Styresak. Terje Arne Krokvik og Anne May Sønstabø ØKONOMIRAPPORT PR. 31. MARS Styresak 38/04B Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: Saksbehandler: Vedrørende: Terje Arne Krokvik og Anne May Sønstabø ØKONOMIRAPPORT PR. 31. MARS 2004 Styresak 38/04B Styremøte Bakgrunn Denne rapportering er utarbeidet med basis i resultatrapportering fra helseforetakene pr. mars måned. Rapporten har fokus på resultat, produksjon og likviditet. Det vil under møtet bli gitt muntlig presentasjon på status omstillingstiltak for å nå resultat i balanse innen utgangen av Det arbeides kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på resultatrapporteringen i konsernet, og en kan her nevne følgende fellestiltak: - Felles elektronisk økonomihåndbok er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt medio juni - Økonomirapporteringsverktøyet Profitbase er oppdatert med periodisert budsjett og regnskapsdata overføres fortløpende fra økonomisystemet til Profitbase. - Rapporteringsseminar for gjennomgang av rapporteringsrutiner og prognoseutarbeidelse med bruk av felles økonomirapporteringsverktøy (Profitbase) I forbindelse med årsoppgjør 2003 klargjøres nå endelig verdsettelse av åpningsbalansen. Fra og med kommende økonomirapportering vil det bli innarbeidet rapporteringer på balanse, første gang pr. april og deretter hvert kvartal. Ved sist styremøte ble det reist spørsmål angående investering ved Førde Sentralsykehus på 170 mill. kroner. Det vil her presiseres at dette ikke er et særskilt tilskudd, men en aksept på å bruke egne midler samt investeringslån til å finansiere prosjektet. Prosjektet vil pågå over en 3 års periode og vil binde opp 126 mill. av tilskudd til avskrivning og 44 mill. kroner i investeringslån. 1

2 1 Resultat for konsernet Økonomirapportering pr. MARS 2004 Helse Vest (foretaksgruppen) MARS Avvik Avvik Resultat i hele tusen Faktisk Budsjett I fjor budsjett i fjor 1) Helse Stavanger HF -50,1-61,5-57,0 11,4 6,9 Helse Fonna HF -8,4-14,5-30,7 6,1 22,3 Helse Bergen HF -93,9-84,9-103,8-9,0 9,9 Helse Førde HF -18,8-11,0-24,3-7,7 5,5 Apotekene vest HF 0,5-0,3-1,0 0,8 1,5 Kjøp av helsetjenester -4,7 10,8 4,5-15,5-9,2 Helse Vest RHF -8,4-15,3-12,8 6,9 4,4 Sum foretaksgruppen -183,8-176,8-225,1-7,0 41,3 1) Avvik i fjor = Faktisk resultat - Resultat i fjor Resultatet totalt for hele foretaksgruppen er kr 7 mill dårligere enn budsjettert. Dette utgjør et avvik på 4 % i forhold til budsjett. Helse Bergen og Helse Førde har negative avvik på hhv. kr 9 mill og kr 7,7 mill. Sett opp mot fjorårstallene har imidlertid alle foretakene et bedre resultat, noe som kan tyde på at en beveger seg i riktig retning i forhold til målsetningen. PROGNOSE HELE ÅRET Helse Vest (foretaksgruppen) Prognose Budsjett Estimat Avvik Avvik Resultat i hele tusen budsjett i fjor Helse Stavanger HF -141,6-141,6-120, ,1 Helse Fonna HF -40,0-40,0-90,9-50,9 Helse Bergen HF -330,1-330,1-244, ,3 Helse Førde HF -82,3-62,1-88,4-20,1 6,1 Apotekene vest HF - - 6,1 - -6,1 Kjøp av helsetjenester 61,2 61,2 86, ,6 Helse Vest RHF -61,2-61,2-37, ,2 Sum foretaksgruppen -594,1-573,9-488,7-20,1-105,3 Helseforetakenes prognoser tilsier hittil i år at alle helseforetakene med unntak av Helse Førde kommer til å klare budsjettmålet. Helse Førde melder allerede nå fra om at de ligger ca. kr 20 mill etter målet. Ser en isolert på resultatet for mars kunne dette tilsagt et underskudd på over kr 700 mill. En slik ekstrapolering av resultatet vil imidlertid gi et feil bilde p.g.a. at hovedtyngden av kostnadsreduksjonene er lagt med effekt fra sommeren og ut året. Budsjetterte månedlige underskudd er derfor lavere fra høsten av. 2

