Vannkraftinvesteringer og skatt

Transkript

1 Offentlig Vannkraftinvesteringer og skatt På oppdrag fra Energi Norge Juli 2015 THEMA-rapport

2 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer: ENO Rapportnavn: Vannkraftinvesteringer og skatt Prosjektnavn: OU-prosjekter og skatt Rapportnummer: Oppdragsgiver: Energi Norge ISBN-nummer Prosjektleder: Åsmund Jenssen Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Roger Grøndahl Ferdigstilt: 14. juli 2015 Brief summary in English Investments in large-scale hydropower are subject to a complex tax system with a high effective tax rate. We show that the current tax system yields suboptimal investment incentives. This affects both new hydropower plants and reinvestment and upgrades of existing plants. However, a number of options are available which may improve the efficiency. Om Øvre Vollgate Oslo, Norway Foretaksnummer: NO tilbyr rådgivning og analyser for omstillingen av energisystemet basert på dybdekunnskap om energimarkedene, bred samfunnsforståelse, lang rådgivningserfaring, og solid faglig kompetanse innen samfunns- og bedriftsøkonomi, teknologi og juss. Ansvarsfraskrivelse: AS (THEMA) tar ikke ansvar for eventuelle utelatelser eller feilinformasjon i denne rapporten. Analysene, funnene og anbefalingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og kommersielle rapporter. Visse utsagn kan være uttalelser om fremtidige forventninger som er basert på THEMAs gjeldende markedssyn, -modellering og antagelser, og involverer kjente og ukjente risikofaktorer og usikkerhet som kan føre til at faktisk utfall kan avvike vesentlig fra det som er uttrykt eller underforstått i våre uttalelser. THEMA fraskriver seg ethvert ansvar overfor tredjepart. Side ii

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Om rapporten LØNNSOMHET AV VANNKRAFTINVESTERINGER Samfunnsøkonomisk vs. bedriftsøkonomisk analyse av skattesystemer Selskapenes beslutningskriterier for vannkraftinvesteringer Økonomiske konsekvenser av dagens skattesystem Nytt vannkraftverk Videre drift vs. nedleggelse Reinvestering og O/U vs. vedlikehold AKTUELLE ENDRINGER I GRUNNRENTESKATTEN Endret friinntektsrente Generelt om modellen Nytt vannkraftverk Rehabilitering og O/U Lønnsomhet av vannkraftinvesteringer med tidligere regler REFERANSER VEDLEGG: ANDRE SKATTEMODELLER... 20

4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Bakgrunn: Lønnsomheten av investeringer i vannkraft påvirkes av skattesystemet Norske vannkraftprodusenter står overfor betydelige investeringer i de kommende årene, både i nye vannkraftverk og ved rehabilitering og eventuelt opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Storskala vannkraft står overfor et komplekst skattesystem med høy marginalskatt som følge av kombinasjonen av overskuddsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt og konsesjonsbaserte ordninger. Skattesystemet har stor betydning for lønnsomheten av vannkraftinvesteringer målt ved nåverdien av prosjektene etter skatt, men påvirker også likviditet og utbyttekapasitet i selskapene som gjennomfører investeringene. Det er viktig for den samfunnsøkonomiske effektiviteten at skattesystemet fungerer mest mulig nøytralt på investeringsbeslutningene. Ideelt sett ønsker vi at alle investeringer som er lønnsomme før skatt, også skal være lønnsomme etter skatt, og motsatt at alle ulønnsomme investeringer før skatt skal være ulønnsomme etter skatt. På oppdrag fra Energi Norge har THEMA gjennomført et prosjekt der vi analyserer konsekvensene av det nåværende skattesystemet for ulike typer investeringsbeslutninger i grunnrenteskattepliktig (storskala) vannkraft. Vi analyserer også mulige endringer i skattesystemet som vil påvirke investeringsincentivene. Endringsforslagene er avgrenset til grunnrenteskatten. Analysen er i hovedsak gjennomført ved hjelp av kontantstrømmodeller for norsk vannkraftproduksjon med ulike skattemessige rammevilkår. Vi har også fått innspill fra vannkraftprodusenter med konkrete eksempler på investeringsprosjekter og beslutningskriterier. Flere elementer i dagens skattesystem virker vridende på investeringsbeslutningene Dagens skattesystem fungerer ikke nøytralt på beslutninger om investeringer i nye vannkraftverk ifølge våre analyser. Et prosjekt som er marginalt lønnsomt før skatt (det vil si nåverdi lik null med et avkastningskrav før skatt), vil være bedriftsøkonomisk ulønnsomt etter skatt. Tilsvarende krever et marginalt bedriftsøkonomisk prosjekt etter skatt en betydelig positiv nåverdi før skatt. Den manglende nøytraliteten skyldes flere faktorer. Overskuddsskatten virker ikke nøytralt. Hovedårsaken er at det bare er fradrag for eksterne finanskostnader (lånerenter), ikke egenkapitalavkastningen. Begrensninger på adgangen til å fremføre skattemessige underskudd og fravær av rentekompensasjon kan også bidra til avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, dersom investeringene gjennomføres av selskaper som ikke genererer tilstrekkelige skattemessige overskudd fra annen virksomhet til å kompensere for eventuelle skattemessige underskudd fra vannkraftinvesteringene. Overskuddsskatten er imidlertid næringsnøytral med forbehold om at de skattemessige avskrivningene tilsvarer reelt økonomisk verdifall i alle sektorer. Eiendomsskatt og konsesjonskraft virker også vridende fordi det kreves en høyere avkastning før skatt for at et prosjekt skal være lønnsomt etter skatt (når vi ser på eiendomsskatten og konsesjonskraften som fiskale elementer og ikke som kompensasjon for naturskade eller andre ulemper). Det gjelder til tross for at det er innført en minimumsverdi for eiendomsskatten og at konsesjonskraft godtgjøres med en positiv pris pr. kwh, samt at det gis fradrag for eiendomsskatten i både alminnelig inntekt og grunnrenteinntekten og bruk av konsesjonskraftpris i stedet for spotpris i grunnrenteinntekten, Det er på den måten en viss risikodeling mellom investor og skattekreditorer, men dette er ikke nok til at nøytralitet oppnås. Grunnrenteskatten oppfattes også av vannkraftinvestorer som vridende. Årsaken er at vannkraftprodusenter som hovedregel vurderer prosjektene med et felles risikojustert avkastningskrav. Når friinntektsrenten er fastsatt som en risikofri rente, vil den implisitte nåverdien av fradraget for friinntekt i grunnrenteinntekten bli for lav. Finansdepartementets perspektiv på grunnrenteskatten er at de investeringsbaserte fradragene er å betrakte som en sikker inntekt, jf. omtale i statsbudsjettet for 2008 og revidert nasjonalbudsjett for Det vil si at en vannkraftinvestering gir investor en ubetinget rett til et skattefradrag i form Side 2

