Møteinnkalling. Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund. Representant fra ROM Eiendom vil ved møtets start ha en orientering om prosjekter Hokksund.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 11:30 Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Representant fra ROM Eiendom vil ved møtets start ha en orientering om prosjekter Hokksund. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 36/14 t.o.m. nr. 42/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 27. mai 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 36/14 Referat saker RS 31/14 Oversendelse av årsrapport for Buskerudbysamarbeidet 2013 RS 32/14 Avhending av kommunale bygg RS 33/14 Referat fra møte i Styringsgruppen Vestregionen RS 34/14 Svar på søknad om endring i stoppmønster på TIMekspressen linje 1 i Kongsberg og Øvre Eiker RS 35/14 Status partssamarbeid 2. kvartal 2014 PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 PS 41/14 PS 42/14 Rapportering 1. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Drammensregionens Brannvesen IKS - endringer i selskapsavtale og fordelingsnøkkel. Saksordfører: Elisabeth Uggen Rapportering nærvær 1. tertial Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Forslag til avtale om utbygging av området B6, Ormåsen. Saksordfører: Knut Kvale Partssamarbeid - forslag til mandat, funksjon og myndighet samt saksflyt på innkomne forslag. Saksordfører: Gard Firing B-sak: Organisasjonsutvikling og stillingsvurdering

3

4 PS36/14Referatsaker RS31/14OversendelseavårsrapportforBuskerudbysamarbeidet2013 RS32/14Avhendingavkommunalebygg RS33/14ReferatframøteiStyringsgruppen Vestregionen RS34/14SvarpåsøknadomendringistoppmønsterpåTIMekspressenlinje1 ikongsbergogøvreeiker RS35/14Statuspartssamarbeid2.kvartal2014

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 210 Rapportering 1. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Budsjett- og rapporteringsdokumentene er bygget over samme lest. Sammenhengen mellom satsingsområdene i kommuneplanen og målene for 2014 er beskrevet i kapittel 2. Ved budsjett og årsrapportering er kapittel 2 sentralt, men tertialrapportene tar kun for seg avvik i planlagte tiltak og avvik i økonomi i kapittel 3 Økonomi samlet og kapittel 4 Seksjonene. I tillegg omtales også nærværet hvert tertial. Driftsregnskapet Bortfall av mva-kompensasjon fra investering, økte pensjonskostnader, økt rente- og avdragsbelastning gir også i 2014 store utfordringer i driftsregnskapet. Forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) reduserer skatteanslaget og til sammen gir dette en strammere økonomi enn noen gang. Det er stort fokus på omstilling og effektivisering i organisasjonen. Til tross for dette må rådmann på nåværende tidspunkt melde om et forventet merforbruk i 2014 på 8,8 mill.kr. Prognosen fremkommer med bakgrunn av disse forholdene: - 2,7 mill.kr - redusert skatt og inntektsutjevning ny beregning i RNB - 3,3 mill.kr - økt andel til Drammensregionens brannvesen (DRBV) - 6 mill.kr - merforbruket skyldes i hovedsak økt tilskudd til private barnehager og trekk i rammetilskuddet på grunn av forventet redusert behov for barnehageplasser. En forventning som ikke er innfridd. - 3,6 mill.kr - merforbruk Helse- og omsorg - 0,8 mill.kr - merforbruk Service og fellestjenester, hovedsakelig på grunn av økning i driftsavtaler på IKT - 2,5 mill.kr - økte renteinntekter og utbytte - 2 mill.kr - reduserte renteutgifter - 2 mill.kr - økt flyktninge-/integreringstilskudd Endringene i RNB beskrevet ovenfor er regjeringens forslag. RNB blir vedtatt etter at tertialrapporten er utarbeidet. I tillegg er pensjonskostnadene og størrelsen på premieavviket mer usikkert i 2014 enn tidligere år på grunn av endret pensjonsleverandør. Prognose for 2014 fra ny leverandør skal være tilgjengelig før avslutning av 2. tertial. Rådmannen vil understreke at selv om seksjonene nå samlet melder om et merforbruk, har hele organisasjonen det klare målet at budsjettrammene for året skal holdes. Det er redegjort nærmere i egen B-sak for det arbeidet som er igangsatt med organisasjonsutvikling og stillingsvurdering i hele organisasjonen. Det er en økende forståelse i organisasjonen for at det er nødvendig og ønskelig å 1

6 gjennomføre en organisasjonsutvikling som styrker effektivitet og kvalitet i tjenestene, og som samtidig kan gi et økt handlingsrom for nødvendige prioriteringer. Partssamarbeidet er grunnlaget for dette arbeidet, og en aktiv medvirkning fra tillitsvalgte og medarbeidere er en forutsetning for å lykkes. Tertialrapporten viser at tiltakene virker. Det gir god motivasjon for å ta i et ekstra tak. Investeringsregnskapet De fleste investeringsprosjektene rapporteres å gå som planlagt. Nybygget på Eikertun har byggestart i løpet av sommeren og skolene i Skotselv og Ormåsen får begge nye SFO-lokaler i løpet av året. I prosjekt Under prosjektering ligger det prosjekteringsmidler til flere store VA-prosjekter. Nå viser det seg at flere blir forsinket og rådmann foreslår at bevilgningen reduseres og ny vurdering foretas i budsjettbehandlingen for Låneopptaket for 2014 er ikke gjennomført og lånebehovet foreslås redusert. I investeringsregnskapet skal det i løpet av året finansieres: - sluttoppgjør Nye Hokksund ungdomsskole (NHUS) - merforbruk hovedsakelig etter ulike pålegg knyttet til bygningsoppgraderinger - fullfinansiering av ny SFO-hytte i Ormåsen - egenkapitaltilskudd KLP Rådmann foreslår følgende budsjettendringer i investeringsregnskapet: For å finansiere 11 mill.kr til nytt prosjekt SFO Ormåsen, jf. PS 57/14, vedtatt foreslås følgende: o kr flyttes fra prosjekt Under prosjektering avsatt til SFO-hytte Ormåsen o kr flyttes fra prosjekt Under prosjektering, Miljørettet helsevern o kr flyttes fra prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg. Planlagte tiltak på Eikertun utsettes til 2015 o kr finansieres fra investeringsfond fritt ( ) kr merforbruk på prosjekt Utomhusarbeider Lerberg finansieres fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp, objekt kr merforbruk Utstyr barnehager og skoler finansieres fra investeringsfond fritt ( ). Prosjektet avsluttes kr forbruk på prosjekt Overføringsledning Eikern vannverk finansieres fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt avsluttes fordi Statens vegvesen likevel ikke skal gjennomføre tiltaket. Vedtak i PS 41/14, vedtatt oppheves og bevilgning og låneopptak på 10 mill.kr gjennomføres ikke kr mva-kompensasjon fra investeringer er budsjettert med avsetning til og bruk fra fond. Føring via fond er ikke lenger nødvendig og rådmann foreslår at budsjettert avsetning og bruk reverseres. Vedtatt låneopptak til investeringer på 120,8 mill.kr reduseres med 25 mill.kr knyttet til VAanlegg. Ny låneramme for investeringer i 2014 er 95,8 mill.kr. Gebyrer Helse og omsorg forslår følgende endringer i gebyrheftet: Trygghetsalarm Dagens tekst Betaling for installasjon av trygghetsalarm utgikk fra og legges inn i den månedlige leien. Leie av trygghetsalarm 295 kr per måned. Brukere med krav på trygghetsalarm etter helse og omsorgstjenesteloven har ihht. Rundskriv I-6/06 krav på inntektsskjerming. Teksten foreslås endret til: 2

7 Leie av trygghetsalarm tilknyttet kommunens vaktsentral er 295 kr pr. mnd. Denne dekker kostnader til batterier og vedlikehold. Dette medfører ingen praktisk endring, men vil gi færre spørsmål. Nøkkelboks Leie av nøkkelboks er 60 kr pr. mnd. Installasjon inngår i leiekostnaden. Nøkkelbokser monteres hos den enkelte bruker av hjemmetjenesten. Systemet effektiviserer tjenesten ved at pleierne ikke må til basen for å hente nøkler. Nøkkelboksene monteres fortløpende nå i Øvre Eiker kirkelige fellesråd (KFR) Tertialrapporten viser at også kirken har en utfordrende økonomisk situasjon. Flere kirkelige arrangementer og økte kirkegårdsarealer gir større utgifter. Investeringsbehovet er stort og arbeider pågår på Fiskum og Haug kirke. Vedlegg 1 Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune 2 Kommuneproposisjonen 2015 og revidert nasjonalbudsjett Øvre Eiker kirkelige fellesråd - 1. tertial Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Rapport 1. tertial 2014 tas til orientering - Følgende budsjettendringer vedtas: o For å finansiere 11 mill.kr til nytt prosjekt SFO Ormåsen, jf. PS 57/14, vedtatt : kr flyttes fra prosjekt Under prosjektering avsatt til SFOhytte Ormåsen kr flyttes fra prosjekt Under prosjektering, Miljørettet helsevern kr flyttes fra prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg. Planlagte tiltak på Eikertun utsettes til kr finansieres fra investeringsfond fritt ( ) o kr merforbruk på prosjekt Utomhusarbeider Lerberg finansieres fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp, objekt o kr merforbruk Utstyr barnehager og skoler finansieres fra investeringsfond fritt ( ). Prosjektet avsluttes. o kr forbruk på prosjekt Overføringsledning Eikern vannverk finansieres fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt avsluttes fordi Statens vegvesen likevel ikke skal gjennomføre tiltaket. Vedtak i PS 41/14, vedtatt oppheves og bevilgning og låneopptak på 10 mill.kr gjennomføres ikke. o kr mva-kompensasjon fra investeringer er budsjettert med avsetning til og bruk fra fond. Føring via fond er ikke lenger nødvendig og budsjettert avsetning og bruk reverseres. o Vedtatt låneopptak til investeringer på 120,8 mill.kr reduseres med 25 mill.kr knyttet til VA-anlegg. Ny låneramme for investeringer i 2014 er 95,8 mill.kr. - Gebyrheftet Leie av trygghetsalarm og nøkkelbokser: 3

8 o Leie av trygghetsalarm tilknyttet kommunens vaktsentral er 295 kr pr. mnd. Denne dekker kostnader til batterier og vedlikehold. o Leie av nøkkelboks er 60 kr pr. mnd. Installasjon inngår i leiekostnaden. Begrunnelse Tertialrapporten gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens økonomiske situasjon og hvilke utfordringer den stramme økonomien medfører. 4

9 RAPPORT 1. TERTIAL 2014

10 INNHOLD 1. INNLEDNING SATSINGSOMRÅDER ØKONOMI SAMLET Innledning Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen Driftsregnskapet Investeringsregnskapet SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Skole Barnehage Kultur Helse og omsorg VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER Regional drivkraft By- og stedsutvikling Levekår og livskraft Miljø, klima og energi Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Omdømme og attraktivitet VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 2 av 44

11 1. INNLEDNING Budsjett- og rapporteringsdokumentene er bygget over samme lest. Sammenhengen mellom satsingsområdene i kommuneplanen og målene for 2014 er beskrevet i kapittel 2. Ved budsjett og årsrapportering er kapittel 2 sentralt, men tertialrapportene tar kun for seg avvik i planlagte tiltak og avvik i økonomi i kapittel 3 Økonomi samlet og kapittel 4 Seksjonene. I tillegg omtales også nærværet hvert tertial. Bortfall av mva-kompensasjon fra investering, økte pensjonskostnader, økt rente- og avdragsbelastning gir også i 2014 store utfordringer i driftsregnskapet. Forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) reduserer skatteanslaget og til sammen gir dette en strammere økonomi enn noen gang. Det er stort fokus på omstilling og effektivisering i organisasjonen. Til tross for dette må rådmann på nåværende tidspunkt melde om et forventet merforbruk i 2014 på 8,8 mill.kr. Prognosen fremkommer med bakgrunn av disse forholdene: - 2,7 mill.kr - redusert skatt og inntektsutjevning ny beregning i RNB - 3,3 mill.kr - økt andel til Drammensregionens brannvesen (DRBV) - 6 mill.kr - merforbruket skyldes økt tilskudd til private barnehager, trekk i rammetilskuddet på grunn av forventet redusert behov for barnehageplasser, en forventning som ikke er reell og usikkerhet knyttet til fakturering mellom kommunene for barnehageplasser - 3,6 mill.kr - merforbruk Helse- og omsorg - 0,8 mill.kr - merforbruk på IKT, hovedsakelig på grunn av økning i driftsavtaler - 2,5 mill.kr - økte renteinntekter og utbytte - 2 mill.kr - reduserte renteutgifter - 2 mill.kr - økt flyktninge-/integreringstilskudd Endringene i RNB beskrevet ovenfor er regjeringens forslag. RNB blir vedtatt etter at tertialrapporten er utarbeidet. I tillegg er pensjonskostnadene og størrelsen på premieavviket mer usikker i 2014 enn tidligere år på grunn av endret pensjonsleverandør. Prognose for 2014 fra ny leverandør skal være tilgjengelig før avslutning av 2. tertial. Rådmann vil presisere at selv om seksjonene nå melder om et merforbruk, har hele organisasjonen et klart mål om at budsjettrammene skal overholdes pr De fleste investeringsprosjektene rapporteres å gå som planlagt. Nybygget på Eikertun har byggestart i løpet av sommeren og skolene i Skotselv og Ormåsen får begge nye SFO-lokaler i løpet av året. I investeringsregnskapet skal det i løpet av året finansieres: - sluttoppgjør på Nye Hokksund ungdomsskole (NHUS) - merforbruk hovedsakelig etter ulike pålegg knyttet til bygningsoppgraderinger - fullfinansiering av ny SFO-hytte i Ormåsen - egenkapitaltilskudd KLP Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 3 av 44

12 2. SATSINGSOMRÅDER Kapittel 2 følger som vedlegg 1 til rapporten fordi det kun skal rapporteres på målene ved årsslutt. Eneste unntaket er felles nærværsarbeid som er knyttet til punkt 2.7, mål 1: Hele organisasjonen hadde en samlet nærværsprosent på 90,9 % i 1. tertial. Dette er en nedgang i nærværet på 0,5 prosentpoeng fra 1. tertial Øvre Eiker kommune er en IA bedrift, og har satt følgende mål for IA arbeidet: Vi skal ha et jobbnærvær på 94 % innen Våre medarbeidere skal oppleve at hvis deres funksjons/arbeidsevne blir redusert, skal de få god oppfølging og tilrettelegging, slik at de kan være i jobb til tross for sykdom og helseutfordringer. Gjennom å ha en god arbeidsgiverpolitikk, ønsker vi å beholde verdifull arbeidskraft, kompetanse og erfaring. Vi har følgende aktiviteter i gang innenfor område nærvær: Sykle til jobben aksjonen 2014 Tiltak: Trygge og sikre arbeidsplasser for gravide. Vil du værra med så bli med tiltak for medarbeidere med diagnosen muskel- og skjelett plager. Prøve ut og gjennomføre fleksibel arbeidstidsordning ved en avdeling i Helse & Omsorg. Tilbud om gratis spinning Gratis bruk av svømmehallene i Hokksund og Vestfossen for medarbeidere i ØEK. Arbeidsmiljøprosesser Personalavdelingen i samarbeid med BHT og hovedverneombudet, besøker tjenestesteder med høyt sykefravær. Opplæring i HMS/Qm+ for tjenesteledere, avdelingsledere og nøkkelpersoner i Helseog omsorgsseksjonen. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 4 av 44

13 3. ØKONOMI SAMLET 3.1 Innledning Dette kapittelet konsentrerer seg i hovedsak om fellesinntekter og fellesutgifter i driftsregnskapets regnskapsskjema 1A. Kommentarene vedrørende økonomi på den enkelte seksjon/ansvar ligger i kapittel 4. Kolonnen forventet årsavvik i driftsregnskapet viser en realistisk vurdering pr. d.d. På grunn av usikkerheten som alltid er i en prognose, kan forslag til budsjettendringer likevel avvike fra forventet årsavvik. Det er kun de regnskapslinjene med forventede endringer eller avvik som omtales i tertialrapporten. Investeringsprosjektene omtales også i dette kapittelet punkt Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen 2015 Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien: - Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år - Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetninger fra statsbudsjettet for inneværende år - Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år. Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2014 Tekst Kommune Statsbudsjett RNB 2014 prp Anslag skatteinntekter ,2 mrd.kr 130 mrd.kr kommunesektoren Deflator ,1 % 3,0 % Beregnet kostnadsvekst demografisk 3,3 mrd.kr* 2,8 mrd.kr 2,8 mrd.kr utvikling Realvekst i kommunenes samlede 6-6,5 mrd.kr 5,4 mrd.kr** 5 mrd.kr inntekter Vekst i frie inntekter 4-4,5 mrd.kr 3,6 mrd.kr** 3,2 mrd.kr *) Beregnet av det tekniske beregningsutvalget i februar 2013 **) Målt fra anslag regnskap 2013, beregnet høsten 2013 Endringene begrunnes i hovedsak med lav befolkningsvekst i 2013 som reduserer skatteinntekter og utgiftsbehovet i Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 5 av 44

14 Nedenfor gjengis utdrag fra informasjonsbrev fra fylkesmannen datert 20.mai Brevet som også omhandler kommuneproposisjonen for 2015 ligger som vedlegg i saksdokumentene. Revidert nasjonalbudsjett 2014 endringer i det økonomiske opplegget Deflator I statsbudsjettet for 2013 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,1 %, som bl.a. bygde på et lønnsvekstanslag på 3,5 % i I RNB 2014 anslås deflator til 3,0 %. Lønnsvekstanslaget (gjennomsnitt for alle sektorer) er nedjustert til 3,3 % basert på ferdig forhandlede lønnsoppgjør. Skatteinntekter Skatteanslaget for kommunene er nedjustert med om lag 972 mill. kr fra nivået i statsbudsjettet. Det betyr at påregnet skattevekst i år foreløpig reduseres fra 3,7 % til i underkant av 3,0 % i revidert nasjonalbudsjett. Skattereduksjonen for kommunene i år i forhold til nivået i statsbudsjettet skyldes følgende: videreføring av redusert skatteinngang for 2013 (om lag 412 mill. kr) fra det skattenivået som var lagt til grunn for 2013 i statsbudsjettet og ytterligere reduksjon i år som følge av svak skatteinngang i begynnelsen av året og lavere påregnet lønnsvekst (om lag 560 mill. kr). Det knyttes usikkerhet til om lavere lønnsvekst er realistisk. Dersom prognosene slår til i forhold til skatt, lønnsvekst og befolkningsvekst, vil handlingsrommet for kommunene være tilnærmet uendret i forhold til statsbudsjettet. Utleieboliger Tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger foreslås styrket med 222,2 mill. kr i 2014 (bevilgningen økes med 100 mill. kr). Dette gir grunnlag for ytterligere utleieboliger og flyktninger vil være en viktig målgruppe slutt på utdrag fra brev fra fylkesmannen Endringene i RNB 2014 er beregnet å ha følgende virkning for Øvre Eiker kommune: Endringer 1000 kr Anslag skatteinntekter redusert Anslag inntektsutjevning redusert 66 Reduksjon deflator reduserte utgifter I Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett var deflator beregnet til 3 %. I vedtatt statsbudsjett var deflator økt til 3,1 % og Øvre Eiker kommune ble derfor tilført 1,096 mill.kr. I tabellen ovenfor er samme beløp benyttet som en forventning om reduserte utgifter. Rådmann registrerer at deflator nok en gang foreslås redusert med begrunnelse i lavere Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 6 av 44

15 lønnsvekst enn antatt på et tidspunkt der lønnsoppgjøret ikke er ferdigforhandlet. Forrige gang det skjedde ble ikke antagelsen innfridd. I statsbudsjettet ble Øvre Eiker trukket 1,1 mill.kr i rammetilskuddet fordi økning i kontantstøtten ble beregnet å medføre at færre barn søkte barnehageplass. Det har ikke vært tilfelle i Øvre Eiker eller i de fleste andre kommuner. Likevel har ikke kommunene fått tilbakeført trekket. Kommuneproposisjonen for 2015 er omtalt i fylkesmannens informasjonsbrev. Rådmann kommer tilbake til dette i forbindelse med budsjettarbeidet for Driftsregnskapet Driftsregnskap (regnskapsskjema 1A og 1B) Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 1. tertial 2014 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 1. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Regnskap Budsjett Avvik Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 1. tertial 2014 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 1. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Regnskap Budsjett Avvik Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole Barnehage Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 7 av 44

16 I kapittel 4 blir drift pr seksjon/ansvar kommentert. Pensjonskostnader og premieavvik ligger budsjettmessig i seksjon for Rådmann, politisk og fellesområdet. Pensjonskostnadene er vesentlige for kommuneøkonomien og omtales her i kapittel 3. Avvik mellom regnskap og periodisert budsjett i 1. tertial kan ha mange årsaker. Administrasjonen foretar en vurdering av periodiseringen/fordelingen av budsjettet gjennom året når detaljbudsjettet legges. Periodiseringen foretas i stor grad på grunnlag av fjorårets belastning på de enkelte konti i regnskapet. Likevel skjer det alltid forskyvninger mellom forventningene og når utgiftene faktisk påløper. Det kan medføre til dels store avvik i tertialene uten at det får konsekvenser for resultatet pr Rådmann har valgt ikke å bruke administrative ressurser på å foreta hyppige budsjettendringer for å kunne lese eksakte resultater for hver periode. Det betyr at økonomiansvarlige rundt i organisasjonen kjenner detaljene og kan rapportere på forventet resultat pr Rådmann, politisk og fellesområdet Endringer i prognosen for pensjonskostnader og premieavvik er en del av fellesområdet. De siste årene har prognosene fra pensjonskassene vært gode og det har vært små avvik ved årsslutt. Fra byttet Øvre Eiker kommune fra Storebrand til KLP som pensjonsleverandør. Budsjettet for 2014 er bygget på prognose fra Storebrand. Det er knyttet usikkerhet til om flyttingen med den kvalitetssikringen av bestanden som er gjennomført har medført vesentlige endringer. Rådmann har så langt ingen signaler på at det er avdekket vesentlige feil, men sluttoppgjøret er ikke foretatt enda. Prognosen fra KLP vil ikke foreligge før til 2. tertial Prognose pr : I driftsregnskapet ovenfor viser kolonne forventet årsavvik et merforbruk (underskudd) på 8,8 mill.kr. Forventede avvik er realistisk vurdert. Rådmann er ikke fornøyd med å måtte melde om mulige avvik i seksjonene og vil presisere at det selvfølgelig jobbes iherdig for å nå budsjettbalanse i alle seksjoner. Økonomien pr seksjon omtales i kapittel 4. rådmannen gir her kun et lite innblikk i årsakene til forventet merforbruk: - 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Økt andel i Drammensregionens brannvesen - 11 Service og fellestjenester skyldes i hovedsak økte kostnader til driftsavtaler for IKT-systemene - 30 Barnehage Økte kostnader bl.a. til pensjon, gir økte tilskudd til private barnehager, redusert rammetilskudd som følge av forventet redusert etterspørsel etter plasser - 50 Helse og omsorg økt etterspørsel og utfordring i forhold til gjennomføring av enkelte planlagte tiltak I PS 4/14, vedtatt , ble 1,1 mill.kr avsatt til fond. Beløpet ble tilført kommunen i vedtatt statsbudsjett som følge av nye beregninger og forventet høyere prisstigning. Beløpet er medregnet i forventet årsavvik. Til tross for at rådmann forventer avvik fra vedtatt budsjett foreslås det ingen budsjettendringer nå. Det er tidlig på året og endringene i RNB er ikke vedtatt når tertialrapporten sendes fra rådmann. Det foreslås å fremme budsjettendringer først ved 2. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 8 av 44

17 tertial. Hele organisasjonen har stort fokus på den vanskelige økonomiske situasjonen og rådmannen vil gjennom ulike prosjekter, bl.a. prosjekt for vurdering av stillinger søke å finne nye løsninger for å redusere kostnadene Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd I vedtatt budsjett er KRDs beregning av skatt og rammetilskudd i statsbudsjettet lagt til grunn. Sum skatt og rammetilskudd for kommunen er beregnet til 831,7 mill.kr og av dette er 397,3 mill.kr rammetilskudd. Anslaget på skatteinntektene beregnet til 406,6 mill.kr og inntektsutjevning (bokføres sammen med rammetilskuddet) med 27,8 mill.kr. For kommunene totalt viser skatteinngangen en total økning fra 2013 på 2,4 % i perioden. For samme periode har Øvre Eiker en økning i skatteinntektene på 0,2 %. Skatt og inntektsutjevning til sammen øker med 2 %. Skatteinngangen pr innbygger i Øvre Eiker utgjør 85,2 % (86,8 % i 2013) av landsgjennomsnittet. Skatt og inntektsutjevning til sammen utgjør 94,4 % (94,5 % I 2013) av landsgjennomsnittet. Dette er blant de aller laveste resultatene i Buskerud. Lavere vekst i innbyggertallet i 2013 gir lav vekst i skatteinntektene i Øvre Eiker startet året med forholdsvis god skatteinngang, men tendensen med lavere inntekter enn forventet har forsterket seg kraftig helt på slutten av perioden. Regnskapsførte skatteinntekter er 1,7 mill.kr under periodisert budsjett. Regnskapsført inntektsutjevning som rapporteres sammen med rammetilskuddet, ligger 2,5 mill.kr under budsjett. Netto utgjør dette reduserte inntekter på 4,2 mill.kr under budsjett pr. 1. tertial. Det er viktig å være klar over at periodiseringen i budsjettet bygger på hvordan skatt og inntektsutjevning ble betalt og inntektsført i Det er ingen automatikk i at inntektene kommer forholdsvis likt i 2014, slik at periodisert budsjett kan være befengt med stor usikkerhet. Men trenden er som for landet for øvrig. For første gang siden 2005 beregner RNB en reduksjon i skatteanslaget i forhold til beregningene i vedtatt statsbudsjett desember For landet totalt er skatteanslaget nedjustert med 1,2 mrd.kr. For Øvre Eiker beregner RNB en reduksjon i skatteinntektene på 2,7 mill.kr og en reduksjon i inntektsutjevningen på kr. Beregningene i RNB viser at manglende skatteinntekter kan bli meget utfordrende for kommunene i Andre generelle statstilskudd Beregningene av kompensasjonsordningene for skole- og omsorgsbygg og integreringstilskudd viser avvik pr 1. tertial, men forventes å komme på budsjettert nivå i løpet av året. Nye beregninger gir økt flyktningetilskudd på ca. 2 mill.kr. Tilskuddet er avhengig av at planlagte bosettinger gjennomføres Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Det er forventet at renteinntektene øker med 1 mill.kr og styret i Øvre Eiker Energi har foreslått et utbytte som ligger 1,5 mill.kr over budsjett. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 9 av 44

18 Langsiktige plasseringer satt inn i aktiv forvaltning har hatt en noe bedree god utvikling enn budsjettert. Renteutgifter For å ivareta Finansreglementets krav om at minimum 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer skal ha fast rente er det inngått 4 rentebytteavtaler. Fastrenteandelen utgjør pr %. Gjennomsnittlig fastrente er på 3,85 %. For den delen av låneporteføljen som ikke er bundet opp mot rentebytteavtaler er det i budsjettet beregnet 3 % rente. Faktiske renter har ligget lavere i 1. tertial og det forventes at renteutgiftene vil ligge ca. 2 mill.kr under budsjett for Avdrag på investeringslån Det er vedtatt at lån til investeringer skal avdras med et beløp lik avskrivninger. Avskrivninger for 2014 beregnes og presenteres i rapport for 2. tertial Lønnskostnader samlet Lønnskostnadene utgjør mellom 60 og 65 % av sum driftsutgifter. Det er derfor viktig å analysere lønnskostnadene mot budsjett. Så langt viser regnskapet et merforbruk på lønn og lønnsrefusjoner på 0,6 mill.kr eller 0,9 %. Diagrammet viser regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner samlet. Ved periodisering av lønnsbudsjettet tas det hensyn til kjente ekstrakostnader ved f.eks. ferieavvikling. På grunn av sykefravær og vikarbruk vil aldri periodiseringen av budsjettet stemme helt med regnskapet. I tillegg vet vi at enkelte seksjoner har innsparingstiltak på lønnsutgifter som først vil tre i kraft senere på året. Samtidig er det noen skoler som får økte lønnsutgifter på høsten som følge av økt elevtall Rapportering i henhold til finansreglementet Punkt 1.6 i reglementet for finansforvaltningen angir hva rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde. Rapporteringen ligger som vedlegg 2 i tertialrapporten. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 10 av 44

19 3.4 Investeringsregnskapet Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekter Midler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt anslag flyttes det ut til et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når reelle kostnadsoverslag er utarbeidet. Generelt Nedenfor vises en oversikt over alle pågående investeringsprosjekter. Flere prosjekter er overført fra tidligere år og kommunestyrets vedtak i PS 54/14 vedtatt 21.mai 2014 er innarbeidet i kolonnen budsjett totalt. Det er lagt inn et sett med standardkommentarer slik at den enkelte budsjettansvarlige ikke trenger å bruke mye tid på å kommentere det som går som planlagt. Det som ikke går som planlagt krever tilleggskommentarer og systematikken er vist nedenfor: Som planlagt: Avsluttes: Forsinket: Avventes: Merforbruk: Ikke som planlagt: Intet å rapportere utover planlagt fremdrift ingen kommentarer Prosjektet er ferdig og bruk av ubenyttede midler eller manglende finansiering foreslås kan kommenteres Gjennomføring er forsinket, men ikke andre endringer kan kommenteres Prosjektet står stille i påvente av andre avklaringer kan kommenteres Gjennomføring går som planlagt, men med forventet merforbruk som krever ny finansiering må kommenteres Prosjektet må vurderes på nytt med hensyn til gjennomføring og kostnad må kommenteres Investeringsprosjekter under beløpsgrensen for egne saker (5 mill.kr) avsluttes løpende og innarbeides i de ordinære rapporteringene. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 11 av 44

