Mandat Innsparingar Dokument - Sluttrapport pr

Transkript

1 Lærdal kommune Mandat Innsparingar 2016 Dokument - Sluttrapport pr Med oppdatering Oppvekst pr

2 INNHALD Arbeidsgruppe 110 Rådmannsfunksjonane Innsparing rådmannsfunksjonen Arbeidsgruppe 129 Oppvekst Sunn kommuneøkonomi - oppvekst - sluttrapport Oversikt over avslutta aktivitetar på Lærdalsøyri skule grunna økonomi Tiltak til vurdering - Borgund barnehage inn i skulen ØHP Vurdering av innsparing på 4 mill i oppvekst utan strukturendring Arbeidsgruppe Helse Mandat helse mar 2016 Delrapport Sunn kommuneøkonomi ansvar Helse doc Arbeidsgruppe 132 NAV Innsparing ved NAV Politikkvedteke nivå Arbeidsgruppe 133 PLO - LBO Del-rapport Sunn kommuneøkonomi Ansvar 133.doc Arbeidsgruppe Barnevern Innsparingar pr Arbeidsgruppe 162 Tekniske tenester Sluttrapport 162TT Vedlegg A sluttrapport162tt Vedlegg B sluttrapport162tt Vedlegg C sluttrapport 162TT

3 Arbeidsgruppe 110 Rådmannsfunksjonane Innsparing rådmannsfunksjonen

4 Innsparing - framlegg - funksjon 110 Rådmannsfunksjonen investering samla IKT-stillingsreduksjon 30% Kvalitetssystemet (inv 12000, drift 43500) oppstartskostnad Servicesentral stillingsreduksjon 20% Bedre kommune - ab Bedrifsthelseteneste - ny avtale ÅLA - IKT-avtale - innsparingar årlege investeringar nye driftskostnader Ny telefoniløysing - inv i IT-støtte (LMS LNU Visit Sognefjord) Nye varige innsparingar pr. år i høve budsjett 2016 Krav til varige innsparingar pr. år Usikre innsparingar: Porto Digipost? reduksjon driftsnivå - usikre postar

5 Arbeidsgruppe 129 Oppvekst Sunn kommuneøkonomi - oppvekst sluttrapport Oversikt over avslutta aktivitetar på Lærdalsøyri skule grunna økonomi Tiltak til vurdering - Borgund barnehage inn i skulen ØHP Vurdering av innsparing på 4 mill i oppvekst utan strukturendring

6 Arbeidsgruppe 129 Oppvekst Sunn kommuneøkonomi - oppvekst sluttrapport Oversikt over avslutta aktivitetar på Lærdalsøyri skule grunna økonomi Tiltak til vurdering - Borgund barnehage inn i skulen ØHP Vurdering av innsparing på 4 mill i oppvekst utan strukturendring

7 Acos Sak 16/ SUNN KOMMUNEØKONOMI - OPPVEKST Sluttdokument Audun Mo, Ap, leiar Anders Elthun, Sp Lene Lysne, fagforbundet Målfrid Aspeseter, utdanningsforbundet Anita Karlsen Bentås, adm. Torunn Liltved, adm., sekretær [E-postadresse] Vara: Kåre Mentz Lysne, Ap Frode Myklebust, V Heidi Austheim, styrar LØB

8 Innhald 1. Innleiing Fire alternativ Avtalte avgangar og naturlege avgangar i oppvekst : Planlagde investeringar og innspel, ev nye investeringar i oppvekst : Oppsummering

9 1. Innleiing Arbeidsgruppa har hatt tre møte, der dei faste medlemmane har møtt. Gruppa har vurdert ulike innsparingsmoglegheitar i sektoren med gjeldande struktur, men har konkludert med at endra skulestruktur er avgjerande for å få til innsparingar som verkeleg monnar. Under alternativ 4 i skjemaet under ligg konsekvensvurderingar ved å oppretthalde den strukturen vi har. I tillegg til innsparingskrava som er definerte i ØHP, kjem naudsynte reduksjonar grunna løns- og prisvekst. I økonomiplanlegginga er det derfor naudsynt å ta høgde for innsparingar som rommar dette tillegget. 2. Fire alternativ Alternativ Innsparingspotensiale Kommentarar 1 - Legge ned Ljøsne skule 4,88 mill Dette alternativet er greidd ut i skulebruksplanen. Planen reknar eit innsparingspotensiale på 7,8 mill., inkludert rentekostnad. 2,2 mill er stipulert som rentekostnader ved ombygging. I eiga utrekning, der vi føreset at 2,5 årsverk (spesialundervisning og styrking av klassar ved LØS) følgjer elevane, får vi eit innsparingspotensiale på Her er ikkje rentekostnad lagt inn. Vidareføring av 100% spes.ped assistent, 50% spes.ped lærar, 100% ped er med i reknestykket. Utgifter til PPT, auka bemanning i SFO på LØS og ekstra skysskostnadar ved flytting av elevar er også med. 2

10 Innsparing ved reduserte FDV-kostnadar er teke med. Konsekvensar er vurderte i skulebruksplanen. 2 - Legge ned Borgund skule 2,9 mill Inkludert vidareføring av ca 100% spes.ped assistent, ca 80% spes.ped lærar, 50% ped, PPT og SFO får vi eit innsparingspotensiale på Inkludert er også ekstra skysskostnadar ved flytting av elevar. Innsparing ved reduserte FDV-kostnadar er og teke med. Ein konsekvens er lang reisetid, viser elles til drøftingar i skulebruksplanen. 3 - Legge ned Ljøsne og Borgund skule 7,78 mill Som kommentarane på alternativ 1 og Nedskjæringar fordelt på 3 skular og 2 barnehagar 4 mill Konsekvensar av dette er greidd ut i eit notat frå einingsleiarane som ligg som vedlegg. Kort oppsummert vil nedskjæringane mellom anna ha desse konsekvensane: Borgund barnehage: Dersom barnetalet vert sterkt redusert, vil ein kunne kutte nok i årsverk. Viss ikkje, vert reduksjonane umoglege med lovleg drift. Kutte over to årsverk i LØB, drifte 4-5 avdelingar. Berre hovudopptak, venteliste. I tillegg kjem pedagogiske og sosiale konsekvensar av å drive med minimumsbemanning. Vanskeleg å gje lovpålagd spes.ped.hjelp. 3

11 Borgund skule: Kutte deling i kjernefag, samla i praktiskestetiske fag. Under minstenorm for pedagogar. Ljøsne skule: Gå frå firedelt til tredelt skule. Under minstenorm. LØS: Redusere med om lag 3,4 årsverk. Vil gje mindre deling/tolærarressursar, valfag, førebyggande arbeid og tidleg innsats. Kutte turar og trivselsskapande tiltak ytterlegare. Alle einingane må redusere tilrettelegging og hjelp til framandspråklege barn og redusere hjelpa til barn med spesielle behov. Det vil verte svært krevjande å gje desse gruppene det tilbodet dei har rett på etter lova. Utstyr og materiell må ligge på minimumsnivå. Praktiske aktivitetar i ulike fag vert vanskelegare å gjennomføre grunna mangel på personale og utstyr. Handlingsplan mot mobbing vil ikkje kunne følgjast når det gjeld ein rekke førebyggande tiltak. Viser til eige notat om reduksjonar som er gjennomførte allereie ved LØS. Ulike konsekvensar av skulenedlegging er drøfta i skulebruksplanen. Kort oppsummert blir nokre av konsekvensane slik: Ved eventuell nedlegging av Borgund skule, vil ein konsekvens i tillegg vere at elevane frå Borgund vil få lang reiseveg. For elevar som mistar nærskulen vil det vere ein uheldig konsekvens at dei mistar moglegheita for å gå eller sykle til skulen. Både Borgund og Ljøsne skule har gode resultat når det gjeld fag og skulemiljø (elevundersøkinga), og kan reknast som gode nærskular. Positive verknader av eventuell skulenedlegging vil vere ein meir effektiv bruk av bygningar og lærarressursar, og meir føreseieleg og romsleg økonomi. Frå 2025 gjeld strenge kompetansekrav for lærarar, og det vil vere lettare å ha rett kompetanse med ein meir sentralisert skulestruktur. 4

12 3. Avtalte avgangar og naturlege avgangar i oppvekst : Borgund barnehage: 1 går av med pensjon i har signalisert pensjonisttilvere i 2017 Borgund skule: Ingen som fyller 67 år i perioden Ljøsne skule: Ingen som fyller 67 år i perioden Lærdalsøyri skule: 1 som fyller 67 år i perioden (2018) Lærdalsøyri barnehage: 1 som går av med pensjon i 2016 (ved fylte 62) 1 som fyller 67 år i perioden (2019) 4. Planlagde investeringar og innspel, ev nye investeringar i oppvekst : Formannsskapet har gjort følgjande vedtak: Formannsskapet ynskjer å sette inn desse investeringane i tillegg til prioriterte investeringar: Investering 8 Garderobe LØS og 13 Basseng på Borgund og ber om at konsekvens og framdrift vert vurdert til handsaminga i kommunestyret. Dersom investeringane blir gjort, vil det auke årlege kostnader for kommunen med om lag (garderobe LØS) og (bassenget på 5

13 Borgund) per år i ØHP-perioden. I kommunestyret vart desse investeringssakene utsett. Sitat frå ACOS 16/293 - Oppstart og innleiande drøfting - økonomi og handlingsplan : «Alle investeringar har langsiktige verknader på driftsøkonomien til kommunen. Drøftingane av kva som skal gjennomførast eller ikkje, må difor ha eit langsiktig perspektiv. Før innstrammingstiltaka er gjennomførte og kommunen har fått den driftsøkonomien og handlingsrommet me ønsker, har me ikkje rygg til å bere tunge investeringar.» Investeringsbehov oppvekst (frå same sak i ACOS): Avtale om kjøp av eigedom (grøn hekk Lærdalsøyri barnehage Einemomarki) Garderobe våtrom Lærdalsøyri skule Lærarfløy Lærdalsøyri skule bygetrinn 4 Opprusting uteområde m/leikeapparat Lærdalsøyri skule Utomhusplan for Lærdalsøyri skule Oppgradering Ljøsne skule (som i alternativ 0 i skulebruksplan) Badebasseng Borgund oppgradering Klatrepark ved Lærdalsøyri skule Solskjerming Lærdalsøyri skule Uteområde Ljøsne skule Korleis dekke inn investeringar som har eit negativt bidrag på drifta? (ACOS 16/293): 1. Prosjektfinansiering om mogleg (søknader til ulike instansar) 2. Auke i lånegjeld konsekvensar for dei økonomiske måla 3. Effektivisering/innsparing i same sektor 4. Omfordeling bruke strukturelle innsparingar på andre ansvarsområde 5. (Intern)fakturering - flytting av kostnader over på brukaren 6

14 5. Oppsummering Gruppa meiner at for å få økonomisk berekraft i oppvekstområdet må ein ha ei endring i skulestrukturen. Gruppa set opp ulike alternativ for dette, der også nedlegging av Borgund skule er teke med. Gruppa vil ikkje prioritere alternativa som er sette opp, eller ta stilling til framlegga i skulebruksplanen, da konklusjonane bør vere eit resultat av handsaminga av skulebruksplanen. Skulebruksplanen vert lagt ut til høyring i veke 25, med høyringsfrist Handsaming i formannsskapet og kommunestyret

