Økonomisk overblikk 1/2013

Transkript

1 Økonomisk overblikk 1/2013 Utsikter for

2 Økonomisk overblikk 1/2013 Utsikter for

3 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi og finans: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Arbeidsmarked: Stabssjef Alf Åge Lønne, tlf: Utdanning, lønn og regional arbeidsledighet: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Utviklingen i konkurranseevnen i 2012 Avdelingsdirektør, Torill Lødemel, torill.lodemel@nho.no, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf:

4 Innhold: Sammendrag: Resesjon i eurosonen demper norsk vekst 5 Prognoser for 2013 og Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Innenlandske konjunkturer Arbeidsmarkedet Utviklingen i konkurranseevnen i Næringslivets økonomibarometer 1. kvartal

5

6 Resesjon i eurosonen demper norsk vekst Avtakende vekst i fastlandsøkonomien De siste tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at veksten i norsk økonomi ble tydelig avdempet gjennom Dette stemmer godt overens med NHO-bedriftenes løpende rapportering i økonomibarometeret. Veksttakten i fastlandsøkonomien har trolig falt fra vel tre til ned mot to prosent årlig. Det er særlig to årsaker til det, lavere vekst i husholdningenes konsum og lavere eksport av varer og tjenester. Eksportutviklingen knytter seg både til svak økonomisk vekst i eksportmarkedene og svekket norsk konkurranseevne. Bedre i 2014 men store ulikheter mellom næringer og regioner NHO-bedriftene tegner i økonomibarometeret et noe mer optimistisk bilde av 2014 enn av inneværende år. Det skyldes særlig et noe lysere internasjonalt konjunkturbilde, og at investeringene i fastlandsøkonomien tar seg noe opp igjen fra det lave nivået de nå har. Gjennomsnittsbildet av norsk økonomi dekker over store regionale og næringsmessige ulikheter, med nedgang i økonomisk aktivitet i noen regioner og næringer, og sterk vekst i andre. Håp om gradvis bedring i internasjonal økonomi Ved inngangen til 2013 er det fortsatt resesjon i landene i eurosonen og Japan og svært moderat vekst i USA. Dette påvirker nå norsk næringsliv tydelig gjennom lavere priser på eksportprodukter og lavere samlet etterspørsel. De viktigste analysemiljøene internasjonalt peker på at det er tydelig risiko for fortsatt svært svak økonomisk utvikling, men de fleste legger likevel til grunn at det vil komme en gradvis bedring utover 2013 og at situasjonen om ett år vil være noe bedre enn i dag. Blant annet har en tydelig bedring i finansmarkedene de siste månedene gitt grunn til denne forsiktige optimismen. Svekket konkurranseevne i 2012 Timelønnskostnadene i industrien regnet i felles valuta økte med 3,0 prosent sett i forhold til handelspartnerne i Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives en høyere lønnskostnadsvekst i Norge, mens resten skyldes en styrking av kronen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri totalt var i 2012 anslagsvis 61 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU. Mer forsiktige husholdninger i Norge Veksten i privat konsum, som har vært jevn og relativt høy etter finanskrisen, bremset kraftig opp gjennom Med den høye realinntektsveksten viser dette at husholdningenes sparing er på vei opp. Dette skjer til tross for lavt rentenivå. Årsaken til den høye sparingen er trolig økte boligpriser og usikkerhet skapt av den økonomiske krisen i Europa. Tallene for privat konsum i fjerde kvartal viser at det er spesielt etterspørselen etter varige konsumvarer som utvikler seg svakt. Det gjelder for eksempel biler, hvitevarer og elektronisk utstyr. Konsumet av tjenester og ikke-varige goder hadde en positiv utvikling i fjerde kvartal, selv om prisene stiger raskere i disse to kategoriene. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2013 5

7 Høye boligpriser truer stabiliteten i norsk økonomi Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble gitt igangsettingstillatelser til i overkant av nye boliger i I følge BNL vil befolkningsveksten og de demografiske endringene i kommende år kreve nye boliger per år for å dekke etterspørselen. Det vil derfor med stor sannsynlighet være et vedvarende etterspørselsoverskudd i det norske boligmarkedet de kommende årene, selv om gapet gradvis reduseres. Prisveksten på bolig er ikke dempet og gjeldsveksten i husholdningene er fremdeles klart sterkere enn inntektsveksten. Fortsatt lave investeringer i Fastlands-Norges næringsliv Selv om den norske økonomien har vokst over trendvekst i seks kvartaler på rad, har vi ennå ikke sett noe markert taktomslag i investeringsraten til fastlandsbedriftene. Hovedbildet av investeringene i næringer tilknyttet industri og bergverk er at de har stabilisert seg på et nivå som er langt under investeringsnivået før finanskrisen. Det samme gjelder store deler av tjenestesektoren. På den andre siden er det noe høyere investeringsaktivitet i kraftproduksjon og oppdrett av fisk. Investeringsveksten i kraftforsyningen er ventet å fortsette og må sees i sammenheng med de grønne sertifikatene. Disse gir kraftprodusentene sterke insentiver til å øke investeringsaktiviteten allerede nå, siden det tar tid både å få konsesjon og å starte produksjonen. Andel av befolkningen i jobb er fallende Befolkningsveksten på personer, 1,3 prosent, i 2012 var kun 160 personer mindre enn i rekordåret prosent av veksten kom fra nettoinnvandring, mens 28 prosent kom fra fødselsoverskuddet. Med andre ord ville befolkningsveksten vært på uten nettoinnvandringen. Mye av den store befolkningsveksten ble absorbert av arbeidsmarkedet, men tall fra SSB tyder nå på en dempet vekst i syssel-settingen i andre halvår Arbeidsledigheten økte i samme periode, mens andelen av befolkningen som var sysselsatt sank fra 69,5 prosent i mai til 68,8 prosent i november. Dette er det laveste nivået registrert i de sesongjusterte AKU-tallene (som starter i 2006). 6

8 Prognoser for 2013 og 2014 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2013 7

9 8

10 1. Internasjonal økonomi Fortsatt resesjon i eurosonen og Japan, moderat vekst i USA. En klar bedring i finansmarkedene de siste månedene gir grunn til forsiktig optimisme. Fortsatt betydelig nedsiderisiko, men trolig en gradvis bedring utover 2013 slik at situasjonen om ett år er noe bedre enn i dag. Bedring i finansmarkedene EU og Den europeiske sentralbanken (ECB) gjennomførte i løpet av fjoråret en rekke tiltak og viste stor politisk vilje til å holde eurosonen samlet i dens nåværende form med alle dagens 17 medlemmer, også Hellas. EUs permanente krisefond (ESM) ble etablert i oktober. I desember ble de første skrittene tatt i retning av en europeisk bankunion, ved at ECB overtok tilsynsansvaret for de største bankene fra nasjonale myndigheter. Eurosonen er omsider i ferd med å få det rammeverket som manglet for 14 år siden, da valutaunionen ble lansert. Risikoappetitten i finansmarkedene har også økt betydelig de siste månedene. Verdensindeksen er på sitt høyeste nivå siden før Lehman Brothers gikk konkurs, konkursprisingen av eurosone-banker på sitt laveste nivå siden sommeren 2011, og spreaden mellom italienske og tyske statsobligasjoner det samme. Kapitaltilgangen i eurosonen har også økt. Billigere og lettere tilgjengelig kapital vil være blant de faktorene som kan bidra til et nytt oppsving i industrilandene. Europa er imidlertid på ingen måte friskmeldt. Fortsatt sliter mange land med store offentlige budsjettunderskudd og høy gjeld, fortsatt stigende arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og en sårbar og underkapitalisert banksektor. Usikkerheten i finansmarkedene har kanskje avtatt i styrke, men er fortsatt ikke borte. Risikopåslagene er fortsatt høye selv om de er betydelig lavere enn for bare et halvt år siden. Nye runder med uro i tiden fremover kan ikke utelukkes. Fortsatt resesjon i Europa Eurosonen er fortsatt i økonomisk resesjon.tall fra Eurostat viser at europlandenes BNP falt med 0,6 prosent i fjerde kvartal Det betyr at den økonomiske aktiviteten i eurosonen har stagnert eller falt fem kvartaler på rad, se tabell 1.1. Tabell 1.1 Utviklingen hos våre viktigste handelspartnere Vekst i BNP fra forrige kvartal Kilde: Eurostat Sammenlignet med fjerde kvartal 2011 falt samlet BNP med 0,9 prosent. Resesjonen i eurosonen fortatte altså ut fjoråret, også flere av EU-landene utenfor eurosonen opplever fall i den økonomiske aktiviteten. BNP i EUs største økonomi, Tyskland, falt også med 0,6 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Et annet land hvor situasjonen er spesielt alvorlig er Portugal, hvor BNP falt med hele 1,8 prosent fra tredje kvartal til fjerde kvartal. Også i Spania, Kypros, Ungarn og Italia falt den økonomiske aktiviteten mye, mens tall for de øvrige kriselandene Hellas og Irland fortsatt ikke er offentliggjort. En viktig årsak til fallet i den økonomiske aktiviteten i mange land, er den svært høye arbeidsledigheten, se tabell 1.2 på neste side, som igjen gir utslag i redusert kjøpekraft og fallende privat forbruk. Den gjennomsnittlige registrerte arbeidsledigheten i eurosonen var i desember på 11,7 prosent, men i land som Hellas og Spania nærmer ledigheten seg nå 30 prosent og for ungdommer under 25 omtrent det dobbelte. I motsatt ende av skalaen finner vi Tyskland, Østerrike og Nederland, hvor arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav. Alle tre har imidlertid opplevd et fall i den økonomiske aktiviteten de siste månedene, noe som kan forventes å påvirke både sysselsetting og det private forbruket negativt hvis det vedvarer. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2013 9

