Møteinnkalling Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: 11:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-13/15 SKI KOMMUNES TILBUD TIL PASIENTER VED LIVETS SLUTT ELD-14/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN ELD-16/15 REGULERINGSPLAN FJERNVARMEANLEGG KRÅKSTAD TIL OFFENTLIG ETTERSYN ELD-17/15 ORIENTERING OM ARBEIDET MED KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD EVENTUELT Ski, Edgar Berger leder Side 1

2 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/904-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 13/ Utvalg for omsorg og helse / Kommunestyret / SKI KOMMUNES TILBUD TIL PASIENTER VED LIVETS SLUTT Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I KST-22/15 - Kommunestyrets ekstrabevilgning til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, ber kommunestyret om at Rådmannen legger frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt. Denne saken belyser hvordan kommunen arbeider i forhold til pasienter ved livets slutt. Saksopplysninger: Lindrende pleie ved livets slutt er et svært viktig område for kommunens sykehjem og hjemmetjeneste. Pasienter og pårørende skal føle og oppleve at den siste tiden er preget av ro, trygghet og kompetanse. Lindrende arbeid ved livets slutt består av bl.a. medisinske vurderinger, lindrende medikamenter, samtaler med pasient og pårørende, tilretteleggelse for pasient og pårørende, sensitivitet overfor pasient og pårørendes ønsker og behov, og et bredt samarbeid med andre for å sikre kompetanse og ivaretakelse. Hjemmetjenesten yter sykepleie til brukere som ønsker å dø hjemme eller som ønsker å ha lengst mulig tid hjemme. Sykepleien omfatter blant annet pleie og omsorg, smertelindring, oppfølging av medisinsk utstyr og behandling, samtaler og oppfølging av pårørende. Omsorg ved livets slutt fordrer styrket ressursinnsats hjemme; deriblant hyppigere besøk, lengere tid enn ved ordinær hjelp og ansatte som har kompetanse innenfor området. Hos enkelte brukere settes det inn fast bemanning i terminalfasen. Dette for å imøtekomme brukerens behov for en verdig og omsorgsfull behandling i livets sluttfase. Omsorg hjemme ved livets slutt gis i tett samarbeid med fastleger, A- hus sitt palliative team, kreftkoordinator og andre ressurspersoner. Kreftkoordinator gir tilbud om støttesamtaler og bistår med å samle hjelpen omkring kreftsyke og deres pårørende. Så langt i 2015 har hjemmetjenesten gitt sykepleie i hjemmet til 12 brukere i livets sluttfase. Sykehjemmene har mange dødsfall, og de får inn mange svært syke pasienter som er ferdigbehandlet på sykehuset. Mange av pasientene krever mye i forhold til symptomlindring, pleie, samtaler, tilstedeværelse. Mange har engstelige pårørende. Når pasienter går inn i terminal fase, så har legen samtale med pårørende. I forkant har legen hatt samtale med pasienten i forhold til prognose, behandling og symptomlindring. Når pasienten ikke klarer å ta til seg mat, drikke og medisiner, seponeres all unødvendig behandling, og man har fokus på lindrende medikamenter. Hvis pasienter har symptomer som er vanskelig å lindre, tas det kontakt med palliativt team. Det fokuseres på at både pasient og pårørende skal oppleve trygghet i sluttfasen. Det blir lagt til rette for at pårørende kan være inne hos pasienten så mye de ønsker. De får tilbud om seng og mat. Det gis fortløpende informasjon til pårørende ved endringer i tilstand. Ved behov og hvis pasient eller pårørende ønsker samtale med diakon tas det kontakt med diakon eller prest. Side 2

3 3 Dersom pårørende ikke ønsker eller har anledning til å være tilstede leies det inn ekstra personale som kan sitte inne hos pasienten. Etter dødsfallet får pårørende sitte inne hos pasienten så lenge de ønsker. De får snakke med sykepleier og lege hvis de ønsker det. I løpet av 2014 døde 92 pasienter i kommunens sykehjem og på Kråkstadtunet. Kommunene har i mange år gitt omsorg til døende på sykehjem eller hjemme. Etter samhandlingsreformen har antall utskrivningsklare pasienter økt, og kommunen gir i stadig større grad omsorg og helsebehandling til svært syke og døende pasienter. Det er et sterkt ønske at omsorgen for døende og deres pårørende skal styrkes. Det er også et ønske at kommunens 3 sykehjem utvikler en felles kompetanse på palliativ behandling. Solborg sykehjem innførte sommer/høst 2014 metoden LCP Liverpool Care Pathway i samarbeid med Helse Bergen. Solborg har gode erfaringer knyttet til bruk av LCP, og har delt sine erfaringer med Finstadtunet sykehjem og Langhus bo- og servicesenter. Både Finstadtunet og Langhus sykehjem ønsker å innføre LCP på sine avdelinger i løpet av høsten 2015/nyåret LCP Liverpool Care Pathway er en tiltaksplan som ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien blir møtt med på en lindrende (palliativ) avdeling, til andre deler av helsetjenesten. LCP ble utviklet i England på 1990-tallet og er i dag internasjonalt anerkjent og brukt i 22 land verden over. LCP gir evidensbasert veiledning i forhold til de ulike aspektene ved terminalomsorg som pleietiltak, forskriving av behovsmedikasjon og seponering av unødvendige medikamenter, psykisk støtte, åndelig omsorg og ivaretakelse av pårørende. (Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus). Vurdering: Kommunen vurderer at lindrende arbeid overfor pasienter ved livets slutt og deres pårørende, er godt implementert i hjemmetjenesten og ved sykehjemmene. Sykehjemmene vil øke sin kompetanse gjennom innføring av LCP. Pasient- og pårørendes opplevelse av et kvalitativt godt tilbud er som oftest en erfaring basert på opplevelse av medmenneskelighet, menneskelig varme, engasjement, sensitivitet i forhold til den enkelte, i kombinasjon med medisinske vurderinger, helsefaglig kompetanse og tiltaksplaner. Ledelse og ansatte har stort fokus på palliativt arbeid, men det vil alltid være utfordringer knyttet til å bygge opp og beholde kompetanse og kontinuitet på den enkelte virksomhet og avdeling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

4 Saksbehandler: Liv Marit Bølset Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 14/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur 22/ Plan og byggesaksutvalget / Utvalg for teknikk og miljø / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ingress/hovedbudskap: Arbeidet innen utviklingsarbeidet trygge lokalsamfunn er godt kjent både for politikere, ansatte og innbyggere i Ski kommune. Fra og med 2014 er det laget et felles nasjonalt rammeverktøy for alle trygge lokalsamfunn i Norge. Ski kommune vil ta dette i bruk og første skritt er utformingen av årsrapporten for I årsrapporten for 2014 er det løftet fram 5 satsningsområder: Trafikksikkerhet, fallforebygging, brannvern 0-100, universell utforming og vold i nære relasjoner. Saksopplysninger: Årsrapporten synliggjør de viktigste satsningsområdene i I kriteriene for arbeidet er det også lagt føringer for at arbeidet skal involvere ulike grupper og at politikere og administrasjon skal ha et eierforhold til arbeidet og beslutninger som tas. Gjennom arbeidet med «Kunnskapsdokumentet - en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski» ble det enklere å presentere skadestatistikk for Ski kommune. Utvikling og svingninger blir synlig, og behovet for bedre lokal oversikt øker. Dette vil føre til økt fokus på forebyggende tiltak for å redusere antall skader og derigjennom redusere kostnader til behandling og menneskelig lidelse. Årsrapportene blir publisert på Ski kommunes nettsider og på Skadeforebyggende forum sine nettsider under Trygge lokalsamfunn. ( ) Dette bidrar til at arbeidet som gjøres i de enkelte kommuner blir mer tilgjengelig og kan inspirere andre kommuner til å arbeide med kriteriene for trygt lokalsamfunn. Side 4

5 5 Vurdering: Når arbeidet blir mer synlig og tilgjengelig, blir det enklere å kunne påvirke og bidra til at arbeidet utvikler seg og blir mer systematisk og derigjennom gi bedre effekt. Erfaringsutveksling mellom kommuner er også nyttig. Dette bidrar til økt kompetanse og bevisstgjøring. Forebygging av skader og ulykker er et omfattende og tidkrevende arbeid. Arbeidet må gjøres i alle virksomheter i Ski kommune og det er den samlede innsats som vil gi resultat på sikt. Satsningsområdene i 2014 er alle områder som krever systematisk arbeid over tid for å kunne gi effekt. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsrapport for Trygge lokalsamfunn i Ski kommune 2014

6 Saksbehandler: Ingeborg Austreng Arkiv: PLA L12 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 15/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget / REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for fortau i Eikeliveien ut til offentlig ettersyn. Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med etablering av ny barnehage i sørenden av Eikeliveien medfører dette behov for sikkerhetstiltak for de gående langs Eikeliveien. Det ble derfor lagt inn et rekkefølgekrav om etablering av fortau. Forslag til reguleringsplan ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn Det kom mange innvendinger til planforslaget slik det forelå, og planen er nå omarbeidet, og foreslås lagt ut på nytt offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Dette planarbeidet er initiert av rådmann med bakgrunn i vedtak av der plan- og byggesaksutvalget ba administrasjonen om å sette i gang arbeidet med regulering av fortau langs Eikeliveien, og fremme forslag for politisk behandling tidligst mulig. Kommunestyrets vedtak av av reguleringsplan for Eikeliveien barnehage med rekkefølgekrav om etablering av fortau er bakgrunn for initieringen av planarbeidet. Vurdering: Eikeliveien er en typisk etablert boliggate, med en blanding av eneboliger, tomannsboliger og flerbolighus. Veien er ca 6 meter bred. Den er i dag regulert i reguleringsplan for området rundt Kråkstadveien. Veien er i gjeldende plan regulert i 11,5 meters bredde, og det er regulert inn et fortau på østsiden av veien fra Åsveien til Delerudbakken. Deler av dette fortauet var tidligere opparbeidet, men på grunn av arbeid med det kommunale ledningsnettet har veien vært gravd opp og blitt asfaltert på ny, og det er nå kun en kort stubb med fortau helt ytterst mot Åsveien. I forbindelse med skiftning av ledninger for overvann, avløp og spillvann i Eikeliveien oppdaget man at det delvis var vanskelige grunnforhold slik at arbeidet tok lengre tid enn planlagt. Innerst i Eikeliveien er det satt i gang planlegging av bygging av en ny barnehage. Det er trafikken til denne barnehagen som har utløst krav om etablering av fortau. Det har kommet flere reaksjoner på planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2014, og på bakgrunn av disse er planforslaget omarbeidet. På grunn av det store engasjementet i saken, og at endringene for enkelteiendommer vil være vesentlige, vurderes det at det er hensiktsmessig å legge den reviderte planen ut til offentlig ettersyn. Beskrivelse av planforslaget Kommunen har ved revisjon av reguleringsplan forsøkt å legge vei og fortau innenfor det området som er regulert til vei i gjeldende reguleringsplan. Det endrete forslaget til plan regulerer både veibane og fortau. Det er søkt i størst mulig grad å ta hensyn til eksisterende bygg og anlegg, så som garasjer og støttemurer. Side 6

7 Reguleringsplanen må likevel legge opp til noen inngrep i privat grunn, som vil bli ervervet av kommunen. Revidert planforslag legger opp til mindre inngrep og erverv av areal regulert til boligformål enn det planforslaget som tidligere har ligget ute til offentlig ettersyn. Virksomhet kommunalteknikk vil sannsynligvis skifte vann- og avløpsledninger på østsiden av veien, samt skifte ut gatebelysningen i forbindelse med etablering av fortauet. 7 I løpet av perioden etter det forrige offentlige ettersynet ble det identifisert en eik i Eikeliveien 12 a som er så stor at den faller inn under definisjonen som hul eik i «Forskrift for utvalgte naturtyper», vedtatt Dette innebærer at det skal tas særlig hensyn til denne eika, og at konsekvensene av tiltak må klarlegges før det gis tillatelse til dette. Kommunen har i perioden etter offentlig ettersyn fått en arborist til å gjøre en slik konsekvensvurdering, og det er gitt råd om hvordan en bør tilpasse tiltaket for å ivareta eika. Veien og fortauet er trukket noe mot vest i dette området, og fortauet er foreslått snevret inn fra tre til to meter rundt treet. Dette innebærer at forslaget til reguleringsplan i dette området går noe ut over det tidligere regulerte området, og at planen legger opp til et begrenset inngrep på boligtomtene på vestsiden av veien, Eikeliveien 9 og 11. Veien og fortauet er også trukket noe mot vest ved Eikeliveien 18 a, der kommunen eier eiendommen på den andre siden av veien. Dette medfører at konsekvensene for denne eiendommen blir mindre enn i det planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn forrige gang. Ski kommunes ressursgruppe for universell utforming har kommentert beskrivelsen av hvordan fortauet skal utformes universelt. Dette er tatt til følge i planen. Prosessen rundt denne planen har vært preget av at beboerne i Eikeliveien har uttrykt frustrasjon over kommunens arbeid med vann- og avløpsledninger, samt over manglende informasjon og dårlig kommunikasjon fra kommunen. En del av innspillene er svært negative. Flere av innspillene er imidlertid basert på misforståelser av hvor eiendomsgrenser og reguleringsavgrensningen går. For å presentere det nye planforslaget vil det derfor bli kalt inn til et informasjonsmøte, der hver enkelt eier kan få se detaljene på sin egen eiendom. Innkomne merknader til offentlig ettersyn Akershus fylkeskommune Tiltaket er ikke i vesentlig grad i konflikt med de interesser og ansvarsområder fylkeskommunen skal ivareta. Statens vegvesen Ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ingen konkrete merknader til planforslaget. Line og Kenneth Ulvedal Braathen, Eikeliveien 4a Det oversendte kartet stemmer ikke med terrenget, og det er vanskelig å forstå plankartet. Oppfordrer på det sterkeste til at det blir ervervet grunn på begge sider av veien for å forhindre at enkelte grunneiere bli unødig hardt rammet. På informasjonsmøte i 2012 ble det sagt at alle berørte grunneiere ville bli kontaktet av kommunen for befaring. Dette har ikke skjedd, og de synes dette er kritikkverdig fordi de mener de blir sterkt berørt av planen. Rådmannens kommentar: Kommunen beklager at lovnaden om befaring ikke har blitt fulgt opp, men dette vil bli gjennomført for de eiendommer det blir aktuelt med grunnerverv. Eikeliveien 4a vil i liten grad bli berørt, da plangrensen ligger omtrent i grensen til denne eiendommen.