15 Oversikt over avslutta aktivitetar på Lærdalsøyri skule grunna økonomi Skidag 1.-7.kl Soleiebakkane 5.-7.kl ( Tur til Bjørnehiet i staden, betalt av verdsarvparken ) Heibergske samlingar Kaupanger, 2. og 5.kl Flåmsbanen 3.kl Stavkyrkja på Borgund, blir gjennomført dersom foreldre køyrer Musikkprosjektet 3. og 6.kl, under diskusjon, ressurskrevjande i forhold til lærartimar. Vikingplass Gudvangen, 5. og 6.kl, anna kvart år. Bremuseet Fjærland, 8. og 9.kl, anna kvart år Hallingsskeidsanden 8.kl Valdresdalen 9.kl Jotunheimen 10.kl ( foreldrestyrt tur ) Avslutningstur England, 10.kl ( foreldrestyrt tur ) Kast masken 9.kl, førebyggjande rusarbeid, vart avslutta som opplegg sentralt. Det er dessverre Ikkje råd til MOT, viktig som førebyggjande arbeid og i arbeidet med trivsel. Det er i tillegg ikkje prioritert symjing, då det er ressurskrevande, må ha små grupper. Det er også lite pengar til material og utstyr i kunst og håndverk, noko som kan gå utover det faglege tilbodet. Valfag, ikkje budsjett til nokon aktivitetar. Ikkje nokon pott til ekstra, trivselsskapande tiltal. Manglar rullegardiner/lystette gardiner, gjer alt arbeid på elektroniske tavler vanskeleg. Målfrid Aspeseter, HTV Utdanningsforbundet og lærar på LØS

16 Lærdal kommune Kultur- og oppvekst Notat Til: Lærdal formannsskap Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/883-3 K1-150 Torunn Liltved, Notat om: Tiltak til vurdering - Borgund barnehage inn i skulen Borgund barnehage er 15 år gamal. Kommunestyret vurderte barnehagen slik i si godkjenning frå juni 2014: Barnehagen er romsleg og funksjonell. Den har eit variert og godt tilrettelagt uteområde, og ligg gunstig til for leik i naturen utanfor eige område. Barnehagen si utforming og uteområde gir barna gode høve til utvikling og aktivitet. Dersom barnehagen skal flytte inn i skulen må bygningen og uteområdet tilpassast barnehagedrift. Sitat frå rettleiar frå Kunnskapsdept. om godkjenning av barnehager: Barnehagens fysiske rammer, dvs lokaler og uteområde, må være egnet for barnehagedrift. Etter 2 (Lov om barnehager) skal barnehagen blant annet gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette pålegget stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler, uteområde og inventar, som må utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for utfordringer og som fremmer lek, læring og omsorg. I følgje 2 fjerde ledd skal barnehagen ta hensyn til barnas alder og funksjonsnivå, og tilgjengelighet for alle må være et viktig hensyn ved utforming av barnehagen. Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og samtidig være trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold. Barnehagane i Lærdal har arealnormer som framgår av vedtektene (4 og 5m2 per barn over og under tre år). Utearealet bør vere om lag seks gonger så stort som leike-og opphaldsarealet inne. Barnehagen må ha eigna garderobe, leikerom, grupperom, sove-og kvilerom, stellerom og kjøken. Ved eventuell ny godkjenning av barnehagen etter samanslåing med skulen, må mellom anna følgjande dokumentasjon ligge til grunn: Godkjenning etter plan- og bygningslov og byggeforskrift Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular Arbeidsmiljølova Forskrift om sikkerheit ved leikeplassutstyr Det er ikkje gjort nokon fagleg utgreiing av korleis ei ombygging av delar av skulen til barnehagedrift kan gjerast, og kva som må gjerast med uteområdet. Truleg må ein rekne med vesentlege kostnader. Personalmessig har ein lite eller ingenting å hente ved ei samanslåing. Ein har allereie samdrift av barnehage og SFO, og vil ikkje kunne gå ytterlegare ned på personalet sjølv om barnehagen ligg i skulebygningen. Skule og barnehage er ulike verksemder, som blir drive etter ulike lovverk, og ein vil derfor ikkje kunne slå saman grupper i den daglege drifta. Det vil likevel vere ein fordel å kunne ha ein meir fleksibel bruk av personalet, og ein vil kunne få nokre positive pedagogiske verknader av ein større og meir heilskapleg drift. (Sjå skulebruksplanen s. 34 for utgreiing om dette) Ein vil også kunne spare på reinhald, straum, vedlikehald osb., samt få inntekter ved ev. sal eller utleige av barnehagebygget. Adresse: Postboks 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org.nr. :

17 Torunn Liltved kommunalsjef

18 Lærdal kommune Kultur- og oppvekst Notat Til: Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/ K1-150, Notat om: ØHP : Vurdering av innsparing på 4 mill i oppvekst utan strukturendring Formannsskapet har bede om ei fagleg vurdering av konsekvensane av å spare to millionar i 2017, og to nye i 2018 i oppvekst, utan å endre skule- eller barnehagestrukturen. Dersom ein bruker dagens ramme som utgangspunkt, og fordeler denne summen på alle einingane, vil reduksjonane på kvar eining bli som vist under. Skuleskyss og sentraladministrasjon er trekte ut av reknestykket. Ytterlegare realnedgang grunna løns- og prisvekst er ikkje teke med. Funksjon Råme 2016 Budsjettsum % Del av ,- Lærdalsøyri barnehage ,07 % Borgund barnehage og SFO ,27 % Lærdalsøyri skule inkl.miljøarb ,41 % Ljøsne skule ,50 % Borgund skule ,30 % SFO Lærdalsøyri ,63 % SFO Ljøsne ,82 % % Etter som budsjetta allereie er skore til beinet på forbruksvarer og vikarmidlar, vil dette måtte bety færre stillingar. For den enkelte skule og barnehage vil det ha desse konsekvensane: Borgund barnehage ved styrar: Barnehagen / SFO har pr i dag totalt ca 3,5 årsverk. Me skal drifta og ha eit forsvarleg og godt tilbod til alle og det klarar me ikkje oppfylla med meir reduksjon av stillingar. Tilsette er åleine saman med barna både om morgonen og om ettermiddagen. Slik må det vera i ein ein-avdelings barnehage, men viss ein skal redusera stillingar vil åleinetida auka, noko som ikkje er forsvarleg. Me har barn med enkeltvedtak som skal ha spesialpedagogisk hjelp, samt tett oppfølging elles. I tillegg har me barn som er framandspråkleg. Adresse: Postboks 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org.nr. :

19 Resten av dette barnehageåret (fram til august 2016) og neste barnehageår 2016/2017 har me ikkje høve til å redusera bemanninga. Ved å sjå eitt år fram, når det er skulestart hausten 2017 vil 7 barn starta på skulen. Då blir det få barn att i barnehagen viss ikkje det blir fødd barn i 2016, eller eventuelt tilflytting. Det vil tida vise, men slik stoda er pr i dag og neste barnehageår har me ikkje høve til å ta bort personalressurs. Lærdalsøyri barnehage ved styrar: Eit nytt innsparingskrav på kr vil få store konsekvensar for Lærdalsøyri barnehage. Me har allereie over to år no hatt store nedskjeringar på faste personalressursar og ressursar til vikarar og utstyr. For å klare ei slik innsparing vil det vere naudsynt å kutte over 2 årsverk i barnehagen. Dette medfører at me ikkje kan drifte meir enn 4-5 avdelingar. Etter at barnehagen i 2016 har redusert bemanninga med ytterlegare 110% (1,1 årsverk) er me nede på det som vert kalla grunnbemanning. I forskrift om pedagogisk bemanning er det stilt krav om at det skal vere minimum ein pedagogisk leiar per born over tre år og ein pedagogisk leiar per 7-9 born under tre år. Dersom barnehagen har 19 born over tre år eller 10 born under tre år på heiltid, er det krav om to pedagogiske leiarar i full stilling for at forskrifta sin bestemmelse skal være oppfylt. (Kunnskapsdepartementet, Forskrift om pedagogisk bemanning 2006). Elles er det ei rettleiande norm som seier at minimum grunnbemanning skal vere 3 vaksne (1 ped.leiar og 2 assistentar/fagarbeidarar) på 18 barn over tre år og 3 vaksne tilvarande på barnegruppe med 9 barn under tre år. Eit nytt innsparingskrav vil kunne medføre at barnehagen kun kan gi eit tilbod til born som har rett til plass ved hovudopptaket jf. barnehagelova 12a. I dag kan barnehagen tilby plass til nytilflytte og til flyktningar. I tillegg har me suppleringsopptak i november der me tilbyr plass til mange eittåringar frå januar, som elles ikkje hadde krav på plass før august. Ved nye kutt vil me måtte setje born på venteliste. Dette inneber at foreldra ikkje kjem seg ut att i arbeid etter endt permisjon slik dei ynskjer, eller dei må søkje til nabokommunane for ledige barnehageplassar. Kommunen ynskjer tilflytting, og LØB har siste åra teke inn mange utanlandske born grunna arbeidsinnvandring. Talet framandspråklege born i LØB auka frå sju i 2014 til tolv i Dette krev ekstra ressursar ved tilvenjing og til språkstimulering og læring i kvardagen. Det er utfordrande å få dette til i dag med den innskrenkinga me allereie har hatt. Vidare reduksjon av personalressursar vil gå ut over gode, stabile barnegrupper og ekstra oppfølging av framanspråklege born. Barnehagen er og byrja å ta inn flyktningeborn som har rett på plass. Når me tek inn eit flyktningborn følgjer det med eit statleg eingongstilskot til barnehagen på kr Desse midlane held knapt nok til å få tilvent borna til barnehage. Me ser at flyktningeborna som kjem krev ein mykje meir omfattande tilvenjingsperiode enn andre born. Noko som medfører trong for ekstra personalressursar. Språklege barrierar er ei utfordring både ovafor borna og foreldra. Det er ikkje så lett å verte trygg når du ikkje kan forstå. Barnehagen har årleg fleire born som har enkeltvedtak og trong for spesisalpedagogisk hjelp etter opplæringslova 5-7. Desse borna har rett på ekstra personalressursar og avsett tid til oppfølging og trening. Me har utfordringar med tanke på å yte denne hjelpa per i dag, og me vil ikkje klare det om bemanninga går ytterlegare ned. Me har og fleire born som krev ekstra

