Skolelederkonferansen 2017 Sogn og Fjordane. Erik Bolstad Pettersen, konst direktør Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Skolelederkonferansen 2017 Sogn og Fjordane Erik Bolstad Pettersen, konst direktør Utdanningsdirektoratet

2 Fagfornyelsen Ny måte å jobbe fram læreplaner 14 kjerneelementgrupper jobber Målet vårt er å involvere mange i arbeidet Tidsplan med lang periode fra fastsatt læreplan til læreplanene skal tas i bruk Fagfornyelsen kan brukes som en større skoleutviklingsprosess Kobling til andre satsinger

3 Ny modell for kompetanseutvikling i skolen Modell for kompetanseutvikling Innovasjonsordningen - For de med «overskudd» Desentralisert ordning - For alle Oppfølgingsordningen - For de med svake resultater over tid

4 Oppfølgingsordningen En ordning for de få Nedre grense for kvalitet Ulike tiltak ut fra lokale behov Veilederkorps KAN være ett av elementene Forpliktende oppfølging fra FM

5 Ny modell for statens bidrag til utvikling i skolen. Desentralisering av kompetansemidler Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene. Sentral stat sin rolle vil være å bidra med finansiering, sette overordnede rammer og premisser for statlig støtte, ha dialog med aktørene i sektor om kvaliteten i tilbudene og evaluere ordningene. Kommunene skal definere og prioritere hvilke tiltak de har behov for å gjennomføre, i samarbeid med universitet og høyskoler.

6 FMs rolle i desentralisert ordning for kompetanseutvikling Legge til rette for samarbeid mellom skoleeiere og UHinstitusjoner, og stimulere til utvikling av partnerskap og langsiktig arbeid. Hvis ikke velfungerende strukturer, kan fylkesmannen ha en mer aktiv rolle i å etablere fungerende nettverk og partnerskap. Se til at kommunenes prioriteringer skal bygge på lokal tilstandsvurdering/skolebasert vurdering av behov for kompetanseutvikling og faglig dialog med UH/lærerutdanningen i nettverket

7 Erfaringer inn i arbeid med desentralisert kompetansemodell Store ulikheter mellom og innad i skoler. Store variasjoner i kapasitet til å drive selvstendig utviklingsarbeid Gjelder også for UH. Positiv utvikling Lite systematisk bruk av data mange steder Forankringsprosesser er vanskelige og nødvendige. Minkende forankring jo nærmere praksis man kommer. Skoleleder helt avgjørende Skolebaserte tilnærminger synes «slå an» hos skoler og UH, og gir mer drivkraft i utviklingsarbeidet enn at noen få er på kurs Tung mobilisering i mange UH-inst gir spill-over effekter i LU og i samspillet mellom LU og praksisfeltet

8 Erfaringer så langt - Ulike løsninger i fylkene regionale forskjeller - Oppslutning om ordningen, men mange ser viktigheten av å ivareta erfaringer fra blant annet UiU, bl a beholde utviklingsveilederfunksjonen - Mange eiere har mangelfull analysekompetanse Valg av utviklingsområder få, mange, hvilke? Skolebasert tilnærming/kurs? - Hvilken UH skal eierne samarbeide med? Kompetanse og kapasitet vs UHs rolle som utviklingsaktør mer langsiktig - Utålmodighet, f eks skoleeiere som ikke involverer UH i planarbeidet - Partnerskap handler om involvering, ikke bestille/levere - Noen utfordring med fusjoner. Fra institusjon til campus i stor enhet

9 Fornying av faga i skolen - Kor langt har vi komme i arbeidet? - Kva er planane framover? - Korleis vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyinga? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

10 Dersom vi rettar blikket framover

11 Kvifor ei fornying av læreplanverket? Læreplanverket skal fornyast fordi samfunnet vert endra og da må også utdanningssystemet følgje med mange elevar har eit for svakt fagleg utbytte av opplæringa det er ikkje god nok samanheng mellom ulike delar av læreplanverket læreplanane for fag er for omfattande så det vert for lite tid til djupnelæring

12 Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Innstilling 19 S ( ) og Stortingsvedtak KD februar 2017: Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Februar 2017 Oppdragsbrev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet

13 Ny overordna del verdiar og prinsipp for grunnopplæringa Ny overordna del av læreplanverket for grunnopplæringa er no fastsett (men formelt ikkje iverksett enno), og skal erstatte gjeldande Generell del og Prinsipp for opplæringa. Den nye overordna delen skal sikre eit verdiløft i skolen gjennom betre å innlemme verdiane i formålsparagrafen i opplæringa skal gi føringar for opplæring i fag og prinsipp for skolens praksis

14 Kva skal gjerast læreplanar for fag Alle faga i grunnskolen og dei gjennomgåande faga i vidaregåande opplæring skal gjennomgåast og fornyast Tydelegare prioriteringar - djupnelæring - kjerneelementa i faga Kompetansebaserte læreplanar, men tydelegare retning for val av innhald Struktur: Formål, hovudområde og kompetansemål skal vidareutviklast Betre progresjon og samanheng i fag og mellom fag

