REGIONAL PLAN FOR MUSEA I HORDALAND. STATUS FOR MUSEA OG PLANARBEIDET

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 656 Saksh. Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet REGIONAL PLAN FOR MUSEA I HORDALAND. STATUS FOR MUSEA OG PLANARBEIDET SAMANDRAG Hordaland fylkeskommune har ein sterk og medviten museumspolitikk. Musea er mellom dei viktigaste institusjonane for å iverksette den regionale kulturpolitikken. Vesentlege delar av kulturbudsjettet går til museumsføremål, og det er rimeleg å forvente ei utadretta haldning frå musea og at dei spelar ei aktiv rolle i regions- og samfunnsutviklinga. Fylkeskommunen må, saman med kommunane og staten, setje musea i stand til å ta på seg dette samfunnsoppdraget. Arbeid med Regional plan for musea er sett i gang etter vedtak i fylkestinget I prosessen er det peika på særlege utfordringar knytta til musea si rolle som samfunnsutviklar og i samhandlinga med kommunane og frivillig sektor. I Hordaland har høyringar i høve budsjettet for 2011 synt at driftssituasjonen ved dei fleste musea er utmattande og gjev for lite rom for forskings- og utvikling og nyskaping. Driftsutfordringane er rekna som alvorlege og planen vil gjere framlegg om strategiar og tiltak for å løyse desse. Staten har endra organiseringa av den nasjonale museumspolitikken dramatisk ved å leggje ned det statlege organet for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling. Administrasjonen seier seg lei for at det har teke lengre tid enn først tenkt å utvikle ein ny strategi for musea. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Kultur- og ressursutvalet merkar seg at det er trong for meir tid til å førebu høyringsutkast til regionalplan for musea. 2. Kultur- og ressursutvalet ser musea som viktige aktørar i samfunnsutviklinga i Hordaland og særleg for utviklinga innan kulturfeltet. Musea si rolle som samfunnsutviklar må vektleggjast i det vidare planarbeidet. 3. Kultur- og ressursutvalet føreset eit nært samarbeid med Bergen kommune sitt arbeid med

2 museumsplan i den vidare saksutgreiinga 4. Kultur- og ressursutvalet ser at kystkultur, kraftkrevjande industri, kunst, forfattar- og komponistheimar er tema der Hordaland har spesielle føresetnader for å ha ein tydeleg museumsprofil med nasjonal og internasjonal verdi. Kultur- og ressursutvalet ønskjer ein strategi for musea sin nasjonale og internasjonale profil som samordnast med pågåande internasjonale satsingar. 5. Kultur- og ressursutvalet syner til nedlegginga av ABM-utvikling og ønskjer at fylkeskommunen går i dialog med staten for å få tildelt tidlegare nasjonale oppgåver og for å oppnå eit større regionalt handlingsrom på feltet. 6. Kultur- og ressursutvalet ønskjer at det vert lagt til rette for ei styrking av forskings- og utviklingsarbeidet ved musea og at institusjonane sine behov vert vurdert i høve tildelingar frå regionale forskingsmidlar. Paul M. Nilsen Anna Elisa Tryti 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn: gjorde Fylkestinget vedtak om oppstart av arbeid med ny fylkesdelplan for museum Etter Kommunelova 5 er dette ein regional plan med følgjande mandat: Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Plan vert skapt i dialog mellom desse tre nivåa, og med konstruktiv medverknad frå musea i Hordaland. Prosjektgruppa for museumsplanen har medlemer frå kommunane, musea og fylkeskommunen. Prosjektleiinga er lagt til Kultur- og idrettsavdelinga. Saksordførar er Berit W. Eldøy, kultur- og ressursutvalet. Planen skal formast gjennom ein brei prosess og har vore drøfta mellom avdelingane i fylkeskommunen, vore tema på fleire større samlingar med deltaking frå musea, kommunane i Hordaland og ungdommens fylkesutval, t.d. på Museumssenteret i Hordaland juni 2009 og Kultur- og idrettskonferansen til Hordaland fylkeskommune i november Administrasjonen seier seg lei for at det har teke lengre tid enn først tenkt å utvikle ein ny strategi for musea. Dette har sin bakgrunn både i eksterne og interne tilhøve. I opphavleg framdriftsplan var handsaminga av framlegget sett til fylkestinget i juni 2010 med påfølgjande høyring til