3 Prognosene omtales under den enkelte virksomhet, men generelle forutsetninger i prognosene er bl.a. et lønnsoppgjør innenfor de rammene som er satt, ingen vesentlig økning i pensjonskostnader, kontroll med koding i forhold til den nye ISF-ordningen med kvartalsvise oppgjør (se pkt. 2.1). 2. Virksomhetene 2.1 Generelle kommentarer Resultattabellene inneholder en prosentkolonne som relaterer de faktiske tall mot sum driftsinntekter. Den relative fordelingen på driftsinntektene sier noe om omsetningsmiksen til det enkelte helseforetak, mens kostnader sett opp mot sum driftsinntekter sier noe om kostnadsbruken (kostnadseffektivitet) i forhold til omsetning. I tillegg har tabellene en kolonne som viser regnskapet pr. mars i ISF oppgjøret er lagt om f.o.m For helseforetakene betyr dette at oppgjøret avsluttes hvert tertial. Ikke fullført kodede inntekter pr. utløpet av fristene tertialvis vil derfor bortfalle. Helseforetakene ble gjort kjent med dette i desember i fjor, og har hatt fokus på å komme à jour med kodingen. Det er likevel noe usikkerhet knyttet til om en får med all kodingen innen første frist 20. mai. Hvordan dette slår ut vil vi komme tilbake til i senere rapporter. Når det gjelder syketransport har RHFene for 2004 en oppgjørsavtale mot RTV som sier at transportørene sender oppgjør til RTV som deretter fakturerer helseforetakene for utførte transporter. RTV har imidlertid ikke vært i stand til å splitte regningene korrekt på det enkelte helseforetak, og fakturaene er derfor sendt tilbake etter avtale mellom alle RHFene og RTV. Resultatet for helseforetakene blir at en foreløpig ikke har oversikt over de reelle kostnadene knyttet til syketransport i Helseforetakene har i varierende grad avsatt for denne kostnaden. Der denne kostnaden ikke er avsatt vil det bli kommentert. Helse Vest har tilbakeholdt 30 % av bevilgningen til syketransport pga. usikkerhet rundt kostnadsfordelingen på de enkelte HFene. Inntil alle midlene er delt ut, er det derfor ikke mulig å si noe om under-/overdekning på HF nivå. Helse Vest legger til grunn at ordningen er selvfinansiert. I den grad dette ikke er tilfelle vil utfordringen bli tatt opp med Eieravdelingen i Helsedepartementet. 2.2 Helse Stavanger HF Sammendragsrapport prmars Regnskap %-fordeling 1) Budsjett %-fordeling 1) Regnskap %-fordeling 1) Prognose Budsjett Avvik Poliklinikk (RTV og egenand.) ,6 % ,9 % ,9 % ISF ,8 % ,2 % ,4 % Rammetilskudd ,6 % ,4 % ,4 % Andre inntekter ,0 % ,5 % ,3 % Sum driftsinntekter ,0 % ,0 % ,0 % Regnskap Kostratio 2) Budsjett Kostratio 2) Regnskap Kostratio 2) Prognose Budsjett Avvik Varekostnader ,9 % ,0 % ,3 % Lønn- og personalkostnader ,7 % ,4 % ,8 % Andre driftskostnader ,9 % ,2 % ,0 % Sum driftsutgifter ,5 % ,6 % ,0 % Driftsresultat ,5 % ,6 % Netto finans Ekstraordinære poster Resultat ) Inntektsfordeling i % av totale driftsinntekter 2) Kostnader i % av driftsinntekter. Tallet gir et uttrykk for relativ kostnadsbruk i forhold omsetningen (kostnadseffektivitet) 3

4 Helse Stavanger har et positivt avvik i forhold til budsjett på kr 11,4 mill. Inntektene ligger 1,3 % over budsjetterte inntekter. På kostnadssiden er det også et positivt avvik på kr 4,2 mill. Bildet er imidlertid sammensatt og varekostnadene er 17,6 % høyere enn budsjettert, mens andre driftskostnader har et positivt avvik på 11,1 %. Innføring av scanning av faktura har vanskeliggjort kostnadsavsetninger for mottatte ikke betalte fakturaer. I og med at Helse Stavanger har en vekst i produksjonen er grunnlaget for avsetningen usikkert. Her ligger det derfor