Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM

Transkript

1 Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM

2 Den gode historien Ved vår avdeling har vi en dame i 90-årene som har bodd hos oss i flere år, og jeg har vært primærkontakten hennes siden hun flyttet hit. Hun har svært dårlig hørsel, og selv om hun bruker høreapparat, er det ikke enkelt å føre en samtale med henne. Det er vanskelig å vite hva som skyldes demens og det at hun misforstår eller ikke hører. Hun har vært engstelig, hatt lett for å ta til tårene og er redd hun har gjort noe galt. Hun forflytter seg rundt i avdelingen med rullestol, og kjører fram og tilbake i korridoren mange turer hver dag. Stiftelsen Livsglede for Eldre Forfattere: Christine Sandø Lundemo, Borghild Hildrum og Tanja Hopsø Medvirket: Linda Aune, Sigrid Seppola og Lene Sødal En stor takk til ansatte og beboere ved Byneset helse- og velferdssenter, Kvinesdal bo og rehabilitering, deltakere i prosjektet Livsglede for hjemmeboende eldre, frivillige og andre som har bidratt med fotografier. Utgivelse: Juni 2015 Design: Synlig.no Foto: Synlig.no, Livsglede for Eldre Trykk: Fagtrykk Epost: post@livsgledeforeldre.no Nettside: livsgledeforeldre.no Intranett: livsgledeforeldre.no/intranett Facebook: facebook.com/livsgledeforeldre Facebookforum: facebook.com/groups/livsgledesykehjem Da vi startet prosessen mot å bli et livsgledesykehjem, ble livshistoriekartlegginga tatt fram på nytt, og jeg som primærkontakten hennes gikk igjennom denne sammen med henne og sønnen hennes. Denne kartlegginga har punkter som er mer detaljert enn den gamle. Her kom det fram at damen hadde vært glad i å synge, og hun hadde elsket å gå i fjæra og samle skjell. Jeg tok med en pose med skjell som jeg la framfor henne, og hun begynte å fortelle hva skjellene het. Hun fortalte om hvordan hun hadde lekt med dem som barn, og hvilke skjell som var forskjellige dyr i leken. Da vi satt der, kom damens datter på besøk. Hun listet seg inn og satte seg bak moren, slik at moren ikke skulle se henne, og gjorde tegn til at jeg ikke skulle avbryte stunden. Etterpå sa datteren til meg at hun ikke hadde hørt moren snakke og fortelle slik på mange år, og at det var veldig artig å høre moren slik igjen. Etter dette har damen forandret seg gradvis. Hun kjører fortsatt mye i gangen, men nå hører vi henne ofte synge og nynne, og hun smiler og virker gladere enn før. - Torild Troset, hjelpepleier ved Ørmelen bo- og helsetun-

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ET LIVSGLEDESYKEHJEM ER LIVSGLEDE, GLØD OG SUNN GALSKAP HVORFOR LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem som strategi for økt frivillighet i Norge Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag LIVSGLEDEARBEIDET - HVEM GJØR HVA Veileder/sertifisør Livsgledekonsulent Alle ansatte og primærkontakt Livsgledegruppen Livsgledeansvarlig Leder for sykehjemmet AVSLUTNING REFERANSER LIVSGLEDESIRKELEN Livshistoriekartlegging Individuell livsgledekalender Individuell aktivitet Dokumentere Evaluere Oppdatere LIVSGLEDEKRITERIENE Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uken

4 Innledning Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet 2006 i Kristiansand av engasjerte sykepleiestudenter som ønsket å gi eldre mer livsglede i hverdagen gjennom frivillig arbeid. Ideen om å livsgledesertifisere sykehjem oppsto i Trondheim i 2007, da sykepleierstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mente det måtte være mulig å drive et sykehjem med livsglede som en grunnleggende verdi. LFE startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune i 2008, og siden den gang har prosjektet utviklet seg til å bli den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. I dag består LFE av tre hovedområder: tjenesteutvikling, frivillighet og utdanning, og sertifiseringsordningen er en del av området tjenesteutvikling (se figur 1). Ordningen fungerer som et anker for det frivillige arbeidet vårt innen barnehage, utdanning og frivillighet. Den bidrar til å åpne sykehjemmet for lokalsamfunnet, og sikrer god mottagelse av de frivillige og vedlikehold av faste avtaler. Samarbeidet med barnehager og skoler åpner for nye og moderne former for bærekraftig frivillighet. Vi ser også hvor viktig den helsefremmende effekten av det frivillige bidraget er for både barn, unge og eldre i hele kommunen. TJENESTEUTVIKLING Livsgledesykehjem Livsglede for hjemmeboende eldre UTDANNING Høyskole og universitet Videregående skole Barnehage Vi i LFE vil gjøre mer mulig. Vi vil lykkes med vår visjon om å skape livsglede for alle gjennom en kultur der hver enkelt skal være en GLAD, TRYGG og ENGASJERT LAGSPILLER. Dette er våre fire verdier, og de ligger til grunn for alt vi gjør. Denne veilederen er tenkt som en guide og en håndbok for virksomheter som jobber for å bli sertifiserte som livsgledesykehjem. Veilederen tar utgangspunkt i verdigrunnlaget til LFE, og kommer med konkrete eksempler på hvordan man kan jobbe med de ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for sertifiseringsordningen. Vi håper dette heftet er til god hjelp, og ønsker dere lykke til med sertifiseringsarbeidet! FRIVILLIGHET Lokalforeninger Nye former for frivillighet Figur 1: LFEs områder 6 7