20 3.4.1 Investeringsprosjektene Justert budsjett Forbruk Ubrukt Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt tertial hittil ansvar Kommentar Startlån til videre utlån Helse og omsorg Som planlagt Ny ungdomsskole Hokksund Teknisk Som planlagt Salg av eiendom Teknisk Som planlagt Stedsutvikling i kommunen Samfunnsutvikling Som planlagt Miljørettet helsevern skoler/barnehager Teknisk Forsinket Påkostninger bygg Teknisk Merforbruk Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk Som planlagt Framtidens omsorgstjeneste Teknisk Som planlagt Grunnerverv Teknisk Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Årsbefaringer bygg Teknisk Som planlagt Utstyr Helse og Omsorg Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Som planlagt Energiøkonomisering komm.bygg Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj. Som planlagt Reguleringsoppdrag - Loesmoev./Drammensv Samfunnsutvikling Forsinket Hokksund sentr - planfri jernbanekryssing Samfunnsutvikling Forsinket Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling Som planlagt Utomhusarbeider Lerberg Teknisk Merforbruk SFO Skotselva Teknisk Som planlagt Oppgradering sentrumsområder Teknisk Som planlagt Bygdegata, Skotselv - parsell Teknisk Merforbruk Dalerveien g/s-vei og bussoppstilling Teknisk Som planlagt Oppgradering av bruer og veier Teknisk Som planlagt Vei og gatelys Teknisk Merforbruk Maskiner og utstyr - Vei og parkanlegg Teknisk Som planlagt Trafikksikkerhetstiltak Teknisk Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Teknisk Avventes Kirkeveien - fortau Teknisk Som planlagt Lerberg - gangvei busslomme Teknisk Merforbruk Vestfossen park Teknisk Som planlagt Kryss Drammensveien - Støperigata Teknisk Forsinket Strømbo vannverk Teknisk Som planlagt Skotselv - Leveringssikkerhet vann Teknisk Som planlagt Burud avfallsplass Teknisk Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Teknisk Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Teknisk Som planlagt Verksveien VA Teknisk Som planlagt Vannlednin Kirkeveien Teknisk Som planlagt Overføringsledning Eikern vannverk Teknisk Avsluttes Utstyr barnehager og skoler Skole og barnehage Merforbruk Sum investeringer og utlån Prosjekt Ny ungdomsskole Hokksund Prosjektet forventes avsluttet før 2. tertial Forslag til finansiering fremmes ved avslutning av prosjektet. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 12 av 44

21 Budsjett Regnskap Vedtatt budsjett i perioden Regnskapsført Spillemidler -555 Ikke utbetalt Enovastøtte 677 Rest budsjett kunstnerisk utsmykning Sum Manglende finansiering pr Prosjekt 6107 Miljørettet helsevern skoler/barnehager Merforbruket på prosjektet er overført fra Kartleggingen er foretatt, men den politiske saken med prioriteringer er forsinket. Arbeidene blir ikke påbegynt før i Prosjekt 6131 Påkostninger bygg Merforbruket skyldes flere forhold og gjelder i hovedsak: o Utskifting av en vegg på grunn av stokkmaurangrep og nytt elektrisk anlegg på Sundhaugen. Tiltaket var ikke budsjettert og kostnadene beløper seg til 1,1 mill.kr. o Øvrig merforbruk fremkommer ved at prosjekter hadde finansiering i 2013, mens deler av gjennomføringen skjer i Prosjektene har ikke med seg finansiering, da den ble benyttet til andre, ikke budsjetterte tiltak i Rådmann foreslår å avvente finansiering til planlagte eiendomssalg er gjennomført. Prosjekt 6134 Bygningsmessig oppgradering rådhuset Formannskapssalen er oppgradert til fullverdig beredskapsrom. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Entreprenør Strøm og Gundersen vant konkurransen om utbygging av Eikertun. Grunnarbeidene starter i midten av juni. Midlertidig parkeringsplass er ferdig utført av O.K.Lie. Det arbeides nå med logistikk for transport under byggeperioden. Prosjektet er i rute. Prosjekt 6400 Grunnerverv Skal gjennomføres på Darbu, Semsmoveien og ved Skotselv skole. Prosjekt (tidl ) Under prosjektering - prosjektering av vann- og avløpsanlegg: o objekt Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene igangsettes i løpet av o objekt Horgen vann- og avløpsnett. Forsinket. Forprosjektering og kartlegging er igangsatt. Prosjektet ledes av Nedre Eiker kommune. o objekt Lerberg vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene igangsettes i o objekt Semsveien vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene er i gang. På grunn av forsinkelser i VA-prosjektene foreslår rådmann å forskyve 25 mill.kr til 2015 og redusere årets låneopptak tilsvarende. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 13 av 44

22 - Miljørettet helsevern i budsjettet for 2013 ble det satt av en pott på 5 mill.kr til tiltak på skoler og barnehager etter kartlegging i henhold til regelverket. Kartleggingen ble forsinket og ved regnskapsavslutningen for 2013, PS 54/14, vedtatt ble 1,656 mill.kr benyttet til merforbruket på prosjekt Utomhusarbeider Lerberg. Nå foreslår rådmann å benytte resten av potten, 3,344 mill.kr til ny SFO-hytte og tilhørende arbeider på Ormåsen, PS 57/14, vedtatt Se omtale i prosjekt 6107 vedr. tiltak for miljørettet helsevern. - Igangsetting av prosjektet vedr. fjernvarme til rådhuset og NHUS fra renseanlegget er vedtatt i PS 69/13. Prosjektering pågår. Prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg For de fleste bygg som omfattes av prosjektet er det kun små justeringer, ferdigbefaring og overtagelse som gjenstår nå i Unntaket er Eikertun, som har planlagt oppstart etter avsluttet fyringssesong våren/forsommer For å finansiere ny SFO-hytte m.m., jf. PS 57/14, vedtatt foreslår rådmann at størstedelen av energiøkonomiseringsprosjektet på Eikertun utsettes til Det vurderes også om det er hensiktsmessig å se energiøkonomisering i eksisterende bygg i sammenheng med utbyggingen og evnt. fjernvarmeutbyggingen på Eikertun. Øvrige bygg i prosjektet sluttføres. Rådmann forslår å omdisponere 2 mill.kr. Beløpet flyttes fra prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg til nytt prosjekt SFO-hytte Ormåsen Prosjekt Utomhusarbeider Lerberg Gjennomført 2013: Etablering av parkeringsplass, gangvei mellom skolen og Falkhytta, varemottak, amfi, fjerning av ballbingen og etablering av 7-bane med kunstgress er gjennomført. Fjerning av ballbingen og oppsetting av lysmaster ble dyrere enn antatt. Overvannsystemet som er anlagt i området skal håndtere overvann fra både utomhusområdet, veganlegget og vannledning (drens- og spylevann). Kostnadene til overvannsystem for utomhusområdet og veganlegget dekkes over dette prosjektet, mens kostnadene knyttet til vannledning skal dekkes innenfor vannsektoren. Overvannsystemet ble mere omfattende enn først antatt uten at dette er medtatt i tidligere fordeling av kostnadene. Det foreslås derfor av merforbruket på kr belastes prosjekt Ledninger og kummer, objekt Oppsetting av lekeapparater og sanering av avløpsledninger i skolegården er ikke gjennomført og finansiering mangler. Det er inngått avtale med Hokksund Idrettslag om dugnad for å få ferdigstilt området. Forslag til finansiering foreslås når kostnadsoverslaget foreligger. Prosjekt SFO Skotselva. Prosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk. SFO blir ferdig til skolestart og kultursalen til generalforsamlingen for Ring of European Cities of Iron Works i begynnelsen av september. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 14 av 44

23 Prosjekt Bygdegata Skotselv parsell 1 Prosjektet har et økonomisk merforbruk. Merforbrukets størrelse antas å beløpe seg til rundt kr. Det er fortsatt uavklart hvorvidt det vil bli gitt økonomisk bidrag fra Øvre Eiker Energi AS til prosjektet. Det gjenstår noe arbeider før prosjektet er ferdigstilt. Oppdatert status og finansieringsbehov tas derfor opp igjen i 2. tertialrapportering. Prosjekt Oppgradering bruer/veier. Utbedring Nøsteelva gangbru er ytterligere forsinket grunnet kapasitetsproblemer i seksjonen. Anbud påregnes utsendt i Utbedring Drammensveien er igangsatt. Øvrige tiltak går som planlagt. Prosjekt Vei og gatelys Prosjektet omfatter oppgradering av veibelysning Hokksund sentrum samt utskifting i forbindelse med vei og GS-prosjekter. Planlegging av oppgradering Hokksund sentrum er igangsatt. Merforbuk fra tidligere prosjekter (Bingsveien) dekkes av posten. Arbeidene er beregnet ferdigstilt og finansiering foreslås i 2. tertial. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak Prosjektet omfatter bl. a G/S-vei Nyveien-Darbu stasjon med forutsetning om tilskudd fra Buskerudbyen, foreløpig er slikt tilskudd ikke gitt. Øvrige tiltak som planlagt. Prosjekt Semsmoveien g-/s- vei Gjelder beløp fra utbygger knyttet til krav ilagt ved regulering av området. Beløpet er innbetalt og reservert for senere bygging av gang- og sykkelvei. Prosjekt Lerberg gangvei busslomme Anlegget er ferdigstilt, det forventes et merforbruk. Dekning av merforbruk foreslås tatt i 2. tertial. Prosjekt Overføringsledning Eikeren vannverk Bakgrunn for prosjektet var Statens vegvesens planer om å gjennomføre forsterkningstiltak på fylkesveg 35. Vegvesenet har nå besluttet at man ikke skal gjennomføre disse tiltakene og nødvendigheten av å legge om overføringsledningen faller derfor bort. Seksjonen vil komme tilbake til saken dersom det på et senere tidspunkt vil være aktuelt med eller behov for tiltak med ledningen. Låneopptak vedtatt i PS 41/14, vedtatt , er ikke gjennomført og vedtaket foreslås reversert. Utgiftene som er påløpt på prosjektet forslås dekket fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Utstyr barnehager og skoler Forbruket er knyttet til uteområdet på barnehagen på Eiker Kvikk. Rådmann foreslår å finansiere prosjektet fra investeringsfond fritt og avslutte prosjektet. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 15 av 44

24 3.4.2 Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A og 2B) Regnskapsskjema 2A: Forbruk Budsjett Just budsj Regnskap Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 1. tertial Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole og barnehage Kultur Helse og omsorg Sum investeringer På samme måte som driftsregnskapets B-skjema gjenspeiler nå investeringsregnskapets skjema 2B den nye organisasjonen med nye og færre seksjoner. Da budsjettet ble utarbeidet var det noe uklart hvordan mva-kompensasjonen i investeringsregnskapet skulle håndteres rent regnskapsteknisk. Regnskapsforskriftene sier nå at mva-kompensasjonen på kontonivå, regnskapsskjema 2A, skal føres og vises på en ny regnskapslinje Kompensasjon for merverdiavgift. Utgiftsføringen av merverdiavgiften er inkludert i linjen Investeringer i anleggsmidler. Inntekts- og utgiftsføring av mvakompensasjon ble i opprinnelig budsjett beregnet til 17,75 mill.kr. I tillegg til inntektsføringen på linjen Kompensasjon for merverdiavgift (i budsjettsaken lå denne linjen i Mottatte avdrag på utlån og refusjoner), ble kompensasjonen budsjettert som avsetninger og bruk av avsetninger. Det var teknikken som ble benyttet de årene mva-kompensasjonen fra investeringene ble inntektsført i driftsregnskapet med delvis overføring til investeringsregnskapet. Da disse føringene via fond ikke lenger er nødvendig foreslår rådmann at disse føringene fjernes/reverseres i budsjettet. På prosjektnivå føres mva-kompensasjon som utgift med tilsvarende inntekt. Det vil si at prosjektoversikten nå viser kostnad eks. mva. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 16 av 44

25 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2014 Generell kommentar. Dette kapittelet gir en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og vil for alle seksjoner rapporteres på økonomi og nærvær. Regnskapstransaksjonene kan inntreffe på et annet tidspunkt enn forventningen i budsjettet. Avvik budsjett-regnskap i tertialrapporten må derfor kombineres med mer inngående kjennskap til tallene. Rapporteringen har fokus på å vise forventet resultat pr Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak, inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2014 Det er ikke utarbeidet spesielle tiltak for dette ansvaret Økonomi Ansvar 101 Rådmann Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,5 % Inntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,1 % Lønnsutgiftene er endret som følge av konstituering av ny rådmann. Ansvarsområdet har en budsjettert generell innsparing på 0,6 mill.kr. Det vesentligste av utgiftene er faste utgifter, men både på politisk og rådmannsnivå er fokuset høyt på å holde de variable kostnadene så lave som mulig. Hovedutfordringen er likevel at fordelingsnøkkelen i DRBV er foreslått endret i Kommunestyret behandler forslag til ny fordelingsnøkkel i samme møte som denne rapporten. Representantskapets forslag til endringer medfører kr mer i driftstilskudd enn budsjettert. Beløpet fremkommer som følge av: - DRBV s totale driftsramme er økt utover deflator - I følge selskapsavtalen skulle fordelingsnøkkelen revideres i Revisjonen har medført en større andel enn tidligere for Øvre Eiker. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 17 av 44

26 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial Utgifter til politiske møter reduseres Reduksjon av en møterunde Matservering på politiske møter reduseres 0-50 OK Generell innsparing hos Rådmannens område Ikke i rute Sum Prognose per : Uten tilleggsbevilgning for DRBV må ansvarsområdet melde om et merforbruk på 3,5 mill.kr Nærvær År Tertial ,8 % 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av Servicesenter, arkiv, personal, IKT, økonomi, innkjøp, politisk sekretariat, informasjon og skatteoppkrever Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Tiltak igangsettes (mål 2.7.1): - For gjennomgang av arbeidsgiverpolitikken (AGP) i ny organisering. - For å opprettholde et bredt spekter av aktiviteter for de ansatte. - For gjennomføring av relevant opplæring til ledere innenfor HR-området. 2. Partsamarbeidet justeres etter resultatene av gjennomført evaluering. Det vurderes å gjennomføre en brukerundersøkelse på tilfredshet blant innbyggerne. (mål 2.7.2). 3. Tiltak igangsettes (mål 2.7.3): - For å videreutvikle ny hjemmeside og nytt intranett - For å bedre sikkerheten innenfor IKT - For å effektivisere utnyttelsen av dataverktøy 4. Informasjonsarbeid rettet mot arbeidsgivere vedr. skatt og arbeidsgiveravgift (mål 2.6) Rapportering: Tiltakene gjennomføres som planlagt. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 18 av 44

27 4.2.2 Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,5 % Inntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,4 % Jf. PS 43/12 IKT i skole, vedtatt 18.april 2012 ble IKT-avdelingen styrket med en ny stilling fra Helårseffekten av denne stillingen skulle finansieres i budsjettet for 2014, men falt dessverre ut i budsjettarbeidet. Vi har løst den økonomiske utfordringen ved ikke å erstatte en ledig stilling som oppstår etter at en medarbeider sluttet i mai. Dette kan forsvares med færre henvendelser til helpdesk. IKT-avdelingen har behov for å aktivere stillingen på et senere tidspunkt, men da med en annen type kompetanse. IKT-avdelingen får tildelt en lærling fra medio august. Dette bidrar til å styrke bemanningen på helpdesk. Vi forventer derfor at lønnsbudsjettet for IKT 2014 går i balanse. Prognose pr er et merforbruk på totalt kr. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til driftsavtaler. Seksjonen er i gang med å se på ulike tiltak for å sikre bedre effektivitet, nødvendig kunnskap og lavere kostnader i hele organisasjonen: Lederopplæring for tjenesteledere, organisering av beredskap, tjenesteleveranse ut i organisasjonen, innkjøpsavtaler etc. Dette er tiltak som ikke fører til vesentlig innsparing i seksjonen, men for kommunen som helhet. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial Fjerne ikke lovfestede forsikringer for ansatte ok Ansattdag i 2014 gjennomføres ikke ok Effektivisering, hovedsakelig ved god utnyttelse av dataverktøy Under arbeid Innsparingskrav Under arbeid Sum Prognose per : Vi ser at det er vanskelig å gjøre noe med merforbruket på IKT. De øvrige avdelingene ligger an til å holde budsjettet. Vi har stort fokus på å redusere utgifter, men må nå melde et merforbruk på kr Nærvær År Tertial % Seksjonen har opprettet ny LMU gruppe. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 19 av 44

28 4.3 Samfunnsutvikling Ansvarsgruppen omfatter: Forebyggende helsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. Seksjon samfunnsutvikling ble etablert med en felles organisering av Plan-, ressursog næringsseksjonen og de to avdelingene Geodata og Byggesak fra Bygningsseksjonen Tiltak i 2014 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2014: 1. Tilrettelegge for forhandlinger om Buskerudbypakke II. (2.1.1) 2. Delta i videreutvikling av samarbeidet i Buskerudbyen. (2.1.1) 3. Legge til rette for politisk prosess og avklaring om regionalt samarbeid, funksjonsdeling og premisser for framtidig kommunestruktur. (2.1.1 og 2.1.2) 4. Bidra til positive ringvirkninger av aktiviteter i Ring of Iron Cities. (2.1.3) 5. Rullere kommuneplan for Øvre Eiker (2.2.1) 6. Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget og frivillige krefter. (2.2.1.) 7. Bidra i revisjon av ROS analyse (2.2.1) 8. Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund. (2.2.2) 9. Gjennomføre prosjektet Sentrumsplan for Vestfossen. (2.2.2) 10. Tydeliggjøre barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.3.1) 11. Innrette kommunehelsetjenesten slik at det ivaretar mål for Samhandlingsreformen. (2.4.1) 12. Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg andre frivillige krefter. (2.4.2/2.7.2) 13. Fullføre Folkehelseplanen og iverksette vedtatt handlingsprogram. (2.4.3) 14. Utnytte mulighetene til bygging av infrastruktur gjennom belønningsordningen, med spesiell vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk og tilrettelegging for kollektivtransport. (2.5.1) 15. Fremme utbygging av løsninger for klimavennlig, fornybar energi i utbyggingsområder. (2.5.2). 16. Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.5.2). 17. Klargjøre forvaltningsplan og tiltaksprogram for våre vassdrag i henhold til vannmiljøforskriften (2.5.3) 18. Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.5.3) 19. Gi prioritet til tiltak i oppfølging av næringsplanen i henhold til vedtak i styringsgruppa. (2.6) 20. Frister for byggesaksbehandling holdes. (Mål ) 21. Digitalt planarkiv ferdigstilles 22. Selvkostprinsippet gjennomgås for byggesak og geodata Rapportering: Det meldes ikke avvik fra planlagt framdrift i tiltakene. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 20 av 44

29 4.3.2 Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,9 % Inntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,3 % Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial Endre profil gebyr private reguleringsplaner Gjennomført Utleie av medarbeidere for Gjennomført prosjekter/oppdrag Fullføre omstilling av drift legevakt Gjennomført Avvikle støtte tiltak stedsutvikling/næringsutvikling Innarbeidet budsjett Sum Arbeidet med gjennomføring av næringsplanen, samarbeidet i Buskerudbyen og forberedelser til en Buskerudbypakke 2, Samhandlingsreformen, rullering av kommuneplanen, sentrumsplaner i Hokksund og Vestfossen og ivaretakelse av stedsutviklingsarbeidet og samarbeidet med grendeutvalgene vil kreve betydelige ressurser og oppmerksomhet i Det arbeides aktivt med å utnytte mulighetene som den nye seksjonsinndelingen gir for mer effektiv saksbehandling. En medarbeider er overført fra byggesak til plan for å styrke kapasiteten for rulleringen av kommuneplanen og andre større planoppdrag. Utviklingen på byggesak vurderes løpende. Prognose per : Lønnsbudsjettet ser ut til å være riktig. Det er foreløpig ikke registrert vesentlige avvik i driftsutgifter, men det er fortsatt flere uavklarte forhold som kan endre dette bildet. Det er et svært stramt driftsbudsjett, og små muligheter til å hente inn uforutsette utgifter. Følgende forhold nevnes spesielt: - Resultatet av sentrale forhandlinger om fastlegetilskuddet. - Tilskudd fra staten til drift av fengselshelsetjenesten er ikke klart. Det er i budsjettet lagt til grunn at statens fortsatt skal dekke disse utgiftene. I 2013 var det en underdekning på kr. Vi har meldt til departementet at dette er uakseptabelt. - Usikkerhet om kostander til drift av daglegevakt. - Kostnader til det regionale arbeidet med oppfølging av Vanndirektivet og utarbeidelse av lokale handlingsplaner skal fordeles på kommunene i våre to vannområder Drammenselva og Eikern. Det er pr d.d. ikke full oversikt over Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 21 av 44

30 kostnadene. Inntektene ser ut til å være budsjettert riktig, men det er fortsatt usikkerhet på noen områder. Forventede gebyrinntekter på Geodata kan være satt for høyt, og det er usikkerhet med inntekter fra salg av tømmer. Det nye gebyrsystemet for legevakta er fortsatt under innarbeidelse. Det vil være sikrere anslag på disse postene fram mot rapport 2 tertial. På dette grunnlaget meldes det ikke avvik fra budsjett, men det understrekes at enkelte inntektsanslag er usikre og at det er små muligheter til å hente inn uforutsette utgifter Nærvær År Tertial ,2 % Seksjonen har høyt nærvær og et godt arbeidsmiljø. Langtidsfravær i helse påvirker resultatet. Det er et svært høyt og stabilt nærvær i alle tjenestene. Det skal arbeides aktivt for å fremme motivasjon og arbeidsglede hos alle medarbeidere. Dette er det viktigste virkemidlet for å kunne holde høyt og stabilt aktivitetsnivå i en situasjon med mindre ressurser og høyt arbeidspress. 4.4 Teknisk Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av kommunens veger og grøntområder, kommunens offentlige vann- og avløpstjenester Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Gjennomføringsfasen av drifting av kommunale bygg skal utføres. (Mål ) 2. Vi vil bidra i arbeidet med å få gode og fremtidsrettede sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. (Mål 2.2.2) 3. STI bistår med planlegging og eventuell gjennomføring av infrastrukturanlegg i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet på Fiskum og ved arbeidet med hovedprinsipper for sentrumsplan Vestfossen og byplan Hokksund. (Mål og 2.2.3) 4. Sørge for at kommunen har egnede lokaler i de enkelte tettsteder til bruk for frivilligheten (Mål ) 5. Basert på kunnskap og erfaringer delta i utarbeidelse av en overvannsplan for kommunen. (Mål 2.5) 6. Gjennomføre grunnforhandlinger på Røren og Fiskum. (Mål ) 7. Gjennomføre planlagte og budsjetterte Buskerudbytiltak, ny G/S-vei Darbu (mål Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 22 av 44

31 2.5.1) 8. Utrede fjernvarme til Hokksund barneskole og Lerberg barnehage. (Mål ) 9. Vi vil bidra til at forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene oppnår ønsket fremdrift. (Mål 2.5.3) 10. Gjennomføre utbedringstiltak på Drammensveien for å sikre god framkommelighet for næringslivet i området og innfart til Hokksund sentrum. (Mål 2.2 og 2.6) 11. Øke vår kapasitet innen prosjektgjennomføring for å kunne utføre flere prosjekter samtidig. Både de tiltakene som er nødvendig for å tilrettelegge for bolig og næringsutvikling og de som er nødvendig for å kunne opprettholde en god funksjon på VA- nettet. Vår satsing på prosjektgjennomføring vil støtte opp under flere av de overordnede målene, som (Mål 2.2)By- og stedsutvikling, (Mål 2.5) Miljø, klima og energi og (Mål 2.6)Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling. 12. Gjennomføre samtaler med eiere av næringsarealer om planer og utnyttelse av områder. (Mål ) 13. Arbeide for økt nærvær i seksjonen. Rapportering: 8. Er ikke påbegynt da tiltakshaver av Fjernvarmesentralen ikke har startet arbeidet Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,9 % Inntekter ,4 % Netto driftsutgifter ,7 % Vaktmester, bygning og renhold. Driftsavdelingene har størstedelen av sitt budsjett bundet opp i lønns- og energikostnader. Prosjektet om vurdering av ulike driftsformer og kartlegging av vedlikeholdsbehov er derfor viktig for å kunne foreta de riktige prioriteringene vil bli året hvor endringer gjennomføres. Overforbruket på vaktmestere bygning og renhold skyldes at renhold fortsatt har for høyt vikarbruk. Avdelingen har hatt fysioterapeut fra bedriftshelsetjenesten for å se på arbeidsstillinger og utstyr. Vann og avløp Uten større uforutsette hendelser styrer Vann og Avløp mot et regnskap i balanse ved årsslutt. Vei og park: Det er igangsatt klipping av private fotballbaner og Øvre Eiker stadion. Fra og med sesongen 2013 registreres utførelsen i tidsregistreringssystemet DVPRO. Dette gir en god oversikt over kostnadene som på grunn av værforhold er noe varierende fra det ene året til det andre. Vinterkostnadene i år har vært spesielle med hyppige snøfall konsentrert til slutten av sesongen. Gjennomsnittlig brøytefrekvens er 15 utkallinger pr sesong, i år ligger en litt i overkant av dette til tross for at snøen kom såpass sent. I tillegg har det vært ekstremt glatt Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 23 av 44

32 føre og strøfrekvensen har vært høy. I tråd med intensjoner innenfor Buskeudbyen er GSveier gitt økt oppmerksomhet. Salting i Ormåsenbakken og Drammensveien har i tillegg medført økte kostnader, men merkbart bedre framkommelighet og følgelig trafikksikkerhet. Tilbakemeldinger fra brukerne på dette tiltaket er svært god. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial Redusert vedlikehold som følge av salg av bygg Som planlagt Reduksjon av vikarbruk og overtid Ikke som planlagt Stenge Øvre Eiker stadion Som planlagt Ikke vedlikeholde private fotballbaner Som planlagt Økt beredskap Som planlagt Økt volum gang Som planlagt /sykkelvei/vei/gatelys/strøm/park/driftsavtaler Sum Prognose pr : Dersom intet utforutsett skjer forventes budsjettbalanse Nærvær År Tertial ,2 % Nærværsarbeidet vil bli fortsatt i På grunn av restriktivt vikarbruk øker fraværet i renhold. Vaktmesterne og Vei og park har vanligvis høyt nærvær, men her er det spesielle forhold, ikke jobbrelatert, som gjør at vi har lavere nærvær enn vanlig. 4.5 Skole Ansvarsområde 30 omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) Tiltak for 2014 Skole- og barnehageseksjonen omstiller sin måte å drive skoleutvikling på. Innsatsene er prosessorientert, og det tas et helhetlig grep for å øke kvaliteten på opplæringa. Det som presenteres i dette kapittelet inneholder derfor ingen enkeltstående tiltak, men en beskrivelse av de viktigste elementene i en ny satsing. Innsatsene relaterer seg til mål i kapittel 2. Det er høsten 2013 besluttet ny visjon, og forslag til hovedmål for grunnskolen legges fram Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 24 av 44

33 for politisk behandling i kommunestyret i november. Visjon: Kunnskap gir muligheter! Mål: Alle elever benytter sine ressurser for best mulig læringsutbytte. Alle elever trives, opplever mestring og har personlig vekst. Ny strategi for økt læringsutbytte vil bli implementert i Strategien stiller forventninger til skoleeier, skoleledelsen og lærerne og angir innsatsområder og retning. Strategien kan summeres opp i følgende hovedpunkter: Rektorer og skoleledelse som ledere av læring og læringsprosesser Profesjonalisering av lærerrollen og praksisfellesskapet Kollektiv skolekultur der refleksjoner over sammenhengen mellom undervisning og elevenes læring er en naturlig og vesentlig del av hverdagen Kommunal standard for klasseledelse Lokale planer for økt læringsutbytte med oppfølging fra skoleeier Som en vesentlig del av dette arbeidet (ref. ovennevnte punkt) har alle skolene lagd lokale planer for økt læringsutbytte. Disse er toårige og gjelder fra til sommeren Skoleeier vil følge skolene nøye opp med hensyn til prosess og måloppnåelse. Det er også utarbeidet nye prinsipper for klasseledelse og vurdering (ref. ovennevnte punkt). Disse vil ligge til grunn for all opplæring i skolene fremover. Samarbeidet med Høgskolen i Vestfold om klasseledelse og vurdering fortsetter i Ledelse av elevenes læring krever skoleledere som har en oversikt over elevenes læring og lærernes undervisning. Skolelederne må være i stand til å igangsette faglig begrunnede tiltak og utviklingsarbeid. De skal bygge en skolekultur hvor lærere og annet fagpersonell jobber sammen i profesjonelle praksisfellesskap. Som et ledd i å styrke skoleledernes kompetanse og lede skolenes utviklingsarbeid, gjennomfører seksjonen skoleåret lederopplæring for alle rektorer og fagledere. Det er høsten 2013 utarbeidet forslag til kvalitetsplan for SFO som behandles i Kommunestyret i november. Formålet med planen er å angi kriterier for kvalitet, og utvikle et mer enhetlig SFO-tilbud for elevene i Øvre Eiker. Kvalitetsplanen er ment som et styringsdokument. Det forutsettes at alle SFO ene på bakgrunn av denne utarbeider lokale planer med mål og tiltaksbeskrivelser for implementering og gjennomføring i Rapportering: Arbeidet med implementering av strategien går etter planen Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,6 % Inntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,1 % Regnskapet pr viser et mindreforbruk på 5,8 mill.kr. Årsaken til dette er at statlige Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 25 av 44

34 tilskudd til økt lærertetthet ikke er budsjettert, periodiseringsutfordringer samt at skolene har hatt stram budsjettstyring i perioden. Økte lønnsutgifter siste halvår vil balansere dette på årsbasis. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial Reduksjon Musikk og kulturskolen/den kulturelle skolesekken Utfordrende å nå målet Avvikle leirskole som planlagt Gratis kvart SFO-plass Darbu skole avvikles som planlagt Sum På grunn av trange rammer i Musikk- og kulturskolen vil det ikke være mulig å videreføre tiltaket El Sistema høsten El Sistema -prosjektet er et pilotprosjekt som sammen med 4 andre kommuner ble etablert i Øvre Eiker kommune på Vestfossen barneskole høsten 2012, finansiert av statlige stimuleringstilskudd. Prosjektet har vært driftet med tilskudd og noen egne midler ut skoleåret For perioden er El Sistema prosjektet en del av satsningen til Sparebankstiftelsen/ Dextra Musica. Dette innebærer at prosjektet har blitt løftet opp til nasjonalt nivå. Rådmann har ikke sett mulighet for å foreslå å tilføre ekstra midler til dette prosjektet. Prognose per : Budsjettbalanse forventes pr Nærvær År Tertial ,2 % Nærværet i skoler er stabilt og viser en liten forbedring fra 1. tertial Barnehage Ansvar 31. Ansvarsområdet omfatter ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak) Tiltak for 2014 I budsjettdokumentet for 2013 blir Strategi før økt kvalitet i barnehagen omtalt som det viktigste lokale styringsdokumentet i årene framover. Rådmannen har kommet til den erkjennelsen at det er nødvendig med en mer konkret strategi som tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage. Det vil derfor bli fremmet forslag til en forventningsbasert strategi første kvartal 2014 som blant annet legger opp til en mer Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 26 av 44

