E39 Smiene - Harestad. Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning (revidert etter høring)

Transkript

1 E39 Smiene - Harestad Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning (revidert etter høring) Region vest Statens vegvesen avdeling Rogaland Dato: November 2010

2 1 FORORD Det skal utarbeides kommunedelplan for E39, strekningen Smiene Harestad i Stavanger og Randaberg kommuner. Kommunedelplanen skal utrede og ta stilling til hvilken vegløsning som skal bygges på strekningen. Vedtatt løsning skal så legges til grunn for reguleringsplanlegging og bygging. Planarbeidet skjer med hjemmel i og 3 7 i Plan og bygningsloven. Stavanger og Randaberg kommuner er ansvarlig planmyndighet for arbeidet med kommunedelplanen og for konsekvensutredningen. Som første ledd i den formelle kommunedelplanprosessen legger Statens vegvesen frem forslag til planprogram. Planprogrammet skal klargjøre bakgrunn for og formålet med prosjektet. Videre skal planprogrammet gjøre rede for hvilke alternativer som skal utredes og det skal peke på viktige forhold det må legges vekt på i planarbeidet. Planprogrammet skal fastlegge hvilke forhold og tema som skal inngå i konsekvensutredningen for prosjektet, og hvordan disse temaene skal behandles. Planprogrammet er utarbeidet i tett samarbeid mellom Statens vegvesen, Stavanger og Randaberg kommuner, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. I samarbeidsgruppen har følgende representanter deltatt: Iqbal Mohammed Stavanger kommune, saksbehandler Einar Skjæveland Stavanger kommune, kommuneplanavdelingen Anne Kristin Gangenes Randaberg kommune saksbehandler Leif Soland Randaberg kommune, teknisk sjef Leiv Berge Rogaland fylkeskommune Helene Medhus Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelingen Yvonne van Bentum Fylkesmannen i Rogaland, Forvaltningsavdelingen Frode Aarland Statens vegvesen, planleggingsleder Ellen Njøs Slinde Statens vegvesen, planleggingsleder (frem til mars 2010) Stine H. Askeland Statens vegvesen, avdeling Rogaland, plankoordinator Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger kommune og Hovedutvalg for nærmiljø og kultur i Randaberg kommune vedtok henholdsvis 15.juni 2010 og 24. juni 2010 å varsle oppstart av arbeid med kommunedelplan for E39 Smiene Harestad. Parallelt ble forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i tråd med plan og bygningsloven 4 1 og Planprogrammet lå ute til offentlige ettersyn fra 5. juli 2010 til 17. september Innen merkandsfristen var det mottatt totalt 20 merknader, 8 fra offenlige instanser og 12 fra private og andre berørte. Innkomne merknader og innspill er nå vurdert. Planprogrammet er revidert på grunnlag av Statens vegvesens vurdering av den enkelte merknad (vedlagt). Statens vegvesen Region Vest Stavanger 2. november 2010.

3 2 INNHOLD 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROBLEMBESKRIVELSE FREMDRIFT OG PLANPROSESS Plannivå Forhold til retningslinjer om KS Planprogram Kommunedelplan Konsekvensutredning Videre planprosess Informasjon og medvirkning Fremdrift RAMMER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE VEDTAK OG FØRINGER LOKALE VEDTAK OG FØRINGER TIDLIGERE PLANPROSESS PLANER UNDER UTARBEIDELSE MÅL FOR PROSJEKTET HOVEDMÅL MÅLSETNINGER FOR E39 SMIENE HARESTAD PLANOMRÅDET VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER VEG- OG TRANSPORTSYSTEM TRAFIKKSIKKERHET OG TRAFIKKAVVIKLING KULTURMILJØ LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV LANDBRUK NATURMILJØ GRUNNFORHOLD TILTAKET STANDARD OG DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER TRAFIKKFORHOLD GRUNNLAG FOR ALTERNATIV ALTERNATIVER SOM SKAL INNGÅ I PLANARBEIDET ALTERNATIV SOM ER VURDERTE, MEN FORKASTET KONSEKVENSUTREDNING ANDRE PLANER STANDARD OG UTFORMING SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE Prissatte konsekvenser Ikke - prissatte konsekvenser Lokal og regional utvikling Risiko og sårbarhetsvurdering Ytre miljø (YM) Anleggsperioden SAMMENSTILLING AV SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE TILRÅDING OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 44

4 3 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn for prosjektet E39 gjennom Rogaland er en del av det norske stamvegnettet og del av kyststamvegen som knytter Vestlandet sammen. Vegen er også en av de viktigste vegene fra Vestlandet og ut i Europa. E39 har en viktig funksjon for gjennomgangstrafikken, på den aktuelle strekningen mellom Randaberg og Stavanger har den også en svært viktig funksjon som regional og lokal forbindelsesåre. Figur 1 Oversiktsbilde (Smiene Harestad) sett fra sør (Tasta skole og Eskelandveien nede til høyre). Den aktuelle strekningen av E39 (Smiene Harestad) inngår i norsk stamrute 3 (Oslo Kristiansand Stavanger E18/E39). I Nasjonal transportplan (NTP) er det vektlagt sammenhengende utbygging av stamvegene i landet med hovedmålsetning å bedre trafikksikkerheten, oppnå bedre fremkommelighet og en forutsigbar vegstandard, spesielt for næringstrafikken. Det skal etableres et trafikksikkert vegsystem der en løser vegen sin funksjon både som stamveg og lokal hovedveg. I NTP er strekningen Smiene Harestad omtalt som aktuell i siste halvdel av perioden, forutsatt delvis bompengefinansiering. Eksisterende veg fra Eskelandsveien til Harestadkrysset har en lengde på 4,5 km og har varierende standard. Planarbeidet skal tilrettelegge for utviding av E39 fra to til fire felt. Bygging av Smiene Harestad skal avlaste lokalvegnettet for gjennomgangstrafikk. Hovedmålet med prosjektet er en god kyststamveg med enhetlig standard, som også sikrer lokal trafikk god fremkommelighet. Prosjektet skal løse transportbehovet for alle trafikantgrupper, samtidig som natur, kultur og landskapsinteressene i området blir ivaretatt i størst mulig grad.

5 4 Det finnes en vedtatt kommunedelplan på strekningen (2001). Denne viser to felts veg i eksisterende trasé for vegen, med reservert plass til en fremtidig utvidelse med smal firefeltsløsning mellom Eskelandsveien og Finnestadgeilen. Krysstype er rundkjøring i plan ved Tastatorget og Finnestad og toplanskryss ved Ryggveien og Torvmyrveien. Disse løsningene er ikke i samsvar med dagens krav i vegnormalene. Et forslag til reguleringsplan for strekningen Eskelandsveien Harestad ble utarbeidet av Statens vegvesen i 2005, men denne har ikke vært til politisk behandling. Statens vegvesen vil i første omgang utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen. Ny kommunedelplan skal ta stilling til vegstandard og krysstype. 1.2 Problembeskrivelse Dagens E39 er en tofelts veg. Standarden varierer sterkt. Vegen tilfredsstiller ikke vegnormalenes standard for stamveg med den aktuelle trafikkbelastningen. Problemstillingene ved dagens E39 er spesielt knyttet til følgende tema: Vegnett er 4,3 km med varierende standard Strekningen Eskelandsveien Tastatorget Høye er 1,4 km og har ujevn kurvatur og lav standard Svært mange kryss og direkte avkjørsler på strekningen. Ulykkesbelastet, spesielt i kryssene og i Høyesvingen. Strekningen fra Høye til Harestad er 2,9 km og ble bygd i forbindelse med ny ferjehavn i Mekjarvik (1978). Denne delen er uten direkte avkjørsler. Kryssene har varierende standard. Gang /sykkelvegnettet er mangelfullt Støyskjermingen kan bli bedre på strekningen Figur 2: Ujevn kurvatur og lav standard med bl.a. flere avkjørsler på strekningen mellom Tasta og Høye.

