OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN. Prosjekt: E6 HELGELAND. Parsell: MJÅVATN - ANGERMOEN - SKJÅMYRA Kommune: VEFSN. Region nord

Transkript

1 REGULERINGSPLAN OFFENTLIG ETTERSYN Prosjekt: E6 HELGELAND Parsell: MJÅVATN - ANGERMOEN - SKJÅMYRA Kommune: VEFSN Region nord Oktober 2015

2 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Målsetninger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Planstatus for området og tiltakets forhold til KU forskriften Fylkesdelplan E6 Mosjøen Finneidfjord med Rv. 78 Leirosen Mosjøen Kommunedelplan E6 Hp 04 Halsøya Osen Reguleringsplan E6 Mjåvatn Angermoen St. prp 148 S Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Avvik fra kommuneplanens arealdel Tiltakets forhold til andre reguleringsplaner og alternativer Andre planer Forkastede alternativer Planprosess/medvirkning Varsel om planoppstart Planutarbeidelse Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Trafikkforhold/Dagens E Trafikkuhell Næring eksisterende og fremtidig Landbruk Reindrift Kulturverdier, kulturminner Barn og unge Trekkruter for hjortevilt Naturverdier Verna vassdrag Deltaområde (Hattelvas utløp i Ømmervatn) Øvrige naturverdier Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg... 19

3 4.1.1 Standardvalg vegklasse Buss stopp og fellesparkering Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter Strekningsvis beskrivelse av planforslaget Spesielle forhold i byggetiden Virkninger av planforslaget Framkommelighet Trafikksikkerhet Kjørende Bomiljø nærmiljø Planfrie krysninger Bolighus som må innløses Støyforhold Forholdet til barn og unge Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Gofahaugen (lokalt viktig beiteskog) Vandringshinder for fisk Sørpeskredsikring ved kryssing av Kaldåga Deltaområde Hattelva Ytre Miljø plan Kulturmiljø Landbruk Reindrift Trekkruter for hjortevilt Avlastet veg og forslag til omklassifisering Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Naturfare Skred (kvikkleireskred, steinsprang, snøskred, flomskred og sørpeskred) Flomfare Vind Fokksnøproblematikk Menneske og virksomhetsbasert fare Beredskap Trafikksikkerhet

4 6.5 Helse, miljø og sikkerhet i bygge og driftsfasen Oppsummering og anbefaling Andre dokumenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplantegninger Adresseliste

5 1.0 Innledning Som en del av Prosjekt E6 Helgeland ( har Statens vegvesen i samarbeid med Vefsn kommune utarbeidet en detaljreguleringsplan for dels utbedring og dels omlegging av E6 på strekningen Mjåvatn Angermoen Skjåmyra i Vefsn kommune. Dette planprosjektet er noe spesielt siden det i realiteten er en revisjon av gjeldende E6 plan for strekningen (vedtatt av Vefsn kommunestyre ). Årsaken til revisjonen er at planen i sin tid ble utarbeidet på unøyaktig kartgrunnlag (5 meterskoter), noe som medfører at ønsket kvalitet jfr. dagens krav ikke er oppnådd. Videre var det ønskelig fra vegvesenets side å få vurdert og tilpasset alle identifiserte risiko og sårbarhetsforhold som skal ivaretas i nye vegprosjekt. Gjennom revisjonen er det påvist flere områder med dårlige grunnforhold medførende at veglinja på flere lokasjoner er tvunget ut av tidligere planlagt trase. En veg tilpasset 90 km/t har blitt mer aktualisert den senere tid. Vegvesenet har i denne planen også tatt inn et forslag til revisjon av deler av veglinja på strekningen Angermoen Osen (opp til Skjåmyra) slik at en eventuell 90 km/t strekning kan forlenges med ca. 3,4 km. Inntatt forslag ble i sin tid forkastet siden investeringskostnaden er noe høyere for denne veglinja enn for linje vedtatt i Ved en realisering av detaljregulering for E6 Mjåvatn Angermoen Skjåmyra får vi en fremtidsrettet og trafikksikker E6 med slake kurver som oppfyller funksjonen til en stamveg. Ny E6 blir ca. 250 meter kortere enn dagens E6. Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Bård Nyland prosjektleder Børge Steinmo Johnsen planleggingsleder May Brith Holand fagansvarlig veg Henrik Lissman fagansvarlig geotekniker Jeanette Kvalvågnes fagansvarlig ingeniørgeolog Felipe Aas Alvarez fagansvarlig støy Per Christian Enger fagansvarlig grunnerverv Kontaktpersoner i Vefsn kommune har vært Plan og utvikling v/ Karin Devold. 3

6 2.0 Bakgrunn for planforslaget E6 på Helgeland er en viktig del av den nasjonale transportkorridoren mellom Nord og Sør Norge. Samtidig knytter transportkorridoren i stor grad sammen regioner (eks. Helgeland og Saltenregionen) og kommunesentra til felles bo og arbeidsmarkedsområder. Prosjekt E6 Helgeland omfatter en strekningen på ca. 26 mil som strekker seg fra Nord Trøndelag grense til Bolna i Rana. Strekningen har stedvis en dårlig til svært dårlig vegstandard som hindrer effektiv transport. Hovedproblemet er at E6 er smal og svingete. I tillegg er dekket dårlig på deler av strekningen og vegen har stedvis for dårlig bæreevne. Flere partier på E6 har telehiv, spor og ujevnheter. Manglende gang og sykkelveger samt bebyggelse og mange avkjørsler langs vegen skaper også trafikksikkerhetsutfordringer. Det skjer årlig om lag 40 trafikkulykker med personskader på strekningen Nord Trøndelag grense til Bolna i Rana. I disse ulykkene blir 2 3 personer drept og ytterligere 5 6 personer hardt skadd hvert år. Utforkjøringer er dominerende ulykkestype med over 45% av ulykkene, mens møteulykker utgjør nesten 25%. Den dårlige vegstandarden gir kraftig redusert kjørehastighet, spesielt for næringstransport, dårlig trafikksikkerhet og ulemper for naboer langs vegen. Med bakgrunn i dette er det et stort behov for å gjennomføre en utbedring og ombygging av lange strekninger av E6 på Helgeland. Detaljregulering for E6 Mjåvatn Angermoen Skjåmyra inngår som en del av prosjekt E6 Helgeland. 4

7 2.1 Planområdet Planområdet starter ca. 17 km nord for Mosjøen i Vefsn kommune, Nordland fylke. 2.2 Målsetninger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens risikoforhold på strekningen og legger til rette for effektiv transport. Detaljreguleringsplanen skal videre legge til rette for at ny veg kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. 5

