Sakskart til møte i Hovedutvalget for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalget for utdanning og kompetanse Møtested: Nesodden vgs, Kjartan Veldes vei 12, 1450 Nesodden Møtedato: Tid: 15:00

2 Saksliste 50/13 Hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og kontrakter utløpt i 2012, hvor lærlingen ikke er oppmeldt til prøve 51/13 Framtidig organisering av fagskole i Akershus 52/13 Orientering om sommerskoletilbud i Akershusskolen Program for besøk ved Nesodden vgs 12:30: hovedutvalget ankommer Nesodden vgs, starter med lunsj (og orienteringer fra skolen) 12:30-14:30 videre orienteringer fra skolen og omvisning 14:30-15:00: politiske gruppemøter 15:00- : politisk møte

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og kontrakter utløpt i 2012, hvor lærlingen ikke er oppmeldt til prøve Innstilling Lærefag med mange hevinger følges fortsatt opp gjennom kontakt med bransjer, lærebedrifter og opplæringskontor. Årsakene til heving undersøkes nærmere slik at hensiktsmessige tiltak kan settes inn. Blomsterdekoratørfaget, butikkslakterfaget, malerfaget, hestefaget og frisørfaget følges opp spesielt på grunn av mange hevinger de siste årene. Fag med stor andel «ikke bestått» følges opp fortsatt. Fag der mange lærekontrakter utløper uten at lærlingen meldes opp til fag- /svenneprøve følges opp videre. Årsakene kartlegges og aktuelle tiltak gjennomføres, slik at lærlingen kan avlegge prøve når det er mulig og vedkommende ønsker det. Sammendrag Med lærlinger menes i saksfremstillingen lærlinger og lærekandidater, med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. Det legges frem tall for hevinger i 2012 fordelt på fag. For å kunne sammenligne med tilsvarende tall fra tidligere år opereres det med prosent hevede lærekontrakter per løpende lærekontrakter per år. Tallene bør tolkes med forsiktighet. Mange fag har svært varierende tall for heving, da er det viktig å se på utviklingen over flere år for å kunne vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Det finnes mange lærefag og de fleste har så få løpende lærekontrakter til enhver tid at det ikke er grunnlag for noen statistisk fremstilling av situasjonen. Det er vanskelig å analysere utviklingen i fag som har mindre enn 10 løpende lærekontrakter i løpet av et år fordi en enkelt heving vil gi veldig stort utslag på

4 statistikken. I saksfremstillingen fokuseres det derfor på fag med minst 10 løpende kontrakter per år. De 10 fagene med høyest andel hevinger i 2012 er samlet i tabell 1 og sammenstilt med disse fagenes tall for 2011 og 2010, som er hentet fra vedleggene til tidligere års saksfremstillinger. Det legges også frem tall for avlagte fag- og svenneprøver for lærlinger (bestått ikke bestått) og gis en oversikt over hvor mange lærlinger som ikke var oppmeldt til prøve ved læretidens utløp. Det søkes å påpeke årsakssammenhenger som kan gi grunnlag for å finne hensiktsmessige tiltak for å redusere frafall. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det rapporteres årlig til yrkesopplæringsnemnda om hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og lærekontrakter som utløper uten at lærlingen er oppmeldt til prøve. Problemstillinger og alternativer Hovedutfordringen er å øke andelen lærlinger som fullfører og består utdanningen. Hevinger I 2012 var det 2466 løpende kontrakter og 176 kontrakter som ble hevet. For alle fag (gjennomsnittet) blir altså andelen hevinger 7,14 %. Tilsvarende tall fra tidligere saksfremlegg var 7,4 % (2011) og 8,1 % (2010). Tabell 1 viser de 10 fagene som i 2012 hadde størst andel hevede kontrakter. Tallene for de to foregående årene er tatt med for å se utviklingen i disse fagene over tid. Tallene i parentes er andel hevede kontrakter per løpende kontrakter. Det er interessant å sammenligne dette tallet for de enkelte fag med gjennomsnittet på 7,14 %. Tabell 1.

5 Murerfaget hadde størst andel hevinger i 2012 ( 31,3%) men tallet i 2011 var 8,7 % og ,0% så dette er ikke nødvendigvis en vedvarende trend. Blomsterdekoratørfaget har 25,0% hevinger i 2012 og også høye tall de to foregående årene. Det samme gjelder butikkslakterfaget som hadde 22,0% hevinger i De fagene som i størst grad viser vedvarende høye tall for heving over alle årene er malerfaget, hestefaget og frisørfaget disse fagene er uthevet med fet skrift i tabell 2. Tabell 2 gir en oversikt over de ti fagene med høyest andel hevinger for hvert av de tre siste årene. Det er verdt å nevne at frisørfaget er et av de store fagene med mange lærlinger og at det dermed er alvorlig med stor andel hevinger her, mens malerfaget og hestefaget har få lærlinger. Tallene for flere av fagene varierer så mye fra år til år at det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Uansett gir tallene signaler om at man bør følge med på utviklingen i de nevnte fagene. Tabell 2

6 Et fag som har vist en positiv utvikling er salgsfaget, et stort fag som i 2012 hadde 7,0% hevinger mot 19,6% i Når det gjelder de to store fagene innen helse- og oppvekstfag ser vi også i år at hevetallene holder seg under gjennomsnittet med 4,9% for barne- og ungdomsarbeiderfaget og 7,1% for helsearbeiderfaget. Enkelte fag har over flere år hatt en lav andel hevinger. Det gjelder spesielt elektrofagene, enkelte fag innen bygg- og anleggsteknikk og bilfaget, lette kjøretøy. Dette går igjen også i tallene for Eksempel: bilfaget, lette kjøretøy 0,08%, elektrikerfaget 2,7%. Når man tar i betraktinger hvor mange som er lærlinger i disse fagene, kan man konkludere med at dette er meget gode og sikre tall. Heving og årsakskoder Tabell 3 viser bruken av årsakskoder, alle fag sett under ett, for de siste tre årene. Når en heving registreres i Vigo må en av disse årsakskodene brukes for å vise årsaken til heving av kontrakt. Personlige årsaker/sykdom har de siste årene vært den mest brukte verdien og ble i 2012 brukt på hele 40,9 % av hevingene. Mange årsaker kan skjule seg bak denne koden lærlingens fysiske og psykiske helse, men også kritikkverdige forhold ved lærebedriften som igjen kan påvirke lærlingens helsetilstand negativt. Feilvalg er også en hyppig brukt årsakskode. Også i år er det en økning i feilvalg som årsak til heving, 18,75 av hevingene skyldes feilvalg. Feilvalg indikerer ikke nødvendigvis frafall, det kan også dreie seg om et omvalg. Men et omvalg har uansett negative økonomiske konsekvenser både for fylkeskommunen og for lærlingen, som kommer senere ut i inntektsgivende arbeid. Det er svært positivt at andelen kontrakter som heves med årsakskode fått arbeid har gått ned til 3,98%. Denne årsaken til heving betyr i mange tilfeller frafall. Tabell 3