6 5 1.3 Fremdrift og planprosess Plannivå Planen fremmes som en kommunedelplan med konsekvensutredning. På dette plannivået dreier det seg om prioriteringer og verdivalg, og ikke om detaljert, konkret utforming av prinsippløsninger. Planen skal ta stilling til valg av utbyggingsalternativ, vegstandard og eventuelt andre forutsetninger som grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan og for gjennomføring av prosjektet Forhold til retningslinjer om KS1 Arbeidet er vurdert i forhold til retningslinjer for ekstern kvalitetssikring av konseptutvalg (KS1) innen veg og jernbanesektoren (Retningslinjer for KS1 i samferdselssektoren). Ordningen innbærer at det for alle investeringstiltak med en antatt kostnad over 500 mill kr. inkl. mva skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) i henhold til retningslinjene. Deretter skal det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen før Regjeringen tar stilling til videre planlegging. E39 Smiene Harestad vurderes ikke å komme inn under retningslinjene om KS1 med bakgrunn i at strekningen inngår i KVU for transportsystemet på Jæren som konsept 2 og 3. Prosjektet inngår også i Nasjonal transportplan og er bestemt av regjeringen at skal gjennomføres Planprogram I henhold til bestemmelsene i plan og bygningsloven ( 4 1) skal det utarbeides et program for plan og utredningsoppgaver som ansees nødvendige for tiltak som er så omfattende at det stilles krav om konsekvensutredning. Som første formelle ledd i arbeidet med kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram. Det viktigste med planprogrammet er å få fastsatt hvilke alternativer som skal utredes og hvilke konsekvenser som er viktig å få vurdert. Formålet med planprogrammet er: Avklare premisser og målsetninger for planen (prosjektet) Avklare hvilke alternativer som skal utredes Avklare virkninger for miljø, naturressurser og samfunn som er vesentlige, og hvordan man ser for seg å utrede disse i planframlegget med konsekvensutredning Å avklare hva som er relevant for planarbeidet av det som foreligger av kjent kunnskap (registreringer og dokumentasjon), og hvilke tema som det er behov for mer kunnskap om. Avklare behov for informasjon og medvirking i prosessen. Influensområdet for utredningene vil variere etter tema. For noen tema f. eks trafikk vil det være naturlig å trekke inn et regionalt perspektiv, mens andre tema f. eks kulturminner kan være av mer lokal karakter. For å få frem realistiske alternativer er det gjennomført en vurdering av ulike alternativer. I den sammenheng er det foretatt en grovsiling av de alternativene som ikke synes teknisk eller kostnadsmessig gjennomførbare, se pkt 6.5.

7 6 Statens vegvesen sammen med Stavanger og Randaberg kommuner (planmyndighet i de respektive kommunene) legger planprogrammet ut på offentlig høring der alle kan komme med sine merknader til programmet. Etter høringsfristen vil tiltakshaver sammen med Stavanger kommune og Randaberg kommune gå gjennom innkomne merknader og komme med sine kommentarer før planprogrammet vedtas endelig av kommunen Kommunedelplan Kommunedelplan med konsekvensutredning skal gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av trase for ny E39. Kommunedelplandokumentet skal vise og omtale de alternativer som er utredet og består av en kartdel, en tekstdel og eventuelle planbestemmelser. Kartdelen og planbestemmelsene er juridisk bindende for videre arbeid med prosjektet Konsekvensutredning En viktig del av kommunedelplanarbeidet er å gjennomføre en konsekvensutredning (KU). Formålet med denne er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeiding av planen. Statens vegvesen vil utarbeide konsekvensutredningen i samsvar med planprogrammet som Stavanger kommune og Randaberg kommune vedtar. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet som et eget kapittel i kommunedelplandokumentet Videre planprosess Kommunedelplan med KU blir lagt ut til offentlig høring når planforslaget er ferdig. På grunnlag av det som kommer frem i konsekvensutredningen og innkomne merknader vil Statens vegvesen komme med sin anbefaling med hensyn til valg av alternativ. Stavanger og Randaberg kommuner kan deretter ta saken opp til endelig politisk behandling og vedta hvilket alternativ som skal gjennomføres. En del offentlige etater kan komme med innsigelse mot et, flere eller alle alternativene. Dersom megling hos fylkesmannen ikke fører frem, må Miljøverndepartementet avgjøre saken dersom en ikke kommer til enighet lokalt Informasjon og medvirkning Statens vegvesen og planmyndigheten har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Slik informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom referansegruppene, folkemøter og andre møter med spesielt interesserte. I tillegg er det opprettet en egen internettside om prosjekt der viktige dokumenter og informasjon blir lagt ut: under prosjekt E39 Smiene Harestad. Også lokale aviser vil bli brukt til annonsering mv. når det er tjenlig. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeiding av forslag til kommunedelplan og vil i samarbeid med kommunene stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planen er det Stavanger og Randaberg kommuner som er hovedansvarlig for informasjonen. Bl.a. gjennom informasjonsarbeidet vil en også oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. Referansegruppene vil bli brukt aktivt for å få innspill og synspunkter underveis i prosessen. Statens vegvesen legger opp til involvere landbruksansvarlige i de berørte kommunene i utredningsarbeidet for strekningen. Det vil også bli lagt opp til en fortløpende dialog med Fyl-

8 7 kesmannens landbruksavdeling for å avklare forhold knyttet til landbruksinteressene og jordvernet Fremdrift Prosess og grov tidsplan for å utarbeide og få vedtatt kommunedelplanen: Aktivitet Ca. tidsplan Planprogrammet, sammen med varsel om planstart, sendt ut på høring. Juni/juli 2010 Åpent møte høringsperioden August 2010 Vurdering av merknader til planprogrammet og saksforberedelser for kommunestyret (Bystyret) m.m Fastsetting av planprogram Arbeid med planløsninger Sept/oktober 2010 November/desember 2010 Høst/vinter 2010/2011 Arbeid med konsekvensutredning Vinter 2010/2011 Utarbeiding av kommunedelplan og KU Vinter 2010/Vår2011 Ferdig utkast til kommunedelplan med KU for oversendelse til kommunene Juni 2011 Kommunedelplan med konsekvensutredning blir lagt ut på høring. August 2011 Vurdering av innkomne merknader til KU og saksforberedelser for kommunalstyre m.m Utredninger godkjennes og planer vedtas av Stavanger og Randaberg kommune Oktober/november 2011 Desember 2011/januar 2012 Denne fremdriften forutsetter at det ikke oppstår spesielle problemstillinger i løpet av prosessen. Innspill og hendelser som en pr. i dag ikke har oversikt over kan forlenge prosessen vesentlig. I følge ny planlov vil en endring av planforslaget etter høring, medføre en ny høringsrunde for de som blir berørt av en slik endring. Videre kan vedtaksprosessen bli vesentlig lengre dersom det kommer innsigelse mot det alternativet som planmyndigheten ønsker å vedta.

9 8 2 Rammer og føringer 2.1 Nasjonale og regionale vedtak og føringer Plan- og bygningsloven Plan og bygningsloven er det sentrale lovverket for vegplanlegging. Loven gir bestemmelser for kommuneplanlegging og konsekvensutredning. Behandling etter plan og bygningsloven skal også sikre samordnet behandling i forhold til annet lovverk som for eksempel kulturminneloven, vannressursloven, naturmangfoldsloven, forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Planen vil bli sendt til berørte myndigheter under det offentlige ettersynet av konsekvensutredning og parallell høring av kommunedelplanen. Forskrifter og retningslinjer Det er knyttet en rekke forskrifter og retningslinjer til plan og bygningsloven. De mest relevante i denne forbindelse er: forskrift om konsekvensutredninger er fastsatt ved kgl. res. 26 juni 2009 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer Staten har fastsatt en rekke rikspolitiske retningslinjer for planlegging og utvikling av samfunnet. Noen av de som er mest relevant i vegplansaker er: RPR for samordna areal og transportplanlegging RPR om universell utforming RPR for å styrke barn og unges interesser i planlegginga Nasjonal transportplan (NTP) Av Nasjonal transportplan for perioden fremgår følgende for strekningen Smiene Harestad: I tillegg prioriteres 160 mill kr til bygging av firefelts veg på den ulykkesbelastede strekningen E39 Smiene Harestad nord for Stavanger i siste del av planperioden... delvis bomfinansiert. Føringer i stamvegutredningen få trafikken over på sykkel og kollektiv trafikkmengde tilsier 4 felt Ålgård Harestad 4 felt til Finnestad og 2 felt til Harestad i I utviklingsstrategien står det 4 felt på E39 fram til Harestad. Transportplan for Vestlandet For Vestlandsfylka er utvikling av E39 Kyststamvegen ei særskilt fanesak med verknad for heile Vestlandet. Tiltaket er prioritert i innspill til NTP i perioden Fylkesplan for Rogaland Utviklingen av E39 Kyststamvegen mellom nord og sør er viktig