11 Tabell 1.2 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner Desember 2012 (prosent) Fig. 1.1 Forventningene til 2013 Forventet vekst i BNP i 2013 på gitte tidspunkt Kilde: Eurostat Ledende indikatorer fra både OECD og The Conference Board, som forsøker å spå den økonomiske utviklingen, peker nå på en stabilisering og moderat forbedring av den økonomiske utviklingen for eurosonen som helhet. Forskjellene mellom de ulike eurolandene er likevel fortsatt store. For Frankrike peker de ledende indikatorene fortsatt på en svak utvikling, mens de for Tyskland og Italia igjen er litt mer positive. Også den tyske ZEW-indeksen som måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere, har tatt seg opp de siste månedene. Fremtidstroen har nå begynt å komme tilbake, både i eurosonen og for Tyskland, selv om situasjonen fortsatt ansees som vanskelig. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen anslår et fall på 0,2 prosent av samlet BNP i 2013, og en svak vekst på 1 prosent i Dette er også identisk med Det internasjonale pengefondets (IMF) prognose fra januar i år. Forventningene til den økonomiske veksten i 2013 falt jevnt og trutt i løpet av fjoråret, se figur 1.1. Kilde: Consensus Forecasts, februar 2013 Foreløpige estimater fra Office for National Statistics tyder på et fall i britisk BNP også i fjerde kvartal i fjor, noe som tilsier at Storbritannias brutto nasjonalprodukt har krympet fire av de siste fem kvartalene (med tredje kvartal i fjor som et unntak). Det var særlig svak vekst i industriproduksjonen, lavere privat forbruk og lavere aktivitet i bygg- og anleggssektoren som bidro til kontraksjonen i økonomien. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for Storbritannia er i dag på 0,9 prosent vekst i BNP i 2013 og 1,7 prosent i Blant de nordiske landene er det foreløpig bare Finland som er i resesjon etter tre kvartaler med fall i BNP, men statistikk for fjerde kvartal for Sverige og Danmark har fortsatt ikke blitt offentligjort. Svensk økonomi var lenge lite berørt av tilbakeslaget som store deler av Europa opplevde i fjor, men i høst forverret situasjonen seg kraftig. Veksten i den økonomiske aktiviteten vil imidlertid trolig gradvis komme tilbake i løpet av Solide statsfinanser gir rom for en mer ekspansiv finanspolitikk, og økt sysselsetting og stigende lønninger i løpet av fjoråret har gitt husholdningene økt kjøpekraft, slik at de kan opprettholde forbruksveksten. Arbeidsledigheten i Sverige lå stabilt på 8,4 prosent i januar, noe som er uendret fra ett år siden og også stabilt siden siste halvdel av Gjeninnhentingen i svensk økonomi frem til i fjor høst har dermed langt på vei vært en jobbløs vekst, som ikke førte til særlig økning i antall arbeidsplasser. Dette bildet kommer trolig heller ikke til å endres i 2013, da det forventes fortsatt svak vekst. Det svenske konjunkturinstituttet forventer en vekst i svensk BNP på beskjedne 0,8 prosent i 2013, for så at aktiviteten i økonomien på nytt begynner å skyte fart i Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er 10

12 noe høyere, 1,2 prosent vekst i BNP i inneværende år. I Danmark kan det se ut til at fallet i eiendomsprisene stoppet opp i løpet av fjoråret, og det er tegn til bedring i boligmarkedet ved at prisen på leiligheter igjen øker. Selv om husholdningene også forventer at både deres egen og landets økonomiske situasjon gradvis vil bedres fremover. Forbrukertilliten er svak, og det forventes fortsatt økning i arbeidsledigheten. Dette førte til et fall i det private forbruket i tredje kvartal i fjor. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er nå på 0,8 prosent vekst i dansk BNP i 2013 og 1,5 prosent i Boligmarkedet i USA fortsetter å vise tegn til bedring. I følge S&P/Case-Shiller - indeksen økte boligprisene i både de ti og de tjue største byområdene i perioden november 2011 til november 2012 med respektive 4,5 og 5,5 prosent. New York var den eneste av de største 20 byene i USA hvor boligprisene faktisk falt i denne perioden. Se figur 1.2. Fig. 1.2 Boligprisutviklingen i USA S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal år 2000 = 100 Moderat vekst i USA, men kanskje noe mer fart fremover USAs bruttonasjonalprodukt falt med 0,1 prosent fra tredje til fjerde kvartal, målt i årlig rate, i følge foreløpige tall fra det amerikanske handelsdepartementet. Dette var det første kvartalet med fall i BNP siden 2009, men mye av kontraksjonen skyldes kutt i offentlige forsvarsutgifter. Veksten fra andre til tredje kvartal var 3,1 prosent i årlig rate, så fallet i fjerde kvartal må likevel regnes som en bråstopp i veksten. Usikkerheten rundt den videre økonomiske utviklingen i forbindelse med det såkalte budsjettstupet er trolig også en viktig årsak til dette fallet i aktiviteten. Budsjettstupet ble unngått i tolvte time i januar, men problemet ble delvis bare utsatt til mars og amerikanske politikere har fortsatt mye arbeid foran seg før situasjonen er løst. I tillegg pågår det nok en gang nye runder med politiske forhandlinger om å øke det såkalte gjeldstaket, det lovfestete taket som bestemmer hvor stor amerikansk statsgjeld kan være. Den eksisterende maksimumsgrensen er allerede nådd. Gjeldstaket er midlertidig videreført til mai, og ekstraordinært gjennomført av det amerikanske finansdepartementet for å holde hjulene i gang til den amerikanske kongressen har kommet til enighet. Disse vedvarende politiske konfliktene skaper fortsatt et element av usikkerhet for den videre utviklingen. Det største bidraget til fallet i den økonomiske aktiviteten i fjerde kvartal kom fra kutt i offentlig forbruk av varer og tjenester, da særlig offentlige forsvarsutgifter, redusert eksport og nedbygging av varelagre. Økt privat forbruk, økte boliginvesteringer og økte investeringer i næringslivet, samt et relativt stort fall i importen, bidro på sin side positivt til å opprettholde den samlede økonomiske aktiviteten på omtrent samme nivå, selv om veksten uteble. Kilde: S & P Det har skjedd en betydelig reduksjon i private husholdningers gjeld. Målt i prosent av disponibel inntekt har gjeldsraten falt fra om lag 130 prosent til i underkant av 110 prosent. Aktiviteten innen boligbygging fortsetter å øke. I desember var denne oppe i drøyt nye boliger i årlig rate, en økning på 36,9 prosent fra året før, se figur 1.3. Fig. 1.3 Påbegynte nye private boliger i USA I antall tusen Kilde: Datastream Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