8 2.3 Planstatus for området og tiltakets forhold til KU forskriften Fylkesdelplan E6 Mosjøen Finneidfjord med Rv. 78 Leirosen Mosjøen Fylkestinget vedtok i sak 10/96 Fylkesdelplan E6 Mosjøen Finneidfjord med Rv. 78 Leirosen Mosjøen. Som en del av prosessen med å utarbeide Fylkesdelplanen ble det laget en konsekvensutredning. Fylkesdelplanen utgjorde det overordnede styrende dokumentet ved utarbeidelsen av Kommunedelplan E6 Hp 04 Halsøya Osen Kommunedelplan E6 Hp 04 Halsøya Osen Vefsn kommunestyre vedtok Kommunedelplan E6 Hp 04 Halsøya Osen. Kommunedelplanen ble laget med bakgrunn i føringer gitt i Fylkesdelplan E6 Mosjøen Finneidfjord med Rv. 78 Leirosen Mosjøen med tilhørende konsekvensutredning. Som en del av prosessen med å utarbeide Kommunedelplanen ble det utarbeidet en konsekvensanalyse. Det er kommunedelplanen E6 Hp 04 Halsøya Osen som er det overordnede styrende dokumentet for utarbeidelsen av detaljreguleringsplan Mjåvatn Angermoen Reguleringsplan E6 Mjåvatn Angermoen Statens vegvesen utarbeidet en reguleringsplan for E6 Mjåvatn Angermoen i Planen ble i sin tid utarbeidet på 5 meterskoter noe som medfører at ønsket kvalitet jfr. dagens krav ikke er oppnådd. Reguleringsplanen ble vedtatt av Vefsn kommune St. prp 148 S Regjeringen oversendte Prop 148S «Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord trøndelag grense Korgen, inkl. Brattåsen Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland» til Stortinget 19. juni Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Ansvarlig myndighet (Vefsn kommune) har i samråd med Statens vegvesen vurdert planen til ikke å omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. I planforslaget er intensjonen i Kommunedelplan E6 Hp 04 Halsøya Osen ivaretatt. Detaljreguleringsplanen fanges således ikke opp av forskriftens 2, jfr. unntaksbestemmelse gitt i 2. Vefsn kommune har videre jfr. forskriftens 5, 1. avsnitt vurdert detaljreguleringsplan for E6 Mjåvatn Angermoen til ikke å falle innenfor forskriftens oppfangskriterier jfr. forskriftens 3 og 4. 6

9 2.3.6 Avvik fra kommuneplanens arealdel Dette planarbeidet har påvist at grunnforholdene på strekningen Mjåvatn Angermoen Skjåmyra veksler i alle spenn fra fast fjell til masser med kvikke egenskaper (kvikkleire). Vegvesenet har i tillegg påvist er løsneområde for sørpeskred (registrert store skred i 1949). Resultatene fra planarbeidet har resultert i at flere veglinjer har blitt forkastet og vegvesenet har i enkelte områder gradvis blitt tvunget til å flytte ny E6 lengre og lengre unna trase i kommunedelplan for E6 Hp 04 Halsøya Osen, og trase vedtatt i Alle steder der vegtraseen fraviker fra kommuneplanens arealdel har vegvesenet i samråd med Vefsn kommune vurdert fraviket opp mot oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger. Ingen avvik faller inn under forskriftens virkeområde. 2.4 Tiltakets forhold til andre reguleringsplaner og alternativer Andre planer Detaljregulering for E6 Mjåvatn Angermoen Skjåmyra berører følgende arealplaner: Reguleringsplan for Skoglund del av Gnr. 164 Bnr. 2 Reguleringsplan for Granheim, del av Gnr. 166 Bnr. 3 Detaljregulering for Fv. 78 Arm Drevja Ømmervatn Detaljregulering for E6 Angermoen Osen 7

10 2.4.2 Forkastede alternativer Planleggingen har tilført området ny kunnskap om grunnforhold og skredproblematikk som fortløpende er håndtert gjennom reguleringsplanprosessen. Det medfører at veglinjen på enkelte steder er flyttet unna trase i tidligere vedtatt reguleringsplan Strauman Nevervei På strekningen Strauman Nevervei er det vurdert en løsning langs dagens E6 og en trase på oversiden av eksisterende bebyggelse. Løsningene er forkastet grunnet kombinasjon sensitive grunnforhold (Strauman), store mengder rasmateriale (Sørpeskred ved Nevervei i 1949) og behov for store fyllinger ut i Ømmervatn (vernet vassdrag). Kartutsnittet viser løsninger som er vurdert og forkastet på strekningen Strauman Nevervei. Vegvesenet forslag til løsning kan sees i reguleringsplanen/illustrasjonsheftet. 8

11 Nevervei Hatten På strekningen Nevervei Hatten er det vurdert svært mange løsninger som er forkastet grunnet sensitive grunnforhold og de tiltak som ville vært nødvendig for å kunne bygge løsningene (f.eks. store motfyllinger ut i Ømmervatn). Kartutsnittet viser løsninger som er vurdert og forkastet på strekningen Nevervei Hatten. Vegvesenet forslag til løsning kan sees i reguleringsplanen/illustrasjonsheftet 9

12 2.5 Planprosess/medvirkning En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. I denne planprosessen er det utarbeidet en detaljreguleringsplan ihht. pbl Skjematisk kan planprosessen skisseres som vist i figuren under. Grønn bakgrunnsfarge henspeiler på når det er mulig å komme med innspill til planprosessen. PLANOPPSTART KUNNGJØRES STATENS VEGVESEN UTARBEIDER FORSLAG TIL DETALJREGULER INGSPLAN HØRING/ OFFENTLIG ETTERSYN DETALJREGULER INGSPLAN VEDTAS AV VEFSN KOMMUNESTYRE Ved planoppstart skal berørte offentlige organer, grunneiere og andre interesserte varsles om at planarbeidet er igangsatt. Innen en nærmere angitt frist kan berørte parter sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. For å unngå misforståelser bemerkes det spesielt at Vefsn kommune er høringspart på lik linje med alle andre. Dette i henhold til pbl 3 7. Alle innspill vil bli vurdert og eventuelt tatt med i den videre planleggingen. Når Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved utleggelse til offentlig ettersyn har igjen berørte parter mulighet til å sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Også her er Vefsn kommune høringspart på lik linje med alle andre. Alle forslag og innspill vil bli vurdert av Statens vegvesen gjennom en såkalt merknadsbehandling og eventuelt bli innarbeidet i detaljreguleringsplanen. Planforslaget vil deretter bli overlevert Vefsn kommune til sluttbehandling. Vefsn kommune overtar da det formelle ansvaret for den videre saksbehandling og vedtak av detaljreguleringsplanen. Vedtatt detaljreguleringsplan vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for innløsning/ekspropriasjon av nødvendig veggrunn, samt bygging av ny E6. Vedtatt detaljreguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter 1 9. Eventuell klage sendes via Vefsn kommune. 10