kommunane og musea. For å få ein best mogleg bakgrunn for arbeidet mellom anna tufta på ei grundig analyse av behova i musea, kommunane og frivillig sektor, finn ein å måtte vente med å leggje fram planen til handsaming. Saka er aktualisert gjennom melding frå Kulturdepartementet dagsett , der ein varslar at det statlege organet for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling, skal leggjast ned frå Det er grunn til å sjå dette i samband med tidlegare vedtak i Kultur- og ressursutvalet og fylkesutvalet, jf sak 86/08 om evaluering av ABM-utvikling. Kva konsekvensen av omlegginga vert for tilhøvet mellom statlege og regionale styresmakter og det regionalpoliske handlingsrommet på museumsfeltet vert å komme attende til. Utfordringar frå planarbeidet: Kva rolle skal musea ha i Hordaland? Den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM utforma i 2007 ein definisjon av eit museum: Eit museum er ein permanent institusjon, ikkje basert på profitt, som skal tena samfunnet og utviklinga av samfunnet og vera ope for publikum; som samlar inn, bevarer/konserverer, forskar i, formidlar og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om menneska og deira omgjevnader med studie-, utdannings- og underhaldningssiktemål. Planen legg til grunn tre sentrale dokument som kvar på sitt vis drøftar utfordringa over: Fylkesdelplan for museum , Statusrapport for musea i Hordaland 2009 (Kultur- og idrettsavdelinga), og Stortingsmeldinga Framtidas museum (St.meld. nr. 49 ( ). Hordaland er eit fylke som er prega av sterke demografiske endringar, td. vekst langs kysten og folketalsnedgong i dei fleste innlandskommunane. Museumsverksemd skal utgjere ein viktig del av samfunnsberedskapen i høve desse prosessane som endrar busetnad og næringsliv. Musea er viktige samfunnsinstitusjonar for å fremje ei kritisk forståing av fortida, notida og framtida, t.d. i høve folk sitt møte med td. dei store endringane i fylket. Musea er verktøy for utvikling av samfunnet. Å gjera tydeleg musea sitt samfunnsoppdrag, vil vere berande i Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til regional museumsplan Kunnskap er av dei viktigaste byggjesteinane i samfunnet. Musea er spekka med kunnskap, og denne må gjerast tilgjengeleg. Musea skal vera innhaldsrike skattkammer der publikum kan oppsøkja kunnskap og opplevingar. Samstundes skal musea kunne setje dagsorden, ta aktivt del i samfunnet og stille utfordrande spørsmål. Grunntanken om at musea er til for alle, må føre med seg utoverretta verksemd slik at musea vert tilgjengelege for alle samfunnsgrupper. Det er vesentleg for musea å halda oppe kvaliteten på samlingane og forvaltinga av desse. Samtidig må det vera fokus på at samlingane skal nå ut til publikum, og at det er i møtet med publikum dei oppnår sin eigentlege verdi. Gode samlingar er såleis eit fundament for god formidling. 3

4 ABM-meldinga (St.meld. nr 22 ( )), som var grunnlaget for museumsreforma i førre planperiode, understrekar viktigheita av å nå ut til publikum: Som samfunnsinstitusjonar tevlar (musea) med mange andre påverknadskanalar om tid og engasjement. I kva grad dei maktar å hevda seg, er i stor grad avhengig av det grunnarbeidet dei må gjera for å strukturera og halda oversyn over det materialet som utgjer samlinga eller bestanden i den einskilde institusjonen. Men særleg i vår tid er det ikkje tilstrekkjeleg at dette grunnarbeidet er framifrå skjøtta dersom ikkje institusjonane i tillegg er i stand til å utvikla formidlingsstrategiar og -tiltak som overtyder brukarane om at dei representerer tilbod som held høge kvalitative mål. Musea i Hordaland si rolle i nasjonal samanheng Det er grunnlag for å tenkje at Hordaland sine særdrag og føremoner kan vere gode utgongspunkt for utvalde og sterke satsingar. I fylket sin historie og samfunns- og museumsutviklinga finn ein fleire område der musea kan ta mål av seg å lysa særskilt, nasjonalt og internasjonalt. Kystkultur, industri og kunst, forfattar- og komponistheimane merkar seg ut som felt der Vestlandet og Hordaland har spesielle føresetnader og ansvar.. Handsaming av desse fagfelta