5 av friinntekt og avskrivninger som i nåverdi er lik grunnrenteskattesatsen multiplisert med investeringskostnaden. Ved skattemessige underskudd utbetales skatteverdien løpende. Departementets syn har støtte i nyere skatteøkonomisk teori. Det er likevel ikke gitt at dagens modell for grunnrenteskatten er fullstendig nøytral selv om departementets synspunkt legges til grunn. For det første er det et spørsmål om regulatorisk og politisk risiko medfører at fradragene ikke oppleves som sikre. For det andre er det et spørsmål om en rente basert på statskasseveksler er det riktige valget som mål på investors avkastningskrav til en sikker investering. Det er verdt å merke seg at en marginal vannkraftinvestering inntil 2007 var mer lønnsom enn med dagens skatteregler. Med virkning fra inntektsåret 2007 ble risikotillegget i friinntektsrenten fjernet og skattesatsen økt fra 27 til 30 prosent. Samtidig var skatteverdien av fradragene i grunnrenteinntekten den gang en usikker størrelse, fordi grunnrenteinntekten ble beregnet pr. kraftverk og uten garantert utbetaling ved underskudd. Det er likevel ikke sannsynlig at reduksjonen i risiko oppveide fjerningen av risikotillegget på 4 prosentpoeng. I sum innebærer dagens skattesystem videre en likviditetsbelastning i starten av levetiden. For en investering som gjennomføres i et selskap med betydelige inntekter fra eksisterende vannkraftproduksjon med lett tilgang til lån og eventuelt egenkapital er dette ikke noe problem, men for selskaper uten annen virksomhet og som ikke er del av et skattesystem, kan likviditet være en utfordring. For alle typer selskaper vil det dessuten være en mulig utfordring at utbyttekapasiteten begrenses i en periode. Det betyr også at skattesystemet kan påvirke prioriteringen mellom investeringer i ny fornybar kraftproduksjon (småskala vannkraft og vindkraft vs. storskala vannkraft). Skattesystemet påvirker også beslutninger om rehabilitering og O/U Skattesystemet påvirker også lønnsomheten av vedlikehold og reinvesteringer i eksisterende kraftverk, samt opprusting og utvidelser (O/U). De økonomiske mekanismene er de samme som vi beskrev for nye vannkraftverk. I ytterste konsekvens vil det være ulønnsomt å gjøre tiltak som sikrer videre drift av et kraftverk, dersom nåverdien av kostnadene ved reinvesteringer eller vedlikehold er høyere enn inntektene ved fortsatt drift. Skattesystemet kan altså medføre at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten blir lavere enn den samfunnsøkonomiske verdien av videre drift. Det må imidlertid understrekes at terskelen for å nedlegge i praksis vil være høy og begrenset til svært dyre reinvesteringer eller vedlikeholdstiltak. Terskelen heves ytterligere av at nedleggelse av regulerbar vannkraft kan kreve betydelige kostnader til fjerning av eksisterende anlegg. Skattesystemet vil også påvirke valget mellom vedlikeholdstiltak og større reinvesteringsprosjekter. Om vi sammenligner et sett av vedlikeholdstiltak og en reinvestering som har samme nåverdi før skatt (og gir samme produksjonsevne over tid), vil vedlikeholdstiltakene ha en høyere lønnsomhet etter skatt. Det kan gi samfunnsøkonomiske tap i den grad vedlikeholdstiltak fortrenger mer lønnsomme reinvesteringer. En årsak til tapet er overskuddsskatten som følge av manglende skjerming av egenkapitalavkastningen. I tillegg kommer effekten av en for lav friinntektsrente sett med et selskapsperspektiv. Også uten grunnrenteskatt vil imidlertid vedlikehold være mer lønnsomt, alt annet likt. Ved en større rehabilitering vil det ofte også være aktuelt å gjøre tiltak som øker produksjonen i kraftverket (O/U). Muligheter for å øke produksjonen vil gjøre det mer sannsynlig at mer omfattende reinvesteringer blir lønnsomme, men det kan fortsatt være slik at samfunnsøkonomisk ulønnsomme O/U-prosjekter vil bli valgt bort til fordel for vedlikeholdstiltak. Det finnes konkrete eksempler på slike prosjekter, men vi har ikke grunnlag for å vurdere det totale omfanget i den norske vannkraftbransjen. Endret friinntektsrente vil styrke nøytraliteten og gi riktigere investeringsincentiver Med utgangspunkt i analysene beskrevet ovenfor er det klart at endringer i fastsettelsen av friinntektsrenten kan styrke nøytraliteten i skattesystemet og skape bedre samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dagens modell gir ikke en riktig Side 3

6 fastsettelse av normert risikofri rente, og det er også flere forhold som taler for å inkludere et risikopåslag. For det første kan selve grunnlaget for risikofri rente endres. Det kan argumenteres for at dagens modell gir for store kortsiktige svingninger i risikofri rente og ikke beskytter investorer mot inflasjonsrisiko på en effektiv måte. For langsiktige investeringer som vannkraft bør det i stedet legges til grunn en nøytral realrente pluss løpende inflasjon (se THEMA-rapport ). På kort sikt vil en slik modell gi økt friinntektsrente, men sett over en lengre periode vil det med utgangspunkt i historiske data være snakk om små forskjeller i forventet nivå. Derimot vil de årlige svingningene i friinntektsrenten være mindre med den foreslåtte modellen. Det kan også diskuteres om friinntektsrenten bør inneholde et påslag for regulatorisk risiko. Nivået på et eventuelt risikopåslag er imidlertid vanskelig å vurdere, og vi har ikke analysert hvor høyt et påslag bør være. En økning i friinntektsrenten slik det er foreslått av Energi Norge (fast realrente pluss løpende inflasjon pluss 3 prosentpoeng risikopåslag) vil gi økt nåverdi av vannkraftinvesteringer sammenlignet med dagens system, og kan også være mer nøytralt enn dagens modell gitt at den regulatoriske risikoen er reell. Side 4