5 Et livsgledesykehjem er: et hjem, hvor målet med omsorgsarbeidet er å bevare menneskeverdet og anerkjenne det unike og individuelle hos alle, uansett diagnose et hjem som tilrettelegger for at den enkelte beboer får individuelt tilpassede aktiviteter og føler seg hjemme et hjem som bringer årstidene inn, noe som igjen bidrar til realitetsorientering et hjem hvor dyr er hjertelig velkommen for de som har glede av det et hjem hvor man har det trivelig og dyrker den sunne galskapen en arbeidsplass som har et system for å ivareta beboernes sosiale, kulturelle og åndelige behov en arbeidsplass hvor alle ansatte jobber sammen som gode lagspillere for beboerens beste en arbeidsplass hvor alle de ansatte kjenner til livsgledearbeidet, og jobber etter prinsippene for personsentrert omsorg et fysisk og sosialt miljø som støtter opp om og er inkluderende for beboerne Livsglede, glød og sunn galskap Livsglede for Eldre sin visjon er livsglede for alle eldre. Vi skal gi liv til årene, og fremme lysten til å leve. Filosof Arne Næss ( ) var æresmedlem i Stiftelsen Livsglede for Eldre, og hans tanker om menneskets avhengighet av naturen preger noe av innholdet i livsgledesykehjemkonseptet. Næss mistet aldri evnen til å se underet i det nære og hverdagslige, og mente at livskvalitet og glede for livet er to uttrykk for den samme opplevelsen. En høyere grad av livskvalitet fører til mer glede og velvære, og mer glede og velvære fører til en høyere livskvalitet 1. Næss sier videre at å finne øyeblikk som skaper engasjement og glød har stor påvirkning på enkeltpersoners trivsel. Man kan tåle mye legemlig og sjelelig lidelse dersom (ens) engasjement er sterkt 2. Målet ved et Livsgledesykehjem er at den enkelte beboer skal ha opplevelse av glede og glød i hverdagen som kan være med på å veie opp for psykiske og fysiske lidelser. Sunn galskap Gjennom sertifiseringsarbeidet ønsker vi å stimulere sykehjemmene til å tenke eldreomsorg litt mer utradisjonelt, og prøve ut aktiviteter man kanskje ikke forventer i institusjonshverdagen. Det handler om å skape noe sammen, å bruke både beboere og ansattes interesser og ressurser i aktiviteter, og å tenke livsglede og humor i alt man gjør - kort sagt å gjøre mer mulig! Vi kaller dette for sunn galskap. et sted der generasjoner møtes og trives, og barn og unge er en naturlig del av hverdagen et sted hvor pårørende og frivillighet er naturlige bidragsytere i hverdagen en åpen del av lokalmiljøet, hvor mennesker ønsker å komme og være Poolparty med paraplydrinker og fotbad i bassenget ved Kvinesdal bo og rehabilitering. Foto: Line Daastøl 8 9

6 Hvorfor Livsgledesykehjem? Livsgledesykehjem kan brukes som et systemverktøy for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene. Sertifiseringsordningen favner sentrale områder i Verdighetsgarantien 3 og Kvalitetsforskriften 4. Verdighetsgarantien sier at eldreomsorgen skal tilrettelegges på en slik måte at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Eldre på sykehjem skal ha mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme, adgang til å komme ut og samtaler om eksistensielle spørsmål. Kvalitetsforskriften pålegger kommunen å etablere systemer for å sikre at beboere ved sykehjem får et individuelt tilbud, og sine grunnleggende behov ivaretatt. Eksempel på grunnleggende behov er mulighet for samvær og fellesskap, og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Sertifiseringsordningen kan med andre ord knyttes til områder i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud for eldre. Som en del av livsgledearbeidet skal derfor virksomheten utarbeide egne prosedyrer i internkontrollen der livsgledearbeidet beskrives. En godt fungerende internkontroll er avgjørende for å synliggjøre viktigheten av livsgledearbeidet, og sikre kontinuitet og bærekraftighet. Livsgledesykehjem som strategi for økt frivillighet i Norge Livsgledesykehjem er i Meld.St nr. 29. Morgendagens omsorg 5 omtalt som en av fem strategier for økt frivillighet i Norge. Gjennom sertifiseringsordningen skal samarbeidet med nærmiljøet og frivilligheten settes i et system som sikrer ivaretakelse og oppfølging. Erfaringer fra dagens livsgledesykehjem viser at man får styrket relasjonene mellom sykehjemmene og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene gjennom sertifiseringsarbeidet. Folkehelseloven viser til at kommunene har ansvar for å samarbeide med frivillig sektor 6. I Norge er det bare ti prosent av det frivillige arbeidet som foregår innenfor omsorgssektoren 7. Det ligger derfor et stort potensiale i å engasjere flere til å bidra som frivillige ved sykehjemmet. I dag er frivillig sektor i forandring. Det betyr ikke at den forvitrer, men den finner nye former, og det er i disse nye formene fremtidens muligheter ligger. Den nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet vil støtte opp under og stimulere til nye frivillighetsformer, der brukerne selv spiller en sterkere rolle. 5 Eksempel på nye former for frivillighet: barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og studenter på høgskoler og universitet bedrifter som bruker noe av av arbeidstiden til frivillig arbeid politistudenter som bidrar som livsgledehandyman for hjemmeboende eldre frivillige som allerede er organisert i en annen form, som for eksempel kor, 4H, speider og idrettslag Livsgledekonfirmanter og russeaksjoner 10 11

7 Livsgledearbeidet - hvem gjør hva En suksessfaktor for at sertifiseringsprosessen skal lykkes er at livsgledearbeidet er forankret på alle nivå i kommunen. Ved inngåelse av samarbeid underskrives derfor en forpliktende samarbeidsavtale mellom både LFE og kommunen, og mellom LFE og leder ved sykehjemmet. Det er spesielt viktig at ledere i hele organisasjonen er involverte og motiverte, og at livsgledearbeidet sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. Livsgledesykehjem er ikke et prosjekt, men varig endring og utvikling. Veileder/sertifisør Veileder/sertifisør er ansatt i LFE, og holder kurs for kommunens livsgledekonsulent, representant fra kommuneledelsen og leder ved sykehjemmet i oppstartsfasen. Videre avholder veileder/sertifisør kickoff for ansatte og arrangerer nettverkssamlinger, og er den som bestemmer om et sykehjem blir sertifisert og får tittelen Livsgledesykehjem. Veileder/sertifisør følger opp kommunens livsgledekonsulent jevnlig. Livsgledekonsulent Livsgledekonsulenten er ansatt i kommunen, og er bindeledd mellom LFE og de ansatte på sykehjemmet. Hun/han skal fungere som prosessveileder for sykehjemmet, og skal delta på møter med livsgledegruppen hver 14. dag. Livsgledekonsulenten bistår virksomhetene på sertifiseringsdagen og ved resertifiseringer. Etter førstegangssertifisering skal hun/han fortsatt være i funksjon ved å delta på livsgledemøter og rapportere fra livsgledesykehjemmet kvartalsvis, samt forberede resertifiseringer sammen med veileder/ sertifisør. Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på ledernivå. Denne personen er livsgledekonsulentens vara, og skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Alle ansatte og primærkontakt Alle ansatte må være med og bidra til et positivt livsgledemiljø. Primærkontaktene får en utvidet rolle i livsgledearbeidet, og gjøres i utgangspunktet ansvarlig for innhenting av livshistoriekartlegging, planlegging av individuell livsgledekalender med mer. ansatte, minst én fra hver avdeling. Leder ved sykehjemmet skal være medlem av gruppen, og i tillegg bør fagledelsen være med for å synliggjøre sammenhengene mellom livsgledearbeidet og det faglige. Medlemmene i livsgledegruppen skal være endringsagenter på sykehjemmet, og har et særskilt ansvar for å drive prosessene fremover. Livsgledeansvarlig Leder for sykehjemmet skal utnevne en livsgledeansvarlig, som skal lede livsgledegruppen og følge opp livsgledearbeidet ved virksomheten. Hun/han skal utarbeide møteplaner, kalle inn til livsgledemøter, lede møtene og utpeke referent hver gang. Videre skal livsgledeansvarlig være en motivator ovenfor sine kolleger i sertifiseringsarbeidet, og skal ha myndighet til å delegere et visst ansvar til andre ansatte uten å gå gjennom leder. For å sikre kontinuitet bør livsgledeansvarlig minimum ha en 70% stilling ved sykehjemmet, og det skal oppnevnes en vara for rollen. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder i arbeidet til både livsgledeansvarlig og livsgledegruppen. Leder for sykehjemmet Livsgledearbeidet må være forankret hos lederen ved sykehjemmet. Ledelsen er svært sentral i arbeidet med sertifiseringen, og leder forplikter seg gjennom samarbeidsavtalen med LFE til å delta på møtene i livsgledegruppen. Samarbeidsavtalen følger en eventuell ny leder ved virksomheten. Livsgledegruppen Hvert sykehjem skal danne en livsgledegruppe som har møter hver 14. dag. Livsgledegruppen skal settes sammen av et utvalg 12 13