en risiko for at avsetningen er for lav. Lønns- og personalkostnadene er pr. mars kr 4,7 mill lavere enn budsjettert. Dette har sammenheng med at effekten av nedbemanning budsjettmessig er lagt inn f.o.m. april, mens realiteten er den at nedbemanningen har skjedd gradvis f.o.m. januar. Helse Stavanger regner nå med å være på det bemanningsnivået som er forutsatt i budsjetteringen, noe som igjen betyr at lønnskostnadene f.o.m. april sannsynligvis vil være noe større enn budsjettert og at det mindreforbruket en har bygget opp fram til nå blir redusert gjennom året. Helse Stavanger har ikke avsatt for syketransportkostnader. Her ligger det en kostnad på ca. kr 4 mill. Hvis denne kostnaden legges til vil kostnadssiden være omtrent i balanse med budsjett. Helse Stavanger leverer en prognose som er i tråd med budsjettet. Med forbehold om at generelle usikkerhetsfaktorer som f.eks. lønnsoppgjør og pensjonskostnader kan endre bildet regner Helse Stavanger det som sannsynlig at prognosen for resten av året vil holde. PRODUKSJONSDATA Regnskap Plan Avvik 2003 Prognose Plan Avvik Somatikk Sykehusophold Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol. konsultasjoner Psykiatri Antall oppholdsdøgn/døgnbeh Oppholdsdager, dagpasienter Pol. konsultasjoner Både polikliniske konsultasjoner og DRG-produksjonen ligger over budsjettert, noe som også viser igjen på inntektssiden. Innen psykiatri er antall oppholdsdøgn betydelig lavere enn plan, mens antall oppholdsdager er betydelig høyere. 2

5 2.3 Helse Fonna HF Sammendragsrapport pr. MARS Regnskap %-fordeling 1) Budsjett %-fordeling 1) Regnskap %-fordeling 1) Prognose Budsjett Avvik Poliklinikk (RTV og egenand.) ,4 % ,2 % ,0 % ISF ,8 % ,7 % ,7 % Rammetilskudd ,2 % ,7 % ,4 % Andre inntekter ,6 % ,4 % ,9 % Sum driftsinntekter ,0 % ,0 % ,0 % Regnskap Kostratio 2) Budsjett Kostratio 2) Regnskap Kostratio 2) Prognose Budsjett Avvik Varekostnader ,9 % ,9 % ,3 % Lønn- og personalkostnader ,9 % ,7 % ,0 % Andre driftskostnader ,4 % ,4 % ,7 % Sum driftsutgifter ,3 % ,0 % ,0 % Driftsresultat ,3 % ,0 % ,0 % Netto finans Ekstraordinære poster Resultat ) Inntektsfordeling i % av totale driftsinntekter 2) Kostnader i % av driftsinntekter. Tallet gir et uttrykk for relativ kostnadsbruk i forhold omsetningen (kostnadseffektivitet) Helse Fonna har etter mars et positivt avvik i forhold til budsjett på kr 6,1 mill. For å få lik resultatmåling er avskrivningene korrigert i hht. budsjettforutsetningene. På inntektssiden har Helse Fonna et positivt avvik på kr 3,6 mill, noe som primært skyldes merproduksjon på poliklinikk og ISF. Årsaken til positivt avvik på andre inntekter er for lavt beregnet budsjett på enkelte poster. På kostnadssiden har Helse Fonna et positivt avvik på kr 3,3 mill. Det positive avviket er først og fremst knyttet til andre driftskostnader. Årsaken til avviket er ca. kr 1 mill for ikke påbegynte planlagte ombyggings- og vedlikeholdsoppdrag, mens den største andelen på over 2 mill skyldes ikke påløpte kostnader tilknyttet administrative enheter. Det meste av disse kostnadene vil påløpe på et senere tidspunkt i året. Lønnskostnadene totalt sett er ihht. budsjett hittil i år. Enkelte klinikker har allikevel utfordringer i forhold til sine lønnsbudsjetter, og det er satt fokus med krav om korrigerende tiltak for å imøtekomme budsjettkrav. Et positivt trekk er at overtid holdes på et markant lavere nivå enn 2003 samtidig som produksjonen er høyere. Samlet sett er det i mars en kostnadsøkning på alle kostnadsarter i forhold til budsjett og forbruk tidligere måneder. Dette vurderes som en økning av risiko