Naturverdier i egen kommune Sel og Vågå kommuner 21. august 2017

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Sel og Vågå kommuner 21. august 2017

2 Hva er spesielt i Sel og Vågå, hva kjennetegner naturen her? Utpreget kontinentalt klima Rik berggrunn stort innslag av kalkrike bergarter Store kulturbetinga naturverdier Steppelavselementet i norsk lavflora

3 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot habitater, f.eks dyremøkk Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

4 Hva er viktig å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Sel og Vågå har viktige forekomster av: Åpen kalkmark Rik berglendt mark Slåttemark/naturbeitemark (rik beitetørreng/slåttetørreng) Boreal hei Hagemark (hengebjørkhager) Engprega erstatningsbiotoper (vegkanter) Seterlandskap Helhetlige gårdslandskap Store vassdrag Store flommarksystemer Åpen flommark (elveør) Store myrområder I tillegg: Sel: Flommarkskog, palsmyr, jordpyramide Vågå: Spesielle sandområder, kalksjø

5 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Sel og Vågå har viktige forekomster av: Sel: stjertpraktbille, Melandrya dubia, Rusticoclytus pantherinus, Tropideres dorsalis, Upis ceramboides, pipeløk, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, russeburkne, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, smalfrøstjerne, dalfiol, kjempetjernmose, blåkurlemose, råtetvebladmose, flomtvebladmose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, orenål, rimnål, furusotbeger, eikelav, praktlav, elfenbenslav, hodeskoddelav, brundogglav, taigaseigsopp, tvillingvokssopp, villrein, trane, dobbeltbekkasin, gåsefot, huldrestarr, dragehode, mogop, engkrattsoleie, finnmarkfrøstjerne, langt trollskjegg, huldrenål, ulvelav, fossefiltlav, skjellrosettlav, grynrosettlav, brun punktlav, småragg, flatragg, taigaskinn, sumpaniskjuke Vågå: Villrein, trane, dobbeltbekkasin, Chypha n. sp., Cosmardia morizella, gåsefot, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, engkrattsoleie, lapprose, dovreløvetann, smalfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, langt trollskjegg, sprikeskjegg, Buellia astrella, Buellia epigaea, Calaplaca tominii, praktlav, Fulgensia desertorum, kalkskjold, Gonohymenia nigritella, Gyalidea asteriscus, Heppia lutosa, elfenbenslav, Lecanora margacea, Lobothallia praeradiosa, hodeskoddelav, Mycobilimbia fissuriseda, huldrenever, Phaeorrhiza sareptana, skjellrosettlav, grynrosettlav, rimrosettlav, brundogglav, Psora vallesiaca, Psorula rufonigra, brun punktlav, Rinodina terrestris, Squamarina degelii, Squamarina lentigera, Squamarina pachylepidea, Toninia opuntioides, Toninia pennina, Toninia physaroides, Toninia sculpturata, Toninia tristis, stor skålrøyksopp, kartsrødspore, svart rødspore, dvergjordstjerne, stastrevlesopp, jettekjuke, blek sotgråhatt, myrvåtbeger, duftknollsliresopp, styltesopp, myrhauk, fjellerke, pipeløk, huldrestarr, dragehode, dundå, hornløvetann, finnmarkfrøstjerne, storsporevrangmose, blåkurlemose, råtetvebladmose, orenål, huldrenål, smalhodenål, furusotbeger, mjuktjafs, eikelav, stiftskjærsgårdslav, ulvelav, flatragg, kopperbrun sjampinjong, narresmåkjuke, Entoloma velenovskyi, gulskivefagerhatt

6 Gårds og kulturlandskap Spesielt i Nord Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal og fjellbygdene i behold. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer. Foto: Bjørn Harald Larsen

7 Eksempler på særlig verdifulle kulturlandskap i Sel og Vågå: Nordherad Skogbygda og Skårvangen Lalm solside Heidal Bredebygden Spennet i naturtyper og artsmangfold fra dalbunnen og lisidene og opp til seterregionen er stort, samtidig som mange truete vegetasjonstyper opptrer forholdsvis vanlig mange er også fortsatt i god hevd Foto: Bjørn Harald Larsen

8 Seterlandskapet Oppland er Norges største seterfylke Nord Gudbrandsdalen og Ottadalen er blant de største og viktigste seterregionene i Oppland Eksempel på områder med store kulturlandskapskvaliteter: Murudalen, Griningsdalen, Heimfjellet/Bringen, Høvringen, Holsætrin, Stålsætrin m.fl. Foto: Bjørn Harald Larsen

9 Seterlandskapet Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene Foto: Bjørn Harald Larsen

10 Nordherad et utvalgt kulturlandskap Internasjonalt verneverdige naturverdier Steppelignende tørrbakker med unike florasamfunn. Tørr kalkfuruskog Hagemarker, naturbeitemarker og slåttemarker i aktiv hevd Utfordring: Naturverdier som er avhengig av fortsatt bruk for å bevares

11 Heidal med seterområder nasjonalt verdifullt kulturlandskap Heidal Viktigste verdier knyttet til middels baserike tørrenger og hagemarker på solsida Flere seterområder med store biologiske verdier Trues av opphørt hevd og gjengroing Utfordring: Naturverdiene i området er avhengig av aktiv hevd for å opprettholdes.