7 De tre årsakskodene ikke oppgitt, annen frafallsårsak og annen f.årsak/ikke oppgitt kan skjule ulike reelle årsaker til heving og gir derfor et litt unøyaktig bilde av virkeligheten. Sammenlagt brukes de i 2012 i 11,9% av hevingene. Det er en positiv utvikling fra 2011 der disse tre ble brukt i 17,5% av hevingene. Bruken av disse kodene kan bety kan bety at de andre årsakskodene ikke er godt nok tilpasset virkeligheten, at det er vanskelig å avdekke den egentlige årsaken til hevingen eller at en heving skyldes flere forhold som spiller inn samtidig. Det er grunn til å anta at fordelingen av årsakskoder er forskjellig fra fag til fag. Det er imidlertid vanskelig å si noe om slike tendenser på grunnlag av en årlig rapport om hevinger. Tallmaterialet blir for lite til at man kan analysere det ved hjelp av statistiske metoder. Det er grunn til å være forsiktig med å dra konklusjoner om de reelle årsakene til at lærlinger hever sine lærekontrakter på grunnlag av de årsakskodene som registreres i Vigo. Flere årsaker kan spille inn samtidig og føre til at en kontrakt heves, og det er ikke opplagt hvilken årsakskode som er mest riktig å bruke i hvert tilfelle. Det er svært interessant å vite om en heving innebærer frafall, altså at utdanningen faktisk avsluttes, men få av disse kodene sier noe om det. Bare videre oppfølging kan gi svar på om de enkelte lærlingene fullførte sin videregående opplæring eller ikke. Avlagte fag- og svenneprøver

8 Tabell 4 viser en oversikt over prøveresultater for lærlinger i fag der det ble avlagt minst 10 prøver. Fagene er ordnet etter høyeste strykprosent i Det er interessant å se tallene for de enkelte fagene sammenlignet med tallene for stryk i alle fag samlet. Gjennomsnittstallene har de siste tre årene sett slik ut: 2012: 55/764 = 7,2% 2011: 90/958 = 9,4% 2010: 75/966 = 7,8% Tabell 4 Fagene med mest stryk var i 2012 frisørfaget (16,1%), salgsfaget (15,8%) og elektrikerfaget (15,1%). Tabell 4 viser vedvarende høye tall for stryk de siste tre årene i elektrikerfaget. For frisørfaget og salgsfaget varierer tallene mer fra år til år. Kokkfaget har hatt en positiv utvikling med høye tall for 2010 og 2011 men bare 4,8% stryk i Bilfaget, tunge kjøretøy skiller seg ut fra de andre fagene ved å ikke ha noen stryk de siste tre årene.

9 Som ved tall for hevinger er det store variasjoner fra år til år når det gjelder strykprosenten i de enkelte fag. Lærlinger som ikke er oppmeldt til prøve ved læretidens utløp Vedlegg 4 viser hvor mange lærlinger som hadde utløpsdato for sin lærekontrakt i 2012 og som fortsatt ikke var oppmeldt til prøve da tallene til dette saksfremlegget forelå (7. august 2013). Tallene for 2012 viser at 46 lærlinger ikke var oppmeldt til prøve ved læretidens utløp, mot 65 i 2011 og 41 i Her er det altså en positiv utvikling siden Frisørfaget skiller seg negativt ut på statistikken med 6 lærlinger som ikke er oppmeldt til prøve. Frisørfaget toppet denne statistikken også i 2011 og I frisørfaget er det mange som ikke fullfører og består sin opplæring, og årsakene fordeler seg på alle de tre temaene som omtales i denne saken hevinger, ikke bestått og ikke oppmeldt. Det var tilfelle også i fjorårets saksfremstilling. Tiltak for å redusere antall hevinger og øke andelen som avlegger fag-/svenneprøve «I fjorårets saksfremstilling ble det redegjort for tiltak som ble iverksatt i Akershus. Også i 2012 har det vært kontinuerlig dialog og samarbeid med bransjer og opplæringskontor. Samarbeidet har hatt som mål å kartlegge spesielle (fag-/bransjespesifikke) utfordringer, opprettholde fokuset på frafallsproblematikken, få en tettere oppfølging av lærlinger og kursing/kompetanseheving av bedrifter. Individuelt tilpasset og tilrettelagt opplæring i skolen og alternative løp, slik som lærekandidatordningen, brukes i økende grad for å gjøre flere i stand til å fullføre og oppnå en planlagt sluttkompetanse. Yrkesretting av fagene gjennom FYR-prosjektet vil også kunne bidra til at flere finner opplæringen relevant og dermed øke den enkeltes mulighet for gjennomføring. Det er også opprettet intensiv- og kvalifiseringskurs ved flere av de videregående skolene. Kandidater som ikke har bestått ett eller flere fag vil få muligheten til å kvalifisere seg gjennom disse kursene.

10 Fylkesrådmannens anbefalinger Det bør utvises forsiktighet ved tolkning av tall på hevinger, ikke beståtte prøver og lærekontrakter som utløper uten at lærlingen meldes opp til prøve. Det er behov for systematisk kartlegging av lærlingers skolebakgrunn der disse hever kontrakten, stryker til fag-/svenneprøve eller unnlater å melde seg opp til fagprøve, og dette bør ses i sammenheng med andre forhold, blant annet rapporterte årsaker til hevinger. Fylkesrådmannen anbefaler at fag med høy andel hevinger, ikke beståtte fag/-svenneprøver og lærlinger som ikke meldes opp til prøve fortsatt følges særskilt opp. Det bør løpende vurderes hvilke fag det gjelder og ses i forhold til utvikling over tid. Fag med markant høye tall på ett eller flere av disse områdene bør følges opp gjennom kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor, og det bør løpende vurderes hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre situasjonen. At feilvalg oppgis som nest hyppigste årsak til heving av kontrakt understreker behovet for god rådgivning og veiledning i skolen. Fokus på faget prosjekt til fordypning vil på sikt kunne redusere feilvalg. Fylkesrådmannen mener at det bør være rom for ungdom til å endre utdanningsønske, men god rådgivning i skolen vil kunne bidra til å redusere omvalgene. Fag med høy strykprosent følges opp videre. Det er viktig at lærekandidatordningen vurderes for elever som har så svak skolebakgrunn at full fag- eller svenneprøve er et urealistisk mål. Fylkesrådmannen mener det er viktig at kontrakter som utløper uten at lærlingen meldes opp til fag- /svenneprøve følges opp. Det bør legges til rette for at lærlingen kan avlegge prøve når vedkommende ønsker dette og det er praktisk mulig. Oslo, Saksbehandler: Kathrine Liland Tron Bamrud fylkesrådmann