20 oppfølging utan rett til spesialpedagogisk hjelp, men der me ser at tidleg innsats med tett oppfølging av barn og familiar er naudsynt.her samarbeidar me nært med helsestasjon, PPT, BUP og Barnevernet. Regjeringa ynskjer at barnehagen skal bli betre til å fange opp og hjelpe born ved å ha fokus på tidleg innsats. All ny forsking viser at ved å styrke born i språk og sosial kompetanse frå barnehagealder kan ein førebyggje større atferdsproblem seinare i livet. Det vil og gi dei utsette borna betre vilkår for læring og møte med skulen. Dette krev at me har nok vaksne til å ta oss av borna. LØB har dei to siste åra jobba hardt for å få ned sjukefråveret. Tal for sjukefråveret ved utgangen av 2015 syner at me har klart å reduserer fråveret betydeleg. Ved å gjennomføre dei nye innsparingskrava for 2016 er me komme ned på ei smertegrense med tanke på personalressursar det er trong for å ha i barnehagen. Vert personalet pressa til å yte meir med mindre ressursar no vil det kunne føre til auka stress og auka sjukefråver. Då vil det gode arbeidet me har fått til, vere fånyttes. Det har dei siste åra komme mange nasjonale, faglege krav om at barnehagen skal yte tenester med høg kvalitet. Barnehagen skal vere ei god pedagogisk verksemd der borna opplever tryggleik, medverknad, trivsel, leik og læring. Dersom kravet til ytterlegare reduksjon i ressursane våre vert ståande, vil me sitje att med ein barnehage som driv med oppbevaring og tilsyn av borna. Me ser ikkje at vidare reduksjonar i ressursar hjå oss er fagleg forsvarleg utifrå lov om barnehagar og rammeplan for barnehagen. Borgund skule ved rektor: Verknad i 2017: Reduksjon med 60% pedagog eller assistentstilling frå Borgund skule har i dag 370 % pedagogstillingar, 80% av desse er einskildvedtak (spes.ped.). Skulen har 127 % assistentstillingar, 97 % av desse er einskildvedtak (spes.ped.) I møte med BUP og PPT har me fått signal om at det vil kome nye tilrådingar om einskildvedtak på til saman ca. 50 % pedagogressurs frå hausten 2016, slik at denne ressursen dekkar opp det behovet som pr i dag er dekka av assistentar. Dette vert sjølvsagt ei dyrare løysing. Borgund skule vil då ha 290 % pedagogressurs til å dekke ordinær undervisning, og ca.130 % som dekkar spesialundervisning. Assistentressurs til ordinær undervisning vert 30%, medan assistentressurs knytt til einskildvedtak vert redusert til 47%. Av desse ressursane skal det ytterlegare reduserast 60 %. Dersom ein reduserar høvesvis mellom assistent- og pedagogressurs vil me stå att med ca. 260 % pedagog til ordinær undervisning og 110 % til spes.ped. Assistentressurs til ordiner undervisning vert ytterlegare redusert til 25 %, medan assistentressurs knytt til einskildvedtak vert redusert til 42 %. Borgund skule er ein fådelt skule med to aldersblanda klassar, der undervisninga foregår på ulike nivå. Dette krev meir ressursar enn i ein fulldelt skule, der ein har eit årssteg i kvar klasse. Eit slikt innsparingskrav inneber at delingstimar i kjernefag må kuttast, det må gjerast nye enkeltvedtak som går imot faglege tilrådingar, klasse må vera samla i alle praktiskestetiske fag. Språkopplæring og støtte til framandspråklege barn må kuttast. Det seier seg sjølv at med slike reduksjonar vert det ikkje forsvarleg undervisning. Skulen har allereie no så knappe ressursar at den ligg under minstenormen. Til slutt vil eg for ordens skuld gjera merksam på kommunen sitt ansvar som skuleeigar etter 13.1 i Opplæringslova.

21 Ljøsne skule ved rektor: Vurdering av innsparingar Ljøsne skule sin del av innsparingane er sett til kr, der halvparten av summen vert tatt i 2017 og heile summen frå Frå fire-delt til tre-delt skule Ljøsne skule er i dag ein firedelt skule. Her er 42 elevar. 1. og 2.årstrinn dannar èin klasse, 3. og 4.årstrinn èin, 5. og 6.èin og 7.årstrinn ein klasse. Det er delingstimar i nokre av basisfagtimane. Elevtal Årstrinn Elevtal Samla Årstrinn Elevtal Samla I rettleiaren Info Consensus står følgjande: «Sjølv om klassedelingstala er fjerna i opplæringslova, skal kommunane fortsatt berekne enkelte ressursar i forhold til det tal klassar ein ville hatt etter tidlegare klassedelingstal» Det same gjeld tal elevar samla i klassar i fådelte skular. Tala der var : Ikkje meir enn 12 elevar når det er fire årskull el.meir i klassen 18 elevar når det er tre årskull i klassen 24 elevar når det er to årskull i klassen Skal skulen bli ein tredelt skule, er det naturleg å dele småskulesteget i to klassar og samle mellomsteget i ein klasse. Nyttar vi dei gamle tala, ser vi at det i vert 20 barn på mellomsteget. Då er elevtalet høgre enn det som skal nyttast som delingstal. Påfølgande år er talet 18. Ein fådelt skule nyttar andre årsplanar enn ein fulldelt skule, og det må då lagast 2- og 3-årige emnebyteplanar. Dersom ein eitt år set 3. og 4. saman i ein klasse og i ein klasse, kan ein ikkje neste år dele på ein annan måte. Skal ein sikre at alle årstrinn skal få gjennomgått alle års fagplanar, må ein ha ei fast inndeling av klassane. Behov for tilsette

22 Administrasjonsressurs: I følgje utrekning tilsendt frå Utdanningsforbundet datert 21.januar 2016, tilseier elevtalet at det skal vere 60,5% administrasjonsressurs. Merkantil hjelp kjem i tillegg. Spesialpedagogisk ressurs: Spesialpedagogisk ressurs etter sakkunnige tilrådingar utgjer i inneverande skuleår, etter endringar frå februar, om lag 132% pedagogstilling og 118 % assistentstilling. Dette behovet er det same eller høgre også kommande skuleår. Pedagogressurs undervisning tredelt skule : I følgje utrekning tilsendt frå Utdanningsforbundet datert 21.januar 2016, er samla ramme for pedagogressurs 112 t. Det har i etterkant komme inn ei auke i spes.ped på 3 t. 115 t utgjer 590 % i stillingsressurs. Utrekna ramme ligg på eit minstenivå. Her er t.d. ikkje teke med ressurs til dataansvarleg. Ved omlegging frå 4-delt til 3-delt skule må det i overgangen leggast inn noko deling for å sikre at alle årsstega får timetalet sitt i alle fag. Vi kjøper 20% stilling hjå kulturskulen til musikkfaget i inneverande år. Framtidig løysing må drøftast. Andre oppgåver som kan utførast av andre enn pedagogar: Ein vaksen med i bassenget Bibliotekansvar Leksehjelp (1,5 t /v av dette har miljøarbeidar i inneverande år) Følgjande er fast tilsett: 51% assistent (+ 100% assistent på SFO) 588,3 % pedagog (inkl dei 40% rektor underviser) 60% rektor SFO ved Ljøsne skule Vi kjenner så langt ikkje søkartalet for kommande skuleår og seinare år. Talet går truleg litt ned utan vi kan redusere i årsverk før tidlegast hausten Konklusjon: Ved Ljøsne skule er det alt teke ned 50% pedagogstilling frå juni Ljøsne skule er då nede på ei minstenorm for ein tredelt skule. Pedagogressursen på 590 % stilling stemmer overeins med det tal fast tilsette vi har ved skulen og som må til for å vere tredelt skule med noko deling og for å ivareta den spesialpedagogiske opplæringa. Assistentressursen for hausthalvåret 2016 må aukast med om lag 25 % samanlikna med inneverande skuleår. Denne auken varer ut skuleåret Det vert redusert behov for spesialpedagogisk ressurs ved skulen dei kommande åra, men denne ressursen vil følgje enkeltelevar over til Lærdalsøyri skule. Reduksjonen ved Ljøsne skule vert såleis ikkje ei innsparing for Lærdal kommune, men ramma til Ljøsne skule vert lægre. Lærdalsøyri skule ved rektor Fagleg vurdering Dei føreslegne innsparingane for Lærdalsøyri skule med SFO er som vist nedanfor: Lærdalsøyri skule (inkl. stilling som miljøarbeidar) Kr SFO Kr Totalt Kr

23 Ved Lærdalsøyri skule med SFO er det pr. i dag årsverk. Av desse er: Stillingstype Årsverk Undervisning 21,10 Administrasjon 1,75 Miljøarbeidar 1,00 Kontorfunksjon 0,85 Assistent skule 1,99 SFO 1,30 Elevtal og : Årstrinn Elevtal Årstrinn Elevtal Totalt 183 Totalt 176 For inneverande skuleår er det 35 barn i SFO. Talet for neste år vil ligga om lag som for inneverande år, kanskje noko høgare. Eventuell auke kan kome som fylgje av ein større 1. klasse neste år. Direkte konsekvensar av innsparingane -Delingstimar Den oppsette innsparinga vil måtte få direkte konsekvensar for både elevar og personalet. Det er ikkje mogleg å kutte nesten 1,9 millionar kroner utan å fjerne delingstimar i praktiskestetiske fag, som kunst og handverk, og KRØ, samt musikk. Gruppestorleiken på ungdomstrinnet er slik at deling i desse faga er naudsynt for å kunne gjennomføre ei forsvarleg undervisning. Det vil også gå ut over moglegheitene våre til å dele i valfaggrupper. Dette er me i stand til inneverande år. -Styrking i klassane og «tidleg innsats» Det er ei målsetting at elevane i størst mogleg grad skal få opplæringsbehova sine tilfredstilt i klassen, og ikkje utanfor. Einskildvedtak om styrking og spesialpedagogisk hjelp for neste år er ikkje gjort i skrivande stund, men me ser allereie konturane av behova. Det me veit er at me har klare utfordringar med å yta den hjelpa me skal i dag. Slitasjen på personalet har gjennom dette skuleåret vore merkbar. Sjukefråveret er, som for andre delar av den kommunale organisasjonen, på veg ned. Det er me alle glad for. Men me veit at me er sårbare for auke. Ytterlegare press på personalet vil fort gi store utslag. -Arbeid mot mobbing

24 Ved Lærdalsøyri skule har personalet over fleire år arbeidd for å betra elevane si velferd og å førebygga mot mobbing. Eit vesentleg bidrag til dette er den jobben som ligg til stillinga som miljøarbeidar ved skulen. Frå sentrale styresmakter er meldinga klar: Skulen skal i større grad fanga opp og motverke mobbing og mistrivnad. Me vurderer det slik at dei føreslegne innsparingane må takast på fleire funksjonar for å koma i mål. Som nemnt ovanfor er den totale bemanningssituasjonen slik, dersom dei føreslegne kutta vert gjennomført, at me ikkje vil kunne gje det tilbodet me i dag gir. Det er også eit stort spørsmål om me vert i stand til å oppretthalde stillinga som miljøarbeidar, eller om me må prioritera ressursar direkte knytt til undervisning. Me greier ikkje innsparing i dette omfanget utan å redusera i talet på pedagogar og assistentar, samt ev. fjerning av stillinga som miljøarbeidar. Dette kan sjå slik ut: Pedagogar og/eller miljøarbeidar, 240% kr Assistent, 100% kr Totalt kr Løns- og prisvekst: Dei føreslegne innsparingane ikkje tek høgde for årleg løns- og prisvekst. Dette utgjer ein stor kostnad som må reduserast i tillegg til den definerte innsparingssummen.

25 Arbeidsgruppe Helse Delrapport Sunn kommuneøkonomi ansvar Helse

26 Lærdal Kommune Helse og omsorg Del-rapport Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Arkiv Dato ARNJOH Arne Johansen Sunn Kommuneøkonomi Område 130 Doktorheimen og 131 Helse 1. Bakgrunn: Bakgrunnen for delprosjektet er mandat for Sunn kommuneøkonomi. Her er det det sett som mål å redusere utgiftsnivået på drifta med 19 mill kroner innan Arbeidet vert leia av styringsgruppa for sunn kommuneøkonomi, som er ei gruppe med medlemmer frå politikk, administrasjonen og fagforeiningane. I mandatet er ansvarsområdet 130 Doktorheimen og 131 Helse gitt følgjande mål for reduksjon av netto driftsnivå. Eining Doktorheimen Helse Samansetjing av felles arbeidsgruppe Doktorheimen: Berit Kaardal May Tove Lyngset Magny Bergstøl, tillitsvalt Helse: Gro Starheimseter, leiar av arbeidsgruppa (Ny frå sept 2016) Leiv Aasen, politikar (Ny frå sept 2016) Frode Myklebust Vivian Kvam Elin Skjerping, tillitsvalt (ikkje møtt) Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

27 3. Prosess: Arbeidet har vore organisert gjennom 3 møter i «gamal» gruppe og 2 møter i ny felles arbeidsgruppe. I «gamal» gruppe har fysioterapi og helsestasjon presentert si teneste. Ein vart etter dette samd om at det ikkje var noko innsparingspotensiale for desse områda. Leiarane innan dei ulike funksjonsområda har vore utfordra på å vurdere, og foreslå innsparingstiltak innan eigne områder. Tiltaka har vore handsama i arbeidsmøta. Frå administrasjonen har kommunalsjef Arne Johansen og rådgivar Edel Ørbeck Mo delteke som sekretærar/fasilitatorar under prosessen. 4. Arbeidsgruppene sitt forslag til tiltak: Nr Eining Tiltak Økonomisk effekt/verknadstidspunkt: 1 Doktorheimen 2 Doktorheimen 3 Doktorheimen 4 Doktorheimen 5 Doktorheimen 6 Doktorheimen 30% stilling som miljøterapeut vert sett vakant i Reduksjon leiarløn Reduksjon av driftskostnader konsulent for funksjonshemma Reduksjon driftskostnader til budbil Reduksjon driftskostnader Aktivitetshuset Reduksjon driftskostnader Psykiatri 7 Helse* Auke listepasientar for fastlegar 8 Helse** Omorganisere fastlegeordninga i kommunen 9 Helse LMS 10 Helse LMS Reduksjon i kjøp av pleiestøtte frå Helse Førde Ta betalt for legeråd som sjukepleiarane gir på legevaktstelefonen. (Helfo) Årleg innsparing Akkumulert innsparing Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

28 Arbeidsgruppa har i tillegg til å berekne økonomisk gevinst ved dei ulike tiltaka, også gjort ei vurdering av kva konsekvens tiltaka får for brukar og tilsette. Konsekvens for brukarar og tilsette er vurdert som akseptabelt for alle tiltaka. *Auke i basistilskot til helsesenteret vil auke rammetilskotet til kommunen **Omorganisering av fastlegeordninga i kommunen kan gjerast etter fleire alternativ. Legar på fastløn Delprivatisering Heilprivatisering Kombinasjon av legar på fastløn og privatpraktiserande (som i dag) Berekningar syner at overgang til fastløna legar vil kunne gi betydeleg innsparing for kommunen i forhold til dagens ordning. Skal kommunen gå vidare på dette, vil det vere ei føresetnad at dette vert gjort i tett dialog med privatpraktiserande fastlege. Etter dette vil vi også sikrare kunne berekne økonomisk nytte, der vi også tek med eventuelle investeringsbehov. Det er ein føresetnad for å kunne realisere kommunen si innsparing knytt til Sogn LMS at forhandlingar vert gjennomført med Helse Førde. Tilråding: Arbeidsgruppa rår til at nivå på innsparing knytt til 130 Doktorheimen og 131 Helse totalt er på kr , periodisert og fordelt i samsvar med tabellen ovanfor. Nye innsparingstiltak rår arbeidsgruppa vert å realisere gjennom løpande fokus på kontinuerlig forbetring og gevinstrealisering. Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

29 Arbeidsgruppe 132 NAV Innsparing ved NAV Politikkvedteke nivå

30 Innsparing ved NAV Lærdal. Politikkvedteke nivå - Innspeldokument Viser til politisk krav om å spare inn kr kvar år i åra 2016 til Noko som betyr kr i lågare nivå frå Bakgrunn Innleiingsvis må NAV som fagetat orientere om at vi har fått reelt råmekutt i fleire år. Tenesteleiar har budsjettert nøkternt, nytta reelle lønsutgifter til dei tilsette, og saldert budsjettet på posten 14700, Økonomisk sosialhjelp. Slik sett har ikkje budsjettet vorte tilført nødvendige midlar. I rekneskapsåret 2015 gikk kontoret på eit betydeleg underskot grunna auke i utgifter til sosialhjelp. Ein kan også sjå på det som ei underbudsjettering av sosialhjelpa, då fagetaten ser noko av utviklingstrekka på førehand. Det har vore reelt kutt i råma sidan 2010, då råmebudsjettet ikkje har vorte kostnadsjustert. Vi har ikkje teke inn flyktningtenesta i omtala her, og dette budsjettet får eit overskot fyrste åra grunna finansieringsmodellen. Utviklingstrekk Det er ein auke i tal personar som har økonomisk sosialhjelp som si einaste inntektskjelde. Husleigenivået i Lærdal har auka vesentleg. Kostnader til mobiltelefon, breiband og tv-signal er no alminnelege blant innbyggarane. Resultatet er at låginntektsgrupper har vanskelegare for å vere økonomisk sjølvhjelpte. Politikarane må ta ansvar for at NAV Lærdal får dei økonomiske råmer som er i tråd med den verkelege samfunnsutviklinga. Det har vi ikkje fått dei siste åra. NAV Lærdal har to heile kommunale stillingsheimlar til økonomisk sosialhjelp. Det same no som i Det er betydeleg fleire saker. Vi har ei 25 % stilling som gjeldsrådgjevar som har komme til ( ei heil stilling for Årdal, Lærdal og Aurland). Vi ser at ressursen gir effekt i enkeltsaker, og slik sett gir noko innsparing. Flyktningtenesta tek kostnadane til økonomisk sosialhjelp for flyktningane dei to fyrste åra. Dei har då Integreringsstønad, men det kan bli noko økonomisk sosialhjelp i tillegg. Frå år tre blir desse kostnadane ein del av den vanlege sosialhjelpa. Her vil det bli ein stor auke til dei flyktningane som ikkje får inntekt av eige arbeid, sidan Introduksjonsstønaden då fell bort.

31 NAV sin innsats for å medverke til innsparing Vi ynskjer å medverke det vi kan til ein sunn kommuneøkonomi. Det er mogeleg å kunne redusere noko på kostnader til økonomisk sosialhjelp, ved å gjere ei enno betre rettleiingsteneste. Ved å nytte gjeldsrådgjevar sin kompetanse inn i dei viktigaste sakene, og følgje dei godt opp. Det er alltid rom for noko forbetring. Innsparingskravet opplevast noko absurd, då råma til NAV er for låg i utgangspunktet, og det er ulovleg å spare på sosialhjelpa. Det er ein lovmessig rett, med Fylkesmannen som tilsynsmyndigheit. Ein kan også stille spørsmålet om ei større bemanning kan gi meir innsparing. Framlegg: 1. Halde stillingar vakant i tre månader, viss det er forsvarleg 2. Effektiv intern drift. 3. Mål om å spare kr i økonomisk sosialhjelp frå 2016 og i fire år, gjennom auka kvalitet i rettleiinga. Generelt er det ulovleg med innsparingsmål på økonomisk sosialhjelp. 4. Fagleg gjennomgang i kontoret på tildelingskriteria for sosialtenesta. Eit kritisk blikk på om praksis. Det blir sett i drift eitt regionalt nettverk frå september Utkast 1: , oppdatering , og seinaste oppdatering Einar Moen kontorleiar NAV Lærdal

32 Arbeidsgruppe 133 PLO LBO Del-rapport Sunn kommuneøkonomi Ansvar 133.doc

33 Lærdal Kommune Helse og omsorg Del-rapport Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Arkiv Dato ARNJOH Arne Johansen Sunn Kommuneøkonomi Område 133 Pleie og omsorg 1. Bakgrunn: Bakgrunen for delprosjektet er mandat for Sunn kommuneøkonomi. Her er det det sett som mål å redusere utgiftsnivået på drifta med 19 mill kroner innan Arbeidet vert leia av styringsgruppa for sunn kommuneøkonomi, som er ei gruppe med medlemmer frå politikk, administrasjonen og fagforeiningane. I mandatet er ansvarsområdet 133 gitt følgjande mål for reduksjon av netto driftsnivå knytt til ombygging av Lærdal alders- og sjukeheim og til drift av eining for spesielt tilrettelagde tenester. Eining Ombygging LAS Eining for spesielt tilrettelagde heimetenster Samansetjing av arbeidsgruppe: Jarle Molde, politikar, leiar av arbeidsgruppa Gro Starheimsæter, politikar Viktor Yttri, politikar Inger Therese Williams, avdelingsleiar Heimesjukepleien (ikkje delteke) Hrafnhildur Yr Elvarsdottir, avdelingsleiar Lærdal alders- og sjukeheim May Tove Lyngset, leiar eining for spesielt tilrettelagde heimetenester Anne Bø, tillitsvalt Elin Kristin Vindedal, tillitsvalt Lisbeth Skjulhaug, tillitsvalt Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

34 3. Prosess: Arbeidet har vore organisert gjennom 5 møter i felles arbeidsgruppe. Leiarane innan dei ulike funksjonsområda har vore utfordra på å vurdere, og foreslå innsparingstiltak innan eigne områder. Tiltaka har vore handsama i arbeidsmøta. Dei tilsette sine representantar har i tillegg gjennomført idédugnad blant tilsette for å peike på nye effektiviseringstiltak Frå administrasjonen har kommunalsjef Arne Johansen og rådgivar Edel Ørbeck Mo delteke som sekretærar/fasilitatorar under prosessen. 4. Arbeidsgruppa sitt forslag til tiltak: Nr Eining Tiltak Økonomisk effekt/verknadstidspunkt: 1 LBO Reduksjon 10 årsverk 2 LBO* Overgang til langvakts-turnus 3 LBO Reduksjon 100% stilling som avdelingsleiar 4 HSP Reduksjon av ei dagrute 5 HSP Reduksjon av ein tenestebil 6 STH Overgang til årsturnus 7 KJØK Reduksjon av 1 årsverk 8 9 LBO Endra brukarbetaling Tap av vederlagsinntekter 7 sjukeheimsplassar 10 LBO** Endra brukarbetaling Inntekter 12 omsorgsbustader ( ) Årleg innsparing ( ) Akkumulert innsparing Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

35 Arbeidsgruppa har i tillegg til å berekne økonomisk gevinst ved dei ulike tiltaka, også gjort ei vurdering av kva konsekvens tiltaka får for brukar og tilsette. Konsekvens for brukarar og tilsette er vurdert som akseptabelt for alle tiltaka. *LAS har ikkje budsjetert med kostnader til vikarbruk til tross for at ein faktisk har slike kostnader. Innsparingen på vil derfor redusere overforbruk vikarbruk. **Inntekter knytt til brukarbetaling for omsorgsbustader er ført på Teknisk drift, og vil måtte realiserast på dette ansvarsområdet. 5. Andre tiltak som ikkje er vurdert/berekna: I samband med ombygging av Lærdal bu- og omsorgsheim (LBO) har Helse- og omsorg starta omorganiseringsprosess, der det vert foreslått å slå saman einingane Lærdal alders- og sjukeheim (LAS) og Heimesjukepleien. Dette vil kunne generera ytterlegare innsparingar på fleire områder; 1. Overgang frå to til ein einingsleiar 2. Meir effektiv ressursutnytting ved meir fleksibel bruk av arbeidsstyrken 3. Betre samhandling som grunnlag for å nå målet om best effektive omsorgsnivå (BEON) 4. Meir effektiv virkemiddelbruk generelt Arbeidsgruppa legg til grunn at administrasjonen synleggjer gevinstar og verknadstidspunkt av desse i samband med denne prosessen. Helse og omsorg har også starta prosjekt for å sjå på organiseringa av Doktarheimen og Eining for spesielt tilrettelagde heimetenester. Dette innan ramma av ei felles eining. Arbeidsgruppa legg til grunn at økonomisk effekt ved ei eventuell omorganisering vil verte synleggjort i samband med dette prosjektarbeidet. Tilråding: Arbeidsgruppa rår til at nivå på innsparing knytt til ombygging av Lærdal bu og omsorgsheim og Eining for spesielt tilrettelagde heimetenster, totalt er på , periodisert og fordelt i samsvar med tabellen ovanfor. Nye innsparingstiltak rår arbeidsgruppa vert å realisere gjennom pågåande organsisasjonsendringar. Adresse: Pb. 83, 6886 Lærdal Telefon: Giro: Besøksadresse: Øyraplassen 7 Telefax: Org. Nr.:

36 Arbeidsgruppe 134 Barnevern Innsparingar Ansvar 134 pr

37 Vedkommande innsparinger på barnevern Viser til samtale mellom rådmennene i Aurland og Lærdal og barneverntenesta, og vil med dette legge fram forslag kring innsparing for tenesta. Frå Lærdal er det bede om innparing på kr ,-. Rådmann i Aurland har også signalisert trang for kutt innafor tenesta. Sidan tenesta er interkommunal finn me det rett å sjå dette i ein samanheng. Det vert lagt vekt på at dei forslag om reduksjonar som vert lagt fram skal føre til varig nedtak av budsjett. Slik barnevernet er organisert og med dei lovkrava som ligg i barnevernlova vil reduksjon i tiltak ikkje stetta dette. Hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester er lovpålagd, jmf 2-1, 3-1, 4-4. Dersom vilkåra for omsorgsovertaking ligg føre skal kommunen ved barnevernet fremje sak om dette. Dette er alltid siste utveg, men like fullt ei oppgåve som ligg til kommunane. Dette er kostnadstunge saker, både emosjonelt og økonomisk. Det som står att som mogleg kutt vil då vere reduksjon av ein stilling. Per i dag er fire av fem tilsett i Aurland kommune. Det er ein sakshandsamar som er tilsett i Lærdal. Etter ein totalvurdering seg at stillinga som tiltakskonsulent er den som gjev minst verknader i det daglege arbeidet. Denne stillinga er tilsett i Aurland, og personen som har stillinga er også den som er sist tilsett. Konsekvensar av dette: Det har vore god nytte av stillinga i periodar med mykje større tiltak. Per i dag er det ikkje like stor pågang, men dette kan endre seg. Det må også takast omsyn til mottak av flyktningar i begge kommunar, som kan medføre meirarbeid i tenesta. Denne gruppa har like rettar til tenester etter Lov om barneverntjenester som andre innbyggarar. Førebyggande arbeid vil også bli skadelidande ved kutt av stillinga, då dette er ein sentral del av tiltakskonsulenten sine oppgåver. Dersom stillinga vert teke vekk, kan det bli naudsynt å leige inn tiltak ved behov. Uansett må tenesta gjennomgå oppgåvene, og prioritere kjerneteneseter framfor førebyggande tenester

38 Eg ber om at tenesta vert teken med på råd før ei eventuell avgjerd vert teken Anja Brekke Moldvær Barnevernleiar

39 Arbeidsgruppe 162 Tekniske tenester Sluttrapport 162TT Vedlegg A sluttrapport162tt Vedlegg B sluttrapport162tt Vedlegg C sluttrapport 162TT

40 Mandat Innsparingar Arbeidsgruppe 162 Tekniske tenester Sluttrapport pr Innhald Innleiing oppgåva... 2 Arbeidsprosessen... 3 Kartlegging - utfordringar... 4 Oppnådde resultat i høve mandatet... 6 Konklusjonar... 9 Vedlegg A: Innsparingsplan - oversikt Vedlegg B: Innsparingsplan detaljar Vedlegg C: Utgreiing - Nedklassifisering av vegar 1

41 Innleiing oppgåva I Lærdal kommune er det vedteke ein nedtrappingsplan for å redusere utgiftsnivået på drifta med 19 mill. kroner innan Arbeidet vert leia av styringsgruppa for sunn kommuneøkonomi som er ei gruppe med medlemmer frå politikk, administrasjon og fagforeiningane. I prosjekt-mandatet «Innsparing Lærdal kommune» vart arbeidet med nedtrappingsplanen lagt til arbeidsgrupper basert på organisasjonsstrukturen i Lærdal kommune (ansvarsområde). I oppstartsmøte konstituerte gruppene seg, dei fleste med politisk leiing. Politikarar var òg med som medlemar, saman med teneste- og einingsleiarar frå administrasjonen og fagpersonar. Oppgåvene for arbeidsgruppene er definerte slik: Gjere ein systematisk gjennomgang av tenesteområdet for å få fram tiltak som kan auke inntektene eller redusere utgiftene. Vurdere kva investeringar som kan gjerast for å kunne redusere utgiftsnivået og effektivisere drifta. Alle tiltak skal listast opp, talfestast i kroner og ha ei konsekvensvurdering på kort og lang sikt. Innafor kvart tenesteområde bør det listast opp tiltak på ei samla netto ramme på i samsvar med eigen oversikt på rekneark. Det må komme fram kva verknader dei enkelte tiltaka får for brukarane og kvaliteten på tenestene. For Tekniske tenester vart det òg vedteke å gjere ei vurdering av organiseringa med sikte på å finne ei tenleg organisering for framtida. I dette ligg også vurderingar av om deler eller heile tenesta skal privatiserast eller leggast i ein organisasjon utanfor linjeorganiseringa i kommunen. Av det totale innsparingskravet ein reduksjon av driftsnivået på kr. 19 mill. i økonomiplanperioden er det Tekniske tenester si oppgåve å finne varige innsparingar etter denne nedtrappingsplanen: samla i planperioden 162 Tekniske Tenester

42 Arbeidsprosessen Medlemar i Arbeidsgruppa 162 Tekniske tenester: Kristen Olav Grøttebø, leiar (politikar) Alf Magne Hjellum, sekretær (kommunalsjef Tekniske tenester) Stein Vidar Nemeth, medlem (politikar) Trond Einemo, varamedlem (politikar) Alf Olsen, medlem (rådmann) Søren Ørbeck Mo, medlem (oppsynsmann Tekniske tenester) Frode Tjønn, medlem (tillitsvald Tekniske tenester) Renate Malm (Koordineringsleddet i prosjektet; støttefunksjon) Arbeidsgruppa hadde 4 plenumsmøte etter det konstituerande møtet : Gruppa gjekk gjennom alle oppgåver som er lagde til Tekniske tenester og kartla innsparingspotensialet. Utgangspunktet var ei tiltaksmatrise som inneheldt alle funksjonar til Tekniske tenester i radene og ulike alternativ endringsalternativ i kolonnane. Denne kvalitative vurderinga skulle få fram opsjonane, førebels utan å setje tal på alternativa : Arbeidet med tiltaksmatrisa heldt fram. Tekniske tenester er sett saman av mange ulike funksjonar eller «prosjekt», slik at gruppa såg det som ein fordel å dele seg i undergrupper. Undergruppene fekk i oppdrag å levere alternative innsparingsforslag. Forslaga skulle både innehalde konkrete tal for innsparingspotensialet og konsekvensane for tenestenivået og eventuelt andre involverte einingar. Undergruppene som vart etablert: - Rokering av funksjonar mellom ulike bygg - Utleige - Sal - Brukarbetaling - Grøntareal - Omklassifisering av vegar - Enkeltprosjekt - Reorganisering : Rapportar frå undergruppene og koordinering. Resultata (med konkrete tal og prioriteringar) skal samlast til plenumsmøte

43 : Vurdering av alle tiltak basert på enkeltark (1 ark med kommentar pr. funksjon) og ei oversikt over alle funksjonar med endringsalternativ og prioriterte tiltak. Rådmannen presenterte arbeidet i gruppa «Reorganisering». Utfordringane og oppgåvene er kartlagde, men det er ikkje trekt konklusjonar endå. Det trengs politiske vegval for å gje ei rettesnor som ein kan forhalde seg til i det vidare arbeidet. Det ville vere for tidkrevjande å utgreie alle moglege alternativ utan å vite noko om dei politiske prioritetane. Arbeidet skal difor presenterast for formannskapet / administrasjonsutvalet / styringsgruppa for sunn kommuneøkonomi. Alle referat med vedlegg vart levert til Koordineringsleddet. Kartlegging - utfordringar - Kompleksitet: Tekniske tenester er sett saman av mange oppgåver med relativt små budsjett, men stort administrasjons- og koordineringsbehov. Endringar i oppgåvene / tenestenivå er avhengige av og påverkar andre tenesteeiningar. Tekniske tenester har grensesnitt mot alle andre kommunale tenester og mange individuelle brukarar. Dette gav arbeidsgruppene ei stor mengd informasjon å handtere. Grunna mangfaldige relasjonar mellom oppgåver må ein ofte ta fleire gjennomgangar innanfor same arbeidsområde. - Areal: Lærdal kommune har ein stor eigedomsmasse å forvalte. Medan små kommunar i snitt har 9,5 kvm areal pr. innbyggjar, har Lærdal 14,6 kvm pr. innbyggjar. Arealet er fordelt slik: 4

44 type bygg gjennomsnitt alle kommunar kvm pr innbyggjar små kommunar (utrekna) kvm pr innb. Lærdal kvm / 2014 skular 2,1 3,5 4, idrettsbygg 0,4 0,7 alders-/sjukeheim 1,1 1,8 2, bustader (eigde) 0,7 1,2 - omsorgsbustader 0, utleigebustader 0, Rådhus / adm.bygg 0,5 0,8 0, teknisk/brann 0, andre bygg 0,4 0,7 - gamle skulebygg 0, utleige næring 0, VA 0,3 746 barnehagar 0,3 0,5 0, kulturbygg 0,2 0,3 2, snitt alle kommunar 5,7 9,5 14, små kommunar ( innb.) 9,5 14, mellomstore kommunar 6 ( innbygg.) store kommunar 5 (meir enn innb.) - Organisering: Tenesta har som strategi å innføre nye teknologiske hjelpemiddel til å drifte bygningsmassen, t.d. anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg), men det manglar ein langsiktig plan for vedlikehald og ressursbruk. Grunngjevinga er at ansvarsområdet ikkje har nok planlegging- og vedlikehaldsressursar. Samstundes er det ein pågåande diskusjon om dei interne strukturane (arbeidsflyt, disponering av FDV-timar og prioritering av langsiktige mot kortsiktige oppgåver) og kommunikasjonslinene mellom tenesta og brukarane. Denne diskusjonen har resultert i ein tilleggsdimensjon for arbeidsgruppa som er utgreiinga om reorganisering. - Nye oppgåver og bortfall av inntekter: Nokre av sparetiltak er allereie teke med i budsjettramma t.d. Borgund symjebasseng, men bassenget er framleis i drift. Det same gjeld for rådhuset vegstasjonen der leigetakarar har flytta ut, men leigeinntektene er framleis med i budsjettet. Sjølv om bassenget vert lagt ned og ein kan erstatte dei utgåtte leigeavtalane fullt ut, gir dette berre ein nullsituasjon i høve 2016-budsjett. Me har difor ført desse postane som både framtidig kostnadsauke og som krav til nye inntekter. Dette skal vere ei påminning på at det må arbeidast med løysingar. 5

45 Framtidige oppgåver som medfører auka ressursbehov: samla i planperioden Ressursbruk - forventa auke: Brannsikringsplanen Teknisk - naudnett Utdanning brannpersonell "Geovekst" Nedklassifisering av fylkesveg Tap husleigeinntekter (utover innsparingsplanen) samla forventa auke Oppnådde resultat i høve mandatet 1. Systematisk gjennomgang av tenesteområdet for å få fram tiltak som kan auke inntektene eller redusere utgiftene Arbeidsgruppa har levert tal for alle undergrupper unnateke Grøntareal. Her trengs det ei vurdering av tenestenivå ein skal velje, særleg i turistsesongen. Dette er ei teneste med særs synleg resultat og eit heitt diskusjonstema i kommunen. Administrasjonen i Tekniske tenester må arbeide vidare med bruksalternativ for dei einskilde arealdelane og konsekvensane for driftskostnadene. Det trengs avklaringar som ikkje lèt seg gjennomføre innan fristen som er sett for mandatet. 2. Vurdere kva investeringar som kan gjerast for å kunne redusere utgiftsnivået og effektivisere drifta Dette er gjort for einskilde prosjekt der det var nok informasjon tilgjengeleg. For fleire prosjekt er det etablert eigne arbeidsgrupper utanfor dette mandatet, slik at ein må vente på avklaringane deira. Nokre prosjekt krev også politiske føringar før ein kan gå inn i meir krevjande analysar og utrekningar. Arbeidsgruppa har ikkje gått inn i konkrete tiltak til effektivisering av den eksisterande drifta. Tenesta har tidlegare gått gjennom fleire rundar med nedskjeringar, særleg innan FDV, og har funne ein måte å flytte ressursar etter behov. Systemet ser ut til å fungere for dei tilsette, medan brukarar etterlyser at oppfølginga av / responsen på førespurnader vert meir føreseieleg. FDV-avdelinga kan møte argumentet med at ein må prioritere ressursar til akutte oppgåver og at ein difor må kunne flytte personalet på kort sikt. FDV har også eit ønske om å definere krava til tenesta meir konkret og 6

46 forpliktande gjennom nye og meir presise brukaravtalar med kvar eining i kommunen (skular, barnehagar, sjukeheimen, kulturhuset, rådhuset osb.). Innsparingane gjennom brukaravtalar er vanskelege å talfeste. Det er forventa at dei minskar konfliktnivået mellom administrasjonen og einingane og på denne måten resultere i auka effektivitet i både administrasjonen og FDV-avdelinga. Elles er det fleire teknologiske nyvinningar som er drøfta, som t.d. bruk av robot til plenklipping og overvaking av tekniske anlegg/vegar med hjelp av dronar. Grunna innføringskostnadene vil innsparingseffekten fyrst vise seg over tid. Det er ikkje gjennomført konkrete vurderingar endå. 3. Alle tiltak skal listast opp, talfestast i kroner og ha ei konsekvensvurdering på kort og lang sikt. Alle tiltak er førte på eigne rekneark (eitt ark pr. funksjon, Vedlegg B). Kvart tiltak er lagt til ein av tre kategoriar (brukarbetaling, bruksendring med utleige, nedlegging og sal) og kommentert, slik at konsekvensane og intensjonen med tiltaket kjem fram på ein oversiktleg måte. Enkelte postar manglar grunna mangelfull informasjonsgrunnlag (sjå også pkt. 2). Det store omfanget av FDV-oppgåver gjer at arbeidsgruppa har valt å presentere kommentarane i stikkord, i same rekneark som tala. Ved frigjering av areal vil nokre driftskostnader gå ned, medan det er naudsynt med eit visst minimal vedlikehald. Ved sal må ein rekne med (eingongs-)kostnader. Sidan avgjerdene om framtidig bruk kjem frå andre ansvarsområde og frå det politiske systemet, har arbeidsgruppa sett på dei direkte budsjettmessige konsekvensane og ikkje vurdert alle indirekte oppfølgingskostnader. Det er difor mogleg at nokre kostnadseffektar er undervurderte. 4. Innafor kvart tenesteområde bør det listast opp tiltak på ei samla netto ramme i samsvar med eiga oversikt på rekneark. Resultata er samla i ei oversikt, med prioritering og kortkommentar (Vedlegg A). Sluttresultatet er: Kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader varige innsparingar

47 Innsparingar gjennom dei tre tiltaksgruppene (brukarbetaling, bruksendring og nedlegging/sal) kan medføre endringskostnader: - Omstillingsprosessen (eingongskostnader) - Inntekter som vert redusert eller fall bort gjennom nye løysingar (t.d. leigeinntekter ved sal) - Nye måtar å bruke arealet på (t.d. flytting av funksjonar til andre bygg) kan medføre auka kostnader mot reduksjonar andre stadar. Fleire av desse kostnadene kan ikkje endå talfestast. Forventa innsparing pr. år: Varig innsparing frå samla: Dei fleste tiltaka vil vere effektar av endringar i andre einingar. Både eigne og eksterne tiltak krev førebuing og vil difor ikkje ha økonomisk verknad før 2017, sjølv om dei vert sett i verk no. 5. Det må komme fram kva verknader dei enkelte tiltaka får for brukarane og kvaliteten på tenestene. I mange tilfelle kjem avgjerder om prosjekta frå andre tenester. Arbeidsgruppa har då vurdert dei direkte verknadene som innsparingane vil medføre, men går ikkje nærare inn i resonnementet for den opphavlege prosjektavgjerda (t.d. ombygging av sjukeheimsplassar til omsorgsbustader). Sett under eitt er det fleire positive enn negative verknader utanom dei økonomiske effektane. Dei personane som er råka av endringane vil nok vekte verknadene på ein annan måte, men arbeidspruppa har prøvd å vurdere den samla samfunnseffekten. 6. Vurdering av organiseringa av Tekniske tenester med sikte på å finne ei tenleg organisering for framtida Arbeidsgruppa har gått gjennom ulike juridiske modellane for reorganisering. Ei fyrste samanliknande vurdering viser at dagens modell er den mest brukte på landsbasis. Prinsipielt sett er det få faktorar som kan betrast gjennom juridiske endringar. Dersom ein vel outsourcing av eit heilt tenesteområde, t.d. reinhald, vert dette sett på som ei 8

48 verksemdoverdraging, og dei tilsette har stillingsvern. Enkeltoppgåver som brøyting og pleie av spesifikke grøntareal vert allereie i dag sett vekk til private aktørar. Arbeidsfordelinga mellom kommunale tenester og private vert vurdert fortløypande. Arbeidsgruppa har behov for politiske avklaringar i forkant av det vidare arbeidet med organisasjonsmodellar og har difor fått fristforlenging for gjennomføring av denne oppgåva. Ved sida av ei eventuell juridisk reorganisering er det også behov for interne arbeidsplanar med strukturering av lang- og kortsiktige oppgåver. Den daglege drifta kan gjerast meir effektiv gjennom brukaravtalar og betre kommunikasjon mellom partane. Parallelt må ein arbeide med langsiktig utvikling. Normtal frå nasjonale granskingar viser at ein bør sette av vel 100 kr pr m2 bygg og år til vedlikehald med sikte på fornying av bygningsmassen kvart 30. år. Etter KOSTRA er dei årlege utgiftene våre til kommunal eigedomsforvalting kr 15 pr. kvm. Landsgjennomsnittet er kr 96 pr. kvm. Med utgangspunkt i tilstandsrapportar må politikk og administrasjon i samarbeid komme fram til ein langsiktig strategi for kvart bygg og ein overordna plan for kommunal eigedomsutvikling. Arbeidsgruppa sin systematiske gjennomgang av kvar funksjon og dialogen kring oppgåver og utfordringar var eit nyttig steg i lei av betre intern strukturering. Konklusjonar Tekniske tenester er på mange måtar ein servicefunksjon til andre kommunale tenesteeiningar, samstundes som tenesta har ei brei kontaktflate direkte mot innbyggjarane i kommunen. Endringar i oppgåvene vil difor alltid få verknader for mange involverte. Nokre objektive grenser for endringar (innsparingar) er sett gjennom lovverket, dvs. lovpålagde tenester, men i høve valfri tenestekvalitet for innbyggjarane vil det alltid oppstå dilemma mellom eit ønskeleg teknisk, kulturelt og sosialt tenestenivå og krav om kostnadsreduksjon. Desse vurderingane opp mot andre konsekvensar utanfor tenesta sitt arbeidsområde kjem i den politiske prosessen. Resultata frå arbeidsgruppa er eit innspel til denne prosessen. Det har vist seg i analysen at innsparingspotensialet ligg i strukturelle endringar av tenesteproduksjonen, dvs. nedlegging av funksjonar og sal av bygg. Brukarbetalingar og bruksendringar gir berre små kostnadsreduksjonar eller nye inntekter, med unnatak av inntektene gjennom utleige av dei planlagde omsorgsbustadene. I løpet av gruppearbeidet vart det presentert ei oversikt over nye oppgåver som anten allereie er planlagde eller som skal innførast i åra som kjem. Mange av dei er relaterte til tekniske oppgraderingar som aukar driftskostnadene. Analysen i arbeidsgruppa har vist at budsjettprosessen må strukturerast betre, slik at ressursbehovet for dei einskilde oppgåvene vert formidla til det politiske systemet på ein tydeleg måte. 9

49 Mandat Innsparingar Arbeidsgruppe 162 Tekniske tenester Sluttrapport pr VEDLEGG A: INNSPARINGSANALYSE - OVERSIKT

50 Tekniske tenester - innsparingspotensiale NB: redusert ressursbruk kan IKKJE leggjast saman med redusert drift. Ressursbruk er ein del av driftskostnadene EFFEKT 1: BRUKARBETALING, UTLEIGE EFFEKT 2: BRUKSENDRING EFFEKT 3: NEDLEGGING, SAL Adm+FDV reinh. Adm+FDV reinh. Adm+FDV reinh. - reduksj. - reduksj. nye inntekter (-) endrings- kostnad - reduksj. - reduksj. kostnadsreduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter (-) endringskostnad - reduksj. - reduksj. kostnads-reduksjon nye inntekter (-) endringskostnad FDV - Lærdal rådhus Lærdal rådhus FDV - Kulturbanken ,05-0, (kapital) FDV - Borgund Barnehage -0,10-0, krev investering FDV - Lærdalsøyri barnehage FDV - Borgund Skule ,10-0, Borgund skule FDV - Ljøsne Skule ,30-0, FDV - Lærdalsøyri Skule FDV - Gamle skulebygg -0, FDV DOKTORHEIMEN krev investering 0,20 0, FDV - Ungdomsklubb -0,05-0, (kapital) Ambulerande vaktmester 0, FDV - Helsesenter FDV - Lærdal alders- og sjukeheim , FDV - Bustader FDV - Aldersbustader FDV - Verna Bustader FDV - Omsorgsbustader FDV - Kulturhusbygning FDV - Vegstasjon FDV - Kvammegården FDV - Telegrafen , (kapital) Idrettsanlegg FDV - Idrettshall FDV - Borgund samfunnshus ,05-0, bustadhus Håbakken , ,8-1, Administrasjon tekniske tenester 0, Administrasjon Reinhald BYGGESAK KART OG OPPMÅLING Postombering Frønningen Kommunale vegar og gater Omklassifisering til kommunal veg Kongevegen sum 0, , ,80-1,

51 Tekniske tenester - innsparingspotensia NB: redusert ressursbruk kan IKKJE leggjast sa Adm+FDV reinh. PRIORITERT EFFEKT Varig innsparing frå - reduksj. - reduksj. kostnadsreduksjon nye inntekter (-) endringskostnad kommentar verknad - konsekvensar (POSitivt - NEGativt) utanom økonomien FDV - Lærdal rådhus Lærdal rådhus FDV - Kulturbanken FDV - Borgund Barnehage FDV - Lærdalsøyri barnehage FDV - Borgund Skule Borgund skule FDV - Ljøsne Skule FDV - Lærdalsøyri Skule FDV - Gamle skulebygg FDV DOKTORHEIMEN FDV - Ungdomsklubb Ambulerande vaktmester FDV - Helsesenter FDV - Lærdal alders- og sjukeheim FDV - Bustader FDV - Aldersbustader FDV - Verna Bustader FDV - Omsorgsbustader FDV - Kulturhusbygning FDV - Vegstasjon FDV - Kvammegården FDV - Telegrafen Idrettsanlegg FDV - Idrettshall FDV - Borgund samfunnshus bustadhus Håbakken økonom. effekt i andre funksjonar. Redusere kontorstorleiken; flytte funksjonar til POS: betre kommunikasjon gjennom samlokalisering. NEG: Mindre komfort for huset, dei tilsette finne nye leigetakarar for å kompensere for tapte inntekter ,05-0, (kapital) Flytting bør kunne gjennomførast sjølv ved stenging av Ljøsne skule POS: samle elevane på ein plass. NEG: mindre komfortabel arbeidssituasjon ,10-0, krev investering -0,10-0, stengje bassenget. Kostnader i høve bassenget redusert i budsjettvedtak Vurdering : Ombyggingskostnader. Lite å hente på personalsida (Oppvekst). Ev. innsparingar på FDV og inntekter gjennom utleige POS: større fagmiljø (?) POS: mindre ureining /sløsing med vatn og kjemikaliar. NEG: redusert fritidstilbod for området - -0,30-0, Legge ned skulen. Frigjere ressursar til FDV POS: større læringsmiljø. NEG: skuleskyss prioritert: nedlegging av bassenget NEG: ikkje symjetilbod i Lærdal (elevar; pasientar). - -0, Salg av Frønningen, Strendene, Steinklepp POS: betre vedlikehald gjennom privatpersonar / lag "(eldsjeler") Auka ressursbruk som ikkje er budsjettert. Nye inntekter gjennom utleige; krev POS: fagmiljø gjennom samlokalisering. NEG: redusert disposisjonsrett /komfort 0,20 0, tilpassing/oppussing for eininga ,05-0, (kapital) reduserte driftskostnader for eksisterande bygg, auka kostnader ved alternativ plassering; sal: kr POS: oppfylle lovkrav om forsvarleg drift - 0, Betalingsordningar knytt til tenesta. Behovet for tenesten er aukande. POS: møte dagens krav om hjelpemiddel til heimebuande; avlsting PLO Effektivisering av areal / sal/ nye funksjonar ved å flytte helsesenteret til sjukehuset POS: samlokalisering med sjukehuset; fagmiljø Auka netto-inntekter gjennom omsorgsbustader POS: byggje manglande ledd i "omsorgstrappa" (drifta genererer overskot) disposisjon av bustader: grunnlag må vere realistisk budsjettering (drifta genererer overskot) disposisjon av bustader: grunnlag må vere realistisk budsjettering (drifta genererer overskot) disposisjon av bustader: grunnlag må vere realistisk budsjettering (drifta genererer overskot) disposisjon av bustader: grunnlag må vere realistisk budsjettering flytte kulturkontoret til rådhuset; utleige av arealet POS: meir liv i kulturhuset, meir konsentrert fagmiljø (sjå "rådhus") Kyrkja flytter i eige hus. Tapte husleigeinntekter. Aktivt søk etter nye leigetakarar POS: nye arbeidsplassar til Lærdal husleige eldhus/julehus. Samle fleire lag i same hus? , (kapital) Avtale: Telenor har gratis bruksrett, må reforhandlast POS: betre vedlikehald gjennom privatpersonar / lag "(eldsjeler") POS: betre samsvar mellom brukar/ansvar/kostnader. NEG: mindre service til deling av kostnadene med IL / flytting av FDV-arbeidet til IL innbyggjarane deling av kostnadene med IL / flytting av FDV-arbeidet til IL POS: betre samsvar mellom brukar/ansvar/kostnader. NEG: mindre service til innbyggjarane POS: betre samsvar mellom brukar/ansvar/kostnader. NEG: mindre service til brukarbetaling innbyggjarane -0,35-0, Administrasjon tekniske tenester Administrasjon Reinhald BYGGESAK KART OG OPPMÅLING Postombering Frønningen Kommunale vegar og gater Omklassifisering til kommunal veg Kongevegen POS: betre relasjonar mellom FDV og tenesteeiningane gjennom brukaravtalar utleige av arbeidskraft sum -0,35-0,

52 Mandat Innsparingar Arbeidsgruppe 162 Tekniske tenester Sluttrapport pr VEDLEGG B: INNSPARINGSANALYSE PER FUNKSJON

53 13000 FDV Lærdal rådhus ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Lærdal rådhus 0,30 0, Reinhald etter "best practice" Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Flytt Okken Kraft til rådhuset flytt LNU til rådhuset flytt kulturkontoret til rådhuset Vaksenopplæring? Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring oppseiing leigekontrakt; finn nye leigetakarar? oppseiing leigekontrakt; finn nye leigetakarar? marknadspris for utleige:1200, pr kvm Apoteket brukast til vaksenopplæring mot betaling. NAV ned i 1. etg??. Kr 1200, pr kvm (må gjennom investeringsanalyse). Heimføring av Kultur, LNU,Okken kraft Leige ut meir areal. Samlokalisering kontorlandskap (krev ombygging) det trengs vurdering korleis løyser me romfordeling? forstudie arealbruk! felles kantine, bruke kantina 2.etg. som møterom inntektsreduksjon ved at apoteket flytter ut Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Eff kt 3

54 13001 FDV Kulturbanken ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Kulturbanken 0,05 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige utleige potensielle leigetakarar? reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Bygget står mykje tomt. Alt.: Auke utleige, frigjere andre bygg for sal Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Musikkskulen bruker heile huset flytting til LØS: musikkrommet. Ved stenging av Ljøsne skule: Behov for lokale? Flytting bør kunne gjennomførast sjølv ved stenging av Ljøsne skule Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal flytt musikkskulen til LØS 0,05 0, Prioritert alternativ:sal av bygget Spennande bygning som forretningsbygg, Flott beliggenheit. Flytte kulturadm til Rådhus flytte kulturskule til kulturhusbygning selje kulturbanken. tilleggskostnader på skulen ved flytting overføre til kulturorg. prosjektfinansiere? Prosjekt "Levande lokale" ved sal: kr Eff k (k i l)

55 22104 FDV Borgund Barnehage ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Borgund Barnehage 0,10 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Selje eller leige ut. Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Flytte barnehagen inn i Borgund skule. Ombygging til bueiningar. auka admin. ved utleige, men også auka inntekter Auka admin. ved bruksendring/ ombygging Alternativ bruk av bygget kan vere bufelleskap, ressurskrevande brukarar, omsorgsbustader eller utleige osv. fagleg vurdering/ sjekk med eldrerådet brukarane (oppgåve for STH) Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal flytt inn i skulen VED SAL 0,10 0, Reinhald og FDV 0,3 ved sal krav til tilpassing / ombygging (også uteareal) Fin tomt. Flytting inn i skulen krev investeringar og auka drift der. Vurdering : Ombyggingskostnader. Lite å hente på personalsida (Oppvekst). Ev. innsparingar på FDV og inntekter gjennom utleige Nok plass inne, men utearealet kan vere for lite Effekt 3: krev investering

56 22106 FDV Lærdalsøyri barnehage ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Lærdalsøyri barnehage 0,20 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader delt stilling vaktmeistar/ aktivitetsleiar mogleg? Nei, etter fagleg råd Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring hyblar; "prøvebu i Lærdal"; EMA berre ein avdeling som står tom. Må ev. takast i bruk att ved endring av skulestruktur Brukarane bør i større grad ta vare på bygget sjølve. Vil etablering av naturbarnehage føre til at gamlebygget kan stengast/anna bruk??, 6 åringar i naturbarnehage. avklarast med barnehagestyrar Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

57 22204 FDV Borgund Skule ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Borgund Skule 0,55 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Betaling for bruk av basseng og gymsal. basseng Borgund, årskort gymsal Borgund, IL kontingent basseng Borgund, årskort gymsal Borgund, IL kontingent Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring auka FDV grunna flytting av barnehage ombygging/tilpassing til barnehage Flytte barnehagen inn i lokala til skulen. ombygging kostnad? Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal stenge bassenget 0,10 0, Kostnader i høve bassenget redusert i budsjettvedtak Effekt 3: 0,10 0,

58 22205 FDV Ljøsne Skule ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Ljøsne Skule 0,30 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Betaling for bruk av gymsalen (kontingent IL) gymsalen (legg på kontingenten) Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Vaksenopplæring? Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal flytting til LØS 0,30 0, Legge ned skulen. Frigjere ressursar til FDV Etterbruk / sal: krev eige prosjekt Inkluderer idrettsbygget Effekt 3: 0,30 0,

59 22206 FDV Lærdalsøyri Skule ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Lærdalsøyri Skule 0,70 2, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige Betaling basseng betaling storstova reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Forventningsavklaringar kan gi redusert ressursbruk betaling for arrangement (utanom skule) Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring flytt biblioteket datarom / lærarrom kulturskule Flytte biblioteket for å frigjere areal til adm/lærarrom flytting: krev eige budsjett tilpassing/ombygging: krev prosjekt og investering ombygging kostnader? Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Stenge bassenget Effekt 3:

60 22207 FDV Gamle skulebygg ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Gamle skulebygg 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Salg av Frønningen, Strendene, Steinklepp 0, Rikheim Effekt 3: 0,

61 22212 FDV DOKTORHEIMEN ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV DOKTORHEIMEN Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader undervisningsbygg: mykje i bruk Sette i stand hybelhuset for å leige ut. Brukaravtalane skal startast her invest Brukarbetaling Frivilligsentralen, utleige hyblar, Effekt 1: krev investering Alt. 2: Bruksendring konsekvens av bruk 0,20 0, Bruke hyblar som hybel og ikkje som kontor. Brukarbetaling til eininga som administrerer / leiger ut strategisk plan: etterspurd av kommunestyret flytte bruktbui til sentrum? bufellesskap EMA Effekt 2: 0,20 0, Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

62 23102 FDV Ungdomsklubb ressursar på funksjonen: Funksjon Namn Admin+FDV Reinhald netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad FDV Ungdomsklubb 0,05 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Bygget er pr. i dag ikkje eigna til ungdomsklubb. flytte ungdomsklubben til andre lokale, t.d. ungdomshuset / selje tomta flytte ungdomsklubben til andre lokale / selje tomta leige areal til KOSEN 0,05 0, reduserte driftskostnader for eksisterande bygg, auka kostnader ved alternativ plassering avklare med andre ungdomsorg eige prosjekt sal: kr Effekt 3: (kapital)

63 23404 Ambulerande vaktmester Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald Ambulerande vaktmester 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Betalingsordningar knytt til tenesta?? Betalingsordningar knytt til tenesta. Behovet for tenesten er aukande. Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Aukande behov 0, Effekt 2: 0, Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

64 24110 FDV Helsesenter Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Helsesenter 0,10 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Investeringsanalyse for sal/utleige Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Flytte helsesenteret til LMS. selje eller bygge om til bueiningar. Må utgreiast effektivisering av areal barnevernet (dersom felles kontor i Lærdal) avklare med formannskapet 7 9 arbeidsplassar Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal flytting Investeringsanalyse for sal/utleige koordinere med gruppene 130, 131, STH Eff kt 3

65 25302 FDV Lærdal alders og sjukeheim Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Lærdal alders og sjukeheim 0,70 1, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader bustader omsorgsbustader ombygging separat inngang auka husleigeinntekter, men også vedlikehald Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring ombygging 0, Ombygging til omsorgsbustadar auka brukarbetaling. Noko redusert reinhaldsbehov Ombyggingsprosjekt i gang. Effekt 2: 0, Alt.3: Nedlegging / sal Eff kt 3

66 26501 FDV Bustader Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Bustader 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Avventar salgsprosess auka husleige? Sjå på organisatoriske forhold. Andre org. former?? Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Sal av bygg gjev tap av husleigeinntekter Sal kan frigje noko FDV ressursar, men kjøp av bustader aukar behov for FDV Eff kt 3

67 26502 FDV Aldersbustader Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Aldersbustader 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader auke husleige? Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

68 26503 FDV Verna Bustader Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Verna Bustader 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Auka husleiga? Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring gjere om felles areal til hybel May Tove Lyngset: Det er behov for avlastingsbustad. Utan denne tenesta vert det større kostnader på LBO (fast innlegging) Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

69 26506 FDV Omsorgsbustader Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Omsorgsbustader 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Auka husleiga? Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal Effekt 3:

70 32502 FDV Kulturhusbygning Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Kulturhusbygning 0,35 0, reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Alt. 1: Brukarbetaling / utleige Eige selskap? Avventar pågåande prosjekt om organisering. brukarbetaling kultursalen/foajé flytte kulturkontoret til rådhuset; utleige av arealet Lydstudio utleige kultursalen/foajé ny leigetakar Auka husleige. Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Flytte biblioteket frå skulen. Prosjekt / arbeidsgruppe er etablert Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal

71 32513 FDV Vegstasjon Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Vegstasjon 0,05 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader Kyrkja flytter i eige hus. Tapte husleigeinntekter. Aktivt søk etter nye leigetakarar Potensielle leigetakarar? 175 forlengar avtalen med 1 år Effekt 1: Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal potensielle kjøparar?

72 32514 FDV Kvammegården Funksjon Namn ressursar på funksjonen netto budsjett 2016 kostnader inntekter finanskostnad Admin+FDV Reinhald FDV Kvammegården 0, Alt. 1: Brukarbetaling / utleige reduksjon reduksjon kostnadsreduksjon nye inntekter endringskostnader husleige eldhus/julehus. Samle fleire lag i same hus? husflidslaget; fleire brukarar? utescene: kulturtilbod utescene: Lærdalsmarknaden: ikkje brukarbetaling dersom det ikkje v kom heim att Effekt 1: glad i Lærdal: overføring til kulturetaten? Alt. 2: Bruksendring Effekt 2: Alt.3: Nedlegging / sal selje julehuset selje bygget. Kan huset kjøpast av Marknadsnemdi??

73 TEKNISKE TENESTER LÆRDAL KOMMUNE 2016 Notat GRØNTAREAL OG VEGAR Versjon

74 1. BAKGRUNN GRØNTAREAL GRØNTAREAL LÆRDALSØYRI GRØNTAREAL TØNJUM GRØNTAREAL LJØSNE GRØNTAREAL BJØRKUM GRØNTAREAL BORGUND KOMMUNALE VEGAR I LÆRDAL KOMMUNE STATENS VEGVESEN SI VEGLISTE VEGAR SOM VERT FØRESLEGE NEDKLASSIFISERT HØNJUM NEDRE HEGG SPANGELO VOLDUM HORGE ÅRHEIM TUFTE LAI / HAUGEN TEIGUM KVENSHAGEN ERÅK VINDEDAL SEL BJØRKUM VEGAR SOM VERT FØRESLEGE NEDKLASSIFISERT OG SOM DET IKKJE ER KOMMUNALT VINTER / SOMMAR VEDLIKEHALD PÅ VINDEDAL BUENE VEGAR SOM VERT FØRESLEGE OPPKLASSIFISERT LO / STRONDI INNSPARINGSPOTENSIALE VED OMKLASSIFISERING AV VEGAR NYE VEGAR SOM KOMMUNEN FÅR ANSVARET FOR

75 1. Bakgrunn Bakgrunnen er vedteken økonomiplan for Her er det sett som mål å gjere driftsbudsjettet for kommunen uavhengig av svingande og fallande inntekter. Dette for å skape handlingsrom for vidare utvikling, stabile rammer for produksjon av tenester og føreseielege rammer for dei tilsette. Det er vedteke ein nedtrappingsplan for å redusere utgiftsnivået på drifta med 19 mill. kroner for Lærdal kommune innan Arbeidet vert leia av styringsgruppa for sunn kommuneøkonomi som er ei gruppe med medlemmar frå politikk, administrasjon og fagforeiningane. Fokus skal vere tiltak som reduserer utgiftene. Det er også rom for å føreslå investeringar som kan redusere utgiftsnivået og effektivisere drifta. 3

76 2. Grøntareal Lærdal kommune har store mengder grøntareal som i sommarmånadane vert stelt og vedlikehalde kvar veke. Noko av arealet vert slege med beitepussar, medan størstedelen vert slege med plenklypparar. Det totale arealet av Lærdal kommune sine grøntareal er over m2. Til samanlikning er dette ein av dei største «gardane» i kommunen. På ein gard sler ein normalt 2 til 3 gonger i året. Størstedelen av kommunen sitt grøntareal vert slege kvar veke. Dersom frekvensen på klyppinga vert redusert vil det verte vanskelegare å halde områda pene og velstelte. Gruppa har diskutert ulike løysingar på korleis kommunen kan redusere sitt vedlikehaldsansvar når det gjeld grøntareal. Gruppa meiner at ein må sjå nærare på følgjande alternativ: - På Lærdalsøyri kan ein fortette bustadbygginga ved å nytte noko av det eksisterande grøntarealet til bustader. - Overlate drifta av noko av grøntarealet til bønder som kan nytte graset til for. - Få Lærdal idrettslag til å ta ansvar for noko av grøntareala som vert nytta av Idrettslager (Skeisebana). 4

77 2.1 Grøntareal Lærdalsøyri 5

78 2.2 Grøntareal Tønjum 6

79 2.3 Grøntareal Ljøsne 7

80 2.4 Grøntareal Bjørkum 8

81 2.5 Grøntareal Borgund 9

82 3. Kommunale vegar i Lærdal kommune I følgje Statens Vegvesen si vegliste har Lærdal kommune ei total lengd på kommunale vegar på meter. Me ser at vegen på Frønningen ikkje er med i veglista. Om dette er privat veg eller kommunal veg må undersøkast. Vegen vert i dag vedlikehalde som om det er ein kommunal veg. Lengda på vegen er om lag meter. I tillegg kjem vegen til Buene som i dag ikkje vert vedlikehalde. Vegen til Buene er foreslege nedklassifisert. Dette gjev ingen innsparingar, men det klargjer driftsforholda for framtida. Vegen i Råsdalen vert vedlikehalde av Forsvaret og må difor trekkast ut av veglengda som kommunen har vedlikehold på. Følgjande justeringar er gjort: Lengd kommunale vegar i følgje Veglista meter + Vegen som kommunen vedlikeheld i Frønningen meter - Vegen i Råsdalen som Forsvaret vedlikeheld 9435 meter Vegar som kommunen vedlikeheld meter Denne totallengda av kommunale vegar i Lærdal kommune som har eit kommunalt vedlokehald vert nytta vidare i dette dokumentet. 10

83 3.1 Statens Vegvesen si vegliste STATENS VEGVESEN VEGLISTE SOGN OG FJORDANE, LÆRDAL kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde KV 1 Grandavegen 0,529 KV 8 X Rv. 5 - Veg til Byggeriet 0,408 KV 9 X Kv veg til Lærdalsøyri barne- og ungdomsskule 0,073 KV 11 Tønjum X E16 - Øvregard X Fv ,321 KV 12 Blåflat X E16 - Bø X Fv ,348 KV 13 Nygard X Fv X E16 0,637 KV 14 Gatenett i Saltkjelen 1,048 KV 15 Mo X Fv Rå 0,6 KV 15 Rå - Grondo 0,453 KV 16 Øystad X Fv Omnhellerskorane 9,435 KV 17 Sjurhaugfossen X Fv Nedre Øygarden 0,316 KV 18 Lo X E16 - Fjellstad X Fv ,641 KV 20 Hegg X gml. E16 - Lai 0,711 KV 21 Smeby X Kv Skårheim 0,55 KV 22 Fjellbog X gml. E16 - Kvenshagen 0,307 KV 23 Fjellbog X kv Teigum 0,568 KV 24 Sanden X Fv Teigen (Vindedal) 6,306 KV 25 X Fv Sæbø 0,42 KV 26 Bjørkum X Fv Sæl 1,275 KV 27 X Kv. - Hjellum 0,384 KV 28 X E16 - Lærdalstunnelen næringspark 0,433 KV 29 X E16 - Kjerringgjel 0,504 KV 30 X E16 - Kjerringgjel 0,053 KV 300 X Kv Brattegjerde 0,039 KV 304 X gml. E16 - Steinklepp 0,718 KV 310 X Fv Kvernagrovi 0,232 KV 990 Hjelle X Fv Nesheim 0,547 KV 1002 Øyragata, X Øyraplassen - X Øyramarki 0,205 KV 1007 Grandavegen 1,035 KV 1008 Øyraplassen 0,403 KV 1011 Vetla-Elvi, X Grandavn. - X Uthushaugen 0,254 KV 1012 Hillegård 0,318 KV 1018 Telthusvegen 0,25 KV 1022 Øyamarki 0,431 KV 1024 Uthushaugen 0,314 KV 1025 Skaffarøyna, første del 0,126 KV 1026 Skulevegen, første del 0,556 KV 1029 Brattegjerde 0,437 KV 1030 Hansegardsvegen 0,211 KV 1039 Grimsgjerde 0,286 KV 1040 Ørnegt. 0,057 KV 1041 Monsemarki 0,24 KV 9999 X E16 - Teigum 0,434 KV 9999 X kv Skårheim 0,196 KV Øvrige veger 8,045 Totalt 42,654 11

84 4. Vegar som vert føreslege nedklassifisert 4.1 Hønjum Denne strekninga vert vedlikeholdt som kommunal veg. Det er sannsyneleg at dette er ein privat veg som i dag har kommunalt vedlikehald. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift), men at kommunen framleis har ansvaret brua/bru konstruksjonen. 12

85 4.2 Nedre Hegg Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). Når det gjeld brua så har kommunen og Østfold Energi vore i kontakt med tanke på å avklare eigarforholdet til brua. Gruppa ber om at eigarforholdet vert avklara og at det er Lærdal kommune eller Østfold Energi som vil ha ansvaret brua/bru konstruksjonen etter at vegen er omklassifisert til privat veg. 13

86 4.3 Spangelo Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). Når det gjeld brua så meiner gruppa at Lærdal kommune framleis skal ha ansvaret for brua/bru konstruksjonen etter at vegen er omklassifisert til privat veg. 14

87 4.4 Voldum Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 15

88 4.5 Horge Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 16

89 4.6 Årheim Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 17

90 4.7 Tufte Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). Når det gjeld brua så meiner gruppa at Lærdal kommune framleis skal ha ansvaret for brua/bru konstruksjonen etter at vegen er omklassifisert til privat veg. 18

91 4.8 Lai / Haugen Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 19

92 4.9 Teigum Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 20

93 4.10 Kvenshagen Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 21

94 4.11 Eråk Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg/ gang og sykkelveg. Gruppa føreslår at vegane vert drifta som privat vegar (sommar og vinter drift). Når det gjeld brua så meiner gruppa at Lærdal kommune framleis skal ha ansvaret for brua/bru konstruksjonen etter at vegen er omklassifisert til privat veg. 22

95 4.12 Vindedal Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). Når det gjeld brua så meiner gruppa at Lærdal kommune framleis skal ha ansvaret for brua/bru konstruksjonen etter at vegen er omklassifisert til privat veg. 23

96 4.13 Sel Denne strekninga vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 24

97 4.14 Bjørkum Denne strekninga er regulert til og vert vedlikehalde som kommunal veg. Gruppa føreslår at vegen vert omklassifisert og drifta som privat veg (sommar og vinter drift). 25

98 5. Vegar som vert føreslege nedklassifisert og som det ikkje er kommunalt vinter/ sommar vedlikehald på Lærdal kommune har kommunale vegar som det ikkje er vinter/ sommar vedlikehald på. Nedklassifisering av desse vegane gjev ikkje direkte innsparingar då det ikkje vert nytta ressursar på desse vegane i dag. Ei nedklassifisering vil likevel kunne spare framtidige kostnader. 5.1 Vindedal 26

99 5.2 Buene 27

100 6. Vegar som vert føreslege oppklassifisert 6.1 Lo / Strondi Gruppa føresler at kommunen tek kontakt med Statens Vegvesen for å prøve å oppgradere vegen til fylkesveg. I dag vert vegen drifta som kommunal veg. Det er i dag ikkje noko naturleg skilje mellom kommunal og fylkesveg. 28