8 8 Erlend Aarsand, Eikeliveien 12 a og Arne Johannesen, Eikeliveien 14 Fortauet bør plasseres langs vestsiden av Eikeliveien. Dette vil innebære at myke trafikanter vil krysse færre sideveier enn planforslaget gjør, og vil innebære mindre inngripende tiltak på private eiendommer. Prosessen rundt anleggsarbeidene i Eikeliveien har vært svært dårlig, og båret preg av kommunikasjonssvikt. Veilegemet er i dag etablert 1,5-2 meter lengre mot øst enn der det lå før anleggsarbeidene startet. Høringssvaret viser videre til møte mellom de to beboerne og Ski kommune I dette møtet ble det avtalt at den store eiken i Eikeliveien 12 A skal bevares uavhengig av fortauets plassering. De viser også til at det i møtet ble sagt at nytt veilegeme, fortau og grøft bør ligge innenfor det allerede regulerte til vei. Veilegemet kan plasseres lengre mot vest, dette har beboerne fått tilsagn om fra Ski kommune i Ber om at kommunen i den videre prosessen bestreber seg på å gi beboerne god informasjon, oppfølging og sørger for god prosjektstyring. Rådmannens kommentar: På grunn av helningen på vestsiden er det teknisk enklere å legge fortauet på østsiden. Det er videre nødvendig å skifte vann- og avløpsledningene på østsiden, og dette kan gjøres i forbindelse med etableringen av fortauet. Det er beboere på begge sider av Eikeliveien, og etableringen av fortau vil uansett innebære inngripen i privat eiendom. Den store eika i Eikeliveien 12 a skal bevares og hensyntas i anleggsarbeidet. Dette medfører at fortau og veilegeme blir trukket noe mot vest i forhold til det som lå i det forrige planforslaget, samt en innsnevring av fortauet rundt eika. Kommunen ser at kommunikasjonen i denne prosessen til dels har vært mangelfull, og vil derfor arrangere et møte med beboerne så snart planen er lagt ut til offentlig ettersyn. Nordia advokater på vegne av Anita Jensen og Geir Nymoen, Eikeliveien 18 a, Etablering av barnehage innerst i Eikeliveien er svært uheldig fordi det gir økt trafikkbelastning på Eikeliveien som allerede er belastet. Trafikkøkningen vil bli større enn det kommunen har beregnet, da det er usannsynlig at % vil sykle eller gå til barnehagen. Ski kommune oppfordres til å se på alternative atkomstveier for barnehagen, og det er lagt ved innspillet en kartskisse der man foreslår en atkomst fra Kråkstadveien, inn på Høysletta, tvers over til Skråveien og ned til barnehagen. Det å etablere fortau vil ikke hjelpe på trafikkproblemet. Etablering av fortau vil være et inngrep i private eiendommer, og anleggsarbeidene vil påføre beboerne i området særlig store plager i anleggstiden på grunn av utfordrende grunnforhold. Det påpekes at eiketreet som står utenfor 12 a vil måtte bli berørt av reguleringsplanen. For eiendommen Eikeliveien 18 a anføres det at en gjennomføring av planen vil innebære at de mister en carport og fire parkeringsplasser, og vei og fortau vil komme inntil eksisterende bebyggelse. Kommunen kan ikke regne med at eierne vil inngå avtale med kommunen, og ved gjennomføring av planen vil kommunen derfor måtte gå til ekspropriasjon. Rådmannens kommentar: Etableringen av barnehage i Eikeliveien og adkomst til denne er allerede vedtatt i en egen reguleringsplan, og vil ikke kommenteres ytterligere her.

9 Eiketreet i Eikeliveien 12 a vil bli hensyntatt i det nye planforslaget, se kommentar til Aarsand/Johannesen ovenfor her. 9 I det nye planforslaget er fortauet trukket noe lengre mot vest, og ligger i sin helhet innenfor det arealet som allerede er regulert til veiformål i gjeldende reguleringsplan for området. Dette vil gi langt mindre inngrep på Eikeliveien 18 a enn det forrige planforslaget, da formålsgrensen nesten ligger i eiendomsgrensen. Eksisterende carport vil ikke måtte rives i det nye planforslaget. Morten Klose, Eikeliveien 30, Påpeker at innspillene som ble gitt tidligere i prosessen ikke later å være tatt hensyn til. Stiller spørsmål ved om ikke prosjektet blir større og dyrere på østsiden, ettersom dette innebærer at kabler, elektriske stolper, stoppekraner med mer må flyttes. Han ber om at det vurderes å legge fortauet på den andre siden av veien. Rådmannens kommentar: På grunn av helningen på vestsiden er det teknisk enklere å legge fortauet på østsiden. Det er videre nødvendig å skifte vann- og avløpsledningene på østsiden, og dette kan gjøres i forbindelse med etableringen av fortauet. Arealet som vil bli regulert til fortau innenfor Eikeliveien 30 er allerede regulert til veiareal i gjeldende regulering. Sameiet Eikeliveien 34, Ber om et detaljert kart med redegjørelse for hva som skjer med parkeringsplasser (felles med Eikeliveien 36), beplantet areal og bebygget areal. Rådmannens kommentar: Ski kommune har i møte med representanter for sameiene Eikeliveien 34 og 36 skissert en løsning der kommunen i forbindelse med anleggsarbeidene opparbeider nye parkeringsplasser inne på gårdsplassen til de to eiendommene. Referat fra møtet følger saken. Wenche Arisland, Eikeliveien 36, e-post og Ut i fra situasjonen er det positivt at Ski kommune erstatter dagens 12 parkeringsplasser med plasser oppe ved inngangspartiene til nr 34 og 36. Håper det kan bli lagt til rette for seks private biloppstillingsplasser ved hvert hus i tillegg til to gjesteparkeringsplasser i midten mellom nr 34 og 36. Plassering kan tas ved befaring. Det er et tap dersom en mister gjesteparkering, og bruk av barnehagens parkeringsplass utenom barnehagens åpningstider vil ikke erstatte dette helt. Rådmannens kommentar: Ski kommune har i møte med representanter for sameiene Eikeliveien 34 og 36 skissert en løsning der kommunen i forbindelse med anleggsarbeidene opparbeider nye parkeringsplasser inne på gårdsplassen til de to eiendommene. Referat fra møtet følger saken. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket av planen og opparbeiding av fortau innebærer at kommunen må erverve en del grunn og erstatte hekker, gjerder mv. Videre kommer de konkrete kostnadene knyttet til opparbeidelsen av fortauet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vurdering etter naturmangfoldloven (nml) Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Reguleringsplanen berører i hovedsak private hager der det i liten grad antas å finnes sjeldne arter eller naturtyper. Ski kommune har likevel sjekket naturbase og artskart for å se om det er oppført registreringer i området. I artskart fant vi en registrering av mosesildre, men til tross for at den i følge kartet ligger i Eikeliveien er den beskrevet å ligge langs den gamle jernbanetraseen, og det antas derfor at plasseringen i kartet skyldes liten presisjon i angivelse av koordinater.

10 10 I hagen i Eikeliveien 12 a er det en eik som faller inn under definisjonen av «hule eiker» etter Forskrift om utvalgte naturtyper. Det er i planarbeidet søkt å unngå denne eika, men ettersom eika lener seg ut over det området der dagens vei og ledninger ligger, er det ikke mulig å unngå rotsonen/dryppsonen totalt slik som det er anbefalt i veiledningen. Ski kommune har derfor innhentet en arborist for å utarbeide en konsekvensanalyse for inngrepet i eika i tråd med naturmangfoldloven 53. Konklusjonen er at eika kan bevares dersom en utfører gravearbeidet skånsomt og etter konkrete anbefalinger fra arborist. Ski kommune anser derfor at vi har tilstrekkelig kunnskap om virkningen av planen på miljøet, jfr., naturmangfoldloven 9. Ettersom det ser ut til at eika kan bevares er det ikke gjort noen vurdering av denne opp mot den samlede belastningen på eiker av denne typen i Ski (nml 10). Ski kommune er tiltakshaver, og vil leie inn arborist som kan være tilstede som rådgiver ved anleggsarbeidene rundt den aktuelle eika. Dette er i tråd med nml 11 og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at revidert reguleringsplan for fortau i Eikeliveien legges ut til offentlig ettersyn. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til reguleringsplankart for Eikeliveien b) Fortau til reguleringsbestemmelser for fortau i Eikeliveien c) Planbeskrivelse fortau i Eikeliveien d) Konsekvensanalyse av graving i nærheten av en eik i Eikeliveien 12 a, Roger Eklund, vaktmesterkompaniet e) Referat fra møte med grunneiere i Eikeliveien 34 og 36, Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

11 Saksbehandler: Ingeborg Austreng Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 16/ Plan og byggesaksutvalget / REGULERINGSPLAN FJERNVARMEANLEGG KRÅKSTAD TIL OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar plan- og byggesaksutvalget å legge forslag til reguleringsplan for fjernvarmeanlegg i Kråkstad ut til offentlig ettersyn. Ingress/hovedbudskap: Det ligger et fjernvarmenett mellom Kråkstad skole, Kråkstad samfunnshus og Kråkstadtunet. Dette fyres med elektrisitet og olje i en kjele på samfunnshuset. I forbindelse med bygging av barnehage øker varmebehovet vesentlig og det er identifisert behov for økt kapasitet og en annen fyringskilde. Follo bioenergi DA har konsesjon for området, og ønsker å bygge en fyringssentral for biobrensel/flis. Saksopplysninger: Det ligger et nett for fjernvarme mellom Kråkstad skole, Kråkstad samfunnshus og Kråkstadtunet. Dette fyres med en elektrisitet og olje i en kjele på samfunnshuset. Behovet for bedre kapasitet i fjernvarmenettet ble vurdert i forbindelse med regulering av ny barnehage på Kråkstad i 2014, men på reguleringstidspunktet var planen å benytte jordvarme for å varme opp barnehagen. I ettertid har en kommet til at det vil være mer effektivt å benytte fjernvarmenettet, og at det er nødvendig med en ny varmekilde for økt kapasitet. Follo bioenergi DA har konsesjon for det aktuelle området, og ønsker å oppføre et biofyringsanlegg i området. Det har vært vurdert ulike plasseringer i nærhet til fjernvarmenettet. Plassering i nærhet av Kråkstad samfunnshus anses som uaktuelt på grunn av husets verdi som kulturminne. Kommunen har derfor funnet en plassering i nærheten av Kråkstadtunet, der en biofyringssentral kan knyttes til fjernvarmenettet. Selve tilknytningen kan opparbeides i forbindelse med forarbeidene for den nye barnehagen på Kråkstad. Planområdet er 0,65 daa, og er foreslått regulert til formål fjernvarmeanlegg. Det legges opp til at det skal bygges en flisfyringssentral. Reguleringsarbeidet ble varslet Det kom inn fire uttalelser: Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen ser positivt på tiltaket og har ingen øvrige merknader. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har ingen konkrete merknader til planen NVE Ber om at NVEs veiledere benyttes i det videre planarbeidet. Viser til at dette er et område med tykke marine avsetninger, og at det kan være kvikkleire i området. Side 11