8 Livsgledesirkelen De ansatte ved et Livsgledesykehjem skal se det unike i hvert enkelt menneske, og jobbe personsentrert. Det handler om å fokusere på ressurser og mestring, i stedet for sykdom og begrensninger 8. I livsgledearbeidet er det grunnleggende å ha forståelse for at den enkeltes livshistorie er sentral for å kunne gi god omsorg. Dagen i dag er formet av det levde livet, og får sin mening på bakgrunn av den enkeltes livshistorie 9. Livsgledesirkelen er et konkret verktøy som viser hvordan man jobber personsentrert i praksis. Sirkelen beskriver at man skal ta utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, og på bakgrunn av den tilby individuelle livsgledeaktiviteter som gir den enkelte mening, innhold og glede i hverdagen. Videre er det avgjørende å observere og dokumentere beboers opplevelse av aktiviteten. Gir det livsglede? Livsgledearbeidet er en kontinuerlig prosess, og livsgledesirkelen forklarer hvordan arbeidet hele tiden må evalueres og oppdateres etter beboers opplevelser, evner og helsetilstand. Livshistoriekartlegging Et hvert livsgledesykehjem skal ha et system for innhenting av livshistorien til den enkelte beboer. I rollebeskrivelsen til primærkontakten bør det være beskrevet hvordan og når livshistorien skal innhentes. Noen beboere på sykehjemmet kan selv fortelle om sitt liv, og pårørende kan bidra til dette. Denne informasjonen er grunnleggende for å gi god behandling og omsorg. Kjennskap til den enkeltes livshistorie kan resultere i at personalet får mange aha-opplevelser, noe som igjen kan gi en helt annen handlingsberedskap enn tidligere, og bedre samhandling med beboeren 10. Ansatte, og spesielt primærkontakten, må vite detaljene i livshistorien til den enkelte for å kunne oppfylle livsgledekriteriene. Ofte må livshistoriekarleggingsskjemaene videreutvikles for å favne om alle livsgledekriteriene. Hva slags musikk liker/liker ikke den enkelte, hvilke fritidsinteresser/aktiviteter har gitt den enkelte mening og innhold i livet, har de hatt dyr osv.? Denne informasjonen skal benyttes til å lage beboerens individuelle livsgledekalender. Både livshistoriekartleggingen og livsgledekalenderen kan sees i sammenheng med personsentrert omsorg (jf. VIPS: en individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hver enkelt beboer 11,12 ). LIVSHISTORIE- KARTLEGGING OPPDATERE INDIVIDUELL LIVSGLEDE- KALENDER EVALUERE UTFØRE INDIVIDUELL AKTIVITET DOKUMENTERE Figur 2: Livsgledesirkelen 14 15

9 Individuell livsgledekalender Planlegging av den individuelle livsgledekalenderen handler om å sette livsgledeaktivitetene inn i et system. Ved hjelp av livshistoriekartleggingen skal man planlegge og tilpasse minst en individuell aktivitet i uken til hver beboer. Den individuelle livsgledekalenderen er en uke- eller månedskalender, hvor beboerens individuelle aktiviteter skal skrives inn. Noen fører i tillegg inn fellesaktiviteter og frisk luft. Kalenderen skal hovedsakelig planlegges og fylles ut av primærkontakten. Vi anbefaler at flere primærkontakter sitter sammen under planleggingen, flere hoder tenker bedre sammen, og kanskje kan noen aktiviteter samkjøres. Flere beboere kan delta på samme aktivitet om de er kartlagt for dette. Spontane, uplanlagte aktiviteter kan føres inn i kalenderen i etterkant. Erfaringer tilsier at det er hensiktsmessig at dere har en fast dato i måneden der kalenderen skal være ferdig utfylt, for eksempel innen den 20. hver måned MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG Frisk luft m/lunsj på verandaen 9 Hattfest kl Svingom på stuegulvet, danseband Tur til hønsegården Andakt kl Tur til tidl. arbeidsplass m/frivillig 17 Andakt kl Trim kl Trim kl Solfest kl Tabell 1 : eksempel på individuell livsgledekalender for Åsta Yatzy Café kl Klesbutikken underholdning kl Kakao og nystekte boller Bingo kl Manikyr m/ elev fra vdg. 27 Tur ut med sønnen Katta kom på besøk Manikyr 1 8 Samtale, se i familiealbum Individuell aktivitet Den ansatte som har ansvar for beboeren den hver enkelt dag/vakt er ansvarlig for at livsgledeaktiviteten blir gjennomført. Lag et system som sikrer at dere gjennomgår hvem som har individuelle aktiviteter hver dag. Den som gjennomfører aktiviteten med beboer er ansvarlig for at både aktiviteten og opplevelsen av den dokumenteres i elektronisk pasientjournal. Dokumentere I følge Helsepersonelloven 39 skal den som yter helsehjelp nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient 13. Hensikten med å dokumentere i livsgledejournalen er å se om den planlagte livsgledeaktiviteten faktisk fører til livsglede for beboer. Dokumentasjonen skal være objektiv, og samtidig beskrive beboers opplevelser. Eksempel: Vært på tur til hønsegården. Hun sa at hønene bringer fram gode minner fra barndommen som gjør henne glad. Smilte, lo og lette ivrig etter egg. Det som dokumenteres skal i etterkant benyttes til å evaluere beboerens livsgledekalender og oppdatere livshistoriekartleggingen. Planlagte aktiviteter som ikke gjennomføres skal også dokumenteres (for eksempel om beboer takker nei til tilbudet om en tur ut). Evaluere I etterkant skal primærkontakten bruke dokumentasjonen av beboers opplevelse av aktivitetene for å evaluere om aktivitetene egner seg for vedkommende. Smilte beboeren, eller ble hun/han urolig da barnehagen var på besøk? (Jf. VIPS: å ha evnen til å forstå verden sett fra beboerens perspektiv og evaluere pasientens opplevelse av aktiviteten. 11,12 ) Det er viktig at denne informasjonen brukes til å justere beboerens livshistoriekartlegging kontinuerlig. Tips: lag et system for hvordan primærkontakten kan fange opp og evaluere livsgledeaktivitetene, for eksempel ved at man ved planlegging av ny livsgledekalender leser gjennom livsgledejournalen for den siste perioden og skriver en kort status. Oppdatere Gjennom evaluering av beboers opplevelse av aktiviteten kan man oppdatere livshistoriekartleggingen. Eksempel: pasienten blir urolig når barnehagen er til stede, eller blir rolig av å høre på klassisk musikk under morgenstellet. Det er viktig at primærkontakten oppdaterer livshistoriekartleggingen underveis når man blir bedre kjent med beboeren, og etter hvert som helsetilstanden endrer seg. Livsgledeaktivitetene skal være gjennomførbare og fremme mestring. I tillegg erfarer mange at interesser endrer seg, og at beboer kan ha stor glede av kontakt med hunden selv om hun/han er kartlagt for at de ikke liker dyr. System for oppdatering er derfor et viktig punkt for at beboer skal oppleve livsglede. Utdrag fra livshistorie for Åsta: Født og oppvokst på gård i Nord-Trøndelag. Gårdsdyr, og spesielt høner gir livsglede. Gift, husmor, sju barn. Jobbet senere i klesbutikk. Møtte ektemannen på dansefest. Liker spesielt gammeldans og danseband. Det som gir livsglede i dag er: familien, barn, dans, manikyr og kontakt med gårdsdyr. Oransje: planlagte individuelle aktiviteter, Svart: planlagte fellesaktiviteter, Lilla: spontane aktiviteter (føres på i etterkant)