35 aktiv barnehageeierrolle. Følgende tiltak, utover prosess og innsatsområder som vil blir fremmet i ny strategi, vil bli prioritert i 2014: 1 LP-prosjektet gjennomføres etter intensjonen i alle kommunale barnehager, der LPmodellen benyttes som verktøy for videre implementering av relasjonsperspektivet og pedagogisk analyse av barnehagens praksis. (Mål 2.3.1) 2 Tiltakene i kompetanseplanen, gjeldende for alle barnehageansatte, gjennomføres. (Mål 2.3.1) 3 Ped. lederskolen videreføres for alle kommunale pedagogiske ledere med mål om å øke lederkraften i barnehagene (Mål 2.3.1). 4 Det gjennomføres et lederutviklingsprogram for de kommunale styrerne med mål om å øke lederkompetansen. (Mål 2.3.1) Rapportering: Strategi for økt kvalitet i barnehagene fremmes for behandling i mai Det meldes ikke avvik på tiltakene Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,2 % Inntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,4 % Avviket pr 1. tertial skyldes manglende samsvar mellom periodisering i budsjettet og regnskapsførte tall. Denne løypemeldinga gir ikke et korrekt bilde av virkeligheten, og en prognose for viser et merforbruk på 6 mill. kr. Hovedårsaken til forventet merforbruket er posten offentlig tilskudd til de ikke-kommunale barnehager. Det er alltid usikkerhet knyttet til disse beregningene. Tilskuddet for 2014 bygger på antall barn i barnehagene Antallet barn og fordelingen mellom små og store barn er avgjørende for totale tilskudd. Andre faktorer som påvirker beregningsgrunnlaget og satsen for offentlige tilskudd er pensjonskostnadene til kommunen som øker relativt kraftig. Grunnlaget er ikke klart før budsjettet er vedtatt. Beregnet tilskudd for 2014 ligger samlet sett 6,8 mill.kr høyere enn det budsjetterte. 1,1 mill.kr av dette er tilskudd som er etterberegnet for regnskapsåret 2013, og 5,7 mill.kr er økt tilskudd med bakgrunn i budsjett Den statlige rammen til barnehagesektoren ble redusert med 1,1 mill.kr for Øvre Eiker, da det ble forventet at utvidelse av kontantstøtten ville redusere behov for barnehageplasser. Dette har ikke vært tilfelle i Øvre Eiker, og det er da ikke mulig å spare inn noe på denne posten. Det foreligger en kostnadsmessig usikkerhetsfaktor knyttet til barn som velger å ha sitt barnehagetilbud i andre kommuner. På inntektssida er det knyttet like stor usikkerhet til hvor mange barn som er bosatt i andre kommuner, og velger å ha sitt barnehagetilbud i Øvre Eiker, men det kan se ut til at inntekten for 2014 vil bli noe høyere enn budsjett. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 27 av 44

36 Barnehagenes mulighet til å søke om ekstraressurser strammes inn ytterligere fra august 2014, som følge av økonomiprognosen. Dette vil gi et økt press på personalgruppene, da barnehagene i liten grad vil bli tilført midler knyttet til barn/barnegrupper som utfordrer dem. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmanne ns forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1.tertial Nedleggelse av Åpen barnehage, innsparing perioden Prognose per : Merforbruk 6 mill.kr Nærvær År Tertial ,3 % Ikke aktuelt Sum Nærværet i barnehagene har gått ned de første månedene i Tiltak som har blitt iverksatt har ikke gitt resultater på kort sikt. Det arbeides videre med å skape/opprettholde dynamiske og levende fagmiljøer, der alle ansatte opplever at de er betydningsfulle. 4.7 Kultur Ansvar 35, Kulturseksjonen er leverandør av ulike tjenester innenfor kunst, kultur og idrett samt strategisk aktør mot offentlig, privat og frivillig kulturliv. Arbeidet i seksjonen er forankret i kommunens overordnede dokument for kulturområdet, Kulturstrategi for Øvre Eiker ( ), med strategisk fokus på fire områder: barn og unge, frivillighet, kulturarv, kultur og næring Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Markeringen av Grunnlovsjubileet 2014 gjennomføres i samarbeid mellom Eiker kommunene, Eiker historielag og kulturaktører. (Mål 2.4) 2. Generalforsamlingen for Ring of European Cities of Iron Works arrangeres i Øvre Eiker september Planlegging og gjennomføring skjer i tett samarbeid med Skotselv grendeutvalg, frivillig kulturliv og næringslivet. (Mål 2.1.3) 3. Kunstkilden videreutvikles ved at nye organiserings- og driftsmodeller utprøves. (Mål 2.4.2) 4. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet revideres. (Mål 2.4.2) 5. Utrede muligheten for tilbud om åpen idrettshall, tilbud om uorganisert aktivitet i Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 28 av 44

37 idrettshallen ved HUS. (Mål og 2.1.1) 6. Prosjektene under Forbilde 2015 gjennomføres i tråd med det planlagte arbeid (Mål 2.6.1). 7. Første del av arbeidet med kommunedelplan for kulturminner gjennomføres i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. (Mål 2.1) 8. Festivalene Fiskum Middelalderdager, Leselystfestivalen og Mangfoldfestivalen gjennomføres i samarbeid med frivillige kulturlivet og næringslivet. (Mål og 2.4) 9. Spelet om Hoenskatten planlegges i samarbeid med Hokksund Byutvalg, manusforfatter og kulturaktører. (Mål 2.4) 10. Behov og muligheter for å etablere et ungdomsråd utredes. (Mål 2.3.3) 11. Mulighetene for selvbetjent bibliotek i Skotselv for å kunne øke åpningstiden utredes. (Mål 2.4) 12. Lesesirkel for innvandrere gjennomføres i samarbeid med Voksenopplæringen. (Mål og 2.4) Rapportering: Tiltak 4: Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet revideres. (Mål 2.4.2) Kommentar: På grunn av kapasitetsutfordringer har det vært nødvendig å søke Buskerud Fylkeskommune om prolongering av Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Denne søknaden er innvilget og prolongeringen vil ikke påvirke spillemiddelsøknadene. Revisjon av planen bør ses i sammenheng med rullering av kommuneplanen og gjennomføres i Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,4 % Inntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,4 % Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i Rådmannens Vedtatt PS Status 1. tertial tusen kr) forslag 158/13 Grunnlovsmarkeringen Som planlagt Kunstkilden flyttet fra Helse og Som planlagt omsorg Generalforsamling i Ringen ØE Som planlagt 2014 Ungdomskafe finansiert fra Kommunestyrevedtak disposisjonsfond i 2013 Økning av skiløypebudsjettet Som planlagt Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 29 av 44

38 Festivaler: Fiskum Som planlagt middelalderdager, Leselystfestivalen, Mangfoldfestivalen, Spel om Hoenskatten Reorganisering av administrative Som planlagt ressurser til driftsoppgaver Containerpark/ungdomstiltak Som planlagt Kulturpanorama Som planlagt Kulturpris, idretts- og Som planlagt kulturstipend Bokbamsen red. i utdeling av Som planlagt bøker Diverse kulturprosjekter Som planlagt Oppsigelse av avtalen med Kommunestyrevedtak Buskerud teater Fullfinansiere gratis halleie til barn og unge i kommunale anlegg Kommunestyrevedtak Sum Prognose per : Kulturbudsjettet forventes i balanse Nærvær År Tertial % Kulturseksjonen har i denne perioden hatt høyt sykefravær. Dette skyldes både langtidsfravær og planlagte sykehusopphold. Vi vil i fremtiden jobbe for å øke nærværet optimalt. 4.8 Helse og omsorg Ansvar 50. Helse og Omsorg består i dag av følgende områder: tjenester til funksjonshemmede, Eikertun sykehjem, servicetjenester med kjøkken/vaskeri/hjelpemiddelformidling/frivillige, hjemmebaserte tjenester, vikarsentral / natt-tjeneste / BPA, koordinerende enhet, boligtjenesten, familiesenter, psykisk helsetjeneste/rus, barnevern og NAV sosial Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Gjennomføre handlingsplan for å forebygge barnefattigdom. (Mål: 2.3.1) 2. Vurdere samlokalisering av tjenestene til barn og unge (Mål: og 2.4) Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 30 av 44

39 3. Videreutvikle ressursteam (Mål 2.3.1) 4. Sikre at tjenesteutøvere har fokus på forebyggende arbeid og veiledning slik at barn, unge og familien i størst mulig grad mestrer egen hverdag og får mindre behov for tjenester senere (Mål 2.3) 5. Barn, unge og familien som har behov får hjelp til rett tid gjennom tverrfaglige og effektive tjenester (Mål 2.3) 6. Utvikle et plankonsept for samlet pasienttilbud på kompetansesenteret Eikertun (Mål 2.4.1) Velferdsteknologi, dimensjonering av plasser, bemannings- og kompetanseplanlegging, tjenesteutvikling. 7. Vurdering av eksisterende boligmasse for å oppfylle intensjonen i Boligsosial handlingsplan (Mål 2.4.1) 8. Aktiv deltakelse i interkommunalt samarbeid (Mål 2.4.1) FoU, kommunehelsesamarbeidet, nettverk og IKT 9. Helhetlig pasientforløp skal videreutvikles og skal omfatte en samlet helse- og omsorgstjeneste (Mål: 2.4) 10. Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av organisatoriske enheter. (Mål: 2.4) 11. Opprettholde en kultur preget av brukermedvirkning der den enkelte opplever stor grad av innflytelse på eget tjenestetilbud. (Mål og 2.7.2) 12. Videreutvikle samarbeidet med frivillige på nye områder. (Mål: og 2.7.2) 13. Det skal settes ned tiltak for å skape attraktive arbeidsplasser med høyt nærvær. (Mål: 2.7.1) Faglige stimulerende arbeidsplasser, gode arbeidsmiljøer, trivsel og medvirkning, aktivt bruk av arbeidsgiverpolitisk plattform (AGP). 14. Utvikle hjemmesiden og sosiale medier som attraktivt rekrutteringsverktøy. (Mål: 2.7.3) Rapportering: Tiltak 7. Seksjonen henger etter skjema og det er usikkert om man kommer i mål i år Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2014 hittil hittil hittil hittil Utgifter ,4 % Inntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,7 % Regnskapet viser at seksjonen har et merforbruk på ca. 2,3 mill.kr. Det reelle merforbruket er 0,4 millioner kroner, når man har trukket fra refusjonen på 1,9 mill.kr som seksjonen ikke har effektuert Vestre Viken helseforetak for medfinansiering av Ø-hjelpsplasser. Enkelte tjenester har økonomiske utfordringer, men seksjonen som helhet har budsjettbalanse per april Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 31 av 44

40 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannen forslag Vedtatt PS 158/13 Status 1. tertial 1. Kjøpte plasser, reduksjon 6, jf. PS 123/ Ivaretatt tertial 2. Psykisk helse reduksjon av 2 stillinger Ivaretatt 3. Barnevern reduksjon i bruk av eksterne Ivaretatt konsulenter 4. Kunstkilden overføres til kulturseksjon Delvis gjennomført 5. Overføre rusomsorgen og psykisk Under arbeid helsetjeneste sammen med hjemmetjenesten, rusomsorgen vurderes overført til NAV 6. Effektivisere NAV-sosial samhandling Ikke realisert reduksjon av økonomisk sosialhjelp 7. Legge ned tilbudet på Lund Gård Ivaretatt 8. Redusere en stilling på familiesenteret Ivaretatt 9. Redusere en stilling i koordinerende enhet Delvis gjennomført 10. Redusere en lederstilling på Eikertun Ivaretatt 11. Redusere ytterligere 4 kjøpte plasser på Trollhaugen Delvis gjennomført 12. Samordne fritidskontakter og reduksjon Under arbeid av vedtak privat avlastning 13. Redusere kvaliteten på mat reduksjon Ikke aktuelt av 1 årsverk på kjøkken 14. Redusere åpningstiden kafeteria stengt Ikke aktuelt på lørdager 15. Renhold fellesarealer Ivaretatt 16. Prisen på middag, uten og med dessert, Ivaretatt økes Sum Utdypende forklaringer Det vil ikke være mulig å kutte kostnadene til økonomisk sosialhjelp som beskrevet i tiltak 6. Dette skyldes blant annet at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til befolkningsveksten i kommunen. Eikertun sykehjem har i perioden tatt i mot brukere fra Trollhaugen og utskrivningsklare pasienter, noe som medfører at kapasiteten på sykehjemmet er utnyttet fullt ut. Hjemmetjenesten merker dette på den måten at det er en økning i nye brukere og ressurskrevende brukere som kunne hatt behov for sjukehjemsplass. Konsekvensen blir da at hjemmetjenesten må oppgradere sin tjeneste, og benytte ekstra innleie ut over budsjett. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 32 av 44

41 Prosessen med tilbakeføring av kjøpte plasser fra Trollhaugen er i sluttfasen, men en plass er blitt forlenget på Trollhaugen etter at klager fikk medhold fra Fylkesmannen. Dette medfører en potensiell merkostnad for seksjonen. Vedrørende tiltak nr. 5 rapporteres det på status som under arbeid. Det kan se ut som om dette tiltaket ikke lar seg gjennomføre som forespeilet i budsjettet. Rådmannen kommer nærmere tilbake til dette forholdet under neste tertialrapportering. I statsbudsjettet ble 1,1 mill.kr for rusområdet trukket fra rammetilskuddet til Øvre Eiker kommune og omgjort til øremerkede tilskudd. Søknadsfristen for øremerkede midler var 28. april og midlene er ikke fordelt enda. Øvre Eiker har søkt om tilskudd på 3,5 mill.kr. Dersom kommunen mottar øremerket tilskudd vil det kunne gi positivt utslag først og fremst for brukerne, men også økonomisk. Prognose per : Merforbruk på 3,6 mill.kr Nærvær År Tertial ,7 % Seksjonen har et sykefravær på 10,3 % i 1. tertial, av dette er 7,9 % langtidsfravær. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 33 av 44

42 VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER Kommuneplan for Øvre Eiker ble egengodkjent i kommunestyret i februar Plan- og bygningsloven angir at kommuneplanen skal omfatte en langsiktig del med mål for utviklingen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. I tillegg skal den inneholde en kortsiktig del som omfatter samordnet handlingsprogram for tjenestene de nærmeste årene. Dette dokumentet, som utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen, består av handlingsprogram med satsingsområder , årlige mål for 2014 og økonomiplan for 4-årsperioden. Under hvert av de sju satsingsområdene foreslås årlige mål som skal vedtas av kommunestyret. På denne måten tydeliggjøres det hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp i den årlige budsjettbehandlingen. Kommuneorganisasjonen skal ha felles fokus på kommuneplanens satsingsområder. Tiltak og prosjekter som skal bidra til at de politisk vedtatte målene blir nådd, er konkretisert i kapittel 4. Det er stort behov for omstilling i tjenestene for å holde balanse i budsjettet. Forslagene til mål for de enkelte satsingsområdene er tilpasset den krevende økonomiske situasjonen. Kommunestyret vedtok høsten 2012 Planstrategi for Øvre Eiker kommune Her har kommunestyret angitt behovene for planlegging og dermed hvilke områder av kommuneplanen som skal gjennomgås på nytt når kommuneplanens skal rulleres i Planstrategien er søkt ivaretatt i rådmannens forslag til handlingsprogram. Kommunestyret har vedtatt næringsplan og handlingsprogram for næringsutvikling med tydelige og ambisiøse mål. Oppfølging av planen krever betydelig innsats. Vedtak om mål i dette dokumentet overstyrer fremdrift i tidligere vedtatte planer. 2.1 Regional drivkraft Øvre Eiker kommune framstår som en pådriver for regionalt samarbeid. Kravene til kompetanse, kvalitet i tjenester og store omstillingsbehov i forhold til økonomi og teknologisk utvikling, gjør at interkommunalt og regionalt samarbeid får stadig økende betydning. Øvre Eiker kommune deltar i mange viktige regionale utviklingsprosesser, samarbeidsprosjekter og konkret tjenestesamarbeid. Rådmannen ser det regionale samarbeidet som en høyt prioritert oppgave for Øvre Eiker kommunes arbeid med samfunnsutvikling og tjenester, ikke minst i lys av de økonomiske utsiktene. Dette arbeidet krever utvikling av kompetanse og arbeidsformer i organisasjonen. Det ligger an til at regjeringen vil varsle en forvaltningsreform med endringer av Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 34 av 44

43 kommunestrukturen. Det blir utfordrende å holde trykket oppe på å utvikle ønsket regionalt og interkommunalt samarbeid, samtidig som kommunestrukturen er til vurdering. Det formaliserte regionale samarbeidet i Samarbeidsrådet for Osloregionen og Vestregionen vektlegger langsiktig areal- og transportplanlegging, og bygger på den måten opp under det konkrete samarbeidet om areal, transport og miljø i Buskerudbysamarbeidet. I Vestregionen legges det viktige rammer for kommunenes arbeid med regional utvikling. Dette samarbeidet gir også rammer for kommunesamarbeidet om samhandlingsreformen, folkehelsearbeid, miljø og kultur. Regionalt og internasjonalt samarbeid er satsingsområdet også innenfor kultursektor. Øvre Eiker er den eneste kommune i Norge som er medlem av det europeiske nettverket Ring of European Cities of Iron Works. Nettverket består av 20 europeiske kommuner, og for Øvre Eiker er smijernkunst, Hassel jernverks historie og kulturpolitikk sentrale elementer i samarbeidet. Generalforsamlingen for nettverket i 2014 arrangeres i Øvre Eiker, og i september forventes det besøk fra over 50 representanter fra medlemskommunene i Europa. Dette vil gi muligheter for utveksling av erfaringer mellom medlemskommunene og positive ringvirkninger for både Øvre Eiker og regionen. Samarbeidet i Buskerudbyen gis høyeste prioritet også i Arbeidet med Buskerudbypakke 2 og forberedelse til andre generasjons areal- og transportplan vil kreve betydelige ressurser og innsats i årene framover. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune bidrar til en framtidsretta og helhetlig transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: PRN, STI 2. Strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid er vedtatt og iverksettes. Ansvar: Rådmannen/PRN 3. Generalforsamlingen i Ring og European CITES og Iron Works gjennomføres slik at det gir et løft for Skotselv, Øvre Eiker kommune og regionen. Ansvar: Kultur, PRN 2.2 By- og stedsutvikling Øvre Eiker kommune utnytter vekstpotensialet i knutepunktene gjennom aktiv planlegging for bolig, næring, tjenester og gode møteplasser. Øvre Eiker kommune har i de siste årene hatt en vekst i befolkningen på ca. 2 %, noe som er høyere enn kommuneplanens anslag. Flere innbyggere gir nye muligheter i samfunnsutviklingen, men gir samtidig nye utfordringer for tjenestene. Veksten vil bli lavere i 2013, trolig fordi det er forsinkelser i flere større prosjekter. I 2014 vil det være aktivitet på langt flere utbyggingsområder Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 35 av 44

44 Samarbeidet i Buskerudbyen skal følge opp felles areal- og transportplan og legge grunnlaget for framtidige transportløsninger. Potensialet for utvikling i knutepunktene langs jernbanen vil ha høyeste prioritet i planarbeidet. Det er en stor utfordring at areal- og sporbehov ikke er avklart. Kommuneplanen skal rulleres i 2014 i henhold til vedtatt planstrategi. Revidert ROS analyse og registrering av automatisk fredede kulturminner vil være viktige grunnlag for rulleringen. Arbeidet i byen og tettstedene: Hokksund Byplanarbeidet skal konkluderes i Det blir prioritert å legge til rette for å kunne realisere gode prosjekter for bolig og næring i sentrum, parallelt med arbeidet med byplanen. Tilrettelegging for handel og arbeidsplasser i Hokksund er sentral del av arbeidet med oppfølging av Næringsplanen. Det skal gjennomføres prosjekter med gang- og sykkelveier og trafikksikkerhet i samarbeid med Buskerudbyen. I plansammenheng er Røren en del av Hokksund. Hovedsaken for Røren blir også i 2014 forberedelser til bygging av fortau langs fv 62, der fylkeskommunen planlegger bygging i Reguleringsplanen omfatter også butikken og skoleområdet, med sikte på å gi rom for utvikling av butikken, trafikksikkerhet og kvalitet i uteområdene ved skolen. Det kan på nytt bli aktuelt å vurdere et samarbeidsprosjekt for området ved Hoenselva når Øvre Eiker Energi skal vurdere tiltak med demningen. Vestfossen Arbeidet med sentrumsplan for Vestfossen skal prioriteres i Gjennomføringen av veiprosjektet i Jutebrua og bygging av gang- og sykkelvei mot Torespæren vil bidra vesentlig til framtidig utvikling. Oppgradering av Parken vil være det prioriterte kommunale prosjektet i Det arbeides for avklaring av mulighetene for konsesjon for bakkekabel over Loejordet. Skotselv Bygging av ny SFO og Kultursal skal gjennomføres i Med disse prosjektene er det formelle stedsutviklingsprosjektet i Skotselv fullført. Forberedelse og gjennomføring av Generalforsamlingen i Ring of Iron Cities blir hovedtiltaket i Det legges opp til en videreføring av samarbeidet med Grendeutvalget om tiltak for å hente ut effekter av de store investeringene som er gjort i Skotselv de siste årene. Fiskum Fiskum har nå hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet i kommunen. Det er et stort lokalt engasjement i arbeidet. Bygging av nedføringsvei og gjennomføring av etterbrukstiltak langs avlastet vei skal etter planen gjennomføres i Rådmannen ser det som den høyest prioriterte oppgaven å arbeide for å sluttføre prosjektet med Knutepunkt Darbu. Det er gjennomført viktige prosjekter med opprusting av stasjonen, bygging av pendlerparkering og bussoppstilling m.v. Kommunestyret har gitt utredningsoppdrag om å utrede bygging av undergang for bedre å knytte vestsiden av jernbanen til stasjonen og skolen. Rådmannen ønsker å utrede mulighetene for å bygge undergangen som et trepartssamarbeid mellom Jernbaneverket, Buskerudbyen og kommunen. Mulig samkjøring med bygging av undergang for nedføringsveien gjør det ønskelig å bygge undergangen i Grendeutvalget har gjort Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 36 av 44

45 en stor jobb med å planlegge for en mulig ny flerbrukshall ved skolen. Rådmannen vurderer det slik at det ikke er rom for å bygge en slik hall på Darbu de nærmeste årene. Det er likevel viktig at det er planlagt og hensyntatt med arealer at en slik hall kan prioriteres på et seinere tidspunkt etter 2020, når andre prioriterte prosjekter på Fiskum er gjennomført og vi har nærmere kunnskap om utsiktene til boligbygging i denne delen av kommunen. Bruk av bevilgningen til stedsutvikling vil bli prioritert etter forslag fra og dialog med Grendeutvalget. Ormåsen Det er stort behov for å klargjøre nytt boligområde i Ormåsen. Det vil derfor bli gitt aller høyeste prioritet til planlegging og regulering av feltet B 6 og aktivitetsområdet på myra ved skolen. Nødvendig drenering av myra søkes løst i sammenheng med utbyggingen. Utbygging av SFO og skolen er prioritert i skolebehovsplanen. Rådmannen mener at øvrige ønsker og planer i Ormåsen vil måtte tilpasses disse hovedprioriteringene. Rådmannen viser videre til rulleringen av trafikksikkerhetsplanen som skal behandles i kommunestyret våren Planlagt bygging av fortau langs Ormåsen, vurderes i lys av prioriteringer i denne planen. Grendeutvalget har et stort engasjement i nærmiljøsaker. Prosjektet som planlegges om Oppvekstsenterets rolle i stedsutvikling vil bli en viktig arena for dette nærmiljøarbeidet. Mål for 2014: 1. Kommuneplanen, med en oppdatert ROS analyse, er rullert i Ansvar: PRN, alle seksjoner 2. Det foreligger sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. Ansvar: PRN, STI, Kultur 3. Det er utarbeidet en strategi som gir bærekraftige rammer for investeringer i bygninger og infrastruktur. Ansvar: Økonomi, Bygning, STI 4. Strategi for bygningsforvaltningen gjennomføres. Ansvar: Bygning, alle seksjoner. 2.3 Barn og unge Barn og unge har gode og trygge nærmiljøer med arenaer for gode opplevelser, læring, mestring, kulturelt mangfold og meningsfull aktivitet. Øvre Eiker har høye ambisjoner for elevene sine. Grunnskolen er nå samlet under den ferske visjonen Kunnskap gir muligheter!. Denne peker på betydningen av at god skolegang for alle elever som er nødvendig for at de skal ha reelle valg senere i livet. Elevenes faglige læring og personlige vekst, herunder det å anvende ervervet kunnskap, er utgangspunktet for skoletenkningen. Innsatsområdene i skolen er kunnskapsbaserte og langsiktige, og stiller krav til skolesystemet både på skoleeier-, skole- og lærernivå. Skolene i Øvre Eiker er lærende organisasjoner og skal bestå av profesjonelle praksisfellesskap der elevens læring og mestring har den sentrale plassen i alle diskusjoner. For å nå måla innenfor skole er det avgjørende at alle elever blir møtt og verdsatt som den de faktisk er, og stimuleres til å Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 37 av 44

46 tilegne seg kunnskap ut i fra sitt nivå. Forelde/foresatte anses som en stor ressurs, og samarbeidet baseres på viktigheten av en gjensidig positiv samhandling ut i fra en forståelse om at skole og utdanning er avgjørende for å leve gode liv som borgere. Målingene viser at skolene samlet sett scorer noe under nasjonalt snitt, men det forventes at det grundige og målrettede arbeidet som gjøres, gir resultater på litt sikt. Øvre Eiker kommune er opptatt av god sammenheng gjennom opplæringsløpet fra 0-16 år. Dette innebærer blant annet gode rutiner for overganger mellom barnehage-barneskole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole-videregående skole. Innholdsmessig betyr det at barnehagenes hovedoppgaver er å ta ansvaret for at hvert enkelt barn blir behandlet som et unikt individ, samt legge til rette for opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Barnehagene i Øvre Eiker arbeider også kunnskapsbasert der hovedgrepet nå er deltakelse i et prosjekt i regi av Læringsmiljøsenteret (statlig), som setter refleksjon over pedagogisk praksis og barnas hverdag i system. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en viktig ressurs i arbeidet med organisasjons-, system- og kompetanseutvikling innenfor skole- og barnehage, i tillegg til arbeidet med enkeltbarn. Oppveksttiden skal være preget av et kulturelt overskudd hvor barn og unge kan finne sin plass og sine uttrykk blant de ulike kulturaktiviteter. I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det er viktig å markere denne storbegivenheten gjennom ulike kulturelle aktiviteter der barn og unge står i fokus. I vår kommune, på lik linje med resten av landet, er det mange barn og unge med minoritetsbakgrunn. Disse bærer med seg kunnskap og verdier som er viktig for det norske samfunnet. Sammen med kunnskapen og verdiene til etnisk norske barn og unge, utgjør dette en ny kompetanse som er viktig for morgendagens samfunn. Kunst, kultur og idrett er virkemidler for inkludering, toleranse, mestring og kunnskapsdeling. Derfor må alle barn og unge, uansett etnisk bakgrunn, ivaretas i kulturtilbudene. For å sikre dette må det satses på en helhetlig profilering av kulturtilbudet, åpne og inkluderende møteplasser der alle gis mulighet til deltakelse. Mål for 2014: 1. Alle barn og unge har opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Ansvar: Helse og omsorg, Kultur, Skole og barnehage, PRN/Aktiv Eiker 2. Elevenes faglige og sosiale læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage 3. Barn og unge, uavhengig av etnisk bakgrunn, opplever at de bor i en åpen kommune som ivaretar lokale og nasjonale kulturtradisjoner samtidig som den er en viktig del av verdenssamfunnet. Ansvar: Kultur, Skole og barnehage, Helse og omsorg Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 38 av 44

47 2.4 Levekår og livskraft Øvre Eiker kommune har gode nærmiljøer, gode levekår og innbyggere med ressurser og livskraft. Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Det er viktig å fokusere på de positive faktorer som har innvirkning på helse og drive helsefremmende arbeid gjennom bevisstgjøring og kunnskap. Dette ligger til grunn for kommunens tilnærming til folkehelsearbeidet. At vi trives og opplever at vi har god livskvalitet er viktig for opplevelsen av egen helse. Utjevning av sosiale ulikheter er et av de viktigste bidrag til å bedre folkehelsen også i vår kommune. Det er et aktivt lag- og foreningsliv i kommunen og mange ildsjeler gjør en stor frivillig innsats. Dette bør utvikles videre, da det høyst sannsynlig er mulig å aktivisere enda større ressurser fra disse miljøene, så sant det legges til rette for det. En stor utfordring er den store veksten av eldre fra 2025, økning av antall personer med demens og nye oppgaver og ansvar kommunen har fått med ny kommunerolle (Samhandlingsreformen). Som følge av Samhandlingsreformen forventes det at kommunen i større grad kan hjelpe barn, unge og foreldre med oppfølging knyttet til psykisk helse og utfordringer knyttet til foreldrerollen. Gjennom flere år er det satset på kompetanseheving for å møte nye og større utfordringer knyttet til psykisk helse og foreldreveiledning. Prosjektet Tidlig innsats for å forebygge atferdsvansker i førskolealder skal bidra til at kommunen kan identifisere barn i risiko så tidlig som mulig, og gi familien et oppfølgingstilbud for å forebygge atferdsvansker og fremme helse. Satsing på kultur-, idrett- og fysisk aktiviteter er av stor betydning for befolkningen generelt og barn og unge spesielt. Deltakelse i fritidsaktiviteter hvor trivsel, helse, mestring og sosialt samvær er i fokus, gir en indikator på livskraft i samfunnet. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike typer aktiviteter er en forutsetning for lek, fysisk utfoldelse og sosiale arenaer. Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøengasjement, bedre helse og en bærekraftig utvikling. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune skal være i forkant med tjenester, kompetanse og bygningsmasse for å utvikle ny kommunerolle. Ansvar: Omsorg, Helse- og sosial, Bygning 2. Forsterke samhandlingen med frivillig sektor for å utvikle gode, kvalitative tilbud til kommunens innbyggere. Ansvar: Kultur, Omsorg, PRN Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 39 av 44

48 3. Arbeidet med folkehelse gjennomføres i henhold til vedtatt plan. Ansvar: PRN, alle 2.5 Miljø, klima og energi Veksten i utslipp av klimagasser i Øvre Eiker reduseres, og kravene i Eu s vanndirektiv og Vannforskriften skal gjennomføres i henhold til nasjonale frister. Samarbeidet i Buskerudbyen, har som overordnet mål å stanse veksten i biltrafikken og øke bruk av kollektivtilbudene, sykkel og gange. Dette er et langsiktig arbeid. Øvre Eiker kommune deltar aktivt i arbeidet med oppfølgingen av Felles areal- og transportplan Buskerudbyen og det oppfølgende handlingsprogrammet (Buskerudbypakke II). Klimaplanen for Øvre Eiker setter krevende mål for kommunens egen drift. Arbeidet med fornybar energi og reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg vil derfor ha høy prioritet også i Kommunens energi- og klimaplan skal hensynstas i alle beslutninger i planlegging og drift. Kravene i EUs vanndirektiv skal gjennomføres innen Arbeidet er organisert som et regionalt samarbeid der Øvre Eiker kommune deltar aktivt. Etter at det i 2012 ble utviklet kunnskapsgrunnlag for vassdragene, (fullkarakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål), utarbeides det i 2014 forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for å følge fremdriftsplan for gjennomføring av vanndirektivet. Mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune gjennomfører utbygging av gang-sykkelveier og legger til rette for kollektiv transport i samsvar med areal og transportplanen og forberedelser for Buskerudbypakke II. Ansvar: PRN, STI, Bygning, Skole- og barnehage. 2. Fortsette arbeidet med omlegging av energibruk i kommunale bygg for å redusere utslipp av klimagasser og energiforbruk. Ansvar: Bygning 3. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene skal i det vesentligste være gjennomført og klargjort for høring i Ansvar: PRN, STI Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 40 av 44

