Styremøte fredag 11. februar 2011

Transkript

1 Styremøte fredag 11. februar 2011 Me kallar inn til styremøte i Regionrådet Nordhordland IKS Tid: Fredag 11. februar 2011 kl Stad: Gamle prestegarden på Manger, like ved rådhuset Sakliste: 01/11 Godkjenning av referat og sakliste 02/11 Kulturverntenesta i Nordhordland orientering ved fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd 03/11 Søknad om midlar frå K-fondet til informasjonstiltak Nordhordlandspakken 04/11 Fordeling av kostnader på kommunane ref tidlegare sak i samband med ny organisasjonsstruktur for Regionrådet 05/11 Profileringstiltak 2011, film og markering av 50 års jubileet for regionalt samarbeid 06/11 Eventuell grunnlovsmarkering i Nordhordland /11 Sentio Research: Deltaking i Borgerundersøkelsen 08/11 Oppnemning av representant i arbeidsgruppa for næringsarealprosjektet BRB 09/11 Kommunestrukturprosjektet organisering og vidare arbeid 10/11 Meldingar og eventuelt Kl 1130 kjem Hans Inge Algrøy frå Vestnorsk Havbrukslag for å informera om oppdrettsnæringa - omfang, verdiskaping, utfordringar og utsikter Med helsing Regionrådet Nordhordland IKS Håkon Matre Styreleiar Elin F. Styve Dagleg leiar

2 Kulturminnevern og museum. Erfaringar frå Hordaland: Per Morten Ekerhovd, fylkeskonservator 1. Bakgrunn: museumspolitikk i Hordaland Musea i Hordaland er viktige forvaltarar av samfunnet sitt kollektive minne, dei formidlar og tek vare på verdifulle gjenstandar og bygningar og den immaterielle kulturarven. Fylkesdelplan for museum hadde mellom anna denne målsettinga: Målet med ein ny museumsstruktur er å få fagleg og administrativt sterke museumseiningar som skal gje eit utvida museumstilbod til alle regionane. Etter museumsreforma femner ni konsoliderte museumseiningar geografisk og tematisk over heile Hordaland. Musea har statleg, fylkeskommunal og kommunal finansiering av drifta. Hordaland fylkeskommune løyver pt om lag 40 mill NOK/år til drift av institusjonane frå eigne budsjett. I tillegg kjem midlar til ulike prosjekt og investeringar. Politiske føringar frå stat og fylkeskommune peikar ut nye oppgåver for musea: Institusjonane skal i større grad enn tidlegare setjast i stand til å gje fagleg bistand, råd og vegleiing til kommunar, organisasjonar og frivilleg sektor og private. Musea er institusjonar spekka med kunnskap, og denne må gjerast tilgjengeleg for samfunnet. Musea spelar rolla som kunnskapsinstitusjonar på ulike vis: dei skal vera innhaldsrike skattkammer der publikum kan oppsøkja kunnskap og opplevingar. Samstundes skal musea vera pågåande aktørar, som set dagsorden, tek aktivt del i samfunnet og stiller utfordrande spørsmål. Grunntanken om at musea er til for alle, må vere i fokus slik at den utoverretta verksemda til musea vert tilgjengeleg for alle samfunnsgrupper. Å gjere tydeleg dette samfunnsoppdraget for musea, er ein raud tråd i Hordaland fylkeskommune sin nye regionale museumsplan : Musea skal vera profilerte samfunnsaktørar som gjennom museumsfagleg verksemd medverkar til refleksjon om fortid, samtid og framtid. Musea skal utviklast som kunnskapssentra og organisasjonar, med fagleg styrke som kjem samfunnet til del. 2. Musea og kulturminnevernet i Hordaland Etablering av ordning med bygningsvernkonsulentar: I Hordaland er kulturhistorisk arbeid på musea og kulturminnevernet to sektorar som står i nært samband med kvarandre. Fylkesdelplan for museum og Fylkesdelplan for kulturminnevern hadde begge som mål å styrkje musea si rolle i kulturminnevernet. Som ei følgje av desse planene vart det oppretta stillingar som bygningsvernkonsulent ved fire av musea: Hardanger og Voss museum i 2000,

3 Sunnhordland museum i 2002, Museumssenteret i Hordaland i 2005 og Bymuseet i I tillegg oppretta ein stilling som konservator i museumsfaglege spørsmål ved Museumssenteret i Fylkeskommunen tok initiativ til ordningane og har påteke seg hovuddelen av finansieringa i spleiselag med musea. Eigne avtalar regulerer forholdet mellom partane (museum og fylkeskommune). Hovudmålsetting for ordninga var å sikre større lokal tilknyting og nærleik til saker i lokalsamfunna gjennom rådgjeving i kulturminnevern og museumsfaglege spørsmål. Konsulentane skulle yte fagleg hjelp i sine respektive regionar både innafor musea, til fylkeskommunen, kommunane, eigarar av kulturminne, ålmenta, skular, frivillig sektor og næringsdrivande. Erfaringane frå ordninga har vore gode. Musea har stilt sin kompetanse til rådvelde for andre og har gjennom ordninga arbeidd utoverretta på ein ny måte. Bygningsvern er vorte meir synleg og tilgjengeleg, ein har bygd ny og viktig kunnskap og skapt nye haldningar til fagområdet. Særleg i kommunane har dette vorte ein god ressurs til stor hjelp i lokale saker. Ordninga har dessutan vore viktig for å hjelpe private tiltakshavarar med utforming av prosjekt og søking om stønad frå t.d. Norsk kulturminnefond. Det har vore stor etterspurnad etter desse tenestene og eit ønskje frå mange kommunar og muse om å styrkja denne typen samhandling mellom musea og samfunnet. Bygningsvernkonsulentane er dessutan del av eit sterkt fagnettverk mellom musea og regional og lokal forvalting og har bidrege sterkt til auka samarbeid mellom ulik fagmiljø i Hordaland. Utvikling av samordninga mellom musea og kulturminneforvaltinga Stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner gjev musea høve til å ta ei aktiv rolle i å følgja opp den nye kulturminnepolitikken. Dette er ei viktig oppgåve som støttar opp om musea si rolle som kunnskapsforvaltar og samfunnsutviklar, og utviklar eit felt som ein har erfaringar med i Hordaland, der musea allereie er ei viktig drivkraft i det samla kulturminnevernet. Hordaland har 33 kommunar. Bergen kommune har eigen kulturminneetat. Ingen av dei andre kommunane har øyremerkte administrative ressursar til kulturminnevern. I desse kommunane vert feltet anten forvalta som del av kulturverksemda eller den generelle plan- og byggjesaksforvaltinga. For fylkeskommunen som regional kulturminnestyresmakt er dette vore utfordrande. Det gjev eit sårbart kulturminnevern lokalt nivå og kan føre til at mange kulturminnesaker vert oversett eller ikkje handsama korrekt i kommunane. Dermed står ein fare for å tape omfattande kulturminneverdiar, særleg i vekstkommunar utan intern kompetanse. Ein tydeleg konsekvens er at fylkeskommunen må handsame mange lokale enkeltsaker. Med betre kulturminnekompetanse i kommunane kunne mange av desse vore