15 Kva skal gjerast læreplanar for fag Tre prioriterte, tverrfaglege tema skal komme tydeleg fram i læreplanane i dei faga der det er fagleg relevant Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling Folkehelse og livsmeistring

16 Hovudprinsippa i Kunnskapsløftet skal liggje fast Framleis kompetansemål men fornya kompetanseomgrep Dei grunnleggjande ferdigheitene skal behaldast men skal vidareutviklast

17 Kjerneelement er det viktigaste i faget vi er midt i dette arbeidet Fagets kjerneelement er det elevane må lære for å kunne meistre og bruke faget det mest avgjerande faglege innhaldet elevane skal arbeide med på skolen sentrale omgrep, metodar, tenkjemåtar, kunnskapsområde og uttrykksformer i faget Kjerneelementer skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Meld. St. 28 ( )

18 Kvifor kjerneelement? Fagfornyinga skal definere kjerneelement i fag Tydelegare prioriteringar i faga og fordeling av innhaldet mellom fag Det skal leggjast betre til rette for elevane si djupnelæring Meir fordjuping, forståing og relevans Redusert omfang, men framleis høgt ambisjonsnivå

19 Djupnelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» Kilde: Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse

20 Ny kompetansedefinisjon for fagfornyinga: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

21 Betre samanheng mellom dei ulike styringsdokumenta Læreplanverket skal vere eit godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivå i skolen

22 Ulike fasar i arbeidet og status

23 Strategi for fagfornying av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Strategi for involvering: KD har utvikla ein strategi for involvering av sentrale partar, slik at desse kan vere orienterte, bidra og forplikte seg i arbeidet med fagfornyinga Partane er: Sametinget, KS, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og Elevorganisasjonen Brei involvering og ulike former for involvering: Andre aktørar i og utanfor skolesystemet vil også ha viktige bidrag til fagfornyinga, blant anna ulike interesseorganisasjonar, andre samfunnsaktørar og representantar for arbeids- og næringsliv Ta i bruk ulike arenaer for deltaking som kan stimulere til kunnskapsutvikling, dialog og samarbeid

24 Ny generell del Fase 1 i fagfornyinga: Planleggje fagfornyinga, implementering og evaluering Avgjere korleis verdigrunnlaget og generell del skal integrerast i fag Utvikle og avgjere korleis dei grunnleggjande ferdigheitene og dei tverrfaglege tema skal integrerast i fag Ta stilling til læreplanfaglege spørsmål Utvikle kjerneelement i fag Utforme retningslinjer for utvikling av læreplanar FASAR FASER I ARBEIDET I ARBEIDET OG TIDSPLAN OG TIDSPLAN Involvering og implementering Evaluering Fase 2 i fagfornyinga: Utvikle læreplanutkast Høyring av læreplanutkast Utvikle endelege læreplanar Utvikle rettleiingsressursar Fase 3 i fagfornyinga Førebu bruk av læreplanane i fag Læreplanane vert tekne i bruk i opplæringa

25 Involvering og implementering frå starten av arbeidet kva betyr det? Nokre eksempel: Vi legg vekt på at implementering startar samtidig med utviklinga av innhaldet i læreplanane. Vi ønskjer blant anna at vi saman med skolesektoren utviklar ei felles forståing av endringane, kva dei inneber, og at vi førebur oss på endringane som kjem. Vi ønskjer å jobbe ope, involverande og skape innhaldet saman med skolesektoren. Skolane og andre interessenter vil få moglegheit til å komme med innspel og bidrag tidleg og undervegs i arbeidet. Vi vil blant anna bruke nettsida vår, blogg, spørjingar, ulike sosiale medium med meir til å gi informasjon, få merksemd, bidrag og oppslutning rundt dei endringane som skal skje. Vi ønskjer å utvikle relevant informasjon og ressursar skolane kan ta i bruk undervegs i arbeidet kom gjerne med ønske (post@udir.no). Vi samarbeider med partane i strategi for fagfornyinga gjennom alle fasane i fagfornyinga. Dette er ein del av forankrings- og implementeringsarbeidet.

26 Status i kjerneelementarbeidet Vi har etablert grupper som jobbar med kjerneelementa og er godt i gang med arbeidet Vi har lagt ut dei første skissene til arbeidet og sendt ei masseutsending til skolane spennande å sjå kva vi har fått inn! Vi opprettar referansegrupper Vi har oppretta tverrgåande gruppe som skal sikre heilskap og samanheng på tvers av fag

27 Status i arbeidet med vidareutvikling av læreplanstruktur Vi innhentar kunnskap og tilrådingar til vidareutvikling av læreplanstruktur (bl.a. workshop, arbeidsgrupper, tenestedesign/brukarinvolvering, digital løysing for vising av læreplanar og ressursar m.m.) Vi skal samanstille/oppsummere/ kvalitetsjekke med interne og eksterne Strukturtiltaka og retningslinjer for læreplanutviklinga skal vere ferdige før sommaren Læreplangrupper startar arbeidet i august 2018

