Opplæringsvinduet 2017 Opplæringsstatistikk for Agder-fylkene

Transkript

1 Fylkesmannen i Aust- og Opplæringsvinduet 217 Opplæringsstatistikk for Agder-fylkene

2 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

3 Forord Fylkesmannen i Aust- og har også i år utarbeidet en publikasjon med statistikk fra barnehage- og opplæringsområdet i landsdelen. Her vil du finne tallmateriale fra i alt kommuner og to fylkeskommuner samt private skoler. Heftet er et bidrag til informasjon, analyse og drøfting både på enhets-, kommune- og fylkesnivå, og inneholder tall på en stor mengde sentrale indikatorer. I tillegg er de ulike indikatorene ofte angitt i tidsserier slik at en kan følge utviklingen i kommunen og fylket over flere år. Ulike kommunestørrelser, kommunale skolestrukturer og andre ytre forhold gjør at tall i forskjellige kommuner nødvendigvis ikke kan sammenlignes direkte med hverandre. Likevel tror vi statistikksamlingen er et godt grunnlag for situasjonsbeskrivelse og dermed et godt bidrag til beslutningsgrunnlaget for videre veivalg og nye mål både i faglige, administrative og politiske organ. Leserveiledningen gir hjelp til å forstå de ulike figurene. Mange av tabellene er i bearbeidet form hentet fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets nasjonale nettsted for statistikk på opplæringsområdet. Vårt håp og mål er at heftet kan bidra til belysning, debatt, kunnskap og forbedring. Generelt gjelder at gjennom å vite hvor en er, legges et bedre grunnlag for å bestemme hvor en skal. Det håper vi at Opplæringsvinduet 217 kan bidra til i barnehage- og skoleutvikling på Agder. Aase Kiledal Fungerende avd.direktør Forsidebilde Foto: Janne Duesund Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

4 Leserveiledning Opplysninger som legges fram her, finnes allerede i ulike offentlige statistikker. Vi viser både diagrammer og tabeller. Av letthetshensyn kalles alle figurer. Figurene er nummerert. For variabler der det er laget en figur for hvert fylke, har figurene felles nummer og felles kildehenvisning. Enhetene er ordnet alfabetisk. Dette gjelder både på fylkesnivået og for kommunene innen hvert fylke. Temaene dekker hele opplæringsløpet, fra barnehage til høyere utdanning. Heftet rommer flest variabler og figurer for grunnskolen. Bortsett fra enkelte data for private skoler, inneholder heftet data for kommunene/fylkeskommunene samlet sett, og ikke på skolenivå. Det er tilgjengelig et stort antall indikatorer på opplæringsområdet. Det har derfor vært nødvendig å gjøre et utvalg av disse. I de fleste figurer er gjennomsnittsverdien for fylket angitt med en linje. Figurene inneholder ofte data for flere år, og her er det kun fylkesverdien for det siste året som er markert med en slik linje. Dataetikettene (tallene som står over søylene) gjelder oftest siste år/skoleår. For flere av figurene er y-aksen justert, ved at verdiene starter høyere enn null. For variabler der det er laget en figur for hvert fylke, er justeringene lik for begge fylkene. Enkelte av figurene har korte beskrivelser av hva variablene måler/omfatter. For øvrig har vi ikke kommentert figurene, og det blir opp til leseren å tolke tallene. I GSI kan en legge inn ulike filtre. Hvis ikke annet er angitt, er kommunale og interkommunale grunnskoler (her inngår tidligere spesialskoler) omfattet i kommunetallene. I Agder er det imidlertid bare en interkommunal skole, Byremo undomsskole. For Kostra er alle nivå-2 tall basert på Kostra-konsern 216. GSI-data gjelder skoleåret der ikke annet er angitt. Når tall for enkeltkommuner i noen figurer ikke fremstilles, skyldes det oftest at statistikken omfatter så få personer/skoler at det ikke er lovlig å offentliggjøre tallene. Årsaken kan også være at data mangler i de oppgitte kildene. Vi gjør oppmerksom på at ungdomsskoleelever fra Hægebostad går på Byremo ungdomsskole i Audnedal kommune. Derfor mangler det data for Hægebostad kommune på ungdomstrinnet. Figurene inneholder data fra en rekke kilder. Ofte har det vært nødvendig med manuelle operasjoner for å presentere statistikken. Vi tar derfor forbehold om feil i figurene. I figurene er det brukt forskjellige betegnelser som Landet, Landet u/oslo, og Nasjonalt. Det henger sammen med forskjellig begrepsbruk/definisjoner i de nasjonale statistikksystemene som ligger til grunn. Forkortinger: GSI Grunnskolens informasjonssystem SSB Statistisk sentralbyrå Kostra Kommunestat-rapportering Udir Utdanningsdirektoratet NSD Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste DBH Database for høyere utdanning SFO Skolefritidsordning AA VA Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

5 Oversikt kommunegrupper Gruppe 1 Evje og Hornnes Vegårshei Gruppe 2 Birkenes Gjerstad Lindesnes Gruppe Audnedal Marnardal Gruppe 5 Iveland Hægebostad Gruppe 6 Bygland Valle Åmli Åseral Gruppe 7 Søgne Gruppe 8 Mandal Vennesla Gruppe 1 Tvedestrand Songdalen Gruppe 11 Froland Lillesand Risør Farsund Flekkefjord Lyngdal Gruppe 12 Kvinesdal Gruppe 1 Arendal Grimstad Kristiansand Gruppe 16 Bykle Sirdal Kriterier for gruppeinndelingen ovenfor (hentet fra ssb.no): Hvor store er kommunens bundne kostnader, det vil si kostnadene deres ved å nå minstestandarder og tilby lovpålagte tjenester. Kommunene står imidlertid overfor ulike kostnader for å innfri oppgavene sine, noe som avhenger av demografi og sosiale og geografiske forhold Folkemengden. Driften av små kommuner skiller seg fra driften av store kommuner Frie disponible inntekter, det vil si inntektene som står til disposisjon etter av minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket Mandal kompetanse - Jan-Kåre Jenssen har i samarbeid med og etter oppdrag fra Fylkesmannen i Aust- og stått for arbeidet med innhold og utforming av dette heftet. 5 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

