MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/136 Referatsaker 2/17 17/112 KLAGE PÅ VEDTAK OM RIVNING AV UTHUS GNR 19/68 3/17 17/43 KLAGE PÅ OVERTREDELSESGEBYR VEDRØRENDE ULOVLIG OPPFØRING AV GARASJE GNR 108/35 4/17 16/874 KLAGE PÅ KONSESJONSVILKÅR UBEBYGD TOMT GNR. 14 BNR. 5/17 17/122 SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN GNR 2 BNR 1 - JORDLOVSBEHANDLING 6/17 16/80 DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 7/17 17/102 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER RAPPORT Lensvik EVENTUELT Bertil Meland e.f

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Gunn Berit Westerhaug Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling:

3 Agdenes kommune KLAGE PÅ VEDTAK OM RIVNING AV UTHUS GNR 19/68 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 19/68 Arkivsaksnr.: 17/112 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: På bakgrunn av vedtak FMS 4/17 der tillat samlet BYA for fritidseiendommer inkl. uthus/anneks innenfor reguleringsplan for Værnes, Sletvika og Gravvik er endret fra 110m2 til 130 m2, tas klagen fra Geir og Audhild Tystad delvis til følge. Bygget som i administrativt vedtak HND 163/16 er benevnt som bygning 4 er i klagen opplyst å være en jacuzzi som er nedfelt i hyttas terrasse, rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å opprettholde krav om rivning da dette ikke er å betegne som en frittstående bygning. For å holde seg innenfor tillatt BYA på gnr/bnr. 19/68 forutsettes det imidlertid at tiltakshaver må rive: - Sløyebod med overbygd uteplass ca. 20 m2 og lysthus ca. 10 m2, nevnt som bygning 2 og 3 eller - Garasje/bod ca. 17 m2 og lysthus ca. 10 m2, nevnt som bygning 1 og 3 Bygningene skal være revet innen og Agdenes kommune skal varsles når arbeidet er utført. Siden klagen ikke fullt ut tas til følge oversendes klagen til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg: - Brev til Geir og Audhild Tystad av Søknad om tilbygg til hytte av Samlet saksfremstilling, søknad om dispensasjon FMS 48/16 av Administrativt vedtak HND 163/16 av Avslag på søknad - Klage på vedtak HND 163/16 av Administrativt vedtak HND 198/16 av ileggelse av overtredelsesgebyr - Samlet saksfremstilling FMS 4/17 av Saksopplysninger: I forbindelse med at det ble tatt nye flybilder i juni 2015 ble det ved gjennomgang av disse avdekket at det på gnr/bnr. 19/68 var oppført to uthus som ikke er byggemeldt. Eier av eiendommen, Audhild og Geir Tystad, ble tilskrevet og det ble bedt om en redegjørelse for byggeaktivitetene på eiendommen.