49 2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Øvre Eiker kommune har en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og sysselsetting. Kommunestyret vedtok i 2011 en fireårig strategisk næringsplan, for å styrke kommunens omdømme som en næringsvennlig kommune. Gjennomføringen av næringsplanen krever betydelig oppmerksomhet og oppfølging i alle seksjoner, dersom ambisjonene i planen skal innfris. Kulturnæringene, landbruksnæringene og handels- og sentrumsnæringene er angitt som prioriterte innsatsområder i den nåværende fasen av arbeidet. Rådmannen vil i tillegg foreslå å gi arbeidet med å utvikle eksisterende og nye næringsarealer høy prioritet i Mål for 2014: 1. Som et resultat av samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere i prosjekt Forbilde 2015 skal rundkjøringene i Hokksund fremstå som kunstneriske signaturverk som vekker oppmerksomhet langt ut over Øvre Eikers grenser. Ansvar: Kultur, PRN 2. Gjennom prosjekt Landbruk 2015 er flere nye landbruksbaserte virksomheter knyttet til mat- og opplevelser i etableringsfasen. Ansvar: PRN, Kultur, Bygning 3. Som et resultat av aktivitetene i prosjekt Handel i Hokksund er det inngått og iverksatt en samarbeidsavtale mellom gårdeierne, handelsstanden og Øvre Eiker kommune, som skal fremme felles interesser i byutviklingsspørsmål, øke etterspørselen etter næringslokaler i Hokksund sentrum og tilrettelegge forholdene for handels- og sentrumsnæringene. Ansvar: PRN, Bygning 4. Det er vedtatt og iverksatt strategi for økt aktivitet på eksisterende næringsarealer utenfor Hokksund sentrum, som er forankret i et samarbeid med grunneierne. Ansvar: PRN, Bygning, STI 2.7 Omdømme og attraktivitet Øvre Eiker framstår som en attraktiv og moderne kommune Målene formulert under de øvrige satsingsområdene vil påvirke Øvre Eiker kommunes omdømme og attraktivitet. Innenfor dette satsingsområdet er det derfor trukket fram mål som er gjennomgående for hele organisasjonen. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 41 av 44

50 Innad i kommuneorganisasjonen er det fokus på arbeidsgiverpolitisk plattform og Øvre Eiker kompetansen. Disse verktøyene vil bli gjennomgått og tilpasset den nye organisasjonen slik at vi framstår som en god kommune i møte med innbyggeren. Partsamarbeidet fungerer som en arbeidsform i organisasjonen. Den har som hovedmål å omsette visjonen til praktisk handling i kommunen. Kommunen, som arbeidsgiver, ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Vi er en del av konseptet Aktiv bedrift og tilbyr de ansatte mange typer tiltak for å stimulere til ivaretagelse av egen helse. Kommunen vil alltid være en viktig medspiller når bedrifter skal etablere seg, eller utvikle sin eksisterende bedrift. Samspillet med kommunen vil påvirke for bedriftens valg, og en positiv holdning fra kommunens side i alt samarbeid vil kunne være tungen på vektskålen. Visjonen vår forplikter oss til å ha en god dialog med våre innbyggere. Det er etablert ny hjemmeside med den hensikt å styrke kommunens omdømme gjennom oppdatert, aktuell informasjon og aktiv kommunikasjon. Det etableres brukervennlige verktøy som inviterer til dialog og digitale løsninger som er effektive og hensiktsmessige for innbyggerne og administrasjonen. Et tydelig og enhetlig design implementeres i hele organisasjonen, slik at det tydelig framgår hvilke tilbud kommunen har. Mål for 2014: 1. I Øvre Eiker kommuneorganisasjon er nærværet høyere enn 94 %. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 2. Flere innbyggerne føler seg ivaretatt og inspirert til å delta i videreutviklingen av Øvre Eiker kommune. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 3. Ny hjemmeside og digitale tjenester formidler at Øvre Eiker kommune er en attraktiv kommune med gode tjenester, aktive lokalsamfunn og framtidsretta arbeidsplasser. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 42 av 44

51 VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet Rapportering på finansområdet er angitt i Finansreglementet punkt 1.6: Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmann etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetning av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Status pr 1. tertial: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Aktivaklasse Max Min Normal Plassering Mill.kr Bankinnskudd 100 % 50 % 60 % 100,00 % 76 Pengemarked 50 % 0 % 40 % Obligasjoner/obligasjonsfond 0 % 0 % 0 % Sum plassering 100,00 % 76 Rentebindingstid pengemarke 0,5 år 0,21 år Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Investeringer Max Normalt Plassering Mill.kr Bank/Pengemarked 80 % 45 % 37,56 % 30,7 Obligasjonsmarked 80 % 45 % 54,84 % 44,9 Aksjemarked 20 % 10 % 7,60 % 6,2 Alternative plasseringer 20 % 0 % 0,00 % 0,0 Sum plassering 100,00 % 81,8 Durasjon (Gjn.snt forfallstid) 4 år 1,5 år 0,2 år Passiva Maks enkelt lån av samlet portefølje Min flytende rente Min fast rente Rammer i finansreglementet 40 % 1/3 1/3 Beregning pr ,0 % 53 % 47 % Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 43 av 44

52 Lånetype Rentebinding Lånebeløp mill.kr Startlån PT 99,4 Lån til investeringsformål PT 163,7 Lån til investeringsformål 3 mnd NIBOR 151,0 Lån til investeringsformål 6 mnd NIBOR 521,1 Sum låneportefølje 935,2 Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Vesentlige markedsendringer Det er ikke vesentlige endringer i markedssituasjonen spesielt knyttet til renter i 1. tertial Avvik mellom faktisk forvaltning og referanse Faktisk avkastning Referanse Meravkastning Pengemarked 0,65 % 0,45 % 0,20 % Norske obligasjoner 1,41 % 1,00 % 0,41 % Globale aksjer -0,48 % 0,43 % -0,91 % Total avkastning 0,98 % 0,72 % 0,26 % Rapport 1. tertial 2014 Øvre Eiker kommune side 44 av 44

53 Vår dato: Vår referanse: 2014/1356 Arkivnr.: 320 Deres referanse: Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunene i Buskerud Innvalgstelefon: Kommuneproposisjonen 2015 og revidert nasjonalbudsjett 2014 St.prop. 95 S ( ) samt revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble lagt frem 14. mai d.å. Vi viser også til møte 19. d.m. i forbindelse med proposisjonen og kommunereformen. Nedenfor følger en kortfattet oversikt over de viktigste momentene. Revidert nasjonalbudsjett 2014 endringer i det økonomiske opplegget Deflator I statsbudsjettet for 2013 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,1 %, som bl.a. bygde på et lønnsvekstanslag på 3,5 % i I RNB 2014 anslås deflator til 3,0 %. Lønnsvekstanslaget (gjennomsnitt for alle sektorer) er nedjustert til 3,3 % basert på ferdig forhandlede lønnsoppgjør. Skatteinntekter Skatteanslaget for kommunene er nedjustert med om lag 972 mill. kr fra nivået i statsbudsjettet. Det betyr at påregnet skattevekst i år foreløpig reduseres fra 3,7 % til i underkant av 3,0 % i revidert nasjonalbudsjett. Skattereduksjonen for kommunene i år i forhold til nivået i statsbudsjettet skyldes følgende: videreføring av redusert skatteinngang for 2013 (om lag 412 mill. kr) fra det skattenivået som var lagt til grunn for 2013 i statsbudsjettet og ytterligere reduksjon i år som følge av svak skatteinngang i begynnelsen av året og lavere påregnet lønnsvekst (om lag 560 mill. kr). Det knyttes usikkerhet til om lavere lønnsvekst er realistisk. Dersom prognosene slår til i forhold til skatt, lønnsvekst og befolkningsvekst, vil handlingsrommet for kommunene være tilnærmet uendret i forhold til statsbudsjettet. Utleieboliger Tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger foreslås styrket med 222,2 mill. kr i 2014 (bevilgningen økes med 100 mill. kr). Dette gir grunnlag for ytterligere utleieboliger og flyktninger vil være en viktig målgruppe. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

54 Side 2 av 6 Kommuneopplegget for 2015 generelt Det legges opp til en realvekst i de frie inntektene for kommunene på mellom 3 ¾ mrd. kr. og 4 ¼ mrd. kr. fra 2014 til Veksten er regnet på grunnlag av det inntektsnivået for i år som blir lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dersom skatteveksten i år blir større enn påregnet, blir inntektsveksten fra 2014 til 2015 tilsvarende lavere. Denne veksten i de frie inntektene er en realøkning, dvs. at prisjustering til 2015-kroner vil komme som et tillegg. Prisindikatoren som vil bli benyttet ved prisjustering av bl.a. de frie inntektene, vil bli kjent i statsbudsjettet til høsten. Skattøret blir fastsatt i statsbudsjettet for å tilpasse skatteveksten til en målsetning om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. Det er lagt opp til at økningen i de frie inntektene fra 2014 til 2015 skal dekke økt ressursinnsats i kommunen til følgende: Demografi: Kommunenes utgifter øker som følge av befolkningsutvikling, både med hensyn til vekst i folketallet og alderssammensetning. Det er lagt til grunn at av veksten i de frie inntektene, vil om lag 2,7 mrd. kr gå til økte utgifter knyttet til befolkningsutviklingen for kommunene. Pensjon: For kommunene kan pensjonskostnadene samlet øke med om lag 0,45 mrd. kr., utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene (prisindikatoren i statsbudsjettet). Økningen i pensjonspremien de siste årene skyldes bl.a. lønnsutviklingen og lave renter. Økt levealder har medført økte pensjonspremier. Redusert amortiseringstid for premieavvik (for nye premieavvik fra og med 2014) fra 10 år til 7 år, vil bidra til å øke de årlige amortiseringskostnadene og derav pensjonskostnadene. Rus og psykisk helse: 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene er knyttet til behovet for å styrke de kommunale tjenestene til personer med rusproblem og personer med psykiske lidelser. Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen og midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten: 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene er knyttet til behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Dette er en ekstra satsing i 2015 utover den fordelingen som ligger i rammen for mill. kr. - (tabell C, kolonne 4 i «Grønt hefte»). Samlet tilskuddsnivå i 2015 blir 380 mill. kr. Fordelingsnøkkelen mellom kommunene vil være som i 2014, dvs. antall innbyggere 0 19 år og minstenivå kr ,- pr. kommune.

55 Side 3 av 6 Samhandlingsreformen Det foreslås å avvikle kommunal medfinansiering fra Kompensasjon for medfinansieringsansvaret og utskrivningsklare pasienter ble innarbeidet i rammeoverføringen i 2012 med mill. kr. (2012-kroner). Kompensasjonen er prisjustert i 2013 og Om lag 90 % av kompensasjonen er knyttet til ansvaret for medfinansering og om lag 10 prosent av kompensasjonen er knyttet til betaling for utskrivningsklare pasienter. Kompensasjon for ansvaret for medfinansiering blir trukket ut av rammeoverføringen til kommunene i Det er lagt opp til at det samlede uttrekket i 2015 skal baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter i Dette vil være grunnlaget i statsbudsjettet for å fastsette den totale rammen som skal trekkes fra kommunene. Deretter vil trekket mellom kommunene bli fordelt etter delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen (ikke de faktiske utgiftene til medfinansiering i den enkelte kommune). Kompensasjon for betaling for utskrivningsklare pasienter blir videreført og fordelt mellom kommunene etter delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Inntektssystemet i 2015 Generelt Inntektsutjevningen er 60 % av forskjellen mellom kommunenes skattenivå og gjennomsnittlig skattenivå for landet. Tilleggskompensasjonen er 35 % under 90 % av landsgjennomsnittet. Kommuner med under 3200 innbyggere får et småkommunetilskudd, dersom kommunens skattenivå er under 120 % av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt de 3 siste årene. Ordningen med inntektsgarantitilskudd (INGAR) gir kompensasjon for en utvikling i rammetilskuddet på mer enn kr 300,- pr. innbygger under landsgjennomsnittet fra ett år til det neste, ikke hensyntatt endring i skatt, inntektsutjevning, veksttilskudd og skjønnstilskudd. INGAR tar hensyn til endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerket tilskudd i rammeoverføring, oppgaveendringer og endringer i kriteriedata. Telletidspunkt for innbyggertall og aldersfordelingen i utgiftsutjevningen som grunnlag for rammeoverføring i 2015 vil være i år. Det har blitt vurdert å benytte et nyere telletidspunkt, dvs i budsjettåret, men telletidspunkt året før budsjettåret blir videreført. For inntektsutjevningen i 2015 er telletidspunktet innbyggere pr For andre kriterium i utgiftsutjevningen enn aldersfordeling er telletidspunktet for rammeoverføring i Veksttilskudd Veksttilskuddet økes slik at flere kommuner vil få tilskudd og tilskuddsnivået for aktuelle kommuner blir høyere. Totalt øker veksttilskuddet i landet fra 61 mill. kr. i 2014 til 344 mill. kr. i 2015.

56 Side 4 av 6 Tilskuddet gis til kommuner med en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst de tre siste årene over 1,7 %. Det blir gitt kr ,- for hver innbygger over denne vekstgrensen. Økningen i samlet tilskudd for kommunene blir finansiert gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Dagens veksttilskudd tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 % av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I den nye ordningen vil det bare være befolkningsvekst i egen kommune som er avgjørende, ikke vekst i forhold til veksten i landet. Kommunene må ha et skattenivå under 140 % av landsgjennomsnittet for å få veksttilskudd, både i nåværende og ny ordning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har regnet ut overslag for veksttilskudd i Vi gjør oppmerksom på at tallene er foreløpige. Endelige tilskuddsbeløp legges frem i statsbudsjettet. Foreløpig fordeling i 1000 kr.: Tilskudd 2014 Tilskudd 2015 Kongsberg 296 Hemsedal 906 Øvre Eiker Lier Røyken Distriktstilskudd Det legges opp til endring i distriktstilskuddet for Sør-Norge. Det vil ikke lenger være noen differensiering mellom soner, bare etter distriktsindeks. Tilskuddet vil bygge på oppdatert distriktsindeks fra Det blir økt tilskuddssats for kommuner med indeks Det vil bli redusert tilskudd for kommuner som har vært plassert i sone IV og kommuner som får økt verdi på distriktsindeksen. Det vil bli tatt hensyn til redusert distriktstilskudd gjennom overgangsordningen INGAR. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har regnet på fordelingsvirkningene av endringene, jfr. tabellen under. Tabellen viser distriktstilskudd i 2014 og hva distriktstilskuddet ville vært i 2014 dersom det i beregningsgrunnlaget var benyttet distriktsindeks fra 2013, uten å skille på soner og med oppdaterte tilskuddssatser. Dette er bare et overslag på fordelingsvirkningene, da det vil kunne komme endringer frem mot statsbudsjettet (bl.a. oppdatering med nyere innbyggertall og med forbehold om Stortingets vedtak av kommuneproposisjonen). Foreløpig utregning viser i 1000 kr: Tilskudd 2014 Tilskudd 2014, ny Nes Gol Ål Sigdal

57 Side 5 av 6 Inntektssystemet utvikling kommende år Det legges opp til at skattedelen av inntektene i 2015 for kommunene samlet skal være på samme nivå som i 2014, dvs. 40 %. Frem mot kommuneproposisjonen for 2016 vil det bli vurdert ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene. I kommuneproposisjonen for 2017 vil det bli en gjennomgang av: Regionalpolitiske tilskudd (småkommunetilskudd m.m.) Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen Skattedelen av inntektene Skjønnstilskudd for 2015 Basisrammen for skjønnstilskuddet for kommunene samlet i landet blir redusert med 100 mill. kr. fra 2014 til Rammen blir ikke prisjustert. 100 mill. kr. i skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge blir tatt bort. Det samlede trekket i rammen for skjønnstilskudd (trekk basis og for inntektssvake kommuner), 200 mill. kr. overføres til innbyggertilskuddet. Dvs. lik fordeling av inntektene pr. innbygger i utgangspunktet og deretter korrigering for utgiftsutjevingen. Det vil også i 2015 tas hensyn til kommuner som fikk høyeste arbeidsgiveravgift fra og med 2004, uten å ha blitt tilbakeført til sone med lavere arbeidsgiveravgift senere (2007). Noen kommuner vil kunne få lavere arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014, men det vil ikke bli noen tilsvarende reduksjon i skjønnsrammen i år. For 2015 vil det bli reduksjon i skjønnsrammen tilsvarende en eventuell reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Reduksjonen omfatter de kommunene som er kompensert for høyere arbeidsgiveravgift fra mill. kr i årlig skjønnstilskudd ble innført fra og med 2011 til kommuner som årlig taper mer enn kr 100,- pr. innbygger på endringene i inntektssystemet fra Denne rammen blir fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet mellom kommunene. Fordelingen ligger fast med samme beløp årlig til de aktuelle kommunene til neste revisjon av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kommunereformen Vi viser til kommuneproposisjonen del II Kommunereform for mer utfyllende opplysninger om kommunereformen. Det legges opp til regionale prosesser i perioden Vi vil i dette brevet kortfattet orientere om de økonomiske virkemidlene i reformperioden. Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet videreføres i reformperioden tilsvarende nåværende ordning, dvs. kompensasjon for bortfall av basistilskudd (12,3 mill.kr i 2014) og netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd (småkommunetilskudd m.m.). Kommunene vil få tilskuddet i 20 år, med nedtrapping i de siste 5 årene av 20 årsperioden. Det legges opp til å stramme inn ordningen etter reformperioden, men de kommunene som på det tidspunktet har inndelingstilskudd, vil få det videreført.

58 Side 6 av 6 Engangskostnader Det vil bli gitt tilskudd til dekning av engangskostnader etter en standardisert modell, uten søknad. Tilskuddet er et engangstilskudd. Tilskuddet blir differensiert etter tallet på kommuner og tallet på innbyggere i sammenslåingen. Reformtilskudd Det vil bli gitt reformtilskudd til kommuner som får over innbyggere i sammenslåingen. Dette vil erstatte tidligere tilskudd til infrastrukturtiltak. Tilskuddet gis etter en standardisert modell ikke søknad med utbetaling på tidspunkt for sammenslåingen. Inndelingslov Det blir ikke vurdert å være behov for endring i inndelingsloven. Loven vil derfor ikke endres, men rundskrivet blir justert. Statsbudsjett 2015 Statsbudsjettet for 2015 blir lagt frem onsdag 8. oktober. Med hilsen Runar Schau Carlsen Ass. fylkesmann Bente Nyegaard Fjell avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

59

60 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: M80 Drammensregionens Brannvesen IKS - endringer i selskapsavtale og fordelingsnøkkel. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/14 Eierutvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er utarbeidet følgende felles saksfremlegg for eierkommunene: 1. Bakgrunn for saken Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) ble etablert i Det ble inngått ny selskapsavtale med virkning fra 1. januar Det har i aller år vært en bestemmelse i selskapsavtalen 5 siste ledd om regelmessig vurdering av eierandel og ansvarsfordeling. Grunnen til at det gjennom årene ikke har vært foretatt noen gjennomgående vurdering av eierandeler og ansvarsfordeling er at ved de tidligere evalueringstidspunktene har selskapet vært inne i prosesser med å implementere nye eierkommuner som deltakere i DRBV. Det har omfattet Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune i 2006, Sigdal kommune i 2010 og Krødsherad kommune i Revisjonsselskapet Ernst & Young har på vegne av deltakerkommunene i 2014 evaluert den nøkkel for ansvarsfordeling og eierandeler som benyttes til å fordele DRBV s driftstilskudd. Eierkommunene opprettet en styringsgruppe bestående av rådmannsrepresentanter fra kommunene Drammen, Lier og Svelvik. Bakgrunnen for arbeidet er både den siste endring i selskapsavtalen ved Krødsherad kommune som deltaker i selskapet og en kraftig og ulik vekst i innbyggertallet i deltakerkommunene i perioden siden etableringen i I tillegg har nye deltakerkommuner medført at det opprinnelige prinsipp om ansvarsfordeling ikke lenger er dekkende for fordeling av de faktiske kostnader. 2. Vedtak i styret og representantskap Representantskapet behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: a) Representantskapet tar saken til orientering og oversender saksdokumentet til realitetsbehandling i eierkommunene. b) Representantskapet anbefaler i tillegg følgende endringer i selskapsavtalen: a) 5 om eierandel og ansvarsfordeling. Siste avsnitt fjernes og erstattes med: Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige 1

61 eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale. Iverksettelse fra b) 8 om Budsjettbehandlingen. Nytt avsnitt, Eierkommunenes rådmenn inviteres av styreleder minimum en gang i året til et gjensidig informasjonsmøte hvor saker som er av betydning for DRBVs drift er tema. 3. Saksopplysninger 3.1 Generelt Saken behandler følgende forslag: a) Ny eierandel og ansvarsfordeling (kostnadsfordelingsmodell) for DRBV, se 3.2 nedenfor. b) Betalingsmodell for lokaler/brannstasjoner, se 3.3 nedenfor c) opprettelse av kontaktutvalg, se 3.4 nedenfor. Alle tre sakene krever endring i gjeldende selskapsavtale. Det vises til senere i saksfremlegget. I henhold til lov om interkommunale selskap er, krever endringene enstemmighet blant deltakerkommunene. Det blir fremlagt lik saksutredning og forslag til vedtak for kommunestyrene i alle eierkommunene. 3.2 Eier- og ansvarsandel Innledning Selskapsavtalen til DRBV fastslår at eier- og ansvarsfordeling skal evalueres hvert 4. år og første gang i Da DRBV ble etablert i 2002, ble fordelingen fastsatt med utgangspunkt i de anslåtte totalkostnadene ved den enkelte kommunes brannvesen. De resterende av dagens deltakerkommuner i DRBV har blitt tatt inn etter tilsvarende prinsipp. Beregnet totalkostnad for å innfri brannordningen har bestemt relativ eier- og ansvarsandel. En klar fordel med denne løsningen er at den tar direkte hensyn til det anslåtte kostnadsbidraget for de brannvesen som har gått inn i DRBV. Metoden har også vært relativt enkel å vedlikeholde og kommunisere ved innlemmelse av nye deltakerkommuner. Ulempen med modellen er at stordriftsfordeler er tatt ut og at det har skjedd en utviklingen i kommunene siden inntreden. Dette medfører at dagens modell ikke stemmer med dagens realiteter Forslag til ny fordelingsmodell I arbeidet med gjennomgangen av eierfordeling ble det sett på hvilke prinsipper andre brannvesen organisert som IKS legger til grunn for sin kostnadsfordeling. Anbefalingen er at det legges større vekt på innbyggerfordeling som kostnadsfordelingskriterie. Den anbefalte løsning for DRBV legger også større vekt på innbyggerfordeling som i større grad reflekterer den faktiske ressursbruken. Det foreslås en fordeling basert på grunnbeløp og variabelt tilskudd. Grunnbeløpet er på kr. 0,75 millioner per kommune. Grunnbeløpet blir justert i samsvar med endring av kommunal deflator. Dette utgjør i 2014 i sum kr. 6,0 millioner av deltakerbidraget. Øvrig deltakerbidrag fordeles per innbygger. Siste oppdaterte innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1 januar det enkelte år legges til grunn for fordelingen. Tabellen under viser konsekvensene for den enkelte eierkommune av valgt modell opp mot dagens modell (2014 tall). 2

62 I følge selskapsavtalen skal ny fordelingsmodell gjelde fra og med Tall i kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fast grunnbeløp Variabelt tilskudd basert på innbyggertall Samlet driftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0 % 40,8 % 15,3 % 15,9 % 11,7 % 6,2 % 4,9 % 3,0 % 2,2 % Endring ift. dagens fordelingsnøkkel Dette betyr at fordelingen av kostnadene fra år til år eierne i mellom vil variere med hensyn på innbyggertall. Eierandelen ligger fast frem til neste evaluering av eierandelen. Det foreslås at neste mulighet for evaluering av eierandel blir i Dette er i tråd med tidligere muligheter/praksis. Styrets anbefaling er i tråd med Ernst & Young s anbefalinger om ny eier- og ansvarsfordeling. Det er også konsensus om anbefalingen blant alle rådmenn i DRBVs eierkommuner. 3.3 Eier- og betalingsprinsipper for leie av lokaler til brannstasjoner Representantskapet vedtok den i sak 06/2012 at DRBV i fremtiden skal leie behovet for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Det skal beregnes og betales markedsleie. Vedtaket var i tråd med tidligere anbefaling fra konsulentselskapet Deloitte. Dette vedtaket ble ikke iverksatt bl.a. i påvente av endringen i selskapsavtalen som det ble antatt at evalueringen av eier- og ansvarsfordelingen ville medføre. Iverksettelse foreslås fra det tidspunktet som ny felles brannstasjon er etablert på kommunedelet mellom Nedre kommune og Øvre Eiker kommune, sekundært fra 2018 i tilfelle at Nedre Eiker kommune opprettholder vedtak om egen brannstasjon i Mjøndalen. 3.4 Opprettelse av kontaktutvalg i selskapsavtalen Saken fremmes med annen innstilling enn vedtaket i representantskapet. Rådmannsrepresentantene og DRBV har hver for seg og sammen diskutert behovet for å formalisere og styrke informasjonsflyten mellom rådmannsnivået i eierkommunene og DRBVs administrasjon. Saken fremmer forslag om å forplikte et slikt møteforum mellom eierkommunene og DRBVs administrasjon i selskapsavtalen. Målsetningen er å sikre god og gjensidig informasjonsflyt mellom selskap og deltakerkommunene, spesielt i saker som berører grensesnittet mellom selskap og deltaker, for eksempel budsjettarbeid, saker av vesentlig betydning for drift av DRBV og gjennomgang av saker som skal behandles av representantskapet Det blir foreslått at det er DRBV s administrasjon som har ansvaret for kontaktutvalget. Styrets leder vil delta ved behov. Kontaktutvalget har ikke beslutningsmyndighet. Det forutsettes utarbeidet eget mandat for Kontaktutvalget. 3

63 4. Revisjon av selskapsavtalens innhold. De endringer som er foreslått over, nødvendiggjør endringer i selskapsavtalen. 1.1 Selskapsavtalens 5 5 foreslås endret fra å lyde: «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 45,1 % Krødsherad kommune 2,4 % Lier kommune 14,0 % Nedre Eiker kommune 13,9 % Sande kommune 6,6 % Sigdal kommune 3,5 % Svelvik kommune 6,6 % Øvre Eiker kommune 7,9 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes første gang etter 2 år, i Deretter skal fordelingen vurderes hvert 4. år. Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Hver kommune skal, innenfor vedkommende kommunegrense, ha ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler vederlagsfritt for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides avtaler knyttet til drift og vedlikeholdsansvar for disse lokalene». til å lyde: «5 Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 40,1 % Krødsherad kommune 2,2 % Lier kommune 15,9 % Nedre Eiker kommune 15,3 % Sande kommune 6,2 % Sigdal kommune 3,0 % 4

64 Svelvik kommune 4,9 % Øvre Eiker kommune 11,7% Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med vedtatt fordelingsnøkkel basert på grunnbeløp + innbyggervariabelt tilskudd. Ved revisjon av selskapsavtalen hvert 4. år justeres eierandelene iht. kostnadsfordelingsnøkkelen. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes hvert 4. år, første gang i Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale Budsjettbehandlingen. 8 foreslås endret fra å lyde: til å lyde: «8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid.» Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid. Vedlegg 1 Oppsummering - eierandel og ansvarsfordeling 2 Gjennomgang av fordelingsnøkkel Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV)

65 3 Gjeldende selskapsavtale for DRBV 4 Utkast til ny selskapsavtale for DRBV Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune vedtar vedlagte selskapsavtale, gjeldende fra Selskapsavtalens 5 - Kommuner som ønsker egne løsninger ut over normalløsningen, herunder valg av stasjonsstruktur, skal betale særskilt for dette. Kompensasjon for ev. videreføring av dagens stasjonsstruktur i Nedre Eiker kommune som ikke er del av normalløsningen, skal belastes Nedre Eiker kommune fra Selskapsavtalens 5 - markedsleie av fast eiendom til brannstasjoner iverksettes senest fra Prinsippene om deltakerbidrag (grunnbeløp og befolkningsgrunnlag) vedtas. Begrunnelse Vurdering av eierandel og ansvarsfordeling er gjennomført i henhold til 5 i selskapsavtale vedtatt pr Ny kostnadsfordeling endres årlig i henhold til befolkningsutviklingen i kommunene. 6

66 VEDLEGG 1 OPPSUMMERING Evaluering av eierandel og ansvarsfordeling Det vises til rapport fra EY, vedlegg 1: Drammensregionens brannvesen IKS. Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd. Dagens fordelingsmodell Drammen og Lier Brann- og Feiervesen slo seg i 2002 sammen med Sande brannvesen og Svelvik brannvesen. Fordelingsnøkkelen ble i den forbindelse fastsatt med utgangspunkt i de anslåtte totalkostnadene ved den enkelte kommunes brannvesen. De resterende av dagens eierkommuner i DRBV har blitt tatt inn etter tilsvarende prinsipp. Beregnet totalkostnad for å innfri brannordningen har bestemt relativ eierog ansvarsandel. Når nye kommuner har kommet inn har da de eksisterende eierkommunene fått utvannet sin andel forholdsmessig. En klar fordel med denne løsningen er at den tar direkte hensyn til det anslåtte kostnadsbidraget for de brannvesen som har gått inn i DRBV. Metoden har også vært relativt enkel å vedlikeholde og kommunisere ved innlemmelse av nye eierkommuner. Ulempen med modellen er at stordriftsfordeler er tatt ut og at det har skjedd en utviklingen i kommunene siden inntreden. Dette medfører at dagens modell ikke stemmer med dagens realiteter. Ulike fordelingsmodeller EY har vurdert følgende modeller for fordeling av ansvar- og eierandel (kostnadsdelingen): 1. Fordeling basert på innbyggertall. 2. Fordeling basert på beredskapsdimensjonering. 3. Vektet kombinasjon av fordeling basert på innbyggertall og beredskapsdimensjonering. 4. Fordeling basert på grunnbeløp + innbyggervariabelt tilskudd. I disse utredningene er det redegjort for både underliggende ressursforbruk som avdelingsregnskap, utrykningsstatistikk, bidrag til stordriftsfordeler, ledelseskostnader, forebyggende kostnader, beredskapskostnader, overheadkostnader, finanskostnader, avskrivninger samt tema som goodwill og noen få skjønnsmessige vurderinger. For mer inngående detaljer/ studier henvises det til vedlegg 1. I arbeidet med gjennomgangen av eierfordeling ble det sett på hvilke prinsipper andre brannvesen organisert som IKS legger til grunn for sin kostnadsfordeling. Man så da 1