6 Innhold Figur Innhold Side Barnehage 8 1 Noen barnehagefakta 8 2 Andel barn i kommunale barnehager 9 Dekningsgrad barnehage 1 Netto driftsutgifter barnehage i % av totale netto driftsutgifter 11 5 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager 12 Skolefritidsordning 1 6 Prosentandel barn 6-9 år i SFO 1 7 Månedlig sats SFO - 1 t per uke 1 Grunnskole 15 8 Skoler og elever Elever per kommunal skole 16 1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i % av alle driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 19 1a Lærere i statlig videreutdanning b Andel undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting 2 1 Utvikling i gruppestørrelse 1, på trinnene Utvikling i gruppestørrelse 1, kommunevis Utvikling gruppestørrelse 2, kommunevis 2 17 Andel elever med spesialundervisning og andel timer med spesialundervisning i % 2 18 Andel elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Utvikling i spesialundervisning - lærertimer per elev 26 2 Andel elever med enkeltvedtak fordelt på trinn Utvikling i andel elever med spesialundervisning i % Prosentandeler elever med særskilt norsk og morsmålsopplæring 27 2 Utvikling andel (%) elever med leksehjelp 28 2 Andel elever, 7. trinn, som har opplevd mobbing 2- ganger per måned eller oftere Andel elever, 1. trinn, som har opplevd mobbing 2- ganger per måned eller oftere 26 Arbeidsro, 7. trinn 1 27 Arbeidsro, 1. trinn 2 28 Nasjonale prøver, 5.trinn 29 Nasjonale prøver, 8. trinn Prosentandel fritak for nasjonale prøver , 8. trinn 5 1 Prosentandel fritak for nasjonale prøver, 8. trinn, kjønnsfordelt Avgangskarakterer i norsk hovedmål 216 og Avgangskarakterer matematikk 216 og Avgangskarakterer i engelsk 216 og Grunnskolepoeng 9 Innholdsfortegnelsen fortsetter på neste side. 6 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

7 Figur Innhold Side 6a Elevtall - friskoler i 6b Elevtall - friskoler i 6c Læringsmiljø - friskoler 6d Elever i friskoler som har opplevd mobbing mer enn 2- ganger.. Voksenopplæring 1 7 Andel av befolkningen år som får grunnskoleopplæring 1 8 Andel minoritetsspråklige som får grunnskoleopplæring for voksne 1 9 Resultat av norskprøvene for voksne innvandrere 2 Kulturskole Elevplasser i kulturskolen i prosent av antall elever i grunnskolen Videregående opplæring 1 Antall elever og skoler 2 Andel elever og lærlinger i studieforbered. og yrkesforbered. studieretning 216 Korrigerte brutto driftsutgifter Gjennomføring i prosent 5 5 Læringsmiljø videregående skoler 5 6 Standpunkt 216 og foreløpig eksamen 217, studieforberedende fellesfag 6 7 Resultat yrkesfaglig, fellesfag 6 8a Elevtall videregående friskoler - 7 8b Elevtall videregående friskoler Læringsmiljø, videregående friskoler 7 Høyere utdanning 8 5 Utdanningsnivå befolkning > 16 år i prosent 8 51 Prosentandel av befolkningen som er begynt på høyere utdanning 9 7 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

8 Barnehager Figur 1 Noen barnehagefakta Aust- Agder Antall komm. barnehager Antall priv. Antall barnehager komm. barn i barnehager Antall barn Antall i priv. barn i barnehagebarne- familiehager Ant.barn i åpne barnehager Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Andel ansatte med barneh.- lærerutdanning Arendal ,5 8, Birkenes , 1,9 5,2 Bygland ,1.. Bykle ,5 7,8 5,6 Evje og Hornnes ,8 6,8,5 Froland ,6 29,7 5,9 Gjerstad ,8,6 Grimstad , 5,5 11,5 Iveland ,,1 6,1 Lillesand ,8, 9,5 Risør ,1 Tvedestrand ,9 1,1 Valle , 55.. Vegårshei ,2 5, 5,6 Åmli ,2 28,6 7, ,,8 7,6 Land u/oslo ,5 6 7,8 Andel menn i barnehage Vest- Agder Antall komm. barnehager Antall priv. Antall barnehager komm. barn i barnehager Antall Antall barn i priv. barn i barnehagebarne- familiehager Ant. barn i åpne barnehager Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Andel ansatte med barneh.lærerutdanning Audnedal ,1,7.. Farsund ,2 5,2 6,8 Flekkefjord ,1,7 Andel menn i barnehage Hægebostad ,7.. Kristiansand ,1 8, 9,6 Kvinesdal , 8, Lindesnes ,8,,5 Lyngdal , 6,,5 Mandal ,6 6,9 8 Marnardal ,7 8,2,1 Sirdal ,2,2 5,7 Songdalen ,8,5,2 Søgne ,2,8 8,6 Vennesla ,7 8,8 7 Åseral , , 7,6 7,6 Land u/oslo ,5 6 7,8 Kilde: Kostra 8 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