10 9 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland E39 Eiganestunnelen Smiene Harestad er prioritert som tiltak nr.1 på stamveg i planperioden. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (Planen er under revisjon) Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget og godkjent av Regjeringen Fylkesdelplanen skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Planen har som siktemål å begrense arealbruk, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Retningslinjene i planen gir føringer for arealplanlegging i kommunene. Hovedmål i fylkesdelplanen er: Arealene skal planlegges og utnyttes med sikte på regionale helhetsløsninger, forankret i prinsippet om en bærekraftig utvikling. Samtidig skal verdiskapningen i regionen styrkes og næringslivet sikres trygge og gode utviklingsmuligheter. Dette innebærer at naturressursene må forvaltes på en miljøvennlig måte og at naturog kulturverdier vernes. Arealplanleggingen skal brukes aktivt for å løse interessekonflikter, redusere transportbehov, begrense areal og energiforbruk samt redusere miljøbelastninger for å sikre gode levekår for regionens befolkning. Figur 3 Utsnitt av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Langsiktig grense for landbruk er vist med grønn strek.

11 Lokale vedtak og føringer Kommuneplan for Stavanger ( ) Kommuneplan for Stavanger kommune ble godkjent av bystyret Hovedmålene for transport er oppsummert slik: Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper. Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn. Anlegg for myke trafikanter skal ha høy prioritet. Få kontroll over veksten i biltrafikken: o Satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres o Det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkeringspolitikk. Størst potensial for å styrke miljø og folkehelse ligger i å få flere til å gå og sykle mer. Det er to definerte hovedutfordringer for transport: Kontroll med veksten i biltrafikken og stimulere til at en større andel av transportbehovet løses med kollektivtrafikk og gang /sykkeltrafikk. Løse eksisterende miljøproblemer knyttet til biltrafikken (støy, luftforurensning og trafikkulykker). Figur 4 Utsnitt av kommuneplan for Stavanger. Kommuneplan for Randaberg ( ) Kommuneplan for Randaberg kommune vart vedtatt i kommunestyret 6. desember Handlingsplanen for Transportplan Jæren har som mål å utvikle et miljømessig og samfunnsmessig godt transportsystem. Disse målene søkes løst gjennom en bevisst

12 11 satsing på universelt utformede og miljøvennlige transportformer og en videreutvikling av viktige hovedveger for næringstrafikken inkludert terminaltilknytninger. Satsingen på veinettet i Randaberg frem mot 2020 Satsingen på veinettet i Randaberg frem mot 2020 gjelder hovedsakelig opprusting av E39 til stamvegstandard, bygging av Rogfast, samt etablering av Terminaltangenten. Det er et problem med gjennomkjøring i Viste hageby, noe som vil bli forverret ved utbygging av Vestre Goa. Det må finnes tilfredsstillende løsning på dette problemet. Figur 5 Utsnitt av kommuneplan for Randaberg kommune Tidligere planprosess Det fins en vedtatt kommunedelplan på strekningen (2001). Denne viser to felts veg i eksisterende trasé for vegen. Krysstype er rundkjøring i plan ved Tastatorget og Finnestad og toplanskryss ved Ryggveien og Torvmyrveien. Disse løsningene er ikke i samsvar med dagens krav i vegnormalene. Et forslag til reguleringsplan for strekningen Eskelandsveien Harestad ble utarbeidet av SVV i 2005, men denne har ikke vært til politisk behandling.

13 12 Kommunedelplan E39 Smiene Harestad (2001) Kommunedelplan for strekningen Eskelandsveien Harestadkrysset ble lagt frem for behandling i 2001, etter en planprosess med utredning av mål, alternativer, planløsninger og konsekvenser som startet på 1990 tallet. (Planen ble da kalt E39 Smiene Harestad). Vedtak med godkjenning av kommunedelplan er senere fattet i begge kommuner. Figur 6 Oversiktskart som viser løsningene i kommunedelplanen som ble vedtatt Kommunedelplanen er en overordnet plan som fastlegger trasé for vegen, mens reguleringsplan i hver kommune fastlegger veglinje, kryssløsninger og arealbruk innenfor planområdet. Forslag til reguleringsplan E39 Eskelandsveien Harestad (2005) Det foreligger planutkast på reguleringsplannivå for videreføring av E39 på strekningene Eskelandsveien Harestad. Denne planen er ikke vedtatt. Forslaget til reguleringsplan var basert på tidligere vedtak om kommunedelplan for ombygging av E39 på strekningen.

14 13 Forslaget var utformet med 4 felt på den mest belastede strekningen, fra Eskelandsveien til Finnestadgeilen. Bredden av vegen fra skulderkant til skulderkant blir 20 meter, medregnet midtdeler, 4 kjørefelt og vegskuldre. Videre mot Harestad var forslaget til reguleringsplan fra 2005 utformet som 2 felts veg, med midtdeler. Vegbredde fra skulderkant til skulderkant blir 12,5 meter, medregnet midtdeler, 2 kjørefelt og vegskuldre. Kryssene er plassert som i tidligere planutkast, med rundkjøring ved Eskelandsveien, Kvernevikveien og Finnestadgeilen, samt planskilt kryss ved Ryggveien, Torvmyrveien og Harestadveien. Eksisterende kryss E39 x Randabergveien stenges, og erstattes av krysset ved Finnestadgeilen hvor en ny vegarm gir tilknytning vestover mot Randabergveien/Goakrysset. Figur 7 Oversiktskart som viser løsningene i forslaget til reguleringsplan fra 2005.

15 Planer under utarbeidelse Nedenfor er en oversikt over planer under utarbeidelse for veger som grenser til E39 mellom Smiene og Harestad i Stavanger og Randaberg kommuner. Reguleringsplan for E39 Eiganes nord Denne planen omfatter ny E39 med tilhørende sideveger mellom Eiganestunnelens nordre tunnelmunning og fram til og med sammenkobling av nordgående ramper fra krysset med Randabergveien til dagens E39. Strekningen mellom Eiganestunnelen og Eskelandsveien er ca. 1,2 km. Vegtraseen følger dagens E39 som utvides til fire gjennomgående kjørefelt i tillegg til av og påkjøringsfelt. Portalen for Eiganestunnelen plasseres ca. 100 m nord for munningen av dagens Byhaugtunnel. Det anlegges et toplanskryss med Randabergveien omtrent midt på strekningen der E39 tilknyttes lokalvegsystemet med ramper parallelt med E39. Krysset utformes med rundkjøring på bru over E39. Dagens E39 (ytre Ringvei Vest) legges av miljøhensyn om i betongtunnel over tunnelen for E39 i sør og føres videre i dagen på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen ved Randabergveien. Det er lagt vekt på å utforme veganlegget slik at det tar minst mulig areal av friområdet på vestsiden av E39 og boligområdet på østsiden av E39. Derfor vil veganlegget fremstå som kompakt med minimum avstand mellom parallelle veger. Arealet oppå miljøtunnelen formes og foreslås regulert til friområde. Dermed oppnås en bedre forbindelse mellom boligområdet og friområdet ved Stokkavatnet. Figur 8 Reguleringsplan for E39 Eiganes nord, illustrasjonsplan. (2008). Reguleringsplan for E39 Eiganes nord videreføring nordover (2008): Oppsummering av Statens vegvesen sin utredning: Videre nordover mange mulige løsninger. Disse vil bli behandlet som en del av nytt planarbeid. Det er ikke tatt stilling til hva slags kryssløsning en skal ha mellom E39 og Eskelandsveien og de andre vegene videre nordover. o o Vil vurdere planskilte kryss Avstand mellom kryssene må vurderes