4 handtert og utvikla på lokalt nivå. Auka kompetanse kunne dessutan ha ført mange saker over frå å vere rein lovheimla forvalting til å bli interessante lokale utviklingsoppgåver anten som bygningsverntiltak, formidling, tilrettelegging til ny bruk eller utviklingsprosjekt i skjæringsfeltet med andre sektorar (jf kulturminnevern og verdiskaping, ny bruk av gamle landbruksbygg, bulyst-ordninga, den kulturelle skulesekken mv). Det er ikkje realistisk å forvente at mindre og mellomstore kommunar prioriterer eigne stillingsheimlar til kulturminnespørsmål. Men, erfaringane frå Hordaland peikar på at det er mogeleg å løyse dette problemet. Gjennom ordninga med bygningsvernkonsulentar og regionkonservator har ein fått auka kulturminnekompetanse og engasjement i kommunane, i ålmenta og internt i musea. Styrking av etablerte ordningar: I staden for at kulturminnekompetansen berre er knytt til forvaltingsmiljøet i fylkeskommunen, bør ein utvikle og sikre at kommunane har tilgong til øyremerkte ressursar i eigen region. Hordaland fylkeskommune arbeider difor for at bygninsvernkonsulent-ordninga skal byggjast ut slik at alle kommunar og alle innbyggjarar i fylket får tilgang til same teneste, jf framlegg til Regionalplan for musea (u. høyring). Stillingane som alt er oppretta har delt innsatsen mellom museumsinterne oppgåver og eksterne oppdrag i om lag to like delar. Det er forventa at stordelen av kapasiteten i den vidareførte ordninga er tilgjengeleg utanfor musea. Gjennomføring krev dermed at musea i større grad enn før rettar sine ressursar utover og tek ei sterkare samfunnsrolle. Det er også ein føresetnad at kommunane tek sin del av finansieringa av tiltaket som må vere tufta på eit klart og tydeleg samfunnsoppdrag. Oppdraget skal formast av fylkeskommune og kommunar i fellesskap og rettast til musea. Det er eit viktig prinsipp i ordninga at musea skal vere ein kompetanseberar og ressurs, men dei skal ikkje utføre noko form for lovheimla forvalting. Dette ligg i offentlege organ. Kommunar og fylkeskommune hentar inn råd og vegleding i enkeltsaker frå musea og fattar lovheimla vedtak eller innrettar sine budsjett i høve prosjekt mv. Ein må ta stilling til i kva omfang ein skal hente inn råd - skal det skje systematisk eller skjønnsmessig? Det kan td. setjast som retningsline at det saker (byggesak+plan) som gjeld SEFRAK-registrerte bygningar vert sendt til musea for uttale før kommunane gjer vedtak. Hordaland fylkeskommune har budsjettert med styrking av ordninga frå og med 2010 og har sidan november 2009 arbeidd i samråd med kommunane med gjennomføring av prosjektet. Sluttføring av nye

5 og vidareføring av eksisterande avtalar vert gjort gjennom førebuande drøftingar med dei ulike regionråda (Regionrådet for Nordhordland, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Hardangerrådet og kommunane i Bergensregionen) og tingingar med dei enkelte kommunane. Ved fire av dei konsoliderte musea er det ønskjeleg å styrkje eksisterande ordningar, dvs Museumssenteret i Hordaland, Bymuseet, Sunnhordland museum og Hardanger og Voss museum). Ved Museum vest er det løyvd fylkeskommunal finansiering for å få etablert ei ny ordning. I tillegg til at ein sprer kulturminnekompetanse ut til kommunane har ordninga og ei viktig målsetting som spring ut frå behovet for betre samlingsforvalting i musea. Mange av institusjonane har omfattande interne bygningsvernoppgåver. I Hordaland merkar Bymuseet i Bergen, Sunnhordland museum, Hardanger og Voss museum og Museumssenteret seg ut gjennom sine store bygningssamlingar med høg kulturminneverdi. Agatunet, Alvøen, Damsgård, Gamle Bergen og Havråtunet er slike døme. Desse kan berre sikrast dersom musea har høg kulturminnekompetanse. Det bør stillast klåre forventingar til musea si forvaltning av eigne bygningssamlingar, då desse i høg grad ikkje vert handsama etter noko lovverk (pbl eller kml): Forvaltninga av musea sine bygningsamlingar skal gjerast etter ei målsetjing om beste praksis, jf UNESCO sine retningsliner. Som offentleg tilgjengelege stader står musea i ei særstilling for å vise fram korleis det praktiske bygningvernet kan utførast. Forvaltninga av bygningsamlingane er i dag ujamn både når det gjeld materialval og handverksteknikkar (til dømes ser ein mykje bruk av moderne material som trykkimpregnert material og stjerneskruer eller at ein nyttar maskinfreste dekorelement som tidliegare har vore laga for hand). Fylkeskommunen som sentral aktør for koplinga av museum og kulturminnevern Styrka samband mellom musea og kulturminneforvaltinga på bygningsvernfeltet har mange føremoner. Gjennom sitt ansvar på kulturminne- og museumsfelta er fylkeskommunane sett i ei særstilling for å gjennomføre slik samordning. I statleg forvalting er ansvaret for dei to fagområda delt i ulike departement (museum: Kulturdepartementet og kulturminnevern: Miljøverndepartementet). Departementale skilje har antakeleg gjort at samordninga av feltet ikkje har vore vidareutvikla. I Hordaland fylkeskommune er forvaltingsansvaret for dei to fagområda dessutan sett i samanheng, mellom anna gjennom internt arbeid og organisering i Kultur- og idrettsavdelinga v/ Seksjon for kulturminnevern og museum Per Morten Ekerhovd

6 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 11. februar 2011 Sak 03/11 Søknad om midlar frå K-fondet til informasjon om Nordhordlandspakken Dagleg leiar har under oppbygginga av dei nye nettsidene forsøkt å samla informasjon om Nordhordlandspakken prosess, planar, geografi, historikk og politikk for å kunna opparbeida ein base på nettsidene med fast og oppdatert informasjon om NH-pakken. Dette har vist seg som ei vanskeleg oppgåve, då informasjonen er svært fragmentert og på mange ulike stader. Det er ikkje nok å legga ut årsmeldingar og formålet med selskapet, no som Nordhordlandspakken får og kjem til å få mykje merksemd. Omverda og pressa treng heilskapleg informasjon samla på ein plass. Det er ressurskrevande å byggja denne informasjonen systematisk opp, og dagleg leiar ser ikkje å kunna prioritera eiga tid til dette no. I samråd med styreleiar i Nordhordlandspakken AS vil eg difor be om kr i prosjektmidlar til å engasjera ein skribent til å samla stoff som eignar seg til å legga på nettet. Med i beløpet er rekna utgifter til design av ein enkel pdf- med bilete, info og kart til å ha som ei brosjyre for nedlasting (altså ikkje opptrykk). Framlegg til vedtak: Styret i K-fondet løyver kroner til informasjonstiltak for Nordhordlandspakken til bruk i 2011.