9 Barnehager Figur Andel barn i kommunale barnehager, , , 6, 5,7 19,1 9,8 7 67,9 7,9 65, 7,5 9, Dataetikettene og den grønne gjennomsnittslinja for fylket gjelder bare Andel barn i kommunale barnehager, , , 5,7 51,2 9,7 2 8, 5,1 9, Kilde: Kostra 9 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

10 Barnehager Figur Dekningsgrad barnehage, , 89,7 91,8 88,9 87,1 87,1 9,6 95,1 88,9 88, 88, 95, 95,7 87, 85,6 91,6 91, år -5 år 1-5 år Dataetikettene og den grønne gjennomsnittslinja for fylket gjelder bare 1-5 år. 11 Dekningsgrad barnehage, , 9,7 8,8 91,1 88,2 88, ,6 9, 9,6 8,9 87,5 91,6 8,9 89,8 91, år -5 år 1-5 år Kilde: Kostra 1 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

11 Barnehager Figur 25, 2, 15, 1, 5, Netto driftsutgifter barnehage i % av totale netto driftsutgifter, 15, 16,8 7, ,6 17 8,6 1, 18, , 11, 1,2 1,6 1, , Dette forholdstallet viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (kostrafunksjonene 21 Førskole, 211 Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Førskolelokaler og skyss ) i prosent av totale netto driftsutgifter. Indikatoren sier dermed noe om kommunenes prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Dataetikettene gjelder Netto driftsutgifter barnehage i % av totale netto driftsutgifter, ,8 1,6 12,2 11,7 16 1, 12,7 15,8 1,6 12,9 9,9 16, ,2 7,5 1,7 1, Kilde: Kostra 11 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

12 Barnehager Figur 55 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager, Forholdstall som baserer seg på korrigerte brutto driftsutgifter, gir et bilde av produktiviteten/ enhetskostnadene i de kommunale barnehagene. Igjen omfatter utgiftene Kostrafunksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss". Dataetikettene og gjennomsnittslinje gjelder 216. Korrigerte brutto drifsutgifter per barn i kommunale barnehager, Kilde: Kostra 12 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

13 Skolefritidsordning Figur 6 12 Prosentandel barn 6-9 år i SFO, 1 9, ,2 25,6 7, 26,9 1,8 5 62,5 69,1 62,2 6,8 8, 77,6,2 5,6 5 59, Dataetikettene gjelder 216. Prosentandelen omfatter barn i privat og kommunal SFO. 12 Prosentandel barn 6-9 år i SFO, ,7 7,5 72,8 5,9 5 2,5,6, 1, 67,6 52,8 7,1 5,5 5,9 8,8 59, Kilde: Kostra 1 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

14 Skolefritidsordning Figur 7 Fi Månedlig sats SFO - 1 t per uke, Data-etikettene gjelder 216. Gjennomsnittstall foreligger ikke. Månedlig sats SFO - 1 t per uke, Kilde: Kostra 1 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

15 Grunnskolen Figur 8 Skoler og elever Navn Antall 1. årstr. 2. årstr.. årstr.. årstr. 5.årstr. 6. årstr. 7. årstr. Sum årstr. 9. årstr. 1. årstr. Sum 8-1 Alle skoler Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Landet Tabellen gjelder grunnskoler, også interkommunale uten at kommunen sentralt blir regnet som egen skole og uten friskoler. De sistnevnte får egen oversikt. Se fig 6 a og b. Navn Antall 1. årstr. 2. årstr.. årstr.. årstr. 5. årstr. 6. årstr. 7. årstr. Sum årstr. 9. årstr. 1. årstr. Sum 8-1 Alle skoler Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Landet Kilde: GSI 15 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

16 Grunnskolen Figur 9 Elever per kommunal skole, Dataetiketter og gjennomsnittslinje for fylket gjelder 216. Elever per kommunal skole, Kilde : Kostra 16 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

17 Grunnskolen Figur 1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av alle driftsutgifter, 2,6, ,8 22,9 25,6 2, 26 2, ,6 2,1 21, 2,9 22,1 2,2 2, Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (Kostrafunksjonene 22 "Grunnskole", 215 "Skolefritidsordning", 222 "Skolelokaler" og 22 "Skoleskyss" i prosent av totale netto driftsutgifter. Den sier dermed noe om prioriteringen av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Dataetiketter gjelder 216 som på foregående side. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av alle driftsutgifter, ,6 25 2,1 25,6 2,9 21,9 22,6 25,9 2 25, 19,9 26,5 27,1 25, 2,8 2,2 2, Kilde: Kostra 17 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

18 Grunnskolen Figur 11 Figur 11 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, Indikatoren viser korrigerte driftsutgifter (justert for avskrivninger, dobbeltføringer mm) til kommunens tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (Kostrafunksjon 22) per elev. Den sier dermed noe om produktiviteten/ enhetskostnadene til undervisning i grunnskolen. Dataetiketter og gjennomsnittlinje gjelder Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, Kilde: Kostra 18 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

19 Grunnskolen Figur Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, Dataetiketter og gjennomsnittslinje for fylket gjelder 216. Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, Kilde: Kostra 19 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