12 Rådmannens kommentar: I forbindelse med regulering av barnehage ca 10 meter unna ble det foretatt prøvegraving Det ble funnet tørr meget fast blandingsleire over ren meget tørr fast leire, og grunnforholdene ble beskrevet som gode. Rådmannen anser at det i dette tilfellet ikke er nødvendig å foreta ny prøvegraving før regulering. Rapport fra prøvegraving ligger vedlagt. Nordre Follo brannvesen Brannvesenet viser til at det er gitt godkjenning for en midlertidig slokkevannsløsning for barnehagen. Brannvesenet stiller spørsmål ved hvordan forholdet til slokkevann blir ivaretatt i saken. Rådmannens kommentar: Ski kommune har i dialog med Nordre Follo brannvesen kommet frem til en løsning som innebærer at slokkevannskapasiteten vurderes ved søknad om rammetillatelse. Som en midlertidig løsning kan vann fra svømmebassenget i Kråkstad benyttes. 12 Vurdering: Det er behov for ytterligere kapasitet på fjernvarmenettet når Kråkstad barnehage bygges ut, og fyring med biobrensel/flis er mer klimavennlig enn å øke fyringen med olje. Prosjektet vil derfor kutte CO 2 utslippene knyttet til driften av Ski kommunes eiendommer i Kråkstad. Trafikk Anlegget vil bli fylt på ca 40 ganger i året, og vil generere to turer per lastebil/traktor i Skolebakken hver gang. Hovedtyngden av trafikken vil være i kuldeperioder, da det kan være nødvendig å fylle anlegget tre ganger i uken. Denne trafikkøkningen er så begrenset at den i liten grad vil påvirke dagens trafikksituasjon. Skolebakken er skolevei for mange barn og bilene med flis bør likevel unngå tidene rundt skolestart og skoleslutt. Adkomst til anlegget vil være der dagens atkomst til parkeringen ved Kråkstadtunet er. Det er mulig for en liten lastebil å snu innenfor det regulerte området. Støy og støv Det oppgis fra Follo Bioenergi at det ikke vil komme lukt fra fyringsanlegget når det er i drift, og at det hovedsakelig er vanndamp som kommer ut. Det oppgis videre at det ikke vil være støy fra anlegget utenom det som generes ved fylling av flis. Det anses at dette i liten grad vil være vesentlig for naboene. Friluftsliv/skiløype Ved vedtak av reguleringsplan for del av Kråkstad nord ble det gjort vedtak om at trasé for skiløype skulle ivaretas i ytterkant av området mellom ny og gammel barnehage. Ved befaring på stedet ble det slått fast at den beste traséen vil være å kjøre scooteren på siden av Kråkstadhallen mot Skolebakken, for å krysse Skolebakken og benytte regulert turvei inn til Sigtunskogen, der det er mulig å innpasse løypa i en ny trasé. Bio-fyringssentralen er tegnet inn i en avstand på 2-2,5 meter fra barnehagens gjerde, slik at det skal være mulig å legge løypa mellom gjerdet og sentralen. Dersom terrenget tilsier det, kan den eventuelt legges på østsiden av fyringssentralen i stedet. Gjennom Sigtunskogen kan en opparbeide en trasé for skiløype/sti gjennom enkle tiltak. Det er imidlertid ikke behov for å regulere denne, da det vil være bedre å gjøre en konkret vurdering av plassering på stedet. Skiløype vil kunne opparbeides av Kråkstad IL i samråd med Ski kommune ved skogbestyrer. Økonomiske konsekvenser: Reguleringsplanen har ingen direkte økonomiske konsekvenser, men kommunens driftsavdeling vil måtte inngå en avtale med Follo Bioenergi DA.

13 13 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Et bytte fra fyring av fjernvarmeanlegget på Kråkstad med olje og elektrisitet til fyring med biobrensel vil medføre en reduksjon i CO 2 -utslipp og være positivt for kommunens klimaregnskap. Naturmangfold Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er i følge kommunens naturmangfoldregistreringer ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ingen registeringer i artskart. Kommunen vurderer at kommunens naturmangfoldregistrering er oppdatert og av god kvalitet, og at kunnskapsgrunnlaget for planområdet derfor er godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Ettersom det ikke er funnet verdifull natur i området, og virkningene av tiltaket er svært begrenset, ser kommunen ingen grunn til å vurdere prinsippene i 9-12 ytterligere. Konklusjon: Rådmannen foreslår at forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til plankart for fjernvarmeanlegg Kråkstad b) Forslag til reguleringsbestemmelser for fjernvarmeanlegg Kråkstad c) Planbeskrivelse fjernvarmeanlegg Kråkstad. d) ROS-analyse fjernvarmeanlegg Kråkstad e) Kråkstad barnehage, beskrivelse av grunnforhold og fundamentering, Stokkebø kompetanse Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

14 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 17/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 22/ ORIENTERING OM ARBEIDET MED KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNTILBUD Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Utvalg for omsorg og helse har bedt om å bli orientert om status i arbeidet med å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud, et tilbud kommunen i medhold av Helse- og omsorgstjenesteloven er forpliktet til å kunne yte fra Saksopplysninger: Follokommunene Ski, Oppegård, Nesodden, Frogn, Enebakk og Ås har besluttet å etablere Follo lokalmedisinske senter bestående av legevakt, mottaksplasser og øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Senteret skal bygges ved siden av Ski sykehus, men byggeprosjektet er av ulike grunner forsinket noe som medfører at tilbudet ikke er på plass innen Forsinkelsen gir kommunene noen utfordringer relatert til blant annet videre drift av den delen av legevakten som i dag driftes fra Ahus og kjøpes av kommunene. Avtalen om kjøp av tjenesten er sagt opp. Videre gir forsinkelsen utfordringer relatert til hvordan kommunene skal ivareta sin lovforpliktelse om drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser fra I siste Follorådsmøte , var saken oppe til behandling og følgende ble vedtatt: Rådmannskollegiet gis fullmakt til å: inngå avtale med Ahus om videre drift av legevakten fra Ahus inngå avtale med Ahus om leie av midlertidige lokaler for øyeblikkelig hjelp tilbudet. alternativt å se på andre løsninger dersom en ikke kommer til enighet med Ahus utarbeide stillingsannonse til daglig leder som legges frem for styret så fort dette har konstituert seg ansette midlertidig prosjektleder frem til daglig leder er på plass Vurdering: Det haster med å finne midlertidige løsninger for lokaler og drift av Follo legevakt og øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Rådmannskollegiets vurderinger av saken samt forslag til løsning følger i vedlegg a) og b). Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Side 2

15 3 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Saken tas til orientering Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Sak til Follorådet b) Vedlegg til sak i Follorådet

16 Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i henhold til dette skjemaet og sende den til Skadeforebyggende forum sammen med en oppdatert trygghetsprofil for sin virksomhet. Rapporteringsmalen har til hensikt å forenkle arbeidet med årsrapporten ved å fokusere på innsatsområdene kommunen har valgt å prioritere i TL-arbeidet. Malen omfatter videre aktuell statistikk over skader og ulykker, i tråd med forskrift om oversikt over folkehelsen. Kommunene oppfordres også til å beskrive tiltak og erfaringer som kan ha særlig overføringsverdi til andre kommuner, og som kan bidra til å styrke databasen med gode eksempler på praktisk skade- og ulykkesforebygging. Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Kommunen oppfordres til å gi en status for hvert av innsatsområdene på sitt nettsted, slik at resultatene blir gjort tilgjengelige for allmennheten.

17 INNSATSOMRÅDER Redegjør kort for tiltakene som er iverksatt innenfor hvert av innsatsområdene kommunen har prioritert i sitt TL-arbeid. Område/tittel: INNSATSOMRÅDE 1 Måling av effekt er nærmere beskrevet i trinn 7 i TL-metoden og veilederen til denne. TILTAK: Beskriv kort tiltak og aktiviteter som er gjennomført siste år Effekt: Redegjør kort for effekten av tiltakene/aktivitetene som er beskrevet over sammenlignet med fastsatte mål Vurdering: Gi en kortfattet vurdering av tiltakene, hvor egnet de er, om de skal/bør videreutvikles og videreføres Område/tittel: INNSATSOMRÅDE 2 TILTAK: Beskriv kort tiltak og aktiviteter som er gjennomført siste år Effekt: Redegjør kort for effekten av tiltakene/aktivitetene som er beskrevet over sammenlignet med fastsatte mål Vurdering: Gi en kortfattet vurdering av tiltakene, hvor egnet de er, om de skal/bør videreutvikles og videreføres 2

18 INNSATSOMRÅDE 3 Område/tittel: TILTAK: Beskriv kort tiltak og aktiviteter som er gjennomført siste år Effekt: Redegjør kort for effekten av tiltakene/aktivitetene som er beskrevet over sammenlignet med fastsatte mål Vurdering: Gi en kortfattet vurdering av tiltakene, hvor egnet de er, om de skal/bør videreutvikles og videreføres Område/tittel: INNSATSOMRÅDE 4 TILTAK: Beskriv kort tiltak og aktiviteter som er gjennomført siste år Effekt: Redegjør kort for effekten av tiltakene/aktivitetene som er beskrevet over sammenlignet med fastsatte mål Vurdering: Gi en kortfattet vurdering av tiltakene, hvor egnet de er, om de skal/bør videreutvikles og videreføres 3

19 INNSATSOMRÅDE 5 Område/tittel: TILTAK: Beskriv kort tiltak og aktiviteter som er gjennomført siste år Effekt: Redegjør kort for effekten av tiltakene/aktivitetene som er beskrevet over sammenlignet med fastsatte mål Vurdering: Gi en kortfattet vurdering av tiltakene, hvor egnet de er, om de skal/bør videreutvikles og videreføres 4

20 STATISTIKK Fyll inn siste tilgjengelige ulykkes- og skadestatistikk for kommunen. Kategori Indikator Kilde Antall År* Personskader behandlet på sykehus Hoftebrudd behandlet på sykehus Antall/1000 innbyggere Antall/1000 innbyggere Brann Antall branner, inkl. pipebranner DSB FHI/Kommunehelsa FHI/Kommunehelsa * Hvis ulykkes- og skadestatistikk ikke er oppdatert i løpet av rapporteringsåret, oppgi hvilket år statistikken er hentet fra Antall døde i brann Antall skadde i brann DSB DSB/ Brannvesen Drukning Antall drukningsulykker Politi/Norsk Folkehjelp Antall døde av drukning Politi/Norsk Folkehjelp Trafikk Antall trafikkulykker Politi/ Statens vegvesen Antall skadde i trafikkulykker Antall døde i trafikkulykker Politi Politi Vold Antall personskader etter vold Politi Antall døde etter vold Politi Annet Her kan kommunen gi utfyllende statistikk, f.eks. ulykker på skoler og i barnehager, og beskrivelser av uønskede hendelser av særlig omfang (konsekvens/risiko) 5

21 SAMARBEID Gi en oversikt over hvilke frivillige organisasjoner, lag og foreninger kommuner har samarbeidet med siste år for å forebygge ulykker og skader, og beskriv i stikkordsform aktivitetene som er gjennomført. Organisasjon Aktivitet(er) GJENNOMGANG OG RAPPORTERING Kommunen skal under bekrefte at den har drevet systematisk forebygging av ulykker og skader i henhold til årshjulet i TL-metoden. Kommunen bes spesielt om å rapportere om endringer i arbeidsmetode eller organisering av TL-arbeidet som følge av TL-gruppens vurdering og egenevaluering. TL-gruppen har i løpet av året foretatt en gjennomgang av TL-arbeidet og utarbeidet en anbefaling om tiltak som skal videreføres, endres eller iverksettes neste år. ja NEI Kravene til vurdering, egenevaluering og rapportering er nærmere beskrevet i trinn 8 i TL-metoden. Hvis anbefalingen omfatter større omlegginger av arbeidet eller planverket, beskriv endringene: TL-gruppen har gjennomført en egenevaluering av eget arbeid og vurdert behovet for å justeringer i arbeidsmåte og organisering. Hvis egenevalueringen har ført, eller vil føre, til endringer i arbeidsmåte eller organisering, beskriv dem her: Konklusjonene fra TL-gruppens gjennomgang og egenevaluering er sammenfattet til kommunens årsrapport som vil bli behandlet politisk i løpet av inneværende år. Hovedinnholdet om TL-arbeidet fra årsrapporten er/vil bli gitt som informasjon til kommunens innbyggere. 6

22 ERFARINGSOVERFØRING Beskriv tiltak og erfaringer fra kommunens TL-arbeid som kan ha særlig overføringsverdi for andre kommuner, og som kan inngå i TLs database med gode eksempler på skade- og ulykkesforebygging. Eksemplene kan omfatte idéer til praktiske tiltak og aktiviteter så vel som organisatoriske eller metodiske grep, forankring av TL i planverk og organisasjon, og tiltak for å styrke borgermedvirkning og engasjement i ulike grupper blant innbyggerne. 7