11 Utrykte vedlegg: ingen Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Hevinger 2 Vedlegg 2 - Årsakskoder hevinger 3 Vedlegg 3 - Avlagte prøver 4 Vedlegg 4 - Ikke oppmeldt til prøve

12 Vedlegg 1: Hevinger Løpende lærekontrakter og hevinger 2012 Fag Løpende kontrakter Hevede kontrakter Andel hevede kontrakter Aktivitørfaget % Ambulansefaget ,30 % Anleggsgartnerfaget ,90 % Anleggsmaskinførerfaget ,40 % Anleggsmaskinmekanikerfaget ,00 % Asfaltfaget % Automatiseringsfaget % Avionikerfaget % Bakerfaget % Barne- og ungdomsarbeiderfaget ,90 % Betongfaget % Bilfaget, lette kjøretøy ,80 % Bilfaget, tunge kjøretøy ,40 % Billakkererfaget ,70 % Bilskadefaget ,90 % Blomsterdekoratørfaget % Bunadtilvirkerfaget % Butikkslakterfaget % Chassispåbyggerfaget % CNC-maskineringsfaget % Dataelektronikerfaget % Elektrikerfaget ,70 % Elektroreparatørfaget % Energimontørfaget %

13 Energioperatørfaget % Feierfaget,Særløp ,00 % Fjell- og bergverksfaget % Flymotormekanikerfaget % Flystrukturmekanikerfaget % Flysystemmekanikerfaget % Fotograffaget % Frisørfaget ,20 % Glassfaget,Særløp ,30 % Glasshåndverkerfaget,Særløp % Gullsmedfaget % Helsearbeiderfaget ,10 % Hestefaget % Hjulutrustningsfaget % Hovslagerfaget % IKT-servicefaget ,10 % Industriell matproduksjon % Industriell overf.beh % Industrimekanikerfaget ,10 % Industrimontørfaget ,30 % Industrisnekkerfaget % Institusjonskokkfaget ,10 % Kjemiprosessfaget % Kjøttskjærerfaget % Kokkfaget % Konditorfaget ,70 %

14 Kontor- og admin.faget ,50 % Kulde- og varmep.montørfaget % Laboratoriefaget % Landbruksmaskinmekanikerfaget ,70 % Logistikkfaget ,30 % Låsesmedfaget,Særløp ,30 % Malerfaget % Mediegrafikerfaget ,10 % Motormekanikerfaget % Motorsykkelfaget % Murerfaget ,30 % Møbelsnekkerfaget ,50 % Møbeltapetsererfaget % NDT-kontrollørfaget % Orgelbyggerfaget Platearbeiderfaget % Produksjonselektronikerfaget % Produksjonsteknikkfaget % Profileringsdesignfaget % Pølsemakerfaget % Reiselivsfaget ,10 % Renholdsoperatørfaget % Resepsjonsfaget % Reservedelsfaget ,30 % Rørleggerfaget ,20 % Salgsfaget %

15 Salmakerfaget % Seilmakerfaget % Servitørfaget % Signalmontørfaget % Sikkerhetsfaget % Sjømathandlerfaget % Skogfaget % Slakterfaget % Smedfaget % Stillasbyggerfaget % Sveisefaget % Taksidermistfaget,Særløp % Taktekkerfaget ,70 % Telekommunikasjonsmontørfaget % Trevare- og bygginnr.faget % Trykkerfaget % Tømrerfaget ,30 % Urmakerfaget % Vei- og anleggsfaget % Ventilasj.- og blikkensl.faget % Verktøymakerfaget % Yrkessjåførfaget ,40 % Total Fagene med minst 10 kontrakter er markert med fet skrift.

16 Vedlegg 2: Årakskoder, hevinger Bruk av årsakskoder 2012 Årsakskode Årsak Antall PS Personlige årsaker/sykdom 72 FV Feilvalg 33 FL Flyttet 19 AS Begynt på annen skole 11 XX Annen frafallsårsak 8 AF Annen f.årsak/ikke oppgitt 8 AR Fått arbeid 7 BR Brudd på arbeidslivets regler 6 IO Ikke oppgitt 5 Ø Økonomiske årsaker 3 EK Endret kontraktstype 1 S2 Kontrakt avsl stryk 2. gang 3 S1 Kontrakt avslut stryk 1. gang 0 Totalt 176

17 Vedlegg 3: Avlagte prøver Avlagte fag- og svenneprøver 2012 Fag Bestått Ikke bestått Antall Ambulansefaget Anleggsgartnerfaget Anleggsmaskinførerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Automatiseringsfaget Avionikerfaget Bakerfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Blomsterdekoratørfaget Butikkslakterfaget CNC-maskineringsfaget Dataelektronikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Finmekanikerfaget Fjell- og bergverksfaget Flymotormekanikerfaget Flystrukturmekanikerfaget Flysystemmekanikerfaget Frisørfaget

18 Glasshåndverkerfaget Gullsmedfaget Helsearbeiderfaget Hestefaget IKT-servicefaget Industriell matproduksjon Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Institusjonskokkfaget Kjemiprosessfaget Kjole- og draktsyerfag Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Kontor- og administrasjonsfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Laboratoriefaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Logistikkfaget Låsesmedfaget Malerfaget Mediegrafikerfaget Motormannfaget Motormekanikerfaget Murerfaget Møbelsnekkerfaget 3 0 3

19 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Pølsemakerfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Reservedelsfaget Rørleggerfaget Salgsfaget Seilmakerfaget Servitørfaget Signalmontørfaget Sjømathandlerfaget Skogfaget Slakterfaget Smedfaget Strikkefaget Sveisefaget Taksidermistfaget Taktekkerfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Togelektrikerfaget Trykkerfaget Tømrerfaget Vei- og anleggsfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Verktøymakerfaget 1 0 1