20 I alt Offentlig Privat Vikarordning Stipendordning I alt Offentlig Privat Vikarordning Stipendordning Grunnskolen Figur 1a og 1b Fig 1a Lærere i statlig videreutdanning AustAgder Grunnskole Videregående Voksenoppl., smi mm. Kilde: Fylkesmannen i Aust- og Fig 1b 99, 98,5 98, Utvikling i andel undervisning gitt av personale med godkjent utdanning 98,7 97,9 98,5 98,7 98,8 98,6 97,9 97,5 97,2 97, 97,5 97,5 97, 96,5 96,8 96,7 96,9 96, 96, 96, 96 95,5 95, Landet Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Dette påvirker sammenlikning mellom skoleårene i fig 1b. Figuren gjelder alle skoler. Kilde: Skoleporten 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

21 Grunnskolen Figur 1 16, 15,5 15, 1,5 1, 1 1, 12,5 12, Gruppestørrelse 1, 15,8 15, 15, 15,2 1,9 1,9 1,7 1,6 1,98 1,7 1,8 1,97 1,9 1,81 1,6 1,7 1,7 1,66 1,8 12 1,1 12,88 1,18 1,8 1,8 1, 1,8 12,97 12,82 12,79 12,55 12, trinn trinn trinn trinn Gruppestørrelse 1 er totalt antall elevtimer dividert på antall lærertimer. Både elev- og lærertimer knyttet til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er inkludert. Ved gruppestørrelse 2 er disse timene trukket fra. Gruppestørrelsesindikatorene gir et mer realistisk og gyldig bilde av utviklingen av ressurssituasjonen enn forholdstall slik som elever per lærerårsverk. Sistnevnte påvirkes av utvidelser av timetallet ved reformer. Dermed kan den gi et uriktig bilde av utviklingen. NB Her er kommunen sentralt også tatt med for å få med effekten av ufordelte ressurser. 16, Gruppestørrelse 1, 15,5 15, 1,5 1, 1 1, 1,7 1, 1,9 1 15,2 15, 1,1 1,2 1, 1,7 1,6 1,2 15,2 1,1 1,8 1, 1,8 1, 1,2 1,9 1,8 1,9 1,7 1,5 1, 1, 1, 1, 1,2 1,9 1,8 1, trinn trinn trinn trinn 12,5 12, Kilde: GSI 21 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

22 Grunnskolen Figur 15 Utvikling i gruppestr. 1, kommunevis, ,9 1,9 1,5 6,2 12,9 16,5 1,9 1,2 1, 1, 12,9 12,1 1,7 1, 1, 1,8 1, For definisjon av gruppestørrelse: Se foregående side. Dataetikettene og gjennomsnittslinja for fylket på denne sida refererer seg til Utvikling gruppestr. 1, kommunevis, ,8 1,2 1, 1, 15, 1, 1,7 15,8 15,9 12, 1, 12,1 1 1, 1, 1, 1, Kilde: GSI 22 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

23 Grunnskolen Figur 16 Utvikling av gruppestr. 2, kommunevis, , 16,1 12, 7, 15,2 19, 1 17,8 18,6 15,5 16,7 15, 1 18,6 12, 16,8 17, For forklaring på gruppestørrelsesbegrepene se side 21. Utvikling av gruppestr. 2, kommunevis, ,1 16,5 15,5 11,9 18,7 1,6 16,1 19,8 18,6 1, 11, 15, 17, 16,2 12, 17, 17, For definisjon av gruppestørrelse: Se foregående sider. Dataetikettene på denne sida refererer seg til Kilde: GSI 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

24 Grunnskolen Grunnskolen Figur 17 5,, 5,, 25, 2, 15, 1, 5,, Andel elever med spesialundervisning og andel timer spesialundervisning i % -,7 2,7 2,9 15,9 15,9 1, 1,8 1,7 1,9 9,2 1, 8,9 1,1 9,8 11 9,7 6,6 5,7 22,9 21,7 17,8 16,1 9,71,5 9,7 6,1 5, 25, 17,2 17,2 Andel elever 12, 9, 8,8 7,7 Andel timer Figuren inneholder to forholdstall: Elever med vedtak om spesialundervisning i prosent av totalt antall elever, og lærertimer til spesialundervisning i prosent av totalt antall lærertimer til undervisning Andel elever med spesialundervisning og andel timer spesialundervisning i % - 17,1 15,9 18, 16,7 16, 15,9 15,8 17,2 1,1 11,8 1,1 11, 9, 11,9 11,21, 9,6 1, 9 7, 8 8, 6,9 7,7 6,6 5,9 6,7,5,6,6,9 5, 2,8 Andel elever Andel timer Kilde: GSI 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

25 Grunnskolen Fig 18 Grunnskolen Figur 18 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % % % 2 % 1 % % Andel elever med spesialundervisning fordelt på kjønn i %, 1,7 29,5, 68, 7,5 66,7 8, 78, 2, 21,6 9,,8 8,1 7,5 6,7 69,2 61,9 62,5 22, 78,1 5,1 25,7 7,5, 1,6 2, 2, 6,9 7, 62,5 66, 68, 68, 68, Andel jenter Andel gutter 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % % % 2 % 1 % % 15, 8,6 Andel elever med spesialundervisning fordelt på kjønn i %, 27, 25,9 5,5 7, 7,1 5,6 2,1 67,9 7,, 2,1,7, 8,57 51, 62,96 66,7 69, 6, 76,9 1,2 2, 8,7 58,8 68, 61, 16,7 8,,1 2, 68, 66,9 Andel jenter Andel gutter Kilde: GSI 25 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