4 Sak 2/17 Tystad besvarte kommunenes henvendelse pr. telefon i slutten av mars og redegjorde for de ulike bygningene, en garasje/bod, 17 m2 stor, et lysthus ca. 10 m2 stor og en bod for sløying av fisk mv. ca 20 m2 stor. Bygningen ble formelt søkt oppført i egen søknad av Garasjen er delvis bygget på naboeiendommen, men det foreligger erklæring fra grunneier av gnr/bnr. 19/8 på at dette forholdet er i orden. Da samlet areal på byggene som er oppført på eiendommen er større enn hva arealplanen på gjeldende tidspunktet tillater, ble det besluttet å søke om dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser. Denne søknaden ble behandlet av formannskapet i sak FMS 48/16 den Det ble fattet følgende vedtak i saken: - Med hjemmel i plan og bygningslovens 19-2 avslås søknad fra Audhild og Geir Tystad av om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vedrørende bebygd areal på gnr/bnr. 19/68. Avslaget begrunnes med at en dispensasjon fra reguleringsplanen åpner for en praksis der samtlige tomter innenfor reguleringsområdet kan påregne tilsvarende dispensasjon. - Med hjemmel i gebyrregulativ for plan og byggesaksbehandling, pkt. A11 ilegges Audhild og Geir Tystad et overtredelsesgebyr på inntil kr ,- for brudd på reguleringsplanens bestemmelser, og for å ha oppført to bygg på til sammen 47 m2 på gnr/bnr. 19/68 uten å ha innhentet byggetillatelse før tiltaket ble igangsatt. Den ble det fattet administrativt vedtak HND 163/16 der søknad om byggetillatelse av ble gitt avslag. Tiltakshaver ble også varslet om at de ville bli ilagt overtredelsesgebyr for brudd på søknadsplikten som følger av plan- og bygningsloven for ikke å ha overholdt reguleringsplanens bestemmelser om bebygd areal på eiendommen. Administrativt vedtak HND 163/16 ble påklaget i brev av , klagen er rettidig og det klages på arealene som er lagt til grunn i overnevnte vedtak. Agdenes kommune fattet nytt administrativt vedtak HND 198/16 den der tiltakshaver i saken ble ilagt et overtredelsesgebyr på kr ,- for brudd på reguleringsplanens bestemmelser og for ulovlig å ha igangsatt oppføring av to søknadspliktige bygg på gnr/bnr. 19/68. Dette vedtaket er ikke påklaget. Den mottok Agdenes kommune søknad fra Geir Tystad om utvidelse av bebygd areal for reguleringsplan for Værnes-, Sletvika og Gravvika fra 110m2 til 130 m2. Saken ble behandlet av Formannskapet i sak FMS 4/17 og det ble fattet følgende vedtak i saken: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas følgende endring i reguleringsbestemmelsenes 1.2 fjerde ledd, for Vernes, Sletvika og Gravika : «Tillatt samlet BYA for hytte inkl. uthus/anneks er 130 m2. Frittstående tilleggsbygg (anneks, boder) skal uansett ikke overstige 20 m2 BYA, og det tillates kun 1 frittstående bygning pr. tomt. Boder skal tilstrebes sammenbygd med hytta. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der et ekstra bygg vil kunne berøre naboer eller bli godt synlig fra sjø eller offentlig veg». Side 2 av 17

5 Sak 2/17 Vurdering: Saksbehandler befarte eiendommen og kontrollmålte eksisterende bygningsmasse. Dette ble gjort siden tallmaterialet som ble oppgitt i den opprinnelige byggesøknaden viste seg å være uriktig. Størrelsen på de ulike byggene har derfor vært estimert ut i fra tilgjengelige flybilder. I sin klage hevder Geir Tystad at kommunens tallmaterialet som kommunen legger til grunn er høyere enn hva som faktisk er tilfelle. I klagen hevdes det at den totale bygningsmassen på eiendommen er 146 m2 BYA, kommunens målinger viser at det faktiske bebygde arealet på eiendommen er 163m2. Dette inkluderer da en frittstående bod som er sammenbygd med eiendommens hytte via verandaen som tidligere ikke har vært tatt med i beregningen. Følgende bygg er pr oppført på eiendommen: - Hytte 110 m2 - Bod(sammenbygd med hytte) 7 m2 - Sløyebod med overbygd uteplass, ca 20 m2 - Lysthus 10 m2 Ettersom boden som er nevnt ovenfor ikke har blitt krevd revet tidligere i prosessen ser ikke rådmannen det som riktig å gjøre vedtak om rivning av denne i forbindelse med klagen. På bakgrunn av vedtak FMS 4/17 der tillat samlet BYA for fritidseiendommer inkl. uthus/anneks innenfor reguleringsplan for Værnes, Sletvika og Gravvik er endret fra 110m2 til 130 m2, ser rådmannen det som riktig at klagen fra Geir og Audhild Tystad tas delvis til følge. Bygget som i administrativt vedtak HND 163/16 er benevnt som bygning 4 er i klagen opplyst å være en jacuzzi som er nedfelt i hyttas terrasse, rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å opprettholde krav om rivning da dette ikke er å betegne som en frittstående bygning. For å holde seg innenfor 130 m2 tillatt BYA på gnr/bnr. 19/68 forutsetter rådmannen imidlertid at tiltakshaver må gjennomføre rivning som nevnt nedenfor: - Sløyebod med overbygd uteplass ca. 20 m2 og lysthus ca. 10 m2, nevnt som bygning 2 og 3 i det opprinnelige vedtak eller - Garasje/bod ca. 17 m2 og lysthus ca. 10 m2, nevnt som bygning 1 og 3 i det opprinnelige vedtaket Bygningene skal være revet innen og Agdenes kommune skal varsles når arbeidet er utført. Side 3 av 17