20 Yrkessjåførfaget Total

21 Vedlegg 4: Ikke oppmeldt til prøve Læretid utløpt i ikke oppmeldt til prøve per Fag Antall Frisørfaget 6 Helsearbeiderfaget 4 Ventilasj.- og blikkensl.faget 4 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 3 Bilskadefaget 3 Anleggsgartnerfaget 2 Elektrikerfaget 2 Hestefaget 2 Servitørfaget 2 Tømrerfaget 2 Yrkessjåførfaget 2 Anleggsmaskinmekaniker,VERDISK 1 Automatiseringsfaget,VERDISK 1 Bilfaget, lette kjøretøy 1 Energimontørfaget 1 IKT-servicefaget 1 Institusjonskokkfaget 1 Kokkfaget 1 Mediegrafikerfaget 1 Motormekanikerfaget 1 Murerfaget 1 Møbelsnekkerfaget 1 Rørleggerfaget 1

22 Seilmakerfaget 1 Stillasbyggerfaget 1 Totalt 46

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Framtidig organisering av fagskole i Akershus Innstilling 1. Fylkestinget inngår vedlagte avtale om administrativt vertskommunesamarbeid med Oslo kommune om drift av Fagskole Oslo Akershus, forutsatt at Oslo kommune gjør tilsvarende vedtak. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å endre ikrafttredelsestidspunktet for avtalen. 2. Fylkestinget foreslår følgende to representanter og to vararepresentanter til styret i Fagskolen Oslo Akershus: Styrerepresentant. Vararepresentant:.. Styrerepresentant. Vararepresentant:.. 3. Akershus fylkeskommune skal ta sikte på fortsatt samarbeid med Fagskolen Innlandet om drift av fagskoleutdanninger innen landbruksfag i Akershus. Sammendrag Akershus fylkeskommune inngikk i 2006 samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune, seinere revidert i 2012 med Fagskolen Innlandet. Avtalen sikrer drift av fylkeskommunale fagskoleutdanninger lokalisert i Akershus. Samarbeidet har resultert i betydelig utvikling av fagskoletilbud i flere av fylkets regioner og bidratt til regional utvikling.

24 Både fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo kommune vedtok i desember 2012 å inngå forhandlinger om etablering av en felles fagskole for de to fylkeskommunene. Bystyret i Oslo har forutsatt at samarbeidet organiseres som et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. Partene har forhandlet fram et forslag til avtale om administrativt vertskommunesamarbeid for Fagskolen Oslo Akershus hvor Oslo kommune forplikter seg til å drive fagskole på vegne av Akershus fylkeskommune. Målet med samarbeidet er å styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershus regionen, møte behovet for kompetanseheving for fagarbeidere og sikre effektiv drift av fagskoletilbud i begge fylker. Avtalen forutsetter drift og utvikling av desentraliserte opplæringstilbud i Akershus. I samarbeidsavtalen foreslås en likeverdig styrerepresentasjon mellom partene gjennom representanter fra arbeidslivet for regionen Oslo og Akershus og to representanter fra hvert av fylkene. I tillegg kommer ansatt og studentrepresentasjon. Akershus fylkeskommune bidrar med ressurser til finansiering av den felles fagskolen for å dekke kostnader for studieplasser lokalisert i Akershus samt tilskudd for å sikre den interne driften av Fagskolen Oslo Akershus med sine desentraliserte tilbud. Det foreslås at avtalen trer i kraft og at studietilbudene overføres til Fagskolen Oslo Akershus fra og med Fylkesrådmannen vil si opp gjeldende avtale mellom Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet. Det tas initiativ overfor Fagskolen Innlandet om å inngå ny avtale om drift og utvikling av landbruksutdanninger lokalisert i Akershus. Det anbefales videre at faglig samarbeid mellom fagskolene i regionen styrkes. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Problemstillinger og alternativer Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010 jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» På tross av flere reformer, synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere

25 utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker, og fylkeskommunene har varierende oppmerksomhet overfor skoleslaget. Fagpolitisk utvalg - opplæring, kompetanse, verdiskapning - behandlet sak om fagskole hvor bl.a. fagskolenes samarbeid over fylkesgrensene ble fremhevet som nødvendig for å styrke skoleslaget. Saken er videresendt for behandling i kontaktutvalget i møte okt Regjeringen oppnevnte et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren. Målet for arbeidet er å øke kvaliteten, synligheten og statusen til fagskolen. Utvalget skal vurdere overgangsmuligheter mellom fagskole og høyskole samt betydningen av at utdanningen skal være yrkesrettet. Opptaksgrunnlag og finansieringsordning er andre forhold som vil bli vurdert. Utvalget skal fremlegge endelig rapport i en NOU seinest innen utgangen av Akershus fylkeskommune har inngått samarbeidsavtale med Fagskolen Innlandet (FI). Avtalen sikrer at FI driver fagskoleutdanning lokalisert i Akershus og at kravene i fagskoleloven knyttet til styrefunksjon (jf. fagskoleloven 3), vedtekter og kvalitetssystem ivaretas. Avtalen kom i stand i 2006 som en konsekvens av fylkestingssak i april 2005 «Mulig etablering av teknisk fagskole». Hovedfokus i avtalen er kvalitet og faglig utvikling. Totalt ni fylkeskommunale fagskoleutdanninger (hvorav åtte etablert etter ) er i 2013 lokalisert på fire skoler 1 regionalt i Akershus. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember 2010, sak 111/10, at det tas sikte på å etablere en felles fagskole for Oslo og Akershus, forutsatt at Oslo kommune tar tilsvarende prinsipiell beslutning. Bystyret i Oslo kommune vedtok 12. desember 2012 at byrådet gis fullmakt til å inngå forhandlinger med Akershus fylkeskommune om etablering av en felles fagskole for de to fylkeskommunene, organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b, der Oslo fylkeskommune utgjør vertskommunen. Fylkestinget i Akershus vedtok 17.desember 2012 i sak 119/12 følgende: «1. Det gjennomføres forhandlinger med Oslo kommune om etablering av felles fagskole. Det forutsettes at det gis rom for desentraliserte tilbud. 2. Samarbeidet med Fagskolen Innlandet fortsetter 3. Det fremlegges ny sak til politisk behandling i 2013, når det er avklart hvordan rammene for et eventuelt samarbeid med Oslo vil bli.» 1 Rud vgs, Strømmen vgs, Bjørkelangen vgs og Hvam vgs