26 Grunnskolen Figur 19 og 2 Grunnskolen Fig ,6 125,5 9,7 121,9 116,9 89,5 Utvikling i spesialundervisning - lærertimer per elev 121,6 12,8 12, 95,7 99,6 12,1 12,7 11,5 11,1 121,9 11,7 11,2 1,1 128,1 1, 128,8 125,1 111,1 Landet Fig 2 1 Andel elever med enkeltvedtak fordelt på trinn 1, ,9,7,7 5,2,5,8 6,2 5,5 5 8,2 5, 6,8 11,5 1,9 9,2 8, 7,9 7,7 9,9 9,2 1,6 1,1 1,5 9,9 9,6 9,2 9,5 8,6 8,8 8,8 7,7 6,9 Hele landet 2 1. årstr. 2. årstr.. årstr.. årstr. 5. årstr. 6. årstr. 7. årstr. 8. årstr. 9. årstr. 1. årstr årstr. Andel elever er oppgitt i prosent. Kilde: GSI 26 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

27 Andel elever i % Grunnskolen Figur 21 og 22 Grunnskolen Fig 21 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5,,, 2, Utvikling i andel elever med spesialundervisning i % 1, 1,7 1, 8, 8,5 8,5 8, 8,5 8, 8,9 8,8 9, 8,8 8,2 7,8 7,1 7,9 7,8 6,7 6,9 7,7 Landet Kilde: GSI Fig ,8 5,1 1, Prosentandeler elever med særskilt norskopplæring og elever med morsmålsopplæring,8 5,7 6,5 Særskilt norsk Morsmål Særskilt norsk Morsmål Særskilt norsk Morsmål 2,2 2,1 7, 7, 2,8 2, Landet Figuren viser andel elever i grunnskoler med særskilt norskopplæring og med morsmålsopplæring sett i forhold til totalt antall elever. Dataetiketter på 21-1 og Kilde: GSI 27 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

28 Grunnskolen Figur 2 7 Utvikling i andel (%) elever med leksehjelp, 6 5, 5 9, 5, 9, , 7, 25,9 18,5 16,6 16, 1, 1,1 9,6 5,8 1,8 17, Prosentandelen av elever med leksehjelp er her beregnet i forhold til alle elever på årstrinn. Dataetiketter gjelder Utvikling i andel (%) elever med leksehjelp, 6 5 5, ,1, 12, 25,7 17,9, 7,5 7,5 19,1 1,2 2, 9, 21, 19,5 21, 17, Kilde: GSI 28 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

29 Grunnskolen Figur 2 Grunnskolen Andel elever 7. årstr. som har opplevd mobbing 2- ganger i måneden eller oftere (prosent), ,1 5, 15,5 2,9,2 5,1 1 6,9 5, Der det er angitt ved tomme søyler for , er verdien, (ingen som har opplevd mobbing). Ved tomme søyler er data ikke publiserbare hvis det ikke står. Dataetiketter gjelder Det er brudd i tidsrekka fom slik at tallene dette skoleåret ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Se Skoleporten for forklaring. 2 Andel elever, 7. årstr. som har opplevd mobbing 2- ganger i måneden eller oftere (prosent), ,,7 7,,5 2,6,,8 6,1,,,5 5, 7,6,,7 5, Kilde: Rapportportalen 29 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

30 Grunnskolen Figur 25 Grunnskolen Andel elever, 1. trinn, som har opplevd mobbing 2- ganger i måneden eller oftere (prosent), , ,7 1, 12,1 1,7,1, 7, 6,8 5, Der det er angitt ved tomme søyler for , er verdien, (ingen som har opplevd mobbing). Ved tomme søyler er data ikke publiserbare hvis det ikke står. Dataetiketter gjelder Det er brudd i tidsrekka fom slik at tallene dette skoleåret ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Se Skoleporten for forklaring., Andel elever, 1. trinn, som har opplevd mobbing 2- ganger i måneden eller oftere (prosent), 25, 2, 15, , 5, 8, 6,7,5 7,8 5,6, 8, 6,,7 5, ,, Kilde: Skoleporten Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

31 Grunnskolen Figur 26 Grunnskolen,8,6 Arbeidsro, 7. trinn,,,2,1,8,6,,,7,6,9,9,6,8,9,6,6,9,6,6, I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om det er god arbeidsro i timene. Skala 1-5. Skala 1-5: Høy verdi betyr positivt resultat Dataetikettene gjelder Gjennomsnittet markerer resultatet i fylket. Arbeidsro, 7. trinn,,8,6,,5,6,2,1,8,6,,8,7,8,6,6,7,8,8,,7,6, Kilde: Rapportportalen 1 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

32 Grunnskolen Figur 27 Grunnskolen Arbeidsro, 1. trinn,,5,,,,8,9,,6,2,7,6,1,6 2,7 2, I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om det er god arbeidsro i timene. Skala 1-5. Skala 1-5: Høy verdi betyr positivt resultat Dataetikettene gjelder ,5 Arbeidsro, 1. trinn,,,8,6,9,2,1,8,,6,6,6 2, Kilde: Rapportportalen 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

33 Grunnskolen Figur 28 5 Nasjonale prøver, 5. trinn, , Lesing Regning Engelsk Der det mangler søyler foreligger det ikke publiserbare data. Det vises til Skoleporten for utdypende og mer spesifiserte forklaringer og data om tallene (skalaverdier). 5 Nasjonale prøver, 5. trinn, , Lesing Regning Engelsk Kilde: Skoleporten Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

34 Grunnskolen Figur Nasjonale prøver, 8. trinn, Lesing Regning Engelsk Der det mangler søyler foreligger det ikke publiserbare data. Se forrige side for kommentar om skala. 5 Nasjonale prøver, 8. trinn, Lesing Regning Engelsk Kilde: Skoleporten Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

35 Grunnskolen Figur og Fig 5,2,5,9 Prosentandel fritak fra nasjonale prøver, 8. trinn, ,9,9,7 2,9,9,9,1,2 2,7 2,7,9,9,7,8 2,9 Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Lesing Regning Engelsk 5. trinn 8. trinn 9. trinn NB Tabellene på denne siden har med alle skoler i datagrunnlaget. Årsaken er at det foreligger for få publiserte data for det offentlige skoleverket. Der det mangler søyler foreligger det ikke publiserte data Fig 1,9 Prosentandel fritak fra nasjonale prøver, 8. trinn, kjønnsfordelt, ,7 5,2 5,5 2,9 2,9 2,6, 2,7,8,6 2,8 2,9 2,9 2,5 2,7,6,6,2 2,1 2,1 2,2 Begge kjønn Gutter Jenter Begge kjønn Gutter Jenter Begge kjønn Gutter Jenter Nasjonalt Lesing Regning Engelsk Kilde: Skoleporten 5 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

36 Grunnskolen Figur 2,5 Avgangskarakter i norsk hovedmål 216 og 217,,,,6,6,6,, 2,9 2,9 2,5 2 Skriftlig eksamen Standpunkt Skriftlig eksamen Avgangskarakterer 1. trinn, jf også figur og. Dataetikettene gjelder eksamen ,5 Avgangskarakter i norsk hovedmål 216 og 217,,,,6,8,7,2,2,, 2,9 2,9 2,5 2 Skriftlig eksamen Standpunkt Skriftlig eksamen Kilde: Skoleporten 6 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

37 Grunnskolen Figur,5 Avgangskarakterer i matematikk 216 og 217,,,7,6,,,8,, 2,9 2,5 2 Skriftlig eksamen Standpunkt Skriftlig eksamen Dataetikettene gjelder eksamen ,5 Avgangskarakterer i matematikk 216 og 217,,2,,6 2,9,,2 2,9,,,2,, 2,5 2 Skriftlig eksamen Standpunkt Skriftlig eksamen Kilde: Skoleporten 7 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

38 Grunnskolen Figur,5 Avgangskarakterer engelsk 216 og 217,,9,,7,7,8,,2,6,8 2,5 2 Skriftlig eksamen Skriftlig standpunkt Skriftlig eksamen Dataetikettene gjelder eksamen ,5 Avgangskarakterer engelsk 216 og 217,,7,6,8,2,8,7,,8,7,8 2,5 2 Skriftlig eksamen Skriftlig standpunkt Skriftlig eksamen Kilde: Skoleporten 8 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

39 Grunnskolen Figur 5 6 Grunnskolepoeng, 2 1,1,9 1,7,2 2 2,6 1,7 2,1 1,6 1,2 1, 8 8,2 9, 8,7 8,9 9, Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 1. Grunnskolepoeng, ,6 8,9 2,2 1,7 1,7,5 9,7, 2 2,,2,1 7,7 1 1, Kilde: Skoleporten 9 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

40 Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Grunnskolen - friskoler Figur 6(a, b, c og d) Figur 6a Elevtall - friskoler i Navn Kommune Arendal International School (ais) Arendal Drottningborg ungdomsskole Grimstad Hesnes Montesorriskole (1.-7) Grimstad Justøy skole - Montessoriskolen i Lillesand Lillesand St Franciskus skole (1.-1.) Arendal Steinerskolen i Arendal (1.-1.) Arendal Figur 6b Elevtall - friskoler i Navn Kommune Kristiansand international School Kristiansand Oasen skole Birkelid (1.-9.) Songdalen Oasen skole Mandal Mandal 19 8 Oasen skole Strømme Kristiansand 2 Samfundets skole Dvergsnes (1.-.) Kristiansand 6 Samfundets skole Oftenes (1.-6.) Søgne Samfundets skole Sentrum (1.-1.) Kristiansand Steinerskolen i Kristiansand (1.-1.) Kristiansand Farsund Kristne grunnskole (1.-1.) Farsund Lyngdal Kristne grunnskole (1.-1.) Lyngdal Vigmostad privatskole (1.-7.) Lindesnes Kilde a og b: GSI Fig 6c 5 2 1,,1,,,2,6,6,6,7,, Trivsel Læringsmiljø friskoler Faglig utfordring Motivasjon Elevdemokrati Andel elever som har opplevd mobbing 2- ganger i måneden eller mer Fig 6d 5,1 8,7 8,2 7,,9 Nasjonalt 7. trinn 1. trinn 7.trinn 1. trinn Indikatorene i fig 6c er basert på en poengskala. Søyler og tall i fig 6d representerer prosentandel. Dataetikettene gjelder 1. trinn i fig 6c. I fig 6d mangler data for 1. trinn. Kilde : Skoleporten Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

41 Andel % Voksenopplæring Figur Figur 8 7 og 8 Fig 7 Andel (%) av befolkningen år som får grunnskoleopplæring for voksne,7,65,6,55,5,5,,5,,25,2,65,58,52,,,5,6,,2,,,2,7,1,2,29,, Hele landet I fig. 7 er befolkning for 211 lagt til grunn som fast beregningsfaktor tom Fra ligger befolkning per til grunn. Avvik som det fører med seg er ikke vesentlige. Data inkluderer spesialundervisning. Kilde: SSB, GSI Fig 8 Andel minoritetsspråklige som får grunnskoleopplæring for voksne 15, 1, 95, 9, 98,6 99,5 1, 1 95, 97,7 95,8 9, 91, 92, 9,2 99, 1, 99, 98, 96,8 9,2 Landet 85, 86,1 8, Forholdstallet i fig 8 omfatter deltakere som kun får ordinær grunnskoleopplæring for voksne, og ikke deltakere med hele eller deler av opplæringen som spesialundervisning. Kilde: GSI 1 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