23 NETTVERK Redegjør kort for kommunens deltakelse i TL-nettverket og erfaringene derfra. Hvor mange nettverks møter har kommunen deltatt i gjennom året? Oppgi antall regionale, nasjonale og internasjonale møter. Har kommunen deltatt i nettverket eller samarbeidet med andre i nettverket på andre måter? Eksempler: dialog, direkte erfaringsutveksling, samarbeid med andre kommuner På hvilke områder har kommunen særlig nytte av TL-nettverket? Hvilke forbedringsområder ser din kommune for TL-nettverket? Er det spesielle tema kommunen ønsker belyst gjennom TL-nettverket? 8

24 UTFYLLENDE OPPLYSNINGER Benytt plassen under dersom du ønsker å gi utfyllende opplysninger til punktene over. 9

25 Y Y Y Y X X X X X X Detaljregulering m/bestemmelser for Fortau langs Eikeliveien TEGNFORKLARING Arealformål (pbl. 12-5) Linjer 1. Bebyggelse og anlegg BB Planens begrensning Formålsgrense Sikringsonegrense Angitthensyngrense Byggegrense Frisiktlinje Boligbebyggelse-frittl. småhusbebyggelse 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur KV Kjøreveg FT Fortau AVG Annen veggrunn - tekniske anlegg Punktsymboler Avkjørsel Hensynssoner (pbl. 12-6) H140 Sikringsone - Frisikt H560 Angitthensynssone - Bevaring naturmiljø Eierform o_ f_ offentlig formål fellesareal X X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge PLANKART Kartblad nummer: Dato: Andre vertikalnivå: N 12/2083 Arkivnummer: Forslagsstiller: Plankart utarbeidet av: Ski kommune Ski kommune, planavdlingen Revisjoner: Div. endringer etter off. ettersyn Signatur: KNK Dato: Målestokk: 1:1000 NN1954 Kilde: 0 10m 20m (A2 ) 30m 40m BASISKART X Koordinatsystem: EUREF89 Høydegrunnlag: Kartprojeksjon: UTM-sone 32 Ekvidistanse: 1m FKB 2008 Uttrekksdato: X Tilleggskartlegg.: SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Saksnummer Kunngjøring av oppstart av planarbeid 1. gangs behandling i planutvalget (PBU) PBU-36/ Offentlig ettersyn 2. gangs behandling i planutvalget (PBU) Kommunestyrets vedtak Kunngjøring av planvedtak Ski kommune Y Y Y Y Postboks Ski Norge Tel Planen er tegnet inn på dette kartet i samsvar med kommunestyrets vedtak

26 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FORTAU LANGS EIKELIVEIEN 1 Arealformål Arealene innenfor planområdet reguleres til følgende formål Bebyggelse og anlegg 1111 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2011 Kjøreveg 2012 Fortau 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg Hensynssone Sikringssone- Frisikt 2 Frisikt Frisiktsoner skal være fri for vegetasjon og sikthindrende gjenstander i en høyde på 0,5 m over planet. 3 Universell utforming Fortauet skal være universelt utformet. Kommuneplanbestemmelsenes 5 om universell utforming skal legges til grunn. 4 Offentlig formål Fortauet er offentlig areal. 5 Hensynssone natur Eiketreet innenfor hensynsonen skal bevares og hensyntas. Anleggsarbeider rundt treet skal utføres i henhold til anbefalinger fra trepleier/arborist.

27 Planbeskrivelse Detaljregulering for fortau langs Eikeliveien Ski kommune Dato: Innledning I forbindelse med reguleringen av Eikeliveien kom det i oppstartsfasen inn mange bekymringer om trafikkmengde/-sikkerhet i Eikeliveien. Det er ca 250 boenheter som benytter Eikeliveien som atkomsvei i dag. Beregnet trafikk i veien, i en ny situasjon med barnehage vil utgjøre 660 kjøretøybevegelser per døgn totalt i Eikeliveien. Dette er en økning på ca 12 % i forhold til dagens situasjon. Ut fra hensynet til gående, spesielt skolebarn er det behov for et fortau langs Eikeliveien. I reguleringsplan for Eikeliveien barnehage er det lagt inn rekkefølgekrav om at det skal være etablert fortau langs Eikeliveien før nye bygninger kan tas i bruk. 2. Hensikten med planleggingen Hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten for gående langs Eikeliveien. 3.0 Dagens situasjon Eikeliveien er den eneste adkomstveien til Eikeliområdet, og dette omfatter i tillegg til boligområdet, Meny dagligvarebutikk som ligger i utkjøringen til Åsveien, samt Finstadtunet. Sistnevnte genererer en trafikkmengde på omkring biler pr. døgn, og trafikken er fordelt på dag og kveld. Adkomsten til Finstadtunet via Eikeliveien skal begrenses i henhold til gjeldende regulering, og skal i all hovedsak benytte Kråkstadveien med ny opparbeidet avkjørsel fra denne. Det er ca. 250 boenheter som benytter Eikeliveien som adkomstvei i dag og det er anslagsvis et høyt antall barnefamilier i Eikeliområdet. Om det foretas 4 personreiser til/fra en bolig i døgnet, avhengig av hvor mange personer som er i boenheten, kan dette bli en trafikkmengde på 2000 reiser totalt. Om det videre antas at en - to av disse personreisene foretas med bil, tilsier dette en daglig bilbelastning fra boligene, på omkring ca 700 kjøretøyer per dag. I tillegg til dette kommer trafikken til og fra Meny, som ikke er ubetydelig, samt til Finstadtunet.

28 Eikeliveien benyttes daglig av mange skolebarn, og er samtidig mye trafikkert. De gående og kjørende er ikke separert i trafikkbildet, og dette gjør at det er behov for et fortau langs veien. 3.1 Kommunaltekniske forhold: Avdeling for kommunalteknikk har gravd opp veien for å skifte ledninger for overvann, avløp og spillvann. I den forbindelse ble det oppdaget at det er vanskelige grunnforhold i veien. Løsmassene består i hovedsak av ett topplag av fyllmasser med 0,5 til 2,0 mektighet over bløt, til dels kvikk leire. I forbindelse med etablering av ny pumpespillvannsledning ble massene stabilisert med kalk. Avdeling for kommunalteknikk ser på mulighetene for også å skifte ledninger som ligger på østsiden av Eikeliveien i forbindelse med etablering av fortau. Det vil bli vurdert i detaljprosjekteringen om det er nødvendig med stabilisering av grunn. 4.0 Planstatus 4.1 Kommuneplan I kommuneplanen er området avsatt til boligformål 4.3 Reguleringsplan Planområdet er tidligere regulert i reguleringsplan for området langs Kråkstadvegen, vedtatt , og er avsatt til trafikkformål, og frittliggende småhusbebyggelse. Trafikkformålet (vegbane + fortau) er i gjeldende plan regulert i 11,5 meters bredde, men kun 6,5 av disse er opparbeidet. 5.0 Historikk Bakgrunnen for at planarbeidet ble satt i gang er den økningen i trafikk som ny barnehage i enden av Eikeliveien vil generere. Bygging av fortau er lagt inn som rekkefølgekrav i reguleringsplan for Eikeliveien barnehage. 6.0 Planforslagets innhold 6.1 Formål Målet med reguleringen er å bedre trafikksikkerheten for gående langs Eikeliveien 7.0 Prosess og medvirkning Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser er fulgt i forhold til informasjon og medvirkning. Naboer og andre berørte er varslet i tidlig fase, for å fange opp relevante innspill så tidlig som mulig. Milepælene i prosessen blir også varslet i Østlandets blad og på kommunens hjemmesider.

29 Det ble sendt ut oppstartsvarsel om reguleringen , med frist for innspill Det har kommet inn sju merknader til varsel om planoppstart. Sammendrag av merknadene med rådmannens kommentar står i saksfremlegget. Merknadene i fulltekst er vedlagt saksfremlegget. Det ble avholdt informasjonsmøte for naboer og berørte grunneiere Forslag til reguleringsplan ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn , og frist for innspill ble satt til Det ble holdt møte med enkeltgrunneiere som tok kontakt i høringsperioden, og det kom inn en rekke innspill fra berørte grunneiere. Planen er justert for å imøtekomme disse innspillene i størst mulig grad. 8.0 Konsekvenser 8.1 Økonomiske konsekvenser Etablering av fortau på den aktuelle strekningen er avhengig av at kommunen får ervervet grunn fra private. Mesteparten av arealet som må erverves er også tidligere regulert til veigrunn. Kommunen vil videre måtte erstatte hekker, gjerder, støttemurer og annen beplantning. I det nye planforslaget er det ingen bygg som må rives. 8.2 Konsekvenser for bærekraftig utvikling Opparbeiding av fortau kan bidra til at det blir enklere å bevege seg i området for gående og syklende, dette kan være positivt for den enkeltes helse, og gjøre det enklere å velge klimavennlig transportformer. 8.3 Natur Eiketreet i Eikeliveien 12 A faller inn under definisjonen av «hule eiker», og skal derfor behandles etter Forskrift om utvalgte naturtyper. Fortauet er trukket noe mot vest, og smalnet inn til to meters bredde ved eika for å unngå treet, men fordi man skal skifte dagens vann- og avløpsledninger er det ikke mulig å unngå treets rotsone/dryppsone på den måten som generelt anbefales. Kommunen har videre vært i kontakt med trepleier/arborist som har gitt råd om hva en kan gjøre i anleggsperioden for å ta hensyn til eika, og for å unngå at den får store skader. Ved graving i felt skal trepleier være til stede ved åpning og lukking av grøft ved eika. 8.4 Universell utforming Fortauet skal opparbeides med universell utforming. Anbefalinger fra ressursgruppen for universell utforming i Ski kommune og Statens vegvesen Håndbok V129 universell utforming av veger og gater benyttes i utformingen. 8.5Konsekvenser for barn og unge Barn og unge vil få en tryggere skolevei som resultat av tiltaket. 9.0 Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet egen sjekkliste for risiko- og sårbarhetsforhold. Denne er lagt ved saksfremlegget.

30 Linn Marie Heimberg Klima og miljøvernrådgiver Ski Kommune Oslo, VEDR.: KONSEKVENS AV GRAVING I NÆRHETEN AV EN EIK I EIKELIVEIEN 12 Oppdrag: Gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser et gravearbeid vil ha og si for vitalitet og risiko for brekkasje. Vi som trepleiere kan ikke gjøre en faglig bedømming av den biologiske verdien dette ene treet har. Vi kan bare gjøre den trefaglige vurderingen. Eventuell konsultasjon av en kyndig biolog med bestilles utenom. Treets tilstand: Treet er eik (Quercus) trolig en sommereik (robur) som har tre stammer. Stammene er henholdsvis målt til 183cm, 136,5cm og 122,5cm i omkrets ved brysthøyde. Treet har en anslått høyde til meter og treet står plassert i hjørnet av tomten Eikeliveien 12 a. Treet har en ca. kronediameter på 18 meter. Treet står to meter fra veien. Treet har normal skuddvekst for alderen, men også en del dødt i kronen. Tykkelsveksten nederst på stammen er ikke stor. Treet har en del stubber og dårlig beskjæringsnitt mot veien pga linjerydding. Det er ingen tegn på råte i treet pr dags dato. Konsekvens: Å anslå hva konsekvensen av planlagt arbeid vil ha på treet er vanskelig pr dags dato siden trepleier ikke vet hvor gravegrøften skal være. Men på et generelt grunnlag kan vi si at treet vil få minsket sin vitalitet hvis det fjernes for mye av finrøttene som står for opptak av vann og mineraler. Treet kan bli en risiko får umiddelbar velt hvis det fjernes for mange store røtter. Hvis det fjernes en stor rot er en det en risiko for at vi får et råteangrep i denne over tid, da kan råten gå videre fra den ene roten og inn i de andre røttene. Dette kan føre til en risiko for rotvelt over tid. Hvis grunnvannet blir senket på grunn av gravingen så kan dette treet tørke ut og død, men vi anslår at det ikke er stor fare for dette i denne saken. Framgangsmåte: Det bør opprettes en sikkerhets sone rundt treet hvis det er mulig og den bør være på minimum av radiusen av kronen. Denne sikkerhetssonen bør gjerdes inn slik at tunge maskiner og kjemikalier ikke blir lagret i rotsonen på treet. Hvis dette ikke er mulig bør område det skal graves i gås igjennom med en trepleier før gravearbeidene starter. Hvis røtter må fjernes bør dette gjøres skånsomt, og ved at røttene blir renskjært og ikke gravd over med gravemaskinskuffen. Hvis større røtter blir gravd over, kan dette medføre at røttene får sprekker innover mot stammen. Dette blir igjen åpninger for råte. VaktmesterkompanietAS Telefon: wwww.iss.no Postboks 288 Økern Telefax: Org.nr.: NO MVA 0511 Oslo