26 På bakgrunn av politiske vedtak i Oslo og Akershus er det våren 2013 gjennomført forhandlinger mellom fylkeskommunene om mulig etablering av felles fagskole Oslo Akershus. Det har også vært gjennomført møte med hovedtillitsvalgte om samarbeidsavtalen mellom Oslo og Akershus. De fleste lærere som underviser på fagskolenivå ved de videregående skolene i Akershus er ansatte i fylkeskommunen for å undervise på videregående skole, og underviser også på fagskolenivå etter avtale med rektor. Fra arbeidsgivers side ble det informert om at det er ønskelig at Akershus fylkeskommune beholder arbeidsgiveransvaret, herunder ansvar ved eventuell overtallighet. De tillitsvalgte hadde ikke noen motforestillinger til dette. De tillitsvalgte påpekte også andre forhold tilknyttet de aktuelle lærerens arbeidsforhold. Dette søkes avklart med de tillitsvalgte. Problemstillinger og alternativer FT-sak 119/12 belyste noen problemstillinger av ekstern karakter knyttet til evt. etablering av felles fagskole Oslo Akershus: - NOKUT 2 har påpekt at det ikke har vært anledning til å overføre godkjente utdanninger fra Fagskolen Innlandet til en ev. felles Fagskole Oslo Akershus - Kvalitetssystemet til Fagskolen i Oslo var ikke godkjent av NOKUT. NOKUT har i ettertid presisert at overføring av fagskoleutdanninger kan gjennomføres betinget av at det foreligger vedtak i begge styrer for de involverte fagskoler. Fagskolen i Oslo har i sommer, etter ny søknad, fått godkjent sitt kvalitetssystem. Det innebærer at skolen kan utvikle og søke om etablering av nye utdanninger. Oslo bystyre har vedtatt at et eventuelt samarbeid om felles fagskole med Akershus skal organiseres som administrativt vertskommune samarbeid, jf. kommuneloven 28-1b. Dette innebærer at Oslo som vertskommune får i oppdrag å drive fagskole på vegne av Akershus fylkeskommune (samarbeidskommunen). Et vertskommunesamarbeid er ikke et eget rettssubjekt, men organisatorisk en del av vertskommunens virksomhet. Fagskolens øverste ansvarlige styringsorgan er styret, jf. fagskoleloven 3. Kommunelovens regler om vertskommune samarbeid åpner for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver der offentlig myndighetsutøvelse inngår som en del av virksomheten. Samarbeidet om drift av felles fagskole Oslo og Akershus innebærer ikke overføring av myndighetsutøvelse, og kunne også vært organisert på en annen måte (eksempelvis styre etter kommuneloven 27, interkommunalt selskap eller aksjeselskap). Det antas imidlertid at det ikke er i strid med kommuneloven at reglene om administrativt vertskommune samarbeid gis anvendelse så langt de passer. 2 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Ansvar for godkjenning og tilsyn av fagskoleutdanninger.

27 For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale, som må vedtas av kommunestyret/fylkestinget. Kommuneloven 28-1e fastsetter nærmere krav til innholdet i en slik avtale. Deltakerkommunene kan også regulere forhold som ikke er omtalt i nevnte bestemmelse, og fylkestinget kan gjennom samarbeidsavtalen legge visse føringer for fagskoledriften som utføres på dens vegne. Forslag til samarbeidsavtale med kommentarer følger nedenfor. Alternativ I. Samarbeid med Oslo kommune om drift av fagskole Oslo Akershus Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Fagskolen Oslo Akershus 1. Deltakere Deltakere i denne avtalen er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Oslo kommune er vertskommune. Kommentar: Punktet angir hvem som er parter i avtalen og at Oslo er vertskommune (etter kommuneloven) 2. Rettslig grunnlag Samarbeidet reguleres av reglene om administrativt vertskommunesamarbeid i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) og lov om fagskoleutdanning av 20. september 2003 nr. 56 (fagskoleloven). Kommentar: Reglene om administrativt vertskommune samarbeid i kommuneloven gis anvendelse så langt de passer. Kommuneloven 28-1f om klage ved administrativt vertskommune samarbeid kommer ikke til anvendelse, da styret er klageinstans etter fagskoleloven 7. Samarbeidet forutsetter at fagskolen drives i henhold til fagskoleloven. 3. Oppgaver som overføres til vertskommunen Oslo kommune forplikter seg gjennom denne avtalen til å drive fagskole på vegne av Akershus fylkeskommune jf. fagskoleloven 1, 2-7 og 9 følgende. Kommentar:

28 Punktet presiserer at Oslo skal drive fagskoleopplæring på vegne av Akershus. Det er kun drift av fagskole som overføres til Oslo kommune. Det følger av fagskoleloven 1a at fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Akershus fylkeskommune beholder dette ansvaret. Samarbeidet med Oslo om felles fagskole er en måte å utøve dette ansvaret på. Søknad fra tilbydere av offentlig godkjent fagskoleutdanning, skal fremdeles behandles av Akershus fylkeskommune, se fagskoleloven Formål Målet med samarbeidet er å: - styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershusregionen - sikre effektiv drift av fagskoletilbudet i begge fylker - møte behovet for kompetanseheving for fagarbeidere i Oslo og Akershus Kommentar: Punktet definerer hva målet for samarbeidet er for begge parter. Det første strekpunktet peker på at en større fagskole med mer bredde både kan gi økt status og styrke fagmiljøet (faglighet). Større enhet åpner også for effektiv drift av tilbudet (det kan gjelde både administrativt og ved å se studietilbud i sammenheng). Det siste strekpunktet peker på fagskolens hovedoppgave: å heve kompetansen til fagarbeidere. Økt bredde og tilbud vil kunne gjøre yrkesveien mer attraktiv for ungdom i Oslo og Akershus. 5. Oslo kommunes forpliktelser etter avtalen Oslo kommune forplikter seg til å: - tilby godkjent fagskoleutdanning i Akershus og Oslo som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innen prioriterte samfunnsområder - endre navn på "Fagskolen i Oslo" til "Fagskolen Oslo Akershus" - endre vedtektene for Fagskolen i Oslo i samsvar med denne avtalen - utvikle og gjennomføre etterspurte fagskoletilbud lokalisert både i Oslo og Akershus Kommentar: Punktet tydeliggjør de hovedoppgavene som Oslo skal ivareta som vertskommune. Første strekpunkt er knyttet til det oppdraget fylkene er gitt for å ivareta behov for fagskoleopplæring i fagskoleloven. Strekpunktet peker på kompetansebehovet som fagskolen skal dekke. Den legger samtidig en politisk føring knyttet til prioriterte samfunnsområder. Dette punktet må også ses i sammenheng med punkt 4 som angir mål for samarbeidet. Andre strekpunkt angir navn på den nye fagskolen. Partene har vurdert som et alternativ "Fagskolen i Oslo og Akershus", men mener dette blir for langt og mindre slagkraftig. Endring av vedtektene vil kunne gjelde styrerepresentasjon, navn på fagskolen med mere. For øvrig bør vedtektene vise til at denne avtalen generelt er en del av styrets mandat.

