tilstrekkelige. For å kunne lukke disse avvikene har jeg kommet fram til at det vil være nødvendig med en økning av helsesøstertjenesten i kommunen med en ½ stilling til totalt 3 stillinger. Kommunen vil fortsatt ligge under det som er antydet som norm for en kommune på vår størrelse ( 4 stillinger). Denne økningen må være politisk vedtatt innen svarfristen 1. september. Om igangsettingen ikke blir før primo 2012, vil det sannsynligvis ikke ble noe problem for å få lukket avviket. Økonomiske og administrative konsekvenser De totale årlige lønnsutgiter for ½ stilling som helsesøster vil være ca kr Dessuten vil det første året være en utgift på ca kr for innredning av kontor mm. Disse utgiftene blir å ta med i kommunens budsjett for Side 8 av 23

9 Sak 59/11 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 59/11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter Side 9 av 23

10 Sak 59/11 c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: Side 10 av 23

11 Sak 59/11 a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Side 11 av 23

12 Sak 59/11 Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Vurdering Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Vurdering Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Forslag i høringsnotatet Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Høringsuttalelser Vi synes dette er et bra forslag. Vurdering Side 12 av 23

13 Sak 59/11 Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Forslag i høringsnotatet Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. 5. Telledato Forslag i høringsnotatet Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Side 13 av 23

14 Sak 59/11 Høringsuttalelser Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Vurdering Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Forslag i høringsnotatet Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd Forslag i høringsnotatet I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger Side 14 av 23

15 Sak 59/11 c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Høringsuttalelser Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Vurdering Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Side 15 av 23

16 Sak 59/11 Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale barnehager. De forutgående punkt 1 7 omhandler prinsippene for tilskudd til private barnehager Med et vedtak på prinsippene før juli 2011, vil beregningen på størrelsen på tilskuddet og påfølgende utbetaling kunne skje innen august Dersom beregningene viser at det kommunale tilskudd til finansieringen av ikke-kommunale barnehager avviker mye i forhold til dagens praksis, vil rådmannen orientere om dette før iverksettelse. Side 16 av 23

17 Sak 60/11 Videre deltakelse i interkommunalt prosjekt, samt endring i avtale med lokalt fellingslag bjørn Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 60/11 Formannskapet /11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsels innstilling 1. Klæbu kommune er positiv til å fortsette deltakelse i prosjekt effektiv felling av skadebjørn, og videreføre/utvide avtale med lokalt fellingslag som utøvende i samarbeidet. 2. Det bevilges kr til dekning av etterfakturert egenandel i prosjektet for 2010, som det ikke var dekning for i budsjettet. 3. Med forbehold om at samarbeidskommunene også bidrar med egenandel til prosjektet for 2011, bevilges det kr i egenandel også fra Klæbu kommune. 4. Av summen på til sammen kr dekkes 50% fra disposisjonsfondet og 50% fra viltfondet. 5. Uten endringer i budsjettet og etter henstilling gjøres følgende endring i kommunens avtale med lokalt fellingslag datert : Pkt.3 Avtalens varighet, endres til å gjelde for 2011 og tom Pkt 4 Organisering endres til Økonomi og får et tillegg med ordlyd som følger: Jaktleder godskrives en årlig godtgjøring på kr for administrasjon av laget. 6. Saken oversendes formannskapet med en anbefaling om å se på finansieringen, og om bruken av viltfond/disposisjonsfond, evt. andre finansieringsalternativer/kraftfondet. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Haldor B. Grendstad fremmet følgende tilleggsforslag: Saken oversendes formannskapet med en anbefaling om å se på finansieringen, og om bruken av viltfond/disposisjonsfond, evt. andre finansieringsalternativer/kraftfondet. Ved votering ble innstillingen med Grendstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune er positiv til å fortsette deltakelse i prosjekt effektiv felling av skadebjørn, og videreføre/utvide avtale med lokalt fellingslag som utøvende i samarbeidet. 2. Det bevilges kr til dekning av etterfakturert egenandel i prosjektet for 2010, som det ikke var dekning for i budsjettet. 3. Med forbehold om at samarbeidskommunene også bidrar med egenandel til prosjektet for 2011, bevilges det kr i egenandel også fra Klæbu kommune. Side 17 av 23

18 Sak 60/11 4. Av summen på til sammen kr dekkes 50% fra disposisjonsfondet og 50% fra viltfondet. 5. Uten endringer i budsjettet og etter henstilling gjøres følgende endring i kommunens avtale med lokalt fellingslag datert : Pkt.3 Avtalens varighet, endres til å gjelde for 2011 og tom Pkt 4 Organisering endres til Økonomi og får et tillegg med ordlyd som følger: Jaktleder godskrives en årlig godtgjøring på kr for administrasjon av laget. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Brev fra Holtålen kommune v/rådmannen Prosjekt effektivisering av skadefelling av bjørn 2. Referat fra møte FMST Brev MD. Kompensasjon til fellingslag for forsøk på skadefelling av rovvilt. 4. Sak 45/09 NMS søknad om innlemmelse i det interkommunale fellingslag for bjørn. 5. Avtale om uttak av bjørn ved gitt fellingstillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 6. Retningslinjer for bruk av kommunalt viltfond i Klæbu kommune vedtatt SAKSOPPLYSNINGER Det interkommunale prosjekt for effektiv felling av skadebjørn har til nå vært administrert fra Fylksmannen i Sør-Trøndelag. Kommunene som er involvert i dette samarbeidet er Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Holtålen, Selbu, Tydal. Fra høst 2009 vedtok også Klæbu kommune å delta i prosjektet (vedlegg 4). Prosjektet har bidratt til å styrke kompetansen og avklare praktisk arbeidsfordeling når det blir gitt fellingstillatelse i et område. Kommunene er nå dekket med egne fellingslag som vil bli kontaktet ved fellingsvedtak fra Fylkesmannen. I møte i styringsgruppa 23.mars i år ble det klart at Fylkemannen kan støtte videreføring av prosjektet, men ønsker å trekke seg ut som prosjektleder (vedlegg 2), og ber kommunene ta stilling til om man er interessert i å drive prosjektet videre. Møtedeltakerne fra kommunene mente at det kunne være interesse for dette, men at dette måtte avklares politisk i hver enkelt kommune. Det ble opplyst at prosjektet har god økonomi og at det per var ca. 1,14 mill.kroner på prosjektkontoen. Det har vært mindre kostnadskrevende tiltak i sesongen 2010, behovet for forsøk og oppfølgende tiltak mindre. I møtet ble det bestemt at Holtålen kommune skulle sende ut en henvendelse til alle involverte kommuner, med forespørsel om fortsatt interesser for involvering i prosjektet (vedlegg 1). Utbetalinger av utgifter og godtgjørelser i dette prosjektet har til nå vært lagt til Holtålen, og kommunen tilbyr i brevet at de fortsatt kan ha rollen som vertskommune for prosjektet. I samme brev henstilles det om at kommunen må avklare om det er interesse for, og ressurser nok til å bidra med egenandel på kr for 2011 for å kunne løse ut kr i skjønnsmidler. Da vil beløpet i følge brev fra Holtålen komme opp i 1,4 mill kroner. Det foreligger en faktura på egenandel for 2010 pålydende kr, som det ikke er funnet dekning for i budsjettet. Side 18 av 23