16 15 Det er mulig å senke E39 i tunnel forbi Tasta skole slik at den krysser under rundkjøringen i Eskelandsveien (skisse) Enten ny firefelts veg legges i dagen eller i tunnel videre nordover, er altså løsningen den samme i området som det foreliggende reguleringsforslaget dekker = Eiganes nord. Men det er altså flere mulige løsninger som kan vurderes i et videre planarbeid for dette området. Plan 2236 E39 Eiganes Nord, vedtak i Bystyre 8. desember På strekningen Smiene Eskelandsveien vist som foreløpig mulig regulering i reguleringsplanen skal det innarbeides kulvertløsning iht. Bystyrets flertallsvedtak av pkt. 2. Kulvertløsning skal trekkes så nært krysset på Smiene som sikkerhetsmessig mulig og skal gå nordover forbi Tasta skole. Dette innebærer at dagsonen mellom tunnelåpning til krysset ved Smiene og dagsonen mellom krysset ved Smiene til kulvertløsning skal være omtrent like korte. Kulvert på strekningen Smiene Eskelandsveien skal etableres samtidig med gjennomføringen av strekningen Smiene Eskelandsveien, dette skal legges inn som et rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsen. Figur 9 Skisse til mulig tunnel forbi Tasta skole (2008). Tunnelportal er plassert så langt mot sørøst som avkjøringsrampe til krysset med Randabergveien tillater.

17 16 Plan 2236 E39 Eiganes Nord,ny høring av reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen opphevet Stavanger bystyre sitt planvedtak. Reguleringsbestemmelsene for planen er sendt på ny høring med frist 9. april Planen forventes å bli behandlet av bystyret før sommeren. Kommunedelplan for E39 Rogfast Prosjektet E39 Rogfast innebærer kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden i undersjøisk tunnel fra Harestad i Randaberg kommune til Årsvågen i Bokn kommune. I tillegg skal det bygges en arm på cirka 2 km til Kvitsøy. Hovedtunnelen blir ca. 25 km lang, og den blir den dypeste i verden med, med et lavpunkt på cirka 360 meter under havoverflaten. Figur 10: Planområde for E39 Rogfast. Ved årtusenskiftet ble det utarbeidet en konsekvensutredning for strekningen som ble godkjent i På grunnlag av denne ble det utarbeidet fylkesdelplan for strekningen som ble godkjent i Statens vegvesen har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutgreiing for E39 Rogfast. Denne lå ute til offentlig ettersyn i perioden 13. juli til 25. september Arbeidet med KDP med KU er en revidering av konsekvensutredningen for E39 fra Kommunedelplaner og KU er nå godkjent av kommuner og fylkeskommunen. Prosjektet er med i NTP under forutsetning av at det er lokal tilslutning til bruk av bompenger. Vedtak om dette ventes i løpet av våren. Regjeringen har behandlet prosjektet i sammenheng med ordningen KS1 som innebærer kvalitetssikring av store prosjekt i tidlig fase. E39 Rogfast er forlengelsen av strekingen E39 Smiene Harestad og gir rammer for videreføring av vegen fra Harestad og videre nordover. Trafikkøkning som følge av E39 Rogfast må vurderes ved fastsetting av standard for E39 Smiene Harestad.

18 17 Rv 509 Regional plan for Transportkorridor vest Transportkorridoren er betegnelsen på en viktig hovedvegforbindelse i den vestre delen av Nord Jæren. Korridoren strekker seg fra Sømmevågen i syd til E 39 i nord, er 16 km lang og knytter sammen flere viktige transportterminaler i regionen. Figur 11: Hovedvegnett i regionen med hvor fv. 409 utgjør del tranportkorridor vest. Statens vegvesen har i samarbeid med Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes kommuner, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland satt i gang arbeid med regional plan for hele Transportkorridor vest. Den regionale planen for Transportkorridor vest har to alternativer for påkobling av fv 409 på E39 innenfor strekningen Smiene Harestad. Det ene alternativet innebærer kryssløsning ved Finnestadgeilen (Goa Finnestadgeilen), det andre innebærer kryssløsing i området ved Tastatorget (Goa Tastatorget). Regionalplan for Transportkorridor vest og E39 Smiene Harestad vil sånn sett være avhenging av hverandre med hensyn til valg av traséløsninger og kryssløsninger. Planrapport for Transportkorridor vest er oversendt fra Statens vegvesen til Rogaland fylkeskommune som vil stå for offentlig høring og vedtak av planen.

19 18 Rv. 13 Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast), E39/rv13 Stavanger - Solbakk Rv. 13 Ryfast er nytt planlagt vegsamband mellom ny E39 i Stavanger kommune og eksisterende rv. 13 i Strand kommune. Hensikten er å etablere fastlandssamband mellom Ryfylke og Nord Jæren og sørge for nytt fastlandsamband til Hundvåg fra Stavanger. Figur 12: Oversiktskart over vegstrekningene som inngår i Ryfast. Ryfast består av to hovedelement: Rv. 13 Solbakktunnelen: 14,1 kilometer lang undersjøisk tunnelen mellom Solbakk i Strand og Hundvåg i Stavanger. I tillegg kommer nødvendige element og tilpasninger ved daganlegg på Solbakk. Rv. 13 Hundvågtunnelen; 6,9 kilometer undersjøisk tunnel under Byfjorden mellom Hundvåg og Stavanger (inkl. ca. 1,2 km fellesstrekning med E39 Eiganestunnelen samt element og tilpasninger ved daganlegget på Hundvåg og Eiganes). E39 Eiganestunnelen: 3,7 km to løpstunnel som har en fellestrekning med Hundvågtunnelen. Rv 13 Ryfast og Eiganestunnelen vil sammen med E39 Eiganes nord gi føringer for standard og mulig valg av løsninger på strekningen E39 Smiene Harestad. Kryss mellom E39 Mekjarvikveien og fv. 478 Torvmyrveien i Randaberg kommune Fv. 478 (Torvmyrveien) som krysser under E39 har adkomst til Europaveien via et uoversiktlig T kryss med fv. 410 Grødemveien på østsiden av E39. Det er planer for midlertidig kryssutbedring mot E39 i dette området. I forbindelse med Randaberg kommunes planer om utbygging av stor innendørs idrettshall vest for E39 v/torvmyrveien hadde Statens vegvesen merknader til adkomstmulighetene til området og la ned rekkefølgekrav til utbyggingen. Rekkefølgekravene gikk primært på ad