mhp. kommende måneder, og årsaksanalyse og korrigerende tiltak vil iverksettes her. Prognosen til Helse Fonna tilsier at en vil havne på et resultat i balanse med budsjett. Det største risikoelementet for resultatet videre framover er fortsatt knyttet til kostnader, og da særlig lønn. Helse Fonna har budsjettert med et lønnsoppgjør på 3,5 %. Dersom oppgjøret blir høyere vil en ha en stor utfordring. Samtidig inneholder også tiltakene for nedbemanning en viss risiko. Det er stor fokus på nedbemanningsprosessen for at den skal realiseres etter plan. Når det gjelder inntektssiden er risikoen mindre. Det eneste elementet er at helseforetakene i 2004 får sluttoppgjør for ISF pr. tertial, jf. det som er skrevet under generelle kommentarer. Fonna rapporterer å ha satt dette som et fokusområde med tiltak og kontroll, slik at en skal unngå å miste opptjente inntekter. 3

6 PRODUKSJONSDATA Hittil Regnskap -04 Plan -04 Avvik 2003 Prognose Plan Avvik Somatikk Sykehusophold Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol. konsultasjoner Psykiatri Antall oppholdsdøgn Oppholdsdager, dagpasienter Pol. konsultasjoner Helse Fonna har et høyere produksjonsnivå på sykehusopphold og poliklinikk og også et høyere nivå på dagkirurgi og DRG. Sistnevnte inneholder også en høyere grad av merkoding i forhold til fjoråret. Tallene for psykiatrien viser et lavere antall liggedøgn for heldøgnspasienter og en økning av poliklinikkonsultasjoner og dagbehandling. Alt dette er i tråd med prioritering og er positive elementer i driften. 2.4 Helse Bergen Sammendragsrapport pr.:mars Regnskap %-fordeling 1) Budsjett rdeling 1) Regnskap %-fordeling 1) Prognose Budsjett Avvik Poliklinikk (RTV og egenand.) ,2 % ,9 % ,0 % ISF ,6 % ,4 % ,5 % Rammetilskudd ,3 % ,4 % ,7 % Andre inntekter ,9 % ,3 % ,8 % Sum driftsinntekter % ,0 % % Regnskap Kostratio 2) Budsjett ostratio 2) Regnskap Kostratio 2) Prognose Budsjett Avvik Varekostnader ,0 % ,8 % ,6 % Lønn- og personalkostnader ,8 % ,6 % ,5 % Andre driftskostnader ,3 % ,9 % ,7 % Sum driftsutgifter ,2 % ,3 % ,8 % Driftsresultat ,2 % ,3 % ,8 % Netto finans Ekstraordinære poster Resultat ) Inntektsfordeling i % av totale driftsinntekter 2) Kostnader i % av driftsinntekter. Tallet gir et uttrykk for relativ kostnadsbruk i forhold omsetningen (kostnadseffektivitet) Helse Bergen har et negativt budsjettavvik på kr 9 mill pr. mars. Det meldes at 8,2 mill av dette skyldes periodiseringsavvik på inntektene, og at en derfor reelt sett er tilnærmet i balanse med budsjett. På inntektssiden er det et positivt avvik på 1,4 %, mens det på kostnadssiden er et negativt avvik på 2,3 %. Varekostnader er 3 % høyere enn budsjettert, mens lønn er tilnærmet som budsjettert. Andre driftskostnader ligger 10 % over budsjett. Årsaken til at varekostnader ligger over budsjett skyldes reelt merforbruk av medisiner ved to avdelinger, mens ca. 3 mill er merforbruk av medisinske forbruksvarer og implantater. Kr 11,1 mill av avviket på andre driftskostnader kan knyttes direkte til det positive avviket på andre inntekter. Dette gjelder en del tilskudd som ikke er budsjettert men utbetalt. I tillegg skyldes 3,9 mill kostnader til IKT som skal dekkes via nasjonale tilskudd til IT m.m. 4