19 Sak 60/11 I følge kommende endringer i rovviltforskriften om godtgjøringsordning for forsøk på skadefelling av rovvilt (vedlegg 3), vil staten koste selve fellingsforsøkene etter egne satser og dokumentasjon. Utgifter som ikke dekkes av stat må dekkes over andre budsjetter. Videreføring av kommunens avtale med lokalt fellingslag for bjørn Etter NMS-sak 46/10 er det inngått avtale med lokalt fellingslag for bjørn i Klæbu. I avtalens pkt.4 (vedlegg 5) framgår at fellingslaget kan søke Klæbu kommune om årlig tilskudd til bl.a forsikring og øvrige nødvendige driftsutgifter for å stå ansvarlig for tjenestene iht. avtalen. I 2010 var det avsatt kr til post tilskudd til fellingslaget. Dette gikk med til å dekke bl.a kjøregodtgjørelse, planlegging og radionetttilgang. Etter dette ble det kun noen hundre kroner igjen til jaktleders godtgjørelse til administrasjon. Det har etter hvert vist seg at fellingslagets leder bruker endel tid og ressurser på å administrere laget (papirarbeid, organisering, telefoner og økonomisk ansvar for lagets egen konto). Fellingslagets leder ønsker derfor å få spesifisert sin godtgjørelse ved endring av gjeldende avtale. Dette vil bli en godtgjørelse som ikke dekkes av de interkommunale prosjektmidlene. Det tenkes en årlig godtgjørelse på kr. Det er for 2011 avsatt kr i kommunens budsjett til blant annet forsikring for deltagerne i laget. Antatt kostnad på forsikring er ca 4500 kr for hele laget. Det er samtidig kommet lovnad om overføring av kr fra det interkommunale prosjektet til hvert enkelt lag, som vil kunne dekke diverse kjøregodtgjørelse, skytetrening, kurs, samlinger og lignende. Vurdering Fellingslaget i Klæbu kommune har ved fellingsleder innarbeidet et godt samarbeid med de øvrige jaktlederne i de andre kommunene. Det er iløpet av de siste årene blitt lagt ned et betydelig arbeid i prosjektet, og det er opparbeidet mye erfaring på feltet. Fellingslaget i Klæbu hadde ingen utrykning i 2010, men er nå etablert og i beredskap. Et fortsatt interkommunalt samarbeid vil gjøre det lettere å opprettholde kompetanse og erfaring på området. Det kreves årlig skytetrening og kursing av hundeførere, og det er funnet behov for opptrening av spesielle hunder for at fellingsforsøkene skal kunne bli mer effektive. Skadefelling av bjørn er utfordrende og de i aller fleste skadetilfeller kommer jegerne for sent inn i situasjonen og bjørnen er langt av gårde. Det er her viktig med gode bjørnehunder. Administrasjonen ser begrensninger i å måtte overta den administrative delen av prosjektet, og ser positivt på et fortsatt samarbeid både med hensyn til felles administrasjon og til opparbeidet erfaring og samhandlingssystem. I en eventuell videreføring av prosjektet, kan det stilles krav om at kommunen skal være representert i styringsgruppa/styret. Økonomiske og administrative konsekvenser Forutsetning for fortsatt deltakelse i samarbeidet er at den administrative delen av ordningen overlates til en vertskommune, og at denne også sørger for alle økonomiske overføringer i prosjektet. Om kommunen fortsatt skal være en del av det interkommunale samarbeidet, er det forutsatt at Klæbu kommune stiller på lik linje med de andre kommunene hva gjelder økonomiske andeler. Det er kommet en etterfaktura for egenandel 2010, som det er ikke funnet dekning for dette pga.nedskjæring i budsjettet. I tillegg kommer altså spørsmålet om egenandel for 2011 på kr. For en bevilgning må det selvsagt settes et forbehold om positiv bevilgning av tilsvarende egenandler fra samtlige 6 kommuner som vil være med videre i samarbeidet. Om alle bidrar også i år, vil prosjektet kunne vidreføres i 4-5 år uten ytterligere tilføring av midler. Side 19 av 23

20 Sak 60/11 Dersom prosjektet avsluttes med et mindreforbruk, bør det vurderes om dette kan tilbakeføres kommunene. Vedrørende bruk av viltfondsmidler til dekning av egenandel, har administrasjonen vært i kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning senest i februar i år, og de har under noe tvil akseptert at kommunen har benyttet viltfondsmidler til å dekke innledende andel av prosjektkostnader. Det kan tolkes slik at DN åpner til en viss grad for bruk av viltfondsmidler til slike prosjekter. Men viltfondet er i hovedsak ment som en kilde til å øke kunnskapen om og bedre forvaltningen av viltet. Dette gjelder for alt vilt. En bevilgning over viltfondet til prosjekter som har som mål å ta ut skadebjørn fremmer ikke viltet, men heller landbruksnæringa. Det er tidligere bevilget kr til viltkartlegging, og pt. er det da ca kr disponible midler. I tillegg til å dekke fallviltordningen er det planlagt to andre kartlegginsporsjekt til høsten og neste vår. En revidering av beverrapporten fra 2005 er på planen. Grunneierlaget har søkt om åpning av jakt på bever og det forutsetter en forskrift som åpner for jakt. Denne forskriften skal bygge på best mulig kunnskap om bestanden av bever i kommunen. Antatt kostnad kr Det planlegges en elgbeiteregistrering til våren som vil være viktig for å sette klare bestandsmål i en eventuell forvaltningsplan for hjortevilt i kommunen. Den første registreringa ble utført i Antatt konstnad kr. Fallviltordninga har en årlig utgift på mellom og kr inklusive avgifter og godtgjørelse. Det foreligger en søknad fra Grunneierlaget v/hjorteviltkomiteen om et treårig prøveprosjekt Grunneierkontroll av skutt vilt i Klæbu. Søknadssum kr over tre år ): kr. Årlig tilførsel av fellingsavgifter fra hjorteviltjakta er ca kr Oppsettet nedenfor gir en oversikt over utgifter og inntekter det neste året. Saldo viltfond pr feb kr -Viltkart-prosjektet kr -Beverregistrering kr -Beiteregistrering kr -Fallviltordninga (årlig) kr -Evt. grunneierprosjekt (3 år) kr - Prosjekt skadefellingslag for bjørn kr +fellingsavgifter kr Antatt disponibelt beløp = kr En eventuell bevilgning over viltfondet vil være noe kortsiktig og uheldig for finansieringen av andre gode prosjekter. En slik bruk av fondsmidler er ikke i samsvar med de forutsetninger Miljøverndepartementet har lagt til grunn i Ot.prp. nr 37 ( ) med forslag om endringer av viltloven, herunder innføring av kommunale viltfond. I Retningslinjene for bruk av kommunale viltfondsmidler (vedlegg 6) står det i pkt 1 at grunnbeløpet skal minimum være på i gjennomsnitt over tre år. Dette blir vanskelig å overholde om de to registreringsprosjektene ønskes gjennomført, selv om det de neste årene Side 20 av 23

21 Sak 60/11 kun blir utgifter til fallviltgruppa. Det 3 årige grunneierprosjektet er fortsatt under planlegging, men det er kommet søknad om midler. Alternativet til dette er at kun egenandelen for 2010 innvilges og belastes disposisjonsfondet, og at Klæbu kommune gir uttrykk for at de ikke ønsker å bidra med nye kr til prosjektet i og med at prosjektet har så god økonomi. Når det gjelder forslag til avtalefestet fastbeløp i avtalen med jaktleder for fellinslaget, er en slik årlig godtgjørelse for administrasjon og økonomisk ansvar på kr ikke urimelig sett i forhold til hva det ville kostet av ressurser for kommunens ansatte å gjøre samme jobb. Det ville også sikre jaktleder kompensasjon på en mer ryddig måte. For å dekke beløpet vurderes det dit hen at avsatte midler i budsjett for 2011 på kr vil være tilstrekkelig når fellingslaget i tillegg kan få overført kr fra det interkommunale prosjektet. Budsjettposten for 2012 bør allikevel vurderes å bli hevet til 7.000kr. Side 21 av 23