67 at flere i langt større grad enn hva DRBV hittil har gjort, legger større vekt på innbyggerfordeling som kostnadsfordelingskriterie. Dette gjelder for eksempel Sør- Rogaland brannvesen IKS og Vestfold Interkommunale brannvesen. Den anbefalte løsning for DRBV legger også større vekt på innbyggerfordeling. I rapportens kapittel 5 Løsningsforslag foreslås en fordeling basert på grunnbeløp og variabelt tilskudd. Grunnbeløpet er på kr. 0,75 millioner per kommune. Dette utgjør i sum kr. 6,0 millioner av eierbidraget. Øvrig eierbidrag fordeles per innbygger. Siste oppdaterte innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå legges til grunn for fordelingen. Rådmannsnivået er av den formening at denne modellen i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske ressursbruken. Tabellen under viser konsekvensene for den enkelte eierkommune av valgt modell opp mot dagens modell (2014 tall). I følge selskapsavtalen skal ny fordelingsmodell gjelde fra og med Tall i kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fast grunnbeløp Variabelt tilskudd basert på innbyggertall Samlet driftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0 % 40,8 % 15,3 % 15,9 % 11,7 % 6,2 % 4,9 % 3,0 % 2,2 % Endring ift. dagens fordelingsnøkkel Dette betyr at fordelingen av kostnadene fra år til år eierne i mellom vil variere med hensyn på innbyggertall, mens eierandelen ligger fast frem til neste evaluering av eierandelen. Det foreslås at neste mulighet for evaluering blir i Dette er i tråd med tidligere muligheter/praksis. Generelt om kostnadsutvikling i DRBV Basert på kostnadsnivået i 2012 fremstår DRBV som konkurransedyktige. Brannvesenet vurderer selv dette å være en konsekvens av en relativ lav vekst i driftstilskuddene de senere år, som har gjort at man har vært nødt til å kostnadseffektivisere driften. Det skal dog nevnes at driftstilskuddene i 2014 vil ligge en del høyere enn i perioden Økningen kan i store trekk tilskrives at man legger opp til å lukke gapet mot lovkravene i forebyggende avdeling, generell lønnsog prisvekst, innføring av pensjonspremie for deltidsmannskap, nytt digitalt nødnett og utvidelse av kvelds- og nattillegg. I tillegg kommer vekst for å møte befolkningsutviklingen i tettstedet Drammen (Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og 2

68 Lier) som utløser nye statlige dimensjoneringskrav for beredskapen i tettstedet. Fra 2018 foreslås det innføring av markedsleie for brannstasjoner. Felles brannstasjon i Eiker vs opprettholde dagens stasjonsstruktur DRBV har fremmet forslag til normalløsning for brannstasjonsstruktur. Alle eierkommuner har tilsluttet seg denne bortsett fra Nedre Eiker kommune. Selskapsavtalen åpner for at kommuner som ønsker annen løsning enn normalløsningen må selv betale for de merkostnader løsningen eventuelt fører med seg. EY har beregnet merkostnaden til kr. 2,8 millioner per år, jfr. rapportens kapittel 4 og rapportens vedlegg A. Merkostnaden er beregnet ut fra tapt stordriftsfordel og tilleggskostnader for å få samme beredskapsnivå som samlokalisering vil medføre (stigebil). Dersom Nedre Eiker kommune fortsatt ønsker å gå for egen løsning vil iverksettelse for ny fordeling være fra Tidspunktet ble satt ut fra et antatt tidspunkt når ny felles brannstasjon kunne vært realisert. Det er da også naturlig at nytt regime med markedsleie av brannstasjoner iverksettes på samme tidspunkt. Dette vil omfatte alle DRBVs eierkommuner. Inntreden av nye eierkommuner Nye eierkommuner foreslås tatt inn etter samme prinsipper som for øvrige eiere. Det vil si at de tilordnes et driftstilskudd bestående av et fast grunnbeløp og et variabelt beløp basert på andelen av regionens innbyggertall. Fordelingsnøkkelen til de eksisterende eierkommunene utvannes forholdsmessig. I den grad man står ovenfor eventuelle inntak av kommuner som ville komme ut med et driftstilskudd som ikke kan antas å være kostnadsdekkende, må det være anledning til å fastsette et høyere grunnbeløp for å sikre kostnadsdekning. I motsatt fall vil man automatisk forutsette at man kan effektivisere brannvesenet i den nye eierkommunen fra dag én og at denne fordelen i sin helhet skal tilfalle den nye eierkommunen. I den grad man ikke klarer å redusere kostnadsnivået vil man risikere store regnskapsmessige tap i inntaksåret og de opprinnelige eierkommunene vil måtte subsidiere den nye kommunen. Dette innebærer reelt sett at man tilnærmet bruker tidligere prinsipp for inntak av nye eiere, nemlig at ny eier kommer inn med de kostnader kommunen har til sitt brannvesen på tiltredelsestidspunktet. Dette blir så justert ved første 4- årsgjennomgang av eierandeler og ansvarsfordeling etter inntreden. Ved inntreden av nye eierkommuner skal tidligere prinsipper ved inntreden gjelde. 3

69 2014 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd

70 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Sammendrag DRBV har på vegne av eierkommunene fått i oppdrag å evaluere nøkkelen som benyttes for å fordele brannvesenets driftstilskudd. Prosjektet har vært utført av en gruppe bestående av tre eierkommunerepresentanter og tre eksterne konsulenter fra EY. Prosjektgruppen har fått faglig bistand fra brannsjef Torgeir E. Andersen. Representanter fra de øvrige eierkommunene har i tillegg deltatt aktivt under prosjektmøtene. Fordelingsnøkkelen har historisk vært fastsatt ved at man har beregnet eierkommunenes anslåtte andel av de totale kostnadene i DRBV. Ved inntak av nye kommuner har tilsvarende beregning blitt gjort. Det har ikke vært foretatt noen revurdering av de innbyrdes fordelingene i etterkant. Det vurderes svært sannsynlig at det underliggende ressursforbruket har endret seg siden eierkommunene gikk inn i DRBV og derfor er det nå hensiktsmessig å foreta en ny evaluering av fordelingsnøkkelen. Et godt eksempel på dette er befolkningsutviklingen. Det er også en viss risiko for at de benyttede kostnadsanslagene ikke har evnet å fange opp en tilstrekkelig bredde i de underliggende ressursdriverne for den enkelte eierkommune. Kravene til dimensjonering av et brannvesen er klart knyttet opp til innbyggertallet i regionen og dens tettsteder. Det er imidlertid ikke gitt at en rent innbyggertallsbasert fordeling vil være egnet til å hensynta den enkelte kommunes behov for beredskapsressurser. Kostnader knyttet til eksempelvis ledelse, forebyggende avdeling og overhead (FDV, merkantil, annet) vil naturlig kunne fordeles etter innbyggertall. Beredskapsbehovet vil derimot kunne beregnes etter de krav til vaktordning og antall vaktlag som ville vært gjeldende dersom man ikke samarbeidet gjennom DRBV. En mulighet vil derfor være å beregne en vektet fordelingsnøkkel basert på kommunenes innbyggertall og beredskapsbehov. En alternativ tilnærming er en modell med et fast grunnbeløp hvor det overskytende tilskuddet fordeles etter innbyggertall. Dette vil også være egnet til å hensynta betydningen av den enkelte eierkommunes innbyggertall og beredskapsbehov. Løsningen vil legge til rette for en kostnadsfordeling som reflekterer at det selv for de minste kommunene vil være en minimumskostnad knyttet til brannvesenet som vil gi en høyere kostnad pr innbygger. Denne løsningen er heller ikke uvanlig sammenlignet med kostnadsfordelingen i andre typer interkommunale samarbeid. En slik modell vurderes å være lettere å forstå og enklere å vedlikeholde enn en vektet nøkkel basert på innbyggertall og beredskapsbehov. Modellen er også nært beslektet med fordelingsprinsippene som benyttes i de sammenlignbare brannvesenene Sør-Rogaland Brannvesen IKS, Vestfold Interkommunale Brannvesen og Salten Brann IKS. Alle tre baserer kostnadsfordelingen helt eller delvis på innbyggertall. En samlet prosjektgruppe fremmer forslag om en fordelingsnøkkel hvor hver enkelt kommune betaler et fast årlig tilskudd på kr , mens det overskytende tilskuddet fordeles etter inn byggertall (se tabellen nedenfor). Løsningsforslaget har også tilslutning fra de øvrige eierkommunerepresentantene. Fordelingsnøkkelen foreslås oppdatert årlig, basert på utviklingen i kommunenes innbyggertall og indeksregulering av grunnbeløpet. Da det vil kunne forekomme forhold over tid som kan tilsi at grunnbeløpet bør endres, enten for en enkelt eierkommune eller samtlige, foreslås nøkkelen fortsatt tatt opp til vurdering hvert fjerde år. I den grad man står ovenfor inntak av eierkommuner som ville komme ut med et samlet driftstilskudd som ikke kan antas å være kostnadsdekkende, må det være anledning til å fastsette et avvikende grunnbeløp for å sikre kostnadsdekning. Av praktiske årsaker anbefales man å tillate mindre avvik mellom kostnadsfordeling og eierandel, slik at man slipper å endre selskapsavtalen årlig. Side 1

71 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Talli 1 000kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fastgrunnbeløp Variabelttilskudd basertpå innbyggertall Samletdriftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0% 40,8% 15,3% 15,9% 11,7% 6,2% 4,9% 3,0% 2,2% Endringift. dagens fordelingsnøkkel Tabellen baserer seg på budsjettet for 2014 og kommunenes innbyggertall pr. 1. januar For Drammen blir det en betydelig reduksjon i tilskuddet. Dette må ses i sammenheng med at man historisk har båret en relativt stor andel av regionens fellesfunksjoner og -ressurser. Kommunens fordelingsnøkkel er relativt høy sammenlignet med andelen av dagens innbyggertall i regionen. Det er også rimelig å anta at Drammen er den kommunen som i størst grad bidrar til stordriftsfordelene i DRBV. Reduksjonen i Drammen veltes i stor grad over på Nedre Eiker, Lier og Øvre Eiker som på tross av sine høye innbyggertall har gått inn i DRBV med en relativt lav fordelingsnøkkel. Økningen i Lier og Øvre Eiker må også ses i sammenheng med at disse kommunene vurderes å ha en beredskapsdimensjonering som måtte ha vært mer omfattende hvis de stod utenfor DRBV. Sande og Svelvik har i dag en fordelingsnøkkel som ligger høyere enn deres andel av regionens innbyggere. Dette gjelder spesielt Svelvik som vil få en betydelig reduksjon i sin fordelingsnøkkel etter det nye forslaget. For Sande blir reduksjonen mindre fordi man vil måtte trappe opp beredskapen i kommunen som følge av krav til innsatstider og forventet befolkningsutvikling. Sigdal og Krødsherad har historisk hatt en fordelingsnøkkel som overstiger deres andel av innbyggerne i regionen. På tross av en viss reduksjon som følge av bortfall av kompensasjon for «goodwill» og realiserte effektiviseringsgevinster, er det naturlig at de minste kommunene fortsatt får de høyeste utgiftene pr. innbygger. Når det gjelder brannstasjonsstrukturen i Eikerkommunene, har tidligere utredninger konkludert med at en felles stasjon på kommunedelet vil være å foretrekke både fra et brannfaglig og et bedriftsøkonomisk ståsted. I den grad Nedre Eiker vil vedta å beholde dagens stasjonsstruktur med en brannstasjon i Hokksund og en brannstasjon i Mjøndalen, bør også Nedre Eiker bære merkostnadene ved å drifte disse. Dette prinsippet er hjemlet i selskapsavtalen. Dersom dagens stasjonsstruktur videreføres, foreslås følgende løsning: Fra det tidspunkt hvor en felles stasjon ville kunne være i drift, reduseres det totale driftstilskuddet med årlig særkompensasjon fra Nedre Eiker til DRBV. Det resterende tilskuddet fordeles på samtlige eierkommuner etter det ovenfor beskrevne løsningsforslaget. Størrelsen på betalingen settes lik alternativkostnaden ved å videreføre dagens stasjonsstruktur anslagsvis MNOK 2,8. Beløpet indeksreguleres årlig. Drammen, 27. februar 2014 Inge Eriksen Einar Olsen Anja Lande Johnsen Statsautorisert revisor Siviløkonom Statsautorisert revisor Side 2

72 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Leserveiledning Rapportens første kapittel består av bakgrunnsstoff som beskriver selve prosjektgjennomføringen, dagens kostnadsnivå og -fordeling, erfaringer fra sammenlignbare brannvesen og betydningen av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Rapportens andre kapittel redegjør for de prinsipielle vurderinger som vil kunne være aktuelle når det kommer til fordelingen av kostnader i et interkommunalt brannvesen. De prinsipielle betraktningene knyttet til innbyggertall, beredskapsdimensjonering og grunnbeløp + variabelt tilskudd, danner utgangspunktet for det videre analysearbeidet. Rapportens tredje kapittel presenterer fordelingsnøkkelen slik den ville ha sett ut dersom man hadde gått for en av følgende modeller: - Fordeling basert på innbyggertall - Fordeling basert på beredskapsdimensjonering - Fordeling basert på vekting av innbyggertall og beredskapsdimensjonering - Fordeling basert på grunnbeløp + variabelt tilskudd Rapportens fjerde kapittel tar for seg de økonomiske effektene knyttet til brannstasjonsstrukturen i Eikerkommunene og hvordan merkostnadene ved avvik fra normalløsningen bør håndteres. Rapportens femte kapittel presenterer et endelig forslag til oppdatert fordelingsnøkkel. Løsningsforslaget bygger på de prinsipielle betraktningene og det analysearbeidet som gjennomgås i rapportens tredje og fjerde kapittel. Side 3

73 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Leserveiledning... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Mandat, prosjektgruppe og metodikk Dagens kostnadsfordeling Historisk benyttet prinsipp for fastsettelse av fordelingsnøkkel Erfaringer fra sammenlignbare brannvesen Kort om betydningen av det regulatoriske rammeverket Prinsipielle betraktninger Innbyggertall Beredskapsdimensjonering Andre potensielle indikatorer på underliggende ressursforbruk Oppsummering av prinsipielle betraktninger Analyse Fordeling basert på innbyggertall Fordeling basert på beredskapsdimensjonering Vektet kombinasjon av fordeling basert på innbyggertall og beredskapsdimensjonering Goodwill Grunnbeløp + variabelt tilskudd Betydningen av skjønnsmessige vurderinger Analysesammendrag og konklusjon Brannstasjonsstrukturen i Eikerkommunene Aktuelle alternativer Hvorfor en felles brannstasjon på kommunedelet vurderes mest hensiktsmessig Analyse av økonomiske konsekvenser ved overgang til felles brannstasjon Prinsipper for kompensasjon ved videreføring av dagens brannstasjonsstruktur Løsningsforslag Oppdatert beregning av fordelingsnøkkel for dagens eierkommuner Kommentarer til den foreslåtte fordelingsnøkkelen Eventuelle inntak av nye brannvesen i fremtiden Kostnadsfordeling vs. eierfordeling Vedlegg Vedlegg A Anslått alternativkostnad ved å videreføre dagens brannstasjonsstruktur i Eikerkommunene Vedlegg B Effekt av særkompensasjon for brannstasjonsstruktur i Eikerkommunene Vedlegg C Inntak av nye eierkommuner...30 Side 4

74 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Innledning 1.0 Mandat, prosjektgruppe og metodikk Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) fikk på vegne av eierkommunene i oppdrag å engasjere en uavhengig konsulent til å evaluere kostnadsfordelingsnøkkelen som regulerer eier- og kostnadsfordelingen mellom eierkommunene. Historisk har eier- og kostnadsandelen for den enkelte kommune vært identiske og denne har vært hjemlet i DRBVs selskapsavtale. Siden dimensjonering av brannvesen i stor grad er regulert av lov- og forskriftsverk, ble det satt som en forutsetning at lovverket må utgjøre en viktig premiss for evalueringen. Prosjektet har bestått i å samle relevante fakta og foreslå ny fordelingsnøkkel for eier- og kostnadsfordeling. Ny fordelingsnøkkel vil bli behandlet av DRBVs styre og representantskap, samt eierkommunenes by- og kommunestyrer. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: - Einar Heitmann (eierkommunerepresentant Lier) - Kari Lien (eierkommunerepresentant Drammen) - Svein Vidar Thorgersen (eierkommunerepresentant Svelvik) - Inge Eriksen (ekstern konsulent EY) - Einar Olsen (ekstern konsulent EY) - Anja Lande Johnsen (ekstern konsulent EY) Brannsjef Torgeir E. Andersen har bistått prosjektgruppen og EY med fakta om DRBV. I tillegg har representanter fra samtlige eierkommuner deltatt aktivt i prosjektmøtene og i kvalitetssikringen av utkastet til denne rapporten. Prosjektgjennomføringen har hovedsakelig basert seg på fire workshops der alle eierkommunerepresentantene har fått anledning til å delta. Prinsipielle betraktninger :00-15:00 Gjennomgang av analysearbeid :30-15:30 Brannstasjonsstrukturen i Eikerkommunene :30-15:30 Gjennomgang av foreløpig rapportutkast :00-15:00 EY har forberedt og fasilitert møtene og gjennomført alle analyser, mens DRBV har bistått med input i form av finansiell informasjon og brannfaglige innspill. Einar Heitmann, Kari Lien og Svein Vidar Thorgersen har hatt et utvidet ansvar i forhold til resten av eierkommunerepresentantene ved deltakelse i oppstartsmøte, kvalitetssikring av agendaer og gjennomgang av første rapportutkast. 1.1 Dagens kostnadsfordeling En gjennomgang av kostnadsnivået i DRBV er i utgangspunktet ikke en del av fokusområdet for dette prosjektet, men representerer allikevel relevant bakgrunnsinformasjon for eierkommunene spesielt for de som vil ende opp med en økning i sin relative andel av driftstilskuddet. Side 5

75 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Selve grunnforutsetningen for de fleste interkommunale selskaper vil være å oppnå stordriftsfordeler (flere deltakere til å dekke faste kostnader). Det er imidlertid ikke gitt at disse stordriftsfordelene vil gi seg utslag i lavere eller høyere driftsutgifter pr. innbygger enn for eiernes sammenlignbare kommuner (det kan være forskjeller i kvalitet og andre kan også ha organisert seg som interkommunale selskaper). MNOK 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 90,0 88,0 86,0 84,0 82, ,5 94,9 Faktisk sum eierkommuner DRBV Implisitt sum KOSTRA grupper kr Netto driftsutgifter (KOSTRA) Pr. innbygger faktisk DRBV Pr. innbygger implisitt KOSTRA grupper Kolonnen til venstre i figuren viser summen av innrapporterte driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker (funksjon 338) og beredskap mot branner og andre ulykker (funksjon 339) for eierkommunene i DRBV i Dette gir en totalsum på MNOK 87,5 og kr 573 pr. innbygger. Kolonnen til høyre i figuren viser hvordan totalbeløpet ville ha ligget en god del høyere nærmere bestemt på MNOK 94,9 totalt og kr 621 pr. innbygger dersom alle eierkommunene i DRBV hadde hatt en driftsutgift pr. innbygger som tilsvarte den enkelte kommunes KOSTRA gruppe. Basert på kostnadsnivået i 2012 fremstår DRBV som konkurransedyktige. Brannvesenet vurderer selv dette å være en konsekvens av en relativ lav vekst i driftstilskuddene de senere år, som har gjort at man har vært nødt til å kostnadseffektivisere driften. Det skal dog nevnes at driftstilskuddene i 2014 vil ligge en del høyere enn i perioden Økningen kan i store trekk tilskrives at man legger opp til å lukke gapet mot lovkravene i forebyggende avdeling, generell lønns- og prisvekst, innføring av pensjonspremie for deltidsmannskap, nytt digitalt nødnett og utvidelse av kvelds- og nattillegg. For dette året er det imidlertid ikke mulig å fremskaffe data fra de sammenlignbare kommunene. Netto driftsutgifter til brannvern (KOSTRA) for DRBV utgjorde i 2012 MNOK 87,5. Av dette utgjorde de faktiske driftstilskuddene MNOK 78,6, tilsvarende kr 515 pr. innbygger. Differansen skyldes blant annet at KOSTRA tallene også inneholder husleie fra Drammen kommune (refunderes), kostnader til 110-sentralen, sivilforsvaret, Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning m.m. Fordi ulike kommuner rapporterer KOSTRA på forskjellige måter og har organisert brannvesenene sine på forskjellige måter, får man en bedre pekepinn på kostnadsnivået dersom man måler DRBV opp mot sammenlignbare interkommunale brannvesen. I henhold til årsregnskapet til Sør-Rogaland Brannvesen IKS mottok man i 2012 offentlige tilskudd på MNOK 168,6. Regionen hadde pr. 31. desember 2012 et innbyggertall på Dette gir en beregnet driftsutgift pr. innbygger på kr 589. Side 6

76 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Selv om DRBV tilsynelatende fremstår som et kostnadseffektivt selskap, er det allikevel ikke åpenbart at driftsutgiftene i DRBV er vesentlig høyere eller lavere enn for sammenlignbare kommuner. Dette innebærer at det er vel så interessant å se på hvordan avvikene mot KOSTRA gruppene fordeler seg innad i DRBV som å se på de absolutte avvikene kr Avvik fra KOSTRA gruppe KOSTRA pr. innbygger De gule kolonnene viser den enkelte eierkommunes innrapporterte driftsutgifter pr. innbygger for funksjon 338 og 339 i De grå kolonnene viser avviket fra den enkelte eierkommunes KOSTRA gruppe. Et generelt trekk i DRBV er at de største kommunene har de laveste utgiftene pr. innbygger også sammenlignet med referansekommunene. En mulig forklaring på dette vil kunne være at de største kommunene i større grad bidrar til kostnadseffektivitet i form av stordriftsfordeler. Denne observasjonen er for øvrig i tråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin brannstudie for 2013, hvor det fremkommer at kommuner med mindre enn innbyggere har klart høyere netto driftsutgifter pr. innbygger. Drammen er den største kommunen i DRBV, men ligger med høyere driftsutgifter pr. innbygger enn de nest største kommunene. Dersom Drammen har båret en relativt større andel av regionens felleskostnader vil dette kunne være med på å forklare disse forskjellene. Øvre Eiker ligger med markant lavere utgifter pr. innbygger enn de andre større kommunene i DRBV, også sammenlignet med sin KOSTRA gruppe. I den andre enden av skalaen kan man se at Krødsherad ligger med markant høyere utgifter pr. innbygger enn de andre mindre kommunene i DRBV, også sammenlignet med sin KOSTRA gruppe. 1.2 Historisk benyttet prinsipp for fastsettelse av fordelingsnøkkel Drammen og Lier Brann- og Feiervesen slo seg i 2002 sammen med Sande brannvesen og Svelvik brannvesen. Fordelingsnøkkelen ble i den forbindelse fastsatt med utgangspunkt i de anslåtte totalkostnadene ved den enkelte kommunes brannvesen. De resterende av dagens eierkommuner i DRBV har blitt tatt inn etter tilsvarende prinsipp. Når nye kommuner har kommet inn har de eksisterende eierkommunene fått utvannet sin andel forholdsmessig. Fordelingsnøkkelen for dagens åtte eierkommuner fremkommer som følger: Side 7

77 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Svelvik; 6,6 % Sigdal; 3,5 % Øvre Eiker; 7,9 % Sande; 6,6 % Nedre Eiker; 13,9 % Drammen; 45,1 % Lier; 14,0 % Krødsherad; 2,4 % Det har ikke vært foretatt noen revurdering av de innbyrdes fordelingene i etterkant. En klar fordel med denne løsningen er at den tar direkte hensyn til det anslåtte kostnadsbidraget for de brannvesen som har gått inn i DRBV. Metoden har også vært relativt enkel å vedlikeholde og kommunisere ved innlemmelse av nye eierkommuner. Det er imidlertid en overhengende risiko for at det underliggende ressursforbruket kan ha endret seg siden den gang de ulike eierkommunene gikk inn i DRBV. Befolkningsutviklingen i tabellen nedenfor gir en indikasjon på dette. Det er også en risiko for at de anslåtte kostnadene for hvert enkelt brannvesen ikke har evnet å fange opp tilstrekkelig bredde i de underliggende ressursdriverne for den enkelte eierkommune. Dette vil eksempelvis kunne dreie seg om dimensjoneringskrav, innbyggertall, risikovurderinger, bidrag til stordriftsfordeler, skjulte kostnader etc. 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Befolkningsvekst Drammen Krødsherad Lier Nedre Eiker Sande Sigdal Svelvik Øvre Eiker Snitt Sammenstilt med den overordnede analysen under pkt. 1.1, tilsier dette at det nå er fornuftig å foreta en oppdatert evaluering av fordelingsnøkkelen. Side 8

78 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Erfaringer fra sammenlignbare brannvesen Sør-Rogaland Brannvesen IKS har i dag en fordelingsnøkkel basert på den enkelte kommunes budsjett på oppstartstidspunktet. De har foretatt en gjennomgang av fordelingsnøkkelen og foreslår i stedet å fordele driftstilskuddet etter den enkelte eierkommunes innbyggerantall. Denne løsningen er foreslått i ny selskapsavtale som er innstilt fra en felles rådmannsgruppe, men er ikke besluttet politisk ennå. Man drøftet i tillegg om det ville være fornuftig å fordele driftstilskuddet med utgangspunkt i beredskapskravene i de forskjellige eierkommunene. Man opplevde imidlertid at dimensjoneringsforskriften eksempelvis ikke reflekterer behovet for antall brannstasjoner i den enkelte kommune. Det ble også vurdert å knytte fordelingsnøkkelen opp mot særskilte brannobjekter, men man konkluderte med at en slik tilnærming ville bli uhensiktsmessig kompliserende. Valget av en rent innbyggerbasert fordelingsnøkkel skyldes i stor grad ønsket om en enkel og lett forståelig modell. Vestfold Interkommunal e Brannvesen har siden etableringen benyttet en fordelingsnøkkel basert på den enkelte eierkommunes innbyggerandel. Fordelingsnøkkelen justeres årlig. Inntil for to år siden var eierandelen lik den enkelte eierkommunes kapitalinnskudd. Etter hvert konkluderte man imidlertid med at dette ikke lenger var en relevant eierfordeling på grunn av utskifting av brannvesenets opprinnelige innskutte driftsmidler. Man har vurdert om fordelingen av driftstilskuddet også burde hensynta forskjeller mellom by og land, eksempelvis hva gjelder bruk av høydeutstyr, men har konkludert med at antatt bruk av spesialutstyr m.m. samsvarer godt med innbyggerandel. I motsetning til DRBV er det verdt å merke seg at man i Vestfold kun har kasernerte brannstasjoner. Salten Brann IKS har en kombinert løsning der deler av driftstilskuddet blir fordelt etter antall innbyggere. Husleie, drift og vedlikehold av brannstasjonene dekkes av den enkelte kommune. Hver enkelt kommune fastsetter sin ønskede vaktordning og betaler for denne gjennom driftstilskuddet. Ingen av kommunene har anledning til å beslutte at beredskapen skal være lavere enn det som følger av dimensjoneringsforskriften og gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyser. Øvrige kostnader som for eksempel administrasjon og forebyggende arbeid fordeles basert på innbyggertall. Eierandelen i selskapsavtalen justeres etter behov. Felles for alle de ovenfor omtalte interkommunale brannvesenene, er at de oppfatter sine fordelingsmodeller som fornuftige og at de i liten grad opplever uenigheter rundt fordelingen av driftstilskuddene. 1.4 Kort om betydningen av det regulatoriske ramme verket Dimensjoneringen av et brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov- og forskriftsverk. I tillegg til at det oppstilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved uttrykning til ulike typer bebyggelser, følger en rekke kvantitative minstekrav av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Ledelse. I brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av en kvalifisert person i hel stilling og hver avdeling skal ledes av en person i hel stilling. Forebyggende arbeid. Det skal utføres minst ett årsverk med brannforebyggende arbeid pr innbyggere i brannvernregionen. Side 9

79 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Type vaktordning. Beredskapen kan i tettsteder 1 med inntil innbyggere organiseres med deltidspersonell uten fast vaktordning. I tettsteder med mellom og innbyggere kan beredskapen organiseres med deltidspersonell på dreiende vakt. I tettsteder med mellom og innbyggere kan beredskapen organiseres med heltidspersonell på kasernert vakt innenfor alminnelig arbeidstid. Har tettstedet over innbyggere skal beredskapen organiseres med heltidspersonell på døgnkasernert vakt. Antall vaktlag. For tettsteder med mellom og innbyggere gjelder det krav om minst ett vaktlag, mens det for tettsteder med mellom og innbyggere gjelder krav om minst to vaktlag. I tettsteder med over innbyggere skal det være minst tre vaktlag. Deretter øker kravet med ett vaktlag pr innbyggere. Reglene ovenfor følger av dimensjoneringsforskriften kapittel 3 og 5. 1 Med et tettsted menes i denne sammenheng et «tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse». Tettstedet Drammen går eksempelvis over flere kommunegrenser og inkluderer blant annet Mjøndalen, Hokksund og Lierstranda. Side 10

80 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Prinsipielle betraktninger En grunnleggende forutsetning for å kunne fordele brannvesenets kostnader basert på en fordelingsnøkkel, er at fordelingsnøkkelen gir et godt bilde av det underliggende ressursforbruket i den enkelte eierkommune. Fordelingsnøkkelen må således basere seg på indikatorer som er å anse som både relevante og målbare. Fordi disse to egenskapene i enkelte sammenhenger vil være motstridende, er det ikke gitt at man vil få hensyntatt alle forhold som er av betydning for det underliggende ressursforbruket. 2.0 Innbyggertall Dimensjoneringen av et brannvesen er som vist under pkt. 1.4 klart knyttet opp mot innbyggertallet i regionen og dens tettsteder. Dersom man hadde benyttet den enkelte kommunes andel av regionens samlede innbyggertall som fordelingsnøkkel, ville dette ha resultert i en vesentlig lavere variasjon i netto driftsutgifter pr. innbygger sammenlignet med KOSTRA gruppene: kr Avvik fra KOSTRA gruppe faktisk Avvik fra KOSTRA gruppe ved ren innbyggerfordeling En fordelingsnøkkel som utelukkende baserer seg på hver kommunes samlede innbyggertall ville dessuten være enkel å vedlikeholde og lett kommuniserbar. Dette er også en viktig del av forklaringen på hvorfor samtlige av de sammenlignbare brannvesenene under pkt. 1.3 har valgt å benytte seg av en helt eller delvis innbyggertallsbasert fordelingsnøkkel. Det er imidlertid ikke gitt at en innbyggertallsbasert fordelingsnøkkel vil være tilstrekkelig egnet til å hensynta den enkelte kommunes behov for beredskapsressurser. Det er eksempelvis ikke noen direkte kobling mellom innbyggertall, lokal risiko og sårbarhet, type bebyggelse og uttrykningsfrekvens. 2.1 Beredskapsdimensjonering Basert på størrelsen av det største tettstedet i den enkelte kommune er det mulig å identifisere den minimale beredskapsløsning som måtte ha vært benyttet for hver eierkommune dersom man ikke samarbeidet gjennom DRBV. Dimensjoneringsforskriften skiller mellom følgende vaktordninger: Døgnkasernert vakt Dagkasernert vakt Side 11