7 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 11. februar 2011 Sak 04/11 Fordeling av kostnader på kommunane ref. tidlegare sak i samband med ny organisasjonsstruktur for Regionrådet Bakgrunn Det vart i september 2009 sendt ut framlegg til sams vedtak i eigarkommunane vedr. ny organisering av Regionrådssamarbeidet i Nordhordland: 1. Kommunestyret godkjenner at det interkommunale samarbeidet som er organisert gjennom Regionrådet i Nordhordland IKS, vert vidare utvikla ved å skilja driftsoppgåver og utviklingsoppgåver i to ulike organ: I: Regionrådet Nordhordland (RNH) Dette er eit politisk samarbeidsråd som er etablert på fritt grunnlag utan eigen økonomi og som ikkje er ei eiga juridisk eining. Ansvarsområdet er vidareutvikling av regionen næringsmessig, sosialt og kulturelt. Rådet er samansett av ordførarane i samarbeidskommunane og der rådmenn/administrasjonssjefar og dagleg leiar i Nordhordland Utviklingsselskap IKS har møte og talerett. II: Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) Selskapet førar vidare den økonomiske og administrative verksemda til tidlegare Regionrådet Nordhordland IKS, og er organisert i samsvar med Lov om interkommunale selskap. NUI er ei eigen juridisk eining, der representantskapet, som er samansett av ordførarane i eigarkommunane, er øvste organ. Styret er på 3 medlemar og er sett saman av rådmenn, administrasjonssjefar og ass. rådmenn frå eigarkommunane. 2. Kommunestyret godkjenner: Vedtekter for Regionrådet Nordhordland (RNH) og Selskapsavtale for Nordhordland Utviklingselskap IKS (NUI), i samsvar med tilråding frå styret i Regionrådet i Nordhordland IKS i møte sak 32/ Kommunestyret godkjenner at omorganiseringa av Regionrådet for Nordhordland IKS, vert gjort gjeldande frå 01. januar 2012.

8 Saksgang Alle kommunane unntatt Lindås slutta seg hausten 2009 til det framlegget Regionrådet hadde sendt ut. Lindås kommunestyre slutta seg i møte samrøystes til pkt. 1. og 3. ovanfor, medan vedtak pkt. 2. har fått slik ordlyd: (avvik frå styret sitt framlegg er utheva): Kommunestyret godkjenner: Vedtekter for Regionrådet Nordhordland (RNH) og Selskapsavtale for Nordhordland Utviklingselskap IKS (NUI), i samsvar med tilråding frå styret i Regionrådet i Nordhordland IKS i møte sak 32/09 med tillegg: I dei nye vedtektene må dette koma inn: Lindås kommune meiner at kostnadsfordelinga mellom kommunane må endrast slik at ein har eit grunnbeløp som startkontingent, og ein del som står i høve til innbyggjartal, t.d. 50/50 mellom grunnbeløp og innbyggjartal. Mandatfordelinga må gjenspeila folketalet på ein bedre måte. T.d. 1 pr innbyggjarar. Ingen kommune kan ha fleirtal åleine. 9. april 2010 vart saka handsama på nytt i styret i Regionrådet (Sak 08/10 - Fordeling av kostnader i Nordhordland Utviklingsselskap IKS). Tidlegare dagleg leiar var før dette styremøtet invitert til eit møte gruppeleiarane i Lindås kommune hadde, og han gjekk då gjennom dei nye oppstillingane og momenta som også låg i saksutgreiinga til styremøtet (er vedlagt). Styret utsette saka, i påvente av nærare dialog med Lindås kommune om vidare handsaming. Vidare handsaming. Lindås kommune ser det som ønskjeleg at styret i Regionrådet går gjennom saka på nytt og kjem med framlegg til korleis ho best kan løysast. Basert på det saksunderlaget som vart utarbeidd til styremøtet 9. april i fjor, finn sakshandsamar det mest rimeleg at Lindås kommunestyre vert bede om å vurdera saka på nytt, med utgangspunkt i dei tilleggsutgreiingane som ligg i underlaget til sak 08/10 i styret i Regionrådet. Framlegg til vedtak: Styret i Regionrådet Nordhordland IKS viser til prosessen for omorganisering av det interkommunale samarbeidet i Nordhordland og ber Lindås kommunestyre handsama spørsmålet om fordeling av kostnader på nytt, med utgangspunkt i dei tilleggsutgreiingane tidlegare dagleg leiar utarbeidde i Styret si tilråding er den same som vart oversendt kommunane i september Vedlegg: Saksutgreiing frå sak 08/10 om kostnadsfordeling i kommunane 2

9 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 09. april 2010 Sak 08/10 Fordeling av kostnader i Nordhordland Utviklingsselskap IKS Det vart i sept sendt ut slikt framlegg til sams vedtak i eigarkommunane vedr. ny organisering av Regionrådssamarbeidet i Nordhordland: 1. Kommunestyret godkjenner at det interkommunale samarbeidet som er organisert gjennom Regionrådet i Nordhordland IKS, vert vidare utvikla ved å skilja driftsoppgåver og utviklingsoppgåver i to ulike organ: I: Regionrådet Nordhordland (RNH) Dette er eit politisk samarbeidsråd som er etablert på fritt grunnlag utan eigen økonomi og som ikkje er ei eige juridisk eining. Ansvarsområdet er vidareutvikling av regionen næringsmessig, sosialt og kulturelt. Rådet er samansett av ordførarane i samarbeidskommunane og der rådmenn/administrasjonssjefar og dagleg leiar i Nordhordland Utviklingsselskap IKS har møte og talerett. Det er utarbeidd vedtekter for rådet (sjå vedlegg 1) II: Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) Selskapet førar vidare den økonomiske og administrative verksemda til tidlegare Regionrådet Nordhordland IKS, og er organisert i samsvar med Lov om interkommunale selskap. NUI er ei eigen juridisk eining, der representantskapet, som er samansett av ordførarane i eigarkommunane, er øvste organ. Styret er på 3 medlemar og er sett saman av rådmenn, administrasjonssjefar og ass. rådmenn frå eigarkommunane. Det er utarbeidd selskapsavtale for NUI. (sjå vedlegg 2) 2. Kommunestyret godkjenner: Vedtekter for Regionrådet Nordhordland (RNH) og Selskapsavtale for Nordhordland Utviklingselskap IKS (NUI), i samsvar med tilråding frå styret i Regionrådet i Nordhordland IKS i møte sak 32/ Kommunestyret godkjenner at omorganiseringa av Regionrådet for Nordhordland IKS, vert gjort gjeldande frå 01. januar Lindås kommunestyre slutta seg i møte samrøystes til pkt. 1. og 3. ovanfor, medan vedtak pkt. 2. har fått slik ordlyd: (avvik frå styret sitt framlegg er utheva): Kommunestyret godkjenner: Vedtekter for Regionrådet Nordhordland (RNH) og Selskapsavtale for Nordhordland Utviklingselskap IKS (NUI), i samsvar med tilråding frå styret i Regionrådet i Nordhordland IKS i møte sak 32/09 med tillegg: I dei nye vedtektene må dette koma inn: Lindås kommune meiner at kostnadsfordelinga mellom kommunane må endrast slik at ein har eit grunnbeløp som startkontingent, og ein del som står i høve til innbygjartal, t.d. 50/50 mellom grunnbeløp og innbyggjartal. Mandatfordelinga må gjenspeila folketalet på ein bedre måte. T.d. 1 pr innbyggjarar. Ingen kommune kan ha fleirtal åleine.