7 Årsprognosen til Helse Bergen er i tråd med budsjettet. Den inntektsgivende aktiviteten er noe høyere enn budsjettert, og de variable kostnadene er noe høyere. Det er en vesentlig forutsetning for prognosen at avdelingene i Helse Bergen klarer å ferdigkode ISF oppholdene innen fristen slik at inntektene tilsvarer den faktiske aktiviteten. På kostnadssiden har foretaket en prognose med negativt avvik for kostnadsgruppene medikamenter og medisinske forbruksvarer. Når det gjelder syketransport er det foreløpig beregnet et overforbruk for hele 2004 på 2,4 mill. Det forutsettes i prognosen at dette blir dekket av Helse Vest. Vi viser her til generelle kommentarer knyttet til syketransport (pkt. 2.1). På samme måte er det forutsatt at Helse Vest dekker alle kostnadene til insulinpumper. Det er i prognosen tatt høyde for tap knyttet til at implantatrefusjonene er redusert. Dette var ikke kjent da budsjettet ble vedtatt, og forverrer årsresultatet med ca. kr 6 mill. PRODUKSJONSDATA Hittil Regnskap -04 Plan -04 Avvik R 2003 Prognose Plan Avvik Somatikk Sykehusophold Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol. konsultasjoner Psykiatri Antall oppholdsdøgn Oppholdsdager, dagpasienter Pol. konsultasjoner Pr. mars er antall DRG poeng 705 færre enn budsjettert. Avviket skyldes lavere DRG-indeks enn forutsatt, noe som sannsynligvis skyldes at en forholdsvis stor del av oppholdene ikke er ferdigkodet. Aktiviteten målt i sykehusopphold er som budsjettert. Antall oppholdsdøgn er høyere enn budsjettert, og både ØH-opphold og elektive opphold ligger betydelig høyere enn i Antall dagopphold er noe lavere enn budsjettert. Det er den dagkirurgiske virksomheten som er lavere enn planlagt. Dagopphold ekskl. dagkirurgi er noe høyere enn budsjettert. Aktiviteten er betydelig høyere enn samme periode i Når det gjelder psykiatri ligger antall oppholdsdøgn pr. mars 2,5 % under beregnet for voksenpsykiatri. I barne- og ungdomspsykiatrien ligger antall oppholdsdøgn som planlagt. Antall dagopphold ligger pr. mars 33,3 % over planlagt for barn og 2,2 % under for voksne. 5

8 2.5 Helse Førde HF Sammendragsrapport pr.: MARS Regnskap %-fordeling 1) Budsjett %-fordeling 1) Regnskap %-fordeling 1) Prognose Budsjett Avvik Poliklinikk (RTV og egenand.) ,7 % ,1 % ,1 % ISF ,8 % ,8 % ,6 % Rammetilskudd ,1 % ,5 % ,3 % Andre inntekter ,4 % ,6 % ,0 % Sum driftsinntekter ,0 % ,0 % ,0 % Regnskap Kostratio 2) Budsjett Kostratio 2) Regnskap Kostratio 2) Prognose Budsjett Avvik Varekostnader ,7 % ,5 % ,7 % Lønn- og personalkostnader ,3 % ,8 % ,0 % Andre driftskostnader ,6 % ,9 % ,7 % Sum driftsutgifter ,6 % ,2 % ,3 % Driftsresultat ,6 % ,2 % ,3 % Netto finans Ekstraordinære poster Resultat ) Inntektsfordeling i % av totale driftsinntekter 2) Kostnader i % av driftsinntekter. Tallet gir et uttrykk for relativ kostnadsbruk i forhold omsetningen (kostnadseffektivitet) Helse Førde har et negativ avvik etter mars på kr 7,7 mill. På inntektssiden er det et positivt avvik på 1,1 %, mens kostnadene er 3,4 % høyere enn budsjettert. RTV refusjoner og egenandeler er de inntektene som har størst positivt avvik (28,3 %). På kostnadssiden er det et avvik på 7,7 % på varekostnader og 3,3 % på lønn- og personalkostnader. Foreløpige analyser av avviket viser at en stor del av avviket på foretaksnivå (kr 3,3 mill) gjelder en utdanningsordning. Førde Sentralsykehus peker på høyere sykefravær som en årsak til lønnsavvik, mens årsaken til avviket på Nordfjordeid ligger i overlegepermisjoner og høy aktivitet. Det meldes også om at høyere arbeidsgiveravgift er en årsak til avviket. For hele året vil dette utgjøre fra kr 3-5 mill. Årsaken til avviket på vareforbruk har sammenheng med syketransport. For Helse Førde har RTV klart å lage korrekte regninger og de siste prognosene tyder på at det for hele året vil være et overforbruk ca. kr 10 mill. Pr. mars er det et overforbruk på syketransport på kr 2 mill. Resten av avviket blir forklart med større innleie av leger og økt forbruk av medikamenter som følge av økt produksjon. Prognosen for resten av året tilsier et avvik på kr 20 mill i forhold til budsjettert og bygger bl.a. på forutsetningen om at en ikke klarer å hente inn avviket som oppstår på syketransport. Styret i Helse Førde ønsker iverksatt tiltak tilsvarende reduksjon inntil 100 senger med en årseffekt på kr mill. PRODUKSJONSDATA Hittil Regnskap -04 Plan -04 Avvik R '2003 Prognose Plan Avvik Somatikk Sykehusophold Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol. konsultasjoner Psykiatri Antall oppholdsdøgn Oppholdsdager, dagpasienter Pol. konsultasjoner

9 Antall DRG poeng produsert i Helse Førde ligger 236 poeng under planen. Mars måned viser imidlertid isolert sett en produksjon på 70 poeng over budsjettet. Antall opphold er omtrent som planlagt, mens polikliniske konsultasjoner ble over måltallet. Innen psykiatri har Helse Førde hatt døgnopphold, noe som er 755 over måltallet. Også polikliniske konsultasjoner innen voksenpsykiatri ligger over måltallet med 241 konsultasjoner. For barne- og ungdomspsykiatrien ligger antall konsultasjoner 76 bak måltallet. 2.6 Apotekene Vest HF Sammendragsrapport pr.: MARS Regnskap % Budsjett % Regnskap % Prognose Budsjett Avvik Sum driftsinntekter % % Varekostnader ,3 % ,8 % ,3 % Lønn- og personalkostnader ,4 % ,5 % ,7 % Andre driftskostnader ,9 % ,1 % ,3 % Sum driftsutgifter ,6 % ,4 % ,3 % Driftsresultat Netto finans Ekstraordinære poster Resultat Totalt resultat for Apotekene Vest hittil i år er kr ,- over budsjett med et foreløpig overskudd på kr ,-. Førde og Haugesund er under budsjett så langt i år, mens både Haukeland og Stavanger har bedre resultat enn budsjettert. 2.7 Helse Vest kjøp av helsetjenester Sammendragsrapport pr.: MARS 2004 Regnskap % Budsjett % Prognose Budsjett Avvik Poliklinikk (RTV og egenandeler) ,9 % 0 0,0 % ISF ,6 % ,7 % Rammetilskudd ,5 % ,3 % Andre inntekter ,0 % 0 0,0 % Sum driftsinntekter ,0 % ,0 % Varekostnader ,6 % ,8 % Lønn- og personalkostnader 423 0,0 % 401 0,0 % Andre driftskostnader ,5 % ,8 % Sum driftsutgifter ,2 % ,6 % Driftsresultat Netto finans Ekstraordinære poster Resultat

10 Helse Vest kjøp av helsetjenester viser pr. mars et negativt budsjettavvik på kr 15,5 mill. Avviket er knyttet til gjestepasientoppgjør med netto kr 7,5 mill. og avvik på kjøp av helsetjenester hos helseforetakene samt private aktører på kr 8 mill. For å fange opp den generelle usikkerheten i budsjettopplegget er det lagt inn en reserve på ca. kr 80 mill. Det blir foretatt månedlig kostnadsavsetning på denne reserven. Reserven vil være med å redusere eventuelle budsjettavvik som oppstår som følge av kostnadsøkninger ut over budsjett. Reserven anslås å være mer enn tilstrekkelig for å opprettholde en prognose i tråd med budsjett. 2.8 Helse Vest administrasjon Sammendragsrapport pr.: MARS 2004 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik Lønn- og personalkostnader Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Driftsresultat Netto finans Ekstraordinære poster Resultat Helse Vest administrasjon har pr. mars et positivt budsjettavvik på kr 6,9 mill. På inntektssiden skyldes dette renteinntekter der det er budsjettert med null i nettoeffekt. På kostnadssiden er det et positivt avvik på kjøp av eksterne tjenester, der en del prosjekter har senere oppstart enn forutsatt i budsjettet. Det er også et underforbruk i forhold til budsjettert på bl.a. reiser, avskrivninger og kontorkostnader. Prognosen for resten av året er at forbruket vil ligge innenfor budsjettrammen. 3 Likviditet Likviditetssituasjonen i konsernet har som følge av underskuddene forverret seg og pr. 31 mars er total likviditet på kr 211 mill hvorav kr 159 mill er bundne midler og kr 52 mill er frie midler. Under styresak 027/04 B Konsernbudsjett 2004 ble det fremlagt estimat på kontantstrøm 2004 basert på innrapportering fra helseforetakene. Estimatet var beheftet med usikkerhet og var gjenstand for en nærmere kvalitetssikring før vurdering av driftskredittrammen Det ble for øvrig reist spørsmål om endring i arbeidskapitalen. I forbindelse med kvalitetssikringen som er foretatt viser det seg at likviditetsprognosen fra Helse Stavanger ikke er belastet med reguleringspremie KLP da en anså størrelsen på denne som usikker. I tabellen under vises tallene som lå til grunn for endring i arbeidskapital presentert under styresak 027/04 B: Stavanger Fonna Bergen Førde Helse Vest Total ISF oppgjør KLP reguleringspremie Tilbakeholdt reserve Helse Vest Øvrige fordringer og gjeld Sum endring arbeidskapital I oppdatert likviditetsprognose 2004 har Helse Stavanger foretatt beregning av KLP reguleringspremie iht innspill fra KLP som utgjør kr 125 mill. Basert på rapporteringen pr. mars viser prognose på kontantstrøm et likviditetsbehov ved årets utgang på om lag kr 870 mill, mens godkjent trekkramme er på kr 820 mill. 8

11 Kontantstrømanalyse - estimat 2004 Alle tall i hele mill. kroner Stavanger Fonna Bergen Førde Apotek Helse Vest Total Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Budsjettert årsresultat Ordinære avskrivninger Endringer i arbeidskapital *) Netto kontantstrøm fra Operasjonell aktivitet Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Budsjetterte Utbetalinger ved kjøp av varige driftsm Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling på lån Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og bankinnskudd Budsjettert kontanter og bankinnskudd Budsjettert bundet likviditet pr Budsjettert behov for likviditetslån pr Innvilget trekkrettighet 820 *) spesifikasjon av arbeidskapital: ISF oppgjør KLP reguleringspremie Tilbakeholdt reserve Helse Vest Øvrige fordringer og gjeld Sum endring Sammenstilling av nøkkeltall Tabellen nedenfor viser driftskostnadene i prosent av omsetning for samtlige helseforetak både for 2003 og DRIFTSUTGIFTER I % AV Helse Stavanger HF Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde OMSETNING Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Varekostnader 13,9 % 13,3 % 9,9 % 9,3 % 16,0 % 14,6 % 19,7 % 17,7 % Lønn- og personalkostnader 77,7 % 81,8 % 74,9 % 82,0 % 73,8 % 76,5 % 70,3 % 74,0 % Andre driftskostnader 15,9 % 15,0 % 18,7 % 17,7 % 18,3 % 18,7 % 15,6 % 17,7 % Sum driftsutgifter i prosent av omsetn. 107,5 % 110,0 % 103,5 % 109,0 % 108,2 % 109,8 % 105,6 % 109,3 % Sammenlignet med 2003 ser vi at driftsutgiftene totalt sett i forhold til omsetning er lavere for samtlige helseforetak. Samtlige helseforetak har også en utvikling der lønns- og personalkostnadene utgjør en lavere andel av driftskostnadene. For 2004 ser vi at Helse Førde er det helseforetaket som har desidert størst andel varekostnad, Helse Stavanger har høyest andel lønn, og Helse Fonna og Helse Bergen har høyest andel andre driftskostnader. Administrasjonen i Helse Vest vil komme tilbake til nærmere forklaring på mulige årsaker til slike forskjeller i senere rapporteringer. Forslag til vedtak 1. Styret i Helse Vest RHF tar økonomirapporteringen pr. 31. mars til etterretning. 2. Helsedepartementet søkes om utvidelse av driftskredittrammen til kr 1,2 mrd. 3. Administrerende direktør gis fullmakt til å skaffe finansiering innenfor driftskredittrammen til gunstigst mulig betingelser i markedet. 9

12 10