81 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Dreiende vakt Uten fast vakt Ved å estimere en personalkostnad for hver enkelt vaktordning, ville dette kunne benyttes som en indikator på fordelingen av beredskapskostnadene i DRBV. Summen av de teoretiske lønnskostnadene ville da ha blitt vesentlig høyere enn de faktiske beredskapskostnadene i DRBV. Dette skyldes at de tilliggende kommunene i stor grad nyter godt av beredskapen i Drammen og Nedre Eiker og at det er tatt ut vesentlige stordriftsfordeler. En slik analyse bør i tillegg ta hensyn til de individuelle tilpasninger som ville blitt gjort dersom hver enkelt kommune stod utenfor samarbeidet. Dette diskuteres nærmere under pkt Beredskapsbudsjettet i DRBV vil også inneholde andre driftskostnader enn rene personalkostnader. Disse vil naturlig kunne fordeles etter samme nøkkel som den teoretiske lønnskostnaden, gitt at det bør være en viss sammenheng mellom bruk av personalressurser og beredskapsutstyr. En klar fordel med dette ville være at det blir mindre interessant hvor hovedtyngden av beredskapsutstyret i regionen er plassert det er bruken av utstyret som bør fanges opp i fordelingsnøkkelen. På samme måte som en innbyggerbasert fordelingsnøkkel trolig ikke vil være optimal med tanke på å representere beredskapsbehovet i den enkelte eierkommune, vil en beredskapsbasert fordelingsnøkkel i mindre grad være egnet til å fordele kostnader hvor det kan antas å være en mer lineær sammenheng mot kommunenes innbyggertall. 2.2 Andre potensielle indikatorer på underliggende ressursforbruk Avdelingsregnskap. I prinsippet ville et fullstendig avdelingsregnskap (det vil si et kommunefordelt regnskap) kunne gi et godt utgangspunkt for kostnadsfordelingen i DRBV. En stor utfordring med en slik løsning er imidlertid at den ville kreve at samtlige kommuner hadde hver sin avdeling i regnskapssystemet og at man internfakturerte alle ressursoverføringer kommunene i mellom. Man har i dag ikke praksis for å internfakturere mellom eierkommunene og det benyttes heller ikke egne avdelinger i regnskapssystemet for hver enkelt eierkommune. En overgang til et fullstendig avdelingsregnskap vurderes som meget ressurskrevende og derfor lite aktuelt i denne sammenheng. Ytterligere ville en slik løsning uansett ha krevet at man foretok en mer sjablonmessig fordeling av felleskostnader. Utrykningsstatistikk. For hver uttrykning som foretas i løpet av et år, registreres det hvilken kommune som har generert uttrykningen. Dette vil kunne være egnet til å gi et inntrykk av hvor mye av beredskapsressursene som tilføres den enkelte kommune. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige andelen av utrykninger pr. eierkommune i perioden : Side 12

82 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd ,9 % 16,8 % 14,2 % 8,9 % 4,2 % 3,0 % 1,4 % 1,6 % Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad En svakhet med denne statistikken er at den ikke nødvendigvis sier noe om forbruket av andre ressurser som for eksempel ledelse og forebyggende arbeid. Ytterligere mangler statistikken sentral informasjon som varighet, reisetid og antall personer pr. uttrykning hver uttrykning fremstår med andre ord som like ressurskrevende. Bidrag til stordrifts fordeler. Det er formodentlig slik at de største kommunene i større grad enn de minste bidrar til stordriftsfordeler i et felles brannvesen. Dette understøttes for øvrig av referansen til DSBs brannstudie under pkt Man vil imidlertid stå ovenfor åpenbare måleutfordringer dersom man skulle forsøke å kvantifisere ulikheter i den enkeltes kommunes bidrag til denne kostnadseffektiviseringen. Det går for øvrig an å argumentere for at det tillegget Krødsherad og Sigdal i dag betaler for «goodwill» er egnet til å fange opp nettopp denne effekten. Dette tillegget drøftes nærmere under pkt Grun nbeløp + variabelt tilskudd. Diskusjonene i prosjektgruppen har sannsynliggjort at man ved å introdusere en fordelingsnøkkel bestående av et fast grunnbeløp og et variabelt tilskudd basert på innbyggerantall, vil kunne oppnå de samme effektene som om man opererer med to ulike fordelingsnøkler for beredskapsrelaterte kostnader og øvrige kostnader. Denne tilnærmingen beskrives nærmere under pkt Den prinsipielle styrken med en slik modell er at den synliggjør at det selv for de de minste kommunene vil være en minimumskostnad knyttet til brannvesenet som vil gi seg utslag i et høyere driftstilskudd pr. innbygger. Denne typen løsning er heller ikke uvanlig i andre typer interkommunale samarbeid. 2.3 Oppsummering av prinsipielle betraktninger Man kan i utgangspunktet kategorisere brannvesenets tilskuddsberettigede kostnader som følger: Ledelseskostnader Driftskostnader forebyggende avdeling Driftskostnader beredskap Overhead (FDV, merkantil, annet) Avskrivninger Side 13

83 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Rentekostnader Det er ikke gitt at samtlige av disse kostnadsartene bør fordeles etter samme indikator. En mulig løsning vil derfor være å fordele kostnadene basert på ulike indikatorer. Dette vil kunne gjøre det mulig å reflektere en større andel av variasjonen i ressursforbruket mellom de ulike eierkommunene, selv om en slik løsning også vil bidra til å komplisere beregningene noe. Ledelseskostnader. Dimensjoneringsforskriften 2-5 (1) sier at «i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av en kvalifisert person i hel stilling». Bestemmelsens andre ledd understreker at det da også gjelder krav om at beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling skal ledes av personer i hel stilling. Det er altså en klar kobling mellom kravene til organiseringen av brannvesenet ledelse og innbyggertall. På tross av at flere av eierkommunene har så lave innbyggertall at de alene ikke ville ha utløst disse kravene, fremstår det overveiende sannsynlig at man får reduserte kostnader til ledelse når man inngår i et samarbeid med totalt åtte eierkommuner. Kostnader til brannvesenets ledelse vil kunne fordeles etter innbyggertallet i den enkelte eierkommune. Driftskostnader forebyggende avdeling. Også for forebyggende aktiviteter er det en nær og nokså lineær kobling mellom dimensjoneringskravene og innbyggertall. Av dimensjoneringsforskriften 3-2 (2) følger det at «det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvernregionen». Kostnader til brannvesenets forebyggende avdeling vil kunne fordeles etter innbyggertallet i den enkelte eierkommune. Driftskostnader beredskap. Kostnader til brannvesenets beredskap vil kunne fordeles med utgangspunkt i den enkelte eierkommunes teoretiske lønnskostnad som om man stod utenfor samarbeidsordningen, jfr. nærmere beskrivelse under pkt Kostnader til støttestyrker antas å ha en bruk som er tilnærmet lik fordelingen etter antall innbyggere. Det vil derfor være naturlig å fordele dette etter antall innbyggere og holde dette utenfor en rent beredskapsbasert nøkkel. Kostnadene til høydeberedskap vil i så fall dekkes med en relativt større andel av de mest tettbebygde eierkommunene. Overhead (FDV, merkantil, annet). Det er spesielt vanskelig å definere en god driver for denne typen ressursforbruk. Dimensjoneringsforskriften har heller ingen klare kvantitative krav til denne typen aktiviteter. For de fleste virksomheter er det over tid rimelig å anta at det vil være en viss sammenheng mellom størrelse og faste kostnader vi snakker gjerne om sprangvise faste kostnader. Det er imidlertid ikke gitt at dette forholdet er lineært, jfr. drøftelsen av de ulike kommunenes bidrag til stordriftsfordeler og tilleggsbetaling for «goodwill» under pkt. 2.2 og pkt.3.3. Kostnader til overhead (FDV, merkantil, annet) vil kunne fordeles etter innbyggertallet i den enkelte eierkommune. Avskrivninger og rentekostnader (kapitalkostnader). Avskrivninger og rentekostnader representerer kapitalkostnader som naturlig vil kunne fordeles med utgangspunkt i hvilke aktiviteter de tilknyttede driftsmidlene benyttes i. Side 14

84 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Avskrivninger og rentekostnader på investeringer i beredskapsmateriell vil kunne fordeles etter samme prinsipp som øvrige driftskostnader i beredskapsavdelingen, mens avskrivninger og rentekostnader på investeringer i andre driftsmidler vil kunne fordeles etter innbyggertallet i den enkelte eierkommune. Side 15

85 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Analyse 3.0 Fordeling basert på innbyggertall Svelvik; 4,3 % Sigdal; 2,3 % Sande; 5,8 % Øvre Eiker; 11,6 % Drammen; 42,9 % Nedre Eiker; 15,5 % Lier; 16,2 % Krødsherad; 1,5 % Diagrammet viser den enkelte kommunes fordelingsnøkkel dersom man utelukkende hadde lagt innbyggertallene pr. 1. januar 2013 til grunn. 3.1 Fordeling basert på beredskapsdimensjonering Kravene til beredskapen i den enkelte kommune danner grunnlag for analysen av fordeling av beredskapsrelaterte kostnader. Beregningene baseres på lønnskostnadene knyttet til hver enkelt beredskapsordning. Lønnskostnadene anses for å gi et godt bilde på totalkostnaden knyttet til hver enkelt beredskapsordning. Tabellen nedenfor plasserer hver av eierkommunene i sin minimumsordning som om de stod utenfor DRBV, basert på kravene til vaktordning og antall vaktlag i dimensjoneringsforskriften, jfr. pkt Det er den enkelte kommunes største tettsted som er avgjørende for den minimumsordning som følger av dimensjoneringsforskriften: Minimumsberedskap utenfor DRBV Kasernert to lag Kasernert et lag Dagkasernert Deltid dreiende vakt Deltid uten vakt dersom man stod Kommune Drammen Nedre Eiker Ingen Lier, Øvre Eiker, Svelvik Sande, Sigdal, Krødsherad Etter dimensjoneringsforskriften gjelder i utgangspunktet kun krav om deltidsmannskap på dreiende vakt for Lier kommune. Lier har imidlertid tre tettsteder med over innbyggere som til sammen utgjør ca innbyggere og et betydelig samlet innbyggertall på over Dimensjoneringsforskriften tar ikke hensyn til dette. Dersom for mange utrykninger foretas av deltidspersonell er det grunn til å tro at dette ville bli en uforholdsmessig stor Side 16

86 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 belastning for hovedarbeidsgiver. Dersom Lier ikke hadde vært en del av DRBV og ikke kunne ha basert seg på assistanse fra hovedstasjonen i Drammen, ville en risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune mest sannsynlig ha påkrevet en døgnkasernert brannstasjon med ett vaktlag, i likhet med Nedre Eiker. Sigdal har i utgangspunktet kun ett mindre tettsted, men er allikevel utstyrt med to brannstasjoner i henholdsvis Prestfoss og Eggedal. Dette har sammenheng med at Sigdal er en langstrakt kommune og at dette er nødvendig for å kunne overholde kravene til innsatstid på maksimalt 10 minutter for sykehjem m.m. Dette ville ikke la seg gjøre med én brannstasjon i en kommune som ligger såpass langt fra hovedstasjonen i Drammen. Løsningen med to brannstasjoner er også egnet til å hensynta kommunens høye hytteantall som ikke inngår i innbyggerantall eller tettstedbegrepet. Befolkningsutviklingen rundt Selvik tilsier at det største tettstedet i Sande vil overstige innbyggere i løpet av noen år. I henhold til dimensjoneringsforskriften ville dette innebære et krav om deltidsmannskap på dreiende vakt. Denne nært forestående befolkningsendringen bør hensyntas i analysen. I Øvre Eiker gjør tilsvarende moment seg gjeldende for kommunens andel av tettstedet Drammen (Hokksund) som ligger tett opp under terskelnivået på innbyggere. Det er derfor naturlig å legge til grunn at Øvre Eiker ville hatt en dagkasernert brannstasjon dersom de stod utenfor DRBV. Basert på de reelle hensyn som introduseres ovenfor, fremstår dermed følgende beredskapsordninger som mer realistiske dersom eierkommunene ikke samarbeidet gjennom DRBV: Trolig beredskap dersom man stod Kommune Anslått utenfor DRBV personalkostnad pr kommune (MNOK) Kasernert to lag Drammen 26 Kasernert ett lag Nedre Eiker, Lier 13 Dagkasernert Øvre Eiker 7 Deltid dreiende vakt Sande, Svelvik 5 Deltid uten vakt to brannstasjoner Sigdal 3 Deltid uten vakt Krødsherad 2 Den teoretiske personalkostnaden til hver ordning inneholder lønn, pensjon, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Summen av den teoretiske lønnskostnaden for alle eierkommunene blir MNOK 74. Det er verdt å merke seg at denne analysen bekrefter at det må antas å være knyttet betydelige økonomiske gevinster til å samarbeide gjennom DRBV i stedet for om man hadde operert med individuelle, kommunale brannvesen. Det totale driftstilskuddet til DRBV var i 2012 på MNOK 78,6, men dette inneholder i tillegg kostnader knyttet til administrasjon, ledelse, forebyggende aktiviteter og andre driftskostnader fra beredskapsavdelingen. Side 17

87 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Svelvik; 6,8 % Øvre Eiker; 9,5 % Sigdal; 4,1 % Sande; 6,8 % Drammen; 35,1 % Nedre Eiker; 17,6 % Lier; 17,6 % Krødsherad; 2,7 % Diagrammet viser den enkelte kommunens fordelingsnøkkel dersom man utelukkende hadde lagt den teoretiske beredskapsdimensjoneringen til grunn. Andelen til den enkelte kommune er beregnet på følgende måte: Drammen 26/74 = 35,1 %. 3.2 Vekte t kombinasjon av fordeling basert på innbyggertall og beredskapsdime nsjonering Den beredskapsbaserte fordelingsnøkkelen under pkt. 3.1 vil kunne benyttes på kostnader knyttet til brannvesenets beredskapsaktiviterer. Øvrige kostnader vil kunne fordeles etter den enkelte eierkommunes innbyggertall, jfr. pkt I mangel av en klar oppfatning av hvor stor andel av brannvesenets kostnader som kan tilskrives beredskapsaktiviteter og tilknyttede kapitalkostnader, ville man kunne se for seg en løsning der man vekter de to nøklene 50/50. En styrke med en slik løsning er at den ikke vil tillegge stor overvekt på den ene nøkkelen og dermed marginalisere den andre. Selve grunnideen med å benytte to forskjellige fordelingsnøkler er å fange opp mer av variasjonen i eierkommunenes underliggende ressursforbruk. Basert på en gjennomgang av brannvesenets regnskaper og budsjetter for perioden kan det imidlertid se ut som om fordelingen ligger noe nærmere 66/33 på henholdsvis beredskap og øvrige kostnader. Det er ikke gitt at denne perioden representerer noen fasit for hvordan dette forholdet vil utvikle seg over tid og kostnadsallokeringen er åpenbart sensitiv for fordelingen av enkelte indirekte kostnadsarter. Et annet moment som tilsier at man vil kunne vekte seg noe lavere på beredskap, er at det ikke er naturlig å forutsette at behovet for beredskapsressurser er fullstendig frikoblet fra innbyggertall innenfor de ulike terskelnivåene i dimensjoneringsforskriften, jfr. pkt Et godt eksempel på dette er støttestyrker som stige- og tankbilberedskap hvis faktiske bruk må antas å fordele seg på samtlige kommuner i regionen. Det virker derfor rimelig å vekte beredskapsnøkkelen noe lavere enn 66/33. Side 18

88 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Salten Brann IKS anslår skjønnsmessig en fordeling på 60/40, men det presiseres at dette er et overordnet estimat som man skal være forsiktig med å tillegge for mye vekt. Det er som nevnt et poeng at modellen vil være mer robust om man ikke marginaliserer den innbyggerbaserte beredskapsnøkkelen. Det er også verdt å huske på at samtlige av de sammenlignbare brannvesenene under pkt. 1.3 helt eller delvis fordeler sine driftstilskudd etter innbyggertall. Svelvik; 5,5 % Sigdal; 3,2 % Øvre Eiker; 10,5 % Sande; 6,3 % Drammen; 39,0 % Nedre Eiker; 16,5 % Lier; 16,9 % Krødsherad; 2,1 % Basert på et faglig skjønn anslås en fornuftig vekting å kunne ligge rundt 50/50 på henholdsvis beredskapsnøkkelen og den innbyggertallsbaserte fordelingsnøkkelen. Modellen ville ha gitt en vektet fordelingsnøkkel som illustrert i diagrammet. 3.3 Goodwill I forbindelse med inntaket av Krødsherad og Sigdal ble det fastslått at deres kostnadsandel skulle fastsettes med et kostnadstillegg på 5 % for «goodwill». Med «goodwill» menes i denne sammenheng verdien av å tre inn i et etablert og velfungerende brannvesen. Ellers i næringslivet er det ikke uvanlig at man må betale et slikt tillegg for å kjøpe seg inn i en etablert virksomhet. Et sentralt poeng er imidlertid at man ikke uten videre kan legge til grunn at denne verdien vil være evigvarende. Verdien skapes primært av kompetansen og erfaringen hos brannvesenets ansatte og eiere og vil måtte gjenskapes løpende for at den ikke skal forvitre. Et supplerende argument som kan rettferdiggjøre dette tillegget er imidlertid at både Krødsherad og Sigdal representerer små kommuner som i mindre grad enn de øvrige eierkommunene bidrar til stordriftsfordeler i DRBV - for eksempel i form av faste kostnader pr. innbygger, dyre støtteutrykninger fra de andre eierkommunene og effekter av overgang til ny pensjonsordning for deltidspersonell. På den annen side fremstår det også relevant at den kostnadsøkning DRBV nå står ovenfor som følge av krav til et tredje vaktlag i tettstedet Drammen, i mindre grad vil komme Krødsherad og Sigdal til gode på grunn av deres geografiske beliggenhet i regionen. I sum vurderes det ikke lenger hensiktsmessig å beregne et særskilt tillegg for «goodwill» for Krødsherad og Sigdal når det nå skal foretas en ny beregning av fordelingsnøkkelen i DRBV. Ved eventuell inntreden av nye eierkommuner vurderes det fortsatt relevant å kunne ilegge Side 19

89 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 disse en tilleggsbetaling for «goodwill» over en viss tidsperiode, men dette kan like gjerne håndteres som en særbetaling utover det driftstilskuddet man yter i kraft av fordelingsnøkkelen. 3.4 Grunnbeløp + variabelt tilskudd Som et alternativ til den vektede modellen under pkt. 3.2 ville man kunne tenke seg en forenklet modell som også ville kunne være egnet til å gi en fordeling som hensyntar at deler av brannvesenets kostnader mest naturlig kan fordeles etter innbyggertall, men at beredskapsbehovet ikke nødvendigvis kan fordeles etter samme prinsipp. I den anledning er det interessant å se nærmere på en modell der hver enkelt eierkommune betaler et fast årlig grunnbeløp, mens det overskytende driftstilskuddet fordeles etter innbyggertall. Den prinsipielle styrken med en slik modell er som nevnt under pkt. 2.2 at den synliggjør at det selv for de de minste kommunene vil være en minimumskostnad uavhengig av innbyggertall og at man dermed får hensyntatt bidraget til stordriftsfordeler gjennom et høyere driftstilskudd pr. innbygger. En sentral problemstilling blir imidlertid å fastsette størrelsen på det faste grunnbeløpet. For mindre kommuner, enten de i dag inngår i DRBV eller vurderes inntatt på et senere tidspunkt, kan grunnbeløpet vanskelig settes høyere enn kr Brannstudien til DSB sannsynliggjør at små kommuner typisk ligger rundt kr i netto driftsutgifter pr. innbygger. For en kommune med eksempelvis innbyggere skulle det tilsi kr totalt. I så fall kan ikke grunnbeløpet være like høyt om man også skal få et variabelt tilskudd basert på innbyggertall. Blir grunnbeløpet satt for lavt, kunne man like gjerne ha valgt en fordeling utelukkende basert på innbyggertall. Diagrammet nedenfor viser hvordan fordelingsnøkkelen ville ha sett ut dersom man basert på en økonomisk rimelighetsvurdering hadde lagt til grunn et grunnbeløp på kr : Svelvik; 4,9 % Sigdal; 3,0 % Øvre Eiker; 11,7 % Sande; 6,2 % Drammen; 40,8 % Nedre Eiker; 15,3 % Lier; 16,0 % Krødsherad; 2,2 % En åpenbar fordel med denne modellen er for øvrig at den vil være svært enkel å kommunisere og vedlikeholde. Side 20

90 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Betydningen av skjønnsmessige vurderinger En prinsipiell innvending ved å koble fordelingsnøkkelen under pkt. 3.4 så tett opp mot innbyggertall ville kunne være at det ikke er sikkert at det vil være noen stor forskjell i beredskapsbudsjettet mellom eksempelvis et tettsted på innbyggere (krav til 2 døgnkasernerte lag) og et tettsted på innbyggere (fortsatt bare krav til 2 døgnkasernerte lag). Dette problemet fremstår allikevel ikke like utfordrende når det viser seg at en modell med et grunnbeløp på kr og resten fordelt etter innbyggertall, gir tilnærmet samme fordeling som den tidligere presenterte vektede modellen med 50/50. Det er utvilsomt slik at begge modellene vil måtte bygge på skjønnsmessige vurderinger. For den vektede modellen er det i første omgang en skjønnsmessig øvelse å anslå den enkelte eierkommunes andel av beredskapsbudsjettet. For det andre vil vektingen av beredskapsog innbyggernøkkelen måtte begrunnes skjønnsmessig. I den alternative modellen krever fastsettelsen av grunnbeløpet at det utvises skjønn i form av en økonomisk rimelighetsvurdering. Drøftelsen under pkt. 3.4 synliggjør imidlertid at det mulige intervallet for grunnbeløpet er nokså snevert Analysesammendrag og konklusjon Tabellene nedenfor viser en sammenstilling av de ulike fordelingsnøklene ved dagens modell, en rent innbyggerbasert fordeling, en rent beredskapsbasert fordeling, en vektet kombinasjonsmodell og en modell med grunnbeløp + variabelt tilskudd. Eierkommune Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Dagensnøkkel,jfr. pkt ,1% 13,9% 14,0% 7,9% 6,6% 6,6% 3,5% 2,4% Innbyggerbasert, jfr. pkt ,9% 15,5 % 16,2% 11,6% 5,8% 4,3% 2,3% 1,5% Beredskapsbasert, jfr. pkt ,1% 17,6% 17,6% 9,5% 6,8% 6,8% 4,1% 2,7% Vektetmodell50/50, jfr. pkt ,0% 16,5% 16,9% 10,5% 6,3% 5,5% 3,2% 2,1% Grunnbeløp+ variabelt tilskudd,jfr. pkt ,8% 15,3% 15,9% 11,7% 6,2% 4,9% 3,0% 2,2% Den modellen som vurderes å være enklest både å forstå og samtidig ivaretar de underliggende forskjellene i eierkommunene med hensyn på innbyggertall og beredskapsdimensjonering, er modellen med grunnbeløp + variabelt tilskudd. Side 21

91 Drammensregionens 4. Brannstasjonsstrukturen i Eikerkommunene Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 4.0 Aktuelle alternativer Øvre Eiker kommune har vedtatt at de ønsker en videre utredning om felles brannstasjon, mens man i Nedre Eiker ennå ikke har tatt endelig stilling til hvor vidt man ønsker å opprettholde dagens løsning med en stasjon i Mjøndalen og en i Hokksund eller i stedet gå for en felles stasjon på kommunedelet. Kommunestyret i Nedre Eiker vedtok den 23. oktober 2013 å «slutte seg til videre utredning av ny felles brannstasjon for Øvre og Nedre Eiker i Mjøndalen». Dette fremstår allikevel ikke som noe reelt alternativt fordi det vurderes å gå utover normalløsningen og dermed ikke har støtte i Øvre Eiker. 4.1 Hvorfor en felles brann stasjon på kommunedele t vurderes mest hensiktsmessig Tidligere utredninger har konkludert med at det rent brannfaglig vurderes mest hensiktsmessig med en felles stasjon på kommunedelet. Dette må blant annet ses i sammenheng med at man i fremtiden lettere vil kunne innfri kravene til innsatstid i hele Øvre Eiker dersom man opererer med et døgnkasernert mannskap fra en felles stasjon. En felles stasjon vil også være gunstig med tanke på å etablere høydeberedskap i Eikerkommunene. Etableringen vil kunne tas innenfor dagens kostnadsrammer. Det er i denne anledning viktig å være bevisst på at grunnideen bak et interkommunalt selskap er å legge til rette for de løsninger som best ivaretar hele regionens interesser, ikke nødvendigvis den enkelte eierkommunes I sin rapport om brannstasjonsstrukturen i DRBV fra 2012, fremhever for øvrig Deloitte at en felles brannstasjon vil legge bedre til rette for en felles bedriftskultur og at en slik løsning må antas å gi grunnlag for flere økonomiske besparelser, blant annet i form av mulighetene for å samlokalisere med feierseksjonen og øvrige etater. De økonomiske aspektene ved en eventuell endring av brannstasjonsstrukturen belyses nærmere under pkt Til syvende og sist vil valget av stasjonsstruktur måtte bero på et politisk vedtak i Nedre Eiker kommune. Man må veie kommunens opplevde nytteverdi ved å beholde brannstasjonen i Mjøndalen opp mot mulighetene til å frigjøre de tilknyttede merkostnadene til andre kommunale oppgaver. Det ligger utenfor denne rapportens mandat å gi kommunen noen nærmere anbefaling. 4.2 Analyse av økonomiske konsekvenser ved overgang til felles brannstasjon Tabellen nedenfor illustrerer en anslått alternativkostnad ved å videreføre dagens brannstasjonsstruktur kontra å bygge en felles brannstasjon for Eikerkommunene på kommunedelet: Endring i markedsleie Endring i FDV - Samordningsgevinster feierseksjonen Stordriftsfordeler drift og vaktordninger Sum besparelse (avrundet) Side 22

92 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Det legges for fremtiden opp til at hver enkelt eierkommune skal fakturere DRBV med en markedsmessig leie for de arealer som stilles til disposisjon for brannvesenet. Leiekostnaden vil deretter dekkes av driftstilskudd som fordeles på de ulike eierkommunene gjennom fordelingsnøkkelen. Legger man til grunn rapporten fra Takst-Prosjekt AS med hensyn på arealer og markedsmessige leiepriser ved de alternative stasjonsløsningene, er det rimelig å anta at husleiekostnadene vil øke noe med en felles brannstasjon fordi man har forutsatt at en felles brannstasjon vil dekke et større areal enn det man i dag har fordelt på stasjonene i Mjøndalen og Hokksund. Merkostnaden ved å gå over til en felles stasjon på kommunedelet anslås å ligge på om lag kr Dette anslaget hensyntar at man vil måtte bygge ut en ytterligere garasjeport for stigebil dersom man beholder dagens stasjonsstruktur. En arealøkning vil også kunne tenkes å gi økte utgifter til FDV, men det vurderes relativt sannsynlig at et nytt bygg vil kunne forvaltes mer kostnadseffektivt enn dagens to stasjoner i Mjøndalen og Hokksund. Det er derfor forutsatt at det ikke vil bli noen vesentlige endringer i utgifter til FDV. Den leiekostnaden som er belastet en felles brannstasjon er basert på en løsning som gjør at man vil kunne samlokalisere med feierseksjonen. Dette innebærer at kostnadene knyttet til lokaler for feierseksjonen allerede er hensyntatt i justeringen for endret markedsleie, og at disse derfor ikke vil påløpe særskilt i en ny brannstasjon. I budsjettet for 2014 er det lagt inn kostnader til leie og FDV på kr for feierseksjonens lokaler i Kobbervikdalen. I tillegg må det antas å ligge en rekke andre stordriftsfordeler i en felles stasjon i form av stigebilbemanning, andre tilpasninger av vaktordningene, utalarmeringsrutiner, reduksjon med ett utrykningskjøretøy, reduserte treningsutgifter ved egne treningslokaler og besparelser ved kostnader til møter, reiser og stasjonsarbeider etc. I sum anslås disse besparelsene å kunne utgjøre nærmere kr pr. år. Tar man hensyn til alle de ovenfor nevnte momentene fremstår det rimelig å anta at det ville være mulig å redusere driftskostnadene i DRBV med om lag MNOK 2,8. For en mer detaljert oversikt over beregningsforutsetningene, se vedlegg A. 4.3 Prinsipper for kompensasjon ved videreføring av dagens brannstasjonsstruktur I den grad en av eierkommunene velger en løsning ut over normalløsningen, er det naturlig at denne eierkommunen må bære de tilknyttede kostnadene. Dette prinsippet er hjemlet i selskapsavtalen til DRBV. I praksis betyr dette at Nedre Eiker må kompensere de øvrige eierkommunene dersom man ønsker å fortsette med dagens stasjonsstruktur. Følgende prinsipper foreslås for kompensasjonen av de øvrige eierkommunene: Ikraf ttredelse. Kompensasjonsordningen trer i kraft fra det tidspunkt hvor en felles stasjon ville kunne være i drift. Betalingsform. Totalt driftstilskudd reduseres med årlig betaling fra Nedre Eiker og fordeles deretter på eierkommunene etter valgt fordelingsnøkkel. Det vurderes lite hensiktsmessig å la kompensasjonen inngå i beregningen av fordelingsnøkkelen, siden det ikke er gitt at denne særordningen vil vedvare. Størrelse. Lik alternativkostnaden sammenlignet med en felles stasjon på kommunedelet i denne rapporten anslått til kr Side 23

93 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Justering. Kompensasjonen bør være gjenstand for en årlig prisregulering for å sikre at man over tid ikke er avhengig av kostnadseffektivisering eller subsidiering fra den øvrige virksomheten. Som referanse for den årlige prisjusteringen foreslås konsumprisindeksen, gitt at kompensasjonen inneholder et betydelig innslag av eiendomsrelaterte besparelser. Effekten på den enkelte eierkommunes driftstilskudd, totalt sett og pr. innbygger, illustreres i vedlegg B. Side 24

94 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Løsningsforslag 5.0 Oppdatert beregning av fordelingsnøkkel for dagens eierkommuner Tabellen nedenfor viser den nye fordelingsnøkkelen som foreslås vedtatt for Beregningen baserer seg på DRBVs budsjett for og eierkommunenes innbyggertall pr. 1. januar Talli 1 000kr Totalt Drammen Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Fastgrunnbeløp Variabelttilskudd basertpå innbyggertall Samletdriftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Fordelingsnøkkel 100,0% 40,8% 15,3% 15,9% 11,7% 6,2% 4,9% 3,0% 2,2% Endringift. dagens fordelingsnøkkel Fordelingsnøkkelen foreslås justert årlig, basert på endring i innbyggertall og årlig indeksregulering av det faste grunnbeløpet på kr med referanse til kommunal deflator. Dette vil gi en mindre statisk fordelingsnøkkel sammenlignet med dagens løsning. Siden det vil kunne forekomme forhold over tid som kan tilsi at grunnbeløpet bør endres, enten for den enkelte eierkommune eller for samtlige, foreslås fordelingsnøkkelen uansett tatt opp til ny vurdering hvert fjerde år. Denne praksisen er også i henhold til dagens løsning. Dette vil eksempelvis kunne bli særlig aktuelt for eventuelle nye eierkommuner som tas inn til et avvikende grunnbeløp, jfr. nærmere drøftelse under pkt Kommentarer til den foreslåtte fordelingsnøkkelen Drammen. I prosentpoeng den kommunen som får den største endringen i sin fordelingsnøkkel og vil ende opp med det laveste driftstilskuddet pr. innbygger. Dette må ses i sammenheng med at Drammen historisk sett har båret en forholdsmessig stor andel av de fellesfunksjoner og ressurser som har kommet hele regionen til gode, samtidig som den historiske fordelingsnøkkelen har vært relativt høy sammenlignet med kommunens andel dagens innbyggertall i regionen. Slik dimensjoneringsforskriften er bygget opp er det også rimelig å anta at Drammen er den kommunen som i størst grad bidrar til stordriftsfordelene i DRBV. I det sammenlignbare brannvesenet Salten Brann IKS er det også slik at Bodø som den største eierkommunen har betydelig lavere driftsutgifter pr. innbygger enn gjennomsnittet for samtlige av medeierne i dette selskapet. 2 Deler av alternativkostnaden som er knyttet til en videreføring av dagens stasjonsløsning i Eikerkommunene dreier seg om kostnader som vil påløpe på relativt kort sikt (utbygging av port til stigebil og bemanning av denne) anslagsvis MNOK 1. Dette er ikke reflektert i det budsjetterte driftstilskuddet for Siden det ikke er gitt noe nøyaktig tidspunkt for når disse kostnadene vil påløpe og det heller ikke er budsjettert med dette for 2014 er det ikke gjort noen oppjustering av budsjettet på MNOK 88,3. Side 25

95 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 Nedre Eiker, Lier og Øvre Eiker. Som de tre nest største kommunene i DRBV er det naturlig at disse får en økning i sin fordelingsnøkkel når Drammen sin andel reduseres. Felles for alle disse kommunene er at den opprinnelige fordelingsnøkkelen har vært lavere enn dagens andel av regionens innbyggere. Dette gjør seg spesielt gjeldende for Øvre Eiker. Økningen i Lier og Øvre Eiker må også ses i sammenheng med at disse kommunene vurderes å ha en beredskapsdimensjonering som ville ha vært betydelig mer omfattende dersom kommunene stod utenfor DRBV, blant annet på grunn av kommunenes flere mellomstore tettsteder. Sande og Svelvik. Begge kommunene har i dag en fordelingsnøkkel som ligger noe høyere enn deres respektive andel av regionens innbyggere og begge kommunene vil nå få en reduksjon i sin fordelingsnøkkel. For Sande blir reduksjonen en god del mindre enn for Svelvik. Dette må ses i sammenheng med at både krav til innsatstider og befolkningsutviklingen rundt spesielt Nordre Jarlsberg brygge i Selvik, tilsier at Sande vil måtte trappe opp sin beredskapsdimensjonering uavhengig om de er en del av DRBV eller om de stod utenfor. Sigdal og Krødsherad. Begge kommunene har historisk hatt en fordelingsnøkkel som overstiger deres andel av innbyggerne i regionen. Dette vil også være tilfellet med den nye fordelingsnøkkelen og må ses i sammenheng med at enhetskostnadene normalt bør være høyere for de minste kommunene i et slikt samarbeid. Bortfallet av den tidligere kompensasjonen disse kommunene har betalt for «goodwill» er, sammen med realiserte effektiviseringsgevinster, med på å rettferdiggjøre det nokså marginale fallet i deres fordelingsnøkkel. Det understrekes at det for dette prosjektets formål ikke har vært noen målsetting om å foreta noen form for detaljert avstemming mellom endringen i den enkelte eierkommunes fordelingsnøkkel fra dagens løsning og til løsningsforslaget under pkt Eventuelle inntak av nye brannvesen i fremtiden Nye eierkommuner foreslås tatt inn etter samme prinsipper som beskrevet under pkt Det vil si at de tilordnes et driftstilskudd bestående av et fast grunnbeløp og et variabelt beløp basert på andelen av regionens innbyggertall. Fordelingsnøkkelen til de eksisterende eierkommunene utvannes forholdsmessig. I den grad man står ovenfor eventuelle inntak av kommuner som ville komme ut med et driftstilskudd som ikke kan antas å være kostnadsdekkende, må det være anledning til å fastsette et høyere grunnbeløp for å sikre kostnadsdekning. I motsatt fall vil man automatisk forutsette at man kan effektivisere brannvesenet i den nye eierkommunen fra dag én og at denne fordelen i sin helhet skal tilfalle den nye eierkommunen. I den grad man ikke klarer å redusere kostnadsnivået vil man risikere store regnskapsmessige tap i inntaksåret og de opprinnelige eierkommunene vil måtte subsidiere den nye kommunen. Vedlegg C illustrerer hvordan dette ville kunne løses ved inntak av en kommune med eksempelvis innbyggere. 5.3 Kostnadsfordeling vs. eierfordeling Det ligger i utgangspunktet utenfor prosjektets mandat å vurdere hvorvidt det kan være formålstjenlig å skille mellom kostnads- og eierfordelingen i DRBV. En åpenbar fordel med å fordele eierskap og driftstilskudd etter samme brøk, er at man gis en innflytelse som tilsvarer innskuddene. Side 26

96 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd 2014 På den annen side vil det kunne være praktisk å slippe å endre selskapsavtalen når fordelingsnøkkelen foreslås oppdatert årlig. Eierkommunene anbefales derfor å tillate mindre avvik mellom eier- og kostnadsfordelingen over en viss periode. Ingen av de sammenlignbare brannvesenene det refereres til under pkt. 1.3 oppdaterer eierfordelingen og selskapsavtalen årlig. Selskapsavtalen kan eksempelvis også tas opp til vurdering hvert fjerde år, sammen med grunnbeløpet, jfr. pkt I forbindelse med innføringen av den nye fordelingsnøkkelen foreslås det uansett at eierfordelingen i selskapsavtalen også oppdateres til følgende: - Drammen kommune 40,8 % - Nedre Eiker 15,3 % - Lier 15,9 % - Øvre Eiker 11,7 % - Sande 6,2 % - Svelvik 4,9 % - Sigdal 3,0 % - Krødsherad 2,2 % Side 27

97 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Vedlegg 6.0 Vedlegg A Anslått alternativkostnad ved å videreføre dagens brannstasjonsstru ktur i Eikerkommunene Talli kr Antall kvm Leiepr. kvm Totalt Avrundet Markedsleieny stasjon(arealiht. rapport fra Deloitteog pris lik gjennomsnittligmarkedsleiei DRBV) Markedsleiedagensstasjoni Mjøndalen, jfr. takst Markedsleiedagensstasjoni Hokksund, jfr. takst Markedsleiedagensstasjoni Hokksund(arealiht. til rapport fra Deloitte) Netto endringi markedsleie Bortfall leie feierseksjon,jfr. kontrakt BortfallFDVfeierseksjon,jfr. budsjett Samordningsgevinsterfeierseksjonen Stordriftsfordelbemanningstigebil,jfr. rapport fra Deloitteog diskusjonmeddrbv Driftsbesparelservedet færre utrykningskjøretøy, jfr. diskusjonmeddrbv Øvrigevakttilpasningerog uttrykningsrutiner,jfr. diskusjonmeddrbv Sekkepost(trening,møter, reiseog annet), jfr. diskusjonmeddrbv Stordriftsfordelerdrift og vaktordninger Anslått alternativkostnadved dagens stasjonsstruktur Side 28

98 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Vedlegg B Effekt av særkompensasjon for brannstasjonsstruktur i Eikerkommunene Nedre Eiker Øvre Eiker Sande Svelvik Sigdal Krødsherad Talli 1 000kr Totalt Drammen Lier Særkompensasjon NedreEiker Fastgrunnbeløp Variabelttilskudd basertpå innbyggertall Samletdriftstilskudd Driftstilskudd pr. innbygger Endringift. dagens fordelingsnøkkel Totalt driftstilskudd reduseres med årlig betaling fra Nedre Eiker og fordeles deretter på eierkommunene etter valgt fordelingsnøkkel. MNOK 88,3 fratrukket MNOK 2,8 gir MNOK 85,5 til fordeling på alle kommunene. Når man trekker ut de faste grunnbeløpene på til sammen MNOK 6,0, gir dette et resttilskudd på MNOK 79,5 som fordeles etter innbyggerantall. Side 29

99 Drammensregionens Brannvesen IKS Gjennomgang av fordelingsnøkkel for driftstilskudd Vedlegg C Inntak av nye eierkommuner Figuren ovenfor illustrerer at man ved inntak av en relativt sett dyr eierkommune (eksemplifisert med et kostnadsnivå på MNOK 20 fordelt på innbyggere, tilsvarende om lag kr 900 pr. innbygger) vil måtte sette grunnbeløpet betydelig høyere enn beløpet på kr som er foreslått for dagens eierkommuner. Under de gitte forutsetningene måtte grunnbeløpet for denne kommunen ha blitt satt til kr for å sikre kostnadsdekning og dermed forhindre en betydelig subsidiering fra de øvrige eierkommunene. Hadde man satt grunnbeløpet til kr ville man i dette tilfellet ha påført de eksisterende eierkommunene en merkostnad på MNOK 6,5. Eksempelet synliggjør viktigheten av at man må ha anledning til å fastsette et avvikende grunnbeløp ved inntak av nye eierkommuner. Side 30

100 SELSKAPSAVTALE FOR DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS IKRAFTTREDELSE Navn Selskapets navn er Drammensregionens brannvesen IKS. Drammen kommune, Krødsherad kommune, Lier kommune, Nedre Eiker kommune, Sande kommune, Sigdal kommune, Svelvik kommune og Øvre Eiker kommune er deltakere i selskapet. 2 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Drammen. 3 Selskapets formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med: - Forebyggende tiltak mot brann og ulykker - Feiing av og tilsyn med fyringsanlegg - Redning, redningsdykking og akutt forurensning - Innsatsstyrke ved brann - Være innsatsstyrke og forebyggere ved brann- og ulykker i krise- og krigssituasjoner - Aktivt selge tjenester knyttet til kjernevirksomheten Selskapet skal være en aktiv premissleverandør innenfor eierkommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Selskapet skal ha ansvaret for, og medfølgende myndighet til, å ivareta kommunenes forpliktelser etter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter, med de unntak som følger av loven selv. Selskapet kan treffe vedtak om å delegere myndigheten, etter annet ledd, videre til daglig leder/brannsjefen. Side 1 av 6

101 Selskapet skal gjennom sin virksomhet søke å være blant de ledende og mest effektive i landet. 4 Innskuddsplikt Deltakerne har følgende innskuddsplikt i selskapet: Deltakere Innskuddsplikt (Kr.) Drammen kommune Krødsherad kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 45,1 % Krødsherad kommune 2,4 % Lier kommune 14,0 % Nedre Eiker kommune 13,9 % Sande kommune 6,6 % Sigdal kommune 3,5 % Svelvik kommune 6,6 % Øvre Eiker kommune 7,9 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes første gang etter 2 år, i Deretter skal fordelingen vurderes hvert 4. år. Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Side 2 av 6

102 Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Hver kommune skal, innenfor vedkommende kommunegrense, ha ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler vederlagsfritt for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides avtaler knyttet til drift og vedlikeholdsansvar for disse lokalene. 6 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet skal ha en sammensetning med en representant fra hver deltaker, i alt 8 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene avgir stemme i henhold til prosentvis eierandel. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Valgfrekvens er hvert 2. år. Leder og nestleder er representantskapets valgkomite. 7 Representantskapets møte I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. Ordinært representantskapsmøte skal holdes 1. halvår innen 30. april og i 2. halvår innen 30. november. Ordinært representantskapsmøte skal i 1. halvår behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og beretning 2. Valg av styre 3. Valg av revisor Ordinært representantskapsmøte i 2. halvår skal behandle: 1. Økonomiplan for de 4 neste budsjettår 2. Årsbudsjett for det kommende kalenderår Forøvrig skal representantskapet behandle: 1. Rammer for låneopptak 2. Overordnede mål og retningslinjer for driften, herunder saker av prinsipiell karakter 3. Andre saker som etter loven tilligger representantskapet eller saker som styret ønsker å fremlegge for representantskapet Med hensyn til endring av risiko- og sårbarhetsanalysen (brannordningen) for virksomheten, fattes vedtak i henhold til det som flertallet av stemmene er avgitt for. Side 3 av 6

103 Representantskapsmøter skal holdes for åpne dører hvis representantskapet ikke beslutter noe annet. 8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid. 9 Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter, som velges av og blant de fast ansatte i selskapet. Styret skal ha 5 medlemmer med tillegg av 2 representanter fra de ansatte. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Styret avgir innstilling og representantskapet fatter vedtak i følgende saker: - opptagelse av lånegjeld - forslag til risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for selskapet. 10 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret, skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. De ansattes representanter har de samme rettigheter og plikter som arbeidsgivers representanter i styret. De ansattes representanter kan ikke delta ved behandling av arbeidsgivers oppsigelse av tariffavtaler, i lønns- og tarifforhandlinger, samt de begrensninger som fremkommer i forvaltningslovens 2 (enkeltvedtak og forskrifter). 11 Personvern og Offentlighetsloven Forvaltningsloven og Offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. 12 Økonomiforvaltning Side 4 av 6

104 Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper. 13 Låneopptak og garantistillelse Selskapet v/ representantskapet har fullmakt til å ta opp lån innenfor en samlet låneramme på kr ,- Låneopptak skal godkjennes av departementet (som er delegert til Fylkesmannen), jfr. 22 i lov om interkommunale selskaper. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 14 Arbeidergiverorganisasjon Virksomheten er medlem av KS Bedrift. 15 Klage Det opprettes en interkommunal klagenemnd bestående av 8 medlemmer, hvorav hver av kommunene oppnevner ett medlem. Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser. 16 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall hvor annet ikke er fastsatt i lov eller selskapsavtalen. 17 Uttreden Etter 4 års bindingstid kan den enkelte deltaker med 1 års skriftlig varsel si opp sin deltakelse og denne avtale. Avtalen kan ikke bringes til endelig opphør før uttredende deltager har fastsatt og iverksatt annen risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning). 18 Oppløsning Selskapet kan oppløses dersom deltagerne er enige om dette. De enkelte kommunestyrer fatter selv vedtak i saken. Side 5 av 6

105 19 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om interkommunale selskaper. Drammen kommune Krødsherad kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Side 6 av 6

106 SELSKAPSAVTALE FOR DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS IKRAFTTREDELSE xx.xx.xxxx 1 Navn Selskapets navn er Drammensregionens brannvesen IKS. Drammen kommune, Krødsherad kommune, Lier kommune, Nedre Eiker kommune, Sande kommune, Sigdal kommune, Svelvik kommune og Øvre Eiker kommune er deltakere i selskapet. 2 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Drammen. 3 Selskapets formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med: - Forebyggende tiltak mot brann og ulykker - Feiing av og tilsyn med fyringsanlegg - Redning, redningsdykking og akutt forurensning - Innsatsstyrke ved brann - Være innsatsstyrke og forebyggere ved brann- og ulykker i krise- og krigssituasjoner - Aktivt selge tjenester knyttet til kjernevirksomheten Selskapet skal være en aktiv premissleverandør innenfor eierkommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Selskapet skal ha ansvaret for, og medfølgende myndighet til, å ivareta kommunenes forpliktelser etter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter, med de unntak som følger av loven selv. Selskapet kan treffe vedtak om å delegere myndigheten, etter annet ledd, videre til daglig leder/brannsjefen. Side 1 av 6

107 Selskapet skal gjennom sin virksomhet søke å være blant de ledende og mest effektive i landet. 4 Innskuddsplikt Deltakerne har følgende innskuddsplikt i selskapet: Deltakere Innskuddsplikt (Kr.) Drammen kommune Krødsherad kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Eierandel og ansvarsfordeling Deltakerne skal ha følgende eierandeler i selskapet: Deltakere Eierandel Drammen kommune 40,1 % Krødsherad kommune 2,2 % Lier kommune 15,9 % Nedre Eiker kommune 15,3 % Sande kommune 6,2 % Sigdal kommune 3,0 % Svelvik kommune 4,9 % Øvre Eiker kommune 11,7 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jf. 4 over. Investeringsutgifter og driftsutgifter skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med vedtatt fordelingsnøkkel basert på grunnbeløp + innbyggervariabelt tilskudd. Ved revisjon av selskapsavtalen hvert 4. år justeres eierandelene iht. kostnadsfordelingsnøkkelen. Eierandel og ansvarsfordeling skal vurderes hvert 4. år, første gang i Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten. Den enkelte deltaker i selskapet kan ha en bedre beredskap/standard enn normalløsningen i henhold til dimensjoneringsforskriften og risikovurderingen som er fastsatt av representantskapet. En slik eventuell bedre beredskap skal fremgå av risiko og Side 2 av 6

108 sårbarhetsanalysen (brannordningen). De ekstrakostnader selskapet har på grunn av høyere standard/bedre beredskap enn normalløsning, skal dekkes av angjeldende kommune alene. Selskapet skal leie sitt behov for bygningsmasse av private og/eller offentlige eiendomsbesittere. Fremforhandlet markedsleie legges til grunn for leiekostnadene. Leievilkår skal fremgå av egen leieavtale. 6 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet skal ha en sammensetning med en representant fra hver deltaker, i alt 8 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene avgir stemme i henhold til prosentvis eierandel. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Valgfrekvens er hvert 2. år. Leder og nestleder er representantskapets valgkomite. 7 Representantskapets møte I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. Ordinært representantskapsmøte skal holdes 1. halvår innen 30. april og i 2. halvår innen 30. november. Ordinært representantskapsmøte skal i 1. halvår behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og beretning 2. Valg av styre 3. Valg av revisor Ordinært representantskapsmøte i 2. halvår skal behandle: 1. Økonomiplan for de 4 neste budsjettår 2. Årsbudsjett for det kommende kalenderår Forøvrig skal representantskapet behandle: 1. Rammer for låneopptak 2. Overordnede mål og retningslinjer for driften, herunder saker av prinsipiell karakter 3. Andre saker som etter loven tilligger representantskapet eller saker som styret ønsker å fremlegge for representantskapet Med hensyn til endring av risiko- og sårbarhetsanalysen (brannordningen) for virksomheten, fattes vedtak i henhold til det som flertallet av stemmene er avgitt for. Representantskapsmøter skal holdes for åpne dører hvis representantskapet ikke beslutter noe annet. Side 3 av 6

109 8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerkommunene, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunenes budsjett er behandlet etter Kommunelovens 45 nr. 4 for så vidt angår tilskuddet (kfr. Lov om interkommunale selskaper ). Behandlingen i representantskapet og i deltakerkommunene må koordineres i tid. Eierkommunenes rådmenn inviteres av daglig leder minimum en gang i året til et gjensidig informasjonsmøte hvor saker som er av betydning for DRBVs drift er tema. 9 Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter, som velges av og blant de fast ansatte i selskapet. Styret skal ha 5 medlemmer med tillegg av 2 representanter fra de ansatte. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Styret avgir innstilling og representantskapet fatter vedtak i følgende saker: - opptagelse av lånegjeld - forslag til risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for selskapet. 10 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret, skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. De ansattes representanter har de samme rettigheter og plikter som arbeidsgivers representanter i styret. De ansattes representanter kan ikke delta ved behandling av arbeidsgivers oppsigelse av tariffavtaler, i lønns- og tarifforhandlinger, samt de begrensninger som fremkommer i forvaltningslovens 2 (enkeltvedtak og forskrifter). 11 Personvern og Offentlighetsloven Forvaltningsloven og Offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. 12 Økonomiforvaltning Side 4 av 6

110 Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper. 13 Låneopptak og garantistillelse Selskapet v/ representantskapet har fullmakt til å ta opp lån innenfor en samlet låneramme på kr ,- Låneopptak skal godkjennes av departementet (som er delegert til Fylkesmannen), jfr. 22 i lov om interkommunale selskaper. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 14 Arbeidergiverorganisasjon Virksomheten er medlem av KS Bedrift. 15 Klage Det opprettes en interkommunal klagenemnd bestående av 8 medlemmer, hvorav hver av kommunene oppnevner ett medlem. Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser. 16 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall hvor annet ikke er fastsatt i lov eller selskapsavtalen. 17 Uttreden Etter 4 års bindingstid kan den enkelte deltaker med 1 års skriftlig varsel si opp sin deltakelse og denne avtale. Avtalen kan ikke bringes til endelig opphør før uttredende deltager har fastsatt og iverksatt annen risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning). 18 Oppløsning Selskapet kan oppløses dersom deltagerne er enige om dette. De enkelte kommunestyrer fatter selv vedtak i saken. Side 5 av 6

111 19 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om interkommunale selskaper. Drammen kommune Krødsherad kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Side 6 av 6

112 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hilde Fjukstad Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 461 Rapportering nærvær 1. tertial Saksordfører: Bente Skårdal Kleven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/14 Partsammensatt-utvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Resultatene for 1. tertial 2014 viser et nærvær i bedriften på 90,9 %. Sykefraværet er 9,1 %. Sammenlignet med samme periode i 2013 som var 8,6 % gir dette et redusert nærvær på 0,5 %. 1.tert tert 2014 Legemeldt fravær 6 6,7 Legemeldt arbg.p. 1,3 1 Egenmeldt fravær 1,4 1,4 Totale fraværet 8,6 % 9,1 % Tabellen viser fordelingsprosenten i sykefraværet. Tabellen viser at det er det langvarige legemeldte sykefraværet som har økt med 0,7 %. Samtidig er det kortvarige sykefraværet, innenfor arbeidsgiverperioden, redusert med 0,3 %. Resultatet viser at bedriften hadde 87,79 tapte nærværsdager / dagsverk hver dag i perioden. Kostnadene ved et sykefravær på 9,1 % kan beregnes til kr ,-. Refusjonen fra Nav utgjør for perioden ca. kr ,-. (Refusjonen utbetales etterskuddsvis, slik at det ikke er sammenheng mellom periodens sykefravær og refusjon.) Oversikt seksjoner som viser sykefravær SEKSJON 1 tertial tertial 2014 Helse/Omsorg 10,2 10,3 Skole / barnehage 8,6 9,1 Teknisk park 4,8 Teknisk va av 2,2 Teknisk bygg 6,6 Teknisk NY 8,8 Kultur 1,5 6 PRN 4,4 Samfunnsutv NY 4,8 Økonomi 6 Støttefunksjoner 8,8 Service & fellestj NY 7,2 TOTAL 8,6 9,1 Tabellen viser sykefraværet i seksjonene. Siden organiseringen har endret seg vesentlig i noen seksjoner er ikke alle tallene sammenlignbare. 1

113 Oversikt seksjoner som viser sykefravær per tertial fra 2012 I 2013 startet skole / barnehage seksjonen med statistikker innenfor fagområdene. Oversikt skolene som viser sykefravær per tertial fra 2013 Totalt sykefravær for alle skolene 1 tertial 2014 = 7,8 % Totalt sykefravær for alle skolene 1 tertial 2013 = 8 % Oversikt barnehagene som viser sykefravær per tertial fra tert tert tert tert 2014 Totalt sykefravær for alle barnehagene 1 tertial 2014 = 13,7 % Totalt sykefravær for alle barnehagene 1 tertial 2013 = 11,9 % Hvordan bedriftens sykefravær er i forhold til andre kommuner er usikkert, da statistikkene fra Nav for 1 kvartal 2014 ikke er klare før etter Oversikt diagnoser som preget det legemeldte sykefraværet i 2013 Hele 2013 Muskel / skjelett lidelser 35,7 % Psykiske lidelser 25,4 % Svangerskaps relatert 8,5 % Gjennomførte tiltak og aktiviteter i perioden Nærværsarbeidet så langt i 2014 har vært preget av videre oppfølging innenfor det systematiske HMS-arbeidet. Vernerunder, risikoanalyser og handlingsplaner har vært i fokus både på seksjon og tjenestestedsnivå. Opplæring i HMS /kvalitetsstyringssystemet Qm+ er gjennomført for 2

114 tjenesteledere, avdelingsledere og nøkkelpersoner i Helse- og omsorgsseksjonen Arbeidstilsynet gjennomfører fortløpende sine tilsyn i bedriften og først ut var Familiesenteret i seksjonen for Helse- og omsorg. Resultatet av tilsynet gav ingen merknader, noe som vil bli markert. Sammen med hovedverneombudet og bedriftshelsetjenesten er det lagt planer for det videre samarbeidet i dette skal bidra til videreføring og igangsetting av tiltak forskjellige steder i bedriften. Bedriften holder fortsatt høyt fokus på fysisk aktivitet ved å gjennomføre egne kampanjer gjennom hele året. Pr tiden gjennomføres Sykle til jobben aksjonen 2014 med 150 deltagere. Gratis bruk av svømmehallene for alle ansatte fortsetter også i Tiltaket Vil du være med så bli med er et tilrettelagt tilbud for medarbeidere med muskel- og skjelett plager. Bedriften har to grupper i gang på to ulike steder, ved Aktiv Eiker og Hokksund Rehabiliteringssenter. Tiltakene ble igangsatt før påske og skal vare til midten av juni i år. Tilbakemeldingene fra flere av deltagerne så langt er positive. Det blir spennende å evaluere tiltakene og se hva som kan gjøres videre ut i fra resultatene. Tiltaket Trygge og sikre arbeidsplasser for gravide medarbeidere er godt i gang ved alle 6 tjenestestedene innenfor avdeling for funksjonshemmede. Ønsket resultatet av tiltaket skal bli en gravidpolitikk som skal gjelde for hele bedriften. I løpet av 1.tertial er det gjennomført to yoga-kurs for alle ansatte. 30 deltagere meldte seg Framdriftsplan for nærværsarbeidet i 2014 Nærvær vil si å rette fokus mot de faktorene som gjør at medarbeidere ønsker å komme på jobb. Nærværsarbeidet handler blant annet om ledelse, organisering, medarbeiderinvolvering og arbeidsmiljø. Fokuset på nærværet gjør at det forebyggende og helsefremmende arbeidet blir svært viktig. Det er ikke nok å bekjempe årsakene til fravær, vi må også tilrettelegge for et bedre nærvær. Medarbeidere må ansvarlig gjøres i forhold til sitt eget nærvær, og de har et medansvar for å være med å skape et godt arbeidsmiljø på sin arbeidsplass. Nærvær, ledelse og arbeidsmiljø blir de viktige begrepene som bedriften skal jobbe med videre slik at nærværsarbeidet skal preges av attraktivitet, fleksibilitet og modernitet. Ensomhet og følelsen av å være uønsket er den verste formen for fattigdom. Mor Teresa Rådmannens anbefaling Rapporten tas til orientering. Begrunnelse Videreføringen av IA-avtalen gir bedriften mulighet til å evaluere nærværsarbeidet så langt og legge nye planer for det videre arbeidet. Jfr. framdriftsplanen. 3

115 4

116 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Frode Bolstad Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: L81 Forslag til avtale om utbygging av området B6, Ormåsen. Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 40/14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret har gitt utredningsoppdrag med sikte på salg/overdragelse av kommunens eiendom B6 på Ormåsen. Det er i dag ikke klarert områder for utbygging på Ormåsen. Tidligere initiativ for å regulere vei og annen infrastruktur for å løse ut feltet B4 førte ikke fram. Området B6 har utbyggingsrekkefølge 1 i kommuneplanen. En framskyndet utbygging av dette området er ønsket av Grendeutvalget og oppleves å ha støtte hos innbyggerne på Ormåsen, sett i forhold til andre utbyggingsalternativer. Rådmannen har i en periode vært i dialog med selskapene Gorud Eiendomsutvikling AS og Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), som har presentert et samarbeid med sikte på utbygging av kommunens eiendom B6, og B7 som eies av EEU. Dette har vært et krevende arbeid, ikke minst fordi det krever tunge investeringer i infrastruktur. Kommuneplanen stiller krav om bygging av høydebasseng for neste utbygging på Ormåsen. Dette har gjort det vanskelig å fastsette en verdi for arealet som kommunen skal avhende. Det har vært nødvendig å gjøre et grundig arbeid med disse spørsmålene, ikke minst for å ivareta regelverket for offentlig støtte. Kommunestyret er kjent med at det er gjennomført en forstudie som setter prisen for bygging av høydebasseng med atkomst og ledningsanlegg samt rundkjøring til kr 25,2 mill. Denne kostnaden kan reduseres dersom en gammel gruvevei brukes som atkomst til høydebassenget. En uavhengig takst setter verdien på området B6 til kr 20 mill., forutsatt vei, vann og avløp fram til området. Det må derfor gjøres fradrag i de kr 20 mill. med feltets andel av infrastrukturkostnadene. Disse er foreløpig antydet til kr 3,2 mill. (av kr 25 mill.) Partene er enige om at taksten på kr 20 mill. er høy. Uten en utbygging av vei, vann og avløp, har området i realiteten bare verdi som skogområde. Partene er enige om at kostnadene for utbygging av infrastruktur ligger til utbygger, men at en andel av kostnadene for høydebassenget må knyttes til eksisterende boliger på Ormåsen, og dermed skal dekkes av det kommunale vannverket. Sikring av nødvendig brannvann til framtidig utbygging av Ormåsen skole/sfo vil også være en fordel for kommunen som skoleeier, som det ikke er naturlig at utbyggerne dekker. Partene er videre enige om at avtalen også skal løse drenering av myra for å sikre skolen mot oversvømmelser og skader. Det er ikke tatt med kostnader til eksterne ledningsnett, da utbyggerne søker å løse dette internt med økt fordrøyning. Dette vil også redusere kommunens forsikringsutgifter. Det er sterkt ønsket at myra skal omgjøres til et aktivitetsområde. Partene er enige om at avtalen skal sikre at det opparbeides et aktivitetsområde på 6 8 mål i myra nærmest skolen som en start på dette arbeidet. Dette er også et svært viktig tiltak for idrettens bruk av området. Verdien av dette arbeidet er foreløpig antydet til kr 4 mill. 1

117 Bygging og omlegging av veier, samt opparbeidelse av parkeringsplasser for allmennheten, som ikke er en naturlig følge av boligutviklingen, er foreløpig antydet til kr 4 mill. Det er viktig for Øvre Eiker kommune å ivareta behovet for utfartsparkering i den kommende reguleringen. Dersom denne legges på arealet B6, vil det være naturlig å redusere taksten tilsvarende det arealet som ikke kan bygges ut. Partene er enige om at verdien av B6, etter fradrag for feltets andel av infrastrukturkostnadene, skal gjøres opp ved at utbyggerne påtar seg å bygge høydebassenget og nødvendig infrastruktur, drenerer myra og opparbeider aktivitetsområde der, samt etablerer utfartsparkering. For det tilfellet at disse tiltakene ikke dekker hele restverdien, er partene enige om at restbeløpet dekkes gjennom avtalt refusjon ved senere utbygging av feltene B8 B10. Den modellen som utbyggere og administrasjonen har blitt enige om, kan sammenfattes slik: Verdi av B6 = takst (kr 20 mill.) fratrukket (1) B6s andel av infrastrukturkostnader og (2) ev. areal til bygging av atkomstveg/utfartsparkering. Verdien av B6 dekkes gjennom følgende tiltak: (1) bygging av høydebasseng (vannverkets andel), (2) drenering/grunnarbeid myra, (3) sikring av brannvann til fremtidig utvidelse av Ormåsen skole og (4) etablering av atkomstveg/utfartsparkering. Ev. restbeløp dekkes gjennom avtalt refusjonsforpliktelse ved utbygging av feltene B8 B10. Det er enighet om at utbygger dekker kostnadene til reguleringsplan. Avtalen skal ha et forbehold om at reguleringsplanen åpner for boligbygging på området B6. Det har ikke vært ansett som hensiktsmessig nå å lage en fullstendig avtaletekst. Det gjenstår også noe arbeid for å kunne enes om verdsetting/dokumentasjon av de forskjellige elementene. Det kan bli behov for både en overdragelsesavtale og en utbyggingsavtale. Rådmannen mener det er riktig at kommunestyret nå får anledning til å drøfte de hovedprinsippene partene har drøftet seg fram til. Dersom kommunestyret slutter seg til denne modellen, ser rådmannen det som naturlig at rådmannen gis fullmakt til å sluttføre nødvendige avtaler med utbyggerne. Avtalen(e) vil bli referert for kommunestyret. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Kommunestyret gir tilslutning til den skisserte modellen for salg/avhending av området B6 i Ormåsen 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale(r) med utbyggere i tråd med det skisserte forslaget Begrunnelse Det er behov for å klargjøre et nytt utbyggingsområde i Ormåsen. Gjennom utbygging av området B6, kan verdien på dette tomtearealet aktiviseres for å løse prioriterte og etterspurte oppgaver på stedet. 2

118 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 033 Partssamarbeid - forslag til mandat, funksjon og myndighet samt saksflyt på innkomne forslag. Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/14 Partsammensatt-utvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I forbindelse med PS 161 til kommunestyret om evaluering av partssamarbeid ble administrasjonen gitt i oppdrag å legge fram forslag til mandat, funksjon og myndighet for koordineringsgruppen samt saksflyt på innkomne forslag og styringsgruppens innretning. Styringsgruppens innretning: Pr i dag har styringsgruppen for partssamarbeid bestått av medlemmer fra Formannskapet, tillitsvalgte, rådmann, tidligere organisasjonssjef samt trepartskonsulent som sekretær. Etter nærmere gjennomgang ser man at denne konstellasjon er lite hensiktsmessig. Det har vært få møter i denne gruppen da saker som har berørt partssamarbeid har gått direkte til partssammensatt utvalg. Styringsgruppen har hatt liten eller ingen funksjon. Rådmann foreslår derfor at styringsgruppe for partssamarbeid oppheves og at aktuelle saker behandles av partssammensatt utvalg. Koordineringsgruppen: Koordineringsgruppen består i dag av representanter fra politisk ledelse, administrasjon og tillitsvalgte, dvs alle parter er representert i henhold til anbefalt mal om trepartssamarbeid. En ser at noen utfordringer oppstår der man mottar forslag som berører en annen eller flere seksjoner. I slike situasjoner er det særdeles viktig at det er en god dialog og kommunikasjon med ledergruppen. Det er i dag en felles enighet mellom koordineringsgruppen og ledergruppen at dette skal bestrebes. På grunnlag av ovennevnte foreslår derfor rådmann at koordineringsgruppens mandat bør være følgende: Koordineringsgruppen skal arbeide for å koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Koordineringsgruppen skal rapportere til partssammensatt utvalg minimum 2-3 ganger i året. Når det gjelder innkomne forslag og saksflyt har man forøkt å illustrere dette i en oversikt. Denne følger vedlagt. Vedlegg 1 Organisering av partssamarbeid Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1

119 Rådmannens anbefaling Tidligere styringsgruppe for partssamarbeid opphører. Partssammensatt utvalg overtar oppgaver styringsgruppen har hatt tidligere. Nytt mandat for koordineringsgruppen: Koordineringsgruppens skal arbeide for å koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Saksflyt på innkomne forslag vedtas ihht vedlagte skisse. Begrunnelse Styringsgruppen har hatt liten eller ingen funksjon de siste årene. Mandatet skal bidra til å styrke de kommunale tjenestene og tilrettelegge for en effektiv ressursanvendelse. Etter evaluering av partssamarbeid ser man at dette kan være en hensiktsmessig og effektiv måte for å behandle innkomne forslag. 2

120 Forslag til organisering av partssamarbeid i Øvre Eiker Forslag fra innbygger Forslag fra ansatt Forslaget igangsettes i linje. Tilbakemelding gis til ansatt med begrunnelse. Tilbakemelding til ansatt med begrunnelse fra LMU-gruppen. Forslag fra ansatt som berører en annen eller flere seksjoner Ja LMU- ledelse, medvirkning og utvikling Avslag på forslag fra LMU Koordineringsgruppe Begge grupper tilstreber partssamarbeid Ledergruppe Forslag: Tilbakemelding til innbygger med begrunnelse, så raskt som mulig Partssammensatt utvalg Ja/Nei Tilbakemelding til ansatt med begrunnelse, så raskt som mulig Dersom JA, iverksettes forslagene i aktuelle seksjoner

121 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 410 B-sak. Organisasjonsutvikling og stillingsvurdering Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/14 Partsammensatt-utvalg /14 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Oppdraget I forbindelse med behandling av budsjett 2014, sak 158/2013, gjorde kommunestyret følgende oppdrag: Som resultat av den økonomiske situasjonen, må volumet i hele kommuneorganisasjonen vurderes. Fremtidige innsparinger kan ikke ensidig ta utgangspunkt i å kutte tiltak rettet direkte mot brukerne. Lønnsutgiftene må være en del av beslutningsgrunnlaget. Rådmannen gis i oppdrag å legge fram grunnlag for å kunne vurdere mulighetene for reduksjon av stillinger innenfor alle områder for ytterligere innsparing. Det ses på alle typer stillinger, faste og midlertidige, engasjementer, konsulenter osv. Konklusjonen legges fram senest ved første tertial En oversikt som viser antall stillingshjemler og antall ansatte med stillingsbrøk for hvert område vedlegges saken. Rådmannen har orientert formannskapet underveis om innretning og framdrift i arbeidet. Rådmannen har tolket oppdraget som primært å være et grunnlag for videre arbeid. Det er derfor ingen konklusjoner i dette materialet. Forutsetninger Rådmannen har lagt noen forutsetninger til grunn for arbeidet med å bevare kommunestyrets oppdrag: - Partssamarbeidet legges til grunn for arbeidet som skal gjøres. - Det skal jobbes slik at det er en bred forståelse i organisasjonen for nødvendigheten av tiltak for å redusere kostander. - Arbeidet skal ha framtidsrettet organisasjonsutvikling og kvalitet i tjenestene som premiss. - Arbeidet skal legge til rette for en politisk avklaring med nødvendig prioritering av tjenester og oppgaver som kan muliggjøre ønsket politisk handlingsrom. - Arbeidet innrettes slik at det kan gjøres tiltak underveis som utnytter muligheter og bidrar til omstilling i ønsket retning. Tiltak Rådmannens overordnede vurdering er at det er stort arbeidspress og lite slack i organisasjonen. Likevel kan det være mye å hente gjennom organisering av arbeidet og det å holde oppmerksomheten på myndiggjorte medarbeidere som evner å jobbe sammen med innbyggere og andre lokale krefter. Det skjer en kontinuerlig omstilling i de aller fleste tjenestene for å forsøke å holde budsjettrammer og ivareta prioriteringer på enkelte områder. Mange av disse henger sammen med statlige krav. Rapporten for 1. tertial 2014 viser at behovene for tiltak, slik det understrekes i kommunestyrets vedtak, ikke er blitt mindre siden budsjettvedtaket. Likevel er det klare indikasjoner å at tiltakene virker. Det er all grunn til å bruke dette som en motivasjon for å fortsette og forsterke den jobben som er i gang. 1

122 Tiltakene kan beskrives slik: 1. Reetablering av Stillingsvurderingsgruppe med utvidet mandat. Gruppa skal vurdere alle ledige stillinger med basis i en vurdering fra ansvarlig leder. I 2013 ble det gjort ca. 280 ansettelser i Øvre Eiker kommune. Dette gjelder alle typer ansettelser, også endringer i stillingsstørrelse og vikariater. Det er likevel et uttrykk for at det er en betydelig utskifting av medarbeidere i organisasjonen. Dette gir muligheter for å vurdere alternativer til nytilsetting som rådmannen mener det er svært viktig å utnytte. Gruppa vil etter hvert få et tryggere grunnlag for å prioritere innsats. 2. Karensperiode på minimum 3 måneder for administrative stillinger. Det er god støtte i organisasjonen for at det være en karensperiode på minimum 3 måneder for administrative stillinger, der dette kan gjennomføres uten svært negative følger. Begrunnelsen er innsparinger, men også for å gi tid til nødvendige vurderinger av omprioritering av arbeidsoppgaver, endring av ansvar mm. 3. Idedugnad. Gjennom trepartssamarbeidets organer er det gått ut en oppfordring til alle ansatte om å melde inn ideer og forslag til tiltak som kan gi lavere kostander og bedre effekt. Vi vet at mange medarbeidere ser ting i arbeidsdagen som kunne vært gjort bedre. Det er kommet inn over 40 forslag. Disse forslagene spenner over et bredt spekter av saker. Forslagene skal behandles fortløpende. Noen forslag er allerede gjennomført. 4. Omstilling og organisasjonsutvikling i seksjonene og mellom seksjoner. De nye seksjonene gir muligheter for spennende organisasjonsutvikling ved at nye fagområder organiseres sammen. Det blir lagt godt trykk på dette arbeidet i alle seksjonene. I vedlegget gis det en orientering om hvilke områder som nå prioriteres, samlet og i hver enkelt seksjon. Det er en naturlig del av denne organisasjonsutviklingen at vi også vurderer naturlige justeringer mellom seksjonen. 5. Ledelse Rådmannen har oppfattet at det har vært en spesiell oppmerksomhet om ressurser til ledelse og antall ledere. Det blir derfor forsøkt å bruke konstituering som alternativ til ekstern rekruttering der det er varig eller midlertidig vakans i lederstillinger. Dette kan være en riktig strategi på flere måter, ikke minst for å kunne vurdere alternativer til utlysing. Oversikt over stillinger og seksjonenes vurderinger Vedlegg 1 sammenfatter oversikten over ulike typer stillinger for organisasjonen samlet og for hver enkelt seksjon. Det er også forsøkt å gi en oversikt over alderssammensetning og formell kompetanse hos kommunens medarbeidere. Det har vært lagt vekt på å framstille dette på en oversiktlig måte som gir et best mulig bilde av alle som har et arbeidsforhold til Øvre Eiker kommune. Det har ikke vært mulig å kvalitetssikre alle beregningene som er gjort. Det viser seg å være begrensninger i systemene som gjør det vanskelig å få ut spesifikk statistikk til dette formålet. Dette vil vi kunne rette opp seinere og vi tror ikke dette påvirker det samlede bildet i særlig grad. Gjennomgangen viser at det synes å være et avvik på tallene som er brukt i årsrapporten og de tallene som framkommer her. Dette gjelder spesielt seksjonene Helse og omsorg og Skole- og barnehage, og det er spesielt antallet midlertidig tilsatte og vikarer som det er vanskelig å hente ut av systemet. Det er også gitt noen utdypende kommentarer og vurderinger fra hver seksjon. Rådmannen legger til grunn at den gjennomgangen som nå er gjort, gir en bedre oversikt over det samlede bildet av årsverk i organisasjonen. Det er opprettet ei arbeidsgruppe som skal arbeide videre for å kvalitetssikre materialet og gi et fast sammenlikningsgrunnlag som kan følge utviklingen over tid. 2

123 Vedlegg 2 viser regionale og interkommunale samarbeidsordninger der Øvre Eiker kommune deltar. Samarbeid der Øvre Eiker kommune er vertskommune er en utfordring for statistikken fordi de framstår som ansatte hos oss, mens lønn og drift blir fordelt etter ulike ordninger. Dette er kommentert hos hver enkelt seksjon der dette er aktuelt. Tanker om videre arbeid Rådmannen legger til grunn at det er behov for et langsiktig og målrettet arbeid for å innrette organisasjonen mot framtida og de rammene som vil gjelde. Det er flere forhold som gir usikkerhet om utvikling og hvilken organisasjon det vil være behov for. Endring av oppgaver og kommunestruktur er ett av disse forholdene. Rådmannen mener derfor det kan være gode grunner for at det mer kortsiktige perspektivet som styrer arbeidet nå, kan erstattes av et prosjektarbeid med strammere rammer og mer langsiktige perspektiv. Dette arbeidet kunne med fordel knyttes opp mot arbeidet med kommunens langtidsbudsjett. I vedlegg 3 utdypes noen tanker om et slikt prosjektarbeid. Vedlegg 1 Oversikt over ansatte 2 Tanker om prosjektorganisering 3 Oversikt over interkommunalt/regionalt samarbeid Rådmannens innspill til drøfting 1. Gir materialet som er lagt fram og tiltakene som er beskrevet, et tilfredsstillende grunnlag slik kommunestyret har bedt om? 2. Hvilken organisering og innretning kan det videre arbeidet ha for dette året og i et lengre prespektiv? Videre oppfølgning Dersom det er grunnlag for det, vil rådmannen fremme ei ny sak til behandling i møtet etter sommerferien. Begrunnelse Rådmannen håper dette materialet gir grunnlag for en tilbakemelding som vil gjøre det videre arbeidet mer målretta. 3

124 Oversikt over ansatte i Øvre Eiker kommune pr Sammendrag Innledning De ulike seksjonene har vurdert situasjonen når det gjelder antall stillinger og kortsiktig strategi (2014/2015) knyttet til organisering, effektivisering og behov for stillinger/konsekvenser ved eventuelle innsparinger. Øvre Eiker kommune har ikke gode nok systemer for å kunne hente ut rapporter vedr kompetanse og utdanningsbakgrunn for hver enkelt person som er ansatt. Det krever mye manuelt arbeid å bearbeide de dataene som ligger i systemet. Alle ansatte er registrert med utdanningskode i Visma. Vi mangler imidlertid en modul i Visma som heter Kompetanse. En slik modul ville ha gitt oss et fleksibelt og oversiktlig kompetanseregister som gir god oversikt over eksiterende kompetanse. Nevnte modul gir også et godt vurderingsgrunnlag for kompetanseutvikling. Det har vært ønskelig å gå til innkjøp av denne modulen, men det har ikke vært budsjettmessig prioritert så langt. Statistikkene som er lagt frem vedr antall ansatte og årsverk viser i noen grad hva slags kompetanse kommunen besitter. Administrasjonen vil jobbe videre med saken for å fremskaffe en bedre samlet oversikt enn det som foreligger pt. Behovet for fremtidig kompetanse må bli gjenstand for en bredere analyse. Deretter må kommunens behov for kompetanse vurderes opp mot eksiterende kompetanse. Det er pt ikke ressurser til å gjennomføre et slikt arbeid, men personalavdelingen vil ha fokus på å finne nødvendig kompetanse og ressurs innen egne rekker slik at dette arbeidet kan gjennomføres i Alle ledige stillinger enten det er faste eller vikariater skal vurderes av en Stillingsgruppe før eventuell utlysning. Det påligger alle seksjonsledere å foreta en grundig vurdering før ønske om utlysning forelegger Stillingsgruppa. Stillingsgruppa består av 2 seksjonsledere og 1 representant for organisasjonene. Organisasjonene blir fortløpende orientert om resultat av behandling i Stillingsgruppa. Alle tjenesteledere har blitt invitert til fellesmøte med nevnte seksjonsledere. Der ble det redegjort for bakgrunn og mandat. Det jobbes aktivt for å få en omforent forståelse av situasjonen og oppdraget.

125 Kommentarer til tall vedr antall ansatte og årsverk Tallene er ikke sammenlignbare med oversikt antall årsverk som er gjengitt i Årsrapport for Det er særlig innen skole/barnehage og helse/omsorg at det er avvik. Hovedgrunnen til dette er at tallene i Årsrapport 2013 ikke inneholder vikarer eller PPT, VO, Musikk & kulturskolen innen skolesektoren. 2. De forskjellige seksjoner 2.1. Seksjon Fellestjenester og service Skatteoppkreveren i Eiker har et antall stillinger som anses tilstrekkelig. En reduksjon av antallet anses ikke forsvarlig og vil påvirke skatteinngangen, innkrevingen og arbeidsgiverkontrollen. Innkreving av skatt er pålagt kommunene iht. lov. Øvre Eiker deler skattekontor med Nedre Eiker. Øvre Eiker belastes for 50 % av lønnsutgiftene. Lønnsmedarbeider: Øvre Eiker deler lønningskontor med Lier Nedre Eiker. Øvre Eiker betaler sin andel lønnsutgifter. De som jobber for Øvre Eiker er ikke ansatt i Øvre Eiker. Bemanningen innen tjenestested økonomi er tilstrekkelig, men ikke god nok til å gjennomføre utviklingsprosjekter. Mulige innsparinger for kommunen kan være knyttet til å sentralisere, f.eks. faktureringsfunksjonen. Innsparingen vil da skje i andre seksjoner og kapasiteten må øke noe i økonomiavdelingen, men ikke tilsvarende reduksjonen i andre seksjoner. Utvidet innkjøpsfunksjon kan være besparende for kommunen som helhet, det samme gjelder rådgiverfunksjonen på økonomi. Det planlegges å bytte e-handelsplattform til en plattform med fakturamatch. Det vil effektivisere innkjøp og fakturaflyt for hele organisasjonen. IKT: Bemanning innen drift av dagens løsninger, sikre stabilitet og gi brukerne service er tilstrekkelig. Bemanning innen videreutvikling IKT-systemene, evalueringsarbeid og kontinuerlig forbedring er for lav. Risiko for konsulentutgifter ved stort arbeidspress eller hendelser relatert til Server. Lav kapasitet til videreutvikling av løsninger på eget initiativ. En stilling skal stå vakant fra og med juni for å spare inn lønnsutgifter. IKT har Ikke muligheter for ytterligere innsparinger. Ingen enkeltstillinger er knyttet direkte til lovfestede tjenester. Stilling som personalsjef er ikke besatt. Seksjonsleder fellestjenester og service fungerer også som personalsjef. Arkivet har de 2 siste årene fått tilført flere arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføringen av helelektronisk arkiv, uten å øke bemanningen. Det gjenstår fortsatt noe arbeid før vi kan si vi er helelektroniske, og det er vanskelig å se at dette kan løses med den bemanningen som er i arkivet pr i dag. I forbindelse med sammenslåingen av arkivet/servicesenteret var et av målene å utnytte ressursene bedre. Servicesenteret har nå tillagt noen arkivoppgaver til sine faste arbeidsoppgave, noe som avhjelper situasjonen på arkivet noe. De som er tilknyttet arkivet utfører i hovedsak kun arbeidsoppgaver som er lovpålagte, bortsett fra opplæring i sakarkivsystemet, som ikke er en lovpålagt oppgave.

126 De eneste lovpålagte tjenestene servicesenteret utfører er saksbehandling av skjenkebevillinger og bostøtte. Strategier Lederopplæring for tjenesteledere/andre ledere: bidra til mer kunnskap, bedre samhandling og sammenhengsforståelse samt effektivisering Ansvar for koordinering av beredskap bedre utnyttelse av ressurser, bedre opplæring, fokus på strategisk og operativ ledelse Kartlegge behov for tjenester fra seksjonen ut i andre seksjoner slik at operative seksjoner fungerer mest mulig optimalt Kartlegge kompetansebehov i en lengre tidshorisont Utnytte digitale kanaler knyttet til kommunikasjon og informasjon. Effektivisering vil være en av gevinstene. Organisere arbeidsgruppe som skal jobbe videre med oversikter over ansatte, vikarer, kompetanse etc Seksjon skole og barnehage Stillinger til lærere, pedagoger, assistenter/fagarbeidere må ses i forhold til skolens/barnehagens behov og antall barn og elever. Vi får en stor vekst i antall barn/elever i Øvre eiker fremover. Skole, SFO, barnehage, PPT, Voksenopplæring og musikk- og kulturskole er alle lovpålagte tjenester Stillinger som er relatert til barn/elever har høyest prioritet. Dernest stillinger som er nødvendige støttefunksjoner for elevrelatert/barnehagerelatert arbeid. Dette er lederstillinger i skole og barnehage, hele PPT og VO, ev. andre lederstillinger samt rådgivere og merkantile stillinger. Vurderingen er at kommunen har i en nøktern og riktig dimensjonering her. Det er ikke mulig å redusere bemanning i banehageledelsen Når det gjelder ledelse/adm. av skolene, blir behovet for antall fagledere løpende vurdert. I løpet av de siste to årene har vi redusert på antall faglederstillinger i skolene. Vi har merkantile stillinger ved alle skolene, og disse anser vi som helt nødvendig(også mht. størrelse). Kommunal skole- og barnehageadministrasjonen: Merkantil stilling er redusert fra 100 % stilling til 80% fra Antall lederstillinger/rådgiverstillinger for øvrig er riktig dimensjonert sett i forhold til oppgaver. Øvre Eiker kommune har høye ambisjoner for skole- og barnehageområdet. Skal vi kunne utvikle den kvaliteten kommunen har som mål innenfor disse områdene, vil vi ikke kunne forsvare å redusere på disse stillingene.

127 2.3. Seksjon Samfunnsutvikling Byggesak, geodata og plan Tjenestene skal finansieres av brukerne, med unntak av kommunale forvaltningsoppgaver. Økt kapasitet/kompetanse kan være lønnsomt for kommunen. Det samme resonnementet gjelder delvis for plan. Folkehelse/Aktiv Eiker Tjenesten er budsjettstyrt med en fast bevilgning fra de to kommunene. En betydelig oppdragsmengde, bl a finansiert av øremerkede statlige bevilgninger, gjør at antallet medarbeidere er langt høyere enn faste hjemler. Det anes å være et potensial for at flere kommunale oppgaver kan legges til Aktiv Eiker. Landbrukskontoret Landbrukskontoret er felles med Nedre Eiker, som betaler et årlig bidrag til driften av kontoret Kontoret administrerer veterinærtjenesten for et større distrikt. Kontoret har høy kompetanse og potensial til å ivareta flere oppgaver i organisasjonen og kanskje også flere regionale oppgaver. Vurdering av lovpålagt/ikke lovpålagt - Tilrettelegging for næringslivet er ikke lovpålagt i seg selv, og pålagte tjenester kan organiseres på forskjellig måte. - Kommunal næringsdrift er ikke lovpålagt - Organisering med egne kommuneadvokater er ikke lovpålagt. Tjenestene kan kjøpes. - Kommunalt engasjement for stedsutvikling og planlegging er ikke lovpålagt, og kan tilpasses politisk prioritering (gjelder ikke kommuneplanlegging). - Organisering med egen frisklivssentral er ikke lovpålagt. Lovgrunnlaget er nytt og noe uklart, men utover folkehelsekoordinator er ikke organisering pålagt i lov/forskrift. Aktiv Eiker Fullfinansierte prosjektstillinger og praktikanter er ikke med i oversikt over antall personer/årsverk.

128 Strategier: - Drive aktiv organisasjonsutvikling i den nye Seksjon samfunnsutvikling. - Være aktiv på samhandling og oppgavejustering med andre seksjoner. - Gjennomgå selvkostprinsippet i geodata og byggesak - Forberede innpassing av legevakta i nye Eikertun - Aktiv Eikers plass i kommunens samlede folkehelsearbeid. - Jobbe for økt interkommunalt og regionalt samarbeid. - Effektivisere når mulighetene byr seg ved vakanser og eksterne oppdrag for medarbeidere Seksjon Kultur Kulturkontoret: Det er ikke mulig å redusere flere administrative stillinger uten å revurdere hele virksomheten. Vestfossen ungdomsklubb:. Ved innsparing vil konsekvensen være å stenge klubben 1 kveld pr uke. Det vurderes å flytte arbeidsoppgaver til Teknisk Bibliotek er lovpålagt, men ikke lovpålagt omfang (hvor mange stillinger tjenesten skal innebære og hvordan virksomheten skal organiseres). Dette er på lik linje med loven om musikk- og kulturskolene. Kulturloven 1 pålegger kommunene å sørge for et bredt spekter av kulturaktiviteter, men den pålegger ikke antall tjenester eller stillinger. Strategier Ivareta bredt spekter av kulturaktiviteter, kulturuttrykk/idrettsgrener Følge Kulturstrategiens fokusområder: barn og unge, frivillighet, kulturarv og kultur og næring Identifisere flere muligheter for tverrfaglig og interkommunalt/regionalt samarbeid Dyrke samspillet og utvikle mer kompetanse i overlappingen av rollene som motivator og aktør i kulturlivet. Kontinuerlig vurdere og ta nødvendige organisatoriske og driftsmessige grep for å møte innbyggernes behov 2.5. Seksjon helse og omsorg Helse-, sosial og omsorgstjenestene har vært i kontinuerlig omstilling de siste årene. Ny kommunerolle, som følge av samhandlingsreformen, organisatoriske endringer og omstillingskrav har preget tjenestene i en lengre periode. Effektivisering i form av stillingsreduksjoner er foretatt. Tjenestebehovet, som følge av innvilgede enkeltvedtak hjemlet i lov, overstiger gjeldende bemanningsplaner. Både institusjons- og hjemmebaserte

129 tjenester (inkludert bemannede botilbud) har et løpende behov for å styrke bemanningen for å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud. Innleie av ekstrahjelp er løpende og stramt vurdert av seksjonens ledere. Tjenestene er i all hovedsak lovpålagte. Dimensjoneringen av og innretningen på tjenestetilbud /tjenestenivå vurderes imidlertid løpende. Ved å fjerne marginale tjenester, som ikke er direkte omtalt som pålagt i hht gjeldende lovverk, er vurderingen at dette vil utløse behov for mer kostnadskrevende tjenester. Rettigheter til fast ansettelse (AML 14.4, 14.9 og 17.3) for vikarer som dekker et fast ekstrahjelpsbehov medfører en økning av faste ansettelser i HO-seksjonen. Det er iverksatt prosesser for å kartlegge omfanget av rettigheter til faste stillinger og for å utrede tilfredsstillende personellmessige og organisatoriske tilpasninger for oppfølging. En første fase av dette arbeidet er planlagt avsluttet i juni Endret kommunerolle og økende kompleksitet i helse- og omsorgssektoren stiller nye krav til kompetanse for å gi et kvalitativt tilfredsstillende tjenestetilbud. Bemanningsrammene i direkte tjenesteytende ledd vurderes å være marginal. Det er behov for en kort- og langsiktig strategisk tilnærming for å sikre at seksjonen besitter nødvendig kompetanse i tilstrekkelig omfang. Seksjonen har iverksatt et utviklingsarbeid med sikte på å utarbeide en strategisk plan for rekruttering og kompetanseutvikling i et ti-års perspektiv. I planarbeidet vil det bli lagt vekt på nåværende bemanningssammensetning, både kompetansemessig og forventet avgang/turnover, real- og formalkompetanse og stipulering av fremtidige behov. Seksjonens nivå i forhold til lederstillinger og stabs- / merkantile funksjoner er marginalt. For å opprettholde et visst ambisjonsnivå i forhold til personalledelse, fag- og kvalitetsutvikling i denne store seksjonen bør det vurderes å styrke ressurser og kompetanse på disse områdene. Bruk av vikarer i Helse/omsorg kommer av at man ikke har lyktes i å rekruttering ansatte med riktig kompetanse der det er vakanser. En blir da nødt til å leie inn personell med annen kompetanse eller benytte ekstern bemanning for å ivareta disse vaktene i turnus. Enkelte tjenester i seksjonen har behov for ekstrabemanning i perioder som følge av ressurskrevende brukere og økt tjenesteomfang for å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå Teknisk seksjon Prosjektet Drifting av kommunale bygg vil vise behovet for antall ansatte hos renhold og vaktmestere. Se på felles vaktordning for hele seksjonen. Bedre utnyttelse av de forskjelliges fagkompetanse. Vann og Avløp er finansiert ved gebyrinntekter. Vei og park har i løpet av de siste årene gjennomført et prosjekt som viser hva som er gunstig bemanning i forhold til de oppgavene vi utfører i dag.

130 2. Grafiske fremstillinger Alderfordelingen over viser at 57% av arbeidsstokken er i aldersspranget år. 13% av de ansatte er over 60 år. Tabellen under viser årsverk pr seksjon og diagrammet viser, basert på tabellen, prosentvis fordeling av årsverkene pr seksjon. 81% av de ansatte er ansatt i enten Skole og barnehage- eller Helse og omsorgsseksjonen. Seksjon Årsverk Rådmann 9,0 Service og fellestjenester 44,2 Samfunnsutvikling 35,2 Teknisk seksjon 85,9 Skole og barnehage 405,6 Kultur 18,6 Helse og omsorg 410,8 Sum 1009,1

131 sum vakant seksjonsledere rådmann rådgiver Rådmann Stillingssammensetningen pr seksjon er vist under med tabell og diagram. Rådmannsteamet: person årsverk 2,0 1,0 5,0 1,0 9,0

132 Sum vakant tjenesteleder sekretær rådgiver konsulent hovedtillitsvalgt arbeidsleder Service og fellestjenester Service og fellestjenester: person årsverk 1,0 1,5 15,0 13,0 9,2 4,0 1,0 44,7

133 Sum sykepleier skogbrukssjef skogbestyrer sekretær rådgiver prosjektleder plansjef overlege leger leder konsulent kommuneadvokat jordbrukssjef fysioterapeut fagansvarlig arealplanlegger Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling: person årsverk 3,0 2,0 1,0 1,0 2,0 0,6 1,5 3,6 1 1,0 1,0 8,8 2,0 0,9 1,0 4,7 35,2

134 Sum vaktmester vakant ufaglært tjenesteleder spesialarbeider sekretær saksbehandler rådgiver operativ leder Ingeniør fagarbeider arbeidsleder Teknisk seksjon Teknisk seksjon: person årsverk 4,0 14,3 4,8 1,0 1,0 0,5 2,1 0,5 4 41,5 2,2 10,0 85,9

135 Sum tjenesteleder spesialpedagog sosiallærer sekretær rådgiver rektor pedagogisk leder merkantile lærer konsulent hovedtillitsvalgt fagleder fagarbeider daglig leder bibliotekar assisterende styrer ass. seksjonsleder Skole og barnehage Skole og barnehage: person årsverk 1,0 0,5 0,2 5,1 118,5 12,1 1,0 0,9 191,05 6,9 35,3 9,8 10,9 0,5 1,6 3,5 5,9 404,6

136 Sum tjenesteleder sekretær rådgiver koordinator konsulent klubbleder fagarbeider bibliotekar badebetjent assistent arbeidsleder Kultur Kultur: person årsverk 1,0 0,4 3,2 4,9 0,6 0,2 1,0 1,0 1,4 1,9 3,0 18,6

137 sum læring assistent fagbrev bachelor master/spes.utd daglig leder tjenesteleder Helse og omsorg Helse og omsorg: person årsverk 10,3 23,0 24,3 109,5 183,5 58,1 2,1 410,8

138 Diagrammet under viser fordeling av type stillinger for helse og omsorg.