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og problemstilling Norske vannkraftprodusenter står overfor betydelige investeringer i de kommende årene, både i nye vannkraftverk og ved rehabilitering og eventuelt opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Storskala vannkraft står overfor et komplekst skattesystem med høy marginalskatt som følge av kombinasjonen av overskuddsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt og konsesjonsbaserte ordninger. Skattesystemet har stor betydning for lønnsomheten av vannkraftinvesteringer målt ved nåverdien av prosjektene etter skatt, men påvirker også likviditet og utbyttekapasitet i selskapene som gjennomfører investeringene. Det er viktig for den samfunnsøkonomiske effektiviteten at skattesystemet fungerer mest mulig nøytralt på investeringsbeslutningene. Ideelt sett ønsker vi at alle investeringer som er lønnsomme før skatt, også skal være lønnsomme etter skatt, og motsatt at alle ulønnsomme investeringer etter skatt skal være ulønnsomme før skatt. På denne bakgrunnen drøfter vi følgende hovedproblemstillinger i rapporten: Hva er konsekvensene av det nåværende skattesystemet for ulike typer investeringsbeslutninger i grunnrenteskattepliktig (storskala) vannkraft? Hvordan kan skattesystemet endres for å påvirke investeringsincentivene? Endringsforslagene er avgrenset til grunnrenteskatten. Analysen er i hovedsak gjennomført ved hjelp av kontantstrømmodeller for norsk vannkraftproduksjon med ulike skattemessige rammevilkår. Vi har også fått innspill fra vannkraftprodusenter med konkrete eksempler på investeringsprosjekter og beslutningskriterier. 1.2 Om rapporten Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge, og har følgende innhold: I kapittel 2 analyserer vi investeringsincentivene i dagens skattesystem. Vi ser både på ny vannkraft, reinvesteringer og valget mellom O/U-prosjekter og vedlikeholdstiltak. I kapittel 3 drøfter vi konsekvensene for investeringsincentivene av å endre modellen for fastsettelse av friinntektsrenten. Her ser vi også på investeringsincentivene før endringene i grunnrenteskatten som trådte i kraft i Supplerende materiale der vi analyserer andre aktuelle endringsmodeller for grunnrenteskatten, er plassert i vedlegg. Side 5

8 2 LØNNSOMHET AV VANNKRAFTINVESTERINGER I dette kapitlet analyserer vi konsekvensene av dagens skattesystem for lønnsomheten av vannkraftinvesteringer. Vi beskriver først samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kriterier for analyse av skattesystemer og investeringsprosjekter. Deretter analyserer vi ulike typer investeringsbeslutninger i vannkraft: Nye kraftverk, rehabilitering/fornyelse av eksisterende kraftverk og O/U-prosjekter. 2.1 Samfunnsøkonomisk vs. bedriftsøkonomisk analyse av skattesystemer Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør et prosjekt gjennomføres dersom nåverdien av kontantstrømmene før skatt er større enn eller lik null, diskontert med et avkastningskrav før skat (jf. NOU 2012:16). Tilsvarende bør en bedrift gjennomføre et prosjekt om man får en positiv nåverdi av kontantstrømmene etter skatt med et avkastningskrav etter skatt. Med et nøytralt skattesystem vil alle samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer også være bedriftsøkonomisk lønnsomme, og alle samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer vil være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. 2.2 Selskapenes beslutningskriterier for vannkraftinvesteringer Det er ifølge norske vannkraftprodusenter vanlig å vurdere investeringsprosjekter ved å diskontere nettokontantstrømmene med et felles risikojustert avkastningskrav (jf. også debatten om utviklingen av det norske petroleumsskattesystemet). Etter at muligheten for å utbetale negativ grunnrenteskatt ble innført i 2007, er de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteskatten å betrakte som en sikker inntekt. Skatteøkonomisk teori tilsier da at skatteverdien av fradragene for friinntekt og skattemessige avskrivninger bør diskonteres med en risikofri rente etter skatt. Denne praksisen, heretter omtalt som separat diskontering, er etter hva vi kjenner til ikke utbredt blant norske vannkraftinvestorer. Det kan være at selskapenes felles risikojusterte avkastningskrav reflekterer at fradragene i grunnrenteinntekten er en sikker inntekt. Da vil det prinsipielt ikke være noen forskjell på vurderingen av skattesystemet enten vi benytter separat diskontering eller diskontering av netto kontantstrømmer. Bruk av et netto avkastningskrav vil imidlertid være en mindre presis metode enn å diskontere friinntekt og avskrivninger separat. Flere selskaper gir uansett uttrykk for at de ikke oppfatter friinntekt og avskrivninger som en sikker inntekt, blant annet begrunnet i risikoen for at skattesystemet kan bli endret i framtiden. I analysene i denne rapporten vil vi derfor legge til grunn at selskapenes risikojusterte avkastningskrav ikke reflekterer at de investeringsbaserte fradragene er en sikker inntekt. Det betyr alt annet likt at selskapene vurderer nåverdien av prosjektene til å være lavere enn hva en streng skatteteoretisk tilnærming vil gi. I praksis kan potensielle investeringer også vurderes ut fra flere beslutningskriterier enn nåverdi. Også tidsprofilen på kontantstrømmen til investor kan være av relevans for bedriften eller bedriftens eiere på grunn av likviditetshensyn eller finansiering, inklusive utbyttehensyn. Dette kan for eksempel være at eierne krever et fast utbytte hvert år, at man ikke vil/kan ta opp med gjeld på grunn av mål om gjeldsgrad eller kredittrating, eller fordi man ikke har flere prosjekter til å fordele eventuell negativ skatt de første årene. For større selskaper som er egne skattekonsern vil slike kriterier normalt ha mindre betydning, men for enkeltstående prosjektselskaper kan disse hensynene være viktige. 2.3 Økonomiske konsekvenser av dagens skattesystem I samtlige av de følgende analysene vil vi benytte samme avkastningskrav for å diskontere netto kontantstrømmer etter skatt. Egenkapitalkostnaden er basert på antakelser om risikofri rente på 4 prosent, markedspremie på 5 prosent og forretningsbeta på 0,5, mens det i gjeldskostnaden ligger Side 6