13 Dette er det høyeste nivået siden medio-2008, men det er fortsatt svært langt opp til nivåene i bygge-aktiviteten vi så under høykonjunkturen før boligboblen i USA sprakk og utløste den påfølgende finanskrisen i Boligprisene er likeledes fortsatt rundt 30 prosent lavere enn de var på toppen våren og forsommeren I følge NAHB HMI - indeksen er boligbyggerne på sin side mer optimistiske enn de har vært siden forsommeren 2006, det er grunn til å tro at boliginvesteringene skal fortsette å øke også det kommende året. Til tross for at det ble skapt nye arbeidsplasser utenfor landbruket i januar er arbeidsledigheten fortsatt stabil på 7,9 prosent. Ledigheten har praktisk talt vært uendret siden september, og selv om arbeidsledigheten har falt en del siden toppen så har oppgangen i sysselsettingen vært moderat og lønnsveksten lav. Veksten i befolkningens realdisponible inntekt har likevel tatt seg noe opp de siste månedene. Også de ledende indikatorene for USA fra OECD, se figur 1.4, og The Conference Board peker oppover, selv om forbrukertillitsindeksen har falt noe de senere månedene. Dette, sammen med en fortsatt gradvis bedring i boligmarkedet, vil trolig gi fortsatt moderat vekst i det private konsumet. Konsensusprognosen fra prognosebyrået Consensus Forecasts er nå på 1,9 prosent av BNP for 2013 og 2,8 prosent for 2014, noe som for USA riktignok ikke er spesielt høyt. Svakere økonomisk vekst og store utfordringer for Japan I Japan har den økonomiske aktiviteten falt kraftig de siste månedene, og det er få utsikter til en snarlig forbedring. Landet har nå opplevd tre kvartaler med stagnasjon og fall i den økonomiske aktiviteten. BNPprognosene for 2013 har blitt betydelig nedjusterte, og også konsensusprognosene for den økonomiske aktiviteten i 2014 er nå svake. Landet opplever fortsatt deflasjon, noe som begrenser forbrukernes og bedriftenes forbruk og investeringer. Den økonomiske aktiviteten i tredje kvartal 2012 falt med 0,9 prosentav BNP, mye grunnet sviktende eksport, et betydelig fall i industriproduksjonen og reduserte investeringer i næringslivet. Japans skyhøye statsgjeld skaper også vedvarende bekymring, se figur 1.5. Fig. 1.5 Brutto offentlig gjeld I prosent av BNP Fig. 1.4 Mot fortsatt vekst i USA? OECD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = long term trend Kilde: OECD Mot økt økonomisk vekst i Kina? Kilde: OECD Etter sju kvartaler med avtakende vekst økte den kinesiske økonomien på nytt farten i fjerde kvartal i fjor, med en årlig vekst i BNP på 7,9 prosent. Dette ga en samlet BNP-vekst i 2012 på 7,8 prosent, noe som er det laveste på tretten år. Den lavere veksten skyldes delvis lavere eksportvekst på grunn av svak vekst i industrilandene. Dette gir igjen noe lavere investeringsnivå siden færre bedrifter vil ønske å reinvestere profitt i nye produksjonsanlegg og økt kapasitet. Den kan også delvis skyldes en oppbremsing i boligmarkedet. I tillegg har kinesiske myndigheter i løpet av fjoråret kommet med flere tiltak som har som mål å gradvis rebalansere 12

14 økonomien slik at den blir mer bærekraftig på sikt og mindre avhengig av eksport til utlandet. Det reduserer risikoen for en hard landing. Det legger en demper på veksten på kortere sikt. Den økonomiske veksten i Kina vanskelig beskrives som spesielt lav. Som en sterk økonomisk drivkraft i regionen vil Kinas fortsatte vekst bidra til å holde den økonomiske aktiviteten oppe også i andre asiatiske land, se figur 1.6, og dermed også etterspørselen etter investeringsvarer, råvarer og energi. Dette vil også norske eksportører av slike varer dra nytte av. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for Kina er i dag på 8,2 prosent vekst i BNP for både 2013 og Det tilsier en moderat oppsving fra i fjor, om fortsatt l avere enn noe annet år siden tusenårsskiftet. Også OECDs ledende indikatorer anslår en lavere vekst i Kina enn trendveksten de senere år. Fig. 1.6 Fortsatt høy aktivitet i Asia Vekst i BNP i prosent Kilde: Consensus Forecasts, februar 2013 * For India gjelder regnskapsåret april til mars Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

15 2. Utenrikshandel Norge har i flere år forbedret sitt bytteforhold overfor utlandet ved at prisene på våre eksportvarer har økt sterkere enn prisene på importvarer fra utlandet. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne som følge av høy lønnsvekst og sterk kronekurs har imidlertid ført til redusert eksport av lavprisprodukter og av produkter hvor eksportørene ikke har hatt muligheter til å kompensere for kostnadsveksten. Til gjengjeld har eksporten økt av mer foredlete varer, slik som enkelte produkter innen offshoremarkedet. Dette har førte til økte gjennomsnittspriser for eksporten uten at enkeltbedrifter opplevde økte priser og bedre marginer. For første gang på lang tid ser det ut til at den positive trenden i bytteforholdet er i ferd med å snu. Gjennom 2012 har prisen på eksportvarer avtatt og ligger nå lavere enn ved utgangen av 2011, mens importprisen virker å ha stabilisert seg, se figur 2.1. året før. I følge Oljedirektoratet er petroleumsproduksjonen ventet å gå litt ned også i 2013, for å stige igjen i 2014 og deretter holde seg på samme nivå i perioden fram til Produksjonsforstyrrelser som følge av uro i Syria og Sudan, samt usikkerhet tilknyttet kinesisk og amerikansk økonomi, bidro til svingninger i oljeprisen. Den samlede eksportverdien for råolje, naturgass og kondensater endte på 569 milliarder kroner, en økning på nesten 37 milliarder kroner. Verdiøkningen skyldes i all hovedsak økt utvinning av naturgass og gjennomsnittlig høy oljepris. Eksportverdien av petroleumsprodukter var i 2012 nær 70 prosent av den totale vareeksporten. For fem år siden var den under 65 prosent, se tabell 2.1. Tabell 2.1 Vareeksport januar - desember 2012 Fordelt på varegruppe (mrd. kroner) Fig 2.1 Bytteforholdet Prisindekser eksport og import unntatt skip, oljeplattformer, råolje og naturgass 2000=100 Kilde: SSB Kilde: SSB Hovedårsaken er svakere prisutvikling for råolje samt prisfall for fastlandseksporten, særlig for treforedling, metaller og sjømat. Eksportvolumet av petroleumsprodukter har vært synkende siden høsten 2004 og falt med om lag fem prosent i andre halvår 2012 sammenlignet med samme periode Vareeksporten utenom råolje, naturgass, raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk kraft er vist i tabell 2.1 og er inndelt i seks store hovedgrupper med svært ulike konkurransebetingelser. Det er fiskeprodukter, kjemiske produkter, eksport av bearbeidet materiale (hovedsakelig metaller og treforedlingsprodukter), maskin og transportmidler og ferdigvarer. Denne fastlandseksporten utgjør nå bare 56 prosent av importen mot over 60 prosent for fem år siden. Samlet gikk eksporten av disse varegruppene ned med 1,5 prosent i 2012, regnet i verdi. 14

16 Nedgangen skyldes hovedsakelig prisfall gjennom Eksporten av fiskeprodukter falt med 2,4 prosent i fjor sammenlignet med året før, målt i verdi. Lakseprisen lå i gjennomsnitt på 27,7 kroner, og vi må tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lave priser. Inntektsmessig kompenseres prisfallet delvis ved et stadig økende eksportvolum. Ved inngangen til 2013 steg prisen på laks, og det forventes at næringen fortsatt vil øke volumet også i Økte priser gir grunn til optimisme og kan sees i NHOs markedsindeks, som viser at bedrifter innen havbruk er blitt klart mer optimistiske, se figur 2.2. Fig 2.2 NHOs markedsindeks bedrifter inndelt etter hvor de leverer Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Ferdigvarer hadde en eksportøkning på 14,1 prosent gjennom 2012 sammenliknet med året før, målt i verdi. Økningen tilskrives vekst i volumeksporten og er et overraskende høyt tall tatt i betraktning utviklingen i industriens konkurranseevne. Totalt økte eksporten med 4,1 prosent i verdi, og handelsoverskuddet økte med 30 milliarder kroner sammenliknet med året før. Overskuddet forklares med rekordhøy eksport av naturgass. Handelsutviklingen for tradisjon-elle varer er derimot ikke like oppløftende, hvor underskuddet økte med fem prosent i samme periode, se figur 2.3. Fig. 2.3 Handelsbalanse Handelsbalansen i årsgjennomsnitt (millioner kroner) Kilde: NHO * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Gruppen kjemiske produkter opplevde størst eksportnedgang i løpet av fjoråret sammenliknet med året før. Mye av forklaringen er nedbygging av solcelleindustrien. Den store eksportgruppen av bearbeidete materialer, hvor metaller og treforedlingsprodukter er de største varegruppene, opplevde et markant verdifall på 9,6 prosent sammenlignet med Svak etterspørsel førte til lavere eksportvolum og prisnedgang. Den svake utviklingen ser ut til å fortsette inn i 2013 med lave priser. Prisnedgangen i 2012 var på hele 8,2 prosent. Eksporten av maskiner og transportmidler økte med 6,2 prosent i 2012 og er den største eksportgruppen blant tradisjonelle varer. Innen denne gruppen er det et stort volum av offshoreprodukter. Veksten avspeiler et økende aktivitetsnivå i det internasjonale offshoremarkedet samtidig som mange norske oljeleverandørbedrifter lykkes med sine nisjeprodukter også på det internasjonale markedet. Kilde: SSB Tabell 2.1 viser hvor sårbar landets inntekter er ved fremtidig nedtrapping i oljevirksomheten. Våre tradisjonelle eksportprodukter som kjemiske produkter, metaller og treforedling, hadde en samlet verdinedgang på 12 milliarder, mens den øvrige tradisjonelle vareeksporten økte med 7 milliarder. Svarene i NHOs økonomibarometer tyder på at eksportbedriftene som ikke er relatert til petroleum- og havbruk, vil utvikle seg negativt også i Eksportindustriens ordrereserver var i fjerde kvartal i fjor syv prosent høyere enn på samme tid året før. Ordrestatistikken viser at det er de samme varegruppene som vil bidra til eksportvekst i Ordrereservene øker kraftig i maskinindustrien, mens reservene faller sterkt i metaller og kjemisk industri. Den samme tendensen sees i svarene fra eksportbedriftene i NHOs Økonomibarometer. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