10 Dagleg leiar sine merknader: Ad Røystetal: Dagleg leiar har laga ny tabell som viser det nye røystetalet ved innbyggjartal pr dersom delingstalet vert innb. i staden for innb.: Røystetal delt på 3000 innb.: Austrheim Fedje Gulen Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Alle medlemskommunar Røystetal delt på 2500 innb.: Utslag etter nytt delingstal vil kun vedrøra Austrheim og Lindås kommunar som vil få ei røyst meir kvar. For å unngå mistydingar vil dagleg leiar understreka at det ikkje er snakk om tal representantar, men røystetal som ordførarane vil ha med seg i representantskapsmøte på vegne av sine respektive kommunar. Det kan og nemnast at kommunar som tilsaman representerer 10 røyster vil utgjera fleirtal i det nye representantskapet (ved delingstal 3000 innb.). T.d. vil dei tre kommunane, Lindås, Meland og Radøy tilsaman utgjera eit fleirtal med 10 røyster (56%). Dagens selskapsavtale delingstal 4000 Dagens selskapsavtale har eit delingstal på 4000, medan den nye selskapsavtalen altså gjer framlegg om eit delingstal på 3000.

11 Skilnaden framgår av denne tabellen: Røystetal delt på 3000 innb.: Austrheim Fedje Gulen Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Alle medlemskommunar Dagens selskapsavtale 6 av dei 9 kommunane har fått redusert sine røystetal medan dei tre største kommunane, Lindås, Meland og Osterøy ikkje har fått reduksjon. Dette syner at den nye selskapsavtalen allereie gjev dei store kommunane større tyngde i representantskapet enn dei tidlegare hadde. Ad kostnadsdeling: Når det gjeld kostnadsdeling så er dette regulert i framlegget til selskapsavtalen for Nordhordland Utviklingsselskap IKS, 7 KOSTNADSDELING: 7-1 Eigarkommunane garanterer for dei årlege utgiftene til selskapet basert på selskapets økonomiplan, etter folketalet i kommunane pr i budsjettåret. Dagleg leiar har rekna ut korleis fordelinga vil bli mellom kommunane dersom vi legg til grunn fleirtalsvedtaket i Lindås kommunestyre: Folketal pr Austrheim Fedje Gulen Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Alle

12 Tabell 1: Medlemskontingent pr. kommune basert på 50 % fast og 50 % pr. innbyggjar. Innbyggjartal pr. 1. jan Medlemskontingent for 2010 er kr % fast 50% innb. Ny ford. 100% innb.rel. Endring (dagens fordeling) Austrheim Fedje Gulen Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Til saman Dei fire minste kommunane, Fedje, Gulen, Masfjorden og Modalen, må tilsaman betala kr ,- i årleg medlemskontingent. Det gjev ein auke på tilsaman kr ,- for dei fire kommunane, dersom ein går frå fordeling pr. innbyggjar til 50/50 fordeling mellom fast sum og sum pr. innbyggjar. Ved dette alternativ vil til dømes prisen pr. hovud i Modalen vera kr. 400,-, medan tilsvarande sum for Lindås kommune vil vera kr. 37,-. Tabell 2 (= 10% fast og 90% pr. innbyggjar) 10% fast 90% innb. Ny ford. 100% innb.rel. Endring (dagens fordeling) Austrheim Fedje Gulen Lindås Masfjorden Meland Modalen Osterøy Radøy Til saman Endringane for den enkelte kommune kan avlesast i høgre kolonne.

13 Korleis deler andre kommunar kostnadene med interkommunalt samarbeid? Det er mellom 60 og 70 aktive interkommunale samarbeidskonstellasjonar i landet og det er alle mogelege modellar for fordeling av kostnader. Dagleg leiar har sjekka med tre andre regionale samarbeid om korleis dei fordeler kostnadene. Eg har tatt utgangspunkt i våre to naboregionar, Hardanger og Sunnhordland, samt Helgeland i Nordland. Helgeland har gjennomført same prosess som oss i samband med omdanning av det interkommunale samarbeid. Helgeland Regionråd IKS Kommunenamn og innbyggjartal: Alstadhaug Herøy Dønna Leirfjord Lurøy Træna 477 Rødøy Vefsn Kommunane deler kostnadene pr. innbyggjar. Samarbeidsrådet i Sunnhordland IKS Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kommunane deler kostnadene pr. innbyggjar. Kvinnherad Stord Sveio Tysnes Hardangerrådet IKS Eidfjord 949 Granvin 945 Jondal Kvam Odda Ullensvang Ulvik E-post frå dagleg leiar, Leiv Vambheim, 12. jan. 10: Hardangerrådet er eit IKS og i den samanhengen så laga me ei eigarfordeling som er slik: Odda kommune 26 % Kvam Herad 26 % Ullensvang herad 14 % Eidfjord kommune 10 % Ulvik herad 8 % Granvin herad 8 % Jondal herad 8 % Sum 100 % Grunnlaget for denne fordelinga var dels folketal, dels aktivitet og dels økonomi, dels gamle modellar. Uansett så er dette bestemt og godkjent i alle komunar/herad. Me brukar denne fordelinga Hardangerfordelingsmodellen som gunnlag for kontingenten og for dei spleiselaga der alle kommuane/herada deltek. Det er ikkje diskusjon om dette lenger.