13 2.5.1 Varsel om planoppstart Ved varsel om planoppstart ble det sendt brev til samtlige grunneiere innen planområdet. Likelydende informasjon ble annonsert i lokalavisen (Helgeland arbeiderblad), samt oversendt særlovsmyndighetene. Underveis i planprosessen fremkom det et ønske om å justere kurvatur på strekningen Angermoen Skjåmyra med sikte på eventuell 90 km/t. Vegvesenet varslet derfor en ny og utvidet planoppstart. I samtlige informasjonsskriv vegvesenet har sendt ut er planleggingsleder satt opp som kontaktperson dersom noen skulle ha spørsmål om prosjektet eller prosessen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 4 innspill fra offentlige særlovsmyndigheter (NVE, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for mineralforvaltning) Innspill fra Fylkesmannen I sitt innspill til planoppstart minner fylkesmannen om at Naturmangfoldloven 7 oppstiller krav om at miljørettsprinsippene i 8 12 skal gjøres rede for, og at disse skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesmannen minner videre om at Fustavassdraget gjennom Verneplan II for vassdrag er gitt varig vern og at forekomsten av fugl knyttet til vann er spesielt god i dette vassdraget. Det vil være lite ønskelig med en breddeutvidelse av dagens veg ut i vassdraget. Deltaområdet til Hattelva har viktige fluviale prosesser og området har en viktig funksjon for mange arter. For å bevare deltaområdet bør dagens vegtrase i størst mulig grad følges gjennom naturtypelokaliteten, og en bør unngå inngrep oppstrøms som kan påvirke de fluviale prosessene. Innen planområdet er det gjort flere enkeltobservasjoner av ikke hekkende fuglearter som strandsnipe, fiskemåke, vipe, stær og storlom. I planbeskrivelsen ber fylkesmannen om at jordvern og landbruksinteresser synliggjøres godt, og at tiltakshaver bestreber seg på å legge vegbanen der det vil få minst konsekvenser for landbruket og dyrkajord. Fylkesmannen påpeker også at planområdet ligger innenfor Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Innenfor planområdet er det 3 flyttleier, og fylkesmannen minner om at reindriftens tradisjonelle flyttleier har et strengt vern og skal ikke stenges jfr. reindriftslovens 22. Til orientering har reindriftsforvaltningen tidligere bedt om at autovern ikke blir plassert i flyttleien Innspill fra NVE NVE minner om at Risiko og sårbarhetsanalyse må gjennomføres og at denne må omfatte forholdet til skred (ovenfra/nedenfra) og flom. Videre anbefaler NVE at konstruksjoner og anlegg dimensjoneres ut fra et «klimapåslag» på minimum 20% i dette området. Eksisterende veg følger i stor grad vernede vassdrag og NVE minner om at det vil være lite ønskelig med en breddeutvidelse av dagens veg ut i vassdraget. 11

14 Innspill fra Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen henviser på generelt grunnlag til gjeldende fylkesplan med hensyn til fremtidige klimaendringer, funksjonshemmedes interesser, hensynet til barn og unge samt naturmangfoldloven. Fylkeskommunen viser spesielt til at det er registrert en rekke spor etter forhistorisk bruk av området Gofahaugen, Dyrka eng S for der E6 krysser Straumanelva, Ved Ømmervatn, Sørsiden av Holmen, Hopenget Låsaneset, Gården Hatten(øst for dagens veg) og Skjåmyra Innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning Dirmin viser til at det er en lokalt viktig sand og grusforekomst ved Nævervegen Planutarbeidelse I løpet av planprosessen har Statens vegvesen på anmodning fra grunneiere stilt opp på private møter. Det har også blitt avholdt møter med de fleste grunneierne langs strekningen som har landbrukseiendommer. 12

15 3.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold I beskrivelsen av planområdet tolkes begrepet planområde bredt, medførende at beskrivelsen vil omfatte både dagens E6 og arealet som foreslås tatt i bruk til ny E Trafikkforhold/Dagens E6 Dagens E6 på strekningen Mjåvatn Angermoen Skjåmyra er ca. 11,8 km lang og preges av en uheldig kurvatur og tidvis dårlig bæreevne. Vegbredden varierer fra 6,8 til 7,2 meter med unntak av enkelte bruer. Totalt er det registrert ca. 99 kryss og avkjørsler med direkte atkomst ut på E6. Dagens E6 ved Gofahaugen. Gjennomsnittlig passerer 1850 kjøretøy denne strekningen hver dag gjennom hele året. Hastigheten er 80 km/t. Det er ikke i nevneverdig grad tilrettelagt for bussholdeplasser. Dagens vegfylling ligger ned i Ømmervatn. 13

16 3.2 Trafikkuhell I perioden fra 1990 til september 2015 er det registrert 51 trafikkuhell med personskade/dødsfall på E6 Mjåvatn Angermoen Skjåmyra. I tillegg tilkommer trafikkuhell som ikke meldes inn til politi eller vegvesen (primært trafikkuhell uten personskade). Trafikkuhell på strekningen. I kartutsnittet vises også ulykker før

17 3.3 Næring eksisterende og fremtidig Landbruk Planområdet omfatter noe areal som i dag benyttes til dyrka jord, innmarksbeite og skog (lauv og barskog). Dagens E6 ved Mjaavatnet østre gård Reindrift Det er flere flyttleier innen planområdet. Reindriftas bruk av områdene jfr. 15

18 3.4 Kulturverdier, kulturminner Det er registrert flere kulturminner innen planområdet. De viktigste er registrert ved Gofahaugen (Gnr. 159/1). Arkeologiske utgravinger ble gjennomført i feltsesongen 2014, og arealet er frigitt av Riksantikvaren. 16

19 3.5 Barn og unge Barn og voksne har ulike tilnærmingsmetoder til samme problemstilling og vektlegger ofte bruksverdien av et område forskjellig. Et areal voksne ser på som skrapareal kan være en viktig nærlekeplass for barn i nærområdet. Arealet fyller således en viktig funksjon i samfunnet selv om de voksne ikke nødvendigvis er klar over det. På denne parsellen bor det ca. 7 barn, hvorav ca. halvparten er under skolepliktig alder. 3.6 Trekkruter for hjortevilt I naturbasen er det registrert en trekkrute for elg i området Ved kryss Fv. 78. Det er i en kort periode vår og høst konsentrerte trekk ved kryss Fv

20 3.7 Naturverdier Verna vassdrag Det skisserte planområdet ligger hovedsakelig innfor nedslagsfeltet til Fusta. Fustavassdraget er gjennom St.prp. nr 77 ( ) Verneplan II for vassdrag gitt varig vern. Ved kgl. res. av ble det gitt rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag med hjemmel i plan og bygningsloven. Vassdraget er p.t. under behandling for gyrodactylus salaris, og ble rotenonbehandlet høsten Deltaområde (Hattelvas utløp i Ømmervatn) Deltaområdet i Hattelvas utløpsområde er karakterisert som viktig i den nasjonale naturbasen, og inngår som en del av Fustavassdraget. Deltaområdet er noe unøyaktig avgrenset mot øst. Elvedeltaer utgjør generelt en oase i landskapet med et særlig høyt artsmangfold. Deltaområdet i Hattelvas utløpsområde er karakterisert som viktig i den nasjonale naturbasen, og inngår som en del av Fustavassdraget Øvrige naturverdier Statens vegvesen kan ut fra Naturbasen og annen kunnskap om arealene ikke se at det foreligger andre spesielle naturverdier i området. 18

