Naturverdier i egen kommune Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre kommuner 29. august 2016

Transkript

1 Naturverdier i egen kommune Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre kommuner 29. august 2016

2 Hva er viktigst å ta vare på? Mange ulike begrep og hensyn: Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller naturtyper 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn eks. kongeørn Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer Komplekst og sammensatt fylke og mange ulike verdier i kommunene også andre verdier enn naturmangfold Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

3 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsnaturtyper for Oppland som Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre har viktige forekomster av: Naturbeitemarker/slåttemarker (rik beitetørreng/slåttetørreng) Boreal hei Engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter) Åpen kalkmark Rik berglendt mark Hagemark (hengebjørkhager) Skogsbekkekløfter Breforland (kun Vang) Store myrområder, helhetlige gårdslandskap og seterlandskap/stølsområder

4 Hva er viktigst å ta vare på? Ansvarsarter for Oppland som Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre har viktige forekomster av: Vang: fjellerke, dvergmøll, dragehode, dundå, hengepiggfrø, engkrattsoleie, finnmarksfrøstjerne, rimnål, eikelav, sotkølle, villrein, trane, dobbeltbekkasin, gåsefot, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, huldrestarr, mogop, dovreløvetann, smalfrøstjerne, dalfiol, storsporevrangmose, langt trollskjegg, sprikeskjegg, taiganål, praktlav, småblæreglye, elfenbenslav, brundogglav, brun punktlav, sprekkjuke, taigaseigsopp m.fl. Øystre Slidre: myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, fjellerke, fjellmarinøkkel, huldrestarr, dragehode,, flomtvebladmose, småblæreglye, handmarinøkkel, mogop, blåkurlemose, råtetvebladmose, huldrenål, smalhodenål, elfenbenslav, brun punktlav, flatragg, tvillingslørsopp, svart rødspore, dyster korallsopp m.fl. Vestre Slidre: myrhauk, trane, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dragehode, hengepiggfrø, dobbeltbekkasin, huldrestarr, huldregras, dundå, smalfrøstjerne, eikelav, fossefiltlav, elfenbenslav, brun punktlav, flatrag, rottraktsopp, sprekkjuke, karstrødspore, praktvokssopp

5 Åpen kalkmark Viktige lokaliteter: Vennis, Sparstadodden - Kvituri langs nordsida av Vangsmjøsa og Helestrønd i Vang, Bolstad i Øystre Slidre Kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter utløper av «steppeelementet» i norsk lavflora Trusler/utfordringer: Inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor lokalitetene.

6

7 Dragehode Smånøkkel Hengepiggfrø

8 Steppeskiferlav (VU) bare kjent fra Oppland i Norge, bl.a. funnet ved Bolstad

9 Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn Mange forekomster i Valdres, bl.a.: Bolstad/Melby i Øystre Slidre Øyloberg og nordsida av Vangsmjøsa i Vang Trusler: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt mark nedenfor lokalitetene

10 Hengepiggfrø (NT) kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland

11 Dragehode (VU) kjerneområde i Valdres

12 Kartlegging av dragehode i Øvre Valdres (og Nord-Aurdal)

13 Øvre Hande i Vestre Slidre

14 Seterlandskap/stølslandskap viktig landskapsbilde både i Vang, Øystre og Vestre Slidre

15

16 Naturbeitemark/slåttemark Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

17 Trusler/sårbarhet og utfordringer Endret artssammensetning som følge av: Opphørt hevd og gjengroing Jordbearbeiding og gjødsling Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: Utbygging Tilplanting Andre bruksendringer

18 Verdiene i de rike tørrengene i Valdres Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie. Flere rødlistede beitemarksopp går inn i disse engene, bl.a. sitronskivevokssopp (er kun påvist i Oppland). Mangfold av insektarter mer enn 60 % av våre dagsommerfuglarter er knyttet til kulturlandskapet og mange har disse engene som viktige leveområder Viktige lokaliteter i denne regionen: Øvre Røn, Hande-Berge og Ellestadbygda i Vestre Slidre, Rogne-Kolstad/Melby i Øystre Slidre, samt nordsida av Vangsmjøsa og beitebakkene ovenfor Strøndafjorden i Vang

19 Engkrattsoleie fra nordsida av Vangsmjøsa Engkrattsoleie

20 Larsgard i Vestre Slidre nylig restaurert slåttemark Naturbeitemarker/slåttemarker

21 Handmarinøkkel (NT) vanlig i beiteog slåttemarker i seterregionen i Oppland med tyngdepunkt i bl.a. Øvre Valdres

22 Fjellmarinøkkel knyttet til rasmarkenger, beitemark og slåttemark med tyngdepunkt i seterregionen i Øvre Valdres

23 Dalen i Øystre Slidre fuktig slåttemark med ballblomeng

24 Bakkebø i Øystre Slidre bratt slåttemark/naturbeitemark, restaureringsprosjekt

25 Sørre Hemsing i Vang slåttemark i god hevd og med mange «vanlige» slåttemarksarter

26 Kartlegging av slåttemark i Øvre Valdres Gjennomført i rapport levert FM høsten 2015 Totalt registrert 22 i Vestre Slidre, 4 i Øystre Slidre og 12 i Vang 86 rødlistefunn i forbindelse med kartleggingen dvergmøll ny for vitenskapen på Døtten i Vang Omtrent 4 av 5 enger var hadde god/tilfredsstillende hevd, enten ved beite eller slått Opphørt hevd og gjengroing, gjødsling og småinngrep viktige trusler

27 Hagemark På rasmark eller i bratte søreller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn Særlig spesiell insektfauna, men også rødlista karplanter og lavarter Største utfordring å holde forekomstene i hevd, mer utsatt for inngrep når de har gått ut av bruk.

28 Dundå (EN) særlig viktig område for arten på nordsida av Vangsmjøsa i Vang Dundå Vårveronika (NT)

29 Elfenbenslav og praktlav Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes i hagemarka dersom den inneholder rike steinblokker (helst fylitt)

30 Boreal hei Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite Kratt av krekling, einer og dvergbjørk Artsmangfold: Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier Viktigste trussel er gjengroing

31 Lien i Øystre Slidre boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer- og vierdekning

32 Engpregete erstatningsbiotoper artsrike vegkanter Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke ofte lignende artsmangfold som slåttemark Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og rødlistearter, men det er også en del i Øvre Valdres.

33 Dragehode langs Vennisvegen

34 Dragehode ved Berge i Vestre Slidre

35 Solheim i Vestre Slidre dragehode

36 Kollstad i Øystre Slidre

37 Leine i Vang

38 Vest for Kvitura i Vang

39 Skogsbekkekløfter Er betinget av kuperte skoglandskap og er derfor vanlig i Europa (særlig Alpene) og deler av Norge Der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider og har konstant høy luftfuktighet Dannes ofte langs overgangssoner mellom ulike bergarter eller bergsprekker Vanlig med små utglidninger og ras, samt ansamlinger av død ved De store vekslingene i naturforhold gir et høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter Liten tilgjengelighet pga. vanskelig terreng har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet. Særlig utbredt rundt fjellheimen i Sør- Norge, på indre Østlandet og dels i fjordstrøkene på Vestlandet og indre Trøndelag.

40 Viktige verdier i skogbekkekløfter i Oppland Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, men det forekommer også en del verdifulle kløfter andre steder i fylket, bl.a. i Valdres Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for skogsbekkekløftene arter som er sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der. Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir levested for flere spesialiserte rødlistearter, gjerne både lav og sopp og mosearter. Særlig viktige kløfter: Øystre Slidreåne og Mosåne i Vestre Slidre, Ygna og Vinda i Øystre Slidre og Bergsåne, Drøsja og Leineåne i Vang

41 Blåkurlemose (NT) art som gjerne finnes i slike miljøer i Valdres blåkurlemose

42 Verdifulle lungeneversamfunn på grankvister i Sunheimselvi

43 Småblæreglye (sterkt truet): Knyttet til gammel ospeskog, gjerne i kløftmiljøer. Vang, Øystre Slidre og Nord-Aurdal er blant landets viktigste områder.

44 Råtetvebladmose (VU), flomtvebladmose (EN) og fakkeltvebladmose (VU) funnet i Ygna i Øystre Slidre

45 Trusler/sårbarhet og utfordringer Alle inngrep som endrer fuktighets- og lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet Skogsdrift og vassdragsreguleringer (småkraftverk) Vegbygging og andre tekniske inngrep lokalt kan virke negativt Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår Småkraftutbygging fortsatt en trussel, spesielt fordi kartlegginger i disse miljøene er svært kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge) Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis eneste leveområde for mange rødlistearter

46 Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, og arten finnes bla. ved Nørre Syndin, nord for Yddin og mellom Røssjøen og Lenningen.

47 Huldrestarr fra ei lita myr ved Nørre Syndin i Vang ny art for kommunen i 2014

48 Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk, og i størrelsesorden % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt par). Dovrefjellområdet er det viktigste hekkeområdet i Oppland, men Stølsvidda og Yddin-Fjelldokka-Fullsenn er også viktige områder for arten i fylket.

49 Trane De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder Fylkesbestanden er estimert til par ( par i Norge) Ekstremt sky i hekkeområdene Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

50 Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områd Stølsvidda, Yddin-Fullsenn, Heimdalen Foto: Thor Østbye

51 Fjellerke: Rike flyer og rabber i mellomalpin sone, nærmere 100 par i Oppland. Viktige hekkeområder i regionen: Valdresflya, Gilafjell og Slettefjell Foto: Thor Østbye

52 Kalkrike fjellområder Oppfyller ikke kriteriene til ansvarsnaturtype for Oppland, men uansett en sentral og viktig naturtype i Oppland og i Valdres. Helin plantepark/gilafjell Områdene nord for Bygdin, inkludert rasmark som er leveområde for apollosommerfugl Kalkrike fjellområder sentrale og viktige leveområder i Oppland og Valdres

53 Mogop (NT) fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland mogop

54 Sopp Beitemarksopp: Knyttet til magre og velhevdede naturbeitemarker og slåtteenger. Et knippe ansvarsarter for Oppland har tyngdepunkt eller viktige forekomster i Valdres, bla. sotkøllesopp (ett av tre norske funn stammer fra beitemarka på Sparstad i Vang). Slørsopper i rik barskog: Arter knyttet til kalkrik granskog hovedsakelig, bla. gyllenkantslørsopp (sterkt truet, 2 og 3 norske funn fra Slidre) og fiolslørsopp (ett av 6 norske funn ved Strondafjorden i Nord-Aurdal) Vedboende sopp i gammel barskog: Et fåtall arter, mest i bekkekløfter i Nord-Aurdal og Vang (bla. sprekk-kjuke, taigaskinn og nordtorneskinn)

55