14 Til slutt vil dagleg leiar peika på at kostnadene til drift av Regionrådet Nordhordland IKS ikkje vert dekka av medlemskontingenten frå kommunane åleine. Årsmelding 2008, godkjent i representantskapet 17. april 2009, viser slikt inntektsbilde: Grafen viser tre av postane på inntektssida. Medlemskontingent og tilskot frå Hordaland fylkeskommune går direkte inn i drifta av kontoret, medan prosjektinntekter i alle hovudsak er øyremerka midlar til konkrete prosjekt, som t.d. Nordhordland Digitalt, Adresseprosjektet, Singprosjektet, etc. Prosjektmidlane kjem oftast inn samla eitt år og blir brukt over fleire påfølgjande år. Dette inntektsbildet vil nok halda fram i åra som kjem og vil bli forsterka når vi t.d. får meir ekstern støtte til Samhandlingsreform-prosjektet. Sluttord: I over to år har Regionrådet arbeidd med ny organisering og ny strategiplan. Alle kommunane har vore med i dette arbeidet på brei basis. Det har vore semje heile vegen og saka er lagt fram for kommunane av eit samla styre og representantskap med tilråding om tilslutning til den nye organisasjonen, selskapsavtalen og vedtektene. Åtte av ni kommunestyre har slutta seg til tilrådinga frå styret. Lindås kommunestyre har slutta seg til den nye organiseringa av det interkommunale arbeidet frå Lindås kommunestyre har godkjent vedtektene for Regionrådet Nordhordland og selskapsavtalen for Nordhordland Utviklingsselskap IKS, - bortsett frå kostnadsdelinga mellom kommunane. Spørsmålet om ny fordeling av kostnader vart aldri reist under omorganiseringsprosessen

15 Enkelt sagt vert det no eit spørsmål om Regionrådet skal senda saka attende til åtte kommunar for ny handsaming eller om ein skal be Lindås kommunestyre vurdera saka igjen i lys av den konsekvensutgreiing som ligg føre. Etter dagleg leiar si meining vil det vera mest korrekt å la Lindås kommunestyre sjå på saka igjen. Den nye organiseringa skal ikkje setjast i verk før frå I dei neste to år så vil noverande kostnadsdeling gjelda. Dersom det etter oppstart av det nye selskapet vert trong for endringar av selskapsavtalen så er det som tidlegare nevnt nok at t.d. tre store/mellomstore kommunar går i lag så kan det gjerast endringar i selskapsavtalen. Endringar i selskapsavtalen skal godkjennast i alle kommunestyra. Kven yter mest i det interkommunale samarbeid? Dagleg leiar vil minna om at det frå alle medlemskommunar vert lagt ned ein stor innsats i regional teneste og med målsetting om å gjera ting til beste for Nordhordland. Både representantskapsmedlemer og styremedlemer brukar mykje tid til regionens beste. Det som gjerne er minst synleg, men ikkje mindre viktig, er den tidkrevjande kontakt som er med fylkeskommunale og statlege styresmakter. Næringsutvikling, samarbeid med helseforetaka, kulturelt samarbeid er berre nokre stikkord for desse delar av vår verksemd. Dei tillitsvalde i Regionrådet kjem like gjerne frå små kommunar som frå dei store. T.d. har styreleiar dei siste periodane ikkje kome frå nokon av dei store kommunane. Styremedlemene er fordelte på arbeidsutval som t.d. næringsutvalet, samferdselsutvalet og helseutvalet og det er ikkje få timar som vert lagt ned utan at heimkommunen nødvendigvis føler at dei får så mykje att. Spesielt gjeld dette leiarfunksjon i utvala og endå meir for styreleiar og nestleiar. Dersom fleirtalet i Lindås kommunestyre held fast på at det skal gjerast ei anna fordeling av driftskostnadene i Nordhordland Utviklingsselskap IKS, kan det koma avvikande framlegg til ny selskapsavtale frå andre kommunar i neste runde. Det vil i så fall medføra nye rundar med handsaming av selskapsavtalen i dei enkelte kommunestyra. Det vil difor vera avgjerande for eit vidare rasjonelt løp at ein kan bli samde om korleis kommunane sine kostnader skal fordelast før ein eventuelt endrar ordlyden i selskapsavtalen. Det er på denne bakgrunn dagleg leiar finn det mest korrekt å senda saka attende til Lindås kommunestyre for ny vurdering av deling av kostnadene for Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Framlegg til vedtak: Styret i Regionrådet Nordhordland IKS viser til prosessen for omorganisering av det interkommunale samarbeid i Nordhordland og ber Lindås kommunestyre handsama spørsmålet om fordeling av kostnader på nytt. Styret si tilråding er den same som vart oversendt kommunane i september 2009.

16 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 11. februar 2011 Sak 5/11 Markering av 50 årsjubileum Bakgrunn Styret i Regionrådet Nordhordland IKS gjorde slikt vedtak 21. okt. 2010: a) Regionrådet Nordhordland 50 år i nov vart Nordhordland Tiltakskontor stifta. Det betyr at det interkommunale samarbeid i regionen har 50 års jubileum neste år. Soga til det regionale samarbeid i Nordhordland er godt dokumentert gjennom protokollar og andre dokument som er lagra på Regionrådet sitt kontor. Det gjev eit godt grunnlag for til dømes å laga eit jubileumsskrift og forøvrig markera jubileet i løpet av året. Administrasjonen vil koma igjen på neste styremøte med eit opplegg for korleis jubileet kan markerast. Styret tok saka til orientering. Vurdering I tillegg til ein del enkelttiltak for å markera 50-års jubileet til hausten, er det tre større ting som peikar seg ut i arbeidet: o Jubileumsskrift o Profileringsfilm om Nordhordland (lansering i jubileumshausten) o Vedlegg til BT Ut frå det som kjem av løyvingar i år må me sjå om det vert rom for å trykka og distribuera eit BT-vedlegg i 2011, eller om arbeidet skal foregå i 2011 og utgjevinga skal koma på budsjettet (også knytt til den nye selkapsformen). Dette må det takast stilling til når me får tildelingane av prosjektmidlar. Filmproduksjonen vert det skrive kontrakt på om kort tid. Arbeidet med jubileumsskrift vert sett i gang straks det er etablert ein redaksjonskomité. Framlegg til vedtak: Styret tek planane for markering av jubileumsåret til orientering. Det vert oppnemnd ein redaksjonskomité med ansvar for utarbeiding av eit jubileumsskrift som speglar det interkommunale samarbeidet i Nordhordland frå starten i 1961 og fram til i dag. Sentrale områder i denne soga vil vera samferdsel/infrastruktur, næringsutvikling, generell samfunnsutvikling og kulturelle endringar i regionen. Redaksjonskomiteen får fullmakt til utarbeiding av jubileumsskriftet som må vera ferdig innan september Framlegg på medlemer i redaksjonskomiteen: Håkon Matre Ole Lysø Elin Folgerø Styve Eilif Berntsen Jostein Skråmestø