20 19 komstmulighetene fra E39 mot idrettsområdet. Adkomsten går i dag gjennom et dårlig T kryss på østsiden av E39 for å komme over på Torvmyrveien. Med tanke på at E39 skal reguleres og bygges om i området innen forholdsvis kort tid, at Rogfast kommer like nord for krysset og kryssutformingen mot Torvmyrveien ikke er bestemt, vil Staten vegvesen ikke gjøre for mye ut av planene med krysset. Det viktigste er å gi krysset en foreløpig bedre trafikksikkerhetsutforming og avvikling til en rimelig kostnad før den endelige løsningen kommer. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for kryssområdet som er oversendt Randaberg kommune i oktober Kommunen vil sende planen på høring og fremme den for kommunestyret slik at den kan bli vedtatt i Forutsetningen er at krysset skal være på plass før åpningen av ny idrettshall. Utvidelse av og bygging av g/s veg langs fv. 409 Kverneviksveien mot E39 Tastatorget Det ble i 2007 bestemt at fv. 409 Kverneviksveien skulle oppgraderes i bredde og at ny g/sveg skulle planlegges fra kommunegrensen (Stavanger/Randaberg) og fram til E39 v/tastatorget. Reguleringsplan for strekningen vedtatt i begge kommuner. Planen var spesielt rettet mot de dårlige forholdene for myke trafikanter, men også vegbredden ble vurdert på grunn av høy tungtrafikkandel mellom Kvernevik og Dusavika. Vegen kan også bli en lenke av transportkorridor vest mellom Dusavika/Sola og E39 i nord. Denne avgjørelsen er ikke tatt men vil ventelig bli avklart i Med tanke på at E39 vil bli vurdert på ny forbi Tastatorget i ny kommunedelplan og påfølgende reguleringsplan er ikke krysset mellom E39 og fv. 409 gjort noe særlig med i denne reguleringsplanen. Kryss mellom Finnestadgeilen (fv. 413) og E39 på grensen mellom Stavanger og Randaberg Det ble for et par år siden åpnet nytt kryss (rundkjøring) mellom E39 og Finnestadgeilen (fv. 413). Krysset ble bygget som rundkjøring da dette lå som forutsetning i gjeldende kommunedelplan for området. Krysset ble bygget for å gi bedre forhold for myke trafikanter (g/s veg og undergang samt nye holdeplasser for kollektivtrafikken). Samtidig gav rundkjøringen bedre adkomstforhold til Dusavikbasen/industriområdet og boligområdene langs Grødemveien som hadde vanskelig tilknytning gjennom et T kryss ved Finnestadgeilen. Krysset skal også bli tilknyttet ny arm til Randabergveien (fv. 480) slik at dagens T kryss mellom E39 og fv. 480 Randabergveien kan stenges. Ny arm mellom Randabergveien og Finnestadkrysset er gjennom reguleringsplan til behandling i Randaberg kommune (utarbeidet av Rogaland fylkeskommune). Det er også et spørsmål om transportkorridor vest mellom Sola og E39 nord i Randberg skal munne ut i arm inn i Finnestadkrysset. Dette blir antakelig avgjort i 2010.

21 20 G/s veg langs fv. 521 Mekjarvikveien mellom Harestadveien/E39 og Mekjarvik fergeterminal Det er under planlegging ny g/s veg langs fv. 521 mellom Harestadveien/E39 (nord i Randaberg) og fergeterminal på Mekjarvik. Det bygges ut mange nye arbeidsplasser i området rundt Mekjarvik, det er fergeterminal til Kvitsøy og Karmøy (fram til Rogfast er bygget) og det er start på attraktivt turveiområde nordover mot Tungenes fyr. G/s veien kommer ikke i berøring med E39 eller Rogfast og det er usikkert når planen blir behandlet og bygget 3 Mål for prosjektet 3.1 Hovedmål I kapittel 2 er generelle rammer og målsetninger for utvikling av transportsystemet på Nord Jæren og i Stavanger og Randaberg kommuner omtalt. Hovedmålene for byområdet på Nord Jæren er: Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken (0-visjonen) Mer miljøvennlig bytransport gjennom utvikling av et konkurransedyktig og effektivt kollektivsystem. Redusere veksten i biltrafikken innenfor byområdet på Nord-Jæren bl.a. ved å legge til rette for kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Redusere utslipp til luft Utvikle et transportsystem som er effektivt og tilgjengelig for alle. Bedre fremkommelighet i og mellom regioner 3.2 Målsetninger for E39 Smiene Harestad De generelle målene over gjelder alle prosjektene på Nord Jæren. For strekningen E39 Smiene Harestad kan disse hovedmålene brytes ned i særskilte mål for denne strekningen: Utvikles med en stamvegstandard som gir trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen gjennom færre ulykker og nestenulykker Mindre ulemper for nærmiljøet i form av støy og dårlig luft Et triveligere lokal og bomiljø gjennom: god fremkommelighet, universell utforming, estetikk, redusert barrierevirking og utrygghetsfølelse. Sikre utvikling av en fremtidsrettet stamveg som reduserer unødig biltrafikk i tilgrensede sidevegnett. Forbedre forholdene gang og sykkeltrafikken i influensområde. Forbedre forholdene for kollektivtrafikk på E39. Bedre adkomsten til industri og næringsområdene gjennom gode og effektive kryssløsninger Tids og standardmessig sammenkobling mot Rogfast utbyggingen og E39 sørover. I størst mulig grad ivaretar natur, kultur og landskapsinteressene i området.

22 21 4 Planområdet Planområdet ligger i kommunene Stavanger og Randaberg og strekker seg fra Eskelandsveien ved Tasta til Harestad. Figur 13: Planområdet E39 Smiene Harestad. E39 Smiene Harestad. Kommunedelplan. Forslag til planprogram. november 2010

23 22 5 Viktige problemstillinger og utfordringer Noen av utfordringene for utvidelse og fremføring av ny 4 felts veg på strekningen Smiene Harestad er: 5.1 Veg- og transportsystem Årsdøgntrafikken er idag ca cirka ved Smiene og ved Harestad. Trafikken forventes å øke vesentlig frem til En viktig utfordring vil være hvordan man utformer vegsystemet for å møte den forventede trafikkøkningen. Som en del av planarbeidet skal det avklares mulige løsninger og aktuelle koplingspunkt mellom lokalbusser og ekspressbusser langs stamvegen, for å ivareta planens hovedmål og sikrer funksjonelle, universelt utformede, attraktive holdeplasser med gode overgangsmuligheter og tilrettelagt sykkelparkering. Som en del av planarbeidet skal det avklares hvilke virkninger tiltaket har på eksisterende tilbud for gående og syklende. Planarbeidet skal videre avklare fremtidig løsning for gående og syklende mellom Randaberg og Stavanger (hovedrute) og tverrforbindelser for gående og syklende øst vest på overordnet nivå, som sikrer god tilkobling til lokale sykkeltraséer Løsninger for lokalt vegnett og tilknytningspunkt til ny overordnet veg, og fordeling av trafikk på overordnet nett og lokalvegnettet. Løsninger som ivartar tungtransporten som ferdes langs E39. Utfordringer for tunnelløsninger/kulvertløsninger i forhold til geologiske og geotekniske svakhetssoner, stabilitet, setningsproblematikk, overdekning med mer. 5.2 Trafikksikkerhet og trafikkavvikling I 8 årsperioden har det skjedd 40 politirapportert personulykker på den 4,6 km lange strekningen Smiene Harestad. Det har skjedd flere trafikkulykker i denne perioden enn hva som er vanlig for veger med tilsvarende trafikkmengde og standard. Vegstrekningen regnes derfor som spesielt ulykkesutsatt. Trafikkulykkene fordeler seg relativ jevnt på hele strekningen Smiene Harestad, men det er størst konsentrasjon av trafikkulykker på den sørlige delen ved Smiene som vi ser av kartet under. Fargen på punktene symboliserer alvorlighetsgraden på ulykken. Ulykkestypene som dominerer er påkjøring bakfra og kryssende kjøreretning. Påkjøring bakfra og kryssende kjøreretning er typisk kryssrelaterte ulykker. For gjennomgangstrafikken betyr dagens veg med lav fartsgrense, mange kryss og avkjørsler, kryssende gangtrafikk m.v. både dårlig trafikkavvikling og dårlig trafikksikkerhet. Også den interne trafikken i denne delen av Stavanger kommune og Randaberg kommune har dårlig vilkår med hovedveien som en trafikal barriere, og unødig trafikk blir overført til lokalvegnettet. 1 I henhold til trafikkberegninger (TASS).

24 23 Harestad E39 Smiene Tasta Figur 14: Politiregistrerte trafikkulykker med personskade på strekningen i perioden Grønn lettere skadekonsekvens, gul og oransje alvorlig skadekonsekvens, rød dødsulykke.