12 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Hellelykkja i Nordherad Foto: Bjørn Harald Larsen

13 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer (gjerding, færre dyr m.m.)

14 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Aspen i Heidal Foto: Bjørn Harald Larsen

15 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Nordigard Snerle i Vågå Foto: Bjørn Harald Larsen

16 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Solhjemsbergum øst for Otta Foto: Bjørn Harald Larsen

17 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Svendstadsætre i Øvre Bringen Foto: Bjørn Harald Larsen

18 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Pina ved Randsverk Foto: Bjørn Harald Larsen

19 Rike beitetørrenger/slåttetørrenger Høvringen i Sel Foto: Bjørn Harald Larsen

20 Bakkesøte Nordre Strondsætre i Heimfjellet, Vågå (2008) Handmarinøkkel Brennsætre i Vågådelen av Murudalen (2008) Smalfrøstjerne Asplund ved Lalmsvatnet i Vågå (2008) Melrødskivesopp Megard Siem i Skogbygda, Vågå (2008)

21 Ullurt Sprikepiggfrø

22 Smalfrøstjerne Ottadalen viktig kjerneområde, knyttet til tørrbakker (kalkrik slåtte og beitetørreng)

23 Enghaukeskjegg Solblom Særlig spesielle arter Enghaukeskjegg Solblom

24 Vågå og Sel har et særskilt nasjonalt ansvar for å ta vare på ugjødslete tørrbakker med lågurteng en del av disse har innslag av mindre sørvendt og kalkrike berghamrer med en spesiell lavflora (steppeelementet). Bilde fra Keigro i Skårvangen. Foto: Bjørn Harald Larsen

25 Åpen kalkmark med «steppeelementet» i norsk lavflora Lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder Viktige insektlokaliteter og kan også ha kravfulle karplanter Viktige lokaliteter: Nordherad, Jønndalen, Keigro i Skårvangen, Nedre Bjørnstad (Lalm) Potensial: Solsida i Lalm og Skogbygda Åpen kalkmark steppeelementet Foto: Bjørn Harald Larsen

26 Åpen kalkmark i mosaikk med tørrenger Uppigard Viste Foto: Bjørn Harald Larsen

27 Trusler: Inngrep, gjengroing av hagemark e.l. nedenfor lokalitetene Foto: Bjørn Harald Larsen

28 Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn Forekommer også ofte i nærheten av kulturbetinga naturtyper, f.eks. ovenfor/delvis innenfor hagemarker Ofte en del kravfulle bregner, kan ha innslag av dragehode og andre rødlistede tørrbergarter. Hengepiggfrø den mest typiske arten i Oppland. Viktige insektlokaliteter Trusler: Gjengroing av hagemarker eller annen skogkledd kulturmark nedenfor bergene, steinbrudd og andre inngrep

29 Registreringer av dragehode i Sel og Vågå ( ) Sel: Solhjem, Bilben i Heidal, Mælum, Dale v. Otta Vågå: Lalm/Bolstad, Sandbu, Mo og Hellelykkja i Nordherad

30 Hagemark tørre hengebjørkhager Opptrer gjerne på rasmark eller i bratte sør eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd Foto: Bjørn Harald Larsen

31 Hagemark med hengebjørk Leirholo øst for Selsverket Foto: Bjørn Harald Larsen

32 Bjørkehage i øvre del av beitemark Prestegard nordre i Heidal Foto: Bjørn Harald Larsen

33 Elfenbenslav og praktlav Et annet lavelement som er spesielt for Gudbrandsdalen arter som vokser på steinblokker og lave bergvegger i halvåpne landskap Ofte i rester av bjørkehager trolig hatt hovedhabitat i de gamle hagemarkskogene med bjørk og lauvtrær i dalføret I tilbakegang pga opphørt hevd, tilplanting med gran, hogst av gamle lauvtrær og inngrep Eks: elfenbenslav, praktlav, hodeskoddelav, eikelav m.fl. Sel og Vågå er de viktigste kommunene i Oppland for elfenbenslav steinblokker/små bergvegger i fuktig, ikke for eksponert terreng mange forekomster tapt med E6 utbyggingen

34 Boreal hei Finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite typisk einer og vierkledte åpne arealer rundt setrer og i dalbunnen i seterdaler. Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i bl.a. Nord Gudbrandsdalen dårlig kartlagt! Ofte i mosaikk med naturbeitemark og har lignende artsmangfold: Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier Veksler gjerne mellom veldrenert hei og fukthei Viktigste trussel er opphørt beite og gjengroing

35 Engpregete erstatningsbiotoper artsrike vegkanter Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke ofte lignende artsmangfold som naturbeitemark Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og rødlistearter, men også en del i Nord Gudbrandsdalen.