17 Gjennom 2012 ble kronekursen ytterligere styrket, særlig i forhold til euroen, og lå i snitt på 7,47. Det er den sterkeste kronekursen etter euroens oppstart, se figur 2.4. Fig. 2.4 Kronekursen mot euro Antall norske kroner per euro. Lavere verdi = sterkere krone Kilde: Norges Bank Sett i sammenheng med økt norsk lønnsnivå presser dette konkurranseutsatt sektor, hvor eksportbedriftene får lavere marginer og svekket konkurransekraft overfor utenlandske konkurrenter. Kronen styrket seg også mot dollaren, en valuta vi handler i økende grad. Svekket dollar gir samtidig lavere verdi på vår petroleumseksport. Økt import I fjorårets siste kvartal økte importen med 0,8 prosent sett i forhold til samme måned året før. Totalt sett ble 2012 et rekordår med en oppgang på 1,5 prosent utenom skip og oljeplattformer sammenliknet med I første rekke var det hovedvaregruppen maskiner og transportmidler vi importerte mest av, som hadde en økning på 4,1 prosent. Høyt investeringsnivå på norsk kontinentalsokkel forklarer denne økningen. Importen av nye biler ble noe lavere i 2012 sett i forhold til 2011, mens bearbeidete varer økte, særlig innen metallvareimporten. Det var økt import i de fleste varegrupper med unntak for råvarer og kjemisk industri. Sistnevnte grupper brukes gjerne som innsatsvarer i norsk industri som antyder lavere investeringsaktivitet. Tilstanden i norsk utenrikshandel viser den ulike konjunktursituasjonen mellom Norge og våre viktigste handelspartnere. Det resulterer i økende import og avtakende norsk eksport. Industriproduksjon og ordrereserver Industriproduksjonen i Norge økte med 2,7 prosent i 2012 sammenliknet med 2011, hvor forskjellene mellom ulike næringer også økte. Høye investeringer og høye ordrereserver i olje- og gassvirksomhet førte til markert vekst i næringene maskinindustri og bygging av skip og plattformer, med rekordhøy produksjon. Blant tradisjonelle eksportvarer gikk produksjonen ned som følge av sterk kronekurs, svake markedsforhold og lageroppbygging. Det er en klar forskjell mellom industri knyttet til nasjonal og internasjonal olje- og gassvirksomhet og tradisjonell eksportindustri, som tiltok ytterligere i Blant tradisjonelle varer var nedgangen særlig synlig i næringer som papir og papirvareindustri, kjemiske råvarer og metallindustrien. Det var en viss økning i norsk næringsmiddelindustri i 2012 sammenliknet med året før. Økt produksjon innen oppdrett har også bidratt til sterk vekst i både foredlet fisk og av fiskefor. Sesongjusterte tall fra SSB viser en nedgang i industriproduksjonen fra tredje til fjerde kvartal i 2012 på 0,9 prosent. Industriens ordretilgang viser en økning på 22,6 prosent fra tredje til fjerde kvartal Økningen viser høy aktivitet i oljerelaterte næringer hvor ordretilgangen i maskinindustrien økte med 38 prosent fra tredje til fjerde kvartal Også ordrereservene økte til denne industrien. Situasjonen er en annen for kjemiske produsenter som opplever historisk lave ordrereserver. Det var også fall i ordretilgangen med 9 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Samlet øker ordrebasert industri med 10 prosent fra fjerde kvartal i fjor til fjerde kvartal i år. Oppgangen skyldes nesten utelukkende vekst i maskinindustrien. Tradisjonell industri som metallindustrien, papir- og papirvareindustrien og kjemisk industri rammes av lav etterspørsel med fall i ordretilgangen i samme periode. Ordrestatistikken bekrefter at den sterke todeling av norsk industri fortsetter i 2013, se tabell 2.2 og tabell

18 Tabell 2.2 Industriens ordretilgang 4. kvartal 2012, i prosent Kilde: SSB Tabell 2.3 Industriens ordrereserver 4. kvartal 2012, i prosent Kilde: SSB Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

19 3. Innenlandske konjunkturer Svak vekst i fastlandsøkonomien De siste tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at veksten i norsk økonomi ble tydelig avdempet gjennom Dette stemmer godt overens med NHObedriftenes rapportering for Norsk økonomi går inn i 2013 med betydelig mindre fart enn ett år tidligere. I fjerde kvartal 2012 var det en svak utvikling i etterspørselen fra utlandet og i norsk økonomi utenom petroleumsvirksomheten. BNP Fastlands-Norge økte derfor med bare 0,3 prosent i fjorårets siste kvartal. Tabell 3.1. Makroøkonomiske hovedstørrelser Prosentvis volumendring fra perioden før. Kvartalstall sesongjustert og omregnet til årlig rate. Produksjonsutviklingen mot slutten av fjoråret må, i følge SSB, sees i sammenheng med den sterke veksten i tredje kvartal på 0,8 prosent. I forhold til tallene fra KNR i tabell 3.1 under, synes det rimelig å anta at BNP-veksten i fastlandsøkonomien i tredje kvartal er noe overvurdert og i fjerde kvartal noe for lavt. Gjennomsnittet av de to, 2,2 prosent, er trolig et godt anslag på den underliggende veksten i norsk fastlandsøkonomi mot slutten av KNR-tallene viser at det var god vekst i noen typer tjenesteproduksjon i fjerde kvartal Det gjelder blant annet teknisk konsulentvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, informasjonsteknologi og finansiell tjenesteyting. Derimot var det liten eller ingen vekst i varehandelen og transportnæringene. Aktivitetsutviklingen i offentlig sektor var jevn og forholdsvis lav. Industriproduksjonen gikk ned med 0,5 prosent fra tredje til fjerde kvartal, og det er prosessindustrien som trekker gjennomsnittet ned, se tabell 3.1. Kilde: SSB/NHO NHO-bedriftene venter fortsatt svak aktivitetsutvikling under ett i Hovedgrunnen til dette er forventet fortsatt svak eksportutvikling, samt avdempet vekst i husholdningenes konsum. Oljeinvesteringene gir ikke lenger den samme sterke vekstimpulsen. De ser ut til å flate ut på et høyt nivå. Samtidig kan det være tegn som tyder på at importandelen i oljeinvesteringene øker noe. Det virker nå som om den solide veksten i husholdningenes konsum har flatet markert ut. Det ser også ut til at det skjer en markert vridning fra varekonsum til økt tjenestekonsum. Varige konsumgoder som biler, møbler og hvitevarer viser svak utvikling, mens nordmenns konsum i utlandet har økt sterkt i lang tid. Fra tredje til fjerde kvartal var veksten på 2,3 prosent og stod for halvparten av veksten i husholdningskonsumet. Samlede bruttoinvesteringer økte svakt i fjerde kvartal 2012 på grunn av vekst i offentlig forvaltnings investeringer og investeringer i utvinning av råolje og naturgass. 18