25 24 E39 er en stamveg med relativ stor næringstrafikk (10 % tyngre kjøretøy). Det er en målsetning at all trafikk skal kunne avvikles på en mest mulig effektiv, miljøvennlig og trafikksikker måte. Dette gjelder biltrafikk, kollektivtrafikk og myke trafikanter, og det gjelder både for lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken. Dette vil bli en sentral problemstilling i planarbeidet. 5.3 Kulturmiljø Deler av planområdet er gammelt kulturlandskap. Rogaland fylkeskommune mener det er stort potensial for å finne nye hittil ikke registrerte fornminner i planområdet. Fylkeskommunen har derfor varslet krav om arkeologiske undersøkelser langs vegen (jfr. 9 Lov om kulturminner). Denne registreringen har et stort omfang. Dersom det skulle avdekkes kulturminner fra forhistorisk tid under undersøkelsene er disse i utgangspunktet automatisk fredet. Det kan eventuelt søkes om dispensasjon for kulturminner som ligger i konflikt med tiltaket til Riksantikvaren gjennom en anbefaling fra Rogaland fylkeskommune. Det kan ikke utelukkes at funn av kulturminner kan påvirke utformingen av vegprosjektet og at disse kulturminnene blir liggende i større hensynssoner i planen. Kjente funn og funnområder av automatisk fredete kulturminner Stavanger kommune Nord og øst for Tastatorget er det kjent til sammen tre lokaliteter med til dels store mengder funn av strukturer under dyrka mark fra førhistorisk tid slik som; stolpehull, dyrkingslag, kokegroper og lignende. Lokalitetene ligger på begge sider av E39 (Askeladden ID:95494, og 95496), tett inn mot eksisterende veg. Disse viser tydelig at det er stort potensial for nye funn i store deler av planområdet. Lenger nord om lag 300 m øst sørøst for Høye et par hundre meter vest for E39, skal det ligge rester etter en rundhaug (Askeladden ID:34937). Dette kulturminnet er uavklart. Kjente funn og funnområder av automatisk fredete kulturminner Randaberg kommune Tett nord for stedet der E39 krysser Finnestadgeilen er det et område der det er kjent funn av Gravminner fra forhistorisk tid. E39 går i dag rett gjennom lokaliteten og funnområdet har status som uavklart i Askeladden (ID:44724). Om lag 250m vest sørvest for dette området ligger en gravhaug i eiendomsgrensen mellom gnr. 61 bnr. 10 og gnr. 47 bnr. 20 (Askeladden ID:54044). Bygninger og kulturminner fra nyere tid Stavanger og Randaberg kommuner Det ser ikke ut til at verneverdige bygninger vil bli direkte berørt av traséen. Nord for Torvmyrveien/Grødemveien vil det imidlertid bli nærføring i forhold til en driftsbygning med låvebru. I det samme tunet finnes også to andre SEFRAK registrerte bygninger. Det er og kjent minst to SEFRAK registrerte ruiner langs vegtraséen men det er usikkert om disse fremdeles eksisterer. 5.4 Landskap E39 går gjennom et åpent kulturlandskap hvor landskapstilpasning må tillegges stor vekt. Jordbruk og grupper med trær og busker dominerer. Deler av vegen har utsyn til sjøen. Elementer som steingjerder, gårdsanlegg og kantvegetasjon inngår i bildet.

26 25 Høydedraget Tastarustå er et visuelt viktig punkt også betraktet utenfra, da det som en forhøyning i landskapet, er godt synlig fra store områder. Området er i Stavanger kommuneplans arealdel registrert som særlig verdifullt landskapsområde. Inngrep og tiltak i området rundt Tastarustå vil være synlig fra store områder og med den spesielle beliggenhet og status området har, må en vise varsomhet i planlegging av nye tiltak. Området fra Tastatorget til Høye, er i kommuneplan for Stavanger registrert som særlig verdifullt landskapsområde. Partiene med utsikt mot fjorden og Dusavika bidrar også til reiseopplevelsen for trafikantene på vegen. Dagens veg går gjennom et landskap med mange verdier, både isolert sett og som en helhet. Jordbruket har preget landskapet, og vil fortsette å gjøre det. Figur 15 Høydedrag med Tastatorget til høyre. 5.5 Nærmiljø og friluftsliv E39 går gjennom en del randbebyggelse på hele strekningen fra Smiene til Harestad med mer og mindre tett bebyggelse med store landbruksarealer i mellom. På Tasta og ved Tasta skole er det tett bybebyggelse, mens det lengre nordover går over til mer spredte boligfelt og bebyggelse. Flere boligområder, skoler, idrettsanlegg og andre anlegg der folk samles vil bli påvirket av tiltaket fra Smiene og nordover mot Harestad. Trafikken skaper ulemper for miljøet i form av støy og annen forurensing, og barrierevirking for nærmiljøet på øst og vestsiden av eksisterende veg. Trafikkmengdene og til dels stor fart gir en utrygghetsfølelse der folk bor og ferdes. Kapasitetsproblemer på eksisterende E39 medfører også at en del av lokaltrafikken overføres til tilgrensende lokale adkomst og boligveger på strekningen. Dette er negativt og kan i noen tilfeller gi et lite trivelig oppholdsmiljø. Det er en viktig målsetning å redusere disse ulempeme mest mulig og det blir derfor sentralt å finne løsninger som bidrar til dette. Dette gjelder spesielt områdene ved Tasta skole, Tastatorget, Høye, Finnestad, Rygg og ved Harestad. Inngrep i grøntstruktur og tur /gangdrag på tvers av E39 på streking vil være en viktig utfordring. Dette gjelder spesielt adkomst til grønt /friluftsområdene langs Stora Stokkavatnet,

27 26 Hålandsvatnet og den overordende grøntstrukturen definert i FDP for langsiktig byutvikling på Nord Jæren vest for tiltaket. Det er i dag forbindelser på enkelt punkt på strekningen, men det er potensial for økt bruk av friluftsområdene vest for E39. I arbeidet vil det bli en viktig problemstilling å legge til rette for at god tilgjengeligheten til frilufts /grøntområdene på begge sider av vegen. Figur 16: Store Stokkavatnet er et av flere viktige frilufts og grøntområder som grenser inn mot strekningen. 5.6 Landbruk Store deler av områdene både på øst og vestsiden av E39 på hele strekningen fra Smiene til Harestad er utnyttet i landbrukssammenheng. Landbruksarealene består i hovedsak av store sammenhengende områder fulldyrka jord og innmarksbeite. Eiendomsforholdene er preget av mellomstore teiger som strekker seg utover det flate landskapet. Deler av landbruksområdene på strekningen ligger innenfor grensen for langsiktig grense for landbruk både i Stavanger og Randaberg kommuner (se fig. 3). Alternativene for E39 med gang /sykkelveg vil i ulik grad skjære seg gjennom, dele opp eiendommer, og med føre betydelige arealinngrep på strekningen. Hensyn til arealforbruk, arrondering av eiendommer og teiger samt adkomst til eiendommene/teigene vil bli et viktig tema i planarbeidet.

28 27 Figur 17: Landbruksarealer langs eksisterende E39 ved Tastatorget. Kvernviksveien, fv. 409, nederst i bildet. 5.7 Naturmiljø De ulike alternativene for utvidelse eller ny E39 på strekningen vil ikke direkte berøre noen kjente områder med viktig naturmiljø. De skisserte alternativene går gjennom områder som består av kulturlandskap og i planarbeidet blir det viktig å sikre viktige grøntdrag i landskapet som er økologiske sprednings /forbindelseskorridorer og tilholdssted for fugler, vilt og annen fauna, samt å sikre annen viktig flora. I konsekvensutredningen vil det være viktig å få registrert evt. naturmiljøområder (som ikke tidligere er registrert). Dette gjelder både flora og fauna, spesielt knyttet til vann, vassdrag og grøntdrag i landskapet. 5.8 Grunnforhold Foreliggende grunnundersøkelser tyder på at grunnforholdene ikke vil skape problemer knyttet til setninger og stabilitet for alternativene som ligger lengst mot sørvest, mens for alternativ nord for Tasta skole vil være problematisk med hensyn til grunnforhold. Området nordøst for skolen har tidligere blitt benyttet som søppelfylling og består av opptil 12 meter gammel søppelfylling under den dyrkede marken. I tillegg er det 2 3 meter ensgradert masse (finsand/leire/silt) under søppelet. Det tas i dag ut gass fra området. Det er m ned til fjell i skjæringen ved Høyesvingen. Løsmassene har god stabilitet. Skjæringsskråninger er imidlertid sårbare for erosjon i anleggsfasen (siltholdige masser). Nedsenking av veger ved Ryggveien (sideveg) og ved Torvmyrveien (E39) vurderes heller ikke å gi stabilitetsproblemer eller vesentlig innvirkning på vegetasjon ved senking av grunnvannsnivået. I det videre planarbeidet må grunnforholdene for de ulike alternativene undersøkes nærmere med hensyn til stabilitet som byggegrunn og grunnvann.