31 Ved sannsynlighet for å møte på større røtter under graving bør gravingen utføres med luftspade eller sugebil, eller en kombinasjon av begge. Det bør være en trepleier tilstede ved gravingen, det vil si åpningen og stengningen av grøften. Trepleieren trenger ikke være tilstede ved normal arbeid i grøften. En del av stubbene bør renskjæres og de største døde grener bør kortes inn eller fjernes. Mindre døde grener som ikke utgjør risiko bør få lov til å være på treet siden dette bidrar til det biologiske mangfoldet. Med vennlig hilsen for Vaktmesterkompaniet... Roger Eklund Trepleier VaktmesterkompanietAS Telefon: wwww.iss.no Postboks 288 Økern Telefax: Org.nr.: NO MVA 0511 Oslo

32 Møtereferat fra: * Til stede: Silje W Kyrre, Eikeliveien 34 Per-Christian Juliussen, Eikeliveien 34 Bjørg Skalstad, Eikeliveien 34 Stein Tømmerås, Eikeliveien 36 Wenche Arisland, Eikeliveien 36 Anniken B Olsen, Eikeliveien 36 Vigdis Larsen, Eikeliveien Ingeborg Austreng, planavdelingen, Ski kommune Endre Sollid, grunnerverver, Ski kommune Møtedato: Arkivsaknr 13/ Arknr.: PLA L12 Sted: Referent: Referatet sendes også: Ski rådhus Ingeborg Austreng Kristian Larsen, her. Alle eiere i Eikeliveien 34 og 36 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN I forbindelse med regulering og etterfølgende opparbeiding av fortau i Eikeliveien vil parkeringsplassene for sameiene Eikeliveien 34 og 36 forsvinne. Ski kommune innledet med å foreslå at kommunen kan opparbeide parkeringsplasser inne på gårdsplassen til de to eiendommene for å erstatte dagens parkeringsmuligheter. Beboerne i sameiene stilte seg i utgangspunktet positive til dette, men var opptatt av at Ski kommune måtte komme ut og se på eiendommen for å se om det er plass til et tilstrekkelig antall parkeringsplasser. Det er behov for 6 parkeringsplasser i Eikeliveien 43 og 4 parkeringsplasser i Eikeliveien 36, samt to gjesteparkeringer. Det ble sett på kart og flyfoto hvordan dette best kan løses, f.eks, med skråparkeringer opp i bakken for hver eiendom og gjesteparkeringer i enden eller rett frem for atkomstveien. Den konkrete løsningen for dette må avgjøres etter befaring på stedet. Ski kommune vil stå for alle kostnadene ved opparbeiding av slike parkeringsplasser. For å opparbeide fortauet slik det er foreslått i reguleringsplanen vil Ski kommune måtte erverve en stripe på hver eiendom, sannsynligvis m 2 i Eikeliveien 34, og 100 m 2 i Eikeliveien 36. Disse tallene er bare foreløpige, og vil kunne endres dersom en endrer forslaget til reguleringsplan på bakgrunn av innkomne innspill fra andre grunneiere.

33 Det kom innspill om at det er ønsket at innkjørselen kan utvides slik at den også går over på Eikeliveien 36 sin eiendom, da de i dag kjører på Eikeliveien 34 sin tomt. Dette er et forhold mellom de to eiendommene, som kommunen i utgangspunktet ikke har noe med. 2 Det ble også stilt spørsmål om hva man skal gjøre med søppelkassene som i dag står oppe ved inngangen i Eikeliveien 34, og ved parkeringsplassene i Eikeliveien 36. Dette er et forhold som må avklares med Follo Ren. Alt av gjerde, søppelboder mm vil bli tatt ned og satt opp igjen i forbindelse med etablering av fortau. Det ble også nevnt at støy fra den nye trafikken til barnehagen kan bli ett problem. Dette er støy som ikke har noe med reguleringen av selve fortauet å gjøre, men av barnehagen. Denne reguleringen er allerede vedtatt, og prosjekteringen av bygget er i gang. Støyen vil være svært begrenset på grunn av fortsatt lav hastighet på trafikken i Eikeliveien, og vil ikke komme over de nivåene som er ansett som problematiske i forhold til Retningslinje for støy T-1442.

34 Y Y Y Detaljregulering m/bestemmelser for Y Fjernvarmeanlegg Kråkstad X X TEGNFORKLARING Arealformål (pbl. 12-5) 1. Bebyggelse og anlegg Fjernvarmeanlegg Linjer Reguleringsplangrense Formålsgrense Planlagt bebyggelse Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane X X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge PLANKART Kartblad nummer: Dato: Forslagsstiller: Ski kommune Andre vertikalnivå: Arkivnummer: 14/1986 Plankart utarbeidet av: Ski kommune. planavdelingen N Revisjoner: Signatur: Dato: Målestokk: 1:500 (A3 ) 0 5m 10m 15m 20m BASISKART Koordinatsystem: Kartprojeksjon: Tilleggskartlegg.: EUREF89 Høydegrunnlag: NN1954 Kilde: FKB 2008 UTM-sone 32 Ekvidistanse: 1m Uttrekksdato: SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Saksnummer Kunngjøring av oppstart av planarbeid gangs behandling i planutvalget (PBU) Offentlig ettersyn 2. gangs behandling i planutvalget (PBU) X X Kommunestyrets vedtak Kunngjøring av planvedtak Y Y Y Ski kommune Postboks Ski Norge Tel Planen er tegnet inn på dette kartet i samsvar med kommunestyrets vedtak Y

35 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FJERNVARMESENTRAL I KRÅKSTAD Dato: Plankart datert: AREALFORMÅL Arealene innenfor planområdet reguleres til følgende formål: Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg 1520 Fjernvarmeanlegg 2. FELLESBESTEMMELSER 2. a Kriminalitetsforebygging Ved utforming av utearealer skal det tas hensyn til behovet for kriminalitetsforebygging. Det skal søkes å utarbeide fysiske løsninger som reduserer sannsynligheten for uønsket opphold/hærverk etc. 2. b Krav til utomhusplan Ved innsending av søknad om rammetillatelse skal det foreligge en detaljert plan for byggeområdet, som skal godkjennes av bygningsmyndigheten. Planen skal vise bygningens plassering, høyde og utforming, samt adkomst, mulighet for flislevering og snuplass. 2. c Tilgang til slokkevann Ved søknad om rammetillatelse skal det gjøres en vurdering av tilgang til slokkevann 2. d Svartelistede arter Arter som står på Norsk svarteliste 2012 og har høy spredningsrisiko skal bekjempes innenfor planområdet. Ved graving, transport og mottak av masser må en sikre at arter som er svartelistede ikke spres. 3. OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG - FJERNVARMEANLEGG 3. a Bebyggelsens funksjon og utforming, Området skal bebygges med et flisfyringsanlegg for tilknytning til fjernvarmenettet på Kråkstad. Bygging av separat pipe tillates. 3. b Gesims- og mønehøyder Mønehøyde tillates ikke høyere enn cote 105 for fyringssentralen. Maksimal høyde for pipe er cote c Ved plassering av flisfyringsanlegg skal det tas hensyn til at det skal innpasses en skiløype fra Skolebakken, langs gjerdet til barnehagen, forbi flisfyringsanlegget og gjennom skogholtet ned mot telesentralen.

36 3 Planbeskrivelse Reguleringsplan for fjernvarmesentral Kråkstad Ski kommune Dato: Innledning Ski kommune har et varmebehov på ca kwt, og et utbygget fjernvarmenett i Ski sentrum, og et mellom de offentlige byggene i Kråkstad tettsted. Det er viktig at varmekilden som benyttes for å produsere fjernvarme er så klimavennlig som mulig. 2 Hensikten med planleggingen Det er i dag etablert et fjernvarmenett mellom Kråkstad samfunnhus, Kråkstadhallen, Kråkstadtunet og deler av Kråkstad skole. Dette fyres i dag med en oljekjel på 500 kw og en elkjel på 300 kw. Planlagt barnehage i Kråkstad skal stå ferdig i 2016, og skal knyttes til fjernvarmenettet. Hensikten med planen er å legge til rette for et fyringsanlegg for flis for å tilrettelegge for en mer klimavennlig fyringskilde for fjernvarmen på Kråkstad. 2.1 Konsekvensutredning Reguleringsplanen er svært begrenset, og faller ikke inn under virkeområdet for forskrift om konsekvensutredning. Side 1

37 3 3 Eiendomsforhold og planstatus 3.1 Eiendomsforhold og konsesjon Planen omfatter deler av gnr/bnr 6/37. Hele planområdet er eid av Ski kommune. Fjernvarmekonsesjonen for området innehas av Follo bioenergi DA 3.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området avsatt til offentlig formål og byggeområde bolig. 3.3 Gjeldende reguleringsplan Planområdet ligger innenfor to gjeldende reguleringsplaner, reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt , og reguleringsplan for del av Kråkstad nord vedtatt Området er i hovedsak regulert til offentlig bebyggelse, og en liten bit er regulert til naturområde grønnstruktur. 4 Planprosess og medvirkning Planoppstart ble varslet i Østlandets blad , og i brev til alle berørte naboer, samt statlige og regionale høringsinstanser. Frist for høringsinnspill var satt til , og det kom inn fire merknader. Planarbeidet har foregått i samarbeid med eiendomsavdelingen i Ski kommune, enhet for kommunalteknikk i Ski kommune, og Follo Bioenergi DA. 5 Beskrivelse av planområdet og planforslaget 5.1 Planområdet Planområdet er på 0,65 daa, og det er i dag i bruk som atkomst til baksiden av Kråkstadtunet, en garasje/lager, noe parkering og grøntareal. 5.2 Planforslagets innhold Reguleringsplanen regulerer hele planområdet til fjernvarmeanlegg, og legger til rette for bygging av fyringssentral for bioflis med atkomst. Det er planlagt en flissentral som et todelt bygg, med et fyrrom som rommer fyrkjeler og en flissilo med plass til m3 flis. Bygget vil bli totalt 8x 8 meter, men planområdet er noe større for å sette av plass til atkomst til ulike deler av bygget. og vendehammer for liten lastebil. Flissentralen vil bli ca 3,5 meter høy, hvorav mesteparten vil bli liggende under bakken. Mønehøyden antas å ligge på kote 104. Det bygges en pipe i bakkant av anlegget som maksimalt blir liggende på kote 115. Side 2

38 3 5.3 Grønnstruktur Planområdet ligger så vidt inne i det området som er avsatt til naturområde i gjeldende regulering, men vil i liten grad berøre området. Atkomsten til grøntområdet forbi flisfyringsanlegget er ivaretatt gjennom at sentralen er regulert i en avstand på 2-2,5 meter fra barnehagens gjerde, slik at det skal være mulig å legge en sti mellom barnehagen og anlegget. I forbindelse med vedtak av reguleringsplan for del av Kråkstad nord kom det opp at det i gode snøvintre har vært kjørt opp skiløype tvers over plassen der det nå skal bygges barnehage. Kommunen befarte området, og så på mulighetene for å endre traséen. Skiløypa kan gå ned på siden av Kråkstadhallen, krysse skolebakken, og gå langs gjerdet til barnehagen der det er innregulert turdrag og ned gjennom skogholtet mot telesentralen. Det må settes av plass nok mellom gjerdet til barnehagen og fjernvarmesentralen til at det kan opparbeides en skiløype her. Det er Kråkstad IL som skal stå for opparbeidelse av løypa i nært samråd med skogsbestyrer i Ski kommune. 5.4 Adkomst og trafikkmengder Anlegget vil bli fylt på ca 40 ganger i året, og vil generere to turer per lastebil/traktor i Skolebakken hver gang. Hovedtyngden av trafikken vil være i kuldeperioder, da det kan være nødvendig å fylle anlegget tre ganger i uken. Denne trafikkøkningen er så begrenset at den i liten grad vil påvirke dagens trafikksituasjon. Skolebakken er skolevei for mange barn og bilene med flis bør likevel unngå tidene rundt skolestart og skoleslutt. Adkomst til anlegget vil være der dagens atkomst til parkeringen ved Kråkstadtunet er. Det er mulig for en liten lastebil å snu innenfor det regulerte området. 5.5 Hensynet til barn og unge Arealet som reguleres til flisfyringssentral er i hovedsak i bruk til atkomst til Kråkstadtunet. En liten bit av skogområdet som benyttes til lek og gangsti i dag vil forsvinne, men atkomsten gjennom skogen vil opprettholdes. 5.6 Risiko og sårbarhet Det er for lavt vanntrykk i Kråkstad til å oppfylle Nordre Follo brannvesens krav til slukkevann. Det er gjort beregninger for hvordan kapasiteten vil bli med nye vann- og avløpsledninger mellom Kråkstad og Ski er klare, og det er gjort lokale tiltak i Kråkstad som rehabilitering av ledninger og en ny ledning på et mindre strekk. Kapasiteten vil bedres i 2016 når disse tiltakene er gjennomført. Inntil kapasiteten er bedret vil svømmebassenget ved Kråkstad skole kunne benyttes til slukkevann. Det ble foretatt prøvegraving på nabotomta til Massene er i hovedsak tørr meget fast blandingsleire over ren meget tørr fast leire og grunnforholdene anses som gode. 5.7 Miljømessige forhold Bioenergi er å betrakte som Co 2 - nøytralt. Ved å benytte biobrensel vil man bidra positivt i forhold til kommunens klimaregnskap. Dersom det i hovedsak benyttes flis fra nærområdet slik som det er planlagt vil en heller ikke ha store CO 2 -utslipp knyttet til transport av brensel. Anlegget vil ha små utslipp til luft, og skal i henhold til konsesjonen bygges slik at den tilfredsstiller krav/retningslinjer fra Miljødirektoratet. Nedenfor gjengis de grensene som var gjeldende på konsesjonstidspunktet. Side 3