17 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 11. februar 2011 Sak 6/11 Evt. grunnlovsmarkering i Nordhordland i 2014 Bakgrunn I 2014 er det 200 år sidan Noreg si grunnlov vart utforma og vedteken. Dette skal markerast på ymse vis gjennom heile året. I fleire deler av landet vert det no teke initiativ til lokale markeringar. Nordhordland har ved sida av Eidsvoll potensiale til å verta ein sentral del i jubileumsåret av følgjande hovudårsak: Wilhelm Frimann Koren Christie var i 1814 sorenskrivar i Nordhordland. Han var eit ekte barn av opplysingstida, og var som me veit, ein av dei sentrale bak både grunnlovsideen, og i grunnlovsforsamlinga på Eidsvold. Christie, Falsen og ein del andre juristar i Bergen utgjorde landets fremste juristmiljø på den tida, og dei var nok pådrivarane som førte til at Noreg var det tredje landet i Europa som fekk ei grunnlov basert på opplysingstida sine ideal. Og alle veit at det var Christie som leia grunnlovsforsamlinga, og som saman med Falsen signerte den. Dette plasserer Nordhordland i sentrum for Noregs grunnlov. Basert på dette kan me nytta høvet til å få til grunnlovsmarkering(ar) i Det finst personar som har kjennskap til forholdet mellom Christie og strilane. Christie var embetsmann, busett i Bergen. Han var ein populær embetsmann, og strilane valde han til å representera seg i Eidsvollforsamlinga. Det har vore kontaktar med Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen. Han fortel at UiB har arbeidd med grunnlovsjubileet ei tid, og dei har gitt signal om at Nordhordland bør arbeida vidare med å få ta del i grunnlovsjubileet, nettopp pga. Christie. Det ligg føre ei munnleg innbyding frå Nedrebø til at Nordhordland kan ta del i ei arbeidsgruppe for grunnlovsjubileet i Bergensregionen. I 2005 var det unionsoppløysingsmarkering i Noreg. Evalueringa av dette er med i planane for grunnlovsjubileet, og signala me har fått, er at det vert ein vesentleg skilnad frå 2005: Ved grunnlovsjubileet vil det truleg verta lagt større vekt på å støtta tiltak med lokalt engasjement/ideeigarskap. Dette medfører i praksis at det må utarbeidast lokale prosjektsøknader, som så kan få del i den nasjonale markeringa. I 2005 var markeringa i større grad utarbeidd frå nasjonalt hald. Vurdering Det kan vera tale om mange ulike måtar å markera eit jubileum på, alt skal ikkje skje 17. mai. Det kan vera skuleprosjekt, demokratiprosjekt (demokratiutfordringar i dag og framover), og ymse markeringar gjennom året. Dersom det vert tale om større kulturprosjekt, så viste Nordhordland t.d. då kongeparet kom at her er kulturkrefter som verkeleg kan laga nasjonale folkefestar. Administrasjonen rår til at Nordhordland vert med i eit planleggingsarbeid med tanke på å søkja grunnlovsmarkering 2014 i Nordhordland, som del av den nasjonale markeringa. Me er samstundes førebudd på at ei slik markering vil krevja ressursar også økonomiske frå regionen. I første

18 omgang utpeikast det ein representant til å vurdera moglegheitene for ei grunnlovsmarkering, og så vil me handsama ei eventuell konkretisering etter kvart. Framlegg til vedtak: Ei god markering av grunnlovsjubileet vil vera i tråd med strategiplanen for Nordhordland Utviklingsselskap frå Styret vil i første omgang søkja nærare informasjon om kva rammer som finst for ulike markeringar, og ønskjer å etablera kontakt med Statsarkivet/UiB for å ta del i ei utgreiing om dette. Evt. konkretisering av søknad m.m. kjem me attende til. Det same gjeld samarbeid med lokale organisasjonar og verksemder. Regionrådet ber ordførar i Radøy representera regionrådet i arbeidsgruppa med Statsarkivet/UiB.

19 Regionrådet Nordhordland IKS Styremøte 11. februar 2011 Sak 7/11 Bakgrunn: Sentio Research tilbyr alle kommunene i regionen om å delta i den såkalla Borgerundersøkelsen. Undersøkinga tek utgangspunkt i kvar kommune, men analyserer også svara til dei deltakande kommunane i eit regionalt perspektiv. Resultata blir oppført og gjengjevne innanfor såkalla indeksar, som igjen gjev ein peikepinn på tenestetilfredshet og kommunen sitt omdømme (sjå Sentio si skildring av konseptet under). Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass å bo og leve på? Hvilken innflytelse synes innbyggerne at de har på de kommunale vedtakene? Hvor fornøyd er de med tjenestene fra kommune? Borgerundersøkelsen er utarbeidet etter Sveriges SCBs Medborgarundersökning og tar for seg innbyggerens holdninger til en rekke tema. Undersøkelsen har fem temagrupper (indekser): Tjenesteindeks Bostedsindeks Trygghetsindeks Demokratiindeks Organisasjonsindeks Disse fem undergruppene danner to hovedmål: i) Tjenestetilfredshet og ii) Omdømme. Avslutningsvis viser vi hvordan disse to hovedmålene påvirker Borgerskåren: Borgernes totalbedømning av kommunen. Borgerundersøkelsen er gjennomført på telefon av Norstat. Alle resultat sammenlignes opp mot en landrepresentativ database (benchmark) som definerer hvor nordmenn generelt plasserer seg på disse spørsmålene. I tillegg til denne rapporten er det utarbeidet kommunerapporter som går detaljert inn i resultatene for hver av kommunene. Vurdering Dagleg leiar vurderer konseptet som godt og forholdsvis rimeleg, ut frå det eg kjenner til av liknande undersøkingar. Sentio Research vert rekna for å vera eit seriøst firma. Eg ser ei rekkje gode grunnar for å tilrå at alle, eller flest mogleg, av nordhordlandskommunane er med i denne runden av Borgerundersøkelsen: o o o o Det er val til hausten og det vil vera interessant for politikarane å vita mest mogleg om innbyggjarane sine haldningar til eigen kommune, og undersøkinga er eit verkty for dette. Innbyggjarane vil oppleva det som positivt at dei vert spurte i denne perioden, så politikarane skal staka ut kursen for sine prioriteringar. I samband med utgreiinga rundt eventuell ny kommunestruktur vil det vera svært interessant å ha resultata frå ei slik undersøking som eit av grunnlagsmateriala for arbeidet. Her vil det koma fram kva folk er opptekne av i sine kommunar, og ein kan bli medviten om kva som skal bevarast og kva som eventuelt kan endrast til det betre i ein endra kommunestruktur.

20 o o Frå eit regionalt perspektiv kan ei slik undersøking danna grunnlag for vurderingar av kva for interkommunale satsingar me skal gå inn for, dersom det peikar seg ut felles område der kommunane kan sjå ut til å klara seg dårlegare åleine. Sist, men ikkje minst, vil det gje ein peikepinn på kvalitetane ved kvar kommune og regionen, og dermed vera eit verkty for å framheva dei positive sidene i profileringa av regionen, samstundes som ein arbeider med å forbetra dei mindre positive sidene som folk opplever. Nordhordland manglar offisielle indikatorar på kva som er bra ved regionen og som får folk til å villa bu og etablera seg her. Dette gjer arbeidet med profilering tyngre. Framlegg til vedtak: Regionrådet Nordhordland oppmodar alle kommunane om å delta i Borgerundersøkelsen i perioden før kommunevalet. Prisen på kr eks mva kan bli forsøkt redusert ved å innlemma undersøkinga i prosjektsøknaden om midlar til utgreiingsprosessen om ny kommunestruktur.