10 Livsgledekriteriene For å bli et sertifisert Livsgledesykehjem, skal virksomheten oppfylle ni kriterier som bidrar til å ivareta den enkelte beboers sosiale, kulturelle og åndelige behov (psykososiale behov), og dette kapitlet beskriver dem i detalj. Livsgledekriteriene er utarbeidet av LFE over flere år i samarbeid med ansatte ved to sykehjem i Trondheim kommune. Til grunn for kriteriene ligger den systematiske jobbingen med livsgledesirkelen. De psykososiale behovene er en viktig del av våre primærbehov, og den åndelige dimensjonen har en viktig plass i den helhetlige omsorgen. Åndelige behov favner ikke bare religion, men også beboerens livssyn og verdisystem. Den enkeltes verdisystem er avgjørende for hva som gir den enkelte opplevelse av mening i tilværelsen. Det å se tilbake på det levde livet, å leve i nåtiden med alle dens tap, og å forholde seg til fremtiden og til sin egen død, medfører ofte mange eksistensielle spørsmål og utfordringer for den gamle 14. I livsgledearbeidet går den åndelige dimensjonen og de eksistensielle behovene igjen i flere kriterier. For eksempel kan naturen eller yndlingsmusikken være åndelige opplevelser for noen, og det å sette av tid til samtaler under fire øyne, der beboer får snakke fritt om det levde livet (som en individuell aktivitet), kan være god omsorg. Fysisk aktivitet er ikke et eget kriterium, men flere av kriteriene legger til rette for og favner om nettopp dette. For å motivere til fysisk aktivitet er det en fordel at du som ansatt har kjennskap til livshistorien, og til hva som motiverer den enkelte. For eksempel kan det å lufte hunden motivere til fysisk aktivitet for noen, mens andre har glede av å plukke blomster eller skjell, og får mosjon gjennom det. Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer På alle intervju med nye ansatte er livsglede et tema. Det er metoden vi jobber etter, og jeg er på jakt etter de aller beste til den jobben. -Enhetsleder ved livsgledesykehjem- En av forutsetningene for at den enkelte beboer skal få økt livsglede, er at livsgledekriteriene og livsgledesirkelen etterleves av alle ansatte. Planlagte livsgledeaktiviteter skal gjennomføres, uavhengig av enkeltpersoner. For at dette skal kunne skje, må alle ansatte vite hva sertifiseringsordningen går ut på, og hvordan og hvorfor man jobber med livsgledekriteriene. Det er en forutsetning at det blir laget et system for oppfølging av alle livsgledekriteriene, og at kriteriene blir en del av internkontrollen på sykehjemmet. Livsglede i system er lik livsglede uavhengig av hvem som er på jobb. Medlemmene i livsgledegruppen skal være endringsagentene som går i front for livsgledearbeidet. I tillegg er alle ansatte ved enheten selv ansvarlige for å oppsøke informasjon om livsgledearbeidet og være bidragsytere. For å kunne jobbe med livsglede og jobbe personsentrert er man avhengig av at alle ansatte bidrar (jf. VIPS: å etablere et støttende sosialt miljø som dekker beboerens psykologiske behov 11,12 ). Over 80 % av beboere i sykehjem har en demens eller annen form for kognitiv svikt 15. Det vil derfor være flere eksempler relatert til personer med demens i beskrivelsen av kriteriene. Lag en opplæringsplan rundt livsgledearbeidet til alle nytilsatte, vikarer og studenter/elever. Vær bevisst på å dele gylne øyeblikk og suksesshistorier, både i formelle og uformelle settinger, for på den måten å øke stolthet og eierskap. Marker oppnådde mål i milepælsplanen med en feiring på enheten. Kartlegg hobbyer og fritidsinteresser blant de ansatte. Hvilke ressurser har dere? Er noen gode på høytlesning? Bake lefser? Pynte? Kjenner du noen som har en gård? Rutiner, prosedyrer og rollebeskrivelser skal legges inn i enhetens kvalitetssystem på Intranett. Møtereferater fra livsgledemøter skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte. Livsglede bør være fast punkt på alle morgenmøter og personalmøter. Leder tar ansvar for dette. Synliggjør livsgledearbeidet ved å henge opp plakater og bilder. Livsglede bør bakes inn i visjonene og målene til sykehjemmet