22 Sak 61/11 TV-aksjonen Norsk Folkehjelp 2011 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 61/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger kr..,- til årets TV-aksjon. SAKSUTREDNING Saksopplysninger TV-aksjonen Norsk Folkehjelp 2011 er i år lagt til søndag 23. oktober. Midlene som samles inn i år skal gå til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber i Europa, Afrika og Asia. Hver eneste dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av disse våpnene som ligger igjen etter krig og konflikt. Norsk Folkehjelp graver frem og uskadeliggjør miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon. Gjennom dette arbeidet åpnes muligheten for gjenoppbygging og videre utvikling. Ved å rydde åkrer og tun, skoleveier og lekeplasser, reduserer Norsk Folkehjelp den daglige frykten folk lever med. Og en mine som er ryddet, er og forblir borte! Dette er et problem som kan løses med nok tid, nok mannskap, nok penger... derfor TV-aksjon! Vurdering Til orientering bevilget Klæbu kommune kr ,- til TV-aksjonene i 2009 og Økonomiske og administrative konsekvenser Beløpet dekkes som tidligere av formannskapets disposisjonskonto. Side 22 av 23

23 Sak 62/11 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre, Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 62/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt til etterretning. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over ikke iverksatte saker - FSK. 2. Rapport over ikke iverksatte saker - KST. Saksopplysninger I henhold til kommunestyresak 20/04, hvor det ble vedtatt innføring av vedtakskontroll, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i formannskap og kommunestyre for perioden , og utarbeidet rapport med behandlingsstatus. Rapporten er påført begrunnelse for ikke iverksatt for de respektive sakene. I perioden har kommunestyret behandlet 45 saker hvorav 3 ikke er iverksatt. Formannskapet har behandlet 88 saker hvorav 4 ikke er iverksatt se vedleggene. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 23 av 23

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1-10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

25 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/LKR /11 NSF v/ Gry O. Solbakken Stilling som helsesøster 11/ RÅD/RÅD/TKV /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Møteinnkalling kl / REV/REV/EBE /11 Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte / RÅD/RÅD/TKV /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

26 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 56/11 NUT/NUT/FSO GNR Heidi Timm/Per Lid Søknad innvilget Byggesak - Brøttemsåsvn 14 - gnr 28/41/7 - Endring av innkjørsel 11/ DS BYG 57/11 NUT/NUT/FSO GNR Oskar Mikkelsen/Marte Mikkelsen Runderaas Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 23 d - gnr 39/78 - bruksendring og endring av fasade 11/ DS BYG 58/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Annet forslag vedtatt Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/ DS BYG 59/11 NUT/NUT/FSO GNR 21 1 May Britt S. Fischer Søknad innvilget Byggesak - Lunheimvn 1 - Gnr 21/1/9 - garasje 11/ DS BYG 60/11 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Søknad innvilget Byggesak - Krokum gård - gnr 3/1 - endring fasade, reparasjon 11/ DS BYG 65/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Roger og Idun Stav Søknad avslått Byggesak - Furuhaugvn 15 - Gnr 39/1/35 fasadeendring 11/ DS BYG 67/11 NUT/NUT/RKL GNR Halsli s Flisservice Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 21 - gnr 20/107 - Våtrom 11/ DS BYG 68/11 NUT/NUT/FSO GNR Agnete og SErkan Minskar Søknad innvilget Byggesak - Tanemsflata - gnr 39/174 - Tak over veranda 11/ DS BYG 69/11 NUT/NUT/FSO GNR Arild Andersen Søknad innvilget Byggesak Tanem - gnr 39/95 - Garasje 11/ DS BYG 71/11 NUT/NUT/FSO GNR Skillingsvegen Sameieforening v/rikstad Søknad avslått Byggesak - Skillingsveien Sameieforening - Gnr 39/118 - garasjer

27 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 72/11 NUT/NUT/FSO GNR Ben Vågan Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 25 A - Gnr 39/167 - Støttemur av jernbanesviller 11/ DS BYG 75/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Stine Dyrhaug Lorentzen Søknad innvilget Byggesak - Daltunet 14 - gnr 39/1/67 - Terrasse 11/ DS 61/11 RÅD/RÅD/PLA GNR Helge Holmli Byggesak - gnr 37/34 - Tilkobling til kommunal kloakkledning 09/319 Egil Eggen DS BYG 151/09 GNR Byggesak Gammelvegen 1 - tilbygg til garasje Søknad innvilget 11/ DS 73/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 74/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 64/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Økonomirapport nr Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: 1. Eiendomsskatt fra næringseiendommer økes med kroner 2. Avsetning til næringsfondet økes med kroner 3. Skatteinntektene økes med kroner 4. Tilskudd til etablering og drift av Klæbu næringsforum AS økes med kroner SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling (se vedlegg). Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen utover rådmannens innstilling.

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G10 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Fysak Stilling som Fysak-koordinator Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at det opprettes en stilling for FYSAK- koordinator i kommunen (50 % stilling). SAKSUTREDNING Saksopplysninger I kommunens handlingsprogram for 2011, pkt heter det: Rådmannen bes se på mulighetene for at Klæbu kommune kan bli en FYSAK-kommune, og sjekke ut mulighetene for offentlige tilskudd, og om det kan tas midler fra helse og forebyggende arbeid, og komme tilbake til utvalg for tjenesteyting i første halvår Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere personer i regelmessig fysisk aktivitet vil gi helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Dette er vektlagt i tidligere helselovgiving, men spesielt tatt opp i forslaget til ny folkehelselov, jf 7 Folkehelsetiltak: Kommunen skal gjennomføre nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet oppfatte tiltak knyttet til..., fysisk aktivitet, Vurdering En måte å organisere fysisk aktivitet i kommunal regi er å opprette det tilbudet som heter FYSAK under ledelse av en FYSAK- koordinator. Det finnes en rekke aktiviteter og tiltak både i regi av private og det offentlige som kommer inn under dette begrepet. Fellesnevneren er organisering og gjennomføring av lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det viser seg at selv om det ikke er noen diskusjon om nytteverdien av fysisk aktivitet, og nesten alle aksepterer dette, er det ofte problemer for den enkelte å komme i gang med slike aktiviter. En organisering av tilbud gjennom FYSAK har vist seg å senke terskelen for deltagelse. I tillegg gir det en mulighet for helsepersonell å kunne henvise personer med allerede etablert sykdom, og hvor fysisk aktivitet er en del av behandlingen, til et slikt tilbud (eks. personer med diabetes, overvekt, hjerte-kar sykdommer). Det er mange kommuner som har et Fysak- tilbud, og erfaringene er gode når det gjelder å få økt fysisk aktivitet blant befolkningen. For en kommune på vår størrelse bør stillingen være på minimum 50 %. Det er ulike faggrupper som kan være aktuelle som FYSAK-koordinator. De fleste er utdannet fysioterapeuter, men andre personer med helsefaglig bakgrunn, helst innen forebyggende helsearbeid, kan også fungere i slike stillinger. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ingen administrative konsekvenser utover at det blir 0,5 årsverk ekstra. Økonomiske konsekvenser innebærer en økning av utgifter på ca årlig. Dette må finansieres ved tilsvarende reduksjon andre steder gjennom budsjettsaldering, alternativt via overskudd på

39 tilskudd gitt via samhandlingsreformen i fra For 2011 er det avsatt Det innebærer at stillingen kan besettes fra Det gis et tilskudd fra fylkeskommunen på kr det første året og kr det andre året.