9 en kredittpremie på 1 prosent over risikofri rente. 1 Gitt en egenkapitalandel på 30 prosent får vi da et avkastningskrav etter skatt på 6,26 prosent. Tilsvarende diskonteringsrente før skatt må da justeres for skattesatsen på alminnelig inntekt på 27 prosent og vi får da et avkastningskrav før skatt lik 6,26 prosent / (1-0,27) = 8,57 prosent. 2 Analysen er gjort med utgangspunkt i det gjeldende kraftskattesystemet, og både investeringer og driftskostnader (inklusive nettariffer) er inkludert. I tillegg til andre kostnadskomponenter kan det være aktuelt å ta med falleie. I eksemplene i rapporten er imidlertid falleie sett bort fra Nytt vannkraftverk For å analysere egenskapene til skattesystemet tar vi utgangspunkt i et prosjekt som er marginalt lønnsomt bedriftsøkonomisk etter skatt målt ved selskapenes beslutningskriterier. Nåverdi av kraftverket Et nytt vannkraftverk med samlede driftskostnader på 5,4 øre/kwh blir bedriftsøkonomisk marginalt med en investeringskostnad på 3,5 kr/kwh årlig produksjon, kraftpriser på 29 øre/kwh og elsertifikater i 15 år på 15 øre/kwh. Friinntektsrenten er antatt å være lik risikofri rente i avkastningskravet (4 prosent nominelt før skatt). Det betyr at vi legger til grunn et antatt normalt rentenivå. Det sentrale for analysen er at det er konsistens mellom risikofri rente i avkastningskravet (som ikke må forveksles med selskapenes lånekostnader) og friinntektsrenten siden disse prinsipielt skal gi uttrykk for det samme. Merk at forutsetningene om kraftpriser og sertifikatpriser ikke er uttrykk for prognoser verken fra THEMA eller kraftprodusentene vi har vært i kontakt med, men er valgt for å tilsvare inntektsbehovet for et marginalt prosjekt på 3,50 kr/kwh. Det kan i den sammenhengen også påpekes at vi observerer at det finnes eksempler på kraftprodusenter som investerer til høyere kostnader enn vårt marginale prosjekt. Valg av kraftprisforutsetninger er uansett ikke viktig for de prinsipielle konklusjonene vi trekker. I figuren nedenfor viser vi størrelsesorden på nåverdien av de ulike kontantstrømmene, gitt at man diskonterer de alle med samme diskonteringsrente etter skatt på 6,26 prosent. Merk at den samfunnsøkonomiske nåverdien er forskjellig fra summen av de fire første elementene ettersom den samfunnsøkonomiske nåverdien framkommer ved å diskontere inntekter, investeringer og driftskostnader med et avkastningskrav før skatt. Dersom vi benytter før skatt-kravet på 8,57 prosent, får vi en nåverdi før skatt på 126 millioner kroner. Tilsvarende ville et prosjekt som er marginalt lønnsomt før skatt være ulønnsomt etter skatt. 1 En risikopremie på 1 prosentpoeng samsvarer godt med markedsdata for obligasjonslån for norske kraftselskaper med både nett og kraftproduksjon, jf. NVEs fastsettelse av referanserenten for inntektsrammene for nettselskapene for 2015 der de opererer med en kredittpremie på 0,44 prosent over en beregnet swaprente. 2 Nivået på avkastningskravet er sammenlignbart med tidligere analyser av THEMA, justert for lavere markedsrenter. Se også Gjølberg og Johnsen (2007) for en analyse av avkastningskravet til investeringer i fornybar energi generelt. Side 7

10 Figur 1: Marginal investering i ny vannkraft ved dagens skattesystem. Millioner kroner Kilde: Resultatene indikerer at skattesystemet ikke er nøytralt målt verken med selskapenes beslutningskriterier eller samfunnsøkonomisk. Det er flere årsaker til dette: Overskuddsskatten virker ikke nøytralt. Hovedårsaken er at det bare er fradrag for eksterne finanskostnader (lånerenter), ikke egenkapitalavkastningen. Begrensninger på adgangen til å fremføre skattemessige underskudd og fravær av rentekompensasjon kan også bidra til avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, dersom investeringene gjennomføres av selskaper som ikke genererer tilstrekkelige skattemessige overskudd fra annen virksomhet til å kompensere for eventuelle skattemessige underskudd fra vannkraftinvesteringene. Overskuddsskatten er imidlertid næringsnøytral med forbehold om at de skattemessige avskrivningene tilsvarer reelt økonomisk verdifall i alle sektorer. Eiendomsskatt og konsesjonskraft virker også vridende fordi det kreves en høyere avkastning før skatt for at et selskap skal være lønnsomt etter skatt. Da ser vi på eiendomsskatten og konsesjonskraften som fiskale elementer og ikke som kompensasjon for naturskade eller andre ulemper. Det er etter vår vurdering ikke rimelig å legge til grunn at naturskaden vil være stigende med verdien av vannkraftanleggene, og da er riktig å anta at hoveddelen av eiendomsskatten og konsesjonskraftavståelsen er fiskale elementer. Den vridende effekten gjelder til tross for at det er innført en minimumsverdi for eiendomsskatten og at konsesjonskraft godtgjøres med en positiv pris pr. kwh, samt at det gis fradrag for eiendomsskatten i både alminnelig inntekt og grunnrenteinntekten og bruk av konsesjonskraftpris i stedet for spotpris i grunnrenteinntekten, Det er på den måten en viss risikodeling mellom investor og skattekreditorer, men dette er ikke nok til at nøytralitet oppnås. I tillegg vil grunnrenteskatten virke vridende sett med selskapenes perspektiv, ettersom friinntektsrenten er lik en risikofri rente og selskapene vurderer fradragene i grunnrenteinntekten som usikre. I nåverdiberegningene har vi antatt at fradragene implisitt diskonteres med samme avkastningskrav som resten av kontantstrømmene Et tilleggsmoment er at ikke alle relevante kostnader er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, spesifikt kostnader til falleie eller erverv av fallrettigheter. For nye vannkraftverk kan dette være en aktuell problemstilling. I så fall kan det oppstå ytterligere avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. På den andre siden vil prisene på fallrettigheter og leieavtaler avhenge av skattesystemet, noe som kan begrense det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til den manglende fradragsretten. I figuren nedenfor viser vi fordelingen av de ulike nåverdielementene uttrykt i øre/kwh (nåverdien av naturressursskatten er mindre enn satsen på 1,3 øre/kwh fordi skatten fases inn over tid). Side 8