11 Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner I tillegg har LFE egne lokalforeninger mange steder i Norge. Disse veiledes av LFE, og er ambassadører for sunn galskap og frivillig aktivitet. De jobber aktivt med å trekke med seg lokalt næringsliv og andre i sin innsats for lokalsamfunnets eldre. Men alle organisasjoner og lag i nærmiljøet kan trekkes med i sykehjemmets arbeid med frivillighet, uavhengig av LFE, feks idrettslag, kor, losjer, husflidslag osv. Da er det viktig at dere utarbeider klare rutiner for hvordan taushetsplikten skal ivaretas 18. Hun pyntet seg til vi kom. Hun var snill mot oss. Hun gav oss godteri. Vi bakte boller sammen. Vi spilte bingo og hun vant! Hun hadde det fint på rommet sitt. Vi ønsker at hun kunne være oldemoren våres. - Minneord i Adresseavisen om sykehjembeboer fra Vikåsen barnehage - Et livsgledesykehjem skal være en synlig aktør i lokalsamfunnet, og samarbeide med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Dette kriteriet skal legge til rette for å trekke inn eksterne ressurser, og for at sykehjemmet skal være et åpent hus. Ved å knytte til seg barnehager, skoler, organisasjoner og lag med faste avtaler, øker sykehjemmet frivilligheten. Samarbeidet blir også bærekraftig og forutsigbart. Møter mellom ung og gammel har en verdi i seg selv. Hensikten er å stimulere til felles aktivitet, slik at de eldre får muligheten til å være en ressurs for barn og unge. Barnehagen følger rammeplan for mål og innhold i sin virksomhet, og planen viser blant annet til at barn skal få opplevelser og erfaringer knyttet til nærmiljøet, samt bli kjent med tradisjoner og historiske endringer i lokalmiljøet 16. Livsgledebarnehage er et eget konsept, der barna får egne gule t-skjorter, og er med på å synliggjøre livsgledearbeidet. For å bli livsgledebarnehage inngår barnehagen en avtale med LFE, som omhandler bruken av de gule t-skjortene og hva det vil si å være med i en bevegelse for økt livsglede i nabolaget. Barnehagen kan registrere seg på og mottar deretter en velkomstpakke med bl.a. de gule t-skjortene. Barne- og ungdomsskoler ønsker ofte å delta i livsgledearbeidet, og elevene bør ses på som en livsglederessurs. Et sykehjem har et opplæringsansvar, og de ansatte er elevenes fremste forbilder. Valgfaget innsats for andre på ungdomsskolen tar sikte på å gi elvene en innføring i frivillig og holdningsskapende arbeid. Her skal elevene identifisere behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet, og ut ifra det planlegge, iverksette og sluttføre tiltak 17. LFE vi være med på å gi valgfaget innhold, og knytte ungdomsskolene til Livsgledesykehjem. Barne- og ungdomsskoler kan bli livsgledeskoler. Det gjør de ved å registrere seg på De mottar da velkomstpakken med de gule t-skjortene. Utarbeid prosedyrer i internkontrollen som beskriver rutiner for mottak og ivaretakelse av barnehager, skoler, frivillige og andre. Kartlegg hvilke aktører det er naturlig å samarbeide med i nærmiljøet. Utarbeid en egen liste over hvilke samarbeidspartnere sykehjemmet allerede har. Her skal både primær- og sekundæransvarlig for oppfølging stå. Inngå samarbeidsavtaler! På samarbeidsavtalen skal det være nedtegnet hvem på sykehjemmet som har ansvar for oppfølging av hver enkelt aktør, samt hyppighet for besøk. En suksessfaktor for samarbeid er tydelige beskrivelser av hva dere ønsker hjelp til av de frivillige. Eksempel: vi trenger hjelp med kaffeservering, pynting av bord, trille beboere i rullestol osv. Ta initiativ til planleggingsmøter med skoler og barnehager. Kanskje kan dere utarbeide et årshjul sammen? Sykehjemmet kan inngå samarbeid med barnehager og skoler uavhengig av om disse har et samarbeid med LFE, og uavhengig av om skolen har helsefaglig linje. Elever fra andre yrkesfaglige studieprogram, for eksempel restaurant- og matfag eller bygg- og anleggsteknikk, kan like gjerne gjennomføre faglig relevante oppgaver på sykehjemmet. Tenk på sykehjemmet som en møteplass for lokalmiljøet. Kanskje er det et kor eller en danseforening som mangler øvingslokale? La dem låne et rom gratis mot at de har et gitt antall gratisforestillinger i året for beboerne. Andre tips er barseltreff, babysang, syforeninger, pappatreff og utstillingsplass for kulturskolen; her er det fantasien som setter grensene. LFE samarbeider med over hundre videregående skoler med helsefag i alle landets fylker. Videregående skoler ønsker å yrkesrette skolegangen og gjøre opplæringen mer praksisnær. I møte med sykehjemmet og eldre mennesker kan mange av læreplanmålene i skolen oppfylles gjennom livsgledeaktiviteter. En tydelig, "uniformert" rolle med gul t-skjorte gir mestring, og for eleven er det meningsfullt. Vi kaller det livsgledepedagogikk; en metode for økt praksisnær opplæring med en tydelig rolle, og livsgledeaktiviteter som knyttes til kompetansemål i læreplanen. Livsgledeaktiviteter kan fungere for alle elever og alle linjer på videregående skole. Interesse meldes direkte til LFE

12 Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uken Med åra har det blitt viktigere og viktigere for meg å kunne stå ute på en klippe og kjenne nordavinden og regnet piske mot huden. Da kjenner jeg at jeg lever! -Linda Aune, sertifisør LFE- I Norge har vi overordnede føringer, som bl.a. Verdighetsgarantien, som gir rett til et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut i frisk luft 3. Naturen fremmer rekreasjon og avkobling. Naturen og dens elementer gir umiddelbare inntrykk, man kan oppleve at sammenhengen kommer tilbake, og det kreves ikke en høy grad av kognitiv funksjon for å begripe det som oppleves og sanses 19, 20. Frisk luft og naturen i seg selv inviterer til refleksjon og spontanitet, og gir sanseopplevelser som er med på å gi innhold, mening og livsglede for den enkelte. Eksempler på slike opplevelser kan være solen som varmer, vinden i håret og bladene som rasler i trærne. Forskning viser at grønn miljøbehandling (sansehager, terapeutisk hagebruk og målrettet bruk av planter innendørs) kan bidra til bedre søvn, økt engasjement og trivsel, færre alvorlige fall, nedsatt bruk av psykofarmaka og økt livskvalitet 21. For å lykkes med dette kriteriet må du kjenne hver enkelt beboer og livshistorien deres. Hvordan motiverer du hver enkelt til å gå ut? Hvordan ordlegger du deg når du spør? Hva viser kroppsspråket ditt? Her har de ansatte ofte mye taus kunnskap som bør deles og skrives ned. Utarbeid garderobeliste (egnet yttertøy, sko, solbriller) som pårørende får ved innkomstsamtale. Enheten kan skaffe regnponchoer og pledd som ligger lett tilgjengelig. Frisk luft betyr ikke bare å gå på tur. Å sitte ute i solveggen, på kafé eller i en park gir også frisk luft. Det kan være lurt å henge en avkrysningsliste på lett tilgjengelig sted. Her fører man enkelt opp hvem som har fått tilbud om/vært ute i frisk luft den siste uka. Tilrettelegg uteområdet. Strø når det er glatt, og sett ut benker og stoler. Bålpanne, lysthus eller lavvo kan være flotte samlingspunkt. Lag en oversikt over hva som finnes i nærmiljøet, gjerne i en egen perm. Ta med detaljer som gangavstand, wc-fasiliteter, fremkommelighet for rullator/rullestol, benker å hvile på osv. Kriteriet om frisk luft bør inspirere til å fremme fysisk aktivitet. Inaktivitet antas å være den største trusselen mot eldres helse, og følger av inaktivitet kan bl.a. være redusert matlyst, kondisjon og blodsirkulasjon, forstoppelse, tap av muskelstyrke og benmasse, trykksår, økt fallrisiko, depresjon m.m. For mennesker med demens, som ofte kan oppleve angst, depresjon og initiativløshet, kan frisk luft og fysisk aktivitet virke helsefremmende. Fysisk aktivitet påvirker signalstoffene i hjernen på samme måte som enkelte medikamenter, og setter i gang produksjonen av endorfiner, som er forbundet med godt humør og reduksjon av angst, sinne og forvirring. I tillegg lager kroppen serotonin ved fysisk aktivitet, et signalstoff som er redusert ved depresjon 19,20. Den viktigste tidsgiveren for innstilling av døgnrytmen er lys. Spesielt for personer med demens kan det være problematisk å holde rede på tiden, og flere snur på døgnet. Melatonin er kroppens søvnhormon, og styrer døgnsyklusen. Når det er mørkt skiller kroppen ut melatonin og man blir søvnig, mens når dagslyset treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned 22. Frisk luft og fysisk aktivitet er også et av de viktigste kostholdsrådene for å få opp matlysten 20. Solstråler på bar hud er i tillegg en viktig kilde til D-vitaminer