36 Kontinentalt klima og rike bergarter gir artsrike og biologisk verdifulle vegkanter særlig langs vegene på solsiden av dalførene Spesielle arter her er f.eks dundå, ullurt, hengepigfrø, sprikepiggfrø, engstorkenebb og smånøkkel. Funnet gåsefot under tørre berghamre, her fra Jutulporten ovenfor Vågåmo

37 Baksidevegene har spredte forekomster av verdifulle lokaliteter med krevende arter knyttet til tørrbakker og vegskjæringer Innover Sjodalen er tørre, naturbeitemarkpregete kanter det mest typiske Ved Øvre Sjodalsvatnet og Gjendesheim kommer et tydeligere fjellelement inn i floraen

38 Fjellnøkleblom også en vanlig art å finne langs vegkanter i Nord Gudbrandsdalen

39 Dragehode funnet i vegkant ved Mo i Nordherad

40 Store vassdrag svært få intakte områder igjen i Norge Økosystemer med intakte økologiske prosesser Krever helhetlig forvaltning Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand Trusler: Bit for bit problematikk Store vassdrag

41 Ottaelva og Gudbrandsdalslågen som en enhet Sand og siltbanker viktige for vannfugl på trekk og har en spesiell insektfauna Viktige våtmarksområder knyttet til elveløp Fiskearter benytter begge elvene som leveområde Viktig for bevaringen av økosystemene

42 Lågen og Ottaelva er viktig som hekkeområde, overvintringsområde og område for næringssøk for mange fuglearter.

43 Store flommarksystemer inkl. elvesletter og deltaområder Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt Store mer eller mindre sammenhengende områder med flommarkskog og åpen flommark fra Marlo bru til Lalm langs Otta/Skim/Vågåvatnet, og fra Selsmyrin til Lågendeltaet langs Lågen. De store og vide elveørene langs Otta, med fint breelvmateriale er unike. Trusler: Bolig og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking.

44 Åpen flommark (elveør) Åpen flommark (elveør) Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører Mange viktige elveører langs Lågen nord til Otta, samt langs Ottaelva, Grimsa, Bøvra og Finna. Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

45 Klåved (NT) karakterart i elveører langs Lågen Avhengig av flompåvirkning Begrenset spredning Endret flom og vannføringsregime truer arten

46 Elveør med klåved

47 Einangsøyene med sandbanker som bl.a. er viktige leveområder for mange insektarter

48 Selsmyrin flomforbygninger og andre tiltak har redusert til naturlige flommarkene til et minimum

49 Flommarkskog (mandelpil og doggpilkratt er nær truet) Skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

50 Mandelpilkratt på sandbanker foran gråordominert flommarkskog

51 Dalfiol typisk i gråor heggeskog i Gudbransdalen Utsatt for tekniske inngrep som flomforbygninger, småinngrep langs vassdrag, vegutbygging m.m. Gudbrandsdalen er trolig artens kjerneområde i Norge

52 Sumpaniskjuke (EN) Rik flommarks og sumpskog Parasitt og nedbryter på stående død ved av selje og vierarter Kjent fra 20 lokaliteter i flommarkskog langs Lågen og Glomma i Midt Østerdalen ( funnet i Sel) Utsatt for bl.a. vegutbygging og flomforbygninger

53 Store myrområder og våtmarker Store myrområder

54 Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk, og i størrelsesorden % av den norske hekkebestanden (20 50 par av totalt par). Dovrefjellområdet (Fokstumyra, Grimsdalen) er det viktigste hekkeområdet i Oppland, men arten er registrert de senere årene både i Sel og Vågå

55 Trane De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder Fylkesbestanden er estimert til par ( par i Norge) Ekstremt sky i hekkeområdene Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

56 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Foto: Thor Østbye

57 Sammenhengende fjellområder

58 Villreinen «Fjellets nomade» Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet samles om høsten Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen må forflytte seg over store områder Sommer og vinterbeiter Nødvendig med store, sammenhengende fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

59 Villrein I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor Opplands grenser Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder

60 Mogop (NT) fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og naturbeitemark i seterregionen Trusler: Redusert beiting i seterområdene mogop

61 Dovreløvetann (VU) norsk ansvarsart Bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen 31 av 89 registrerte funn er fra Oppland Knyttet til rabbevegetasjon på baserik grunn temperaturøkning vil trolig være en trussel

62 Jaktfalk Foto: Naturvernforbundet

63 Fjellvåk

64 Kongeørn

65 Skogsbekkekløft? Skogsbekkekløfter/bekkekløfter og bergvegger Forekommer der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider Store vekslinger i naturforhold gir opphav til stor artsrikdom og stort innslag av rødlistearter Konstant høy luftfuktighet Mange bekkekløfter er vanskelig tilgjengelig pga bratt terreng, noe som har gitt stabile miljøforhold over lang tid Først og fremst Sel kommune som har et særlig viktig forvaltningsansvar for slike kløftmiljøer

66 Russeburkne alle norske forekomster i baklier og bekkekløfter i Gudbrandsdalen

67 Hubro

68