11 Øre/kWh THEMA-Rapport Vannkraftinvesteringer og skatt Figur 2: Fordeling av inntekter fra marginalt vannkraftprosjekt. Øre/kWh , ,2 5,2 1,7 0,3 2,0 1,1 5 4,7 0 4,2 Kilde: Dersom vi diskonterer de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteinntekten separat, får vi en positiv nåverdi på 45 millioner kroner. Det er fortsatt et avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men avviket skyldes nå i sin helhet overskuddsskatten, eiendomsskatten og de konsesjonsbaserte ordningene. Merk at vi da forutsetter at selskapenes avkastningskrav til nettokontantstrømmene ikke er justert for antatt lavere risiko. Likviditet og finansiering Gitt at investeringen gjøres i 2015 og 70 prosent er finansiert med et 30-årig annuitetslån får vi kontantstrømmer i eksempelår som vist i figuren nedenfor. Figur 3: Kontantstrømmer fra marginalt nybygg. Millioner kroner Etter elsert Kilde: Vi kan også se på kontantstrømmene som tilfaller de ulike aktørene (investor, stat, kommuner og långivere). Den akkumulerte nåverdien pr. aktør er vist i figuren nedenfor. Investor og långiver Side 9

12 ender med nåverdi lik null, mens skattemottakerne vil gå i pluss (renter og avdrag på lån er diskontert med lånerenten, kontantstrømmen til investor med et egenkapitalavkastningskrav). Kommunen tar gjennom konsesjonskraft, eiendoms- og naturressursskatt liten nedsiderisiko og går i pluss fra dag 1, mens statens akkumulerte nåverdi er negativ de første tre årene. Figur 4: Akkumulerte nåverdier for marginalt nybygg. Millioner kroner Kilde: Hva skjer ved høye eller lave kraftpriser? Dersom vi løfter kraftprisen med 5 øre/kwh til 34 øre/kwh, ser vi at netto nåverdi blir 39 millioner kroner, illustrert i figuren nedenfor. Verdien av spotinntekten øker naturligvis proporsjonalt med kraftprisøkningen. Konsesjonsavgift og naturressursskatt er uavhengig av prosjektets realiserte lønnsomhet og forblir uendret, mens konsesjonskraft, eiendomsskatt, overskuddsskatt og grunnrenteskatt også får en høyere verdi. Figur 5: Lønnsom investering i ny vannkraft ved dagens skattesystem. Millioner kroner Kilde: Dersom vi heller senker kraftprisen med 5 øre/kwh til 24 øre/kwh, ser vi av figuren nedenfor at netto nåverdi blir minus 38 millioner kroner, altså en tilnærmet symmetrisk effekt ut fra den tilsvarende kraftprisøkningen. Grunnen til at det ikke er helt symmetrisk er eiendomsskatten og dens ikke-lineære maksimumsbegrensning på 2,74 kr/kwh. Side 10

13 Figur 6: Ulønnsom investering i ny vannkraft ved dagens skattesystem. Millioner kroner Kilde: Risikoen ved prosjektlønnsomheten bæres i hovedsak av investor og staten, mens kommunene i stor grad er skjermet mot nedsiden og tar del i oppsiden Videre drift vs. nedleggelse Stilisert eksempel De samme økonomiske mekanismene som ble beskrevet for nye vannkraftverk vil også være gjeldende for spørsmålet om vannkraftverk skal legges ned eller drives videre. Eksemplet med et nytt kraftverk kan også tjene som en illustrasjon på at det kan være lønnsomt å legge ned et vannkraftverk. Ved en reinvesteringskostnad på over 3,50 kr/kwh vil det gitt kraftprisforusetningene vi la til grunn ikke være lønnsomt med videre drift. Merk at vi da implisitt har antatt at en reinvestering som aktiveres skattemessig vil være det eneste alternative tiltaket. Det kan også tenkes at det finnes billigere vedlikeholdstiltak. Spørsmålet om vedlikehold kontra reinvesteringer drøftes i neste avsnitt. I praksis kan likevel grensen for å nedlegge et vannkraftverk være høyere enn nybyggeksemplet viser. Det skyldes at det vil være kostnader forbundet med å legge ned et kraftverk, for eksempel ved å fjerne demninger og selve kraftverket. Alternativkostnaden til videre drift er derfor ikke nødvendigvis null. Det vil også være slik at det i noen tilfeller vil være samfunnsøkonomisk optimalt å legge ned vannkraftverk. Da må imidlertid kostnadene ved videre drift være svært høye relativt til forventede kraftpriser. Ofte vil det også være slik at en reinvestering kan gi økt produksjon (jf. neste avsnitt), og det vil også normalt ikke være nødvendig å gjøre hele den opprinnelige investeringen på nytt. Eksempel på konkret investeringsprosjekt Vi har fått tilgang til data for et konkret case fra en norsk vannkraftprodusent som vurderer å reinvestere i et gammelt vannkraftverk. Selskapet har beregnet at det vil koste ca. 2,35 kr/kwh å rehabilitere kraftverket slik at det fortsatt kan produsere på dagens nivå. Vi har lagt til grunn selskapets økonomiske og tekniske data og benyttet våre kraftprisforutsetninger for det marginale nye kraftverket og metodikk for øvrig. Vi har forutsatt at produksjonen stanser i to år før verket settes i drift igjen. Nåverdien av reinvesteringen er beregnet på tidspunktet der produksjonen stanses, slik at alle inntekter kommer fra det rehabiliterte kraftverket. Med en kraftpris på 29 øre/kwh får prosjektet negativ nåverdi som vist i figuren nedenfor (prosjektet gir ikke elsertifikater). Før skatt er nåverdien 85 millioner kroner, det vil si at prosjektet er klart samfunnsøkonomisk lønnsomt ved 29 øre/kwh. Prosjektet vil være lønnsomt uten grunnrenteskatt gitt diskontering av nettokontantstrømmer. Uansett illustrerer eksemplet at det oppstår avvik mellom Side 11