39 3 Det vil ikke bli støy fra selve anlegget, men det kan være noe støy ved fylling av flis. Dette vil imidlertid skje ca førti ganger i året, og anses å være av begrenset betydning. En bioenergikjele har to separate askesystemer, og asken separeres som bunn- og flyveaske. Ca 95 % av asken er bunnaske, som kan tilbakeføres til naturen, mens flyveasken inneholder tungmetaller og skal leveres til spesialdeponi. 5.8 Økonomiske konsekvenser for kommunen Kommunen ved driftsavdelingen har inngått en avtale med Follo Bioenergi DA om kjøp av energi i form av varme til fjernvarmenettet. Side 4

40 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens 4-3, hvor det bl.a. står Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplan-leggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan- og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. Kort beskrivelse av planforslaget Hensikten med planforslaget er å legge til rette for en fjernvarmesentral basert på flisfyring i tilknytning til fjernvarmenettet som forsyner de offentlige byggene i Kråkstad. Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse - 0 ikke tilstede i planområdet 3,

41 2 Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Konsekvens: 1. Ubetydelighet 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres

42 3 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for naturrelatert risiko som: ras/skred (stein, jord, leire, snø) Nei flom Nei radon/stråling Ja Ikke aktuelt med tiltak ettersom det ikke bygges for beboelse eller opphold vind Nei nedbør (flom, overvann, snø over tid) Nei tørke (mht. husdyr, jordbruk) Nei endret lokalklima (fjerning av vegetasjonssoner, bygninger som gir ugunstige vind- Nei forhold) grunnforhold ja Grunnundersøkelse gjennomført på barnehagetomta rett inntil viser stabile grunnforhold Virksomhetsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er det i planområdet fare pga. virksomhetsrelatert risiko som: industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp Nei / forurensninger) lagringsplasser for farlige stoffer (industri, Nei bensinstasjoner) veitrafikk/transportnett økt trafikkmengde/transport Ja Trafikkøkningen er begrenset til maksimalt tre lastebiler i uke med inn og utkjøring trafikkulykker / trafikksikkerhet ja Trafikkøkningen er svært begrenset trafostasjoner nei elektromagnetisk felt fra kraftledninger Nei elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsfor- Nei

43 4 syningsområde nærhet til jernbane Nei risiko for vannledningsbrudd Nei dambrudd Nei fly / helikopterulykke pga beliggenhet i ut- Nei eller innflygingstrasé forurenset grunn / avfallsdeponi fra tidligere Nei virksomhet transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Beredskapsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: Utrykningstid for brannvesen Nei Slukkevannskapasitet /vanntrykk Ja Det er for lavt vanntrykk i Kråkstad til å oppfylle Nordre Follo brannvesens krav til slukkevann. Kapasiteten vil bedres når de nye vann- og avløpsledningene mellom Ski og Kråkstad er klare i 2016 da fyringssentralen skal tas i bruk. Kapasiteten skal vurderes ved rammetillatelse, jfr reg.best. 2c. Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag Nei Manglende alternativ vegforbindelse Nei Kommunal infrastruktur Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Vannledninger Nei Spillvannsledninger Nei Overvannsledninger Nei veier Nei gangveier / fortau Nei

44 5 Støy og forurensing Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Kan tiltaket medføre: Luftbåren støy Nei Vibrasjoner Nei Forurensing av luft Ja Utslippene er svært begrensete, og mindre enn utslipp ved bruk av oljefyr når det gjelde NO x og CO. Utslippene er lang under anbefalte maksimalgrenser. Forurensing av grunn Nei Forurensing av drikkevannskilde Nei Sårbare objekter Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: barnehage Nei skole Nei helse- og omsorgsinstitusjoner andre viktige offentlige bygg (brann- og Nei politistasjon, tinghus, rådhus, etc.) barns leke- og oppholdsarealer Ja 3 2 Tiltaket vil ligge inn mot Sigtunskogen, og vil til en viss grad gå inn i denne. Som avbøtende tiltak innpasses det sti/skiløype på siden av skogen. kulturminner /kulturmiljøer Nei kulturlandskap nei viktige naturområder (biomangfold) Nei viktige friluftsområder Nei viktige oppholdsområder og trekkveien for Nei vilt drikkevannskilder Nei vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) Nei andre viktige vassdrag / sjøer Nei øvrig sårbar infrastruktur Nei Miljøoppfølgingsprogram

45 6 Vil det bli krevd miljøoppfølgingsprogram: for bygge- og anleggsfasen Ja for driftsfasen Nei Utdypende kommentar/utredning til identifiserte hendelser/situasjoner 2. Grunnforhold Hele planområdet ligger i et område som i NVEs grunn kart er klassifisert som marine avsetninger med mulighet for kvikkleire. Det ble foretatt prøvegraving på nabotomta til Massene er i hovedsak tørr meget fast blandingsleire over ren meget tørr fast leire og grunnforholdene anses som gode. Ettersom prøvegraving ble foretatt bare noen få meter fra tiltaket anses det ikke som nødvendig med noen ny prøvegraving for dette tiltaket. Rapport fra prøvegraving ligger vedlagt. 5. Slukkevann Det er for lavt vanntrykk i Kråkstad til å oppfylle Nordre Follo brannvesens krav til slukkevann. Det er gjort beregninger for hvordan kapasiteten vil bli med nye vann- og avløpsledninger mellom Kråkstad og Ski er klare, og det er gjort lokale tiltak i Kråkstad som rehabilitering av ledninger og en ny ledning på et mindre strekk. Kapasiteten vil bedres i 2016 når disse tiltakene er gjennomført, og kapasiteten i nærmeste kum er beregnet til maks 38 l/s. Kommunen har vært dialog med brannvesenet, og lagt inn en bestemmelse om at kapasiteten skal vurderes ved rammetillatelse, jfr reg.best. 2c.

46 Notat 01 Kråkstad barnehage, Skolebakken Ski kommune PRO geoteknikk - Beskrivelse av grunnforhold og fundamentering Til: Jens Birkely, UnionConsult Frederiksen AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: Rev.: 1. Innledning og grunnlag Ski kommune planlegger en utvidelse av og bygging av nytt bygg på Kråkstad barnehage i Kråkstad i Ski kommune. Utbyggingen skal foregå på eiendommen G.nr. / B.nr. 6 / 37 i Ski kommune. Den nye bygningen skal ha 1-2 etasjer over terrengnivå, og muligens kjeller på deler av arealet. Dette er foreløpig ikke avklart eller bestemt. Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag om å være RIG ansvarlig på prosjektet fra UnionConsult Frederiksen AS, og dermed påta seg ansvarsrett for PRO geoteknikk, i fbm bygging av den nye barnehagen på Kråkstad i Ski kommune. Barnehagen fundamenteres primært på stedlige masser på stripe- og søylefundamenter og med gulv på grunn i henhold til senere utarbeidet plan. Eiendommen er i dag ubebygd og fremstår som et planert område med gress. Områdene omkring er i dag bebygd med ulike typer bygninger. Eiendommen er i dag relativt flat, men har en slak helning utover mot øst, og faller sterkere av fra utkanten av gressarealet. Her er det også et par naturlige søkk i terrenget. Vårt arbeid som PRO geoteknikk innebærer en kontroll og vurdering av grunnforholdene på eiendommen, vurdering av fundamenteringsmetode, og beregning og kontroll av last- og fundamentplan for bygningen som planlegges. Vårt arbeid består også i å gi råd omkring plassering av bygningen på eiendommen og eventuell bruk av kjeller. I tillegg inngår senere i prosessen andre geotekniske beregninger, beskrivelser og kontroller, som fundamentering av byggekraner og stabilitet til og eventuell sikring av graveskråninger. Bilde 1. Deler av eiendommen sett mot øst. Viser det planert område. Oppfylt område og søkk til venstre. 1

47 Den nordre / nordvestre delen av eiendommen er tidligere fylt opp med ulike fyllmasser. Dette har sannsynligvis vært et søkk eller en ravine som faller av mot nordøst, tilsvarende som området mot sørøst. Stokkebø Competanse AS har laget dette Notat 01 på generelt grunnlag, med bakgrunn i de dokumenter vi har fått tilsendt fra vår oppdragsgiver, og med bakgrunn i den erfaring vi har fra området gjennom 2 andre prosjekter like i nærheten, begge i Elveveien, med både grunnundersøkelse og prøvegraving. I tillegg foretok vi den en befaring og prøvegraving på eiendommen. Vi foretok da en oppgraving av 4 gravehull for å avdekke type masser i undergrunnen og konsistensen til disse. Det ble også tatt opp prøver som ble levert til miljøteknisk konsulent. Det er ikke foretatt en egen grunnundersøkelse på eiendommen i forbindelse med dette oppdraget, men vi har foretatt prøvegraving på eiendommen, og anser dette som tilstrekkelig for dette prosjektet og med den planlagte bebyggelse. Vårt Notat 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske konstruksjoner. A. Dokumenter Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver, som også er et grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger for fundamenteringen av barnehagen og av vår vurdering av setninger, drenering og stabilitet. Situasjonskart og byggelinjer for tiltaket. Planbeskrivelse av tiltaket. B. Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering av fundamentering gjøres som egenkontroll av Stokkebø Competanse AS. I tillegg skal PRO geoteknikk foreta en befaring på anlegget for kontroll av byggegropen ved utgraving, for å dokumentere at grunnforholdene minimum er som forutsatt i dette Notat 01 eller senere dokumenter. UTF foretar egenkontroll av utført arbeid. Stokkebø Competanse AS har kun ansvaret for PRO geoteknikk for fundamenteringen av betongfundamentene i bygningen, og ikke av selve betongfundamentene. Dette innebærer at Stokkebø Competanse AS spesifiserer tillatt grunntrykk på de forskjellige lagene med masse ved spesifisert sidetrykk og fundamentbredde. På et senere tidspunkt skal Stokkebø Competanse AS foreta en kontroll og godkjenning av endelig valgt last- og fundamentplan for bygningen. Bilde 2. Deler av eiendommen sett mot nord. Viser det oppfylt området av eiendommen og GH 1. 2

48 2. Grunnforhold Eiendommen som skal bebygges er i dag ubebygd. Bygningens plassering er ikke endelig, men vil dekke en stor del av det gresskledte arealet. Erfaring fra og opplysninger i forbindelse med 2 prosjekter mot øst / nordøst, begge i Elveveien, tilsier at det er antatt tørrskorpe over fast leire over lag som inneholder stein, grus, sand, silt og leire, og med steinig morene på fjell. Grunnundersøkelsen langs elven mot øst viser at det ikke er kvikkleire eller sprøbruddsleire i området, men at det i dybden kan være ulike lag av finsand / grovsilt som vil være ømfintlige for vanntransport og omrøring. A. Generelle NGU kartblad Vi har i forbindelse med utarbeidelsen av dette Notat 01 kontrollert grunnforholdene i området ut fra NGU sine løsmassekart og bergartskart. Bergartskartet viser at bergarten i området er glimmergneis og glimmerskifer. Løsmasse kartene viser at det i området er tykk havavsetning. Dette tyder på at det er forventet relativt betydelig dybde til fjell. Vi antar derfor i utgangspunktet at grunnforholdene på eiendommen består av jord over tørr blandingsleire og tørrskorpeleire over fast leire med overgang til steinig sandig siltig leirig morene på fjell. Dybden til fjell er betydelig, sannsynligvis > 10 m. Se også utskrift av løsmassekart i Vedlegg E1. B. Prøvegraving Vi foretok en prøvegraving på eiendommen på vår befaring den Vi foretok ikke noen måling av massenes skjærstyrke i noen av gravehullene, da massene ble vurdert som meget faste slik at måling med vingebor utstyr ikke var praktisk mulig. Dette vil vi derfor heller forsøke å foreta på vår kontroll av grunnforholdene i utgravd byggegrop. Slik kontroll av massenes udrenerte skjærstyrke blir foretatt ved bruk av et håndholdt vingebor utstyr, type Geonor H-60. Vi har vist omtrentlig plassering av de 4 gravehullene på Vedlegg E2, situasjonskart og web-bilde. Da grunnforholdene på de 3 siste gravehullene viste seg å være meget jevne og enkle, og som forventet på forhånd, ble de 2 siste gravd til relativt liten dybde. Vi har nedenfor laget en kort beskrivelse av funnene i de 4 gravehullene, også vist med bilder. Gravehull 1: Dette gravehullet ligger oppe på den nordvestre flaten på eiendommen, helt ut mot skråningen mot nordøst på flaten. Det var et tynt lag med jord og vegetasjon over diverse fyllmasser i hele dybden. Vi gravde ned til ca. 4,5 m under terrengnivå, og antok at vi da var nede på opprinnelige masser. Fyllmassene bestod av jord, stein, leire og diverse avfall som røtter, trematerialer, jerndeler, tegl og isolasjonsmaterialer. Vi antar at dette området tidligere var et søkk eller en liten ravine, og at dagens søkk i utkanten var starten på dette søkket. De oppfylte massene har konsistens og innhold som gjør at de ikke egner som for direktefundamentering av bygningen. Det ble tatt ut flere prøver av fyllmassene for miljøteknisk kontroll. Bilde 3. Oversikt over gravehull GH1. Bilde 4. Isolasjonsmateriale i fyllmassen i GH1. 3