21 4.0 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Forutsetninger og standardvalg Standardvalg vegklasse Årsdøgnstrafikken (ÅDT) på planstrekningen for året 2013 var 1850 kjøretøyer. Når Statens vegvesen utbedrer/lager ny veg dimensjoneres vegen for trafikkmengde beregnet 20 år frem i tid etter åpningsdato. Best case scenario Mjåvatn Angermoen er byggestart i år 2015 og åpning av ny veg i år Det tilsier at vegen skal dimensjoneres ut fra forventet trafikkmengde i år For denne vegstrekningen er det predikert en ÅDT på 2100 kjøretøy i år Det tilsier at vegen skal dimensjoneres ut fra vegnormal H2 Stamveg (Figur 1), ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Statens vegvesen har imidlertid lagt til rette for at dimensjoneringsklasse H3 kan benyttes dersom det skulle bli mulig med 90 km/t i fremtiden. Av denne årsak har støyberegningen tatt utgangspunkt i hastighet 90 km/t. Beregningsgrunnlaget er lite sensitivt for endringer i for eksempel byggetid og ferdigstillelsesdato jfr. valg av dimensjoneringsklasse. Tverrprofil H2/H3 Stamveg, ÅDT og fartsgrense 80 km/t / 90 km/t. Hver kjørebane består av et kjørefelt på 3,25 meter og en vegskulder på 1 meter. Totalt får vegen 8,5 meter bredde eksklusive nødvendige skjæringer og fyllinger. 19

22 4.2 Buss stopp og fellesparkering På denne strekningen blir det bygd buss stopp ved kryss Fv. 78 Ømmervatn E6, samt kryss Stordalsvegen Angermoen. Det blir bygd et busstopp ved kryss Fv. 78 Ømmervatn og E6. I tilknytning til busstopp blir det etablert en parkeringsplass som skal betjene badegjester/turgåere, og som kan benyttes ved samkjøring. 20

23 Det blir bygd et busstopp ved kryss Stordalsvegen og E6. 21

24 4.3 Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter Statens vegvesen vil av trafikksikkerhetshensyn aktivt sikre at det blir færrest mulig direkteavkjørsler ut på ny E6. Dette sikres først og fremst gjennom måten vegen blir planlagt og bygd på men også ved at det vil bli gjennomført en streng avkjørselspolitikk i ettertid. Vi ber spesielt om at grunneiere/rettighetshavere går gjennom understående liste og sjekker at deres rettigheter/behov er ivaretatt. Profilnummer Side av Type avkjørsel Bruksrett (Nåværende eier) veg 205 Høyre Bolig/Landbruk Gnr. 159/1(Morten Mjåvatn og Ingrid G. Bjørnli) 280 Undergang/kulvert b=4,0 h=4,5 Gnr. 159/1(Morten Mjåvatn og Ingrid G. Bjørnli) 950 Høyre Driftsavkjørsel Gnr. 159/1(Morten Mjåvatn og Ingrid G. Bjørnli) 1100 Venstre Driftsavkjørsel Gnr. 159/1(Morten Mjåvatn og Ingrid G. Bjørnli) 1390 Høyre Driftsavkjørsel Gnr. 161/1 (Kristian Strauman) 1390 Venstre Bolig/Landbruk Gnr. 161/1 (Kristian Strauman) Gnr. 161/6 (Johnny og Anita Breivik) Gnr. 162/1 (Helgeland skogselskap) Gnr. 162/4 (Just Borthen) 2015 Gnr. 160/1 (Martin Mjåvatn) Undergang/kulvert b=4,0 h=4,9 Gnr. 160/3 (Torfinn Aanes) Gnr. 160/4 (Håvard A. Aanes) Gnr. 160/5 (Janne Mjåvatn) Gnr. 160/6 (Janne Mjåvatn og Magne Mjåvatn) 2250 Venstre Kanalisert kryss med Offentlig venstresvingefelt 2490 Høyre Driftsavkjørsel Gnr. 160/1 (Martin Mjåvatn) Gnr. 164/1 (Andreas Straum) 3370 Undergang/kulvert b=4,0 h=4,5 Gnr. 164/1 (Andreas Straum) Gnr. 164/2 (Andreas Straum) 4730 Undergang/kulvert b=4,0 h=4,5 Gnr. 165/1 (Willy Gammelli) Gnr. 165/2 (Torstein Nevervei) Gnr. 165/4(Åge Kleiven) 5070 Venstre Fullkanalisert kryss ny Fv. 78 Offentlig 5350 Høyre Driftsavkjørsel Gnr. 166/1 (Rune Hatten) Gnr. 166/3 (Eilert Hatten) 5615 Høyre Bolig/Landbruk Gnr. 166/3 (Eilert Hatten) 5615 Venstre Driftsavkjørsel Gnr. 166/3 (Eilert Hatten) 6150 Venstre Bolig/Landbruk Gnr. 166/1 (Rune Hatten) Gnr. 166/2 (Robert A. Bakkemo) 22

25 Gnr. 165/5 (Ømmervatn Bygdelag) Gnr. 166/2/3 (Robert Bakkemo(H), Reidun Juvik(H), Elin Fjeldmo(H), Arnhild Åsvang(H), Tordis Strand(F) 6210 Undergang/kulvert b=4,0 h=4,5 Gnr. 166/1 (Rune Hatten) Gnr. 166/2 (Robert A. Bakkemo) 7210 Høyre Bolig/Landbruk/etc. Gnr. 166/2 (Robert A. Bakkemo) Gnr. 166/2/2 (Robert A. Bakkemo (H), Ukjent eier(f)). Gnr. 216/1 (Ivar Lyftingsmo) Gnr. 216/2 (Helge Martin Sparby) Gnr. 216/6 (Helga V. Rundsvoll og Odd J. Rundsvoll) Gnr. 216/7 (Anders J. Rundsvoll) Gnr. 216/8 (Marit Mortensen) 7580 Venstre Kanalisert kryss med Offentlig venstresvingefelt 8100 Undergang/kulvert b=4,0 h=4,5 Gnr. 167/1 (Ronald Angermo) Gnr. 167/2 (Bjørn Inge Aufles, Sissel Nilsskog Aufles, Guri Kristine Haug) Gnr. 213/5 (Ronald Angermo) Gnr. 213/8 (Stian Elstad) 9080 Høyre Landbruk Gnr. 213/2 (Roald Luktvasslimo) Gnr. 213/4 (Roald Luktvasslimo) Høyre Landbruk Gnr.213/1 (John Luktvasslimo og Kari Gjessing) Høyre Fritid Gnr. 214/1 (Marit Abelsen) Venstre Landbruk Gnr. 214/1 (Marit Abelsen) 23