20 Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning viste en nedgang på 1,2 prosent. Olje- og gassvirksomheten investerte i fjerde kvartal like mye som alle norsk fastlandsnæringer til sammen. Eksporten totalt var tilnærmet uendret fra tredje til fjerde kvartal 2012 med fall i tradisjonell eksport og noe vekst i olje og gass. Importen viste tydelig sesongjustert vekst i fjerde kvartal. Fig Vare- og tjenestekonsum, omregnet til årsvekst Prosent. Volumendring fra foregående periode, sesongjustert. Sysselsettingen fortsetter å øke sterkt i forhold til samlet produksjon. Det innebærer at den observerte produktivitetsutviklingen er svak. Svak konsumutvikling i fjerde kvartal Husholdningenes konsum av varer og tjenester står for om lag halvparten av BNP. Veksten i privat konsum er derfor den viktigste bidragsyteren til vekst i økonomien. I den inneværende konjunkturoppgangen er det veksten i privat konsum og oljeinvesteringene som har holdt veksten i norsk økonomi oppe. Tall fra KNR viser at veksten i privat konsum bremset kraftig opp i fjerde kvartal. Samlet vekst i konsumet fra tredje til fjerde kvartal var 0,3 prosent, noe som er klart svakere enn de tre foregående kvartalene i Vi anslår at privat konsum vil vokse med om lag 2,5 prosent i En vedvarende høy sparerate er hovedårsaken til at vi forventer en lavere konsumvekst i 2013 sammenlignet med Konsumet deles inn i to hovedgrupper, varekonsum og tjenestekonsum. Varekonsumet innebærer kjøp av forbruksvarer som mat og klær. Tjenestekonsumet inneholder forbruk av tjenester som transport og overnattinger. Etter en sterk utvikling i første halvår 2012 har nå forbruket av varer gått noe tilbake. Varekonsumet hadde en svak negativ utvikling i både tredje og fjerde kvartal, se figur 3.1. Det er spesielt forbruket av varige konsumvarer, som for eksempel hvitevarer og fjernsynsapparater, som trekker varekonsumet ned. SSBs varekonsumindeks, som er den ledene indikatoren for varekonsumet, har hatt en svak utvikling også i januar. Det tyder på at den svake veksten vil fortsette også inn i første kvartal Tjenestekonsumet har på den andre siden hatt en sterk utvikling i andre halvår. Derfor er den samlede konsumveksten fortsatt positiv. Kilde: SSB/NHO Husholdningenes sparerate, som er definert som andelene av disponibel inntekt som ikke går til forbruk, var på hele 8,8 prosent samlet sett gjennom 2012, se figur 3.2. Fig Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate. I prosent. Kilde: SSB/NHO I fjerde kvartal var husholdningenes sparerate på 8,2 prosent. Dagens lave rentenivå skulle tilsi at det var omvendt. Den høye spareraten må sees i sammenheng med boligprisutviklingen og situasjonen i Europa. Høy boligprisvekst skal i utgangspunktet føre til et høyere privat forbruk, siden formuen til alle som eier egen bolig øker. Lite tyder på at det er denne effekten som dominerer i dag. Effekten som ser ut til å dominere er at husholdningene heller øker sparingen for å øke konsumet av bolig i fremtiden. Det lave rentenivået fører dermed til at boligeierne øker nedbetalingen av boliglån istedenfor å øke Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

21 forbruket. Selv om situasjonen i Europa tilsynelatende er noe mindre kritisk, er det ikke uvanlig å observere høye sparerater etter økonomiske kriser. Dette omtales gjerne som forsiktighetsmotiverende sparing. I frykt for nye uforutsette økonomiske sjokk øker husholdningene sparingen slik at de står bedre rustet hvis et nytt sjokk skulle inntreffe. Det er ingen tegn til at spareraten skal falle i kommende periode. Veksten i husholdningenes bruttogjeld vokste med 7,2 prosent i desember, omregnet til årlig rate, se figur 3.3. Med en årlig reallønnsvekst på 4,0 prosent i 2012 betyr det at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke. Økte boligpriser kombinert med lave utlånsrenter er hovedgrunnene til den kraftige gjeldsveksten. Husholdningenes samlede bruttogjeld er nå millioner kroner. Det er en høy samlet gjeldsgrad etter norske forhold. Den høye gjeldsgraden gjør husholdningene mer eksponert for en eventuell renteøkning. Et høyere rentenivå vil redusere husholdningenes disponible inntekt og dempe etterspørselen etter varer og tjenester. Isolert sett skulle gjeldsveksten slå positivt ut på forbruket av varer og tjenester, men det ser ut til at det meste av gjeldsveksten går til kjøp av egen bolig. Den samlede veksten i stønader i 2012 ser ut til å bli om lag 6,0 prosent. Lav prisstigning, deflasjonstendenser? Tall fra Statistisk sentralbyrå viste at den lave prisstigningen fortsatte inn i Konsumprisindeksen (KPI) vokste i januar med 1,3 prosent målt i årlig rate, ned 0,1 prosent sammenlignet med måneden før. Konsumprisindeksen justert for energipriser og avgiftsendring (KPI-JAE) vokste med 1,2 prosent, se figur 3.4. Dermed er inflasjonen fortsatt langt under det pengepolitiske målet på 2,5 prosent. Reduksjonene i KPI kom først og fremst på grunn av nedgang i prisene på klær og sko. Energiprisene og nettleien økte noe, og dempet dermed fallet i KPI. Fig. 3.4 KPI og KPI-JAE. 12 måneders endring Prosent Fig Husholdningenes bruttogjeld Prosent og miliarder kroner. Kilde: SSB Kilde: SSB Husholdningenes kjøp av varer og tjenester i utlandet vokste med 2,3 prosent i fjerde kvartal. Samlet sett vokste konsumet i utlandet med 9,7 prosent i Dette er noe lavere enn de to foregående årene, men veksten er fortsatt kraftig. Lavere transportkostnader og en sterk krone øker etterspørselen etter utenlandsreiser. Stønader til husholdningene økte med 1,7 prosent i fjerde kvartal, dette er tilsvarende veksten i tredje kvartal. Den lave prisveksten skyldes først og fremst en negativ prisutvikling på importerte konsumvarer, se figur 3.5. Denne utviklingen har bakgrunn i hardere konkurranse i produksjon av konsumvarer som en følge av de store asiatiske økonomienes inntog i verdensøkonomien. Tallene for konsumet i fjerde kvartal viser at det er spesielt etterspørselen etter halv-varige og varige konsumvarer som er sviktende, se tabell 3.2. Eksempler på halv-varige konsumvarer er klær og sko, mens eksempler på varige konsumvarer er biler, hvitevarer og elektronisk utstyr. Felles for disse varetypene er at de i all hovedsak importeres og at de har falt i pris over en lengre periode. Over tid kan dette føre til at forbrukerne forventer et ytterligere prisfall og derfor velger å utsette kjøpet. Hvis denne tendensen fortsetter vil det gi en fallende etterspørsel og mindre aktivitet i fastlandsøkonomien. Konsumet av tjenester og ikke-varige goder hadde en 20

22 positiv utvikling i fjerde kvartal, selv om prisene stiger raskere i disse to kategoriene. Fig Konsumpriser Importerte konsumvarer og andre tjenester. 12-måneders endring. Prosent gradvis reduseres. Bedrifter innenfor bygg- og anlegg oppgir til Næringslivets økonomibarometer at de har et moderat positivt syn på Selv med et etterspørselsoverskudd i boligmarkedet er næringen preget av høy aktivitet og liten kapasitet til å utvide produksjonen. Det største hinderet for å øke aktiviteten er i følge bedriftene mangel på kvalifisert arbeidskraft. Fig Igangsatte boliger. Trend og sesong-justert Kilde: SSB Tabell 3.2. Forbruk fordelt på ulike konsumvarer Volumendring fra foregående periode, sesongjustert Kilde: SSB Kilde: SSB Boliginvesteringer Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble gitt igangsettingstillatelser til i overkant av nye boliger i Dette er i samsvar med prognosene til Bolignæringens Landsforening (BNL). Det ble i gjennomsnitt gitt om lag nye igangsettingstillatelser per måned. Dette er omtrent 200 flere igangsettelser per måned enn i En tilsvarende vekst i 2013 vil gi i overkant av nye igangsettingstillatelser. Dette er i samsvar med BNL sine prognoser for 2013, som anslår om lag nye boliger i 2013 og i I følge BNL vil befolkningsveksten og de demografiske endringene i kommende år kreve nye boliger per år for å dekke etterspørselen. Det vil derfor med stor sannsynlighet være et vedvarende etterspørselsoverskudd i det norske boligmarkedet de kommende årene, selv om gapet Kvartalsvis nasjonalregnskap viser at boliginvesteringene flatet ut fra tredje til fjerde kvartal etter en sterk vekst i tredje kvartal, se figur 3.7. Boliginvesteringene er nå høyere enn det de var ved forrige konjunkturtopp i For å møte den økende etterspørselen må nivået ytterligere opp. Boliginvesteringene er korrelert med antall igangsettingstillatelser, men inkluderer også investeringer i allerede oppførte boliger, fritidsboliger og garasjer. Dette gjenspeiler at aktiviteten i næringen er høy og at vekstpotensialet er begrenset uten økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft. I tillegg er det vanskeligere for utbyggere å finne lønnsomme tomter som er regulert for boligbygg-ing. Vi anslår at boliginvesteringene vil vokse med om lag åtte prosent i Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

