OMRÅ DEREGULERING, DÅLE. Planprogram

Transkript

1 OMRÅ DEREGULERING, DÅLE Planprogram 1

2 Bakgrunn for planarbeidet Kommunedelplanen for Dale set krav om områderegulering for deler av Dale sentrum. Områdereguleringa medfører ikkje krav om planprogram eller konsekvensutgreiing etter forskrift om konsekvensutgreiingar eller Pbl då den er i samsvar med overordna plan og tiltaka/reguleringsføremåla er konsekvensutgreia gjennom kommunedelplanen for Dale. Områdereguleringa omfattar ikkje nye områder til utbyggingsføremål.. Områdereguleringa er ikkje venta å få vesentlege verknader for miljø og samfunn. som omtalt i Vedlegg III. Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Likevel har kommunen valt å utarbeide eit planprogram for å styre planprosessen og sikre medverknad i størst mogleg grad. Planprogrammet skal sei noko om: - føremålet med planarbeidet - viktige tema som skal vurderast i planen - planprosessen med fristar og deltakarar - opplegg for medverknad Planprogrammet skal leggjast ut på høyring i samband med varsel om oppstart av planarbeid. Føremålet med områdereguleringa Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at Dale skal vere ein levande tettstad med urbane kvalitetar der folk både jobbar og bur. Å skape liv i sentrum utover butikkane si opningstid er ei prioritert oppgåve og for å få det til må ein legge til rette for både busetnad, næringsaktivitet og kultur- og fritidstilbod i sentrumskjerna. Det er også eit sterkt ynskje blant innbyggjarar og folkevalde å opne Dale mot sjøen og revitalisere eksisterande byggeområde langs strandsona. Tradisjonelt har det vore mykje aktivitet og næringsdrift i denne sona, som til dømes tønnefabrikkar, sildesalteri, skofabrikkar med meir. Det er bygga og tomtene til desse gamle hjørnesteinsbedriftene ein no ynskjer å puste nytt liv i. Det er derfor viktig å ha arealføremål i sentrum som innehar den fleksibiliteten ein treng i ein tettstad som skal utvikle seg og vere tenesteytande for resten av kommunen. Planstrategien (vedteken ), samfunnsdelen (vedteken ) og kommunedelplanen for Dale (vedteken ) legg rammer og føringar for utarbeidinga av områdeplanen. Nokre av utfordringane kommunen står ovanfor er omtalt der og desse må det takast omsyn til i reguleringa. Innanfor kommunedelplanen for Dale er det 19 gjeldande reguleringsplanar og nokre område som ikkje er regulert. Fleire av dei eksisterande planane er av eldre dato og oppfyller ikkje dagens krav til reguleringsplanar. Det er heller ikkje samsvar mellom reguleringsplanane og delplanen i alle områder. Reguleringsplanar innanfor kommunedelplanen for Dale gjeld side om side med kommunedelplanen. Ved motstrid mellom kommunedelplanen og reguleringsplanar gjeld den sist godkjente planen. Områdereguleringa vil derfor dekke eit viktig behov for ny og oppdatert regulering i sentrum. Områdeplanen skal utarbeidast etter reglane i plan- og bygningslova. I tillegg må det takast omsyn til sektorlover, samt nasjonale- og regionale retningsliner. Det vil mellom anna vere statlege planretningsliner, rikspolitiske retningsliner (RPR), stortingsmeldingar, handlingsplanar, rundskriv og fylkesdelplanar. 2