6 Agdenes kommune KLAGE PÅ OVERTREDELSESGEBYR VEDRØRENDE ULOVLIG OPPFØRING AV GARASJE GNR 108/35 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 108/35 Arkivsaksnr.: 17/43 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Administrativt vedtak HND 196/16 vedtatt opprettholdes og saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg: - Administrativt vedtak HND 157/16 Byggetillatelse for oppføring av garasje, datert , vedlagt samlet saksfremstilling FMS 37/16 med vedlegg, datert Administrativt vedtak HND 196/16 Ileggelse av overtredelsesgebyr for oppføring av garasje, datert Klage på ilagt overtredelsesgebyr, datert Saksopplysninger: Ragnar Aarstein søker den om byggetillatelse og dispensasjon for oppføring av garasje på gnr/bnr. 108/35. Dette gjøres etter at Agdenes kommune i brevs form den stilte spørsmål ved lovligheten av dette bygget. Da det på den aktuelle tomten er begrensninger i forhold til antall m2 uthus som kan bygges, valgte administrasjonen å forelegge spørsmålet om dispensasjon fram for formannskapet i sak 37/16. Dette da det var nødvendig for å vurdere om det skulle gis dispensasjon fra gjeldende arealplan for området til å oppføre omsøkte garasje. Formannskapet konkluderte i sin vurdering med at søker skulle gis dispensasjon fra gjeldende arealplan, dette da arealgrensene i gjeldende arealplan er lagt under «retningslinjer for hyttebygging i Agdenes» og det således er ånet for et vist skjønn i slike saker. Formannskapet var imidlertid klare på at søker skulle gis overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene i arealplanen og for ikke å ha søkt om byggetillatelse før arbeidet ble igangsatt. Administrasjonen ble videre gitt fullmakt til å utferdige et overtredelsesgebyr innenfor gjeldende regelverk. Den ble det fattet administrativt vedtak HND 157/16 der det ble gitt byggetillatelse for oppføring av garasje på gnr/bnr. 108/35, det ble i vedtaket opplyst om at søker ville bli ilagt overtredelsesgebyr for forholdet og at det var 3 ukers frist for å avgi en uttalelse i forhold ileggelse av gebyret.

7 Sak 3/17 I henhold til vedtak FMS 37/16 ble det fattet administrativt vedtak HND 196/16 den , der Ragnar Aarstein ble ilagt et overtredelsesgebyr på kroner ,- for brudd på søknadsplikten og retningslinjene i arealplanen. Hvert av tilfellene ble enkeltvis ilagt kroner 5000,- i gebyr. Vurdering: Det ble tatt nye flybilder over Agdenes kommune , på disse bildene går det tydelig fra at Ragnar Aarstein på det tidspunktet bildene er tatt har oppført et uthus på gnr/bnr. 108/35 på ca. 50 m2. Arealplan for Agdenes kommune ligger tilgjengelig for allmenheten på Agdenes kommune sin hjemmeside, I gjeldende arealplan går det frem at gnr/bnr. 108/35 ligger innenfor LNF sone 4, der det er tillatt med spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. I tillegg går det frem under pkt. 3 i retningslinjer for hyttebygging i Agdenes at tilbygg/uthus til sammen ikke skal utgjøre mer enn 25 m2 og ikke ligge nærmere nabohytte enn 50 m. I juni 2015 ble det på Agdenes kommune sine hjemmesider lagt ut informasjon om de nye byggereglene som blant annet tillater oppføring av garasje/anneks på inntil 50 m2, disse reglene trådde i kraft den Flybildene som er tatt den viser at garasjen som er oppført på gnr/bnr. 108/35 er oppført før de nye byggereglene trådde i kraft. Søker har dermed brutt gjeldende retningslinjer i kommunens arealplan, samt bygget ulovlig i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen beklager den lange saksbehandlingstiden, men siden garasjen allerede var oppført på det tidspunktet søknaden ble mottatt av Agdenes kommune mener Rådmannen at tidsbruken ikke skal gis avgjørende vekt ved behandlingen av klagen. Dette er også et moment som Formannskapet så bort i fra i sin behandling av dispensasjonssaken. Denne saken ble sammen med 3 andre lignende saker forelagt formannskapet, alle sakene omhandlet brudd på søknadsplikten og bestemmelser/retningslinjer i areal- og/eller reguleringsplan. En av sakene lå innenfor regulert område mens de tre andre omfattes av arealplanens regelverk. Formannskapet var tydelige på at det skulle ilegges overtredelsesgebyr i alle sakene, men at ved brudd på retningslinjene i arealplanen skule gis en lavere sats enn ved brudd på reguleringsplanens bestemmelser. Overtredelsesgebyret har i de 4 ulike sakene variert fra kroner. Bruk av overtredelsesgebyr har ikke vært mye brukt i Agdenes kommune tidligere, men det har vist seg at det i kommunen er en gjennomgående holdning blant mange om at det er greit å bygge først og spørre etterpå. I denne sammenhengen er søker er inne på at det tidligere har blitt gitt byggetillatelse for tiltak som allerede er oppført, denne påstanden medfører riktighet. Dette er også selvsagt en metode som kunne ha vært brukt i denne sammenhengen. Rådmannen er imidlertid av den oppfatningen at det er nødvendig å bruke de økonomiske virkemidlene som finnes i regelverket for om mulig å endre denne holdningen til gjeldende regelverk i Agdenes. Det er viktig å minne om at Agdenes kommune er satt til å forvalte et regelverk som er vedtatt av Stortinget, det påligger dderfor kommunen på best mulig måte å følge opp dette regelverket. Side 2 av 17

8 Sak 3/17 Når det søkes om byggetillatelse er det unntaksvis at saksbehandler er ute på den aktuelle eiendommen og befarer denne før saken behandles, vi har imidlertid gode kart systemer som gir oss et godt bilde av situasjonen. Det er derfor ikke utenkelig at flere prosjekter er oppført før det søkes om byggetillatelse. I slike saker vil det derfor være vanskelig å skulle utferdige et overtredelsesgebyr. I de sakene der vi må be tiltakshaver om å søke fordi tiltaket allerede er igangsatt uten at tillatelse er innhentet på forhånd blir det fattet vedtak om byggestopp, søker vil også bli ilagt overtredelsesgebyr på kr. 5000,- for ikke å ha overholt søknadsplikten. Dette er en praksis som Rådmannen legger til grunn etter klare signaler fra kommunens formannskap. Administrativt vedtak HND 196/16, ileggelse av overtredelsesgebyr er utferdiget på grunnlag av politisk vedtak FMS 37/16. Årsaken til dette er at overtredelsesgebyret ikke ble vedtatt i nevnte formannskaps sak følger av plan- og bygningslovens 32-8 pkt. 2 som sier: «Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyret vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig» Søker ble derfor varslet om ileggelsen av gebyret i administrativt vedtak HND 157/16. Klager anfører i sin klage av at han håper å bidratt med opplysninger som stiller saken i et annet lys og at krav om overtredelsesgebyr frafalles. Rådmannen kan ikke se at det i klagen har framkommet nye momenter som ikke har vært kjent under tidligere behandlinger i saken. Søker unngikk å måtte rive garasjen som er oppført på eiendommen, dette til tross for at den er oppført i strid med både plan- og bygningsloven og gjeldende arealplan. Formannskapet var imidlertid klare i sin behandling av saken på at søker skulle ilegges overtredelsesgebyr for disse forholdene. Rådmannen er derfor av den oppfatningen at administrativt vedtak HND 196/16 vedtatt opprettholdes og at saken sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Side 3 av 17

9 Agdenes kommune KLAGE PÅ KONSESJONSVILKÅR UBEBYGD TOMT GNR. 14 BNR. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V60 Arkivsaksnr.: 16/874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Klagen tilrås ikke tatt til følge. Saken videresendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunen behandlet en konsesjonssøknad fra Bente Strand den og som HND sak 28/16. Hovedutvalget fattet følgende vedtak: «Agdenes kommune gir med hjemmel i konsesjonslovens 2, jfr. 11, Bente Strand konsesjon på eiendommen gnr. 14 bnr. 8. Konsesjonen er tidsbegrenset og gjelder frem til 15. oktober Konsesjon på eiendommen innebærer i realiteten en utvidet byggefrist. Vilkår for konsesjonen er at eiendommen må bebygges innen den gitte fristen, eller om dette ikke lar seg gjøre, videreselges innen samme frist. Ytterligere utsettelse av byggefrist kan ikke påregnes» Vedtaket ble ikke ekspedert til søkeren før den Strand har klaget over vedtaket i brev datert , mottatt her den Hun skriver følgende: «Kommunens ønske om å bygge innen de neste to årene er ikke gjennomførbart i følge våre planer for tomta. Tomta er arv fra mine foreldre, i likhet med hva mine søsken har fått. Det er ikke en tomt jeg har kjøpt/fått, men arvet. Planen for tomta har hele tiden vært å bygge, men ikke før vi har overdratt driften og gården i Selva til eldste sønn. Det er ikke planlagt overdragelse før om ca. ti år. Grunnen til det er at det nå investeres i gården i Selva hvor vi nå bor og driver i dag, og at sønnen ikke har ønsker eller midler til å ta over enda. I tillegg har vi ikke midler til å bygge nytt pga. nåværende investeringer på gården i Selva. Med dette brevet ønsker vi at bygging på tomta utsettes med ti år.»

10 Sak 4/17 Klageren søkte i utgangspunktet om 10 års utsettelse, men fikk knapt to års utsettelse. Klageren ervervet tomta mot slutten av 2009 i etterkant av en gårdsoverdragelse som skjedde i Hennes to søstre har noen år tidligere blitt eiere av hver sin nabotomt, hvorav en av søstrene har bebygd sin tomt, mens den andre har overtatt en tomt med eldre bebyggelse. Etter forvaltningslovens 33 skal kommunen som underinstans foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Kommunen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Kommunen kan også opprettholde sitt vedtak, helt eller delvis, og da går saken videre til klageinstansen (dvs. fylkesmannen) for endelig avgjørelse. Rettslig utgangspunkt Konsesjonslovens formål er blant annet å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. ved å tilgodese framtidige generasjoners behov, bosettingen, landbruksnæringen, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse og behovet for utbyggingsgrunn. Hovedregelen i konsesjonslovens 2 fastslår at det oppstår konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom. Lovens 4, 2.ledd gir unntak fra denne bestemmelsen da ubebygde enkelttomter til bolig eller fritidsbolig kan erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Konsesjonsfriheten ved erverv av ubebygde tomter forutsetter at tomta bebygges innen 5 år. Vurdering: Klagen er sendt til rett tid. Kommunen har begrunnet sitt avslag med arealpolitikken, herunder at når godkjente tomter ikke bebygges som forutsatt, medfører dette økt press på andre ubebygde områder i kommunen og en lite effektiv arealforvaltning. Det er ikke nødvendigvis enkeltsaker som gir slike effekter, men når praksisen får et visst omfang vil dette skape utfordringer. Etter lovens bokstav skal framtidige generasjoners behov, bosettingen, landbruksnæringen, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse og behovet for utbyggingsgrunn tilgodeses. Byggeplikten, som ble innført fra og med 2004, omfatter alle som erverver en ubebygd enkelttomt for bolig eller fritidshus. Det er ikke gjort noen noe unntak i loven for tomter som overtas som arv eller gave, eller for erververe som ikke har midler til å bebygge tomtene innen 5-årsfristen. Ubebygde tomter har etter lovendringen blitt et formuesgode som har en utgiftsforpliktelse til oppføring av bebyggelse innenfor en relativt kort tidshorisont. En ser ikke bort fra at denne forpliktelsen kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt med en tradisjonell fradeling av tomter til arvinger i forbindelse med generasjonsskifter på gårdsbruk. Slike fradelingsrunder er ikke bærekraftige på lang sikt, da langt fra alle gårdsbruk har store og/eller egnede tomtearealer som kan dekke disse forventningene over tid. Praksisen vil i stedet kunne virke negativt for framtidige generasjoners behov, bosettingen, landbruksnæringen, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser samt behovet for utbyggingsgrunn ettersom tomtene gjerne ønskes fradelt i nærheten av tun, dyrkajord, beiter, 100-metersbeltet langs sjø, osv. Side 2 av 17

11 Sak 4/17 Dersom kommunen i enkeltsaker skulle forlenge byggefristen med f.eks år, vil dette kunne dreie praksis i en klart uheldig retning, og vedtak påberopes i andre kommuner. Kommunen har lagt seg på en forholdsvis restriktiv linje ved behandlingen av slike saker, og hovedutvalget har til dels vært strengere enn rådmannens tilrådninger. Klagen tilrås derfor ikke tatt til følge. Klagen tilrås videresendt til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 3 av 17

12 Agdenes kommune SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN GNR 2 BNR 1 - JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 2/1 Arkivsaksnr.: 17/122 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Kommunen finner ikke at omsøkte delingssøknad er forsvarlig i forhold til jordlovens 12. John Arve Brevik gis derfor ikke samtykke til deling av eiendommen gnr. 2 bnr. 1 m.fl. som omsøkt. Det er i den sammenheng lagt størst vekt på vern av arealressursene. Vedlegg: Søknad med vedlegg mottatt her den Saksopplysninger: John Arve Brevik (63) har søkt om deling av gårdsbruket Djupvik/Brevik gnr.2 bnr. 1 og gnr. 5 bnr. 5. Arealet på ca. 65 dekar som søkes fradelt, ligger like øst-nordøst for eiendommens gårdstun i Breivika. Arealet er regulert til campingplass i reguleringsplan for Brevik Djupvik vedtatt den Hvorvidt småbåthavna inngår i delingssøknaden er uklart. I reguleringsbestemmelsene er jordloven gjort gjeldende for alle områder regulert til spesialområde campingplass, dvs. områdene markert S6-14 og S16, og der S16 ikke helt henger sammen med resten av campingområdene. Campingplassen er i drift og langt på vei utbygd, men det er fortsatt 13,2 dekar bonitert som dyrkajord som ikke er tatt i bruk til oppstalling av vogner. Søkerens driftsenhet har i følge gårdskart følgende arealressurser: Dyrka jord Produktiv skog Annet areal SUM 82 daa 6 daa 227 daa 315 daa Jorda på driftsenheten leies bort til nabobruk for grovfôrproduksjon, og det har ikke vært selvstendig landbruksdrift med husdyrhold på søkerens bruk de 2 siste årene.

13 Sak 5/17 Rettslig utgangspunkt Etter endringene som trådte i kraft har Jordlovens 12 følgende ordlyd: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Delingsbestemmelsen må leses i lys av jordlovens formålsbestemmelse, 1, som blant annet sier at arealressurssene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Videre skal ressursene disponeres ut i fra fremtidige generasjoners behov. Vurdering Bakgrunnen for at jordloven ble gjort gjeldende for campingplassområdene var dels fylkesmannens høringsuttalelse av under planprosessen: Uttalelsen er i første rekke knyttet opp mot jordlovens 9 om bruken av dyrka og dyrkbar jord, sammen med lovens 2 a) om virkeområdet for jordloven (loven gjelder ikke for områder i reguleringsplan som er lagt ut til annet formål enn landbruk). At jordloven er gjort gjeldende har dermed også konsekvenser for delingsbestemmelsen i 12. I den utstrekning campingplassen skulle bli nedlagt vil det være mulig å tilbakeføre arealene til landbruk dersom plassen forblir en del av et gårdsbruk. Dersom eiendommen skulle bli fradelt og solgt, er det tilsvarende mindre muligheter for at arealene noen gang vil bli tilbakeført til landbruksformål. Ressursene som ligger til campingplassen utgjør, sammen med småbåthavna, en vesentlig del av gårdsbrukets totale ressurser i dag, og de gir grunnlag for bosettingen på eiendommen. Slik rådmannen ser det, vil campingplassen ikke bli bedre utnyttet ved å bli skilt fra gårdsbruket det ligger til. Side 2 av 17

14 Sak 5/17 Fradeling av campingplassen vil også kunne medføre økte utfordringer for en rasjonell drift av landbrukseiendommens resterende arealressurser. Dette framstår som lite formålstjenlig og taler imot å gi delingssamtykke. Etter rådmannens vurdering bør dette gårdsbrukets ressurser derfor være samlet i framtida. Hensynet til arealressursene skal vurderes i et langsiktig perspektiv, og det er da uten betydning hva arealet brukes til i dag. Endringene i jordloven i 2013 innebar i hovedsak at kommunene skulle få større lokalt handlingsrom, og bl.a. gjøre det enklere å dele fra areal dersom søknaden gjaldt fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ingen slike årsaker begrunner herværende søknad om deling. Det fremgår av forarbeidene til endringer i jordloven, Prop. 127 L ( ) side 44 at: Formuleringa omsynet til vern av arealressursane gjer det mogleg for forvaltinga å treffe ei avgjerd som kan hindre at det oppstår einingar som det er vanskeleg å drive rasjonelt og oppretthalde som aktive bruk. Formuleringa gjer det òg mogleg å hindre oppdeling som gjer det vanskeleg å nekte seinare omdisponeringar. Det er arealressursane på eigedomen som er omfatta av delingsføresegna som er gitt eit vern. Omgrepet omfattar ulike ressursar anten dei består av jord, skog eller bygningar eller rettar. Omgrepet omfattar òg ressursar som kan kome til nytte i samband med verksemd som naturleg grensar til landbruk, for eksempel turisme eller anna tilleggsnæring. Vurderinga av kva for ressursar som er aktuelle må ta utgangspunkt i dei langsiktige verknadene for eigedomen og inntekta frå han ved å dele frå areal eller bygningar. Det har ikkje nemnande vekt kva som er privatøkonomisk mest lønsamt for eigaren. Hensynet til vern av arealressursene vil etter rådmannens vurdering være best tjent med at eiendommen forblir udelt. Rådmannen vil etter dette frarå deling som omsøkt. Side 3 av 17

15 Agdenes kommune DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 223 V Arkivsaksnr.: 16/80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag SA innvilges kr i driftsstøtte for Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag SA søker om kr i driftsstøtte for Dette er samme beløp som i 2015 og Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Denne budsjettposten har i en bevilgningsramme på kr Vurdering: Det vises til søknaden for detaljer om ringens virksomhet. Medlemsmassen på 41 i 2016 (37 i 2015) i Agdenes utgjør vel halvparten av de aktive gårdsbruk i kommunen. Ringens medlemstall har vist positiv økning det siste året. I søknaden framheves bl.a. ringens arbeid med gårdsbesøk, bygningsplanlegging, rådgivning/kurs herunder miljøplan, autorisasjonskurs, funksjonstesting av åkersprøyter, konsulentvirksomhet, mv. og rådmannen slutter seg til betydningen av at det gis et kompetent og etter forholdene rimelig rådgivningstilbud overfor det enkelte gårdsbruk.

16 Sak 7/17 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER RAPPORT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 17/102 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Årsrapporten for bruken av regionale utviklingsmidler i 2016 tas til etterretning Vedlegg: Årsrapport 2016 Saksopplysninger: Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding/rapport på kommunens bruk av regionale utviklings-midler over statsbudsjettet, der vi har fått oversendt følgende disposisjon: Beskrivelse, kortfattet o Om næringslivet i kommunen o Om kommunens arbeid med næringsutvikling, inkl. ressursbruk/organisering o Evt. andre finansieringsordninger/fond som kommunen forvalter. Kort om bruken av midlene siste år og saldo pr Vurderinger o Innvilgede prosjektsøknader opp mot mål, strategier og tiltak i kommunens næringsplan o Fremtidige utfordringer Vedlegg o Tilsagnsoversikt m/beløp o Ramme-/saldo oversikt Den skriftlige rapporten skal være politisk behandlet og foreligge innen 1. mars 2017, mens rapportering via nettsida skal foreligge innen 31. januar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet krever egen rapportering gjennom datasystemet RF Nettside for tilskuddsforvaltning som heter skal både brukes til rapportering og som søknadsportal for kommunens næringsfond. Nettsida er publisert som søknadsportal for næringsfondet i Agdenes kommune. Rapportfrist KMD er 30. januar. Ettersom kommunens RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge er ikke denne ordningen publisert av kommunen. Side 2 av 17

17 Sak 7/17 Vurdering: Kommunen må ha tilgang til virkemidler for å kunne drive lokalsamfunns- og næringsutvikling. Næringsfondet vurderes i den sammenheng som et viktig tiltak for etableringer, nyskaping, næring, reiseliv og kultur. Det har vært imidlertid redusert etterspørsel etter midlene det siste året. Side 3 av 17