21 BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass å bo og leve på? Hvilken innflytelse synes innbyggerne at de har på de kommunale vedtakene? Hvor fornøyd er de med tjenestene fra kommune? Borgerundersøkelsen er utarbeidet etter Sveriges SCBs Medborgarundersökning og tar for seg innbyggerens holdninger til en rekke tema. Undersøkelsen har fem temagrupper (indekser): Tjenesteindeks Bostedsindeks Trygghetsindeks Demokratiindeks Organisasjonsindeks Mer om modellen på side 4 Disse fem undergruppene danner to hovedmål: i) Tjenestetilfredshet og ii) Omdømme. Avslutningsvis viser vi hvordan disse to hovedmålene påvirker Borgerskåren: Borgernes totalbedømning av kommunen. INNHOLDSFORTEGNELSE Side OM UNDERSØKELSEN 1 OPPSUMMERING AV HOVEDRESULTATER FOR FROSTA KOMMUNE. 2 OM UTVALGET 3 OM SENTIOS BORGERMODELL 4 HOVEDRESULTATER. INDEKSER, SAMLEMÅL OG BORGERSKÅRE 5 UNDERINDEKSER MOT BORGERSKÅRE 6 BORGERKRYSS FOR FROSTA KOMMUNE 7 UNDERINDEKS 1: TJENESTEINDEKS 9 UNDERINDEKS 2: BOSTEDSINDEKS 11 UNDERINDEKS 3: TRYGGHETSINDEKS 14 UNDERINDEKS 4: DEMOKRATIINDEKS 16 UNDERINDEKS 5: ORGANISASJONSINDEKS 18 RESULTATVEDLEGG 20 Borgerundersøkelsen er gjennomført på telefon av Norstat. Alle resultat sammenlignes opp mot en landrepresentativ database (benchmark) som definerer hvor nordmenn generelt plasserer seg på disse spørsmålene. I tillegg til denne rapporten blir det utarbeidet en regionrapport som sammenligner resultatene mellom kommunene som har deltatt i undersøkelsen. side 1

22 OPPSUMMERING AV HOVEDRESULTATER FOR FROSTA KOMMUNE. På den samlede Borgerskåren skårer Frosta høyere enn Norge, mens det ikke er noen signifikante forskjeller sammenlignet med regionen. For Frosta kommune er det Tjenesteindeksen og Bostedsindeksen som har størst bivariat påvirkning på Borgerskåren. Bostedsindeksen har størst påvirkning i den multivariate regresjonen som er kjørt for Værnesregionen. Ser vi på ulike befolkningsgrupper i kommunen finner vi at de under 30 år gir en signifikant lavere skåre enn andre på den samlede borgerskåren. Når det gjelder Tjenesteindeksen finner vi at Frosta kommune skårer høyere enn snittet for Norge, mens det ikke er noen signifikante forskjeller sammenlignet med regionen samlet sett. Kommunen skårer høyere enn snittet Norge på samtlige tjenester, bortsett fra når det gjelder næringsutvikling og det kommunale kulturtilbudet. Sammenlignet med regionen skårer Frosta høyere når det gjelder barnehagetilbudet, eldreomsorgen, helsetjenesten, samt når det gjelder vann og avløp. Kommunen skårer lavere enn regionen på det kommunale kulturtilbudet. På Bostedsindeksen skårer Frosta lavere enn snittet for både regionen og Norge. Det er først og fremst når det gjelder jobbmuligheter, utdanningstilbud og kulturtilbud at kommunen skårer lavt. Kommunen skårer også lavere enn regionen når det gjelder muligheten for natur- og friluftsliv, men skåren i seg selv er god. Ellers skårer Frosta høyere enn regionen når det gjelder kollektivtilbud, ungdomstilbud, samt turisttilbud. Når det gjelder turisttilbud oppnår Frosta også høyere enn snittet i Norge. Frosta skårer bedre enn snittet for Norge på Trygghetsindeksen samlet sett. Kommunen skårer høyere enn snittet for Norge på spørsmålene om å føle seg trygg for kriminalitet, samt trygghet i forhold til at det samlede sykehustilbudet i regionen vil gi forsvarlige behandling ved sykdom. Demokratiindeksen kårer Frosta høyere enn både regionen og Norge, og dette gjelder på samtlige spørsmål i indeksen. Når det gjelder Organisasjonsindeksen skårer Frosta kommune høyere enn snittet for Norge, og dette gjelder på samtlige spørsmål i indeksen. Sammenlignet med regionen skårer kommunen høyere på spørsmålet om generell drift. Når det gjelder Affektiv tilknytning finner vi at Frosta skårer høyere enn snittet for Norge samlet sett. Kommunen skårer høyere enn snittet i både regionen og Norge på sannsynligheten for å ville anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen. Frosta kommune skårer høyere enn snittet for Norge når det gjelder samlemålene om Tjenestetilfredshet og Omdømme, men kommunen ikke skiller seg signifikant ut fra regionen på disse målene. Ingen befolkningsgrupper i Frosta kommune skiller seg ut signifikant på samlemålene. side 2

23 OM UTVALGET Tabell 1: FORDELING BAKGRUNNSVARIABLE FROSTA KOMMUNE. Ubesvarte holdt utenom beregningen av fordelingen innen hver gruppe. Kjønn Inntektsgrupper Aldersgrupper Kjønn X Alder Husstandsstørrelse Utdanningsnivå Valid antall Prosent Mann 99 49,5 % Mann 50 % Kvinne ,5 % Kvinne 51 % ,0 % 30 år eller yngre 51 25,5 % 30 år eller yngre 26 % år 31 15,5 % år 16 % år 35 17,5 % år 18 % år 29 14,5 % år 15 % 60 år eller eldre 54 27,0 % 60 år eller eldre 27 % ,0 % Menn yngre enn 40 år 42 21,0 % Menn yngre enn 4021 år % Menn 40 år eller eldre 57 28,5 % Menn 40 år eller eldre 29 % Kvinner yngre enn 40 år 40 20,0 % Kvinner yngre enn år % Kvinner 40 år eller eldre 61 30,5 % Kvinner 40 år eller eldre 31 % ,0 % 1 person 34 17,0 % 1 person 17 % 2 personer 61 30,5 % 2 personer 31 % 3 personer 31 15,5 % 3 personer 16 % 4 personer 36 18,0 % 4 personer 18 % 5 eller flere personer 38 19,0 % 5 eller flere personer 19 % ,0 % 9 årig grunnskole 23 11,6 % 9 årig grunnskole 12 % Videregående skole ,5 % Videregående skole52 % Universitet/høyskole (1-3 år etter vgs) 39 19,7 % Universitet/høyskole 20 (1-3 % år etter vgs) Universitet/høyskole (4 år + etter vgs) 34 17,2 % Universitet/høyskole 17 (4% år + etter vgs) ,0 % Lav inntekt 29 18,5 % Lav inntekt 18 % Middels inntekt ,5 % Middels inntekt 68 % Høy inntekt 22 14,0 % Høy inntekt 14 % ,0 % Totalt antall hele kommunen % 25 % 50 % 75 % side 3

