RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2017/486-2 Arkiv: F04 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Orienteringssak: Høring NOU 2016:17 "På lik linje" Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Helse- og omsorgskomiteen tar Høring NOU 2016:17 På lik linje til orientering.

2 Vedlegg: 1 NOU På lik linje presentasjon 2 Høringsuttalelse NOU 2016:17 «På lik linje» ligger på hjemmesiden under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Kort resymé Administrativt høringssvar er sendt til Barne- og likestillingsdepartementet innen fristen. NOU 2016:17 er et grundig og nyttig arbeid som vil kunne bli retningsgivende for kommunalt arbeid med utviklingshemmede i årene som kommer. Den lokalt nedsatte arbeidsgruppa (benevnt som Arbeidsgruppa i det videre)stiller seg bak hovedlinjene i NOU 2016:17, og er tydelig på at lokaltog sentralt plan -og lovverk må justeres dersom det er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidsgruppa er ellers opptatt av at: det må være realisme i kostnadsoverslag på foreslåtte tiltak det må være realisme i gjennomførbarhet og hensiktsmessighet i forslagene det er viktig at utviklingshemmede får del i generelle rettigheter gjennom kvalitetsmessig gode diagnoseuavhengige løsninger. det ikke nødvendigvis er noe poeng å bygge opp særordninger og administrative organer rettet særskilt mot denne gruppen kompetanse og kunnskap (LØFT 6) blir særdeles viktig i årene som kommer det ikke er logisk å si kategorisk at det ikke skal gis lån fra Husbanken for bygging av mer enn seks samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemmede. Saksopplysninger Orienteringssak: Høringsnotat fra Risør kommune er allerede sendt til Barne- og likestillingsdepartementet, saken kommer derfor som en orienteringssak. Det var ikke mulig å få til en politisk behandling av høringen før fristen 2. mars gikk ut. I invitasjon til høring fra Barne- og likestillingsdepartementet understrekes det at Av hensyn til fremdriften i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Det er derfor heller ikke mulig å sende inn høringssvar under forutsetning av politisk godkjenning. Rådmannen har vurdert at det for Risør kommune er et så viktig område å bidra inn i, at det sendes en administrativ høring. Det legges også vekt på at Risør kommune er en av utallige høringsinstanser. Prosess internt: Innsendt høringsnotat er produktet fra en arbeidsgruppe bestående av seks fagpersoner, to fra Oppfølgingsenheten i Tvedestrand kommune og fire fra enhet for habilitering i Risør kommune. Ut over individuell fordypning, var gruppa samlet en halv arbeidsdag for å gjennomgå de åtte LØFTENE. Dette ble opplevd som en god måte å jobbe på, og fremtidig bør en i så store høringer vurdere et samarbeid med omliggende kommuner med beslektede utfordringer. Ideelt sett burde flere sektorer i Risør kommune deltatt i et slikt høringsarbeid: Bl.a. får P.P.T. og skolesektor konkrete utfordringer i NOU 2016:17. En slik bred prosess var ikke mulig å få til denne gangen, men det blir viktig å tenke slik dersom utfallet av dette arbeidet blir vesentlige endringer i lovog planverk. Bakgrunn:

3 Meld. St. 45 Frihet og likeverd er forløperen for NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE åtte løft for grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. I meldingen konkluderes det bl.a. med at det har skjedd betydelig fremskritt for gruppen utviklingshemmede i forhold til integrering, boforhold, generell helse og deltakelse i samfunnsliv. Samtidig konkluderes det med at det fortsatt er en vei å gå for at personer med utviklingshemming oppnår faktisk og reell likestilling, selvbestemmelse og deltakelse. Som følge av dette ble Rettighetsutvalget oppnevnt av Kongen i statsråd På dagen to år senere ble NOU 2016:17 overlevert til statsråd Solveig Horne. NOU 2016:17 henviser til CRPD CONVENTION on the RIGHTS of PERSONS with DISABILITIES. Dette er en FN konvensjon fra 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I følge Rettighetsutvalget brytes denne konvensjonen på flere områder. Økonomi Orienteringen om høringen i seg selv har ingen økonomiske konsekvenser. Derimot er det sannsynlig at endringene som følge av NOU 2016:17 kan bli betydelige. Kommuneplan NOU 2016:17 omhandler kjerneverdier og -vilkår for alle beboere i Risør, likeverdighet, deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og god tjenesteutvikling. Det oppfordres videre til å få planverk i balanse med FN konvensjonen. Folkehelse og levekår Orienteringen om høringen i seg selv har ingen konsekvenser. Derimot er det stort fokus på folkehelse og levekårsfaktorer i utredningen (deltakelse, likeverdighet, trygget, selvstendighet, helse mv.). Klima og miljø Ingen tydelige konsekvenser. Næringsperspektiv Orienteringen om høringen i seg selv har ingen konsekvenser. Derimot er det interessant å se hvilke konsekvenser det kan få om det blir gjennomført flere ordinære arbeidsplasser for utviklingshemmede. Vurderinger Viser til høringsnotat vedlagt. Nedenfor følger et kort sammendrag av høringsnotatet. Generelt: Det er avgjørende viktig at norsk lov og praksis er i tråd med generelle menneskerettigheter (CRPD). På noen områder beskrives hverdagen for utviklingshemmede mer negativ enn vi kjenner oss igjen i. Det kan synes som NOU 2016:17 i størst grad retter seg mot utviklingshemmede som befinner seg i det øvre sjikt når det gjelder fungering (lettere utviklingshemmede). Arbeidsgruppa ønsker ikke å lage for mange særordninger for gruppen utviklingshemmede. Dette begrunnes i at det er et stort sprik innenfor gruppa, at det kan stride mot prinsippet om individualitet og at hverdagen i en kommune ser annerledes ut enn for 20 år siden når det gjelder brukergrupper og tjenesteutøvelse.

