Arbeidsveilederutdanning AVU

Transkript

1 Arbeidsveilederutdanning AVU Historikk Behov for nye veiledere Faglige valg Studiet 1 Historikk veilederutdanning AVU i Den norske kirke 1980-årene: Pionerprosjekter veiledning 1990 Kirkemøtevedtak: Alle bispedømmer skal tilby arbeidsveiledning for prester, kateketer og diakoner (ABV). Veiledningen går over 2 år, det skrives veiledningskontrakt og veileder gir skriftlig sluttevaluering. Midler bevilges fra kirkedepartementet til etablering av ABV og til utdanning av veiledere (AVU). 2 1

2 Historikk AVU forts : 200 deltar i desentralisert arbeidsveilederutdanning, vel 100 godkjennes som veiledere. 75 får påbygging som gruppeveiledere : Ny sentralt organisert AVU supplerer veilederkorpset, vel 40 nye godkjennes, halvparten kvinner. Utdanner gruppeveiledere. 3 Historikk AVU forts. 2007: Behov for nye veiledere rapporteres fra bispedømmene: Høy gjennomsnittsalder, mange er blitt proster eller veileder ikke lenger Bispemøtet ønsker ny utdanningsrunde, søker midler 2007 og 2008 Kirkedepartementet nøler med tildeling. Hvorfor? Midler kommer etter press i

3 Veiledning mer og mer viktig Generell utvikling: Veiledning mer vanlig Kifo-rapport om AVU 1996: Positiv evaluering Spørreundersøkelse om utbrenthet blant prester 2002: Etterlyser mer veiledning Mentorvirksomhet og coaching inn i Dnk uavhengig av ABV Kifo-rapport 2009 om presters arbeidsforhold evaluerer ABV og annen veiledning positivt 5 Altså: Kirken trenger veiledning For å fremstå som troverdig For å kvalitetssikre arbeidet For å unngå utbrenthet For å rekruttere nye unge medarbeidere For å holde på eldre medarbeidere Hvorfor var det da så vanskelig å få midler til ny utdanningsrunde? 6 3

4 Billigst og best? Økonomien er begrenset, ABV er dyrt Hvilke veiledningsformer mener arbeidsgiver virker best? Selvutvikling eller middel til å styre arbeidstakere? Mange er interessert i å selge inn ulike veiledningsformer, fagfelt i rivende utvikling ABV har fått konkurranse! 7 Tåler ABV konkurransen? Er kvaliteten på ABV god nok? ABV har for noen blitt noe man har tatt. Trenger ABV fornying? Fagrådet ønsker mer veiledning og kontinuerlig veiledning for flest mulig Fagrådet ønsker andre veiledningsformer velkommen som supplement Hvordan blir ABV bedre og mer tilgjengelig? 8 4

5 Fagutvikling Startfasen: Benyttet tilgjengelig kompetanse (PKU, Modum, erfaring Sverige og Finland). Faglig pluralitet og geografiske ulikheter: Sykepleiefaglig veiledning/ psykodynamisk tradisjon, ulike pedagogiske veiledningsmodeller, språksystemisk/reflekterende prosesser/ dialogisk paradigme (Borg-modellen) 9 Fagutvikling , forts. Fagrådet (fra 1993) følger opp Kirkemøtevedtaket i sine retningslinjer for ABV : 2 års forløp, 44 t individuell eller 66 t gruppe (kontraktinngåelse, midt- og sluttevaluering). Psykodynamisk forståelse Tross sterke føringer utvikles veiledningen forskjellig. Faktorer er også økonomi og personlig kompetanse til den som organiserer ABV på bispekontorene. 10 5

6 Fagutvikling , forts. I Borg bd drives ABV i kontinuerlige grupper (fra 1986). Knytter til dialogisk tenkning. Mange blir i gruppe år etter år Borg får størst prosentvis oppslutning Gradvis anerkjennelse av ulik faglighet: Kursrunden synliggjør og anerkjenner ulikheten 2005: Fagrådet reviderer retningslinjer og åpner for ulik tenkning Borg-modellen brer seg 11 Ny utdanning: Fagrådets dilemma Kvaliteten på ABV må være høy Vi må utdanne veiledere som kan fungere i ulike bispedømmer og som har kjennskap til ulike veiledningsformer Vi må utdanne trygge og dyktige veiledere Utdanningen må være samlende og stimulere til felles satsing i kirken Utdanningen må føre til fornying av ABV 12 6