49 Bilde 5. GH1 gravd ca. 1,0 m ned. Bilde 6. GH1 gravd tilnærmet ned til bunn fylling. Gravehull 2: Dette gravehullet ligger nede i søkket øst for det oppfylte området, og øst for GH1. Det var ca cm jord over tørr blandingsleire over ren tørr meget fast leire. Etter hvert kom vi ned i leire med innhold av noe stein. Vi gravde ned til ca. 4,5 m under terrengnivå uten å treffe på andre masser, heller ikke antydning til annet meget fast leire og steinig leire. I overflaten inn mot skråningen lå det noe avfall i form av Huntonitt plater, glass og tegl. De stedlige massene har konsistens og styrke som gjør at de er godt egnet for direktefundamentering av bygningen. Det ble tatt ut prøver av massene for miljøteknisk kontroll. Bilde 7. GH2 nede i søkket. Oppgraving av jord og avfall. Bilde 8. Avfall i GH2, Huntonitt plater. Bilde 9. Tørr og flakete ren leire i GH2. Bilde 10. Nederst i GH2, dybde ca. 4,5 m. Fast leire. 4

50 Gravehull 3: Dette gravehullet ligger sørvest på det flatere planerte området, inn mot den søndre delen av parkeringsplassen til nabobygningen. Det var ca. 20 cm jord over cm tørr meget fast blandingsleire over ren tørr meget fast leire. Grunnforholdene var således nøyaktig som i GH2. Vi gravde ned til ca. 1,5 m under terrengnivå uten å treffe på andre masser, heller ikke antydning til annet enn tørr meget fast leire. De stedlige massene har konsistens og styrke som gjør at de er godt egnet for direktefundamentering av bygningen. Det ble tatt ut prøver av massene for miljøteknisk kontroll. Bilde 11. Gravehull 3. inn mot hjørnet av området. Bilde 12. GH2, jord over blandingsleire og blå leire. Gravehull 4: Dette gravehullet ligger øst - sørøst på det flatere planerte området, helt ute på kanten mot skråningen. Her var det samme grunnforhold som på GH3. Det var ca. 20 cm jord over cm tørr meget fast blandingsleire over ren tørr meget fast leire. Vi gravde ned til ca. 1,0 m under terrengnivå uten å treffe på andre masser, heller ikke antydning til annet enn tørr meget fast leire. De stedlige massene har konsistens og styrke som gjør at de er godt egnet for direktefundamentering av bygningen. Det ble tatt ut prøver av massene for miljøteknisk kontroll. Bilde 13. Fra Gravehull 4. Meget fast og gode grunnforhold. 5

51 C. Konklusjon grunnforhold Hele det høyest liggende området mot nordvest er i senere tid fylt opp med diverse fyllmasser. Resten av det gresskledte området antar vi er planert ut på gitt tidspunkt, sannsynligvis i forbindelse med utfyllingen og byggingen av bygningen mot vest. Bortsett fra inntil ca. 4,0 m dybde på det oppfylte arealet så består eiendommen av et tynt jordlag over tørr meget fast blandingsleire / tørrskorpeleire over ren tørr meget fast leire. Nedover antar vi at det er en overgang til noe steinig leire og sannsynligvis lag med sandige og siltige masser. Deretter er det steinig morene på fjell. Nedover i den flakete tørre leiren er det antydninger til fuktighet og til humus i lagdelingene. Opplysninger gitt på NGU sine grunnkart om at det er tykk havavsetning stemmer derfor med foretatte registreringer på prøvegravingen. Registreringene fra prøvegravingen er derfor i henhold til forventninger ut fra tidligere prøvegraving og grunnundersøkelse på prosjekter i nærheten. Vi anser derfor at grunnforholdene på eiendommen er tilfredsstillende gode, og som jevne. Unntaket er det øverste laget med fyllmasser på området nordvest. Vi forutsetter at disse fyllmassene skiftes ut før fundamenteringen av planlagt bygning. Det vil derfor være en stor fordel å benytte kjeller på minimum den delen av bygningen som plasseres der det i dag er fyllmasser. Vi kan derfor anbefale at senere planlagt bygning benytter direktefundamentering på stripe- og søylefundamenter, forutsatt at de senere beskrevne løsninger benyttes. Vi anbefaler da at det benyttes et geonett armert pukkfundament i hele byggegropen som fundament under stripe- og søylefundamentene. Vi anser foreløpig at det ikke vil være behov av å benytte andre mer omfattende fundamenteringsløsninger, som vekt kompensert fundamentering eller pelefundamentering. Dette vurderes på nytt når detaljene for utbyggingen foreligger. D. Skisse 1 prinsipp for grunnforhold Ut fra registreringer fra prøvegravingen og tidligere grunnboringer består undergrunnen som vist på følgende skisse, når de registrerte fyllmassene med tykkelse 0-4 m er utelatt: 0,2 0,3 m Jord ca. 0,5 m Tørr blandingsleire / tørrskorpeleire. > 5,0 m Meget fast leire med overgang til steinig leire. Sjikt av grusig, sandig, siltig materiale. ca. 0,5 m Steinig leirig morene. Fjell Grunnforholdene er derfor meget gode og stabile. Det er ikke fare for utdrenering mot nabokonstruksjoner som følge av den planlagte utbyggingen. Grunnvannstanden antas og forventes å ligge lavt i området. Det må utarbeides en graveplan for tiltaket og en plan for utgraving og deponering av de registrerte fyllmassene. Det kan benyttes direktefundamentering av bygningen både ved bruk av kjeller eller uten bruk av kjeller. 6

52 3. Generelt dimensjoneringsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre beregninger og anbefalinger. A. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur vi vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering Kartblad på NGU sine nettsider. NS-EN 1998, Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger Ulike NS-EN ISO standarder Ulik faglitteratur om geosynteter B. Prosjekteringsklasser Vi benytter NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering som grunnlag for vurdering av geoteknisk kategori. Vi velger å benytte Geoteknisk kategori 1. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = alvorlig, og Vanskelighetsgrad = lav. Grunnforholdene på stedet er et tynt lag med jord over maget faste løsmasser i form av tørrskorpeleire og steinig leire på fjell. Vi har foretatt en prøvegraving på eiendommen, og anser det ikke nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser. PRO Geoteknikk skal foreta en kontroll av byggegropen for vurdering av de faktiske grunnforholdene i hele byggegropen. Vi anser det som nødvendig at UTF Grunnarbeider har en kontrollplan for anleggsarbeidene. Kontrollplanen skal være enkel og omhandle hovedområdene som skal kontrolleres. Pålitelighetsklasse sikkerhetsklasse: Vi anser at prosjektet kan plasseres i pålitelighetsklasse 1, barnehage med mindre enn 3 etasjer og gode grunnforhold. Tiltaksklasse: Med utgangspunkt i beskrivelser og vurderinger over vil vi beskrive og vurdere at tiltaket kan plasseres i Tiltaksklasse 1. Bygningen har 1-2 etasjer og mulig kjeller under deler av bygningen. Grunnforholdene er kontrollert og er vurdert og beskrevet som meget gode og jevne. C. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel og NS Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = γ m = 1,4 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd D. Seismisk kontroll Det er foreløpig ikke oppgitt om bygningen skal kontrolleres for seismiske belastninger eller ikke. Vi som RIG PRO geoteknikk definerer i tilfelle seismisk Grunntype, og seismiske beregninger og beskrivelse av konsekvenser for bygningen foretas av RIB PRO betongkonstruksjoner. 7

53 E. Grensetilstander De benyttede formler og figurer i Hb 016 og ReSSA (3.0) beregner tillatt grunntrykk og stabilitet i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av bygningen i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger å opptre, og bygningens antatte ømfintlighet for setninger. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. F. Beregningsprogrammer Vi har ikke benyttet noen programmer for beregning av bæreevnen til de ulike massene og som kontroll av de aktuelle fundamentene, men kun foretatt enkle beregninger i hht prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Vi benytter programmet ReSSA (3.0) for beregning av total og lokal stabilitet for ulike konstruksjoner, dersom slike beregninger på et senere stadium anses som ønskelig eller nødvendig. Vi har foreløpig ikke foretatt slike konkrete beregninger, da prosjektet og slike konstruksjoner ikke er konkret definert. ReSSA (3.0) er et stabilitetsprogram som er utviklet spesielt for å beregne stabiliteten i jordarmerte konstruksjoner, men kan også benyttes for å beregne stabiliteten til uarmerte konstruksjoner. Programmet kontrollerer den eksterne kapasiteten til konstruksjonen gjennom ulike glidesirkler ved bruk av Comprehensive Bishop metode. I tillegg kontrolleres intern kapasitet til eventuelle lag med jordarmering gjennom ulike glideflater ved bruk av Direct sliding - 2 part wedge, Spencer metode. Programmet kan også foreta 3 part wedge, Spencer dersom dette er ønskelig eller påkrevet. De formler og beregninger som programmet ReSSA (3.0) benytter og foretar er derfor i tråd med regler og metoder som gjelder i Norge. G. Dreneringsforhold Massene på eiendommen er meget fast, tette og tørre til antatt store dybder. Grunnvannstanden er ikke definert, men vi forventer at den ligger relativt dypt. Det etableres vanlig drenering rundt bygningen som ledes ut i terreng eller inn på overvannsledning. Terrenget har en slak helning utover mot nordøst som overflatevann naturlig vil følge. Vi anser at dreneringsforholdene er godt ivaretatt. H. Parametere for massene Jordparametere for undersprengt fjell og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser og for knust fjell i fundamenter: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Benytter følgende parametere for meget fast blandingsleire, tørrskorpeleire og ren leire: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 26 Attraksjon = a = 15 kn/m² 8

54 I. Parametere for fiberduk Fiberduk. Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har beskrevet bruk av fiberduk kl. 3 i bunnen av byggegropen. Bruk av fiberduk avklares fortløpende med PRO Geoteknikk. Det skal benyttes fiberduk mellom alle åpne og finstoffholdige masser. Geonett. Type geonett skal være stivt ekstrudert geonett produsert ved varmstrekking. Krav til strekkstyrke defineres som kn/m i begge retninger, bestemt ved testmetode NS-EN ISO Vi har beskrevet bruk av geonett med strekkstyrke = 30 kn/m i begge retninger i bunnen av pukkfundamentet. Typer geonett som kan brukes er: E Grid 3030L, Tensar SSLA30, Polgrid BX3030L, Thrace TG3030L eller tilsvarende type geonett sammen med beskrevet fraksjon pukk / knust fjell. J. Komprimering Alle tilførte masser skal komprimeres til min. Normal komprimering i henhold til NS 3458 Komprimering. 4. Dimensjonering av tillatt såletrykk Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i dette Notat 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Senere vurdering av tillatt grunntrykk og fundamentenes størrelse vil også ta hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og må vurderes sammen med bygningens generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. Bygningen antas foreløpig å bli bygget med stripefundamenter og søylefundamenter og gulv på grunn. Det antas at bygningen fundamenteres ned på et geonett armert pukkfundamentet, der deler av bygningen har kjeller og deler ikke har kjeller. A. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for tilkjørt steinmasse / knust fjell og stedlig leire er definert i dette Notat 01 kapittel 3 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er bestemt ut fra generelle vurderinger. Følgende generelle forutsetninger gjelder for alle kontrollerte lag med masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på ca. 0,3 m masse. Tilførte masser (knust fjell) og stedlige masser defineres som drenerte masser. Ruheten, r b = 0,2 for alle fundamenter Fundamentbredden til stripefundamentene, B = 0,5 m som gir B 0 = 0,4 m. Bæreevnen til undersprengt fjell, tilførte steinmasser og for knust fjell er: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 9