40 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/376-4 Virksomhetstilsyn - tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten behov for økt stillingsandel helsesøster Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å opprette en ny ½ stilling som helsesøster i Klæbu fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger Det vises til tidligere vedr. tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Klæbu kommune. I brev av fra kommunen til Helsetilsynet i Sør- Trøndelag ble det skissert en plan for lukking av avvik som ble funnet i forbindelse med tilsyn høsten I brev av fra Helsetilsynet er det kommet en kommentar til denne planen. Svaret fra Helsetilsynet omfatter fem områder hvor de ønsker en nærmere redegjørelse. Svarfristen er 1. sept Vurdering De to første områdene kan ikke dekkes uten økte ressurser. Det gjelder områdene Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid og Helsestasjon for ungdom. De andre tre områdene gjelder bare nærmere beskrivelse av igangsatte tiltak. Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid er hjemlet i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3.april 2003 nr. 450 med tilhørende veileder. Dette omfatter en rekke grupper innen ulike områder helt fra spebarnsalderen til utgang av ungdomssskolen. Ved den nåværende bemanning (2,5 stilling helsesøster) vil vi ikke klare å å opprette tilstrekkelig antall grupper for å dekke et minimum av aktuelle områder. Når det gjelder Helsestasjon for ungdom har dette vært vurdert tidligere. Selv når vi på det meste hadde 2,7 stilling som helsesøster hadde vi ikke muligheter for å gjennomføre et slikt tiltak. Helsestasjon for ungdom må være åpen på ettermiddags kveldstid. Vi har planlagt i tidspunktet , minimum hver 14. dag, men helst hver uke på en fast ukedag. Det må være helsesøster og lege til stede. Legedeltagelse klarer vi å frigjøre uten økte ressurser. De nåværende helsesøsterressurser er imidlertid ikke tilstrekkelige. For å kunne lukke disse avvikene har jeg kommet fram til at det vil være nødvendig med en økning av helsesøstertjenesten i kommunen med en ½ stilling til totalt 3 stillinger. Kommunen vil fortsatt ligge under det som er antydet som norm for en kommune på vår størrelse ( 4 stillinger). Denne økningen må være politisk vedtatt innen svarfristen 1. september. Om igangsettingen ikke blir før primo 2012, vil det sannsynligvis ikke ble noe problem for å få lukket avviket. Økonomiske og administrative konsekvenser

41 De totale årlige lønnsutgiter for ½ stilling som helsesøster vil være ca kr Dessuten vil det første året være en utgift på ca kr for innredning av kontor mm. Disse utgiftene blir å ta med i kommunens budsjett for 2012.

42 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør:

43 a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt driftsog kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Vurdering Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger

44 Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Vurdering Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Forslag i høringsnotatet Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Høringsuttalelser Vi synes dette er et bra forslag. Vurdering Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Forslag i høringsnotatet Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale

45 heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. 5. Telledato Forslag i høringsnotatet Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Vurdering Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert

46 år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Forslag i høringsnotatet Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd Forslag i høringsnotatet I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole

47 i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Høringsuttalelser Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Vurdering Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene

48 innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale barnehager. De forutgående punkt 1 7 omhandler prinsippene for tilskudd til private barnehager Med et vedtak på prinsippene før juli 2011, vil beregningen på størrelsen på tilskuddet og påfølgende utbetaling kunne skje innen august Dersom beregningene viser at det kommunale tilskudd til finansieringen av ikke-kommunale barnehager avviker mye i forhold til dagens praksis, vil rådmannen orientere om dette før iverksettelse.

49 v Klæbu kommune v! komrnunalsjef Ole Folland Horingsuttalelse i forhold til høringsnotat for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager. Klæbus 4 private barnehager sender felles uttalelse etter å drøftet høringsnotatet i fellesskap. Vi må først og fremst kommentere at det er trist at vi igjen opplever at Klæbu er siste kommune i Sør-Trøndelag til å utarbeide disse retningslinjene. Det vanskeliggjør de private barnehagenes økonomiske situasjon og muligheter for satsninger at man ikke vet hvilke midler man kan budsjettere med. I følge Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er det kun Klæbu konmuine av fylkets kommuner som ikke vet hva tilskuddsatsen i kroner og øre blir for For øvrig setter vi pris på at horingsnotatet synes å være et grundig utarbeidet dokument og vi har følgende uttalelser å komme med: Vi ønsker 100% finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvalitet og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85%! 88%- modellen eller kostnadsdekkingsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjorårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodellen (gjelder Knærten) gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd Vi synes dette er et bra forslag Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi Knærten friluftsbarnehage tif kontor Hallsetvn Klæbu epost:

50 som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av For de mindre enhetene som Jonettaplassen og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i kompetansehevingstiltak og fellessatsninger. barnehagen til å gå rundt. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For oss handler noe om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale bamehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88% av driftstilskuddet kan delta på lik linje med de andre større enhetene til enhver tid. På de felles styrermøtene 7540 Klæbu epost: friluftsbarn@barnehage.no Knærten frilufisbarnehage tif kontor Hallsetvn 5 Monica Torvik Svalby Mvh På vegne av styreme i henholdsvis Tussestua, Jonettaplassen, Betel og Knærten c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr. b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter b. Delta i aktuelle nettverk mellom bamehagene i kommunen. a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. e. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner a. Delta i kommunens fellessatsninger og digitalt tilsynsskj ema. Private barnehager MÅ: Private barnehager BØR: f. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i bamehagen. d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng bamehage skole. Her er våre forslag til 2-deling: tilskuddet vårt blir satt til 88%. som ikke gir valuta for pengene. Slike utgifter er det første som må skjæres vekk om Ekstern vurdering ønsker vi ikke å pålegges deltakelse i da det slik vi ser det er en utgiftspost Dette kommer vel under pkt a. Om å følge lover og forskrifter? i. Følge kommunens spesialpedagogiske rettningslinjer Igjen ønsker vi konkretisering. Gjelder dette politisk vedtatte satsninger? Eller satsninger vedtatt i fellesskap i styrergruppa? c. Delta i kommunens fellessatsninger. Hva betyr dette, helt konkret? Kommunale planer? Våre årspianer? b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer! satsninger Vi lurer på betydningen av disse punktene: MÅ forholde oss til og en som vi BØR forholde oss til.