26 4.4 Strekningsvis beskrivelse av planforslaget Vi anbefaler at du studerer reguleringsplan, samt illustrasjonshefte vedlagt denne planbeskrivelsen for å få et best mulig bilde av ferdig veg. Statens vegvesen vil også arrangere et åpent folkemøte hvor planforslaget gjennomgås i detalj. Ta gjerne kontakt med planleggingsleder dersom du har spørsmål. Til orientering er areal vegvesenet vil erverve i utmark avsatt noe bredere enn det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen er at vegvesenet gjennom denne detaljreguleringsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. Areal til vegformål på jordbruksland er avsatt ut fra den nødvendige sikkerhetssonen rundt ny veg jfr. NArundskriv 2011/4. Foreslåtte deponiområder vises kun i reguleringsplankartet. 4.5 Spesielle forhold i byggetiden Påviste grunnforhold (ny veg må delvis bygges opp med bruk av lette fyllmasser) medfører at Statens vegvesen vil stenge vegen for trafikk nå ny E6 skal bygges fra ca. profil (omkjøring via Fv. 78). Vegvesenet vil på et senere tidspunkt også vurdere å stenge vegen for trafikk når ny E6 skal bygges fra ca. profil (omkjøring via Stordal). 24

27 5.0 Virkninger av planforslaget I dette kapittelet har vegvesenet etter beste evne skissert hvilke virkninger man forventer ved en realisering av planforslaget. Tema omhandlende samfunnssikkerhet (f. eks. flomfare og skredfare) er ivaretatt og dokumentert i kapittel 6 Risiko og sårbarhetsanalyse, samt gjennom vedlagte utredninger. 5.1 Framkommelighet Generelt legger planforslaget til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold på strekningen. Med dette planforslaget reduseres lengden på E6 fra Mjåvatn Angermoen Skjåmyra med ca. 250 meter, noe som vil gi samfunnet innsparinger i form av tid og utslipp. Ny veg på strekningen Majahaug Flyum 25

28 5.2 Trafikksikkerhet Kjørende Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. I dette ligger at vegen skal være lettleselig for trafikanten slik at risikoen for at trafikanten gjør feil reduseres, samtidig som konsekvensen ved å gjøre feil skal være så liten som mulig. I tillegg blir sideterreng bearbeidet på en slik måte at gode siktforhold oppnås. Ved en realisering av dette planforslaget reduseres antall kryss/avkjørsler fra 68 til 18 på denne strekningen Bomiljø nærmiljø Ved en realisering av denne planen vil E6 trafikken i stor grad trekkes unna eksisterende boligbebyggelse, medførende at flere beboere vil oppleve en sterk nedgang i støybildet og en økt tilgjengelighet til f.eks. Ømmervatn. Det vil også bli tryggere å ferdes langs E6, da ny veg bygges med en asfaltert skulder på 1 meter Planfrie krysninger Totalt planlegges det bygd 6 kulverter/underganger på denne strekningen. Konstruksjonene er strategisk plassert ut fra terreng, behov skissert av grunneiere og behov for å sanere avkjørsler. Bildet viser kulvert bygd på anlegget Majahaug Flyum (Majavatn) i Grane kommune. 26

29 5.3 Bolighus som må innløses Ved en realisering av dette planforslaget må følgende bygninger innløses. Gnr/Bnr Type bygning 159/1 Uthus/Lager 165/5 Bolighus m/garasje 167/1 Garasje 213/9 Bolighus m/garasje Statens vegvesen har vært i kontakt med berørte boligeiere. 5.4 Støyforhold I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 er fremtidig støysituasjon beregnet. Alle beregninger og vurderinger kan sees i X tegningene i illustrasjonsheftet. Det overordnede bildet viser at svært mange boenheter vil oppleve en stor nedgang i støymengde de eksponeres for. Samtidig vil det være enkelte boenheter som vil få en økning i støy. 5.5 Forholdet til barn og unge Statens vegvesen har vurdert forholdet til barn og unge ut fra Temaveileder «Barn og unge og planlegging etter plan og bygningsloven (T 1513). Som beskrevet i kapittel 3 er det få barn og unge som bor langs parsellen Mjåvatn Angermoen. Ved en realisering av denne reguleringsplanen vil E6 bli betydelig breddeutvidet (skulder på 1 meter) og alle trafikantgrupper vil få en bedre sikt (krav til stoppsikt ivaretas). Sikkerheten for myke trafikanter vil således bli bedre ivaretatt enn det dagens vegstandard legger til rette for. I tillegg bygges det enkelte busstopp langs strekningen. 27

30 5.6 Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Planområdet er vurdert ut fra foreliggende data i Naturbasen, samt befaringer foretatt av vegvesenets personell i forbindelse med planleggingen. Vegvesenet anser kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig jfr. nml 8. Samlet sett vil tiltaket ha liten konsekvens for naturmangfoldet, og tiltaket vil ikke være til vesentlig skade for naturmangfoldet jfr. bevaringsmålene i 4 for naturtyper, økologiske prosesser og funksjoner og 5 arter i naturmangfoldloven. Nedenfor følger en mer komplett oversikt over hvilke vurderinger som er gjort Gofahaugen (lokalt viktig beiteskog) Ved profil 0 70 passerer ny E6 en lokalt viktig beiteskog avmerket i naturbasen. Ny E6 vil ikke komme i berøring med lokaliteten. Lokalt viktig beiteskog (markert med grønn stipling) berøres ikke av ny E6. 28

31 5.6.2 Vandringshinder for fisk I «Handlingsplan for Helgeland Vandringshinder» datert er det registrert et vandringshinder for fisk ved Hopengbekken. Vandringshinderet oppstod i forbindelse med bytting av en stikkrenne i 2006/2007. Under bygging av ny veg vil vandringshinderet bli fjernet og erstattet av en ny stikkrenne som er korrekt plassert. Det er et vandringshinder for fisk ved Hopengbekken (markert med rød ring). 29

32 5.6.3 Sørpeskredsikring ved kryssing av Kaldåga Det henvises til avsnitt «Nødvendige tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet» for omfang av inngrepet i og ved elva Kaldåga. Fylkesmannen og NVE bes spesielt kommentere inngrepet i sine høringsuttalelser Deltaområde Hattelva Ved profil går dagens E6 og ny E6 gjennom et areal definert som deltaområdet til Hattelva. Ny E6 plasseres så godt som mulig på dagens E6 jfr. merknad fra Fylkesmannen og NVE ved varsel om planoppstart Ytre Miljø plan Det vil bli utarbeidet en egen Ytre Miljø plan (YM plan) før anleggsarbeider tar til for å sikre at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes. 30