23 Fig Boliginvesteringer Investeringer i boliger, inkl. fritidsboliger og garasjer. Indeks 2005=100, faste priser vekt på hvor sterk endring en enkelt etterspørselskomponent kan ha fra ett år til det neste. Årsaken til det er at det illustrerer hvor store ekstra ressurser økonomien må frembringe i forhold til året før for å møte etterspørselen. Målt som etterspørselsimpuls er økningen i investeringene på 39 milliarder kroner i 2012 og 19 milliarder kroner i Dette er en sterk vekstimpuls for en økonomi på norsk størrelse. Fig Petroleumsinvesteringer og anslag for 2012 til 2017 Millioner kroner (faste priser) Kilde: SSB/NHO Mangelen på boliger i sentrale områder reflekteres også gjennom høy prisvekst på boliger. Denne prisutviklingen er uheldig for andre deler av økonomien. For det første bidrar prisveksten til å øke husholdningenes gjeldsbelastning. Dette gjør husholdningene mer sårbare ved en eventuell renteøkning. For det andre øker husholdningenes sparerate for å finansiere fremtidig konsum av bolig, og for det tredje bidrar det til å presse opp prisene på næringseiendom. For å dekke gapet mellom tilbudet og etterspørselen kreves det trolig utbyggingsprosjekter i sentrale områder der det gis tillatelser til et stort antall boliger. For å gjennomføre slike prosjekter kreves det at lokale myndigheter spiller en aktiv rolle. Det virker å være stor enighet om å øke utbyggingen, men tilsvarende stor uenighet om hvordan den skal gjennomføres. Investeringer i petroleumsvirksomheten Investeringsaktiviteten i oljesektoren var svært høy i fjerde kvartal Foreløpige anslag fra SSB viste en vekst på 14,4 prosent i Veksten i 2012 var om lag på samme nivå som i Vi anslår en vekst i 2013 på om lag syv prosent. Virkningen på den norske økonomien er sterk. Det høye investeringsnivået ventes å holde seg sterkt i flere år fremover, ifølge den siste konjunkturrapporten fra Norsk olje og gass. Det er imidlertid verdt å merke seg at veksten nå er i ferd med å flate ut, og 2013 ser ut til å bli det siste året med så sterk vekst. De antatte kostnadene til oljeinvesteringer ventes å nå en topp på 204 milliarder kroner neste år nivået var 146 milliarder. I makroøkonomisk forstand legger en ofte Kilde: SSB,/Pöyry Investeringer i leting for 2013 er anslått til hele 40,7 milliarder kroner. Det er en økning på over 10 milliarder fra i Investeringer til felt i drift i inneværende år er anslått til 95,5 milliarder kroner, en økning på hele 20 milliarder fra i fjor. Til neste år anslås investeringene i igangværende felt til å ha stabilisert seg på om lag dette nivået. I følge SSB antas de største investeringene innenfor felt i drift å komme på feltene Troll, Ekofisk og Oseberg. Dette må sees i sammenheng med at dette er relativt gamle felt som trenger oppgradering og fornying av plattformer. I 2013/2014 kommer også en ny plattform i drift på Ekofisk-senteret. Utbygging av nye felt antas å øke fra 55 milliarder i fjor til om lag 62 milliarder i år. Det er her tjenester og produksjonsboring som øker. De økte utbyggingsinvesteringene må sees i sammenheng med de nye funnene som er gjort i Nordsjøen. 1 1 De største utbyggingsinvesteringene gjøres i år på Goliat, Eldfisk II og Ekofisk Sør. 22

24 Investeringer i Fastlands-Norge Investeringene i fastlandsbedriftene falt med i underkant av 18 prosent i 2009 og med om lag 4 prosent i I 2011 viste investeringene en oppgang på 10,5 prosent, sterkt drevet av økte investeringer i bedrifter som retter produksjonen mot petroleumssektoren. Foreløpige tall fra SSB viser at investeringene vokste med 4,7 prosent i Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er dette en svak vekst. Selv om den norske økonomien har vokst i seks kvartaler på rad, har vi ennå ikke sett noe markert taktomslag i investeringsraten til fastlandsbedriftene. Dette skjer på tross av høy investeringsaktivitet i viktige næringer som kraftproduksjon og oppdrett av fisk. Dette viser at vi ikke har en normal konjunkturoppgang i Norge. Oppgangen er drevet av økte oljeinvesteringer og privat konsum, og ikke bredt basert i investeringer og utvidelse av produksjonskapasitet i næringslivet. Investeringene i tjenester og industri og bergverk ser ut til å ha stabilisert seg på et nivå som er langt under investeringsnivået før finanskrisen, se figur 3.9. Investeringene i annen vareproduksjon vokste i fjerde kvartal, men er fortsatt langt under nivået før finanskrisen. bygging av skip og oljeplattformer. I den andre enden av skalaen er den tradisjonelle eksportrettede industrien. Bedriftene innenfor papir- og papirvareindustrien, kjemiske råvarer og ikke-jernholdige metaller, nedjusterte alle sine investeringsanslag for 2013 i fjerde kvartal. Svakere internasjonal etterspørsel er hovedgrunnen til at investeringsplanene nedjusteres. Dette bildet understrekes i Næringslivets økonomibarometer, se figur Produsentene av kjemiske råvarer, ikke-jernholdige metallvarer og metallvarer, nedjusterer sine investeringsplaner for andre halvår i Samtidig øker produsentene av bygging av skip og oljeplattformer sine investeringsanslag. Samlet sett nedjusterer NHObedriftene sine investeringsanslag for andre halvdel av 2013 sammenlignet med fjerde kvartal. Fig Netto andel bedrifter som planlegger å øke investeringene i 2013, fordelt på utvalgte næringer Fig Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks. 1. Kvartal 2008=100, faste priser, sesongjustert Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer Kilde: SSB,/NHO SSB kartlegger bedriftenes antakelser om sine fremtidige investeringer gjennom en utvalgsundersøkelse, kalt investeringstellingen. Tallene for fjerde kvartal indikerer en todeling av industrien. Konsumvareprodusentene, som i liten grad eksporterer sine produkter, oppjusterer sine investeringsplaner på bakgrunn av forventninger om økt etterspørsel. Det samme gjør næringene for Denne fordelingen understrekes også fordelt på landsforeningene, se figur Medlemmene i Norsk olje og gass, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Energi Norge oppjusterer investeringsplanene for andre halvår 2013, mens medlemmene i Norsk industri, reiseliv og transport nedjusterer sine investeringsplaner. Investeringsveksten i kraftforsyningen er ventet å fortsette og må sees i sammenheng med de grønne sertifikatene. Et kraftverk må være i produksjon innen utgangen av 2020 og produsere fornybar elektrisitet for å kunne bli omfattet av elsertifikatordningen. Produsentene mottar ett elsertifikat per MWh kraft de produserer. Sertifikatene kan så selges videre til forbrukerne som er pålagt å kjøpe elsertifikater. Alle elleverandører og visse andre forbrukere er pålagt å kjøpe elsertifikater for en gitt andel av forbruket sitt. Denne andelen vil øke fra 3 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

25 prosent i 2012 opp mot 18,3 prosent i 2020, for deretter å falle til ordningen avsluttes i Dette gir kraftprodusentene sterke insentiver til å øke investeringsaktiviteten allerede nå, siden det tar tid både å få få konsesjon og å starte produksjonen Fig Netto andel bedrifter som planlegger å øke investeringene i 2013, fordelt på landsforeninger Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer Offentlige investeringer steg med 7,4 prosent i 2009 for deretter å falle med 6,8 prosent i I 2011 steg de med 2,2 prosent. I fjor steg de med 1,4 prosent. Totale bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning var i fjor på om lag 91 milliarder kroner. Det er god underliggende vekst i kommunale investeringer, mens statlige sivile investeringer samlet sett utvikler seg svakt, noe som trolig ikke er gunstig for den samlede utviklingen i norsk økonomi. Fig Bruttoinvesteringer i offentlig sektor Millioner kroner. Faste 2010-priser, sesongjustert. Kilde: SSB 24