7 Velbegrunnet faglig valg Fagrådets anbefaling til Bispemøtet/STAVU: Knytt veilederutdanningen til fagmiljøet i Borg og andre bispedømmer som har tatt i bruk kontinuerlig veiledning Benytt reflekterende prosesser som arbeidsform Gi studentene innføring i dialogisk tenkning og språksystemisk veiledningsforståelse 13 Og slik ble det! Vi er i gang: Oppdragsgiver: Bispemøtet Tilbyder: Praktisk teologisk seminar, Teologisk fakultet (UiO), Fagrådet Oppstart november 2009 med 26 studenter Studiet går over 3 år og gir 60 studiepoeng som tildeles av universitetet. 7 kursuker. Masse praksis. Faglig ansvarlig for kurset: TK Lang 14 7

8 Samarbeidsgruppe utvikler kurset Marit Bunkholt, Praktisk teologisk seminar Bjørn Erik Schjerverud, Teologisk fakultet Brita Hardeberg og Rune Behring, Fagrådet TK Lang, fagrådets rådgiver og fagansvarlig på kurset STAVUSs sekretær (Bispemøtets styringsorgan for veilederutdanning) Det går til tider heftig for seg! 15 Studiet: Studentene drilles i enkel metode Skal bli trygge på å lede grupper Blir selv veiledet i gruppe på kursukene (til sammen ca 66 t) Forelesninger, fagsamtaler og teoripensum støtter praktisk læring Skriver kontinuerlige refleksjonsnotater over teori og praksi som innleveres i elektronisk mappe. 66 timers veilederpraksis i gruppe hjemme Avsluttende oppgave ut fra egen praksis 16 8

9 Veiledningsmetoden bygger på reflekterende team Tilpasset kirkelig veiledning ved TK Lang Kan tilpasses både kontinuerlige grupper, tidsavgrensede grupper, ulike settinger I praksis foregår metoden slik (tegninger hentet fra TKLang): 17 Refleksjon i veiledningsgruppen Dsv/ forteller 18 9

10 Dsv med rygg til: lytter Gruppemedlemmene: reflekterer Dsv/ forteller 19 Dsv med rygg til: lytter & noterer Gruppemedlemmene: reflekterer & responderer på hverandre Dsv lytter & reflekterer 20 10

11 Dsv inn i gruppen: responderer med egne refleksjoner på gruppemedlemmenes refleksjoner Dsv/ responderer 21 Dsv oppsummerende monolog Dsv/ forteller evt. ny fortelling 22 11

12 Veiledning forstås som refleksjon over egen praksis (etter TK Lang) Hvordan forstår jeg det jeg gjør Hvilke effekt har det jeg gjør i samspillet med andre Det viktigste er å få fortelle! 23 Enkelt metodisk grep Som gir den veiledede hjelp til å finne sin egen løsning uten å bli sittende fast i andres gode råd eller velmente parallelle historier. Som stimulerer hele gruppa til å arbeide Som hjelper veilederen til å ikke innta en bedreviter-posisjon Som kan fungere godt i ulike settinger faglig, praktisk og økonomisk

13 Veilederens ansvar (etter TK Lang) Veilederen skal skape dialogisk rom Veilederens ekspertise er å kunne fremme den dialogiske prosessen og selv delta i den Veilederenn er ikke ekspert på mennesker, på Gud, på grupper Men er i stand til å lytte og stille gode spørsmål, slik at den historien som bringes frem kan forstås på nye måter. 25 Studentene evalueres kontinuerlig 26 Studentene prøves i 6 definerte kompetansefelt: faglig kompetanse praktiske veiledningsferdigheter sosial kompetanse yrkesetisk kompetanse endrings- og utviklingskompetanse Studenter som fullfører utdanningen og består, kan søke Fagrådet om godkjenning som Arbeidsveileder i Den norske kirke. 13

14 Vil du vite mer Litteraturliste Utdanningsbeskrivelse Utvalgte foredrag Se Fagrådets nettside eller studiets nettside ndex.html 27 14