33 5.7 Kulturmiljø Det er registrert flere kulturminner innen planområdet. Statens vegvesen har generelt forsøkt å unngå å berøre registrerte kulturminner. Ved Gofahaugen ble det utført arkeologiske utgravinger sommeren 2014 og arealet er frigitt av riksantikvaren. Arkeologiske utgravinger ble gjennomført ved Gofahaugen sommeren

34 Kulturminner lokalisert ved profil 6000 (venstre side) og profil 6050 (venstre side) er imidlertid regulert til vegformål i planforslaget. Årsaken er at det er svært bløte grunnforhold lengre sør på parsellen samtidig som ny E6 må bygges opp på en stor fylling. Vegvesenet ønsker gjennom den nye kontraktsformen «vegutviklingskontrakt» å gi entreprenørene mulighet til å vurdere og prise en annen byggemetode som medfører lavere fyllingshøyde mot sør og større skjæringsdybde mot nord. I den forbindelse har vi behov for areal avsatt til vegformål. Vi ber om Fylkeskommunens vurdering på hvor viktige disse kulturminnene er. 32

35 5.8 Landbruk Generelt legges det til rette for at de fleste naturressurser i området fortsatt kan benyttes som nå ved at atkomstmulighetene er ivaretatt gjennom landbruksavkjørsler og kulverter/underganger. Bygging av en ny E6 på strekningen Mjåvatn Angermoen medfører inngrep i naturressursgrunnlaget for enkelte landbruksutøvere på strekningen. I beregningen inngår areal som ikke kan nyttegjøres til landbruksproduksjon etter at vegen er bygd. For å synliggjøre konsekvensene er det foretatt en grov registrering av hvilke gårdsbruk som rammes og i hvilket omfang det enkelte gårdsbruket rammes med hensyn til nedbygging av jordbruksland. Det gjøres spesielt oppmerksom på at innmålingene er foretatt på et svært grovt nivå, og at en mer detaljert innmåling vil bli foretatt ved grunnerverv. Gnr Bnr Grunneier Dyrka mark som går tapt Morten Mjåvatn 5,6 daa Ingrid G. Bjørnli Martin Mjåvatn 5,5 daa Kristian Strauman 3,9 daa Torstein Nevervei 9,9 daa Rune Hatten 5,4 daa Robert Bakkemo 0,5 daa Eilert Hatten 1,2 daa Jonny Nordli 4,3 daa Bjørn Aufles 2,9 daa Sissel Aufles Ronald Angermo 2,9 daa Per Luktvassli 4 daa Roald Luktvasslimo 6,5 daa John Luktvasslimo Kari Gjessing 8,5 Oppsummert 60,2 daa Teoretisk vil ca. 60,2 daa areal oppført som dyrket mark gå tapt ved en realisering av dette planforslaget (Vi gjør oppmerksom på at AR5 kartene i noen tilfeller er misvisende i forhold til de faktiske forhold). I tillegg inngår areal til stabiliseringsfyllinger, siktlinjer, etc som staten må ha eiendomsrett til men som grunneier i praksis ofte vil kunne nytte i en stilltiende overenskomst. Alle steder hvor det er mulig ut fra grunnforhold og øvrige høydeforhold på stedet vil det bli lagt til rette for aktiv landbruksdrift helt inn mot ny E6 (slake skråninger 1:7). Videre vil det bli etablert ny dyrket mark på enkelte faste deponier. Hvor mange daa ny dyrkbar mark dette blir klarer vi ikke å anslå på nåværende planstadium (kommer i byggeplan), men vi forventer at samfunnet totalt sett vil tape noen dekar dyrket mark ved en realisering av denne planen. For å sikre at matjorda som ressurs blir ivaretatt er det i reguleringsbestemmelsene og kontraktsformularene skrevet inn at eventuell matjord som ikke benyttes til utslaking av eksisterende åkre skal ivaretas slik at den kan nyttegjøres i fremtiden. Dvs. mengden (m 3 ) dyrkbar jord skal ikke forringes som en følge av utbyggingen. Store deler av arealet er tidligere innmeldt i KOSTRA. 33

36 5.9 Reindrift En realisering av denne planen vil ikke innvirke på dagens bruk av flyttleier vist i kapittel Trekkruter for hjortevilt Trekkruten ligger ved kryssområde E6/Fv. 78. Områdets topografi medfører at krysningsstedet vil være oversiktlig. Eventuell skilting vurderes i forbindelse med skiltplan for ny veg Avlastet veg og forslag til omklassifisering Statens vegvesen skal i tråd med forvaltningsreformen i utgangspunktet kun eie stamvegnettet i Norge. Andre vegtyper skal eies av Fylkeskommunen eller kommunen. Hovedfunksjonen til en stamveg er å knytte landet sammen ( veg som inngår i det definerte overordnede gjennomgående riksvegnettet i landet ). Ved bygging av ny E6 vil deler av dagens E6 få en funksjon som ligger utenfor formålet til en stamveg (intern atkomstveg til bolighus, landbrukseiendommer, fritidseiendommer og friluftsområder). Etter at detaljreguleringsplanen er vedtatt vil Statens vegvesen lage et forslag til omklassifisering av eksisterende veg. Forslaget vil bli sendt på høring til Vefsn kommune, Nordland fylkeskommune og Forsvaret før endelig vedtak blir fattet av Vegdirektoratet. 34

37 6.0 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Planlegging etter plan og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En vurdering av samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet må derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare gjennom en uheldig arealdisponering. En realisering av detaljregulering for E6 Mjåvatn Angermoen Skjåmyra skal kunne gjøres på en trygg og sikker måte. Det medfører at man må ha reflektert over en del kritiske temaer og sikret seg kontroll over enkeltfaktorer på et tidlig stadium av planleggingen. Med bakgrunn i innspill fra særlovsmyndigheter og Statens vegvesen sine egne erfaringer fra planområdet anser Statens vegvesen at temaene naturfare, menneske og virksomhetsbasert fare, beredskap, trafikksikkerhet og helsemiljø og sikkerhet i bygge og driftsfasen bør inngå i denne analysen 35

38 6.1 Naturfare Skred (kvikkleireskred, steinsprang, snøskred, flomskred og sørpeskred) Kvikkleireskred Det er gjennomført geotekniske undersøkelser (se rapport nr , Geoteknikk E6 04: Mjåvatn Angermoen) for prosjektet hvor områder med sprøbruddsmaterialer/kvikkleire i tråd med vanlig prosedyre har vært gjenstand for uavhengig kontroll. I rapporten er områdestabiliteten ivaretatt. Gjennom de geotekniske rapportene stilles det absolutte krav og prosedyrer som skal følges når ny E6 skal bygges. Areal og rettigheter til å gjennomføre stabiliseringstiltak er regulert inn i reguleringsplanen. Grunnboring i Ømmervatn (Nevervei) høst

