Sammen om digitalisering - Høstkonferansen Hedmark og Oppland. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Sammen om digitalisering - Høstkonferansen Hedmark og Oppland «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme

3 Digitaliseringsstrategi satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 3

4 Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Modell som sikrer godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Modell for digital samhandling i kommunal sektor Modell for samordning og samarbeid med staten Mekanismer for finansiering

5

6 Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern

7 Hvordan digitalisere og samhandle Kommunale tjenesteområder Plan, bygg og geodata Helse, sosial og omsorg Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og fritid Trafikk, reiser og samferdsel Natur og miljø Næringsutvikling Skatter og avgifter Tekniske tjenester Administrasjon Digitaliseringsstrategien Brukeren i sentrum

8 FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer

9 Forvaltning i FIKS plattformen De to største felleskomponentene i FIKS FIKS KS Læring 100 kommuner ( brukere) FIKS SvarUt

10 FIKS SvarUt tjenesten Effektivt verktøy for utgående og inngående post Digitalt eller brevpost Innbyggere og virksomheter Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Avsender Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS

11 Antall forsendelser Sum Sum Sum Sum Hittil Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

12 Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 350 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS

13 De 20 største Virksomhet Antall Oslo kommune Bergen kommune Arbeidstilsynet Mattilsynet Sør-Trøndelag fylkeskommune Bærum kommune Arendal kommune Fredrikstad kommune Østfold fylkeskommune Kristiansand kommune Virksomhet Antall Bodø kommune Elverum kommune Lotteri- og stiftelsestilsynet Hedmark fylkeskommune Skedsmo kommune Harstad kommune Drammen kommune Askøy kommune Fiskeridirektoratet Telemark fylkeskommune Inkluderer ikke «Avvist» og «Manuelt håndtert»

14 Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Radetiketter Ant. fors. Ant. innb Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Totalsum

15 Kommuner med avtaler Hedmark, alle bortsett fra Grue kommune Oppland, alle bortsett fra Nord-Fron kommune Lillehammer, Øyer og Gausdal Hele Valdres

16 Antall forsendelser per kommune i Hedmark Kommune Antall 0400 Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 802 Totalsum

17 Antall forsendelser per kommune i Oppland Kommune Antall 0500 Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 0 Totalsum 65532

18 Antall forsendelser per måned Hedmark og Oppland fylkeskommune Måned Hedmark Oppland Totalsum

19 Gevinstanalyse Anslått total besparelse: 84 millioner Inkl. kostnader for bruk av Altinn, SDP og SvarInn Spart papir: 26 tonn SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): Antall timer per årsverk: Antall forsendelser per år: Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): ,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): ,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: Produksjonskonstnader: Porto: Totalt per forsendelse Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn SDP SvarInn Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år:

20 Antall per innbygger og gevinstpotensiale per år basert på 10 forsendelser per innbygger - Hedmark Kommune Ant. forsendelser Ant. innb. Per innb. Anslag 2017 Gevinst hittil Potensiale 0400 Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalsum

21 Antall per innbygger og gevinstpotensiale per år basert på 10 forsendelser per innbygger - Oppland Radetiketter Antall forsendelser Ant. Innb. Per innb. Anslag 2017 Gevinst hittil Potensiale 0500 Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Totalsum

22 Prosjekter og finansiering Prosjekter som initieres av staten Kan være nasjonale satsinger som Én innbygger én journal Kan være store prosjekter som Modernisert folkeregister, A-ordningen mm Mer enn 200 statlige prosjekter med ukjente konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner pågår Finansieres over statsbudsjettet til den virksomheten som eier prosjektet Det må tas høyde for finansieringsmodeller for kommunal medvirkning Prosjekter som initieres av kommunal sektor og har betydning for å gi innbygger sømløse helhetlige digitale tjenester Inngår i KS /KommIT-rådets portefølje Kan involvere statlige aktører og leverandørene i prosjektet, som f.eks i Digisos Kan omfatte utvikling av nye fellesløsninger for kommunal sektor, som f.eks. MinSide Kan omfatte utvikling av ny funksjonalitet på eksisterende fellesløsninger, som f.eks. SvarUT/SvarInn Samfinansieres

23 Felles kommunale utviklingsprosjekter 1. Digitale innbyggertjenester på helsenorge.no - DigiHelse 2. Digitale innbyggertjenester sosialtjenesteområdet - Digisos 3. Digitale innbyggertjenester i barneverntjenesten - Digibarnevern 4. FINT3 Felles integrasjoner i fylkeskommunene 5. FIKS/SvarUT ny funksjonalitet 6. KS Læring ny funksjonalitet 7. Skate/veikartprosjekt «Ny i Norge» og «Ny bedrift» 8. Tjenesteportal for innbyggere og næringsliv «Min side» 9. Prosjekt Modernisert Folkeregister innføring i kommuner og fylkeskommuner 10. Plan, bygg og geodata - ebyggesak 11. Plan, bygg og geodata ebyggesøknad i FIKS 12. Plan, bygg og geodata - eplansak