42 Voksenopplæring Figur 9 Resultat av norskprøvene for voksne innvandrere, øverst og nederst. Sted Prøvetype Antall Prosentandel på nivå B2 Hele landet Prosentandel på nivå B1 Prosentandel på nivå A2 Prosentandel på nivå A1 Prosentandel under nivå A1 Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Risør Muntlig Skriftlig Grimstad Muntlig Skriftlig Arendal Muntlig Skriftlig Lillesand Muntlig Skriftlig Birkenes Muntlig Skriftlig Åmli Muntlig Skriftlig Evje og Muntlig Hornnes Skriftlig Bygland Muntlig Skriftlig Valle Muntlig Skriftlig Bykle Muntlig Skriftlig Tabellen presenterer kun norskprøvene fra sommeren 217, med utvalg for muntlig og skriftlig fremstilling. Resultatene for prøvetypen med å lese og lytte fremgår ikke her. Beskrivelse av nivå: Se vox.no Sted Prøvetype Antall Prosentandel Prosentandel Prosentandel Prosentandel Prosentandel på nivå B2 på nivå B1 på nivå A2 på nivå A1 under nivå A1 Hele landet Muntlig Skriftlig framstilling Muntlig Skriftlig Kristiansand Muntlig Skriftlig Mandal Muntlig Skriftlig Farsund Muntlig Skriftlig Flekkefjord Muntlig Skriftlig Vennesla Muntlig Skriftlig Songdalen Muntlig Skriftlig Audnedal Muntlig Skriftlig Lyngdal Muntlig Skriftlig Kvinesdal Muntlig Skriftlig Sirdal Muntlig Skriftlig Kilde: kompetansenorge.no 2 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

43 Kulturskole Figur 12 Elevplasser i kulturskolen i % av antall elever i grunnskolen, ,7 9,1 1,9 18, 1,6 19, 18,,9 5,1 1, 2, *Enheten Tvedestrand omfatter kommunene Tvedestrand, Gjerstad, Risør og Vegårshei. Elevene fra Lillesand går i Birkenes og de fra Bygland går på musikkskole i Evje og Hornnes. Datagrunnlaget er samla for samarbeidskommunene. Det foregår og annet mer ad-hocprega samarbeid enn det som er nevnt her. Bykle sprenger grensene for denne figuren med andel på 17,7% i Elevplasser i kulturskolen i % av antall elever i grunnskolen, Vest -Agder , ,9 2,7 16,5 1,2 11, 21,9 15, 1, 19, 1,9 15, 11,2 15, 2, *Hægebostad, Audnedal og Åseral har interkommunal kulturskole sammen, drevet av Hægebostad der datagrunnaget er samla for disse kommunene. Alle dataetiketter på siden gjelder Kilde: GSI Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

44 Videregående opplæring Figur 1- Figur 1 Antall elever og skoler (fylkeskommunale) Fylke Antall skoler Antall elever Figur 2 51,5 51 5,5 5 9,5 9 8,7 8,5 Andel elever og lærlinger i studieforbered. og yrkesforbered. utd.program/stud.retn , 5,6 9, 51,1 8,9 9,9 5,1 Studieforberedende Yrkesfaglige 8 7,5 7 Sør-Norge Landet u/oslo Andelen i figuren 2 er oppgitt etter bostedsfylke. Antall elever og skoler i fig 1 gjelder skolefylke. Figur Korr. brutto driftsut. til studieforbered. og yrkesfagl. utdanningsprogram/studieretn Studieforberedende Yrkesfaglige 2 Sør-Norge Landet u/oslo Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter, dels til studieforberedende utdanningsprogrammer og allmennfaglige studieretninger per elev, og dels til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og studieretninger per elev. Kilde: Kostra Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

45 Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Landet Landet Landet Videregående opplæring Figur og figur 5 Figur , Gjennomføring i prosent 71,8 75, 7, 6,2 58, 5,1,5, Bestått på normert tid Bestått etter 5 år Sluttet i løpet av året Kilden er kvalitetsindikatorene i Kostra. Data gjelder alle elever og lærlinger. Sluttet i løpet av året gjelder elever på alle trinn. Landet vil her si landet utenom Oslo. Figur 5 Læringsmiljø videregående skoler, ,1 5,2,,,,,,6,7,7, 2 1 2,9, Trivsel Faglig utfordring Motivasjon Elevdemokrati Andel elever mobbet mer enn - g per måned Indikatorene de fire første rubrikkene i fig 5 er basert på en poengskala. Søyler og tall i den femte, merket med blått, representerer prosentandel. De er således ikke sammenliknbare. Tallene gjelder offentlige skoler, vg 1. Indikatorene viser bare en utvalgt del av læringsmiljøet som er beskrevet med flere variabler enn det er tjenlig å få med her av praktiske årsaker. Kilde: Skoleporten 5 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