51 u -- Klæbu kommune RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT DRIFTS- OG IC&PITALTILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER HØRINGSNOTA T HØRINGSFRTST 9. MAI 2011

52 L Innledning Siden 1963 har de kommunale bamehagene vært finansiert gjennom statstilskudd, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Også de private bamehagene har mottatt statstilskudd siden øvrig finansiering var den gang foreldrebetaling og frivillige tilskudd fra kommunen. Kommunen var ikke forpliktet i lov til å gi tilskudd til private barnehager. Til tross for dette valgte flere kommuner likevel å gi tilskudd. I 2003 inngikk alle partier et forlik om barnehagepolitiklcen (barnehageforliket). Sentrale elementer i barnehageforliket var innføringen av maksimalpris på foreldrebetaling, en plikt til likeverdig behandling av b arnehager ved tildeling av offentlige tilskudd, og økt barnehageutbygging med sikte på ff11 dekning. Som følge av barnehagefoyliket ble det fra 1. mai 2004 innført en maksgrense på foreldrebetalingen samtidig som kommunene fikk en forskriftsfestet plikt til å behandle kommunale og ikke-kommunale bamehager likeverdig ved tildeling av offentlige tilskudd. Plikten innebærer at kommunen skal dekke kostnader i ikke-kommunale bamehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, På samme tidspunkt ble det innført egne skjønnsmidler til kommunene for å kompensere for merutgiftene knyttet til forliket. Skjønnsmidlene er et øremerket tilskudd til konununen, som i sin helhet skal nyttes til drift av bamehager. I tillegg ble driftstilskuddssatsene både økt og differensiert mellom private og offentlige bamehager fra 1. august Differensieringen ble begrunnet i behovet for økt offentlig finansiering slik at også private barnehager kunne redusere foreldrebetalingen, samtidig som det var et ledd i å skape økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. For private barnehager betydde endringene i praksis at andelen kostnader som ble dekket av foreldrehetalingen sank, og at andelen som ble dekket av offentlig tilskudd ekte. Fra 1. august 2005 ble det krav om at kommunens tilskudd må sørge for at den samlede offentlige finansieringen utgjør minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager, eid av kommunen, i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Fra skal den samlede offentlige finansieringen utgjøre minst 88 %. Rammefinansiering er hovedfinansieringsmodellen for konununesektoren. Rammetilskudd og utjevning av skatteinntekter fordeles til kommunene gjennom inntektsysteme. Kommunene fordeler selv midlene mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen. Barnehagesektoren er per i dag et unntak fra denne finansieringsmodellen, og finansieres i stor grad gjennom øremerkede statlige tilskudd, Rammefinansiering innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket bamehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et seil med kriterier som refiekterer utgifisbehovet knyttet til barnehager i den enkehe kommune. Endringen innebærer at kommunene Mr et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale bamehager. Kommunene vil i all hovedsak få tildelt midler til banehagefonnål gjennom inntektssystemet i stedet for øremerkede statlig tilskudd. Staten vil følgelig ikke ha direkte innflytelse på nivået på ressursbruken i harnehagene i den enkelte kommunes Etter at rammefinansiering er innført vil statlig styring av bamehagesektoreri i hovedsak skje gjennom lov om bamehager og forskrifter, Etter en overgangsperiode på fem

53 år, skal private barnehager være sikret 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 2. Endringer i lov om barnehager Regjeringen vil i 2011 innlemme øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene, Som følge av dette fremmet Kunnskapsdepartementet for Stortinget våren 2008 forslag om endringer i finansieringen av ikke-kommunale barnehager etter at barnehagesektoren har blitt rammeflnansiert, Stortinget vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikkekonuminale hamehager i en rammefinansiert sektor. Følgende endringer er i den forbindelse gjort i Lov om barnehager: 8, sjette ledd: Kommunen,fon alter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt tilskudd. 14 Kommunalt tilskndd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær dr/fl av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammeflncznsiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, Jfr. første og andre ledd; skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan giforskrifler med nærmere bestemmelser om hva som mnenes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter fø;te eller annet leddforskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til,i5ilkesmannen. Bestemmelsen gir Kongen hjemnie til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. 3. Sentral forskrift Forskrift om likeverdig behandling av bamehager ved tildeling av offentlige tilskudd, ble vedtatt av stortinget Likeverdig behandling defineres som at ikke-kommunale barnehager Mr 100 pst. av det tilsvarende kommunale bamehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd.

54 Forskrift om ilkeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. I Formål og virkeområde Forskrifien skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kom munale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til god4jente ikke-kommunale barnehager etter barnehageloven Ç J4frste og andre ledd. li2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørgefor at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av qffentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskrkften. Kommunen skal dokumnentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskrifien. 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre qffentlige tilskudd ogforeldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfåtter drftskostnade;; kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året jr. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilslaiddet til den ikke kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentligfinansiering. Der den ikke-kommunale harnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskuddforflere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke kommunale harnehagen medfører at kommunen må heregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 4 Tilskudd til drjftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til drftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut ifra gjennomsnittlige budsjetterte drskostnaderper heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte dr(fiskostnader som er minimum 25 prosent lwyere enn gjennomsnittlige budsjetterte drflskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for admninistrasjonskostnader påfire prosent av tilskuddet til drifiskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar medforholdstailfor finansiering av plasserfor barn over og under tre årfastsatt av departementet. Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes énfelles sats gjeldende for barn over og under tre år.

55 Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Korn inunen skal kunngjøre forslag til tiiskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1, februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatserfor drif?skostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager. farniliebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssats erfor tilskudd til drflskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til drifiskostnader lii ikke-kommunale barn ehager.,ss 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godlçiente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut kap italkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapita ltilskuddfastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ulfra gjennomsnittlige kapilalkostnader i egne tilsvarende kom.munale barnehager skal det være én sats fbr ordinære barnehager. énfor familiebarnehager og én satsfor åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tils/cuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbud3jettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før I. februar budsjettåret underrette de ikke-kom inunale barnehagene om fastsatte iilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnadei ifra gjennomsnittlige 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom harnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnaderper årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtg/øreise for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjonfor arbeid og kap italinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen hat; jf første ledd.,ç 7 Opplysningsplikt Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på slçjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlagfor utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunktet i året, og hvasom skal tiifor at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skalfastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. Ç 8 Endringer i grunnlagetfor de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang per årfatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med if 4 og 5, Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drut i kommunale barnehager. skal samme åretfatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

56 Dersom kommunens regnskap viser atforbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn forfåstsettelsen av tilskuddssatsene etter Ç 4 og 5, skal kommunen i jårbindelse med kommunestyrets drlige fås tsettelse av årsregnskapet flate vedtak om etteijustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas, 9 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedrjften for kommunalt tilskudd. 10 Tilbakebetaing Barnehager som i løpet av dret mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp ellerfå trukketfra beløpet ved senere eller neste år utbetaling av titçkudd. Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drw som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offtntlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Reftisjonen skal baseres på nasjonale gjennornsnittssatser for tilskudd til drfiskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. il Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner 12 Klage tilfylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne,forskr/ten til fylkesmannen. 13 Endringer iforskrrflen Departementet kan øke mini,nu,nsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. 14 Ikrafisetting Forskri/ien trer i krcl? 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrft 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager iforhold til offentlige tilskudd. 4. Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehager Selv om den sentrale forskritten innholder regler og foringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale bamehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Klæbu kommunes vurderinger og forslag til kommunale retningslinjer for: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for drifistilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd

57 4.1. Overgangsordninger Bakgrunn Inntil det er full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, må retningslinj ene inneholde o vergangsregler. Departementet foreslår følgende overgangsregler: 1 henhold til forskriftens 3 skal ikke-kommunale barnehager gis det beste av enten minimunssatsen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Minimurnssatsen er 88 i Kommunene kan holde kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift, utenfor beregningsgrunnlaget også i overgangsperioden. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den offentlige finansieringen av en ikke kommunal barnehage overstiger det tilsvarende barnehager, eid av kommunen, i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen vil heller ikke få plikt til å finansiere private barnehager ut over 100 % av de kommunale bamehagenes kostnader efter at overgangsperioden er avsluttet. Nyetablerte barnehager som er godkjent av kommunen, gis tilskudd etter kostnadsdekningsprinsippet det første året, men ikke lavere enn minimumssatsen på 88 %. Året etter gis barnehagen det beste av enten minimumssatsen for tilskudd til ikke-kommunale bamehager, eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Overgangsreglene er basert på at kommunen skal benytte de nye beregningsprinsippene i forskriflen for utmåling av tilskudd allerede i 2011, men det tas samtidig høyde for at full likeverdig behandling ikke er innfaset i statsbudsjettet allerede da. Nye regler for finansiering av ikke-kommunale bamehager skal således gjelde fra 2011, mens 100 % kompensasjon til private barnehager ikke vil bli pålagt kommunene før overgangsperioden er avsluttet Vurderinger En del kommuner finansierer i dag private bamehager efter stykkprisfinansiering der satsene er lik for kommunale og private bamehager, Dette innebærer i praksis 100 % finansiering av de private bamehagene. 100% kompensasjon allerede fra 2011 vil gi kommunen en merutgift på i størrelsesorden 1,1 til 1,5 mill i Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for 2011, noe som medfører at kommunen ikke vil foreslå å gi 100 % kompensasjon til private barnehager allerede nå. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjcnnom lov og forskrift ved opptrapping til 100% finansiering Forslag Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager Behandling av nye Bakgrunn Ny 14 i bamehageloven lyder: ff14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barn ehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drjft av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godlç/enningfør barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. baniehager

58 Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søksr om godkjenning etter at barnehagesektoren er raminejinansiert. Ved overgang til rammefinansiering er det viktig at godkjente ikke-kommunale barnehager sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Departementet presiserer at forskriften bare gjelder for godkjente ikke-kommunale barnehager som får tilskudd etter ny 14 i Lov om barnehager. Ikke-kommunale barnehager har historisk fått lavere offentlig finansiering enn kommunale barnehager. De ikke-kommunale bamehagene har tilpasset driftsnivået etter de økonomiske rammene, og har derfor lavere kostnader enn kommunale bamehager. Undersøkelser viscr at kostnadsforskjellene mellom kommunale og ikke-kommunale bamehager i hovedsak kan knyttes til forskjeller i bemanningstetthet og personalkostnader per årsverk. Ved utforming av nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager, er det flere forhold som det bør tas hensyn til. Det er et mål at alle bamehager skal ha realistiske driftsvilkår, og at kvaliteten på tilbudet ikke i for stor grad skal avhenge av hvor i landet en bor. Dette må veies opp mot mulighetene til å foreta prioriteringer i tråd med lokale behov. Det er videre et ønske om et visst mangfold i sektoren, og det er derfor viktig at finansieringsordningen også stimulerer barnehageeiere til å etablere nye bamehager Vurderinger I merknadene til dagens barnehagelov sies det at barnehager somflnnes egnet i forhold til forinåls- og innholdsbetegnelsen har rett til godkjenning. Det er lik rett til etablering for private og kommunale virksomheter. Det er med andre ord enfri etableringsrett. Dette blir nå endret gjennom at bamehagelovens 14 endres slik at den enkelte kommune selv kan bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som søker om ny godkjenning etter 1. januar i Godkjenning av barnehager har i dag vært behandlet administrativt i Klæbu kommune. Lovverket har hatt tydelige føringer på hvilke lover og regler som må være oppfylt før en barnehage kan godkjennes. Etter at rammefinansieringen gjennomføres blir det i realiteten kommunene som kan styre etableringen av nye barnehager gjennom bestemmelsene i 14, 2.ledd, der det heter at Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Det vil ikke være realistisk å starte opp nye private barnehager uten at kommunen sier seg villig til å finansiere drifta. I og med at det er den enkelte kommune som selv kan velge om de vil finansiere nye bamehager, vil det i framtida ligge mye skjønn i slike avgjørelser. Retten til finansiering vil ikke lenger være hjemlet i lovverket, men vil måtte vurderes på bakgrunn av den enkelte utbyggers søknad og kommunens behov for nye barnehageetableringer. Godkjenning av nye barnehager, blir således gjenstand for politisk vurdering i større grad enn hva som har vært tilfelle til nå. Etablering av nye bamehager som igjen medfører flere bamehageplasser vil ha betydning for kommunens økonomi. Det vil også kunne være forhold knyttet til privat vs. kommunal drift som må vurderes. I enkelte tilfeller kan de synes som byråkratisk med en politisk behandling når for eksempel en eksisterende barnehage ønsker å utvide med noen plasser. Dette er likevel forhold som kan ha betydning i forhold til økonomi, bamehagepolitiske spørsmål. I tillegg vil det være aktuelt å vurdere om kommunen kan tilby slike plasser eller om dette kan løses av andre private bamehager. Selv i søknader om en liten utvidelse av plasser vil det uansett bli viktig å vurdere konkurranseforheldene mellom private bamehager og mellom private og kommunale bamehager.

59 4,2.3 Forslag Det foreslås at alle søknader om etablering av nye private barnehageplasser innenfor gjeldene barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor øking av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling Grunnlag for satser for driftstilskndd Bakgrunn Forskriftens 4 fastsetter bestemmelsen om kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til driftskostnader. Med tilskudd til driftskostnader menes kostnader knyttet til driften av harnehagetilbudet. Dvs, den daglige driften av det barnehagetilbudet som er godkjent i henhold til barnehageloven. Som grunnlag for utmåling av tilskudd til driftskostnader skal kommunen ta utgangspunkt i budsjetterte kostnadem for drift i tilsvarende kommunale barnehager. Med tilsvarende kommunale bamehager menes ordinære barnehager, familiebamnehager eller tilbud i åpne barnehager. Kommunen må beregne alle driftskostnader i kommunale ordinære bamnehager, familiebamnehager og åpne bamehager per heltidspiass. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til drift, jf. første ledd. Administrasjonspåslaget skal dekke kostnader til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale bamehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT- tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndigliet faller utenfor. Dersom kommunen har en eller flere egne bamnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige drifiskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen holde slike barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til drifiskostnader til ikke-kommunale bamnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen I. februar underrette de ikke-kommunale bamehagene om fastsatte tilskuddssatser. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordinær bamehage, familiebamnehage og åpen barnehage. Med heltidsplass i ordinær barnebage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i bamnehage på 41 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkler for gi ennomsnittlig oppholdstid. Tilskuddssatsene skal fastsettes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Forholdstallet sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbamsplass. Med småbamsplass menes barnehageplass for barn under tre år. Med storbamsplass menes bamehageplass for barn over tre år. I forhold til tilskudd regnes barn som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. Et forholdstall (1,8) skal kun benyttes ved utregning av tilskudd til drifiskostnader, mens for kapitaltilskuddet skal samme sats benyttes uavhengig av alder. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager, etter barnehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal, inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. bamehageloven 14 femte ledd. Kommunen