26 4. Arbeidsmarkedet Dempet vekst i sysselsettingen mot slutten av fjoråret og økt arbeidsledighet NHO-bedriftene forventer en samlet sysselsettingsvekst på 2,0 prosent i 2013 og 2014 Store næringsmessige og regionale forskjeller i sysselsettingsforventningene til 2013 og 2014 Tall fra SSB tyder på en dempet vekst i sysselsettingen i andre halvår I følge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) ligger sysselsettingen ved utgangen av 2012 på nivå med mai SSBs kvartalsvise nasjonalregnskap (KNR) viser derimot en vekst på 0,6 prosent i andre halvår i fjor, mot 1,4 prosent i første halvår. Avviket mellom de to, som vist i figur 4.1, kan sees i sammenheng med at AKU kun fanger opp bosatte personer i Norge, mens nasjonalregnskapet også fanger opp personer på korttidsopphold. Forskjellen i utviklingen kan tyde på en vekst i sysselsettingen blant personer på korttidsopphold i andre halvår hadde også sterkest vekst fra tredje kvartal til fjerde kvartal i Fig. 4.2 Sysselsettingsvekst etter næring. Vekst i 1000 personer Endring i prosent i parentes Fig. 4.1 Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Sesongjustert personer Kilde: SSB Kilde: SSB Sysselsettingsveksten ble ifølge KNR på 2,2 prosent ( personer) i Vi må tilbake til 2007 for å finne høyere vekst i sysselsettingen. Som vist i figur 4.2 kom veksten, målt i antall personer, hovedsakelig i offentlig forvaltning, bygg og anlegg samt tjenesteytende næringer. Tjenesteytende næringer og utvinning av råolje og naturgass hadde sterkest prosentvis vekst i forhold til året før. Disse næringene, i tillegg til bygg og anlegg, Befolkningsveksten på personer, 1,3 prosent, i 2012 var kun 160 personer mindre enn i rekordåret i prosent av veksten kom som følge av nettoinnvandring fra utlandet. Med andre ord ville befolkningsveksten vært på om lag uten nettoinnvandringen. Nettoinnvandringen totalt var på personer, noe som er 800 flere enn i Derimot var det et skifte i nettoinnvandringen i fjor ved at nettoinnvandringen for personer fra EU-land gikk ned fra til (primært fra Polen, Litauen og Romania), mens nettoinnvandringer av ikke-europeiske statsborgere gikk opp fra til (økningen kom særlig fra land i Afrika). Nettoinnvandringen fra Sverige gikk ned fra i 2011 til i Foreløpig er det ingen tegn til økt innvandring av betydning fra Sør-Europa. Som nevnt over var sysselsettingen, målt i AKU, relativt uendret fra mai til november i I samme periode økte befolkningen i arbeidsfør alder med personer. Antallet som var tilgjengelig for arbeidsmarkedet, Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

27 arbeidsstyrken, økte imidlertid med kun personer i samme periode. Dette førte til at arbeidsledigheten økte fra 3,0 prosent i mai til 3,5 prosent i november en økning fra 81 til arbeidsledige personer. Sterk befolkningsvekst og lav sysselsettingsvekst førte til at andelen av befolkningen som var sysselsatt sank i samme periode fra 69,5 til 68,8 prosent. Dette er det laveste nivået registrert i de sesongjusterte AKU-tallene (tallserien begynner i 2006). Basert på svarene fra Næringslivets Økonomibarometer anslår NHO en samlet sysselsettingsvekst hos våre medlemsbedrifter på 1,6 prosent i Dette er om lag samme anslag som i undersøkelsen fra forrige kvartal. Hovedbildet er det samme som i de tidligere undersøkelsene. Sterkest forventninger har de petroleumsintensive bedriftene og bedriftene i tjenesteytende næringer, som vist i figur 4.3. Fig. 4.3 Sysselsettingsanslag 2013 Prosent Kilde: NHO * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning mot henholdsvis petroleumsnæringen eller til eksport. Fig. 4.4 Sysselsettingsanslag 2014 Prosent Kilde: NHO Som vist i figur 4.5 er det bedriftene i Oslo og Akershus, Trøndelag, Rogaland og Troms som har de sterkeste forventningene til sysselsettingsvekst i I forhold til svarene fra fjerde kvartal 2012 har bedriftene i Oslo og Akershus og Trøndelag sterkt oppjustert sine forventninger, mens i Agder og Buskerud har bedriftene nedjustert sine forventninger markert fra forrige kvartal. Basert på svarene fra vår egen undersøkelse og andre makroøkonomiske indikatorer, anslås det en sysselsettingsvekst på 1,8 prosent i Arbeidsstyrkeveksten forventes å være noe sterkere, og føre til en arbeidsledighet på 3,3prosent i Fig. 4.5 Forventet sysselsettingsvekst i 2013 i ulike regioner Aslag på ulike tidspunkt målt i prosent Eksportintensive bedrifter er noe mer positive enn i forrige kvartal, men det henger sammen med mer positive forventninger blant bedriftene innen fiskerinæringen. Hos industrien samlet er forventningene redusert fra 0,8 til 0,5 prosent vekst i Utsiktene innen reiseliv er fortsatt svært svake. Den økonomiske krisen i Europa kombinert med en sterk kronekurs fører til at færre turister velger Norge som reisemål. Som vist i figur 4.4 er bedriftene foreløpig noe mer optimistiske til sysselsettingsveksten i 2014 enn i 2013, og forskjellene i forventninger mellom næringene er nogenlunde de samme som for Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene 26

28 Utdanning, lønn og regional arbeidsledighet Historisk sett har Norge hatt relativ lav arbeidsledighet, og vi har ikke opplevd en sterk økning i ledigheten slik som mange andre europeiske land. Dette var også tilfelle under finanskrisen. Inntektsforskjellene er også lav, spesielt sammenliknet med USA og Storbritannia. Disse to faktorene gjør Norge til et annerledesland i ulikhetssammenheng. Uten å gå i detalj kan noe av årsaken være at den sentraliserte lønnsfastsettelsen bidrar til lave lønnsforskjeller i Norge. Innad i Norge er de regionale forskjellene i arbeidsledighet relativt små. For eksempel var gjennomsnittsledigheten i 2012 høyest i Østfold og Telemark med 3,3 prosent, og lavest i Rogaland og Sogn og Fjordane med 1,8 prosent. Det tradisjonelle synet på sammenhengen mellom regional lønn og regional ledighet er at regioner med høy ledighetsrate må tilby høyere lønn enn en region med lav ledighet, for å tiltrekke arbeidere. Nyere forskning antyder at regional ledighet har en dempende lønnseffekt. Det er gjort undersøkelser som viser en empirisk sammenheng mellom lønn og ledighet som gir, på tvers av land, en negativ lønnssammenheng mellom lønn og ledighet, hvor en hypotetisk dobling i ledigheten vil gi en reduksjon i lønn på 10 prosent. I Norge forhandles det om lønn både på sentralt og lokalt nivå. Det tas hensyn til makroøkonomiske faktorer ved nasjonal forhandling, mens de lokale forhandlingene tilpasser seg de regionspesifikke forholdene. En sentral lønnsforhandling vil ikke kunne fange opp alle faktorer som påvirker lønnen. For eksempel vil lokale forhold som arbeidsmiljø kunne påvirke lokal lønn. Norge, et land med høy grad av sentralisering, vil betydningen av lokale forhandlinger være mindre sammenliknet med for eksempel USA. I lys av forhandlingsmodellen gir økt ledighet færre jobbalternativ som svekker arbeidernes forhandlingsmakt, og det oppstår en negativ sammenheng mellom ledighet og lønn. Lønnsresponsen vil variere for ulike grupper av arbeidere, enten det er menn eller kvinner, ung eller gammel, sterk eller svak fagforening, høy eller lav utdanning og så videre. Etter at det er tatt hensyn til og justert for slike faktorer viser det seg, at lønnseffekten i Norge er signifikant sterkere hos grupper med lavere utdanning sammenliknet med høyt utdannede grupper i tråd med internasjonale funn. Forklaringen kan være at de høyt utdannede er en spesiell gruppe av lønnstakere, siden det er mer sannsynlig at de migrerer hyppigere mellom regionene enn resten av befolkningen. Isolert sett bidrar dette til økt forhandlingsmakt. Det kan også tenkes at arbeidsmarkedssituasjonen for høyt utdannede er mer stabil over tid, som igjen gjør den mindre følsom for endringer i ledighetsraten. Videre vises det til at høyt utdannede har bedre oversikt over potensielle arbeidsmarkeder, noe som kan bidra til å utvide det geografiske arbeidssøkeområdet. Totalt sett kan dette bety at høyt utdannede har liten risiko for å miste jobben ved oppsigelserog økt ledighet. Dermed blir lønnen uforandret. Innenfor analysens rammeverk vil økt arbeidsledighet i første rekke treffe grupper med lavere utdanning og redusere deres lønn. Det vil også medføre større regionale forskjeller hvor distriktene vil få økt ledighet sammenliknet med byer, som igjen medfører større lønnsforskjeller på tvers av regioner. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