14 Nåverdi [MNOK] THEMA-Rapport Vannkraftinvesteringer og skatt samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av reinvesteringer som følge av skattesystemet. Figur 7: Nåverdi av å reinvestere et gammelt vannkraftverk i konkret case. Millioner kroner Kilde: Vannkraftprodusent. En særskilt problemstilling vedrørende reinvesteringer gjelder krav om sikringstiltak for dammer, som kan påføre produsentene betydelige kostnader og ha en svak bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Det faller utenfor rammen av denne rapporten å drøfte skattesystemets betydning i den forbindelse Reinvestering og O/U vs. vedlikehold Stilisert eksempel Vi ser nå på et stilisert eksempel der en vannkraftprodusent kan velge å forlenge levetiden på et vannkraftverk gjennom periodiske vedlikeholdsprosjekter eller ved å gjennomføre en større reinvestering som også gir en produksjonsøkning (det vil si et typisk O/U-prosjekt). De to tiltakene er antatt å ha samme nåverdi før skatt, det vil si samme samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er beregnet til 109 millioner kroner før skatt. Etter skatt avhenger lønnsomheten av skattesystemet. Et sentralt poeng er at vi antar at vedlikeholdstiltakene kan utgiftsføres direkte både i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekten, mens reinvesteringen inklusive O/U-delen må aktiveres skattemessig. Vi får da som resultat at vedlikeholdstiltakene er vesentlig mer lønnsomme etter skatt. En viktig årsak er overskuddsskatten som følge av manglende skjerming av egenkapitalavkastningen. I tillegg kommer effekten av en for lav friinntektsrente sett med et selskapsperspektiv. Også uten grunnrenteskatt vil imidlertid vedlikehold være mer lønnsomt, alt annet likt. Nedenfor viser vi først nåverdien etter skatt av å gjennomføre reinvesteringen. Den har altså en nåverdi lik null, mot 109 millioner før skatt. Deretter viser vi nåverdien av å gjøre vedlikeholdstiltakene. Denne er klart positiv. Side 12

15 Nåverdi [MNOK] Nåverdi [MNOK] THEMA-Rapport Vannkraftinvesteringer og skatt Figur 8: Marginal reinvestering i år 1 med utvidet produksjon fra år 1. Millioner kroner Kilde: Figur 9: Utgiftsført rehabilitering i år 1 og år 30. Millioner kroner Kilde: Eksempel på konkret investeringsprosjekt En vannkraftprodusent har gitt oss tilgang på et konkret investeringscase selskapet har til vurdering, knyttet til et eksisterende kraftverk som er nedslitt. Vi har analysert caset med utgangspunkt i selskapets data for kostnader og produksjon, men brukt våre egne forutsetninger om kraftpriser og sertifikatpriser og øvrige størrelser. Selskapet har valget mellom å bygge et nytt kraftverk, noe som gir en produksjonsøkning på 25 GWh, eller gjennomføre vedlikeholdstiltak (blant annet skifte ut løpehjul og kontrollanlegg). Vedlikeholdsalternativet gir en økning på 5 GWh. Begge tiltakene har en levetid på 60 år (i tilfellet med vedlikehold må tiltakene gjentas ved ulike intervaller i 60-årsperioden). Nåverdien av det nye kraftverket før skatt er 358 millioner mot 295 Side 13

16 Nåverdi [MNOK] Nåverdi [MNOK] THEMA-Rapport Vannkraftinvesteringer og skatt millioner for vedlikeholdsalternativet (produksjonsøkningen er antatt å gi opphav til elsertifikater i begge tilfeller). Samfunnsøkonomisk bør altså det nye kraftverket velges. I de to følgende figurene viser vi først nåverdien etter skatt av å bygge det nye kraftverket, deretter nåverdien av vedlikeholdstiltakene. Vi antar at vedlikeholdstiltakene kan utgiftsføres i sin helhet og at det nye kraftverket aktiveres. Figur 10: Nåverdi av nytt kraftverk i konkret case. Millioner kroner Kilde: Vannkraftprodusent. Figur 11: Nåverdi av vedlikeholdstiltak i konkret case. Millioner kroner Kilde: Vannkraftprodusent. Vi ser altså at vedlikeholdsalternativet er mest lønnsomt etter skatt. Dette er prinsipielt de samme virkningene som vi viste i vårt stiliserte O/U-eksempel. Merk at denne konklusjonen gjelder når vi neddiskonterer kontantstrømmene med et felles avkastningskrav. Side 14