39 Steinsprang Forholdet til steinsprang er vurdert og beskrevet i rapport «E6 04 Mjåvatn Angermoen. Vurdering av skredfare og anbefaling av sikringstiltak for planlagt vegtrase». Aktsomhetskart steinsprang viser ingen fare for steinsprang langs planlagt vegtrasé Mjåvatn Angermoen. Det er ikke observert tegn på tidligere steinspranghendelser under befaring langs planlagt vegtrasé Mjåvatn Angermoen, registrert steinspranghendelser i vegvesenets databasebank NVDB eller registrert steinspranghendelser på strekningen av driftsentreprenør eller lokale beboere i området Snøskred Forholdet til snøskred er vurdert og beskrevet i rapport «E6 04 Mjåvatn Angermoen. Vurdering av skredfare og anbefaling av sikringstiltak for planlagt vegtrase». Aktsomhetskart snøskred viser to utløpsområder som er innenfor planlagt vegtrase: Nordre snøskredområde: Hatten Det er observert et potensielt løsneområde for snøskred under befaring, se foto 1 og tegning 6 i rapport «E6 04 Mjåvatn Angermoen. Vurdering av skredfare og anbefaling av sikringstiltak for planlagt vegtrase». Det er ikke observert skredbaner i terrenget. Området er generelt dekket med granskog, som indikerer ingen snøskredaktivitet. Det er ikke observert tegn til tidligere snøskredhendelser i terrenget under befaring. Ingen registreringer av snøskredhendelser er funnet i vegvesenets databasebank NVDB [1]. Søndre snøskredområde: Ramnflåget Det er observert flere potensielle løsneområder for snøskred under befaring, se foto 2 og tegning 8. Det er observert snøskredbaner i terrenget som stopper ved øvre høyspentlinje, se foto 3 og tegning 8. Området fra øvre høyspent og mot eksisterende veg er dekket med granskog, som indikerer ingen snøskredaktivitet i dette området. Det er ikke observert tegn til tidligere snøskredhendelser ved planlagt vegtrasé, under befaring. Ingen registreringer av snøskredhendelser er funnet i vegvesenets databasebank NVDB [1]. Det er ikke registrert snøskredhendelser på strekningen av driftsentreprenør eller lokale beboere i området. Vegvesenet har ikke registrert typiske løsneområder for snøskred i form av sva eller skålformer, eller tegn til skredbaner i terrenget. Snøskredfaren er vurdert som liten. 37

40 Aktsomhetskart snøskred snøskredfaren er vurdert som liten. 38

41 Flomskred og sørpeskred Sørpeskred utløses i relativt slake terrenghelninger, mellom 5 25, der tilførsel av vann er større enn det som drenerer ut. Mest vanlig er terrenghelninger rundt 15 i løsneområdet. Når skredet er utløst, følger det som oftest elve og bekkeløp og bratte skråninger. Det er registrert flere sørpeskred i området Sørpeskred i nyere tid Det er registrert 2 sørpeskred over E6 i februar Sørpeskredene fulgte ikke eksisterende bekkeløp og ved befaring mai 2014 finnes det ingen synlige skredspor (skredløp, knekt trær, oppslått mark) i terrenget etter skredhendelsen. Det er registrert mange sørpeskredhendelser morgenen i Vefsn kommune. Sørpeskredene ble vurdert av driftsentreprenør som mindre sørpeskred med små materielle skader og liten stengningstid. Utløsende faktor var ekstremværperioden med mye nedbør de siste 3 døgnene før sørpeskredene inntraff. Det er vurdert at lukket dreneringssystem og tette stikkrenner medførte at sørpeskredene gikk over vegen. I reguleringsplan for Mjåvatn Angermoen er det planlagt åpent dreneringssystem og stikkrenner med minimums diameter Ø80 cm. Planlagt løsning vil bedre forholdene for å unngå eventuelle fremtidige sørpeskred på veg. Det kan ikke utelukkes fremtidige sørpeskred ved planlagt vegtrasé. Sørpeskredene som gikk vurderes som en hendelse, pga. kort tidsintervall og avstand, samt en utløsende faktor, ekstremværsituasjonen. Det er registrert 2 sørpeskred over E6 i februar

42 Historisk sørpeskred 1 Grunneiere i området opplyser at det gikk 2 store skred høsten Ett skred kom ned ved Grønlibekken, krysset Rv.50 (daværende navn på E6), ut i Hattelva og fulgte elva nedover til Ømmervatnet. Dette skredet tok med seg bru over Hattelva (dagens Fv. 254). Skredbane er grovskissert på understående skisse. Antatt utløsningsområde betraktes ikke som et typisk utløsningsområde for sørpeskred. Fjellsiden har en terrenghelning over 25. Det ble ikke observert tegn etter hendelsen under befaringen. 40

43 Historisk sørpeskred 2 I samme tidsrom (høst 1949) gikk det et skred nedover Kaldåga. Skredet i Kaldåga tok med seg datidens bru over Rv. 50 (dagens E6). Skredbanen er grovskissert på understående skisse. Vurdert utløsningsområde er et typisk løsneområde for sørpeskred, hvor flere bekker samles og terrenghelningen er relativt flatt, mellom Det er observert mulig tegn etter hendelsen i bekkeløpet til Kaldåga. 41

44 Akseptkriterier for skred på vegnettet Nasjonalt Skredforum i Statens vegvesen har utarbeidet nye retningslinjer for akseptkriterier for skred på vegnettet. I følge akseptkriteriet vil det langs E6 Mjåvatn Angermoen være aksept for skred på veg lik 1 skred i løpet av 50 år. Sørpeskredene fra 2013 vurderes som en hendelse, og sørpeskredene fra 1949 som to adskilte hendelser pga. omfang. Planlagt vegtrasé tilfredsstiller dermed akseptkriterium for skred på veg i Norge. Det kan imidlertid ikke utelukkes at sørpeskred av denne størrelsen kan inntreffe i fremtiden ved Grønlibekken og Kaldåga. 42

45 Nødvendige tiltak for å ivareta samfunnssikkerheten Det er vurdert at hendelsen ved Kaldåga har høyest sannsynlighet for å inntreffe igjen, ettersom løsneområdet er et karakteristisk løsneområde for sørpeskred. Selv om det er en akseptabel strekningsrisiko jfr. akseptkriterier for skred på vegnettet velger vegvesenet å sikre ny bru ved Kaldåga mot fremtidige skred. Vegvesenet ønsker derfor å breddeutvide elva ved brukrysningspunkt jfr. understående skisse for å kunne ivareta samfunnssikkerheten på en best mulig måte når et nytt skred inntreffer. For en komplett oversikt over alle vurderinger henvises det til rapport «E6 04 Mjåvatn Angermoen. Vurdering av skredfare og anbefaling av sikringstiltak for planlagt vegtrase» 43