46 Videregående opplæring Figur 6 og 7 Figur 6 Standpunkt 216 og foreløpig eksamen 217, studieforberedende fellesfag Engelsk fellesfag eksamen 217 Engelsk standpunkt 216 Norsk sidemål eksamen 217 Norsk sidemål standpunkt 216 Norsk hovedmål eksamen 217 Norsk hovedmål standpunkt 216 Matematikk 2Peksamen 217 Matematikk 2P standpunkt 216,7,,7,,1,1,,7,,9,8,7 2,9 2,8,6,6,5 1 1,5 2 2,5,5 5 Nasjonalt Vi understreker at resultatene for eksamen 217 er foreløpige i tabellen over. I fig 7 er alle tall fra Figur 7 Resultat , yrkesfaglig, fellesfag,5 1 1,5 2 2,5,5 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt Matematikk 1P-Y yrkesfaglig eksamen Norsk yrkesfaglig standpunkt Norsk yrkesfaglig eksamen Engelsk yrkesfaglig standpunkt Engelsk yrkesfaglig eksamen 2, 2,8 2,9 2,8 2,9,2,,,,,6,6,, Nasjonalt Kilde: Skoleporten 6 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

47 Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Videregående friskoler Figur 8a, 8b og 9 Figur 8a Elevtall videregående friskoler - Aust-A gder Drottningborg videregående skole Kvs-Bygland Figur 8b Elevtall videregående friskoler Kvs-Lyngdal Norsk fotterapeutskole, Kristiansand Akademiet videregående skole, Kristiansand Sørlandets maritime videregående skole Kristen vgs Vennesla AS Øvrebø videregående skole Kristiansand toppidrettsgymnas 1 Figur 9 Læringsmiljø videregående friskoler ,5 2,5 2 1,5 1,5,5,,,6,,,6,8,8,6,6 2, 2,7 Trivsel Faglig utfordring Motivasjon Elevdemokrati Mobbing mer enn 2- ganger per mnd. Indikatorene i de fire første rubrikkene i fig 9 er basert på en poengskala. Søyler og tall i den femte, skyggelagt med blått, representerer prosentandel. De er således ikke sammenliknbare. Tallene gjelder vg 1. Indikatorene viser bare en utvalgt del av læringsmiljøet som er beskrevet med flere variabler enn det er tjenlig å få med her av praktiske årsaker. Det mangler publiserbare data for i rubrikken om mobbing. Kilde: Skoleporten 7 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

48 Høyere utdanning Figur 5 Utdanningsnivå 216, befolkning> 16 år, % Grunnskolenivå Videregående nivå Fagskole Universitet/høgskole 29,8 2,6 26,1 22,2 19,9 15, 2, 2,2,2 2,9 2, 2,6,8,8 5,7 9,1,6 5,1 6,2 6 9, 7,9 15,,1 5 1,9 25,6 2,9 2,6 2, , 2,9,8 2,9 2,9,1,6 2,8,2 1,6, 6,5 6,2 2,7,7 7,8 27, 29 26, 2,1 29,6,9 6,7 25 1,6 2,5 29, 27, ,,2 27, 26,5 Utdanningsnivå 216, befolkning > 16 år, % Grunnskolenivå Videregående nivå Fagskole Universitet/høgskole 22, 21,6 2,5 2,5 18,7 21,1 22,8 19,2 2,,9 2,2 5,7 28, 2,1 2,7 19, 17,5 28,2 2,7 2,9 2,5 2,6 2,7 2,6 29, 2,9,6,8,,1,1 2,8 7,6 6,1 5,8 9, 6,1 7,2 5 5,5 5,9 5,8 8,5,6 7,1 2,6 1,6 7,5 7,8 27,9 28,5 26,2 27,9 2,7 1, , 2,5 27,8 2,9,9 25,9 2,1 1, 26 26,5 Kilde: SSB 8 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

49 Høyere utdanning Figur 51 6, Prosentandel av befolkningen 18-2 år som er begynt på høyere utdanning 216, 57,6 5,,, 2, 29,6 19, 25, 8,9 25, 25,5 5, 29, 7, 25,6 25,6 25,9,2,,9 9,1 Menn Kvinner 1, Totalt, Tallene for de som er tatt opp på høyere utdanning omfatter alle, både i vår- og høstsemesteret. Kun de som faktisk møtte opp til tildelt studieplass er medregnet. Dataetikettene gjelder totalandelen for hver kommune, fylket eller nasjonalt. 6, Prosentandel av befolkningen 18-2 år som har begynt på høyere utdanning 216, 5,,, 2, 5,8 2,9 29,8 1,,5 15, 26,5 2,1 2,7 21,5, 25, 1,8 26,7 18,,1 9,1 Menn Kvinner Totalt 1,, Kilde: NSD/DHB og SSB 9 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og

50 Fylkesmannen i Aust- og Utdanning- og barnevernsavdelingen Postadresse: Postboks 788 Stoa, 89 Arendal Besøksadresser: Ragnvald Blakstads vei 1, Arendal og Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Avdelingen har oppgaver innen barnehagesektoren grunnskolen videregående opplæring fagopplæring i arbeidslivet voksenopplæring høyere utdanning barnevern Oppgavene kan sammenfattes slik informere skoleeiere, elever og foreldre om nasjonal barnehage- og utdanningspolitikk, rettigheter og muligheter føre tilsyn etter lov og regelverk informasjon og utviklingsoppgaver i barnehagesektoren bidra til etter- og videreutdanning av lærere føre tilsyn med og bidra til gjennomføring av eksamen i grunnskole og videregående opplæring eksamen i utlandet koordinere forsøks- og utviklingsarbeid koordinere samarbeid mellom utdanningsnivåene klageinstans for noen avgjørelser, tatt av skoleeierne/skolene tilsyn og klagesaksbehandling etter barnevernloven barn og unge bidra til et samarbeidende og åpent barnevern 5 Opplæringsvinduet 217 Fylkesmannen i Aust- og