24 OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål I: Tjenestetilfredshet Samlemål II: Omdømme Borgerskåre: Totalbedømming av kommunen 5. Organisasjonsindeks MODELL B: Spørsmål mot Samlemål Sentios Borgermodell bygger på fem tematisk inndelte områder med spørsmål samt fire oppsummerende og kontrollerende spørsmål. De fem tematiske områdene er oppsummert i indekser som er konstruert på de underliggende spørsmålene. Resultater for disse spørsmålene og indeksene er konsekvent markert med blått i rapporten. Temaene disse spørsmålene dekker er : 1) Tilfredsheten med ulike deler av kommunens tjenestetilbud 2) Kvaliteter ved kommunen som en plass å bo; tilbud utover kommunens ansvar 3) Innbyggernes syn på ulike trygghetsindikatorer 4) Innbyggernes syn på og tiltro til politikere og den politiske prosessen. 5) Inntrykket av kommunen som organisasjon på flere områder. De to samlemålene; Tjenestetilfredshet og Omdømme, er enkeltstående spørsmål som brukes for å måle hvilke enkeltspørsmål som påvirker tilfredshet og omdømmet til kommunen. De har ved analyser for Norgestallen vist seg å ha stor påvirking på Borgerskåren. I tillegg har vi med et spørsmål som måler affektiv tilknytning til kommunen. Dette brukes som et kontrollspørsmål i modell B. MODELL A: Underindekser (samt Affektiv tilknytning) mot Borgerskåre I Modell B ser vi hvilke spørsmål som har størst påvirkning på henholdsvis Tjenestetilfredshet og Omdømme. Her bruker vi bivariate korrelasjoner for å se hvilke element som har størst påvirkning. I tillegg ser vi på hvilke undergrupper (kjønn, alder etc) som skiller seg ut på for de to samlemålene. I Modell A ser vi på hvilke indekser som har mest påvirkning på Borgerskåren; totalbedømminen av kommunen. Dette sammenlignes med en multivariat regresjon for hele Værnesregionen. Der det er spørsmål som skal måle graden av noe på en skala, for eksempel fra Svært misfornøyd til Svært fornøyd (eller 1 til 5), transformeres skalaen om til en 0 til 100-skala. Dette kalles å standardisere skalaen. Når vi ser på snitt basert på denne skalaen kalles de standardiserte gjennomsnitt. De temabaserte bolkene av spørsmål/påstander settes sammen til indekser. Indeksene er konstruert av snittet på alle spørsmålene innen temaet for hver av respondentene. For å si noe sikkert om forskjeller mellom grupper bruker vi sammenligninger av standardiserte gjennomsnitt. Den statistisk testen for å si noe om forskjeller i undersøkelsen er reelle (i befolkningen) er en Student t-test. Denne testen er avhengig av størrelsen på utvalgene, gjennomsnittet og spredningen på svarene. side 4

25 HOVEDRESULTATER. INDEKSER, SAMLEMÅL OG BORGERSKÅRE Figur 2: Hovedresultater indekser og hovedmål, Frosta sammenlignet med regionen og Norge. Standardisert gjennomsnitt, der 0=Lavest skåre og 100=Høyest skåre. Region Norge FROSTA FROSTA REGION NORGE Tjenesteindeks Bostedsindeks Trygghetsindeks Demokratiindeks Organisasjonsindeks Affektiv tilknytning Samlemål I: Tjenestetilfredshet Samlemål II: Omdømme Borgerskåre: Totalbedømming av kommunen Signifikant høyere enn Regionen Signifikant høyere enn Regionen Signifikant høyere enn Norge Signifikant lavere enn Norge side 5

26 STYRKE UNDERINDEKSER MOT BORGERSKÅRE Figur 3: Styrke-tilstandsmatrise for Modell A, Underindekser og Affektiv Tilknytning mot Borgerskåren. STYRKE-> Bivariat påvirkning for Frosta kommune og multivariat påvirkning for Værnesregionen. 0=Ingen påvirkning på Borgerskåren, 1=Full påvirkning på Borgerskåren. Kun signifikante resultater. TILSTAND--> Standardisert gjennomsnitt for hver av underindeksene. 0,65 1. Tjenesteindeks 2. Bostedsindeks 0,55 Organisasjonsindeks Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 3. Trygghetsindeks Bostedsindeks 4. Demokratiindeks 0,45 Trygghetsindeks 5. Organisasjonsindeks R 0,35 Demokratiindeks Affektiv tilknytning Tjenesteindeks VR Borgerskåre: Totalbedømming av kommunen 0,25 0,15 Organisasjonsindeks VR Bostedsindeks VR Affektiv tilknytning VR Frosta kommune Værnesregionen For Frosta kommune er det Tjenesteindeks av underindeksene som har størst bivariat påvirkning på Borgerskåren. I den multivariate regresjonen som er kjørt for Værnesregionen så er det Bostedsindeks som har størst påvirkning. 0,05 Demokratiindeks VR NB! I multivariat regresjon måles effekten av hver av variablene kontrollert for de andre variablene. Derfor er den målte påvirkningen av enkeltelementene ofte svakere enn ved bruk av bivariat korrelasjon. Mønsteret er viktigere TILSTAND 75 enn selve tallene. 100 side 6

27 OMDØMME OMDØMME BORGERKRYSS FOR FROSTA KOMMUNE Tjenestetilfredshet og Omdømme har sterk sammenheng med Borgerskåren. Disse to brukes som dimensjoner i Borgerkrysset. Borgerkrysset er et plott som viser hvordan ulike grupper plasserer seg. På den ene aksen måles Tjenestetilfredshet, og på den andre aksen måles Omdømme. Midten av diagrammet defineres av snittet for Frosta kommune på hhv Tjenestetilfredshet og Omdømme. Dette er vist ved det grønne krysset i midten. Det røde krysset indikerer hvordan resultatet for Norge er, og det blå (stiplede) krysset resultatet for hele regionen. Inn i dette plasserer vi de ulike kategoriene for de ulike bakgrunnsvariablene. Spredningen i diagrammet er ±15 av snittet på hver av dimensjonene (henholdsvis 61 på Tjenestetilfredshet og 65 på Omdømme) for kommunen. Samlemål II: Omdømme En ekstra informasjon fins i merkingen av punktene. Hvis en av kategoriene (f. eks. Mann) skiller seg statistisk signfikant fra de andre kategoriene (Ikke-mann, altså Kvinne), vil det bli markert ved piler; Signifikant høyere TILFREDSHET Signifikant lavere TILFREDSHET Signifikant høyere OMDØMME Signifikant lavere OMDØMME Samlemål I: Tjenestetilfredshet Figur 4: Borgerkryss kjønn. Figur 5: Borgerkryss alder Kjønn Værnes-regionen Norge Alders-grupper Værnes-regionen Norge Kvinne 60 år eller eldre år år 74 Mann år år eller yngre TJENESTETILFREDSHET 83 side TJENESTETILFREDSHET 83