29 28 6 Tiltaket 6.1 Standard og dimensjoneringsforutsetninger E39 er i dag stamveg og Statens vegvesen sine håndbøker med krav til dimensjonering av veg og tunnel skal leggest til grunn for arbeidet. De viktigste normalene og retningslinene for dette planarbeidet er: - Håndbok 017 Veg og gateutforming - Håndbok 021 Vegtunneler - Håndbok 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler Sammen med vegen sin status og fartsgrense, er trafikkmengden grunnlaget for valg av standardklasse. Både tunnelklasse og standardklasse på veg i dagen blir bestemt ut fra gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn 20 år etter vegåpning. Vi har i denne sammenhengen forløpig satt år 2016 som åpningsår. Det betyr at trafikken i 2036 skal være grunnlag for fastsetting av vegstandarden og beregning av støyforhold/ belastning. I oppstartsfasen av planarbeidet ble det arrangert en idédugnad med deltakere fra Stavanger og Randaberg kommuner, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Alle de involverte signaliserte at det er ønskelig med en trafikksikker veg med god trafikkavvikling. For å sikre dette må E39 etableres med planskilte kryss. Vegstandard S7 Valg av vegstandard for stekningen skal vurderes som del av planarbeidet. Vegprosjekter sør og nord for planområdet (Eiganes nord og Rogfast) gir føringer for standarden på E39 Smiene Harestad. Det er foreløpig lagt til grunn at vegstandard S7 bør benyttes. Vegstandard S7 skal i henhold til håndbok 017 benyttes for stamveger og andre hovedveger med ÅDT over kjt/t og fartsgrense på 80 km/t. Vegstandarden benyttes hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen ikke kan settes til mer enn 80 km/t. Det kan være innfartsveg til en by, lenke i et ringvegsystem eller forbindelsesveg mellom byer. Vegen skal bygges som 4 feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt og 1,5 m brede skuldre. Vegbredden på vegstandarden er meter. Figur 18 Minimumsbredde på veg etter standardklasse S7.

30 29 Kryss skal bygges som planskilte kryss og minste avstand mellom kryss skal være 1 km. Vegen skal være avkjørselsfri. Tunnelklasse F (tunnel med lengde inntil 10 km) med tunnelprofil 2xT9,5 skal legges til grunn. Maks stigning på tunnelen er 5 %. Standard for gående og syklende Valg av standard for gående og syklende på stekningen skal vurderes som del av planarbeidet. Det skal utvikles et høyverdig tilbud for syklende mellom Randaberg og Stavanger på strekningen. 6.2 Trafikkforhold Vegsystemet Selv om kommunedelplanen først og fremst blir utarbeidet for å kunne ta stilling til løsning for hovedvegen, E39, må en i tillegg utrede, vurdere og foreslå hvordan system for lokalvegtrafikk, gang og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk m.v. kan utformes. Dette vil ikke bli gjenstand for detaljerte utredninger, men hovedgrepene må fastlegges. Trafikkanalyse - funksjonalitet Løsningsalternativene vil medføre ulike trafikkmønstre både på gammel og ny veg. En må derfor få klarlagt hvordan trafikken vil fordele seg på de ulike lenkene i det nye vegsystemet. Denne fordelingen vil ha betydning når en skal vurdere konsekvenser for bl.a. tema som nærmiljø og arealutvikling, men vil også kunne ha avgjørende innvirkning på valg av alternativ. 6.3 Grunnlag for alternativ Alternativsøk I oppstartsfasen av planarbeidet ble det arrangert en idedugnad med deltakere fra Stavanger kommune, Randaberg kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Deltakerne representerte ulike fagfelt. Idédugnaden bestod av tre oppgaver: Oppgave 1 Effektmål for prosjektet (tiltaket E39) Hva ønsker vi å oppnå med planen? Hva er de overordnede målene? Oppgave 2 Vegtrasé og kryssplassering Konkrete forslag til fysiske tiltak/ løsninger/ vegtraseer Oppgave 3 Miljøtunnel og sykkelveg Det ble skissert flere forslag til vegutvidelse og løsinger for kollektiv, gang og sykkeltrafikken som grunnlag for utvikling av planprogrammet og videre planarbeid.

31 Alternativer som skal inngå i planarbeidet Figur 19: Oversiktskart Smiene Harestad med foreslåtte utredningsalternativer. Statens vegvesen anbefaler å konsekvensutrede alternativ 1 og 3, og at alternativ 2 forkastes i videre planprosess.. Kulvert ved Tasta skole og tunnel under Høyehaugen er kun symbolisert som en mulighet og ikke fastlagt. Om kulvert ved Tasta skole Stavanger bystyre har vedtatt at det skal legges inn kulvert ved Tasta skole. Dette tiltaket vil bli vurdert i planarbeidet for alle alternativer.

32 31 Alternativ 0 Alternativ 0 er dagens løsning. Dette alternativet er med som et referansealternativ i konsekvensutredningen og effekten av de andre alternativene blir målt i forhold til dette. Egenskapene ved 0 alternativet må beskrives. Alternativ 1 Dette alternativet følger i store trekk eksisterende vegtrasé og gjeldende kommunedelplan. Utforming av skjermingstiltak og eventuell kulvert forbi Tasta skole forutsettes utformet innenfor krav i Statens vegvesens vegnormaler med hensyn til avstand mellom kryss m.v., og de krav til støyskjerming som støyberegning etter T 1442 viser er nødvendig. Vegen fortsetter i dagen på østsiden av Tastatorget og kommer inn i eksisterende trasé i Høyesvingen. Eksisterende kryss ved Eskelandsveien (fv. 413) og Kverneviksveien (fv. 409) er tenkt samlet i et nytt toplanskryss nord for Tastatorget. I Randaberg kommune følger ny trasé av eksisterende veg. Utvidelsen med 2 felt til firefeltsvei blir lagt på østsiden av dagens veg. Toplanskryss er planlagt ved Finnestadgeilen og ved Torvmyrveien (Samme løsning i alle alternativ). Eksakt plassering av kryss og vurdering av eventuell tunnel/kulvert vil bli detaljert i kommunedelplanen.

33 32 Figur 20 Alternativ 1. Lengde på kulvert ved Tasta skole er ikke fastsatt.

34 33 Alternativ 3 I dette alternativet går vegen langs eksisterende veg frem til et stykke forbi Tastatorget (nordvest) der den fortsetter i en fjelltunnel under Høyehaugen. Ved Tasta skole er det vist kulvert. Dagsonen mellom den planlagte kulverten ved Tasta og fjelltunnelen må være lang nok til å få plass til et kryss ved Tastatorget med tilfredsstillende siktforhold. (Jf punktet om kulvert ved Tasta skole) I Randaberg kommune følger ny trasé eksisterende veg. Utvidelsen med 2 felt til firefeltsvei blir lagt på østsiden av dagens veg. Planskilte kryss er planlagt ved Finnestadgeilen og ved Torvmyrveien (samme løsning i alle alternativ). Eksakt plassering av kryss og vurdering av lengder på de to tunnelene vil bli detaljert i kommunedelplanen.

35 34 Figur 21 Alternativ 3. Lengde på kulvert ved Tasta skole eller tunnel under Høyehaugen er ikke fastsatt.

36 Alternativ som er vurderte, men forkastet Alternativ 2 I alternativ 2 er vegen planlagt med fjelltunnel under Tasta skole. Startpunkt for kulvert/tunnel i sør er likt med alternativ 1 og 3. Nordre portal kan ligge like vest for Eskelandsveien. E39 føres i skjæring et kort stykke før den legges på fylling over landbruksområdene frem til boligområdene ved Høyesvingen. Derfra føres vegen i stigning nordover til den føres parallelt med eksisterende E39 eller eventuelt spleises innpå denne. I Randaberg kommune følger ny trasé eksisterende veg. Utvidelsen med 2 felt til firefeltsvei blir lagt på østsiden av dagens veg. Planskilte kryss er planlagt ved Finnestadgeilen og ved Torvmyrveien. (Samme løsning i alle alternativ). Vurdering av alternativet Før grunnundersøkelsene ble gjennomført ble det antatt at alternativ 2 kunne ha positive konsekvenser for miljøtema, som for eksempel: mindre forbruk av landbruksareal, lengre kulvert/tunnel og mindre støy i boligområdene. Resultatene fra grunnboringene (gjennomført februar 2010) viser at grunnforholdene på den sørlige delen av dette alternativet er av en slik karakter at planlagt fjelltunnel og kryssing av fylling blir svært kostbart, teknisk komplisert og konfliktfullt å gjennomføre. Det ligger en gammel søppelfylling i området som i dag er brukt som ressurs for et privatdrevet gasskraftverk. Alternativ 2 krysser søppelfyllingen og det ikke mulig å legge traseen utenom dersom en skal få frem et konsept med fjelltunnel. Søppelfyllingen er opptil 12 m tjukk og under denne ligger 2 3m med ensgradert materiale (finsand/leire/silt) eller myr før det er påtruffet masser med god lagringsfasthet. Søppelfyllingen er svært lite egnet som byggegrunn. To alternative utførelser er aktuelle; masseutskiftning og brokonstruksjoner fundamentert på peler. (Fylling på søppelfyllinga vil gi store og ujevne setninger). Begge metodene er usikre og svært kostbare. Påhoggsområdet ved Eskelandsveien vil gi dype gravegroper og det vil si stort terrengutslag nær gårdstunet. Fjelltunnelen ville bli kort og vegen måtte mest sannsynlig bygges på peler over min. 500 m lengde. Under Tastavarden ligger det en fjellhall. Alternativet er ikke i direkte konflikt med fjellhallen, men det er behov for tilpassing av tilkomstveier og rømmingsveier. Det er også forventet at alternativ 2, som ikke følger E39, vil beslaglegge et større areal enn alternativer som bygger på gjeldende kommunedelplan. Dette området er også avsatt til fremtidig landbruksområde innenfor byggegrensen definert i FDP for langsiktig byutvikling på Nord Jæren. På bakgrunn av grunnforholdene og konfliktnivå i forhold til eierinteresser og landbruks og miljøinteressene i området, anbefaler Statens vegvesen at en i det videre planarbeidet ikke går videre med alternativ 2.

37 36 Figur 22 Smiene Harestad, Alternativ 2

38 37 7 Konsekvensutredning Som del av kommunedelplanen skal det utarbeides en konsekvenutredning (KU). Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i konsekvensanalysen både for metodikk og presentasjon av konsekvenser. For alle utredningsalternativa og alternativ 0 skal det benyttes en analyseperiode på 25 år. Statens vegvesen har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle parter har god innsikt i prosessen og de foreslåtte løsingene og konsekvensene av disse. Slik informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom folkemøte og andre møte med politikere og spesielt interesserte. Informasjon og materiell vil også bli lagt ut på prosjektetsiden: E39 Smiene Harestad på I konsekvensutredningen skal viktige virkninger av tiltaket vurderes. Det foreslås at følgende tema inngår: Andre planer som kan påvirke og påvirkes av kommunedelplanen Standard og utforming Samfunnsøkonomisk analyse, som igjen inndeles i: o Prissatte konsekvenser der investeringskostnader og nytte /kostnadsvurderinger inngår o Ikke prissatte konsekvenser, herunder: Landskapsbilde, nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø, naturressurser Lokal arealutvikling Risiko og sårbarhetsvurdering 7.1 Andre planer Konsekvensutredningen skal oppsummere forholdet til nasjonale mål og retningslinjer, herunder NTP og Rikspolitiske retningslinjer for areal og transport. Videre skal den belyse forholdet til fylkeskommunale planer, kommunale planer, strekningsanalysen, eventuelle verneplaner med mer. Det skal gjøres rede for i hvilken grad tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. 7.2 Standard og utforming Grunnlag for standard dimensjoneringsklasser Statens vegvesen sine normaler for veg og gateutforming (håndbok 017) angir de geometriske og fysiske kravene som settes til ulike typer veger. Ut fra funksjon, trafikkmengde og fartsgrense blir nye veger plassert i ulike dimensjoneringsklasser, der hver klasse har ulike krav til utforming. En har disse dimensjoneringsklassene for veg:

39 38 Tabell 1: Dimensjoneringsklasser i henhold til Statens vegvesens håndbok 017. Trafikkmengder Trafikkmengdene uttrykkes ved hjelp av begrepet årsdøgntrafikk (ÅDT). Det tilsvarer gjennomsnittlig trafikk pr. døgn for hele året. Ved vurdering av dimensjoneringsklasse er det trafikkmengdene 20 år etter antatt åpning som skal legges til grunn for valget. Beregning av trafikkmengdene på de ulike lenkene i vegsystemet vil være en del av utredningsarbeidet. Det vil ellers bli foretatt nye trafikkregistreringer for å få et bedre grunnlag for disse beregningene. 7.3 Samfunnsøkonomisk analyse Denne analysen gjennomføres i samsvar med Statens vegvesen sin håndbok 140: Konsekvensanalyser. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den med hvilke metoder en skal gjennomføre analysen. Den samfunnsøkonomiske analysen er delt inn prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Hovedfokus for de prissatte konsekvensene er å få fram de transportøkonomiske virkningene tiltaket vil gi. Dette skjer gjennom en nytte /kostnadsanalyse som gjennomføres ved hjelp av Statens vegvesen sitt beregningsprogram EFFEKT. Følgende enkeltelementer skal vurderes: Byggekostnader. Byggekostnadene omfatter selve anleggskostnadene, byggherrekostnader, MVA og usikkerhetspåslag. Vurdering av byggekostnadene skjer ved den såkalte ANSLAG metoden Framtidige driftskostnader. Det er lagt inn standardverdier for ulike vegtyper i EFFEKT. Nytte /kostnadsanalyse. Selve N/K analysen omfatter følgende hovedposter: o Nytte for trafikanter og transportbrukere, herunder biltrafikk, kollektivreisende, myke trafikanter. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader o Operatørnytte, d.v.s. nytten for busselskaper, parkeringsselskaper, bompengeselskaper og andre private aktører som driver off. transport o Budsjettvirkning for det offentlige. Dette er summen av inn og utbetalinger over offentlige budsjett, inkludert transportetatene. Viktige poster her er: Investeringer, drifts og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter m.v.

40 39 o Samfunnet for øvrig: Omhandler ulykkeskostnader, kostnader ved støy og forurensing, restverdi av anlegget og skattekostnader Analyseperioden er 25 år fra antatt åpning av tiltaket, mens levetiden settes til 40 år. Nytten uttrykkes ved hjelp av den såkalte netto nytte, d.v.s.: summen av nytte for de ulike aktørene fratrukket kostnadene som følger med det å gjennomføre og drifte tiltaket Ikke - prissatte konsekvenser Håndbok 140 skal også legges til grunn for ikke prissatte konsekvenser. Vurdering av de ikke prissatte konsekvensene skjer ved en systematisk gjennomgang av: VERDI, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema i det området der vegprosjektet planlegges. Skala: Liten Middel Stor. OMFANG av konsekvensen, d.v.s. hvor store endringer vegtiltaket vil medføre for det aktuelle temaet. Skala: Stort negativt middels negativt lite/intet middels positivt stort positivt. KONSEKVENS som fremkommer ved å sammenholde VERDI og OMFANG innen det enkelte tema. Figur 23: Konsekvensvifte i fra Statens vegvesen håndbok 140. Konsekvensvurderingen kan utføres ved bruk av den såkalte konsekvensvifta vist over og konsekvensene uttrykkes på en skala med + og medfølgende betegnelser: ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Følgende deltema skal utredes: Landskapsbilde