29 Siste strekpunkt presiser den særskilte føringen som er gitt fra Akershus om at lokalisering av fagskoletilbud må være i begge fylkeskommuner, og at tilbud lokalisert i Akershus må ta hensyn til lokale behov. Opprettelse og utvikling av studietilbud skal møte etterspørselen fra både næringsliv/fagarbeidere. 6. Sammensetning av fagskolens styre Styret for Fagskolen Oslo Akershus skal ha en sammensetting som sikrer arbeidslivet innflytelse på utdanningstilbudene ved fagskolen. Styret skal ha følgende sammensetting: to representanter fra hvert fylke og tre representanter fra arbeidslivet for regionen Oslo og Akershus. I tillegg kommer ansattrepresentant og studentrepresentant. Til sammen ni styremedlemmer. Styrerepresentantene som representerer fylkeskommunen, oppnevnes etter forslag fra denne. Kommentar: Styrets rolle og rammer for sammensetting reguleres av fagskoleloven 3. Styret er øverste ansvarlige styringsorgan med ansvar for bl.a. tilbudsstruktur, kvalitet og økonomi for fagskolen. Avtalepunkt 6 presiserer viktigheten av at tre av representantene skal være fra arbeidslivet og at disse skal dekke hele regionen Oslo og Akershus, noe som er en videreføring av gjeldende ordning for styret i Fagskolen i Oslo. Ansatte- og studentrepresentasjon følger av fagskoleloven. For de øvrige representanter er det, etter en helhetlig vurdering, forslag om at fylkeskommunene er representert med likt antall styremedlemmer (to fra hvert av fylkene). 7. Finansiering Fagskolen Oslo Akershus finansieres gjennom offentlig tilskudd. Akershus fylkeskommune forplikter seg til følgende finansiering: I. Fylkestinget fastsetter budsjettramme for fagskoleopplæring gjennom årlige budsjettvedtak. Fylkeskommunens tilskudd til Fagskolen Oslo Akershus vil fremgå av dette, og det forutsettes at tilskuddet dekker kostnader for studieplassene lokalisert i Akershus. Tilskudd for å finansiere opplæringstilbud i Akershus innenfor helsefagene skjer ved at Fagskolen Oslo Akershus, på lik linje med øvrige tilbydere, søker Akershus fylkeskommune om rammer i h.h.t. gjeldene retningslinjer fra Helsedirektoratet. Ved eventuelle endringer i budsjettildelingen må Akershus minimum dekke kostnader som sikrer at studenter får anledning til å fullføre påbegynt fagskoleutdanning. II. Årlig tilskudd for å styrke den interne driften av Fagskolen Oslo Akershus med sine desentraliserte tilbud, samt sikre utvikling av og kvaliteten på tilbudene i fagskolen. Tilskuddet innrettes etter to komponenter: - ett fast årlig beløp kr Beløpet justeres i samsvar med årlig pris- og lønnsvekst, første gang året etter avtaleinngåelsen, samt - ett aktivitetsavhengig beløp tilsvarende 10 % av det årlige tilskuddet Akershus fylkeskommune overfører til Fagskolen Oslo Akershus for å finansiere opplæringstilbudene, jf. punkt 7 - I.

30 Kommentar: Punktet tar for seg hvordan den nye Fagskolen Oslo Akershus får finansiert fagskoledriften som skjer på vegne av Akershus fylkeskommune Punkt I presiser at bevilgningene til fylkeskommunale fagskoletilbud lokalisert i Akershus skjer fra fylkestinget i Akershus gjennom årlige budsjettvedtak. Størrelsen på bevilgningen setter rammer for omfanget av fagskoletilbudet lokalisert i Akershus som skal gjennomføres av Fagskolen Oslo Akershus. Bevilgningen vil da dekke både drift av tilbudene (hovedsakelig lønn til lærere) og ev. utgifter til lokaler. Finansieringsmodellen åpner for at fylkestinget også kan bevilge midler til gjennomføring av andre fagskoletilbud lokalisert i Akershus. Punktet presiserer dessuten at finansieringen av fagskoletilbud innen helse- og oppvekstfag skjer etter særskilt ordning fastsatt av Helsedirektoratet. (Punktet må eventuelt strykes eller omskrives avhengig av hva som blir gjeldende etter 2015). Siste avsnitt i punkt I presiserer Akershus fylkeskommunes ansvar for å gi tilskudd slik at studentene får fullført studier dersom Akershus fylkeskommunen, for eksempel på grunn av endrede statlige bevilgninger, ønsker å redusere tilbud lokalisert i Akershus. Dette sikrer at Oslo ikke skal måtte drifte tilbud lokalisert i Akershus for egen regning for å ivareta studentene i Akershus sin rett til et fullført studium. Punkt II presiserer at Akershus fylkeskommune skal gi et tilskudd til Oslo som går ut over tilskudd til å finansiere utdanningstilbud lokalisert i Akershus. Tilskuddet i punkt II skal gå til å styrke den interne driften på fagskolen. Dette vil da gjelde administrasjon av tilbudene lokalisert i Akershus, videreutvikling av tilbud / utvikling av nye tilbud (jf. punkt 5), studentadministrasjon og kompetanseheving av lærere som arbeider på tilbud lokalisert i Akershus. Fastbeløpet er for å sikre et minimumstilskudd knyttet til utgifter som vil være mindre avhengig av antall studenter i Akershus, mens aktivitetsavhengig beløp sikrer at tilskuddet økes/reduseres avhengig av størrelsen på tilbudet i Akershus. Med utgangspunkt i aktivitetsomfang 2013 vil tilskudd for å styrke den interne driften på fagskolen utgjøre i størrelsesorden 1,4 mill.kr. 8. Ansatte Samarbeidsavtalen forutsetter at Oslo kommune benytter lærere ansatt i Akershus fylkeskommune ved undervisningstilbud lokalisert i Akershus, så sant Akershus fylkeskommune har kvalifiserte lærere ansatt. Godtgjøring for dette og nærmere om disponering av personalresurssene, avtales i forkant av undervisningsåret. Kommentar: Akershus stiller kvalifiserte lærere til disposisjon så sant dette er mulig, og Oslo forplikter seg til å benytte disse. Arbeidsgiveransvaret for lærene blir i Akershus, herunder ansvar ved ev. overtallighet. Det faglige ansvaret for undervisningen på fagskolenivå ligger ved Fagskolen Oslo Akershus. Siste setning viser til at det må være en formell avtale mellom partene om dette (fortrinnsvis Fagskolen Oslo Akershus og den enkelte videregående skole i Akershus). Avtalen kan også si noe om bruk/sambruk av lokaler uten at dette er et spesifikt krav i avtalen. Oslo og Akershus vil lage en mal for slike avtaler for å lette arbeidet.