3 Deler av strandsona frå Granden til og med postvegkaia og sentrumskjernen på begge sider av Melkeveien blir omfatta av krav om områderegulering, samt fylkesvegen og eigedommane på sørsida av denne inn til Yksnebjør. Ei områderegulering skal bidra til heilskap i området med særleg omsyn til allmenningar og uformelle møteplassar samt allmenn tilgang og gløtt til fjorden. I tillegg vil trafikkavvikling og sikring og tilrettelegging for mjuke trafikantar ha stort fokus i områdereguleringa. I områdereguleringa vil ein sjå nærare på, og prioritere: Uformelle møtestader og almenningar i sentrum. Det skal leggast til rette for ein allmenning frå fjord til fjell frå fergekaia gjennom Melkeveien, over fylkesvegen og vidare til turterreng i fjellsida. Mellom parken og Allmuen er det ynskjeleg å begrense biltrafikken og legge til rette for ein god møtestad og arrangementsstad for bebuarar og besøkande til Dale. Parken er også utgangspunkt for sentrumsnære turvegar. Urban busetnad og liv i sentrum Gjennom å kombinere ulike føremål som leilegheiter, forretning, tenesteyting, kontor, overnatting, bevertning mm. i lokala innafor reguleringsplanens grenser så ser ein føre seg å oppnå auka aktivitet og liv sentrum. Langs fylkesvegen vil ein tilrettelegge for butikkar på bakkeplan og bustad i andre høgda då dette er del av Dale sin tradisjon og identitet. Leilegheitene bør ha ulik storleik og dimed kunne vere tenelege som gjennomgangsbustader, for førstegongsetablerarar, små familiar, og for seniorarar som ynskjer å bytte ut einebustaden sin. Dale mot sjøen: Befolkninga og næringslivet i Dale har uttrykt sterke ynskje om å opne Dale mot sjøen og kunne ta i bruke strandsona til allmenn ferdsel i større grad enn no. Det er kommunens hensikt at områdeplanen for Dale skal sikre ålmenn tilgang til fjorden og tilrettelegge for ny utvikling i strandsona. Samfunnstryggleik og beredskap: I samband med områdereguleringa vert det utvikla ei eiga sårbarheitsanalyse for Dale sentrum. Det skal takast omsyn til klimaendringar som til dømes havnivåstigning, auka flaum- /skredfare og ekstremvær i reguleringsplanen. Nye tiltak bør ikkje planleggast i sårbare og utsette områder. Ein bør nytte eksisterande ROS-analyse for kommunedelplanen og overordna ROS og beredskapsplan som grunnlag for vurderinga. Jamfør Pbl 4-3 og sivilbeskyttelseslova 14 vil det bli gjennomført og risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS analyse) for nye tiltak innafor plangrensa. Berekraftig og miljøvenleg planlegging: Gjeldande kommunedelplan for energi, klima og miljø skal vere ein reiskap for å sikre heilskapsomsyn i saker som vedkjem energi, klima og miljø. I tillegg vil ein nytte prinsipp for å ivareta stadegne naturkvalitetar, grøntarealog landskap, samt tilrettelegge for bilfri og miljøvenleg ferdsel i sentrum. Infrastruktur og trafikktryggleik Det er utarbeid ei enkel trafikkanalyse for Dale sentrum (2014). Den gjev grunnlag for vurderingar og føringar i reguleringsplanen. Vidare bør den ligge til grunn for revidering av trafikktryggleiksplanen. 3

4 Framtidig gang- og sykkelveg langs fylkesvegen frå Yksnebjør til sentrum er tenkt utarbeidd gjennom områdereguleringa. Gode gang- og sykkelvegar i og nær sentrum er viktig for folkehelsa og attraktiviteten til tettstaden Gravstad I eksisterande kommunedelplan (vedteken ) er det avsett areal til ny gravstad ved Vollamyra. I kommunestyremøte 16.nov 2015 vart det vedteke oppstart av planendring for deler av kommunedelplanen for Dale. Endringa gjeld gravstadlokalisering på Øyra i staden for Vollamyra (med krav om reguleringsplan). Eksisterande kyrkjegard er inkludert i avgrensinga for områdereguleringa, men ved lokalisering av ny gravstad på Øyra er det ynskjeleg at eksisterande og ny gravstad blir regulert under eitt. Avgrensinga for områdereguleringa vil då bli endra i løpet av prosessen. Tilkomst og trafikkavvikling til begge gravstadene må takast omsyn til i områdereguleringa. Universell utforming: Det skal takast omsyn til universell utforming i alle planverk. Eksisterande bygningsmasse må tilpassast slik at kommunale tenester kan brukast av flest mogeleg. Allmenningar og møteplasser i sentrum bør i størst mogleg grad vere universelt utforma. 4