13 Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler - Hva er viktig for deg nå, hva har du lyst til å gjøre? - Æ vil bare arbeid! -Mann med demens ved Munkvoll helse- og velferdssenter- Hva gir deg mening i livet? Hva gjør hverdagen ekstra god? Hva er livsglede for deg? Involver pårørende i planleggingen av den individuelle livsgledekalenderen. Kanskje ønsker barn, barnebarn, søsken, venner og tidligere kolleger å gjøre individuelle aktiviteter sammen med beboer? For noen kan det være meningsfylt å hjelpe til med sykehjemmets daglige aktiviteter, som for eksempel dekking av bord, blomstervanning, stryking, snømåking, enkle vaktmesteroppgaver osv. Vi har alle ulike interesser og ressurser. Hva er det elever, studenter, helsefagarbeidere og frivillige kan bidra med for å ivareta beboernes individuelle behov? Kartlegg eksterne ressurser i nærmiljøet (husflidslag, idrettsforeninger, travbaner, kystlag og lignende), og spør om de kan tenke seg å bidra. En forutsetning for at en beboer på sykehjem skal oppleve kontinuitet og mening i livet, er at hun/ han blir sett på som den personen vedkommende har vært og fortsatt er 23. Dette kriteriet er med på å gi innhold til Verdighetsgarantien 3, og synliggjør sammenhengene mellom livsgledearbeidet og det å jobbe personsentrert. Som beskrevet tidligere skal man på et livsgledesykehjem vektlegge det unike hos hver enkelt beboer, og anerkjenne beboers absolutte verdi. Når dere jobber med dette kriteriet, er det hensiktsmessig å se på sammenhengen mellom de grunnleggende psykologiske behovene identitet og meningsfull beskjeftigelse, samt livsgledesirkelen. Dette er spesielt viktig i forhold til personer med demens, som kanskje ikke lenger husker sin egen historie. Å hjelpe vedkommende med å bevare identiteten er din jobb som ansatt, for eksempel gjennom å tilrettelegge for hobbyer og fritidssysler som du vet har vært meningsfulle for beboeren. Det er også viktig å tenke på at personer med demens ofte har nedsatt initiativ og evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter 24. Forskning viser at beboere på sykehjem i stor grad ønsker å være delaktig i aktiviteter, men at ansatte ofte antar at beboere ønsker å bli underholdt 25. Mange beboere vil derfor trenge ekstra støtte og motivering fra ansatte for å kunne iverksette og gjennomføre aktiviteter. Mestring er også et viktig begrep i denne sammenhengen, og knyttes sterkt til selvfølelsen. Å finne aktiviteter som beboer fortsatt mestrer krever kunnskap om beboers tidligere interesser og gjenværende ressurser. Mestring og det å kjenne seg inkludert og sett kan være med på å forebygge uro, frustrasjon og forvirring blant personer med demens 20. Livshistoriekartleggingen er grunnleggende for å utarbeide en individuell livsgledekalender. Sørg for at den alltid er oppdatert. Sørg for at beboeren har et gyldig transportkort som brukes ved private reiser

14 Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Et lite kjæledyr er ofte en glimrende ledsager for de syke, særlig for de med langvarige kroniske lidelser. -Florence Nightingale- For flere beboere kan dyr ha vært en naturlig og viktig del av livet, og kontakt med dyr kan for mange være med på å bevare deres identitet. Når dyr brukes i behandling eller forebygging for å opprettholde eller forbedre menneskers helse og livskvalitet, kalles det dyreassisterte aktiviteter 26. Dyret bidrar da som miljøskaper, og både fagfolk og lekfolk (for eksempel pårørende eller besøksvenn) kan gjennomføre aktiviteten. Det trenger ikke å være bestemte mål for aktiviteten, slik som ved dyreassistert terapi 26. Forskning viser at kontakt med dyr er helsefremmende, og samværet bedrer menneskers generelle helse og lykkefølelse 27. På institusjoner kan kontakten med dyr virke avslappende, gi bedre bevegelse og senke sykdomssymptomer som for eksempel smerter 26. Dyrs tilstedeværelse kan også gi psykiske effekter, som økt følelse av trygghet og lykke. Det sosiale miljøet blir også påvirket av dyr, da beboere gjennom kontakt med dyrene stimuleres til mer verbal kommunikasjon, latter, smil og mimring 28. Mange eldre syns dessuten det er godt å få vise omsorg selv, og ikke bare ta imot 27. Ved et sykehjem har personalets holdninger og handlinger en avgjørende betydning for miljøet. Katt og hund på sykehjem har vist seg å være entydig positive i forhold til sosialt miljø, humør og i stor grad også helse. I tillegg kan dyr på sykehjem bedre trivselen for de ansatte 28. Å bringe en hund eller katt inn på sykehjemmet kan også skape et miljø som er mer likt et hjemmemiljø. Undersøk om det finnes en besøksgård i nærmiljøet. Skriv besøksavtaler med hund, katt eller andre dyr. Mange sykehjem har hatt suksess med hold av høns, kaniner og marsvin. Sett opp fôringsbrett for fugler rett utenfor vinduet. Informer om at pårørende, ansatte og andre kan ta med egne kjæledyr. Utarbeid tydelige prosedyrer for å innhente opplysninger om allergier, og vær oppmerksom på å dokumentere mistanke om allergi i elektronisk pasientjournal. Utarbeid gode rutiner for å gi dyret optimal helse og velvære jf. Lov om dyrevelferd

15 Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Jeg er veldig glad i musikk, og i sin tid opplevde jeg en konsert med Elvis i USA! Jim Reeves er min favoritt nr 1, men jeg liker også klassisk musikk -Marie, 92 år, beboer ved Livsgledesykehjem- Målet med å bruke sang og musikk i hverdagen er å stimulere beboerne til sosial aktivitet, redusere stress og uro, stimulere positive opplevelser og vekke minner. Gjennom å knytte musikk til minner vil pasienten få styrket sin identitet og sin opplevelse av egenverd. Når man skal legge til rette for musikklytting, må man basere seg på kartlegging av individuelle musikkpreferanser. Det er derfor viktig at musikksmak blir kartlagt som en del av livshistoriekartleggingen. Hvis man ikke vet hva slags musikk beboeren liker, kan man komme til å velge musikk som beboeren opplever som støy, og som igjen kan gi økt irritasjon og uro 30. Individuell musikkterapi har for øvrig vist seg effektiv ved agitasjon hos beboere med kognitiv svikt, smerter, angst, depresjon, motoriske problemer ved nevrodegenerative lidelser og i livets sluttfase 31. Kulturbegrepet har individuelt innhold for den enkelte, og også her er det viktig å kartlegge hva det betyr for hver beboer. For enkelte kan film være en kulturopplevelse, mens andre ønsker å gå i teateret, lese eller se idrettsarrangementer. Et reminisensprosjekt med bevisst visning av gamle filmer viste at dette fremkalte positive minner, felleskap og trivsel blant sykehjemsbeboere 32. Ved å kartlegge den enkeltes forhold til kultur og tilpasse individuelle aktiviteter, kan man bidra til at beboeren fremdeles får oppleve kultur som har vært viktig i deres liv. Kulturarven kan være svært viktig for mange, og å kartlegge hvilke kulturelle behov den enkelte har, er av stor betydning. Årstidsfester og feiring av merkedager gir mye felles glede. Det er mye livsglede i fellesarrangementer, men gjennomfør også individuelt tilpassede aktiviteter. Dra på kino med noen få beboere, til biblioteket eller på konsert. Reflekter rundt hva du/dere legger i begrepet kultur. Ha musikkinstrumenter og sangbøker tilgjengelig på avdelingene. Kartlegg nærmiljøet. Finnes det en musikkskole, kulturskole, kor, danseklubb, husflidslag eller lignende som dere kan samarbeide med? Mat er en kulturopplevelse for mange

16 Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet Før jeg flyttet hit, spiste jeg bare for å holde liv i skrotten. Men her er det så hyggelig ved matbordet at jeg har lagt på meg flere kilo. Snart må jeg vel på slankekur -Elna 84 år, beboer ved Livsgledesykehjem- Lag og spis mat sammen med barnehagen og skolen, eller be dem om å ta med seg matpakken til sykehjemmet. Lag mat som gjenspeiler årstiden, og ta gjerne beboere med på handletur. Gjør noe ekstra ut av måltidene. Dann for eksempel en frokostgruppe, eller server lunsjen fra en hjemmelaget pølsebod. Ha fokus på å se sammenhengene mellom dette kriteriet og ernæringsarbeidet forøvrig. Innbydende mat i et hyggelig måltidsmiljø er en grunnleggende faktor for trivsel og god matlyst. Mat har en viktig sosial, psykologisk og kulturell betydning, i tillegg til den ernæringsmessige, og noen ganger er det enkle tiltak som skal til for at beboeren kan spise mer. Erfaringer har vist at ved å tilrettelegge for bedre miljømessige forhold rundt spisesituasjonen, samt å tilpasse matens konsistens for de med tygge- og svelgevansker, kan beboere på sykehjem spise vesentlig mer. Måltidsfelleskap kan hindre både fysisk og psykisk redusering. Videre er aktivitet viktig for å øke matlysten, jf. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 33. Ved å se måltidene som en mulighet for sosialt samvær og hygge, og ikke bare som et matinntak, kan velvære og fellesskap skapes til tross for utfordringene man ellers har 34. Måltidet er også en viktig arena for det grunnleggende psykologiske behovet inklusjon 8. Du som ansatt kan gjøre samværet rundt maten mer meningsfullt for beboerne ved selv å delta under måltidene. En hyggelig ramme rundt måltidet vil for mange innebære at det er ro rundt matbordet. Dette er spesielt viktig for personer med demens, da mange har nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon 24, og kan bli forvirret dersom spisesituasjonen er preget av uro. Tenk også på at ikke alle finner glede i felles måltider. Noen beboere kan ha mer enn nok med å få i seg maten, og bør få måltidet tilrettelagt etter behov og ønsker 34. Lag rutiner og prosedyrer som beskriver hvem av personalet som skal sitte sammen med beboerne rundt matbordet. Personer med demens har bedre bevart evne til gjenkjenning enn gjenkalling. La derfor beboeren i størst mulig grad forsyne seg selv. Maten skjæres opp eller moses etter at beboeren har sett og gjerne blitt fortalt hva som er på tallerkenen. Mange sykehjem får vakuumpakket mat fra et felles produksjonskjøkken. Vær bevisst på å skape lukt og syn av mat. Lag for eksempel grønnsakssuppe eller fårikål om høsten, eller eget tyttebærsyltetøy av selvplukkede bær. Stek grove vafler i fellesrom eller ute, og la alle spise rett fra jernet

17 Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Det viktigste i kommunikasjonen er å høre det som ikke sies - Peter Drucker - Pårørende er sentrale i omsorgen for personer med demens, da de kjenner den enkeltes livshistorie og kan bidra med kartlegging av fungeringsevne og mestringsevne 35. Det å bli pårørende på et sykehjem kan for mange være krevende. Situasjonen mestres på ulike måter, og derfor må pårørende også møtes individuelt. En norsk studie viser at nesten 50% av alle pårørende til personer med demens opplever moderat til høye nivåer av stressrelaterte emosjonelle plager 36, og høy omsorgsbelastning gjør at pårørende er i fare for å få psykiske problemer som angst og depresjon 24. Sorg, redusert livskvalitet, sosial isolasjon, irritabilitet, tretthet, samvittighetskvaler og tapsopplevelser er også vanlig 24,37. Selv om den psykiske belastningen kan være stor, kan pårørende oftest ikke trekke seg unna, fordi omsorgen er rettet mot en far, en mor, en ektefelle; mennesker man har et nært forhold til. Det er viktig at du som ansatt bidrar til å legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Pårørende opplever høyere livskvalitet når de får kunnskap og veiledning i å håndtere demenssykdommen 15, og hvilken informasjon de har om sykdommen påvirker opplevd omsorgsbyrde 24,36. Informasjon og veiledning er derfor en viktig del av kommunikasjonen. Som helsepersonell er du dessuten i følge Pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 3) forpliktet til å gi informasjon til pårørende, og til å legge til rette for medvirkning 38. Lag et system for hvordan pårørende skal involveres i livshistoriekartleggingen. Det er viktig å gi god informasjon om hva opplysningene skal brukes til. Tilby faste samtaler med pårørende og primærkontakt/sykepleier/fagleder utover innkomstsamtale. Involver pårørende i beboernes livsgledekalender. Kanskje er det lettere for pårørende å komme på besøk når de kan gjøre aktiviteter sammen? Det kan være nyttig for pårørende å få innsyn i dokumentasjon av livsglede i elektronisk pasientjournal f.eks. gjennom pårørendesamtaler. Flere sykehjem har egne sider på Facebook. Send ut nyhetsbrev og invitasjoner via e-post

18 Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Involver både beboerne og eksterne ressurser, for eksempel pårørende eller barnehagen, i gjennomføringen av kriteriet. Eksempel: ut og plukke hvitveis om våren. Lag mat som passer til årstiden. Hun bærer blåveis i sine hender, den første hilsen fra vårens muld, hun møter meg som en venn hun kjenner og står og smiler så tillitsfull Blåveispiken Arne Paasche Aasen Naturens årstider og skiftninger er gode inspirasjonskilder når vi mennesker trenger å oppdage muligheter og ikke bare se problemer. Vi ser alle frem til julefeiring i mørketiden. Vi kjenner den gode følelsen av den første vårsolen og hestehov og krokus som titter frem, og vi gleder oss til sommerferien. Vi kan hjelpe beboeren med å oppleve gjenkjenning og glede gjennom årstidsrelaterte aktiviteter. Når vi trekker årstidene inn i dagliglivet, gir det rytme, variasjon og sanseopplevelser. Det kan vekke gamle minner, og det kan også fremme nye. Å trekke naturelementer inn i sykehjemshverdagen er for mange sentralt for realitetsorientering. Naturelementer og naturens ro er for mange et vesentlig eksistensielt behov. Naturelementer inviterer til refleksjon og bearbeiding av tanker, og kontakten med naturen kan for mange fungere som en lenke mellom det bevisste og det ubevisste. Studier har vist at det å være ute i naturen øker psykisk velvære, og følelser som uro, depresjon og sinne dempes mer i naturmiljø sammenlignet med et urbant miljø 19. Årstider kan brukes som en inspirasjonskilde til aktiviteter for å oppnå de øvrige kriteriene. Dra på tur og opplev det første snøfallet, overvær lamming på en besøksgård eller dra på bærtur og lag syltetøy av fangsten. Bruk heftet Årstidsgleder her finnes det mange tips og triks. Oppbevar rekvisitter for årstid/høytider i egne, godt merkede kasser, slik at de alltid er lett tilgjengelig. Lag også rutiner for hvem som har ansvar for å pynte og ta bort pynten igjen (for eksempel nattevakt, aktivitør eller renholder), og når de skal gjøre det. Lag et årstidsbord lett synlig på sykehjemmet, som alltid er oppdatert. Bestem også hvem som har ansvar for dette

19 Avslutning I denne veilederen har vi presentert verdigrunnlaget til Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Vi ønsker med dette å gi deg en forståelse av at livsgledearbeidet ikke er noe som kommer i tillegg til alt annet, men har sammenheng med både personsentrert omsorg og helsefremmende sykepleie. Hensikten med veilederen er i tillegg å skape en forståelse for hvorfor man skal jobbe etter våre ni kriterier, og hvilke fordeler dette kan gi til både ansatte og beboere ved sykehjemmet. Informasjon fra LFE legges kontinuerlig ut på LFEs intranett, livsgledeforeldre.no/intranett, samt på vårt forum på Facebook, Her kan man dere både få og dele gode ideer, og laste ned ulike skjemaer. Hvis dere bruker skjemaer fra andre sykehjem, er det viktig at dere tilpasser de ulike skjemaene til deres egen enhet for å få eierskap til arbeidet. Men gjenbruk gjerne det dere synes fungerer for dere; det er ingen grunn til ikke å ta med seg gode erfaringer fra andre. Vi i Livsglede for Eldre ønsker dere lykke til med arbeidet med å bli et Livsgledesykehjem

20 Referanser 1. Haukeland, P.I., Næss, A., Ness, O.E. Dyp glede, med Arne Næss inn i dypøkologien. Oslo: Flux Forlag; Næss, A., Haukeland, P.I. Livsfilosofi, et personlig bidrag om følelser og fornuft. Oslo: Universitetsforlaget; Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien). Oslo: Departementet; 2010 i hefte 12. Tilgjengelig fra: 4. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskiften). Oslo: Departementet; 2003 i hefte 10. Tilgjengelig fra: forskrift/ ?q=kvalitetsforskriften 5. Helse- og omsorgsdepartementet. Morgendagens omsorg. Oslo: Departementet; Meld.St. 29 ( ). 6. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Oslo: Departementet; 2011 hefte 6. Tilgjengelig fra: 7. Wollebæk, D., Sivesind, K.H. Fra folkebevegelse til filantropi. Frivillig sektor i Norge Rapport 2010:3. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor; Kitwood, T. En revurdering af demens: personen kommer i første række. København: Dafolo forlag; Thorsen, K. Kjønn, livsløp og alderdom. En studie av livshistorier, selvbilder og modernitet. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørge AS; Bondevik, M., Nygaard, H.A. (red.). Tverrfaglig geriatri. Bergen: Fagbokforlaget; Brooker, D. Personsentrert Demensomsorg. Veien til bedre tjenester. Tønsberg: Aldring og Helse; Brooker, D. Person-centred dementia care. Making services better. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publisher; Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven). Oslo: Departementet; Tilgjengelig fra: Karoliussen, M., Smebye, K.L. Eldre, aldring og sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Den gode dagen. Revidert handlingsprogram for perioden Oslo, Departementet; Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Direktoratet; Tilgjengelig fra: Utdanningsdirektoratet. Læreplan i valgfaget innsats for andre. Oslo: Direktoratet; Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. Rundskriv: Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i muntlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Oslo: Direktoratet; Miljøverndepartementet. Rapport: Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet Friluftsliv og psykisk helse. Oslo: Miljøverndepartementet i samarbeid med Nordisk Ministerråd; Aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter. Demensomsorgens ABC, miljøbehandling. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse; Kirkevold, M., Gonzales, M.T. Betydningen av sansehage og terapeutisk hagebruk for personer med demens en scoping review. Sykepleieforskning nr 1, 2012; 7: Doi: /sykepleienf Johnsson, A., Moan, J. Rytmer, depresjoner og lys. Tidsskrift for Den Norske legeforening 2006; 126: Drageset, I., Normann, K., Elstad, I. Personer med demenssykdom i sykehjem: Refleksjon over livet. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 2013; nr 1, 9.årgang. 24. Engedal, K., Haugen, P.K. Demens: fakta og utfordringer. 5.utg. Oslo: Aldring og helse; Haugland, B.Ø. Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien forskning nr. 1, 2012; 7: doi: /sykepleienf Antrozoologisenteret. Dyreassisterte intervensjoner [Internett]. Ås: Antrozoologisenteret; Tilgjengelig fra: Solem, Trond. Kontakt med dyr gir bedre helse [Internett]. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet; Tilgjengelig fra: