MOBBING INNLEDNING: HVA ER MOBBING?

Transkript

1 MOBBING INNLEDNING: Mobbing er et tema de fleste ikke ser på som relevant i barnehagen. Men undersøkelser viser klart at det forekommer mobbing i barnehagen. Det er viktig å sette fokus på dette. Mobbingen kan forekomme på mange forskjellige måter; både bevisst og ubevisst, direkte og indirekte. Mobbingen foregår ofte i det skjulte og er derfor vanskelig å legge merke til. Mobbingen kan oppstå både barna imellom, voksne imellom og mellom barn og voksen. Målet vårt for denne oppgaven er å bevisstgjøre og få mer fokus på dette alvorlige temaet. I oppgaven vil vi først avklare hva mobbing er og hvordan den oppstår. Deretter drøfter vi forskjellige forebyggingsmetoder og tiltak. HVA ER MOBBING? Det er mange definisjoner på hva mobbing er, og vi har valgt denne av Dan Olweus fordi denne oppsummerte de forskjellige definisjonene som vi har sett på: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. [ ] Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag (Eidhamar og Leer- Salvesen 2011: ). Denne definisjonen forutsetter at alle handlinger er gjort bevisst for å skade andre. Vi er enige i denne definisjonen, men stiller oss likevel kritiske til denne generaliseringen av mobbing, da barn i barnehagen ikke trenger å falle under denne definisjonen. I førskolealderen er barn i en tidlig fase i sosialiseringsprosessen hvor de sosialiseres inn i samfunnets etiske normer for hvordan man skal oppføre seg. Barnehagen er en sekundær sosialiseringsarena etter familien. Barn i denne alderen er ikke alltid klar over at handlingene de utfører oppleves negativt for en annen, da de ofte gjør det de har erfart som mest lønnsomt for dem selv. Olweus skiller mellom direkte og indirekte mobbing. Direkte mobbing går direkte på personen, som for eksempel språkbruk og fysisk angrep. Eksempel på indirekte mobbing er utfrysning og utestengning fra gruppen. På lang sikt er konsekvensene for både mobberen og mobbeofferet svært negative. For mobbeofferet kan mobbingen føre til depresjoner og lavt selvbilde. Det lave selvbilde kan føre til undertrykkelse av andre. Dette skal vi komme tilbake til senere i teksten. Mobbingen kan også føre til psykiske skader på offeret som kan føre til nedsatt livskvalitet og vare resten av livet. Det kan også få svært negative konsekvenser for mobberen. Mobbing er ofte et

2 resultat av usikkerhet hos mobberen, som kan føre til sosiale problemer. Dette kan igjen føre til nedsatt livskvalitet senere i livet på grunn av manglende evne til empati og samarbeid med andre. HVEM ER MOBBEREN OG MOBBEOFFERET? Forskning har funnet fram til tre faktorer som fører til at barn mobber: Den første faktoren er når barna opplever omsorgssvikt fra deres signifikante andre kan det føre til utrygghet og liten evne til empati. I situasjoner der man mistenker at barnets negative atferd er en konsekvens av familiens oppdragelsesmetoder, blir dialog og kommunikasjon med foreldre enda viktigere. Det er viktig å veilede foreldrene og gi dem informasjon om lover og regler i Norge, samt handlingsalternativer som er til barnets beste. I dialog med foreldrene er det viktig at vi setter oss i deres kulturelle kontekst og tenker kulturrelativt. Den andre faktoren er tilfeller hvor aggressiv atferd og mobbing ikke blir stoppet med klare grenser. Det kan føre til at mobberen ikke klarer å lære skille mellom rett og galt og utvikler dermed ikke selvkontroll. Den tredje faktoren er når negativ atferd blir stoppet med fysisk avstraffelse eller sterke følelsesmessige utbrudd. Man må lære barna at vold ikke skal stoppes med vold og at det finnes flere handlingsalternativer for hvordan en kan håndtere følelsesmessige situasjoner. De tre faktorene kan ofte føre til dårlig selvfølelse, som igjen kan føre til undertrykkelse av andre for selv å komme høyere opp. Oppførselen er da arrogant og selvhevdende. Ofte er mobberen selv et mobbeoffer. Olweus deler mobbeofrene inn i to kategorier: det passive mobbeofferet og det provoserende mobbeofferet. Det passive mobbeofferet har ofte lavt selvbilde, har vanskelig for å opprettholde vennskap, det er engstelig og usikkert, og er ofte fysisk svak og redd for å ta igjen mot mobberne. Det provoserende mobbeofferet vekker irritasjon hos andre, for eksempel ved aggressivitet og temperament. Ofte ser voksne på det sistnevnte mobbeofferet som et problembarn som selv legger opp til det. Det er viktig å huske på at selv i tilfeller der alle de tre faktorene er tilstede, så betyr ikke dette nødvendigvis at barnet blir en mobber. Forskningens tre punkter som fører til mobbing beror på voksnes oppførsel overfor barna. Determinismen er et menneskesyn som mener at: Mennesket er forutbestemt blant annet av opplevelser i barndommen. Da blir det meningsløst å snakke om skyld (Eidhamar og Leer-Salvesen 2011:104). Vil dette da si at alle som opplever disse tre punktene vil bli mobbere eller få problemer senere i livet? Og i så fall, er man ansvarlig for handlingene sine? Det moderne synet på barnet er indeterministisk, fordi vi ser på det som aktør i utviklingen av sitt eget liv. Vårt syn på dette er at et deterministisk syn og et indeterministisk syn ikke utelukker hverandre, men komplementerer hverandre. Vi

3 ser på barnet som et sosialiseringssubjekt. Det vil si at det både er aktør i sitt eget liv samtidig som det blir påvirket av det ytre. Meads speilingsteori går ut på at barnet speiler seg i andres reaksjoner på seg selv, og lever opp til andres forventninger på sin atferd. Repetisjon blir sannhet. Barnet får en forståelse av seg selv ved å se seg selv gjennom andres øyne. I dette er evnen til å ta den andres rolle, altså rolletaking, viktig. Hvis et barn blir stigmatisert og blir fortalt at det ikke er godt nok, vil barnet etter hvert tro på dette og tilpasse sin atferd etter hva det tror er forventet av det. Dette viser viktigheten av voksnes definisjonsmakt og bevissthet på hvilke signaler som blir sendt ut til barnet. Her er det også viktig å tenke over kroppsspråket. FOREBYGGING OG TILTAK Samfunnet i dag er pluralistisk og mangfoldig, med mange forskjellige livssyn som virker inn på den enkeltes relasjon til andre. Alle har rett til å ha sitt livssyn, men personalet må finne felles verdier innenfor de forskjellige livssyn som er representert, og handle ut ifra disse. Derfor er det viktig å reflektere over verdigrunnlaget. Det er også viktig å finne fram til en felles definisjon på mobbing. Dette er viktig for at personalet skal ha felles regler for hva som er akseptabel atferd i barnehagen. Hvis barna ikke opplever konsistent atferd fra de voksne, kan det føre til at barna blir forvirret og usikre. Barnehageansatte kan finne fram til felles regler i enten avdelingsmøte eller personalmøte, og det er viktig at disse reglene gjelder på tvers av avdelingene. Barnehagen skal være et supplement til familien, ikke en substitutt. Samarbeid med familien er derfor viktig. Det kan være lurt å ha et foreldremøte med fokus på temaet mobbing. Her kan vi ta opp barnehagens verdigrunnlag og syn på mobbing og markere at alle vi voksne har et moralsk ansvar overfor barna og at de voksnes modellfunksjon er grunnleggende for barnas moralske sosialisering (ibid.). Videre kan vi snakke med foreldrene om hvordan vi skal arbeide med dette temaet i praksis. Dette gjør vi gjennom å være bevisste, observante voksne som oppdager den skjulte og den tause mobbingen, og er synlig for barna. Det å være synlig kan i seg selv hindre mobbingen siden mobbing ofte foregår i det skjulte. Likevel er det viktig at de voksne er bevisste på sine reaksjoner. Når de voksne oppdager situasjoner der mobbing/dårlig atferd forekommer, er det viktig at de voksne ikke kjefter, men samtaler med barna og skaper rom for barnas refleksjon. Det er viktig at den voksne ikke har en dømmende holdning og aldri henger ut et barn som syndebukk (Eidhamar og Leer-Salvesen 2011). Kjefting er en form for uthengning og oppfattes av barna som å bli slått med stemmen. Habermas mener at for at en etisk dialog skal fungere hensiktsmessig må den være basert på

4 likeverd mellom partene, altså at begge parter skal få uttrykt sine synspunkter. Målet med samtalen er at barna skal vurdere sine egne handlinger og forstå konsekvensen av dem. Dette kan hjelpe barna til å finne ut hvordan de skal håndtere liknende situasjoner i framtiden og til utvikling av sosial kompetanse som består av empati og rolletaking, prososiale handlinger og holdninger. Det er den resonerende og motiverende samtale som er viktigst for barnets moralske sosialisering og som vi mener fungerer best langsiktig. Fokus på sosial kompetanse er viktig både med tanke på forebygging av mobbing og etter at den har oppstått. Sosial kompetanse er en forutsetning for å bygge vennskap og for å fungere i ulike sosiale relasjoner. Kari Lamer har skrevet flere bøker om sosial kompetanse og bøker som forklarer metoder man kan bruke i forebyggingen, for eksempel fortellinger man kan bruke som utgangspunkt i samlingsstunder. På avdelingsmøter kan de observerte situasjonene diskuteres og personalet kan reflektere over dem og komme fram til løsninger. Dette gjelder for både den spontane småsnakkingen og den målrettede samtalen med barna. Med målrettet samtale mener vi de planlagte diskusjonene rundt etiske spørsmål som stort sett foregår i samlinger. Vi må oppøve barna til respekt for ulikhet. Levinas mener at vold oppstår der hvor man ikke anerkjenner den andre som et likeverdig medmenneske. Man må anerkjenne andres likheter og forskjeller på tvers av kultur, sosial bakgrunn og kjønn, med respekt for menneskers likeverdighet. Mobbing kan oppstå der ulikhetene ikke blir respektert. Derfor er det viktig å synliggjøre mangfoldet med positive innfallsvinkler som kan føre til mer kunnskap og respekt for andres bakgrunn. I tillegg er det viktig å synliggjøre likhetene og vise til barna at vi mennesker har likheter på tvers av kulturene. Eidhamar og Leer- Salvesen har utarbeidet et skjema for etisk analyse ved etiske dilemmaer. Det første man må gjøre er å beskrive problemet og de involvert moralske partene. Det er viktig at dette punktet blir tydeliggjort slik at det ikke oppstår noen misforståelser. Deretter må man avklare hvilke verdier og hvilke lover (nasjonale og internasjonale konvensjoner), som er aktuelle for problemet. Siste punktet i skjemaet er å gi en analyse utfra de etiske modellene (Pliktetisk modell, konsekvensetisk modell og sinnelagsetisk modell). Til slutt kommer man fram til en konklusjon. Denne modellen er nyttig å bruke hvis det oppstår et etisk dilemma knyttet til mobbing. Vi vil komme med et eksempel på en situasjon hvor denne modellen vil være nyttig:

5 Mia (3 år) og Ole (2 år) går i en småbarnsavdeling i Solstua barnehage. Ifølge de voksne på avdelingen er Mia en jente som har et stort behov for oppmerksomhet fra de voksne. Den siste tiden har hun vært aggressiv mot Ole og gjentatte ganger bitt ham i ansiktet. Mia er ellers en blid og velfungerende jente som leker godt sammen med andre barn, og det er bare Ole dette går utover. De voksne sier at de flere ganger og på flere måter har prøvd å ta tak i dette, men ingen av dem så ut til å virke. Til slutt bestemte de seg for at Mia og Ole ikke skal være i samme rom uten tilsyn. Det etiske dilemmaet i denne situasjonen vil være om det er etisk forsvarlig å separere barn på denne måten. De voksne må blant annet analysere denne situasjonen ut ifra de ulike etiske modellene. For eksempel må de tenke pliktetisk over hvilke plikter de har overfor barna, og hvilke handlinger som er riktige. Konsekvensetikken hjelper de voksne med å reflektere over konsekvensene både av mobbingen og av personalets reaksjoner på situasjonen. Men også barnegruppens opplevelse av separeringen og konsekvensene for avdelingens miljø i situasjoner hvor det ikke er nok bemanning, er viktige faktorer man må ta med i betraktningen. Ved hjelp av sinnelagsetikken kan de voksne prøve å finne ut av intensjonen til Mia bak handlingene og ta det psykologiske aspektet av situasjonen i betraktning. Til slutt vil vi minne om at voksne er forbilder og rollemodeller for barna, og de gjør som de voksne gjør, og ikke som de sier. Litteraturliste: Eidhame Levi Geir & Leer Salvesen Paul, Nesten som deg selv (Barn og etikk), Høyskoleforlaget Lamer Kari, Du og jeg og vi to, Gyldendal Norsk forlag AS Larsen Ann Kristin & Slåtten Mette Vaagan, En bok om oppvekst (Samfunnsfag for førskolelærere), Bokforlaget vigmostad & Bjørke AS 2011.