28 Vi skal jobbe ope, involverande og samskapande

29 Vi ønskjer innspel til arbeidet i fleire omgangar 6. September første skisse på kva som skal vere det viktigaste i faga, vert publisert 27. september frist for å gi tilbakemelding på skissene for alle interesserte 23. oktober andre skisse på kjerneelement vert publisert på udir.no 10. november frist for å gi tilbakemelding på skissene Feb./mars 2018 ferdige utkast vert publiserte på udir.no og alle kan gje innspel Juni 2018 Kunnskapsdepartementet fastset kjerneelement i fag August 2018 læreplangrupper startar

30 Kva kan vi gjere allereie no? God læreplanforståing er kjernen i ein læringsfremjande opplæringspraksis

31 Endringar i skolen som påverkar kvarandre

32 Fagfornyinga og ny modell for kompetanseutvikling Fornyinga av Kunnskapsløftet og ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling må ein sjå i samanheng God læreplanforståing er grunnleggjande for at arbeid med elevane sitt læringsutbytte er i tråd med intensjonane Vi er alle viktige bidragsytarar i utvikling og implementering av endringane som kjem med fagfornyinga og for å bruke dei moglegheitene ny modell for kompetanseutvikling gjev til å kople kompetanseutvikling til fagfornyinga

33 Korleis kan vi byggje vidare på erfaringane våre?

34 Styrer læreplanverket opplæringa? Er det ein raud tråd frå formålsparagrafen og læreplanverket til lokale planar og vurdering til val av læremiddel, innhald, aktivitetar og organisering til det som skjer i sjølve opplæringa slik at elevane får opplæring etter intensjonane

35 Undersøkingar om lokalt arbeid med læreplanar viser at Rundt 35 % av skolane oppgir at generell del inngår Rundt 25 % av skolane oppgir at prinsippa for opplæringa inngår Rundt 90 % av skolane oppgir at kompetansemål inngår Rundt 75 % av skolane oppgir at vurdering inngår Rundt 68 % av skolane oppgir at grunnleggjande ferdigheiter inngår Påpeikt tidleg i EvaKL, følgt opp gjennom Spørsmål til Skole-Noreg

36 Kompetanse slik han er uttrykt i læreplanverket er meir enn kompetansemål Tekstane om formål, hovudområde og dei grunnleggjande ferdigheitene er ein føresetnad for å forstå kompetansemåla og kva samla kompetanse i faget er Generell del og prinsipp for opplæringa (ny overordna del) bidreg til å setje kompetansen i fag inn i ein større samanheng og gir føringar for arbeidet med fag

37 Kva veit vi om arbeidet med kompetanse? Auka tilslutning frå sektoren til prinsippet om kompetansemål i LK06 Sektoren peiker på meir systematisk opplæring og at fokus er endra frå kva elevane skal gjere, til kva elevane skal lære Mange skolar jobbar bra med vurdering, men Mykje krefter og tid er brukte på å «bryte ned» kompetansemål til læringsmål, kriterium og kjenneteikn utan alltid å vere kopla til læreplanar i fag og kompetansemåla Avgrensa læringsmål for delar av opplæringa, kombinert med hyppig testing, kan leie til negativ fragmentering av læringsarbeidet (overflatelæring)

38 Læreplanarbeid og vurdering i lys av skolens breie mandat Alle delane i læreplanverket må få nedslag i det lokale arbeidet med læreplanar Ha innverknad på val av innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Opplæringa skal famne sosial og fagleg utvikling parallelt Handlingsrommet og dei vala som vert gjorde, må påverkast av formålet med opplæringa

39 Kort oppsummert Mange endringar som skjer i fornyinga av Kunnskapsløftet. Vi ønskjer at sektoren er med på å skape endringane og gjev innspel og bidrag i arbeidet. Skolane kan førebu seg på endringane som kjem undervegs i arbeidet. Mykje av den kompetansen som er bygd opp dei seinare åra, er relevante i fagfornyinga. God læreplanforståing er ein føresetnad for ein relevant, læringsfremjande opplærings- og vurderingspraksis. Læremiddel bør støtte opp om intensjonane i læreplanane og ta vare på heile læreplanverket.

40 Innspel og bidrag Innspel og bidrag? Følg med på udir.no/fagfornyelsen, på bloggen elsen/ og på sosiale medium

41 Arbeid i grupper På kva måte kan vi allereie nå arbeide for å involvere studentar, lærarar og føresette i fagfornyinga? Korleis kan vi arbeide for at elevane lærer i djupna og utviklar forståing?

42 idéjakt Kvar gruppe lagar utkast til ein plan for korleis dei vil arbeide med dei to utfordringane Pek ut to jegerar som skal på jakt etter gode idear. Resten sit igjen som ekspertar for andre grupper. 25 minutt

43 idéjakt Jegerar går ut på jakt til bordet ved sidan av Ekspertbordet kjem med innspel til jegerane Ein jeger fører ordet og den andre skriv ned innspel Vær nysgjerrige på innspela og ideane til kvarandre Spør for å oppklare og ver oppmuntrande. Ikkje diskuter 10 minutt

44 idéjakt Ta ideane med tilbake til gruppa. Del ideane med dei andre og gjer ferdig planen Skriv i padlet slik at planane kan delast minutt

45