31 9. Underretning til fylkeskommunen om vedtak som treffes i vertskommunen Vertskommunen rapporterer til fylkeskommunen gjennom oversendelse av styrets årsmelding. Det forutsettes at årsmeldingen inneholder informasjon om aktivitetsomfang, utviklingsarbeid, kvalitet på utdanningen og tilsynssaker. Kommentar: Punktet presiser et rapporteringsansvar fra vertskommunen gjennom styrets årsmelding. Punktet gir føringer for hva denne årsmeldingen minimum må omhandle. 10. Oppløsning og uttreden Begge parter kan med to års skriftlig varsel si opp avtalen. Oppsigelsestiden tar til å løpe fra 1. august det år uttreden er blitt varslet. Dersom partene er enige, kan annen oppsigelsestid avtales. Kommentar: Punktet sikrer at eventuell avvikling av avtalen om at Oslo skal drifte fagskoletilbud i Akershus, skjer uten at studenter blir rammet. Dette gir også en god frist for Fagskolen Oslo Akershus til å tilpasse seg endringer. Dersom det er mulig å avvikle avtalen på kortere varsel, og begge parter er enig om det, kan dette også avtales. 11. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft den Det tas sikte på at studietilbudene overføres til Fagskolen Oslo Akershus fra og med Finansiering etter punkt 7 I gjelder fra Finansiering etter punkt 7 II første strekpunkt (årlig fast beløp) gjelder for hele Kommentar: Punktet skisserer prosessen frem til den felles fagskolen er i full drift. Punktet forutsetter at partene har vedtatt avtalen innen Det er ønskelig at oppnevning av nytt styre/supplering av gjeldende styre og reviderte vedtekter også er klart innen denne dato slik at det nye styret er i funksjon et halvt år før ansvaret for studietilbudene blir overført. Dette gir tilstrekkelig tid til å planlegge overføringer av tilbud, oppnå enighet med Fagskolen Innlandet og få eventuelle avklaringer fra NOKUT. Fordi den nye Fagskolen Oslo Akershus vil ha utgifter til planlegging og administrering før ansvaret for studietilbudene trer i kraft, vil tilskudd etter punkt 7 II årlig fastbeløp gjelder for hele Alternativ II. Videreføring av samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet Akershus fylkeskommune inngikk i 2006 avtale med Oppland fylkeskommune om gjennomføring av fagskoleopplæring i Akershus. Avtalen ble i 2012 revidert og innebærer at Fagskolen Innlandet (FI) formelt er tilbyder av samtlige fagskoleutdanninger som gjennomføres på fylkeskommunale skoler i Akershus. Avtalen har et halvt års oppsigelsestid. Akershus fylkeskommune ved fylkesrådmannen og involverte skoler er svært godt fornøyd med samarbeidet. FI framstår som en profesjonell, robust og

32 samarbeidsvillig partner med høyt fokus på kvalitet, noe som har vært avgjørende for den betydelige utviklingen av regionale fagskoletilbud og at Akershus nå er synlig på fagskolekartet. Etablering av Fagskolen Oslo Akershus vil innebære vesentlig endring for relasjonen FI og Akershus fylkeskommune. Fylkesrådmannen har gjennom dialog med både Fagskolen Innlandet, Oslo kommune og Fagskolen i Oslo drøftet ulike framtidige samarbeidsformer. Et alternativ vil være å inngå avtale med FI om drift og utvikling av fagskoleutdanninger innen landbruksfag i Akershus. FI har de seineste årene, bl.a. gjennom samarbeid med Hvam vgs. og landbruksmiljøet i regionen, utviklet seg til å være foregangsskole innen landbruksfag på fagskolenivå på Østlandet. Planteproduksjon og driftsledelse er allerede etablert på Hvam, og Bynært landbruk er under utvikling. Skolen har godt faglig nettverk og har landbruksutdanninger som strategisk satsingsområde. Fagskolen i Oslo har ikke landbruksutdanninger i sin tilbudsstruktur og heller ingen planer om å etablere slike utdanninger. Fagskoleutdanninger som er lokalisert i Akershus kan overføres fra Fagskolen Innlandet til ny Fagskole Oslo Akershus. betinget vedtak i begge styrer (Fagskolen Innlandet og Fagskolen i Oslo). Styrene sender orientering til NOKUT om hvilke utdanninger som overføres til Fagskolen Oslo Akershus. Det forutsettes samme kvalitet på utdanningene i ny skole som før overføring. Fylkesrådmannen anser det som viktig at fagskolene på Østlandet styrker samarbeidet. Både for tilpasnings av tilbudsstruktur / unngå overetablering, utviklingsarbeid og generelt for å heve statusen til skoleslaget. Det vises i denne anledning til sak i hovedutvalget for utdanning og kompetanse «Yrkeshøgskolen forprosjekt» og til FT sak 110/2010 «Fagskoletilbud i Akershus» hvor fylkesrådmannen anbefaler at det etableres et tett fagskolesamarbeid mellom fylker på Østlandet. På bakgrunn av de meget gode erfaringene Akershus fylkeskommune har fra samarbeid med Fagskolen Innlandet, er det ønskelig for Akershus at en nyetablert Fagskole Oslo Akershus søker å utvikle framtidige samarbeidsstrukturer med FI. Et eksempel på en felles satsing skolene i mellom vil kunne være å møte transport og logistikk bransjens etterspørsel etter fagskoleutdanning innen logistikk for fagarbeidere på Romerike. Dette er en utdanning FI har NOKUT godkjent fagskoleutdanning for og god erfaring i å gjennomføre. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkeskommunale fagskoler vil gjennom tettere samarbeid kunne tilrettelegge for regionsvis effektiv ressursutnyttelse, samordning av fagskoleutdanninger og i fellesskap ta robuste utviklingsinitiativ. Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune organiserer den fylkeskommunale fagskoleaktiviteten i en felles Fagskole Oslo Akershus. Dette vil styrke fagskolens status i Oslo- og Akershus regionen, legge til rette for effektiv drift av fagskoletilbud og møte behovet for kompetanseheving av fagarbeidere i Oslo og Akershus. Samarbeidsavtalen, som presentert i saksfremlegget, trer i kraft fra , forutsatt tilsvarende vedtak i Oslo kommune, og det tas sikte på at studietilbudene overføres til Fagskolen Oslo Akershus fra og med Akershus fylkeskommune representeres i styret for den nye fagskolen med to representanter jf. vedtakspunkt 2. Styrets funksjon er primært å sikre økonomisk og faglig forsvarlig drift innen