60 skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Kommunen må ta med alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikke-kommunale bamehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostriader til drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebamehager eller åpne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jf. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære bamehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende bamehager. Kommuner som kan benytte nasjonale satser, kan sette høyere tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene. Kommunene kan imidlertid benytte prosentandel ned til 88 prosent (i 2011) av de nasjonale satsene så lenge prosentandelen ikke er lavere enn prosentandelen som ble benyttet året før Vurderinger Klæbu kommune eier ingen bamehager med forhøyet personaltetthet eller drifiskostnader (over 25 prosent av tilsvarende kommunale) som bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Satsene for driftskostnader i Klæbu må derfor beregnes ut fra budsjetterte gj ennomsnittskostnader i de 4 kommunale heldags barnehagene. I og med at kommunen har egne kommunale heldags barnehager med barn i alderen 0 6 år, må kommunen beregne gjennomsnittskostnader for de kommunale barnehagene og fastsette egne kommunale satser for heltidsplasser for barn over tre år og heltidsplasser for barn under tre år. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til dritiskostnader, hvis kommunen har egne tilsvarende bamehager. Kommunen har ingen kommunale familiebarnehager. Da skal nasjonale satser benyttes som grunnlag for tilskudd til private familiebarnehager Det er ingen private åpne barnehager i Klæbu som skal ha tilskudd fra kommunen. Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. De kommunale satsene skal legges fram i kommunens årsbudsjett og vedtas endelig før I. februar i det aktuelle budsjettåret. Rammetilskuddet til kommunene er fordelt etter en kostnadsnokkel fbr barnehager med ulik vekting for barn i alderen 3 5 år og barn i alderen I 2 år som ikke mottar kontantstøtte. Bamehagetilskudd for barn under I år er ikke nevnt som kriterium. Plasser til barn under ett år som etter barnehagelovens bestenunelser ikke har rett til barnehageplass, må likevel finansieres av kommunen. Private barnehager tar inn barn etter bestemmelsene i egne vedtekter, noe som gjør at de kan velge å ta inn småsøsken under ett år i barnehagene. Dette

61 gjør at kommunene kan måtte yte tilskudd til private barnehager for tilbud som gis til barn som ikke har lovfestet rett til barnehageplass. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av drifistilskudd skal skje. I retningslinjene er det derfor bare å fastslå at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser Forslag Det foreslås at kommunen benytter budsj etterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære private bamehager. For private familiebamehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene for de ordinære barnehagene Grunnlag for satser for kapitalkostnader Bakgrunn Forskriftens 5 fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen er forpliktet til å gi tilskudd til kapitalkostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager som mottar tilskudd i henhold til bamehageloven 14 første eller andre ledd, jf. forskriften 1 første ledd. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på bamehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgifiskompensasjon). Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddsatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte nasjonale tilskuddsatser fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Dersom kommunen velger å beregne kommunale tilskuddsatser for kapitalkostnader, skal kommunen ta utgangspunkt i kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kapitaltilskuddssatsene fastsettes uavhengig av barnas alder. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen I. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddsatser. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet, jf. tredje ledd. Kommunen må ta med alle kapitalkostnader i kommunale bamehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til kapital er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære bamehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader for tilsvarende barnehager fastsatt av departementet. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale bamehager etter bamehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. bamehageloven 14 femte ledd.

62 Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. 5 femte ledd, gir kommunen mulighet til å gi ekstra tilskudd til ikke-kommunale bamehager med høye kostnader. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gi ekstratilskudd, men kommunen har ingen plikt til å gi ekstratilskudd. Departementet vil i forbindelse med utredningen av utbyttebegrensninger i ikke-kommunale bamehager vurdere bcstemmclsenc om utmåling av tilskudd til kapitalkostnader Vurderinger Ut fra forskrif ten kan kommunene velge om de ønsker å fastsette egne satser eller benytte nasjonale satser. Å fastsette egne satser er tidkrevende og forholdsvis komplisert. I Klæbu har vi bamehager med forskjellig alder og forskjellige typer lokaler. Det vil derfor være komplisert og omfattende jobb å beregne kapitalkostnadene. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å benytte nasjonale satser for kapitalkostnader. Dette vil også gi større forutsigbarhet for de private barnehagene. På den andre siden kan bruk av den nasjonale satsen bidra til større forskjeller mellom private og kommunale bamehager, ved at investeringer eller manglende investeringer i kommunale bamehagebygg ikke påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Eksempelvis vil de privatc bamehagen få den nasjonale satsen selv om kommunen i prinsippet har lavere kapitalkostnader, og de vil heller ikke få økte satser om kommunen bygger eller pusser opp de kommunale barnehagene. Over en lengre tidsperiode vil dette trolig utjevne seg. Det skal fastsettes samme sats for heltidsplasser for små og store barn. Nasjonal sats for heltidsplasser i ordinære, private bamehager er i 2011 satt til kr For familiebamehager er satsen kr. I Satsen for familiebamehager er satt noe høyere enn for ordinære barnehager da de ikke kan føre opp husleieutgifter og lignende i sine budsj etter. Å gi samme kapitaltilskudd til alle barnehager kan føre til at nye bamehager ikke får dekket sine kostnader, mens eldre barnehager med nedbetalte lån vil bli overtinansiert. Departementet peker imidlertid på at dette vil utjevne seg over en lengre periode, og at hensynet til enkelhet bør veie tungt. Kommunen kan imidlertid velge å gi ekstra kapitaltilskudd til enkeltbarnehager som har ekstra høye kapitalkostnader. Dette kan særlig gjelde mindre, nybygde barnehager i distriktene som ikke har stordrifisfordeler og som heller ikke har barnegunnlag til å fylle alle plassene til enhver tid. Departementet tilrår at kommunen gir private bamehager med særlig høye kapitalutgifter mulighet for â søke om ekstra tilskudd Forslag Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i private bamehager.

63 4.5. Teliedato Bakgrunn I tråd med forskriflens 7, første ledd, skal tilskudd tildeles på grunnlag av opplysninger fra eier, eller ansvarlig representant for eier, om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Barnehageeier i ordinære barnehager og familiebarnehager skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Det maksimale antall barn som kan være tilstede samtidig må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven 18 femte ledd. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Opplysningene skal rapporteres elektronisk på skjema fastsatt av departementet gjennom BASIL (https :/iwww.basil.no). En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Papimtskriften skal ha eiers originalunderskrifl. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstid er i overensstemmelse med de faktiske forhold oggodkjenningen,jf. barnehageloven 8,10,11 og 16. I tillegg til den påiagte rapporteringen per 15. desember, kan kommunen bestemme om den vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i året barnehageeier skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Dersom kommunen velger å ha flere rapporteringer, skal kommunen gi lokale retningslinjer for når barnehagene skal rapportere og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Det forvaltningsrettlige prinsippet om forutberegnelighet tilsier at retningslinjene bør fastsettes fr3r tilskuddsåret begynner og bør ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Kommunen bør videre opplyse om retningslinjene når vedtak om tilskudd fattes. Uansett om kommunen i henhold til 7 første ledd velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt, jf. andre ledd. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitet.sendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage Vurderinger Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enlde å administrere. Klæbu kommune har 4 private barnehager. Å ha flere telletidspunkt i løpet av året vil føre til at mange beregninger og vedtak må gjøres flere ganger. Ved å ha ett tefletidspunkt vil barnehagene få oversikt over hva hai-nehagen får i drifistilskudd tidlig i året og enkelt kunne sette opp budsjett for hele året. Ved å etablere gode og oversiktlige regler for ekstra tilskudd ved aktivitetsendringer i løpet av året bør det være enkelt å forholde seg til en telledato. Denne må være sammenfallende med den årlige KOSTRA - rapporteringen i desember hvert åi. På den måten unngår man flere rapporteringer, og forutsigbarheten for barnehagen blir størst mulig. Eksempelvis vil ikke ett ekstra barn eller oppsigelse av ett barn medføre endring i tilskudd i løpet av året. 15. desember er midt i et barnehageår. Da har barnehagene tatt inn barn med rett til