46 Forholdet til eksisterende bebyggelse Gjennom planarbeidet er det påvist at deler av dagens bebyggelse ved Kaldåga kan ligge i et skredutsatt område. Vefsn kommune har derfor bedt om at det i reguleringsplanen legges inn en faresone (ras og skred) på de deler av arealet som kan være skredutsatt, inklusive en sikkerhetssone. Det er videre i reguleringsbestemmelsene angitt at videre utbygging i dette området ikke tillates før forholdet til skred er avklart Flomfare På eksisterende veg er det i ekstremværsituasjoner tilnærmet flomproblematikk fra Hopenget (profil 4750) til Granheim (profil 5500). Med et predikert «klimapåslag» på minimum 20% er det en risiko for at vegen kan bli oversvømt ved fremtidige ekstremværsituasjoner. For å unngå å bygge inn unødvendig sårbarhet i viktig infrastruktur er vegen løftet betydelig i dette området. Vegens linjeføring medfører således at høydeforskjellen mellom veg og vassdrag blir så stor at flom ikke vil nå vegbanen. Et annet hovedfokus på denne strekningen er de mange elver/bekker som krysser vegen og behovet for vannhåndteringen det medfører. For å ivareta øvrig vannhåndtering på en god måte, og unngå at det bygges inn fremtidige vedlikeholdsproblemer planlegges ny veg primært bygd med åpne grøfter. Videre vil det bli stilt krav om at alle stikkrenner minimum skal ha dimensjon Ø80cm, slik at vannhåndteringssystemet blir dimensjonert for fremtidig predikerte økninger i nedbørsmengde. Nedbørsfeltet blir naturligvis beregnet før endelig dimensjon på stikkrenner/kulverter velges. For bruene blir det gjennomført flomsonevurderinger før prosjektering og godkjenning i vegdirektoratet Vind Vegvesenet er ikke kjent med at det er spesielt vanskelige vindforhold i området sett i forhold til nærliggende områder Fokksnøproblematikk Ca. 800 meter av strekningen er definert som kolonnestrekning grunnet problemer med snødrift Problemet løses ved ny E6 blir løftet i terrenget (høyfjellsprofil) for å redusere/eliminere fokksnøproblematikken. I reguleringsplanen er det satt av tilstrekkelig areal til at sideterrenget også kan bearbeides, samt leplanting slik at fokksnøproblematikken ikke vil medføre stenging av en ny veg. 6.2 Menneske og virksomhetsbasert fare Det er ingen menneske eller virksomhetsbaserte farer i nærheten av ny E6. 44

47 6.3 Beredskap Vegstengning kan være sannsynlig i kortere perioder i forbindelse med ulykker. Det finnes omkjøringsalternativer på hele strekningen. 6.4 Trafikksikkerhet Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. 6.5 Helse, miljø og sikkerhet i bygge og driftsfasen Som en del av detaljreguleringsplanarbeidet er det utarbeidet en særskilt risikovurdering (RISKEN) for gjennomføringen av planen. Det vil for øvrig bli utarbeidet en egen Sikkerhets, Helse og arbeidsmiljøplan (SHA plan) og Ytre Miljøplan (YM plan) før anleggsarbeider tar til. I tillegg skal entreprenør lage en Sikker Jobb Analyse (SJA) før utførelse av risikofylte arbeidsoppgaver. 7.0 Oppsummering og anbefaling Statens vegvesen anmoder Vefsn kommune, sektormyndigheter, grunneiere og andre interesserte om å gå gjennom planforslaget og komme med innspill som kan forbedre kvaliteten på det endelig sluttproduktet (ferdig bygd veg). 45

48 8.0 Andre dokumenter 8.1 Reguleringsbestemmelser 1.0 Formål Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID , sist revidert oktober 2015 i målestokk 1:2000. Planens avgrensning er fra Mjåvatn Angermoen, med enkelte avstikkere. 1.2 Planområdets arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder Området reguleres til følgende arealformål, henssynssoner og bestemmelsesområder, jfr plan og bygningsloven 12 5, 12 6 og 12 7: 12 5 nr. 1 Bebyggelse og Anlegg o Frittstående boligbebyggelse (B) 12 5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Kjøreveg V angitt o_v for offentlig veg, f_v for felles veg og V for privat veg o Annen veggrunn teknisk anlegg o_avt 12 5 nr. 5 Landbruks, natur, og friluftsformål samt reindrift o areal for nødvendige tiltak for () o Landbruk (L) o Vern av kulturminner og kulturmiljø 12 5 nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone o Naturområde i sjø og vassdrag (NS) 12 6 Hensynssoner o Høyspenningsanlegg sonen angir fare H Bestemmelsesområde o Midlertidig anleggsområde/riggområde og deponi (#) 46

49 2 FELLESBESTEMMELSER 2.0 Der ikke annet er vist i plankartet gjelder veglovens 29 om byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder ikke tekniske bygg i tilknytning til veganlegget. 2.1 Bussholdeplasser innenfor planområdet skal generelt utformes etter prinsippene om universell utforming. 2.2 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten. 2.3 Anbefalingene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442(2012), tabell 3» skal overholdes så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig etter kost/nyttevurderinger(ambisjonsnivåmetoden). Skjermingstiltak kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholds og soverom. Plassering og utstrekning av støyvoller/skjermer framgår av plankartet. Behov for ytterligere vurderinger i byggeplanfasen (fasadetiltak, plassering av lokalt skjermet uteplass, etc) fremgår av X tegning Før ny E6 kan tas i bruk skal støyskjerming være etablert. 47

50 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Frittliggende småhusbebyggelse Tomtene kan bebygges med frittliggende småhusbebyggelse Maks utnyttelsesgrad er 35% BYA Maksimal tillatt gesimshøyde/mønehøyde er 8m/9m regnet fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt den enkelte bygning. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 48

51 4.1. Generelt Vegfyllinger skal slakes ut mot overflatedyrka mark Vegfyllinger skal slakes ut til minimum 1:7 og revegeteres tilsvarende tilstøtende areal alle steder hvor det i dag er overflatedyrka mark. Unntaket er dersom geotekniske vurderingsrapporter (eksisterende og fremtidige) fraråder en slik utslaking. De deler av eksisterende E6 som ikke tjener noe formål skal fjernes og området revegeteres til landbruksformål samtidig som veganlegget ferdigsstilles Matjord All matjord skal tas vare på og benyttes til opparbeidelse av overflatedyrka jord eller utslaking av vegfyllinger jfr Eventuell matjord som ikke benyttes skal lagres slik at den er tilgjengelig for fremtidig bruk Flyttleier for reindrifta Alle steder reindrifta har flyttleier skal det søkes å etablere skråningshelning 1:4 eller slakere Justeringer i byggeplanfase Om det i byggeplanen skulle vise seg at det er formålstjenlig å gjøre endringer på vegen som går inn på formålet annen veggrunn, vurderes dette ikke å være i strid med planen. Tilsvarende vurderes små justeringer av senterlinje og vegskulder ikke å være i strid med planen. 49