29 5. Utviklingen i konkurranseevnen i 2012 Timelønnskostnadene i industrien regnet i felles valuta økte med 3,0 prosent sett i forhold til handelspartnerne i Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives en høyere lønnskostnadsvekst i Norge, mens resten skyldes en styrking av kronen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri totalt var i 2012 anslagsvis 61 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU. Driftsresultatandelen i industrien gikk opp til vel 22 prosent og ligger dermed nær gjennom snittet det siste tiåret. Årets foreløpige rapport fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) ble offentlig 18. februar. Drøfting, definisjoner og statistikk under baserer seg på TBUs rapport. 2 Beregningsutvalget presenterer flere tallfestede indikatorer for å beskrive norsk næringslivs konkurransesituasjon internasjonalt. Flere av disse komponentene, og særlig kostnadsindikatorer, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne fremover kan være usikker i deler av økonomien. Driftsresultatandel Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Hovedkursteorien peker på driftsresultatandelen som en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten. Driftsresultat som andel av faktorinntekter til norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. Etter at andelen falt markert i 2009 i forbindelse med finanskrisen, har den økt igjen de tre siste årene til vel 22 prosent og ligger dermed nær gjennomsnittet for de siste ti årene, se figur pressemeldinger/2013/tbu-4-prosent-lonnsvekst-i html?id= Figur 5.1 Lønnskostnader og driftsresultat i industrien, andel av verdiskaping Kilde: SSB Lønnskostnadsvekst Den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien i felles valuta, anslås å ha svekket seg med i gjennomsnitt 1,6 prosent per år de siste ti årene. Av dette kan 1,2 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, se tabell 5.1 og figur 5.2 på neste side. I 2012 økte de relative timelønnskostnadene målt i felles valuta med tre prosent, hvorav 1,6 prosentpoeng skyldes en styrking av kronen. Valutakursen har nå styrket seg tre år på rad og bidratt til å svekke industriens kostnadsmessige konkurranseevne. Dette fremgår i figuren ved at kurven i felles valuta stiger sterkere enn når vi ser på utviklingen i nasjonal valuta. 28

30 Tabell 5.1 Timelønnskostnader i industrien Prosentvis endring fra året før Figur 5.3 Lønnskostnader per time i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles valuta Handelspartnerne i figuren = 100 Kilde: TBU Kilde: TBU Figur 5.2 Utviklingen i relative timelønnskostnader i industrien. Indeks 2002 = 100 Kilde: TBU Lønnskostnadsnivå per time Gjennomsnittlige lønnskostnader i norsk industri per time var i 2012 anslagsvis 61 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta, se figur 5.3. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 64 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU, regnet i felles valuta. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, men også en høyere lønnsvekst i norsk industri enn blant våre handelspartnere i EU. Produktivitetsutviklingen De siste ti årene har produktiviteten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk i faste priser, økt med i gjennomsnitt 2,5 prosent per år. Dette er noe mindre enn produktivitetsveksten hos våre handelspartnere. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var produktivitetsveksten i norsk industri i 2011 og 2012 på vel 2 prosent. Figur 5.4 på neste side viser utviklingen i relativ produktivitet mellom Norge og handelspartnerne for perioden Den relative produktiviteten mellom Norge og handelspartnerne økte kraftig i Denne økningen må trolig i noen grad sees i sammenheng med ulik næringsstruktur, og at Norge ble mindre rammet av finanskrisen enn de fleste av våre handelspartnere. I 2010 falt den relative produktiviteten noe tilbake igjen, noe som i stor grad må sees i sammenheng med kraftig vekst i bruttoproduktet i Sverige og Tyskland. Dersom en ser på utviklingen i løpende priser per timeverk, er imidlertid bildet for norsk industri langt mer positivt. Dette gjenspeiler at norsk industri har hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn industrien hos handelspartnerne. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

31 Figur 5.4 Utviklingen i relativ produktivitet i industrien målt ved bruttoprodukt i faste priser Indeks 2000 = 100 Fra 2003 til 2012 har dette gjennomsnittlig bidratt med 0,3 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har derimot bidratt negativt fra 2005 til Fra 2003 til 2012 har disponibel realinntekt for Norge økt med nærmere 42 prosent. Lønnsutviklingen i 2012 Kilde: TBU Disponibel realinntekt og bytteforholdet Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2012 anslås av TBU til 4 prosent for lønnstakere under ett. Dette gir en reallønnsøkning etter skatt på 3,2 prosent. Årslønnsveksten i industrien anslås til 4 prosent for både arbeidere og funksjonærer. Også i andre store forhandlingsområder som stat og kommune er lønnsveksten anslått til 4 prosent. Det betyr at lønnsveksten ble lavere i 2012 enn i Lønnsoverhenget er anslått til 1,3 prosent for industriarbeidere. TBU anslår en vekst i konsumprisene på om lag 1,5 prosent i Disponibel realinntekt for Norge har de siste ti årene i gjennomsnitt økt med 3,6 prosent. Det sterkeste gjennomsnittlige bidraget har vært fra bedring i bytteforholdet overfor utlandet, som først og fremst skyldes prisutviklingen på råolje og naturgass, tett fulgt av produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge. Også prisutviklingen på andre varer og tjenester har bidratt positivt til bytteforholdsgevinsten, se figur 5.5. Figur 5.5 Bytteforholdet overfor utlandet Indeks 2002=100 Kilde: TBU Beregnet som forholdet mellom eksport og import i løpende priser og 2002-priser 30

32 Næringslivets økonomibarometer 1. kvartal 2013 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere og økonomisjefer i NHOs medlemsbedrifter i perioden 28. januar til 7. februar Det ble avgitt svar og svarprosenten var i overkant av 25 prosent. Markedssituasjonen i undersøkelsesperioden fortsatt et normalt godt nivå De bedriftene som sier at markedssituasjonen er god fratrukket de som sier at den er dårlig, ligger om lag på samme nivå som de fem foregående kvartaler. En tredjedel sier fortsatt at markedssituasjonen er god og 15 prosent sier den er dårlig. Dette vurderes som et normalt godt nivå. Fortsatt finner vi store variasjoner mellom ulike bransjer. Lysere utsikter i fiskeoppdrett gir bedre markedsutsikter for eksportbedriftene. Markedssituasjonen er god for de fleste næringer. Den kraftige bedringen i eksportrettede virksomheter skyldes mer optimisme i havbruksnæringen. Eksportbedrifter som ikke er rettet mot havbruk og petroleum er fortsatt preget av det norske kostnadsbildet, krise i Europa og sterk norsk kronekurs. Bedrifter innen tjenestesektoren og byggesektoren samt bedrifter med større offshoreleveranser, har fortsatt god vekst i etterspørselen. Markedsutsiktene bedriftene forventer moderat forbedring NHO-bedriftene opplever utsiktene for 2013 som noe mer positiv sammenlignet med svarene fra de to foregående kvartaler. Andelen som forventer bedring fratrukket andelen som forventer forverring er økt med åtte prosentpoeng siden tredje kvartal Det er bedrifter innen havbruk, petroleumsrelaterte bedrifter og byggevirksomheten som er markert mer positiv. Også industrien er noe mer positiv sammenlignet med forrige kvartal. Investeringene fortsatt på et lavt nivå Det er fortsatt få bedrifter som planlegger økte investeringer i Kun 15 prosent av bedriftene svarer at de forventer økte i investeringene i annet halvår i 2013, mens 17 prosent forventer en reduksjon. Det gir en lavere nettoindeks sammenlignet med svarene før finanskrisen. Det er kun bedrifter med petroleumsrelatert omsetning hvor det er en vesentlig andel som planlegger økte investeringer. For petroleumsintensiv virksomhet er mangel på kvalifisert arbeidskraft det sterkeste hinder for økte investeringer, men for eksportbedriftene er det pris og kostnadsutviklingen som er det viktigste hinderet. Sysselsetting bedriftene planlegger stadig bemanningsøkning Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2013 med 1,6 prosent, mens de planlegger en økning på 2,0 prosent i Svarene for 2013 er på nivå med de tre forrige kvartalene. Petroleumsrelaterte næringer planlegger 4,3 prosent sysselsettingsvekst i De sterke tallene for forventet økning i bemanningen i 2014 tyder på at flertallet av norske bedrifter har full kapasitetsutnyttelse. En fortsatt moderat vekst i etterspørsel og produksjon tilsier økt bemanning i både 2013 og Store regionale forskjeller Det er fylker med høyest befolkningsvekst, slik som Rogaland, Oslo-Akershus, Trøndelag og Hordaland, som vil få sterkest vekst i sysselsettingen fremover. Disse fylkene har meget sterk vekst både i petroleumsrettede bedrifter, i byggevirksomheten og i ulike forretningsmessige tjenester. Nederst på fylkeslisten ligger Innlandet, Telemark og Sogn og Fjordane. 31

33 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket NHO totalt Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Markedssituasjonen for eksportbedrifter etter andel omsetning som er petroleumsrelatert Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Markedsutsikter for 2013 på ulike tidspunkt Vurdering av de generelle markedsutsiktene for neste periode*. * For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. 32