5 Planprosess og organisering Roller Kommunestyret er oppdragsgjevar og fattar vedtak etter kapittel 12 i plan- og bygningslova. Dernest vert arbeidet leia av ein prosjektleiar og formannskapet. Formannskapet vil og fungere som Styringsgruppe. Prosjektleiar skal koordinere arbeidet og planlegge aktivitetar og opplegg for gjennomføring av prosjektet, samt utarbeide plandokument og saksframlegg, Prosjektleiar skal sikre god medverknad og involvering og kan trekke inn andre frå administrasjonen i arbeidet ved behov. Prosjektleiar skal saman med formannskapet vurdere innspel og merknader frå publikum og grunneigarar. Styringsgruppa: For å sikre politisk forankring, heilskapleg planlegging og sakshandsaming og ein effektiv prosess så vil formannskapet fungere som styringsgruppe. Styringsgruppa vil ha det overordna ansvaret for gjennomføring og kvalitetssikring av prosessen og skal foreta strategiske beslutningar undervegs. Det betyr å sikre samsvar mellom planverka, godkjenne prosjektmål og organisering, tids- og kostnadsplan, samt gje retningsliner undervegs. Plandokumenta skal leggjast fram for formannskapet før handsaming i kommunestyret. Formannskapet og kommunestyret vil bli fortløpande orientert om status i arbeidet og aktuelle problemstillingar som det vil vere behov for å drøfte. Formannskapet sine tilrådingar er viktige då det er dei som handsamar dei fleste sakene som vedkjem områdereguleringa. Forankring av planen her, vil vere avgjerande for å nå måla i planen. Eksterne referansar går fram av tabellen nedanfor. Dei vil bidra til utforming av planen gjennom høyringsuttalar og deltaking på folkemøte. Nabokommunar Telenor Fylkesmannen HAFS utvikling Fylkeskommunen Fjaler eldreråd Fiskeridirektoratet Råd for funksjonshemma Statens vegvesen Sunnfjord Miljøverk Kystverket, vest Idrettsrådet Direktoratet for mineralforvaltning Firda Billag AS NVE, region vest Naturorganisasjonane Buttiknemnda idale Sunnfjord Energi Ungdommens kommunestyre Grunneigarar Norges Handikapforbund Nord Vest Norges Blindeforbund Fjaler Sokneråd Bjørgvin Bispedømeråd Foreldreutvala ved Dingemoen skule og Fjaler ungdomsskule 5

6 Medverknad Opne prosessar og samarbeid både internt og eksternt i kommunen vil vere viktig for å oppnå god kvalitet i planarbeidet. Folkemøte/verkstad: Det skal gjennomførast ein open verkstad i samband med sentrumsutforming/ tettstadprosjektet. Resultat og innspel herifrå skal nyttast i den vidare planlegginga og utforminga av reguleringsplanarbeidet. Vidare skal det gjennomførast eit folkemøte i samband med utlegging av planen til offentleg ettersyn. For å sikre best mogleg oppmøte blir det lagt opp til annonsering via lokalavis, kommunens heimeside, og facebook. I tillegg vil det arrangerast eigne møter med aktuelle aktørar, grupper og organisasjonar, særleg barn og unge. Andre tiltak for å oppnå involvering og medverknad frå innbyggjarane i planarbeidet vil vere oppdatert informasjon på kommunens heimeside og facebookside, samt direkte kontakt med næringsliv og grunneigarar Sakshandsaming / framdriftsplan Utarbeiding av kommuneplanens arealdel skal følgje saksgang i plan og bygningslova kapittel 11. Tabellen nedanfor viser den formelle saksgangen med politiske vedtak samt ein kort oversikt over hovudtrekka i prosessen mellom vedtaka. Arbeidsoppgåver Utførande Tidsrom -Offentleg ettersyn av planprogram -Kunngjering av oppstart om planarbeid Kommunestyret 14.des 2015 Gjennomgang med Formannskapet Løpande kvart f.møte styringsgruppa/formannskapet Sårbarheitsanalyse og utkast til Admin Haust 2015 føresegner Utarbeiding av framlegg til plan i Admin Jan April 2016 arbeidsgruppa - grovskisse Øving 1:1, stadutviklingsprosjektet Ope, med BAS Mai/juni 2016 Utarbeiding av plankartskisse og Admin Juni September 2016 føresegner Folkemøte Ope September 2016 Redigering etter folkemøte Admin Oktober 2016 Utlegging av plan på høyring Kommunestyret November 2016 Høyring Ope Des/jan 2017 Redigering etter innspel Admin Februar 2017 Vedtak av områderegulering Kommunestyret Mars/april

7 Avgrensing 7