24 Andre prosjekter 1. Program for Klart språk i kommunesektoren 2. ekommunekonferansen 3. Rådmannsnettverk i strategisk ledelse og IKT 4. Difi/KS samarbeidsprosjekt modeller for samarbeid og samordning av prosjekter kommune/stat - oppfølging 5. KMD/KS samarbeidsprosjekt digital kompetanse i befolkningen 6. Kartverket/KS - Kommunereform digitale konsekvenser 7. Kartverket/KS - Revisjon av GeoIntegrasjonsstandarden 8. EFF/KS utredning om bruk av opplysninger fra a-ordningen i kommunal sektor 9. Utredning om kartlegging av digitale konsekvenser ved skifte av kommunenummer 10. Utredning av kommunal sektors behov for mekanisme for deteksjon og håndtering av IKT sikkerhetshendelser - et kommunecert eller kommune CSIRT 11. FoU - Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet 12. E-helseprosjekter

25 Innbyggers forventninger til kommunen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og rett til Tilbyr alle relevante tjenester digitalt Tilpasser tjenestene til mitt behov Gjør det enkelt og intuitivt å finne fram Kommuniserer på et klart språk Gjenbruker opplysninger om meg Tilbyr meg enkel tilgang til alt mitt anliggende med kommunen Gir meg reell kontroll på egne data Misbruker ikke informasjon om meg

26 Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier. Jeg vil stå opp. Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt. Jeg gleder meg til sykepleier kommer så jeg har noen å prate med.

27 De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemme-sykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme.

28 Brukerreiser

29 DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1

30 Innbygger kan ha dialog med kommunen. Ansatte mottar i kommunens EPJ

31 Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 31

32 Komplisert prosess! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Forprosjektrapport Løsningsbeskrivelser Side 32

33 Overordnet plan for nasjonalt prosjekt Andre halvår Første halvår Andre halvår Forvaltning og innføring Videre innføring etter pilotene Etablerer innføringsstrategi Plan for videre innføring Forvaltning Etablerer forvaltningsmodell Prismodell for helsenorge.no Leveranse 1 Design - totalløsning Utvikling helsenorge + EPJ Gerica/Oslo Nasjonal Innføring Utvikling EPJ Visma/Bergen Utvikling EPJ Acos/ØR Pilot Oslo/Bergen Pilot - Øvre Romerike 33

34 3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Styrke trygghet Øke involvering fra pårørende og frivillige Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten Økt medvirkning Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) Sikker digital meldingsutveksling Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester Mindre tidstap (reduserte bomturer) Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere Redusere henvendelser (på telefon) Bedre tidsstyring Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse Bedre omdømme for tjenesten Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser Styrke involvering fra pårørende og frivillige Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, blå=ikke-prissatte, gul=prissatt Kvalitative

35 Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten Mindre tidstap, redusere antall bomturer Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger Redusere henvendelser på telefon Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 35

36 Finansieringsmodeller digitalisering Kommunal sektor samarbeider om utviklingsprosjekter på digitaliseringsområdet som skal bidra til gode digitale tjenester til innbyggere. Dette gjelder både prosjekter i samarbeid mellom stat og kommune og prosjekter innenfor kommunal sektor. Det er behov for finansieringsmekanisme(r) som fordeler finansieringsansvaret og - byrden på et fellesskap Hovedstyret behandlet sak om finansieringsordning den 6. april og 15. august 36

37 Felles kommunal finansieringsordning med bidrag fra tre parter KS administrerer pengene Staten - KMD KS - hovedstyre Kr mill Kr mill Tilgjengelige midler «DigiFin» Kommuner/fylkeskommuner Kr 35 mill +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt

38 Forslag kvalifiseres gjennom etablerte strukturer Forslag til prosjekt Evalueres ut fra KS prinsipper for kvalifisering inn i porteføljen Prosess i henhold til KS etablerte rutiner og retningslinjer KommIT-rådet vedtar anbefaling KS Adm Prosjekt/ portefølje Prosjekt A - Styringsgruppe - Prosjektleder - Referansegruppe Utvikling for KS med én eller flere kommuner i front - Levert fra fagsystemleverandører? - I KS-regi (egen utvikling)?

39 Ferdige løsninger gjøres tilgjengelig for alle fylkes-/kommuner Kommunen deltar i den frivillige ordningen Betaler for tilgang til løsningen KS administrerer Ferdig utviklet løsning Kommune X /Kommunene Kr. Tilgjengelige midler «DigiFin» Kommunen deltar IKKE i den frivillige ordningen Ferdig utviklet løsning Kommune X 1. Innbetaling til den frivillige ordningen og blir deltaker Kr. + Kr. 2. Betaler for tilgang til løsningen KS administrerer Tilgjengelige midler «DigiFin»

40 Modeller for finansiering - videre arbeid Modell for organisering og styring av finansieringsmekanismen for utviklingsprosjekter Finansiering fra kommuner og fylkeskommuner brev sendt ut Finansiering fra KS Finansiering fra KMD Ordningen har ikke i dag svar på alt, og flere tema utredes videre samtidig som vi fortsetter digitaliseringsarbeidet Modell(er) for finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold av etablerte fellesløsninger i kommunal sektor utarbeides Modell(er) for nasjonal styring, organisering og finansiering av utvikling og drift på e-helseområdet håndteres særskilt

41 Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Tlf. nr Takk for meg!