55 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,4 som gir: tg ρ = 0,64 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 20 N γ = 22 Overlagringshøyde = z = 0,3 m Dette gir følgende bæreevne for fundamenter på knust fjell: Bæreevnen = σ v = 20x(19x0,3+5) + 0,5x22x19x0,4 5 = = 293 kn/m 2 Bæreevnen til stedlige leire masser er: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 26 Attraksjon = a = 15 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,4 som gir: tg ρ = 0,35 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 5,0 N γ = 3,0 Overlagringshøyde med 0,3 m pukkfundament gir z = 0,6 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på meget fast leire: Bæreevnen = σ v = 5,0x(19x0,6+15) + 0,5x3,0x19x0,4 15 = = 128 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 100 kn/m 2 Konklusjon bæreevne: Vi har i dette kap. 4 definert bæreevnen til stedlige masser og til tilført knust fjell. Som det fremkommer er massenes bæreevne sterkt avhengig av fundamentenes dybde i forhold sidestøtten og bredden på fundamentene. Bæreevnen som er definert er derfor aktuell kun ved bruk av parametere som definert over. Ved bruk av beskrevne faktorer, lagtykkelser og bæreevner så er bæreevnen ned på den stedlige undergrunnen dimensjonerende for last ned på stripefundamentene. B. Skisse 2 prinsippskisse for fundamentering Følgende prinsippskisse gjelder derfor for stripe- og søylefundamenter på geonett armert pukk: mm 0,3 m 500mm Søyle, veggelement Gulv på grunn Stripe- el. søylefundament 0,3 m Undergrunn, meget fast leire Vi har foreløpig ikke foretatt en fundamentkontroll da vi ikke har mottatt konkrete last- og fundamentplaner for bygningen. Valgte bredder på fundamentene i utførte bæreevnedimensjonering er valgt ut generelle antagelser. Last- og fundamentplaner kontrolleres og godkjennes når dette oversendes fra RIB PRO konstruksjoner, og før oppstart av anleggsarbeidene. 10

56 C. Grunnbrudd og setninger Dersom fundamentene ikke overbelastes i forhold til her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i fundamentene ikke kunne forekomme. Dette pga at fundamentene ligger stabilt og med tilstrekkelig dybde under terrengnivå, terrenget er relativt flatt, pukkfundamentet til bygningen armeres med geonett og massene i undergrunnen har tilstrekkelig god stabilitet. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrides. Den planlagte bygningen antas å tåle noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger i bygningen utover det normale. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som meget fast leire, og med stabile og jevne grunnforhold. Dybde til fjell er antatt stor. Bygningen er i 1-2 etasjer. Dette innebærer at vekten av bygningene er svært begrenset. Det er derfor minimal sannsynlighet for at skadelige setninger skal oppstå så lenge belastningen på de ulike fundamentene ikke overstiger massens bæreevner og bæreevnebegrensninger. D. Anbefaling om kjeller Det er ikke foretatt en endelig avgjørelse vedr. bruk av kjeller eller ikke, og i tilfeller om det da skal være kjeller på hele eller deler av bygningen. Deler av området mot nord er registrert å bestå av fyllmasser med inntil 4,0 m tykkelse. Dette er fyllmasser som vi ikke vil anbefale å fundamentere bygningen på. Samtidig vil det være økonomisk gunstig å bygge kjeller på denne delen av arealet der stedlige masser uansett må graves vekk til betydelig dybde. Vi anbefaler derfor at minimum den delen av bygningen som ligger der det er fyllmasser og forbi det tilstøtende søkket planlegges med kjeller. Det øvrige areal i bygningen kan planlegges uavhengig av grunnforholdene, med eller uten kjeller. Det blir viktig å planlegge de ulike delene godt, delene av bygningen med og uten kjeller, slik at det ikke blir punkter der det kan oppstå setningssprekker. Slike sprekker i\vil i dette tilfellet kunne skje i sonen inn mot bygningsdel med kjeller ved at oppfylte masser ikke komprimeres tilstrekkelig. Dette er derfor viktig å gjennomføre. Det er heller ikke avklart om bygningen skal ha 1 eller 2 etasjer over utvendig terrengnivå. Slik vi vurderer grunnforholdene så har dette valget ingen betydning for valg av fundamenteringsmetode, kun av valg av fundamentdimensjoner. Det er derfor mulig å ha 2 etasjer både med og uten kjeller. 5. Stabilitet til graveskråninger Kjelleren skal, der dette blir benyttet, etablert under bakkenivå og nede i utgravde fyllmasser. Vi antar at de stedlige fyllmassene i så stor grad som mulig ønskes fjernet fra eiendommen. Dette betyr at det ikke blir bratte graveskråninger av særlig betydning i byggefasen. Dette innebærer at byggegropen etableres ned i utgravd byggegrop i stedlige leirmasser og med inntil 3 m høye graveskråninger. Vi forutsetter foreløpig at disse ikke etableres brattere enn 1:1. Permanente skråninger skal ikke etableres brattere enn 1:2. 11

57 6. Konklusjoner Kontroller, vurderinger og beregninger foretatt i dette Notat 01 dokumenterer at den planlagte barnehagen kan bygges på den aktuelle eiendommen og plasseres innenfor de oppførte grenser ved bruk av direktefundamentering ned på et komprimert geonett armet pukkfundament. Det er viktig at PRO GEO mottar en last- og fundamentplan for bygningen til kontroll av fundamentenes dimensjoner og forutsetninger. Vi vil også anbefale at PRO GEO aktivt deltar i planleggingsprosessen slik at uheldige valg eller ønsker raskt kan avklares. Last- og fundamentplan skal foreligge og være godkjent av PRO geoteknikk før byggearbeidene starter. Vi forutsetter også at PRO geoteknikk foretar en endelig kontroll av byggegropen for vurdering av eventuelle sikringsbehov eller justeringer av beskrevet løsning eller beskrevne detaljer. Kjelleren fundamenteres med helstøpt betongplate med kantforsterkninger og støpte vegger eller stripe- og søylefundamenter med gulv på grunn. Stabiliteten til utbyggingen er tilfredsstillende ettersom det fundamenteres i henhold til løsninger og detaljer beskrevet i dette Notat 01. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør - geoteknikk Stokkebø Competanse AS 12

58 Organisasjon og tjeneste Saknr : 15/ Løpenr : 4524/15 Arkiv : G20// Serie : Dato : Notat Til Fra Follorådet Rådmannskollegiet i Follo Follo Lokalmedisinske senter Status for Follo lokalmedisinske senter inneholdende Follo legevakt og Øyeblikkelig hjelp tilbud Innstilling: Rådmannskollegiet ber om fullmakt til å: - inngå avtale med Ahus om videre drift av legevakten fra Ahus - inngå avtale med Ahus om leie av midlertidige lokaler for øyeblikkelig hjelp tilbudet. - alternativt se på andre løsninger dersom en ikke kommer til enighet med Ahus - utarbeide stillingsannonse til daglig leder som legges frem for styret så fort dette har konstituert seg - ansette midlertidig prosjektleder frem til daglig leder er på plass Follo LMS vil ikke stå ferdig Foreliggende notat omhandler følgene forhold: 1. Midlertidig tilbud/drift av øyeblikkelig hjelp tilbud fra Organisering og drift av Follo legevakt frem til Follo LMS står ferdig 3. Koordinator/daglig leder til oppstart Problemstillinger: Follo kommunene bør raskt avklare hvordan de skal løse sine forpliktelser om øyeblikkelig hjelp tilbud frem til Follo LMS står ferdig. Follokommunene har i dialog med Ahus avtalt at legevakten (foruten legene som er i eget IKS), skal virksomhets-overdras tilbake til follokommunene senest Grunnet utsatt ferdigstillelse av bygget, ser follokommunene det mest hensiktsmessig å utsette virksomhetsoverdragelsen. Alternativer for å starte KAD : 1) Søke å leie en avdeling på Ski sykehus Fordeler med å leie lokaler på Ski sykehus vil være at LMS starter opp som en enhet og kan flyttes over i nye lokaler når de blir ledige. Det oppfattes som positivt at LMS starter opp på Ski sykehus. Dette forutsetter at Ski sykehus har ledige lokaler og at Ahus ønsker å leie ut. Utfordringer er tiden

59 til oppstart som nå begynner å bli knapp. Daglig leder bør ha ansvar for ansettelser og oppstart, noe som fordrer at daglig leder raskt må være på plass. 2) Kjøpe hele tjenesten (KAD) av Ahus ved å betale hele summen til dem for et halvt år Hele det tilførte beløpet som kommunene får, overføres til Ahus. Noen avregning vil være vanskelig da det er utfordrende å vite hvilke pasienter som ligger i hvilke senger. Her bør det raskt startes forhandlinger hvis dette er et alternativ, men det er meget usikkert om Ahus er interessert i/villig til dette. Etter møte med Ahus ga sykehuset uttrykk for at det var det første alternativet de ønsket å videre. Andre alternativer utover de som er nevnt over, kan være å starte ø.hjelp-tilbud i ledige lokaler i Oppegård kommune eller drifte i egen kommune. Begge disse alternativene er lite hensiktsmessige både av økonomiske og organisatoriske årsaker. Avtalen om drift av Follo legevakt er sagt opp med virkning fra Follo LMS blir ikke ferdigstilt før tidligst høsten 2016 og follokommunenes primære ønske er å utsette virksomhetsoverdragelsen til lokalene står ferdige. Det virker lite hensiktsmessige å overta driften når man likevel fortsetter i samme lokaler i tett samarbeide med Ahus. Dersom kommunene overtar ansvaret for legevakten før nybygget er ferdig, er vi avhengig av å leie lokaler, fortrinnsvis i dagens lokaler. Ahus opplyste i møte at de er åpne for at de eventuelt kunne fortsette driften av legevakten frem til nye lokaler blir ferdigstilt, men at dette trenger en reell og formell behandling i sykehusets organer. Dersom kommunene er interessert må det rettes en formell skriftlig henvendelse til Ahus om dette så raskt som mulig. Ansettelse av daglig leder Daglig leder bør ansettes i god til før oppstart av både KAD og virksomhetsoverdragelsen. Selv om en stillingsannonse kan gå ut rett over påske, ses det som lite mulig at daglig leder kan starte før 1. september. Dette vil være for kort tid til oppstart Daglig leder skal ha ansvar for å lage turnuser, foreta ansettelser, gjøre innkjøp til en stor sengepost, drift, lage inklusjon /eksklusjonskriterier med mer. Rådmannskollegiet anbefaler derfor helsegruppens forslag om at kommunene sammen finner en egnet kandidat i egne rekker som fristilles til planlegging og rekruttering. Rådmannskollegiet ser de skisserte alternativene som gode løsninger frem til Follo lokalmedisinske senter står ferdig. Med vennlig hilsen Rådmannskollegiet i Follo Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi: Vedlegg: Notat angående virksomhetsoverdragelse og flytting av legevakt på Ski og opprettelse av Øyeblikkelig hjelp tilbud, Follo

60 Akershus universitetssykehus HF v/anne Marie Lervik 1478 LØRENSKOG Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: BLE G Saksnr.: 15/ Angående virksomhetsoverdragelse og flytting av legevakt på Ski og opprettelse av Øyeblikkelig hjelp tilbud, Follo Øyeblikkelig hjelp tilbud Follokommunene har gjennom prosjektet «Samhandlingsreformen i Follokommunene» arbeidet med hvordan et øyeblikkelig hjelp tilbud fra 2016 skal organiseres. Det har vært forslag til alternative løsninger. Det er vedtatt å etablere et felles Lokal medisinsk senter (LMS) i Ski. Prosessen er forsinket, og det nye LMSet er forsinket og vil ikke være klart før høsten Kommunene søker da i den forbindelse alternative løsninger for å oppfylle sin plikt om et øyeblikkelig hjelp tilbud fra 2016 Det arbeides med å finne midlertidige løsninger. Alternativet som vurderes er: leie ledig lokaler på Ski sykehus. Follokommunene bemanner og flytter så hele virksomheten over i nytt bygg når dette står ferdig. Spørsmålet til Ahus er om det finnes muligheter for en slik løsning. Legevakt Follokommunen har i avtale med Ahus planlagt å virksomhetsoverdra legevakten tilbake til follokommunene innen Legevakten driftes nå av Ahus i sykehuset sine lokaler på Ski. Grunnet forsinkelser i byggeprosessen, vil ikke legevakten kunne flytte over i nye lokaler før høsten For follokommunene vil det være ønskelig at virksomhetsoverdragelsen skjer samtidig som virksomheten flytter over i nye lokaler. Follokommunene ber derfor Ahus om de kan fortsette å drifte legevakten frem til dette tidspunktet. Prosjektgruppen for Lokalmedisinsk senter og Ahus samarbeider underveis om prosessen rundt virksomhetsoverdragelse. Legevakten fortsetter da i nåværende lokaler. Oppegård kommune har prosjektledelsen og tilbakemelding gis til undertegnede. Håper på en positiv tilbakemelding. Med hilsen Anne Skau Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Organisasjonsnr.: postmottak@oppegard.kommune.no Postboks 510 Rådhuset Kolbotn Kolbotnveien 30