bør ha særleg prioritet i fylket sin museumspolitikk. Ein føresetnad for høg standard i både samlingsforvalting og formidling, er forsking og kunnskapsutvikling. St.meld. nr. 49 ( løftar ambisjonane for dette feltet, som ein del av ønsket om ei fagleg styrking av musea. Tett saman med å utvikla kunnskap, heng det å formidla kunnskapen. Ved å sjå på musea som kunnskapsinstitusjonar, ligg det som ein føresetnad at dei også er formidlingsinstitusjonar: Selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. (St.meld. nr. 49 ( ). For å styrkje musea sitt handlingsrom er det naturleg at musea gjevast høve til å ta del i får sin del av dei regionale forskingsmidlane. Musea er eit fellesgode i samfunnet og styresmaktene bør nytta musea som eit instrument i samfunnsutviklinga, innan kultur- og reiselivet, næringsutvikling, opplæring og skule mv. Musea i Hordaland er dessutan viktige forvaltarar av samfunnet sitt kollektive minne, tek vare på verdifulle gjenstandar og bygg, og også den immaterielle kulturarven. I Hordaland må musea sjåast som ei viktig drivkraft i det samla kulturminnevernet. Å drøfta og forma musea si rolle på dette feltet i samråd med kommunane er ei sentral oppgåve. Hordaland er kjenneteikna av stort engasjement på det kulturhistoriske fagfeltet hjå organisasjonar og private. Dei fleste musea har ei forhistorie der dei vart til på grunnlag av private initiativ. Sogelag og private samlarar gjer viktig arbeid for å sikra kulturhistorisk materiale, men utan at dette nødvendigvis skjer under noko form for fagleg medverknad frå musea. Her kan ein sjå ei ny oppgåve for musea der institusjonane i større grad enn tidlegare vert sett i stand til å gje fagleg bistand, råd og vegleiing til frivillig sektor. Utfordringar i dei konsoliderte musea: Det finst om lag hundre museum i Hordaland, med stort og smått. Vel 35 av desse er i dag samla i ni konsoliderte einingar, og er del av det nasjonale museumsnettverket. Desse får økonomisk støtte frå både staten, fylkeskommunen og kommunane. Det er ein viss grad av elastisitet i forhold samansetninga av dei konsoliderte einingane. Enkelte museum som i dag ikkje er inne i ei konsolidert eining, vil kunna finna sin plass i ei slik i framtida. Museumslandskapet i Hordaland har fått si noverande struktur som ei følgje av fylkesdelplan for museum og statleg reform på feltet. Framlegget til ny plan vil drøfte om det er trong for vidare konsolideringar. Den statlege museumsreforma er i prinsippet avslutta, men fylkeskommunen vil måtte gå i drøftingar med staten vedrørande kompensasjons for evt. vidare tiltak. Det er heilt nødvendig å ha ein god dialog med dei kommunane som har utvikla sterke museumspolitiske grep. Her står Bergen kommune fram som den viktigaste offentlege aktøren ved sida av fylkeskommunen. Nokre av dei ni konsoliderte musea har ei overordna rolle i sitt område, som regionsmuseum ulike former for samarbeid, rådgjeving m.m. utover sitt eige museum. Andre har fagleg ansvar for ulike tema. Dersom musea skal fylle desse rollene og oppgåva som utviklingsaktør på truverdig vis, må dei setjast i stand som fagleg kompetente og robuste organisasjonar. 4

5 Situasjonen for musea er no særleg vanskeleg. Den statleg initierte museumsreforma har vore eit løft for sektoren, men auka statlege driftsmidlar har i stor grad gått til å ta igjen årelange etterslep når det gjeld administrasjon og lønnsutjamning. Mange av musea har teke på seg nye oppgåver, ofte i samarbeid med kommunane. Samstundes slit musea med mellom anna nye krav til bygningskvalitet, universell utforming og pedagogisk tilrettelegging. Ei ny og meir offensiv rolle for musea som samfunnsaktørar er særs ønskjeleg. Hordaland fylkeskommune vil legga fram ein ny museumsplan som vil visa fylkeskommunen sitt ansvar som regional utviklar av feltet. Det er ikkje mogleg å pålegga musea nye krav utan å setta dei i stand til det. Eit driftsmessig løft av musea vil posisjonera fylkeskommunen som aktør i fordelinga av nasjonale oppgåver på museumsfeltet. Fylkesrådmannen merkar seg dei akutte utfordringane musea melder i høve driftssituasjonen. 5