64 barnehageplass etter barnehageloven, og de har oversikt over hvilke barn de ønsker å ta opp etter nyttår. Det er ryddig både for barnehagene og kommuneadministrasjonen dersom den enkelte barnehage fyller opp alle aktuelle plasser pr hvert år. Å ha bare en telledato vil imidlertid ikke stimulere barnehagene til mer/inntak ellers i løpet av barnehageåret, slik mange barnehager praktiserer i dag. Mer/inntak dreier seg om søkere som etter barnehageloven ikke har rett til barnehageplass. Hensynet til enkel saksbehandling og forutsigbarhet for de private barnehagene, er viktige faktorer som taler for å ha bare en telledato. Barnehagene vil uansett få mer/inntak i løpet av barnehageåret kompensert ved neste telling i desember, og dersom det er store aktivitetsendringer i løpet av året, skal kommunen uansett beregne tilskuddet til barnehagen på nytt (se pkt. 4.6) Forslag Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager Aktivitetsenclringer i løpet av året Bakgrunn Jf. forskriftens 7, andre ledd, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage Vurderinger Jf forskriften skal omberegning skje for eksempel ved opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra bamehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinj er for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Gjeldende regelverk i dag fastslår at dersom en barnehage utvider barnegruppa med 2 barn eller flere i forhold til det tilskuddet som ble utmålt på grunnlag av KOSTRA - rapporteringen pr , så har barnehagen rett til å få utbetalt mer/tilskudd for det aktuelle året, Tilsvarende gjelder for 1 barn i familiebarnehager. Denne regelen har gjort at kommunen gjennom hele året har måttet omberegne tilskuddet for mange av barnehagene. En av hensiktene med innføring av rammefinansiering er å forenkle systemet for finansiering av bamehagene. Det må derfor være et mål for kommunen å redusere antall omberegninger av kommunalt tilskudd i løpet av bamehageåret. Ordningen med endring i antall barn som grunnlag har medført en del urettmessige konsekvenser. Eksempelvis vil en utvidelse fra halv til hel plass for fire barn ikke gi grunnlag for ornrcgning, da det ikke er snakk om flere barn. Det samme gjelder dersom barnehagen har tatt inn 3 småbarn og redusert med 3 store barn, Dette innebærer i utgangspunktet en økning med 3 plasser og mange flere korrigerte oppholdstimer, men gir ikke grunnlag for omberegning. En økning i antall barn vil dessuten være lettere å oppfylle i de største barnehagene, mens mindre hamehager ikke vil kunne ta opp flere barn på samme måte midt i året. Et alternativ til

65 å benytte endring i barnetall som grunnlag, er da å benytte en viss prosentvis endring i forhold til antall korrigerte heltidsplasser eller oppholdstirner, som grunnlag for når omberegning skal gjøres. Det betyr at småbarn ornregnes til store barn og deltidsplasser ornregnes til heltidsplasser. Dette vil være en mer rettferdig og hensiktsmessig ordning. Nivået på denne prosentvise endringen vil kunne påvirke mer/irintak i de private barnehagene. Jo lavere prosentvis endring som kreves, jo større vil motivasjon for mer/inntak være. I forhold til forutsigbarhet og enkelhet bør kravet til prosentvis endring være forholdsvis høyt. Det må likevel være slik at dersom en endring krever betydelig større bemanning, bør dette kunne gi grunnlag for omregning. En prosentvis endring vil kreve større endringer for store barnehager. I forhold til dagens retningslinjer, bør det for de små barnehagene være mulighet for omregning dersom de foretar mer/inntak på over 2 plasser. Det betyr at det bør kreves 13 % endring før omregning foretas. 13 % vil bety i overkant av 2 plasser for familiebarnehagene og de minste barnehagene, og omlag 8 plasser i de største barriehagene Forslag Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet Vilkår for tilskudd Bakgrunn 9 i forskriften sier at kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for komiriunall tilskudd. Hva som vil være rimelig og relevant, vil måtte vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Formålet med tilskuddet er å sørge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til å sikre bamehager med likeverdig kvalitet, jf forskriften 1 første ledd. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Merknadene til forskriften regulerer ikke uttømmende adgangen til å sette vilkår, men gir noen eksempler på vilkår som kan og ikke kan stilles. Kommunen kan ikke stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke pålegge ikke-kommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne bamehager. Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Departementet vil vurdere å foreslå nasjonale regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikkekommunale bamehager når full likeverdig behandling er innfaset i statsbudsjettet. Dersom kommunen setter vilkår, må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor bamehagens samlede inntekter. Dersom ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilkår som det følger med økonomiske midler til gjennomføringen av, faller retten til kommunalt tilskudd bort i sin helhet.

66 Vurderinger Dagens forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd 4 åpner for reduksjon av kommunalt tilskudd dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunal barnehage, og eier av harnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Ikke-kommunale barnehager er en viktig del av det helhetlige bamehagetilbudet i kommunene og er organisert på ulike måter. Den enkelte private barnehage har egne vedtekter etter bestemmelser i barnehagelovens 7. Vedtektene skal sendes kommunen til gjennomsyn., men skal ikke fonnelt vedtas av kommunen. Kommunen kan påpeke det overfor eier dersom vedtektene ikke er i samsvar iried banwhagelovens bestemmelser. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt driftstiiskudd, må det være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Konununen kan ikke sette vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke stille krav om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant krav vil imidlertid være at de private barnehagene tilbyr tilsvarende lønns og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene. Dette vil likevel bare kunne gjelde for de bamehagene som har 100 % finansiering. Den enkelte private barnehage driver egen virksomhet ut fra bestemmelsene i egne vedtekter. Kommunen kan likevel stille relevante vilkår for utbetaling av tilskudd. For kommunen vil det være viktig å sikre at private barnehager driver virksomheten i tråd med kvalitetskrav i lov og forskrifier satt av departementet. I tillegg må også private ba.rnehager forpliktes til å delta i kommunens satsningsområder og kompetanseutvikling samt flalge opp bestemmelser fastsatt i lokale planer. Det er også viktig at private bamhager deltar på møter og i nettverksarbeid i regi av kommunen. Det vil bli vanskelig å sette krav om arealutnytting for de private bamehagene, da de har fått godkjent bamehagens areal og tatt inn antall barn i henhold til kravene i barnehageloven. Et krav om arealutnytting lik kommunale barnehager, vil kunne medføre at enkelte bamehager vil måtte redusere antall barnehageplasser. I tillegg vil et slikt vilkår endre seg dersom det skjer endringer i arealutnyttelsen i de kommunale b arnehagene. Med bakgrunn i behovet for barnehageplasser og forutsigbarhet for de private bamehagene, bør det ikke fastsettes noe krav om arealutnyttelse utover kravet i loven Forslag Ut fra de ovenstående vurderingene foreslås det at settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager: Private bamehager må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. c. Delta i kommunens fellessatsninger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen, e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstern vurdering. f Delta på felles styrennater og andre aktuelle møter.

67 g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i bamehagen. 5 Forslag til kommunale retningslinjer 1. Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. 2. Søknader om etablering av nye private barnehageplasser innenfor gjeldende bam.ehage , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av bamehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. 3. Kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for drifistilskudd til ordinære private bamehager. 4. For private familiebamehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene for de ordinære barnehagene. 5. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. 6. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifitilskudd til private bamehager. 7. Ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. 8. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt drifistilskudd til private barnehager: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. e. Delta i kommunens fellessatsninger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen. e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstern vurdering. f Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter. g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Følge konununens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i bamehagen. 6. Saksgang og frister Saken skal legges fram for politisk behandling i mail/juni 2011.