33 fagskolelovens rammer jf. fagskoleloven 3. Fylkesrådmannen anser det som vesentlig at styre representeres med medlemmer som har relevant erfaringsbakgrunn for skoleslaget. Fylkesrådmannen anbefaler i tillegg å videreføre formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet om utvikling og drift av fagskoleutdanninger innen landbruk i Akershus. Gjeldende avtale av 2012 mellom Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet sies opp, og det tegnes ny avtale for å videreføre samarbeid om landbruksutdanninger. Fylkesrådmannen anbefaler at samarbeidet mellom de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet styrkes. På bakgrunn av gode erfaringer er det naturlig at ny Fagskole Oslo Akershus søker å utvikle hensiktsmessige samarbeidsstrukturer med bl.a. Fagskolen Innlandet for å imøtekomme bransjenes behov for kompetanseheving av fagarbeidere i fylkenes regioner. Sted, dato Oslo Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted / Renate Støa Vedlegg 1 Samarbeidsavtale

34 Vedlegg 1: samarbeidsavtale Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Fagskolen Oslo Akershus 1. Deltakere Deltakere i denne avtalen er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Oslo kommune er vertskommune. 2. Rettslig grunnlag Samarbeidet reguleres av reglene om administrativt vertskommunesamarbeid i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) og lov om fagskoleutdanning av 20. september 2003 nr. 56 (fagskoleloven). 3. Oppgaver som overføres til vertskommunen Oslo kommune forplikter seg gjennom denne avtalen til å drive fagskole på vegne av Akershus fylkeskommune jf. fagskoleloven 1, 2-7 og 9 følgende. 4. Formål Målet med samarbeidet er å: - styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershusregionen - sikre effektiv drift av fagskoletilbudet i begge fylker - møte behovet for kompetanseheving for fagarbeidere i Oslo og Akershus 5. Oslo kommunes forpliktelser etter avtalen Oslo kommune forplikter seg til å: - tilby godkjent fagskoleutdanning i Akershus og Oslo som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innen prioriterte samfunnsområder - endre navn på "Fagskolen i Oslo" til "Fagskolen Oslo Akershus" - endre vedtektene for Fagskolen i Oslo i samsvar med denne avtalen - utvikle og gjennomføre etterspurte fagskoletilbud lokalisert både i Oslo og Akershus 6. Sammensetning av fagskolens styre Styret for Fagskolen Oslo Akershus skal ha en sammensetting som sikrer arbeidslivet innflytelse på utdanningstilbudene ved fagskolen. Styret skal ha følgende sammensetting: to representanter fra hvert fylke og tre representanter fra arbeidslivet for regionen Oslo og Akershus. I tillegg kommer ansattrepresentant og studentrepresentant. Til sammen ni styremedlemmer. Styrerepresentantene som representerer fylkeskommunen, oppnevnes etter forslag fra denne. 7. Finansiering

35 Fagskolen Oslo Akershus finansieres gjennom offentlig tilskudd. Akershus fylkeskommune forplikter seg til følgende finansiering: I. Fylkestinget fastsetter budsjettramme for fagskoleopplæring gjennom årlige budsjettvedtak. Fylkeskommunens tilskudd til Fagskolen Oslo Akershus vil fremgå av dette, og det forutsettes at tilskuddet dekker kostnader for studieplassene lokalisert i Akershus. Tilskudd for å finansiere opplæringstilbud i Akershus innenfor helsefagene skjer ved at Fagskolen Oslo Akershus, på lik linje med øvrige tilbydere, søker Akershus fylkeskommune om rammer i h.h.t. gjeldene retningslinjer fra Helsedirektoratet. Ved eventuelle endringer i budsjettildelingen må Akershus minimum dekke kostnader som sikrer at studenter får anledning til å fullføre påbegynt fagskoleutdanning. II. Årlig tilskudd for å styrke den interne driften av Fagskolen Oslo Akershus med sine desentraliserte tilbud, samt sikre utvikling av og kvaliteten på tilbudene i fagskolen. Tilskuddet innrettes etter to komponenter: - ett fast årlig beløp kr Beløpet justeres i samsvar med årlig pris- og lønnsvekst, første gang året etter avtaleinngåelsen, samt - ett aktivitetsavhengig beløp tilsvarende 10 % av det årlige tilskuddet Akershus fylkeskommune overfører til Fagskolen Oslo Akershus for å finansiere opplæringstilbudene, jf. punkt 7 - I. 8. Ansatte Samarbeidsavtalen forutsetter at Oslo kommune benytter lærere ansatt i Akershus fylkeskommune ved undervisningstilbud lokalisert i Akershus, så sant Akershus fylkeskommune har kvalifiserte lærere ansatt. Godtgjøring for dette og nærmere om disponering av personalresurssene, avtales i forkant av undervisningsåret. 9. Underretning til fylkeskommunen om vedtak som treffes i vertskommunen Vertskommunen rapporterer til fylkeskommunen gjennom oversendelse av styrets årsmelding. Det forutsettes at årsmeldingen inneholder informasjon om aktivitetsomfang, utviklingsarbeid, kvalitet på utdanningen og tilsynssaker. 10. Oppløsning og uttreden Begge parter kan med to års skriftlig varsel si opp avtalen. Oppsigelsestiden tar til å løpe fra 1. august det år uttreden er blitt varslet. Dersom partene er enige, kan annen oppsigelsestid avtales. 11. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft den Det tas sikte på at studietilbudene overføres til Fagskolen Oslo Akershus fra og med

36 Finansiering etter punkt 7 I gjelder fra Finansiering etter punkt 7 II første strekpunkt (årlig fast beløp) gjelder for hele 2014.

37 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Orientering om sommerskoletilbud i Akershusskolen Innstilling: Saken tas til orientering. Sammendrag I forbindelse med årets sommerskoleaktiviteter var det i flere av Akershus-regionene skoler som til tross for omfattende rekrutteringsbestrebelser måtte avlyse sine tilbud grunnet manglende påmelding. Samtidig signaliserer departementet at øremerkete tilskudd til slike aktiviteter ikke vil bli videreført. Akershus fylkeskommune bør derfor i årene framover i større grad vektlegge eksamensrettede intensivkurs i fag med lokalgitt eksamen, hvor effekten på fullført og bestått er mer målbar. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med Ny GIV-satsingen har Kunnskapsdepartementet gitt øremerkete midler til sommerskoleaktiviteter. Målgruppen favner både elever i overgangen ungdomstrinnet - videregående og i overgangene på videregående. Formålet er at elever som trenger å få styrket sine grunnleggende ferdigheter og øke sin motivasjon for skolegang, får et sommerskoletilbud som gjør dem bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring.