MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: Plan- og næringsutvalget Møtested: Finnkona Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Plan- og næringsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/16 15/570 ANDREGANGS BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN STORÅSEN OG OPPHEVING AV REGULERINGSPLAN KIRKELIA VEST 31/16 16/68 PLANSTRATEGI /16 15/417 BESTANDSPLAN LEIRFJORD VEST ENDRINGER I TELLENDE AREAL - NY GODKJENNING 33/16 16/465 BESTANDSPLAN FOR LEIRFJORD SØR I PERIODEN 2016,2017 OG /16 16/499 BESTANDSPLAN FOR ELG LEIRFJORD ØST 35/16 16/507 TILDELING RÅDYR /16 16/304 GBNR 086/010 - OMBYGGING OG BRUKSENDRING 37/16 15/973 MØTEPLAN 2. HALVÅR 2016 Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2

3 Sak 30/16 ANDREGANGS BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN STORÅSEN OG OPPHEVING AV REGULERINGSPLAN KIRKELIA VEST Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: RNR RNR Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, vedtas reguleringsplan for Storåsen(ID ) 2. I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, vedtas å oppheve reguleringsplan Kirkelia Vest (ID 30012) Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 9/16 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens sendes forslag til reguleringsplan på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I henhold til plan- og bygningslovens varsles oppstart av arbeid med oppheving av reguleringsplan «Kirkelia Vest» (plan-id:30012). Saksutredning: Administrasjonssjefen har fått utarbeidet «Reguleringsplan for Storåsen» (ID:201601). Varsel om igangsettelse av planarbeidet ble annonsert i Merknadsfristen ble satt til Formålet med reguleringen er å tilrettelegge boligområdet til barnehageformål. Bakgrunnen for denne reguleringsplanen er det øtende behovet for utbygging av barnehagekapasiteten. Planavgrensning er utvidet i forhold til det som ble varslet under oppstart av arbeidet og omfatter del av offentlig vei sammen med gang og sykkel vei nordover planområdet. Planområdet ligger på Storåsen i Leirfjord og omfatter ca. 73,7 daa areal. Side 3 av 44

4 Sak 30/16 Regulert areal til offentlig barnehage er på 8.7 daa og regulert område til landbruksareal er på 53 dekar, boligområder på 9.1 daa og friområde på ca.2,3 daa. Det legges vekt på at området skal få en god og funksjonell tilpasning til sitt formål. Administrasjonssjefen ønsker samtidig å oppheve reguleringsplan «Kirkelia Vest» (ID:30012). Planen som oppheves var gjeldene fra 1988 og er ikke lengre aktuell, deler av arealet skal ikke lengre være båndlagt til boligformål men brukes til offentlig formål, barnehage. Planforslag ble behandlet i Plan- og næringsutvalget for 1 gangs 18.mars 2016, og videre ble lagt på høring fra til Det ble gjort noen endringer før planen ble sendt på høring. Dette i henhold til merknader fra Statens vegvesen. Det er kommet til sammen fire innspill til planen og alle innkomne merknader er behandlet, tatt til orientering og lagt som vedlegg til plandokument. Ingen av høringspartene har kommet med innspill som tilsier at planen ikke kan godkjennes. Jørgen Solvoll har foreslått å omregulere del av hans grunn 58/11 til boligformål. Dette er endringer som administrasjonssjefen ønsker at Plan- og næringsutvalget skal ta stilling til før det gjennomføres. Skal det vurderes nå vil nåværende prosess ta veldig mye lengre tid, eller vi må starte helt på nytt igjen. Administrasjonssjefen mener at foreslåtte omregulering kan skje under arbeid med Kommunedelplanen Leirfjord. Planforslaget som nå legges frem for andre gangs politisk behandling, den 13 juni 2016, består av følgende dokumenter: Vedlegg 1: Plankart av planen som oppheves og plankart av opparbeidet reguleringsplan Vedlegg 2: Planbeskrivelse Vedlegg 3: Reguleringsbestemmelse Vedlegg 4: ROS - analyser Vedlegg 5: Plankart med tegnforklaring Vedlegg 6: Forhåndsuttalelser( ) og Høringsuttalelser( ) Vedlegg 7: Merknad behandling «Reguleringsplan for Storåsen» (ID ) Vedlegg 8: Postliste nabovarsel Side 4 av 44

5 Sak 30/16 Vedlegg: Vedlegg 1: Plankart av planen som oppheves og plankart av opparbeidet reguleringsplan Vedlegg 2: Planbeskrivelse Vedlegg 3: Reguleringsbestemmelse Vedlegg 4: ROS - analyser Vedlegg 5: Plankart med tegnforklaring Vedlegg 6: Forhåndsuttalelser( ) og Høringsuttalelser( ) Vedlegg 7: Merknad behandling «Reguleringsplan for Storåsen» (ID ) Vedlegg 8: Postliste nabovarsel Side 5 av 44

6 Sak 31/16 PLANSTRATEGI Saksbehandler: Helena Majforsen Arkiv: 144 &37 Arkivsaksnr.: 16/68-14 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget / Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 vedtas «Planstrategi for Leirfjord kommune ». Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 7/16 Behandling: Kay Rune foreslo følgende endring i administrasjonssjefens innstilling: Vedtak av ny planstrategi tilpasses behandling i kommunestyret juni Administrasjonen bes utarbeide nye høringsfrister som er tilpasset ovennevnte behandlingstidspunkt. Planutvalget har foreløpig følgende punkt vi ønsker som tema i planstrategien_ - Kompetanse - Folkehelse - Infrastruktur - Arealdisponering - Klima/miljø Vedtak: Leirfjord kommune legger ut oppstart av arbeidet med ny planstrategi for perioden Vedtak av ny planstrategi tilpasses behandling i kommunestyret juni Administrasjonen bes utarbeide nye høringsfrister som er tilpasset ovennevnte behandlingstidspunkt. Planutvalget har foreløpig følgende punkt vi ønsker som tema i planstrategien_ - Kompetanse - Folkehelse - Infrastruktur - Arealdisponering - Klima/miljø Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 10/16 Behandling: Side 6 av 44

7 Sak 31/16 Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlagt «Planstrategi for Leirfjord kommune » sendes på høring/offentlig ettersyn i følge PBL 10-1 i minst 30 dager for å innhente synspunkter fra kommunale, regionale og statlige aktører før vedtak gjøres av kommunestyret. BAKGRUNN pbl 10-1: «Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves..». Oppstart og varsel om utarbeidelse av planstrategi ble vedtatt i PNU i februar Det ble meldt oppstart av kommunal planstrategi i februar på kommunens hjemmeside og allmenheten har hatt mulighet å komme med innspill. Behandling av utkast til ny planstrategi ble behandlet i PNU den 18. mars og har i sak 10/16 den vedtatt at «Forslag til planstrategi for Leirfjord kommune » skal legges ut på høring til offentlig ettersyn. Høringen av planstrategi har blitt kunngjort på kommunens hjemmeside. Dette er tredje gang den kommunale planstrategien blir tatt opp til politisk behandling siden det i februar 2016 ble oppstart av arbeidet. I følge PBL 10-1 må forslag til vedtak av ny planstrategi være offentlig kjent i minst 30 dager før kommunestyret behandler saken. Revidert versjon av planstrategi er tatt inn på kommunens hjemmeside for offentlig ettersyn i mai, og vil være kjent minst 30 dager før vedtak gjøres av kommunestyret. Når det gjelder medvirkning, så står det i plan- og bygningsloven 10-1, 2. ledd: «Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen». Side 7 av 44

8 Sak 31/16 Kommunen har nå innhentet synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner og det er opp til hver enkelt kommune i hvilken grad det skal legges opp til bred medvirkning og allmenn debatt i arbeidet med planstrategien. Planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling som langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, enhetenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Allmenn orientering: Tidligere vedtatt planstrategi har blitt til sin helhet vurdert uti fra kommunens kunnskapsgrunnlag og i henhold til PBL 10-1 tredje ledd skal det avklares i planstrategien om kommuneplanrevisjonen kan avgrenses til: Revisjon av hele kommuneplanen. Revisjon av hele eller deler av samfunnsdelen. Revisjon av hele eller deler av arealdelen Kommunens fremtidige planbehov- herunder nye planer, revidering av gjeldende planer eller opphevelse av noen av disse samt en vurdering av behov for systematisering av gjeldende plangrunnlag. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen omfatter både kommunen som samfunn og organisasjon. Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel der samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, samt gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som tillates. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser, KU og ROS-analyse, planbeskrivelse samt øvrige tilhørende utredninger. Kommuneplanens handlingsdel er en plan for gjennomføringen av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner og eventuelt andre planer. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for etatene og skal være knyttet opp mot økonomiplanen. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Årsregnskap og årsberetning danner grunnlag for årlig revisjon av handlingsdelen. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang. For planer med handlingsdel som har økonomisk konsekvens, skal finansiering av tiltak innarbeides i økonomiplanen. Kunnskapsgrunnlag: Ved utarbeidelse av ny Planstrategi for for Leirfjord kommune har Leirfjord kommune tatt utgangspunkt i planstrategien for samt plan og bygningslovens Side 8 av 44

9 Sak 31/ , og folkehelseloven 6. «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Leirfjord kommune», nasjonale og regionale retningslinjer. I følge «Forslag til planstrategi i Leirfjord kommune» har det blitt tatt inn følgende åtte innsatsområder: Her følger en kort orientering om kapittel 3 vedlagt planstrategien som er en generell beskrivelse av kommunens utviklingstendenser og utfordringer som kommunen står innfor og som skal leses parallelt mot kapittel som er knyttet opp mot prioriterte planoppgaver for perioden Behovet av helt ny eller revidert kunnskapsgrunnlag er presisert i matrisene, for hvert og et av de åtte virksomhets- og sektorområde. (se side i utkast til ny planstrategi). Samtlige temaområder inneholder planer som utgjør fundament for god samfunnsutvikling. Mange planer er innbyrdes knyttet sammen,og til hverandre basert på felles berøringspunkter. Det er ønskelig å vurdere planer ut fra et helhetlig perspektiv, revidering av en plan kan kreve en revidering av også andre planer slik at informasjonen peker i samme retning i planene. I «Forslag til planstrategi for Leirfjord kommune» er dette sammenstilt i kolonne nevnt SAM, side Hensikten er at det skal bidra til bedre samordning mellom de ulike planene i kommunen. Hvordan man organiserer dette er en administrativ sak som ikke skal behandles her. SAKSUTREDNING Uttalelser: I følge PBL 10-1, andre ledd har Leirfjord kommune innhentet synspunkter fra nabo kommuner, statlige og regionale organer (samt andre berørte aktører). Det har kommet innspill/merknader fra fem offentlige aktører: A) Folkehelse- og kulturkoordinator, Leirfjord kommune B) Vefsn kommune C) Nordland Fylkesmann D) Nordland Fylkeskommune E) Nesna kommune Side 9 av 44

10 Sak 31/16 Merknader fra overordnede myndighetene er tatt inn i denne saksbehandling fordi disse er for verdifulle for at kun tas inn som et vedlegg som evt. reduserer helhetligheten og sammenhengen for denne saksbehandling. Merknader (utsnitt fra uttalelser) som har kommet inn er vurdert av saksbehandler med etterfølgende kommentar: A) Folkehelse- og kulturkoordinator Side 10 av 44

11 Sak 31/16 Kommentarer fra saksbehandler: Merknadene A1-A5 er tatt til etterretning B) Vefsn kommune Kommentarer fra saksbehandler: Har ikke noen merknader til forslaget. C) Nordland Fylkesmann Kommentarer fra saksbehandler: Planstrategien skal beskrive behovet av oppdatert kunnskapsgrunnlag og merknad er tatt til etterretning. Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. Side 11 av 44

12 Sak 31/16 MILJØ- OG PLANFAGLIGE INNSPILL: Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning, klimahensyn skal ivaretas framover i planleggingen. Kommentarer fra saksbehandler: Saksbehandler har 25. mai vært i kontakt med Fylkesmannen hva gjelder kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen ønsker få det tydeliggjort om kommuneplanen (samfunnsdel- og arealdel) samt plankart skal revideres, og behov for ny oppdatert kunnskapsgrunnlag i henhold til dette. Saksbehandler mener det er behov for utarbeidelse av ny kommuneplan (samfunnsdel- og arealdel) og kommuneplan (plankart). Side 12 av 44

13 Sak 31/16 Kunnskapsgrunnlaget til disse planer er ikke oppdatert til nasjonale, regionale retningslinjer samt PBL. I tillegg mener Fylkesmannen at det er viktig at man før man starter opp arbeidet med planer knyttet til arealforvaltning har tatt fram en gjennomarbeidet kommuneplan (samfunns- og arealdel) som tydeliggjør sammenheng mellom arealdisponering i henhold til overgripende planeringsstrategier og utfordringer ut fra et helhetlig perspektiv, og at disse utgjør ett godt grunnlag ved revidering av kommuneplanens arealdel. Innenfor arealforvaltning har det tilkommet mye ny kunnskap som skal ligge til grunn ved utarbeidelse av kommunens overordnede dokumenter, Kommuneplan (samfunnsdel- og arealdel) samt plankart, for eksempel Landskapstyper i Nordland etc. tas til etterretning. LANDBRUK: Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. SAMFUNNSSIKKERHET: Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning OPPVEKST OG LEVEKÅR FOR BARN OG UNGE: Side 13 av 44

14 Sak 31/16 Kommentarer fra saksbehandler: Tas til etterretning. HELSE: Kommentarer fra saksbehandler: Tas til orientering. D) Nordland Fylkeskommune: Side 14 av 44

15 Sak 31/16 Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. Kommentarer fra saksbehandler: Er tatt til etterretning. VURDERING: Prioriterte planer: Matrisen er en sammenstilling av kommunens prioritering av planarbeid for den kommende fireårs- periode. Hvilke planer skal Leirfjord kommune prioritere og som derved også sier noe om behovet av oppdatert kunnskapsgrunnlag, vises i matrisen nedenfor. Kolonne for plantype er fylt med farge som er i samsvar med kapittel inndeling, vist på side tre som viser sektor/virksomhetsoppdeling. Plantypene i matrisen har følgende oppdeling: Kommuneplaner (areal) Kommunedelplaner Beredskapsplaner Sektor -og fagplaner Det har blitt gjort en systematisering av gjeldende plangrunnlag, slik at sammenlignet med forrige planstrategi fra har nå noen planer utgått, andre planers innhold vil bli videreført men opphører som separat plan, og i stedet innlemmes i en annen plan. For å kunne kvantifisere planene har jeg gjort en statistisk sammenstilling. Den statistiske sammenstillingen har ikke medregnet planer som innlemmes i andre planer. Planstrategien redegjør planbehovet for 8 sektor/virksomhetsområdene, og planene innenfor hvert og et av disse sektor/virksomhetsområder er grunnlag for den statistiske sammenstillingen som viser hvilke sektorer/virksomhetsområder som har flest planer og antall planer som skal revideres og/eller nye som skal utarbeides (tatt med planer som allerede har hatt oppstart, der det pågår et planarbeid) og derved har man fått en kvantifisering hvor hovedfokus prioritering er(i henhold til sektor- og virksomhetsområde) under inneværende Side 15 av 44

16 Sak 31/16 fireårsperiode. I tillegg vises fordelingen av planer og behov for revidering og utarbeidelse av nya. Av fig. 1 framgår at de virksomheter/sektorer som har flest antall planer, også har flest antall planer som under inneværende fireårsperiode skal revideres eller at det utarbeides helt nye planer. Fig.1 Stolpe diagrammet viser prioriterte fokusområder i planstrategien Sammenstilling og analyse: Helena Majforsen Etter vurdering av den statistiske sammenstillingen av det prioriterte planbehovet har det vist (se fig. 1) at (følgende politisk prioriteringer av kunnskapsgrunnlaget er ønskelig) under perioden har følgende fokusområder: «Leve, helse og levevaner» samt «Areal og infrastruktur samt natur- og friluftsområder» «Kommunen som organisasjon og tjenestetilbud» «Barnehage, skole og oppvekst» «Demografi og samfunnsutvikling» «Miljø og bærekraftig utvikling», «Næring og sysselsetting» og «Kultur og idrett» Oversikten under viser vedtatte planer som fortsatt skal gjelde, og planer som er prioriterte og revideres helt eller delvis, samt om helt nye planer skal igangsettes i valgperioden, sortert på ansvarlig tjenesteområde. (Oversikten er presentert på sidene i vedlagt planstrategi for Leirfjord kommune ). Prioriterte planoppgaver for perioden Forkortelser: V=Vedtatt, R= senest utførte revisjon, N=ny plan utarbeides, DR=delvis revidering, Å=årlig revidert planarbeid, RH=revideres helt. - = videreføres under perioden, Under tiltak er det oppdelt i fire kolonner som representerer årene og evt. N, DR eller RH betyr at det er planlagt OPPSTART av planarbeid og som kan strekke ut seg over tid før det er ferdigstilt, Utarbeidelse av plan = Utarbeidelse av plan strekker seg over neste kommunestyre periode = Side 16 av 44

17 Sak 31/16 Plan (og fargekode for innsats område, se side 3) V, R Ansvar Kommuneplaner (areal) Kommuneplanens arealdel, planbeskrivelse, planbestemmelser, KU, ROS, plankart etc. V 2003 ADM RH Leland TK N Kommunedelplan Leines V2012 DR Kommunedelplan Leira N 2015 N Kommunedelplan Kystsoneplan for Helgeland DR Kommentarer: I følge hjemmel pbl 11-5 sies blant annet at kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Nåværende kommuneplanens gjelder for årene , og er ikke utarbeidet i henhold til ny PBL. Det er vurdert at nåværende plankart ikke er i tråd med det nasjonale målet, effektive planprosesser for det kan bli et stort antall dispensasjoner ved saksbehandling i forbindelse med ulike utbyggingsformål. I tillegg er plankartet ikke i tråd med ny tilgjengelig kunnskapsgrunnlag hva gjelder arealforvaltning, og trenger hel revidering i henhold til pbl, nasjonale og regionale retningslinjer. Noen planer trenger å bli delvis revidert, til disse er: kommunedelplan Leines samt kystsoneplanen for Helgeland. Det har allerede vært oppstart av utarbeidelse av kommunedelplan Leira. Hvilket planverktøy som er mest hensiktsmessig for område Leland, kommunedelplan eller områdeplan er ikke ennå ikke helt klart. For å kunne gjøre en helhetlig vurdering av og god oversikt av arealregnskap, identifisering av hvilke utfordringer som er knyttet til ulike arealformål i henhold til hensiktsmessig arealforvaltning, sammenfaller oppstart og utarbeidelse av noen av disse planer. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Kommunedelplan for den kulturelle skolesekken Kommuneplanens samfunnsdel (inkl. arealdel dokument) V 2010 R 2014 Kommunedelplaner FHK DR 2008 ADM DR 2010 RH Kommentarer: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser - delvis revidering 2016 Kommunedelplan for den kulturelle skolesekken - delvis revidering 2017 Kommuneplanens samfunnsdel (inkl. arealdel dokument) revideres helt med oppstart 2017 Hjemmel PBL 11-1: «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller Side 17 av 44

18 Sak 31/16 mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen» I følge hjemmel pbl 10-1 er formålet å gjøre en politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen (samfunns- og arealdel) helt eller delvis skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Det er blant annet et innholds krav at det redegjøres og gjøres vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres. Kunnskapsgrunnlaget for gjeldende kommuneplan (samfunns- og arealdel) er utdatert i henhold til ny PBL, nasjonale og regionale retningslinjer og dokumentet må revideres i sin helhet med planert oppstart av arbeidet Beredskapsplaner Helhetlig ROS-analyse V2016 ADM, TK N N Beredskapsplan for omsorgsarbeid ved katastrofer/ulykker V2009 SM DR Overordnet beredskapsplanlegging V2016 ADM DR Smittevernplan V 2009 SM Å Å Å Å DR Plan for helsemessig og sosial beredskap V 2004 R 2012 ADM DR Kommentarer: Helhetlig ROS-analyse ny plan skal utarbeides Beredskapsplan for omsorgsarbeid ved katastrofer/ulykker - planen skal delvis revideres 2016 Overordnet beredskapsplan delvis revidering 2016 Smittevernplan årlig revidering Plan for helsemessig og sosial beredskap- delvis revidering 2017 Sektor -og fagplaner Bolig politisk handlingsplan V2015 ADM DR DR Rehabiliteringsplan V 2005 N Rus politisk handlingsplan V 2011 DR 2014 RK DR Kompetanseplan for Leirfjord V 2016 ADM N Side 18 av 44

19 Sak 31/16 kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner V 2011 ADM N Omsorgsplan V2012 ADM DR Plan for integrering og inkludering av flyktninger V 2013 ADM N Avløpsplan (Vannplan) V2015 Vannplan TK N -Avløpsplan Energi- og klimaplan V2010 R Energi- og klimaplan V2010 R Plan for trafikksikkerhet V 2009 Å Å Å Å R 2015 Fiberutbygging i Leirfjord V Næringsplan V 2012 ADM Landbruksplan V 2001 KT N R 2013 Oppvekstplan N Museums- og kulturminneplan V2015 ADM Bibliotekplan V 2014 RH Lønns- og senior, politisk plan V2011 DR Arkivplan V Kommentarer: Bolig politisk handlingsplan - planen skal delvis revideres 2017 og 2019 Rehabiliteringsplan ny plan med oppstart 2018 Rus politisk handlingsplan planen skal delvis revideres 2016 Kompetanseplan for Leirfjord kommune, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Plan for integrering og inkludering av flyktninger, Oppvekstplan - ny plan med oppstart 2017 Omsorgsplan, Lønns- og senior, politisk plan - planen skal delvis revideres 2017 Avløpsplan - ny plan med oppstart 2016 Energi- og klimaplan, Fiberutbygging i Leirfjord, Næringsplan, Museums- og kulturminneplan, Arkivplan videreføres Plan for trafikksikkerhet årlig revidering Reguleringsplaner Kirkelia TK N Kommentarer: Kommentarer: Kirkelia - ny plan med oppstart 2016 Side 19 av 44

20 Sak 31/16 Vedlegg: Forslag «Planstrategi i Leirfjord kommune» Side 20 av 44

21 Sak 32/16 BESTANDSPLAN LEIRFJORD VEST ENDRINGER I TELLENDE AREAL - NY GODKJENNING Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Søknad om godkjenning av bestandsplan for elgvaldet Leirfjord vest for perioden godkjennes jf. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Leirfjord vest elgvald tildeles 130 frie dyr for perioden Avskytingen skal følge avskytingsplan vedlagt bestandsplan godkjent for perioden , hva angår fordeling mellom kjønn og alder pr. år. Ved vesentlige avvik fra plan (+/- 10 %) trekkes godkjenningen tilbake og valdet bes om å søke om ny godkjenning. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 20/15 Behandling: Saksbehandler orienterte om feil i saksutredningen under «Vurdering av bestandsplan for Leirfjord vest for perioden ». I 2. avsnitt skal det være dekar og ikke dekar. Med bakgrunn i disse opplysningene fremmet Sigvald Meisfjord følgende endring i 2. avsnitt i innstillingen: Valdet tildeles en total kvote på 173 dyr, med en årlig avskyting på 34 eller 35 dyr fordelt på alder og kjønn slik det er oppsatt i bestandsplanens avskytingsplan. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling med Sigvald Meisfjords endringsforslag. Vedtak: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 jf. 3 godkjenner Leirfjord kommune bestandsplan for Leirfjord vest for perioden 2015 til og med Valdet tildeles en total kvote på 173 dyr, med en årlig avskyting på 34 eller 35 dyr fordelt på alder og kjønn slik det er oppsatt i bestandsplanens avskytingsplan. Side 21 av 44

22 Sak 32/16 Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 42/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune trekker ut arealer tilhørende gnr 108 fra Leirfjord vest elgvalds tellende areal jfr. 13 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Leirfjord vest bes søke om ny godkjenning av avskytingsplan for elg , basert på de nye arealene. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 16/16 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune opprettholder sitt vedtak om å trekke arealer tilhørende gnr 108 fra Leirfjord vest elgvalds tellende areal jf. 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Leirfjord vest bes søke om ny godkjenning av avskytingsplan for elg , basert på de nye arealene. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Saksutredning: Utvalget er kjent med fakta i saken fra tidligere behandlinger. Det som i korte trekk har hendt er: Leirfjord vest elgvald søkte, og fikk godkjent, ny bestandsplan for felling av elg for perioden 2015 til og med 2019 i mai Vedtaket er gjengitt under. Dette vedtaket ble høsten 2015 påklaget av naboer til valdet, som mente at deler av valdet ikke hang sammen med resten av valdet, og at dette arealet måtte trekkes ut og godkjenning av bestandsplan trekkes tilbake. Klagesaksbehandlingen resulterte i vedtak om å trekke arealer tilhørende gnr 108 ut av valdet. Vedtaket er gjengitt under. Side 22 av 44

23 Sak 32/16 Vedtaket om å trekke arealene på gnr 108 ut av valdet, ble påklaget av grunneierne på gnr 108. Behandling av denne klagen resulterte i at Leirfjord kommune opprettholdte sitt vedtak, og saken ble sendt over til Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Vedtaket er gjengitt under. Saken endte med at Fylkesmannen i Nordland stadfestet Leirfjord kommunes vedtak om å trekke arealene tilhørende gnr 108 ut av valdet. Fylkesmannenns vedtak er gjengitt under. Parallellt med denne klagebehandlingen har Leirfjord vest fått nye signaturer fra grunneierne i valdet. Denne prosessen har vært gjennomført for alle elgvaldene i kommunen i løpet av de siste fem årene. Dette fordi det er lenge siden valdene ble dannet og mange av de grunneierne som i utgangspunktet signerte på at deres eiendom skulle være med i valdene ikke lengre eier eiendommene. Administrasjonen gikk deretter gjennom alle arealene sammen med valdansvarlig representant og laget ny valdavgrensing og utregning av tellende areal (det areal som ligger til grunn for tildeling av elg). Nytt tellende areal for Leirfjord vest elgvald er dekar. Dette gir følgende tildeling av elg for de fire årene som gjenstår av valdes femårige bestandsplan: dekar tellende areal * 4 år = dekar /4år. Minstearealet for tildeling av elg i Leirfjord kommune = dekar dekar / dekar = 130,6 elg/4 år. Side 23 av 44

24 Sak 32/16 Valdet tildeles 130 elg fordelt på de siste fire årene av bestandsplanperioden. Valdet opplyser i epost at avskytingen skal følge tidligere godkjent bestandsplan hva angår fordeling på kjønn og alder. Vedlegg: Side 24 av 44

25 Sak 33/16 BESTANDSPLAN FOR LEIRFJORD SØR I PERIODEN 2016,2017 OG 2018 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Søknad om godkjenning av bestandsplan for elgvaldet Leirfjord sør for perioden godkjennes jf. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Leirfjord sør elgvald tildeles 114 frie dyr for perioden Avskytingen skal følge avskytingsplan vedlagt bestandsplan hva angår antall, kjønn og alder pr. år. Ved vesentlige avvik fra plan (+/- 10 %) trekkes godkjenningen tilbake og valdet bes om å søke om ny godkjenning. Saksutredning: Elgvaldet Leirfjord sør søker om godkjenning av ny bestandsplan for felling av elg i perioden 2016 til og med Planen beskriver ønsket utvikling i elgstammen, forhold til trafikk, mennesker og elg samt spesifikk årlig avskyting. Det søkes om tildeling etter vedtatt minsteareal. Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt er regulert etter forskrift om forvaltning av hjortevilt, sist endret 2016, hjemlet i viltloven. Forskriften er delvis gjengitt under. Side 25 av 44

26 Sak 33/16 Kommunale føringer Vedtatt minsteareal for felling av elg i Leirfjord kommune er dekar. Leirfjord kommune vedtok vinteren 2012 plan for forvaltning av elg i Leirfjord kommune for perioden Kommunen satte følgende mål i planen: Kortsiktige mål: Fortsatt redusere tetthet av elg ved å følge vedtatte bestandsplaner Fortsatt ha god dialog og åpen kommunikasjon mellom kommunen og jaktrettshavere, vald og befolkning for øvrig Fortsatt ha høyt fokus på uttak av elg som oppholder seg i tilknytning til bebyggelse, og fortrinnsvis i forbindelse med ordinær jakt Side 26 av 44

27 Sak 33/16 Ytterligere reduksjon i antall påkjørsler av elg Langsiktige mål: Redusere tetthet av elg slik at den forsvarer en tildeling på ca. 100 dyr årlig, med en fellingsprosent på ca 80 % Ingen henvendelser fra personer som er redd for elg i bebyggelsesområder og/eller i tilknytning til skolevei 0-visjon for påkjørsler av elg Kommentar til målene som er satt Siden målene ble vedtatt har elgstammen hatt den utviklingen vi satte som mål. Figuren under viser antall sette elg pr jegerdag i perioden i Leirfjord kommune. Fig 1. Sett elg pr jegerdag i Leirfjord kommune i perioden Som man ser av figuren observeres det mindre elg pr tidsenhet utover i perioden, noe som forteller oss at tettheten i stammen reduseres. Dette er den samme utviklingen som vi også ser for hele Nordland fylke samlet, og kommer nok av at det skytes mye elg, og at mange av fylkets kommuner har vedtatt å redusere tetthet av elg. Påkjørsler av elg siden planen ble vedtatt er gjengitt under. 25 Påkjørt elg påkjørt elg Fig. 2. Påkjørte elg i Leirfjord kommune i perioden Figuren viser at utvikling i antall påkjørsler går rett vei. Det de tre siste årene så godt som ikke vært henvendelser angående nærgående elg, eller elg i boligstrøk. Side 27 av 44

28 Sak 33/16 Både utvikling i elgstammen og den reduserte graden av konflikter mellom elg og mennesker tilsier at vi når de målene vi satte oss i Dette tilsier at vedtatt minsteareal er riktig i forhold til de målene vi har satt oss, og at bestandsplanverktøyet fungerer for å nå kommunens mål om utvikling tetthet av elg. Vurdering av bestandsplan Planen oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Planen er i realiteten en forlengelse av forrige treårsplan, vedtatt av nærings- og forvaltningsutvalget , sak 16/13. Tekstdelen er lik og valdet har de samme målene for utvikling av stammen som de hadde for tre år siden. Hovedmålsettingen er å redusere stammen av elg med 20 % i perioden , samt å øke andelen store okser i stammen. Eneste forskjellen fra forrige planperiode, ligger i selve avskytingen. Valdet søkte om, og fikk godkjent, felling av tre ekstra dyr hvert år ( ). Dette for hurtigere å nå kommunens mål om reduksjon i stammen. Valdet mener nå at utviklingen i stammen er slik at dette ikke er nødvendig og søker om tildeling i henhold til minsteareal. Valdet har totalt dekar tellende areal. Noe som gir en tildeling på 114 dyr for perioden Valdet ønsker å ha jevnt uttak på 38 dyr årlig. Vurdering av måloppnåelse Fig. 3 Sett elg pr. jegerdag i valdet Leirfjord sør for perioden Figuren over viser sett elg pr jegerdag i perioden for valdet Leirfjord sør. Indeksen viser at det ikke har vært noen utvikling i antall sette elg pr tidsenhet siden plan for forvaltning av elg ble vedtatt. Side 28 av 44

29 Sak 33/16 Fig 4. Sett ku per okse i valdet Leirfjord sør i perioden Figuren over viser sett ku pr okse i perioden for valdet Leirfjord sør. Indeksen viser ingen utvikling i okse ku forholdet i valdet. Resultatet av en gitt avskyting vil først komme til uttrykk i sett elg påfølgende år. det ser ut til at Leirfjord sør er f på rett vei, hva angår ku/okse forholdet og de målene de har satt seg om flere okser i stammen. Valdet når altså ikke de målene de har satt seg hva angår tetthet av elg. Ku okse forholdet ser ut til å gå rett vei, og det ser ut til at valdet lykkes med den dreiningen de ønsker i okseandel. Nå er utvalget for lite til at man kan si noe med særlig statistisk sikkerhet, men trendene er klare. Som vist tidligere (fig. 1 og 2) ser det ut til at Leirfjord kommune, samlet sett, når de målene som vi har satt oss. Dette betyr at valdene samlet sett har en avskyting som er i tråd med det vi ønsker. Leirfjord sør har de siste tre årene hatt veldig høyt uttak av voksne og unge kyr, noe som i utgangspunktet skulle tilsi at tettheten skulle reduseres over tid. Valdet har hatt det høyeste uttaket av dyr pr arealenhet i kommunen de siste tre årene, og har i tillegg hatt høyest uttak av voksne hunndyr. Trolig skyldes den manglende nedgangen i tetthet at valdet har mye innvandring av elg til området og ikke at de har for lav avskyting. Valdet har laget seg gode rutiner for rapportering ved feilskyting og hva som skal skje ved eventuelle skadeskytinger. Det er også nedfelt i planen tiltak for utøvelse av effektiv og human jakt. Planen er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, jf. 7 i samme lov. Leirfjord kommune kan ikke se at vedtak om godkjenning av denne bestandsplanen kommer i konflikt med noen av naturmangfoldlovens bestemmelser. Planen er i tråd med forskrift om forvaltning av hjortevilt og kommunens plan for forvaltning av elg og bør derfor godkjennes. Vedlegg: Bestandsplan for Leirfjord sør elgvald for perioden Side 29 av 44

30 Sak 34/16 BESTANDSPLAN FOR ELG LEIRFJORD ØST Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Søknad om godkjenning av bestandsplan for elgvaldet Leirfjord øst for perioden godkjennes jf. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Leirfjord øst elgvald tildeles 127 frie dyr for perioden Avskytingen skal følge avskytingsplan vedlagt bestandsplan hva angår antall, kjønn og alder pr. år. Ved vesentlige avvik fra plan (+/- 10 %) trekkes godkjenningen tilbake og valdet bes om å søke om ny godkjenning. Saksutredning: Elgvaldet Leirfjord øst søker om godkjenning av ny bestandsplan for felling av elg i perioden 2016 til og med Planen beskriver ønsket utvikling i elgstammen, forhold til trafikk, mennesker og elg samt spesifikk årlig avskyting. Det søkes om tildeling etter vedtatt minsteareal. Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt er regulert etter forskrift om forvaltning av hjortevilt, sist endret 2016, hjemlet i viltloven. Forskriften er delvis gjengitt under. Side 30 av 44

31 Sak 34/16 Kommunale føringer Vedtatt minsteareal for felling av elg i Leirfjord kommune er dekar. Leirfjord kommune vedtok vinteren 2012 plan for forvaltning av elg i Leirfjord kommune for perioden Kommunen satte følgende mål i planen: Kortsiktige mål: Fortsatt redusere tetthet av elg ved å følge vedtatte bestandsplaner Fortsatt ha god dialog og åpen kommunikasjon mellom kommunen og jaktrettshavere, vald og befolkning for øvrig Fortsatt ha høyt fokus på uttak av elg som oppholder seg i tilknytning til bebyggelse, og fortrinnsvis i forbindelse med ordinær jakt Side 31 av 44

32 Sak 34/16 Ytterligere reduksjon i antall påkjørsler av elg Langsiktige mål: Redusere tetthet av elg slik at den forsvarer en tildeling på ca. 100 dyr årlig, med en fellingsprosent på ca 80 % Ingen henvendelser fra personer som er redd for elg i bebyggelsesområder og/eller i tilknytning til skolevei 0-visjon for påkjørsler av elg Kommentar til målene som er satt Siden målene ble vedtatt har elgstammen hatt den utviklingen vi satte som mål. Figuren under viser antall sette elg pr jegerdag i perioden i Leirfjord kommune. Fig 1. Sett elg pr jegerdag i Leirfjord kommune i perioden Som man ser av figuren observeres det mindre elg pr tidsenhet utover i perioden, noe som forteller oss at tettheten i stammen reduseres. Dette er den samme utviklingen som vi også ser for hele Nordland fylke samlet, og kommer nok av at det skytes mye elg, og at mange av fylkets kommuner har vedtatt å redusere tetthet av elg. Påkjørsler av elg siden planen ble vedtatt er gjengitt under. 25 Påkjørt elg påkjørt elg Fig. 2. Påkjørte elg i Leirfjord kommune i perioden Figuren viser at utvikling i antall påkjørsler går rett vei. Side 32 av 44

33 Sak 34/16 Det de tre siste årene så godt som ikke vært henvendelser angående nærgående elg, eller elg i boligstrøk. Både utvikling i elgstammen og den reduserte graden av konflikter mellom elg og mennesker tilsier at vi når de målene vi satte oss i Dette tilsier at vedtatt minsteareal er riktig i forhold til de målene vi har satt oss, og at bestandsplanverktøyet fungerer for å nå kommunens mål om utvikling tetthet av elg. Vurdering av bestandsplan Planen oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Planen er i realiteten en forlengelse av forrige fireårsplan, vedtatt av Nærings- og forvaltningsutvalget , sak 26/12 samt vedtak om endring fattet av Plan- og næringsutvalget , sak 31/14. Valdet ønsker å ha en avskyting tilsvarende en elg pr minsteareal, med følgende fordeling på kjønn og alder: Voksen ku 1 ½ år og eldre: 36 % Voksen okse 1 ½ år og eldre: 44 % Kalv: 20 % Valdet har totalt dekar tellende areal. Noe som gir en tildeling på 127 dyr for perioden Valdet ønsker å ha jevnt uttak på 38 dyr årlig. Valdet har satt seg følgende mål for planperioden: Hovedmål: o En forsvarlig og langsiktig forvaltning av elgstammen i Leirfjord øst som er i samsvar med nasjonale og kommunale føringer. Delmål: o I planperioden skal elgbestanden holdes ganske flatt, med en liten nedgang totalt for hele valdet. o Sett ku pr okse bør ikke overstige 1,7 i neste planperiode, jfr. Regional plan for høstbart vilt og innlandsfiske. Siste planperiode var snittet på 1,65, med bakgrunn i dette vil valdet opprettholde et høyere uttak av okser enn kyr. o Prøve å holde sett elg pr jegerdag på ca. 1, dette er høyere enn målet i overnevnte regionale plan. Hvis målet er å redusere stammen litt vil dette gi utslag på sett elg pr jegerdag, og man kan nærme seg målet på 0,8. Vi ønsker ikke å gjøre noe overilt for å få ned elgstammen, dette må gjøres over tid. Vedlagt bestandsplan ligger avskytingsplan for Valdansvarlig opplyser på telefon at avskytingen vil være lik alle år, og i henhold til den prosentvise fordelingen som står i bestandsplanen. Vurdering av måloppnåelse Side 33 av 44

34 Sak 34/16 Fig. 3 Sett elg pr. jegerdag i valdet Leirfjord øst for perioden Figuren over viser sett elg pr jegerdag i perioden for valdet Leirfjord øst. Indeksen viser at det ikke har vært noen utvikling i antall sette elg pr tidsenhet siden plan for forvaltning av elg ble vedtatt. Nedgang siste to år. Fig 4. Sett ku per okse i valdet Leirfjord øst i perioden Figuren over viser sett ku pr okse i perioden for valdet Leirfjord øst. Indeksen viser nedgang i ku/okse forholdet i valdet. Resultatet av en gitt avskyting vil først komme til uttrykk i sett elg påfølgende år. Det ser ut til at Leirfjord øst er på rett vei, hva angår ku/okse forholdet og de føringene som er satt i regional plan. Dette til tross for at de skyter mere hanndyr enn hunndyr. Trolig kommer dette av høyere innvandring av hanndyr, enn hunndyr til stammen. Valdet når altså de målene de har satt seg hva angår tetthet av elg. Ku okse forholdet ser ut til å gå rett vei. Nå er utvalget for lite til at man kan si noe med særlig statistisk sikkerhet, men trendene er klare. Som vist tidligere (fig. 1 og 2) ser det ut til at Leirfjord kommune, samlet sett, når de målene som vi har satt oss. Dette betyr at valdene samlet sett har en avskyting som er i tråd med det vi ønsker. Side 34 av 44