17 3 AKTUELLE ENDRINGER I GRUNNRENTESKATTEN I dette kapitlet analyserer vi konsekvensene av å endre friinntektsrenten til en modell basert på langsiktig nøytral realrente og løpende inflasjon pluss et risikopåslag. Til slutt i kapitlet analyserer vi lønnsomheten av vannkraftinvesteringer med skattereglene som gjaldt til og med inntektsåret Endret friinntektsrente Generelt om modellen Normert risikofri rente, som er lik friinntektsrenten, fastsettes i dag som årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. I THEMA-rapport argumenterte vi for at denne modellen ikke er hensiktsmessig. I stedet anbefalte vi å bruke et velbegrunnet anslag på langsiktig nøytral realrente og kompensere for løpende inflasjon målt ved konsumprisindeksen. Med langsiktig nøytral realrente mener vi litt forenklet den renten som medfører at pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv. Statsobligasjonsrenter må antas å inneholde en risikopremie knyttet til fremtidig inflasjon, mens statskasseveksler i stor grad er drevet av kortsiktige konjunkturer. Fra et investorperspektiv gir en realrentebasert modell en mer stabil kompensasjon for at friinntekt og avskrivninger gis over hele levetiden. Andre rentevalg fører i større grad til risiko og oppfyller ikke kriteriene for en samfunnsøkonomisk effektiv normert risikofri rente. Det skyldes blant annet at andre rentevalg ikke er konsistent med kravet om at de reelle fradragene er sikre. Langsiktig nøytral realrente er for øvrig også i tråd med hvordan NVE fastsetter referanserenten for nettselskapenes inntektsrammer, samt anbefalingene i NOU 2012:16 om kalkulasjonsrenten i samfunnsøkonomiske analyser. Både NVE og NOU 2012:16 baserer seg for øvrig på en langsiktig risikofri realrente på 2,5 prosent. Norges Banks forskning har tidligere vist at den langsiktige nøytrale realrenten ligger i intervallet 2,5-3,5 prosent. Samlet tilsier dette at realrenten bør settes minimum lik 2,5 prosent. Som vist i THEMA-rapport vil den foreslåtte modellen på kort sikt gi en høyere normrente enn statskasseveksler, men historiske data viser at forholdet kan være motsatt i andre perioder. Over tid vil de to rentene i forventning trolig være relativt like. Videre konkluderte vi i THEMA-rapport at det bør vurderes innført et risikopåslag knyttet til muligheten for endringer i skattesystemet. Selv om friinntekt og avskrivninger i prinsippet utgjør sikre inntekter for en vannkraftinvestor, gjelder det bare innenfor rammen av dagens skattesystem. Både enkeltparametre i skattesystemet og den grunnleggende utformingen kan endres. Det bør derfor vurderes innført et påslag i friinntektsrenten for å reflektere regulatorisk risiko knyttet til mulige fremtidige endringer i skattesystemet. Med en levetid på 67 år skattemessig er det grunn til å anta at en vannkraftinvestor vil ta hensyn til slik risiko, ettersom det er en betydelig sannsynlighet for at skattesystemet vil komme til å endres i løpet av en så lang periode. Størrelsen på påslaget er imidlertid vanskelig å anslå. Dersom normert risikofri rente baseres på statskasseveksler (eller statsobligasjoner), bør det kompenseres særskilt for risikoen knyttet til konjunkturdrevne variasjoner i statsrentene i friinntektsrenten. Dette kommer i tillegg til et eventuelt påslag for risikoen for endringer i skattesystemet. Vi har ikke hatt grunnlag for å tallfeste et eventuelt risikopåslag i friinntektsrenten. For beregningsformål bruker vi i det følgende modellen som er foreslått av Energi Norge (fast realrente pluss løpende inflasjon pluss 3 prosentpoeng risikopåslag) Nytt vannkraftverk For å illustrere virkningene av endret friinntektsrente tar vi utgangspunkt i det marginalt lønnsomme vannkraftverket fra forrige kapittel. Side 15

18 At friinntekten er lik risikofri normrente tilsier at grunnrenten står overfor null risiko, også null regulatorisk risiko. En økning i friinntektsrenten vil gi økt nåverdi av vannkraftinvesteringer. Prosjektenes bedriftsøkonomiske nåverdi vil gå entydig opp gjennom lavere grunnrenteskatt i hele prosjektets skattemessige levetid. I figuren nedenfor har vi benyttet en friinntektsrente på 7 prosent, hvilket samsvarer med en modell der friinntektsrenten fastsettes som løpende inflasjon pluss en nøytral realrente pluss et usikkerhetstillegg for regulatorisk risiko. Vi ser at det samme prosjektet som var marginalt med friinntektsrente lik 4 prosent nå gir en positiv nåverdi på 39 millioner kroner. Denne økte nåverdien finner vi direkte igjen i lavere grunnrenteskatt, men med en marginal endring også i eiendomsskatten fordi formuesverdien avhenger av betalt grunnrenteskatt og maksimumsverdien ikke er bindende i hele perioden. Figur 12: Marginalt prosjekt med friinntektsrente økt fra 4 prosent til 7 prosent. Millioner kroner Kilde: Kontantstrømmene vil fordeles slik at mindre går til grunnrenteskatt til staten og mer vil gå til investor, jf. figuren nedenfor. Figur 13: Kontantstrømmer ved økt friinntektsrente. Millioner kroner Etter elsert Kilde: Akkumulert nåverdi vil på tilsvarende vis gi en forskyvning av verdier fra stat til investor, gjengitt i figuren nedenfor der de heltrukne kurvene er verdier gitt økt friinntektsrente, mens de stiplede kurvene er gitt dagens rammevilkår. Side 16

19 Figur 14: Akkumulerte nåverdier ved økt friinntektsrente på 7 prosent, samt 4 prosent gjengitt som stiplede linjer. Millioner kroner Kilde: Rehabilitering og O/U Verdien av O/U-prosjektet fra forrige kapittel blir også påvirket av en endring i friinntektsrenten. Nåverdien blir da 38 millioner kroner mot 0 med dagens regler (ikke justert for separat diskontering), jf. figur 8 og 9. Det vil si at økt friinntektsrente ikke er tilstrekkelig til å utjevne forskjellen mot vedlikeholdsalternativet, men avstanden blir vesentlig mindre. At forskjellen ikke blir utjevnet helt, skyldes i stor grad at overskuddsskatten også virker vridende. I det konkrete eksemplet vi viste, vil det nye kraftverket nå være mest lønnsomt, jf. figur 10 og 11. Den konkrete reinvesteringen vi viste i figur 7 vil nå også få positiv nåverdi. 3.2 Lønnsomhet av vannkraftinvesteringer med tidligere regler Grunnrenteskatten ble endret med virkning fra inntektsåret Satsen ble økt fra 27 til 30 prosent, og risikopåslaget i friinntektsrenten ble fjernet. I tillegg ble grunnlaget for friinntektsrenten endret fra statsobligasjoner til statskasseveksler. Til gjengjeld ble det innført adgang til å samordne positiv og negativ grunnrenteinntekt fra kraftverk i samme selskap, og det ble innført en ordning med løpende utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt (for negativ grunnrenteinntekt som oppstår etter 1. januar 2007). Det vil si at skatteverdien av de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteinntekten kommer til utbetaling med sikkerhet, gitt de gjeldende skattereglene. Senere er overskuddsskatten redusert fra 28 til 27 prosent og grunnrenteskatten økt ytterligere til 31 prosent. Vi viser i figuren nedenfor utviklingen i netto nåverdi av det marginale nye vannkraftverket ved dagens skatteregler kontra de tidligere reglene. For å rendyrke effekten av endringene i grunnrenteskatten har vi lagt til grunn dagens regler for eiendomsskatten og samme nivå på konsesjonskraftprisen. Det har ikke betydning for resultatene. Vi illustrerer risikoegenskapene ved de to ulike modellene ved å se på tre mulige utfall for kraftprisen, basis (29 øre/kwh), 14,5 øre/kwh (lav) og 43,5 øre/kwh (høy). Elsertifikatprisen er antatt å være 15 øre/kwh i alle de tre alternativene. Videre viser vi effekten under de gamle reglene med to forskjellige avkastningskrav etter skatt: 6,22 prosent (6,26 prosent justert for 1 prosentpoeng høyere overskuddsskattesats). 6,72 prosent etter skatt, som inkluderer et påslag i risiko for å reflektere at de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteinntekten var usikre med de gamle reglene (fordi negativ grunnrenteinntekt ikke kom garantert til utbetaling og dessuten ble beregnet på kraftverksnivå). Risikopåslaget er valgt for å illustrere forskjellen mellom systemene, Side 17

20 men samsvarer noenlunde med reduksjonen i gjennomsnittlig avkastningskrav dersom vi tar hensyn til at fradragene er sikre relativt til en situasjon der fradragene er antatt å ha samme risiko som den øvrige kontantstrømmen. Dette anslaget er basert på simuleringer vi har gjort av lønnsomheten av enkeltprosjekter under ulike antakelser om risiko og kalibrert mot en modell med separat diskontering. Figur 15: Nåverdi av marginalt prosjekt med dagens regler og tidligere regler. Millioner kroner Kilde: Finansdepartementet, Vi ser av resultatene at nåverdien gjennomgående er høyere med de gamle reglene, både med og uten justering for redusert risiko. Det eneste mulige unntaket oppstår når vi oppjusterer avkastningskravet med de gamle reglene for å ta hensyn til antatt høyere risiko ved de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteinntekten. Spørsmålet er hva som er riktig nivå på denne justeringen. Gitt våre simuleringer, som antyder en forskjell på i overkant av 0,5 prosentpoeng for et marginalt prosjekt, er det uansett ikke sannsynlig at forskjellen i risiko er nok til å kompensere for fjerningen av risikotillegget og en høyere grunnrenteskattesats. Merk at vi ikke har justert resultatene for mulige forskjeller i statsobligasjonsrenter og renter på statskasseveksler. Normalt vil vi forvente noe høyere rente på statsobligasjoner, jf. THEMA-rapport Side 18

21 REFERANSER Gjølberg, O. og T. Johnsen (2007): Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket avkastningskrav bør Enova SF legge til grunn? Notat, 12. desember Universitetet for miljøog biovitenskap, Ås, og Norges Handelshøyskole, Bergen. NOU 2000:18: Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Finansdepartementet. NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet. NOU 2014:13: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Finansdepartementet. THEMA (2013): Renter for beskatning av kraftforetak. THEMA-rapport Side 19

22 VEDLEGG: ANDRE SKATTEMODELLER Kontantstrømskatt Et alternativ til dagens modell med fradrag for friinntekt og avskrivninger er å gjøre om grunnrenteskatten til en kontantstrømskatt. Kontantstrømskatt vil i dette tilfelle bety direkte fradrag for investeringskostnader i grunnrenteinntekten i stedet for friinntekt og avskrivninger, det vil si utgiftsføring i stedet for aktivering. Dette gjelder bare grunnrenteskatten, der skattesatsen fremdeles er 31 prosent, mens skatt på alminnelig inntekt er tenkt å fungere som i dag. Kontantstrømskatt vil i prinsippet være ekvivalent med dagens system dersom man legger til grunn at de investeringsbaserte fradragene i grunnrenteinntekten er sikre og friinntektsrenten er riktig fastsatt. 3 Derimot vil det fra et selskapsperspektiv være en entydig forbedring fordi fradragene kommer til utbetaling umiddelbart. Vi tar igjen utgangspunkt i det marginale prosjektet etter skatt vi brukte innledningsvis. Som vi ser av figuren nedenfor økes prosjektets netto nåverdi fra 0 til 25 millioner kroner ved en kontantstrømskatt. Merk at nåverdien ikke blir like høy som ved dagens system dersom man benytter seg av separat diskontering. Dette beror på at man her ikke har noen friinntekt å trekke fra i særskatten. Figur 16: Dekomponert nåverdi gitt kontantstrømsskatt Kilde: En kontantstrømskatt vil tilsvarende gi økt verdi av reinvesteringer og O/U relativt til vedlikehold, men vil ikke være tilstrekkelig til å kompensere for hele forskjellen i lønnsomhet etter skatt. Petroleumsskatt Det er også mulig å tenke seg en grunnrenteskatt etter mønster av særskatten for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Det er her forutsatt at man i grunnrenteinntekten benytter en egen saldo for skattemessige avskrivninger der man skriver av investeringen lineært over 6 år. Samtidig gis det fradrag for en friinntekt slik det er definert for petroleum, det vil si et ekstra fradrag lik 22 prosent av investeringskostnaden fordelt over 4 år (friinntekten i petroleumsskattesystemet er definert på en annen måte enn det tilsvarende begrepet i dagens grunnrenteskatt). Til slutt har vi også inkludert fradraget for gjeldsrenter i særskatten, ved at 50 prosent av rentekostnadene multiplisert med lånesaldoens andel av 3 Som vist i NOU 2000:18 kan det imidlertid være nødvendig å gjøre noen mindre justeringer for å korrigere for at overskuddsskatten ikke er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. I dagens grunnrenteskatt er friinntektsrenten utformet som en rente før skatt for å kompensere for dette forholdet. Side 20

23 skattemessig verdi kommer til fradrag i grunnrenteskatten. Samlet gir dette dagens marginale prosjekt en nåverdi på 37 millioner kroner. Separat diskontering av de investeringsbaserte fradragene vil gi tilnærmet samme svar som ved dagens system (45 millioner kroner). Figur 17: Dekomponert nåverdi ved grunnrenteskatt etter mønster av petroleumsskattesystemet Kilde: Virkningene av en grunnrenteskatt etter mønster av petroleumsskattesystemet kan enkelt kalibreres til ønsket styrke, for eksempel ved å variere avskrivningstider og friinntektens størrelse. Side 21