4 I forhold til enkelte LØFT synes det som Rettighetsutvalget har underkommunisert eller budsjettert optimistisk når det gjelder de økonomiske konsekvensene. Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet: Er det slik at lovverk er i strid med CRPD så må det endres. Viktig med diagnoseuavhengig lovgivning. Risør kommune har i flere år vært kjent med hjemlet tvang. Det er avgjørende at lovgivningen og oppfølgingen i praksis har fokus på tjenestemottaker, tjenesteyter og omgivelser. Videre at både fag, etikk, HMS og mulighet for praktisk gjennomføring blir vektlagt. Det er flere sider ved ordningen med verger som er utfordrende. En hjemlet rett til Beslutningsstøtte som beskrevet i er spennende tanker å jobbe videre med. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring: Høringsuttalelsen lider her litt under for liten bredde i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa er opptatt av at individuelle vurderinger målt i den enkeltes utbytte, må vektes tyngre enn diagnose. Videre bør en beholde en tverrfaglighet i skolen. Moderne bygningsmasse kan gjøre det lettere å finne løsninger og balansere ønske om inkludering kombinert med ivaretakelse av særlige behov. Etterskoletilbud er en reell utfordring som i dag løses fra sak til sak. Løft 2 vil innebære vesentlige økonomiske kostnader. Løft 3 Arbeid for alle: Etter vår mening må det sees på definisjon av arbeidsbegrepet. Realiteten er at for mange vil det som i dag omtales som aktivitet kunne oppleves som et fullverdig arbeidstilbud. Arbeidsevnevurdering vil være bra for noen utviklingshemmede, men vi tror ikke veien å gå er å gjøre det obligatorisk. VTA plasser er en verdifull og velfungerende ordning. Antallet plasser bør økes, og vi mener at dagens ordning med statlig ansvar og forvaltning bør videreføres for å ivareta best mulig kvalitet. Løft 3 ville innebære vesentlig økonomiske konsekvenser, og regnestykkene med tanke på innsparinger er i våre øyne for optimistiske. Løft 4 God helse- og omsorg: Gruppen utviklingshemmede har vel så stort behov for helsetjenester som normalbefolkningen, og en skal ikke overvurdere helsehjelpen som gis i boliger med heldøgns tilstedeværelse av personal. Helsetjenester bør gis diagnoseuavhengig. Veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemmede hos fastlegen er en god tanke. To perspektiver vi synes er spesielt viktige å fange opp: Somatiske helseutfordringer og/eller demensutvikling som ligger til grunn for endring i atferd. Psykisk sykdom, der det i dag er vrient å få god hjelp til denne gruppen, også på spesialistnivå. Løft 5 Eget hjem:

5 Stor grad av valgfrihet m.h.t. bosituasjon er et godt prinsipp, men det er nødvendig å ta inn over seg begrensninger som ligger i økonomi, boligmarked og muligheten for å fange opp alle spesialiserte behov i små- og mellomstore kommuner. Det bør gis like vilkår og restriksjoner for private og kommunale boligprosjekter. Vi er helt uenige i at det ikke skal gis lån eller tilskudd fra Husbanken for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming, da det er flere og viktigere faktorer enn antall samlokaliserte boliger som vil være avgjørende for forsvarligheten og verdigheten i tjenesten som blir ytt. Eksempler på dette er kompetanse hos personell, ressurstilgang, beliggenhet, mulighet for deltakelse og aktivitet, fag etikk driftsfilosofi, trygghet gjennom tilgjengelighet på personell når det er nødvendig, frihet når det er ønskelig mv. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Dette er et fremtidig veldig viktig Løft, og bør gjelde intern sertifisering av nyansatte, oppfriskningskurs for ansatte og tilrettelegging for videreutdanning. Staten bør bidra med finansiering for å unngå sårbarhet i tjenesten for øvrig. Erfaringsmessig fungerer det bra om en får til et spleiselag med innsats fra den enkelte, interne midler og eksterne midler samtidig som tillitsvalgte spiller på lag. Rekruttering innenfor høgskolegruppa er en utfordring, så utdanningskapasiteten bør vurderes løpende. Viktig med praktiske ordninger, eks. desentraliserte studieplasser, som gjør det mulig karrieremessig å løfte allerede ansatte via en høgskoleutdanning. Løft 7 Koordinerte tjenester: Kravet om koordinerte tjenester kan ivaretas innenfor dagens lovverk og praksis. Det kan tenke seg at det kan være en fordel å hjemle koordineringsansvaret i Kommuneloven for å få en reell koordinering ut over helse- og omsorgssektor, men en forutsetning er at det ikke fører til økt byråkrati og forsinkelser i løpende tjenesteutvikling. Løft 8 Målrettet styring: Det er på sin plass at kommunen løpende oppdaterer sine planverk der det er i konflikt med FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Rådmannen er ikke kjent med at vi har slike konflikter i lokalt planverk i dag (jfr. pkt. om generelt) Arbeidsgruppa er imidlertid skeptisk til at det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede spesifikt. Ut fra en kommunal hverdag synes det mer hensiktsmessig å ha fokus på kvalitet i tjenestene og kontinuerlig forbedringsarbeid nær tjenestemottaker. Når det gjelder utarbeidelse av et indikatorsystem er arbeidsgruppa avventende. Det er avgjørende hvordan et slikt system evt. blir satt i drift. Skal det føre til en kvalitetsheving for de som mottar våre tjenester, bør det i større grad være forenklinger enn nye krav. Rådmannens konklusjon Helse- og omsorgskomiteen tar Høring NOU 2016:17 På lik linje til orientering.