35 Sak 34/16 Valdet har laget seg gode rutiner for rapportering ved feilskyting og hva som skal skje ved eventuelle skadeskytinger. Det er også nedfelt i planen tiltak for utøvelse av effektiv og human jakt. Planen er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, jf. 7 i samme lov. Leirfjord kommune kan ikke se at vedtak om godkjenning av denne bestandsplanen kommer i konflikt med noen av naturmangfoldlovens bestemmelser. Planen er i tråd med forskrift om forvaltning av hjortevilt og kommunens plan for forvaltning av elg og bør derfor godkjennes. Vedlegg: Bestandsplan Leirfjord øst , vedlagt avskytingsplan 2016 Side 35 av 44

36 Sak 35/16 TILDELING RÅDYR 2016 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/507-1 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 20, jf. 6 og 8 tildeles følgende antall rådyr, fordelt på vald i Leirfjord kommune for 2016: Saksutredning: Lovgrunnlag Side 36 av 44

37 Sak 35/16 Forvaltning av hjortevilt, herunder rådyr reguleres av forskrift om forvaltning av hjortevilt 2016, delvis gjengitt under. Årets tildeling Leirfjord kommune har ikke tatt rådyr inn i plan for forvaltning av elg , vedtatt av nærings- og forvaltningsutvalget , sak 25/12. Denne planen skal revideres i løpet av 2016 og vedtas i løpet av første halvdel av Rådyr, og eventuelt hjort, vil da bli tatt med i planen slik at denne blir i tråd med forskriftens 3. I Leirfjord kommune er ikke jakt en begrensende faktor for bestanden av rådyr. Få jakter, og de fleste av valdene er ikke i aktiv bruk. Tabellen under viser hva som er tildelt og felt av rådyr siste fem år. Tabell 1: Tildelte og felte rådyr i Leirfjord kommune i perioden Side 37 av 44

38 Sak 35/16 I tillegg til dette er det registrert følgende irregulær avgang (påkjørsel, døde dyr som er funnet, etc) i samme periode. Tabell 2: Tabellen viser irregulær avgang av rådyr i Leirfjord kommune i perioden Som man ser fra tabell 1 er uttaket av rådyr under jakt veldig lavt i forhold til det som faktisk tildeles. Dette skyldes delvis at det ikke er mye rådyr i Leirfjord, og delvis at det er veldig mange rådyrvald, lavt minsteareal og få som jakter. Dette er noe Leirfjord kommune må vurdere å endre på i forbindelse med utarbeiding av plan for forvaltning av hjortevilt (revidering av plan for forvaltning av elg). Rådyr er en art hvor produksjonspotensialet er enormt. Geita får to til fire kje i gode år, og bestanden kan mangedobles på kort tid. Samtidig er de veldig utsatt for predasjon fra rev og gaupe, samt at de takler harde vintre med mye snø, veldig dårlig. På lik linje med at bestandene kan dobles på kort tid, kan de også desimeres hurtig. I motsetning til elg, har vi ikke noe sett-rådyr, eller annen form for bestandskartlegging av rådyr. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om bestandstetthet, og endringer i bestanden. Det vi vet, er at det er mere rådyr utover i kommune (Leland-Leines/Meisfjord-Angarsnes) enn det er i resten av kommunen. Det er også i disse områdene det tradisjonelt har blitt skutt mest rådyr, men trolig aldri så høyt uttak at det har vært bestandsdrivende. I følge 20 skal kommunen tildele rådyr til godkjente vald årlig. Vald som er minst 20 ganger minstearealet, eventuelt over dekar kan etter søknad få tildelt kvotefri jakt på rådyr. I Leirfjord kommune har ikke mottatt søknad om kvotefri jakt fra rådyrvald. For vald uten kvotefri jakt tildeles dyr etter minsteareal. Minstearealet for felling av råder i Leirfjord kommune er dekar. Dette gir følgende tildeling (tabell 3.): Tabell 3. Viser antall tildelte rådyr pr vald, basert på valdets tellende areal og kommunens vedtatte minsteareal. Side 38 av 44

39 Sak 35/16 Vedlegg: Side 39 av 44

40 Sak 36/16 GBNR 086/010 - OMBYGGING OG BRUKSENDRING Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 086/010 Arkivsaksnr.: 16/304-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8, gjeldende reguleringsplan og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-3, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om ombygging og bruksendring av eksisterende brygge. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i Bardal, på østsiden av elv. Området er regulert i plan «Bardal sentrum», hvor eiendommen er regulert til «Naust». Det søkes om å omgjøre eksisterende bryggehus til bygning for overnatting og utleie. Representant for Wangbrygga som ligger umiddelbart på andre siden av elven har uttalt seg positivt til planene. Det anføres at et slikt tilbud savnes i bygden i dag og at det vil være positivt for driften på Wangbrygga. Lenke til kart: Vurderinger: Gjeldende reguleringsplan sier blant annet følgende om tiltak i det berørte området: «I området kan oppføres naust med grunnflate høyst 50m².» Side 40 av 44

41 Sak 36/16 Plan- og bygningslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med disse tre bestemmelsene. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Hensyn Hensynet bak å regulere et område til et spesifikt formål er å sikre at planområdet realiseres på et hensiktsmessig vis, hvor bebyggelse står harmonisk i forhold hverandre. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Bygningen ble oppført før området ble regulert til naust. Fasadeendringene som planlegges i forbindelse med ombyggingen vil ikke gi bygningen et vesentlig endret preg. Videre vil ikke ombyggingen svekke noen kjente allmenne interesser, da bygningen allerede er oppført. Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra blir med andre ord ikke vesentlig tilsidesatt om tillatelse innvilges. Fordeler og ulemper Fordelene med å innvilge dispensasjonen er at bygningen vil bli tatt vare på. Til tross for enkelte fasadeendringer vil bygningens utseende og plassering i bygningsmiljøet fortsatt også tilføre verdi til og være en synlig del av historien om Bardal. I tillegg vil den kunne styrke næringsdriften på Wangbrygga. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Side 41 av 44