Budsjett-innst. S. nr. 13

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 13 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget frå samferdselskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 2 ( ) Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

2

3 INNHOLD Innleiing Samandrag Oversikt over budsjettforslaga Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 ( ): Fiskeridepartementet - Kystforvaltning Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 ( ): Samferdselsdepartementet: Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ) Stortinget sitt vedtak om rammesum Komiteen sine hovudprioriteringar for rammeområde Oppsummering av fraksjonane sine løyvingsforslag for rammeområde Generelle merknader frå komiteen Generelle merknader frå fleirtal i komiteen Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Generelle merknader frå Arbeidarpartiet Generelle merknader frå Framstegspartiet Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti Generelle merknader frå Senterpartiet Fiskeridepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjett-kapitla, samt komiteen sine merknader til desse Kap og kap Kystverket Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler Sammendrag Komiteens merknader Samferdselsdepartementet - Utdrag frå dei einskilde budsjettkapitla, samt komiteen sine merknader til desse Kap og kap Samferdselsdepartementet Sammendrag Komiteens merknader Kap Forskning og utvikling Sammendrag Komiteens merknader Kap Flytransport Samandrag Merknader frå komiteen Kap Tilskudd til regionale flyplasser Sammendrag Merknader frå komiteen Kap og 4313 Luftfartstilsynet Sammendrag Komiteens merknader Kap Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane Sammendrag Merknader frå komiteen... 37

4 7.7 Kap og 4315 Etablering av Luftfartsverket som AS/Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket Sammendrag Komiteens merknader Kap Oslo Lufthavn AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4320 Statens vegvesen Sammendrag Komiteens generelle merknader til vegformål Merknader frå komiteen til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mv Komiteens merknader til post 30 Riksveginvesteringer Komiteens merknader til post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Komiteens merknader til post 35 Vegutbygging i Bjørvika Komiteens merknader til post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift Kap og 4321 Etablering av selskap for vegproduksjon/avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen Sammendrag Komiteens merknader Kap Svinesundsforbindelsen AS Samandrag Merknader frå komiteen Kap Særskilte transporttiltak Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4350 Jernbaneverket Samandrag Merknader frå komiteen Kap Overføringer til NSB AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens jernbanetilsyn Sammendrag Komiteens merknader Kap NSB AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Samferdselsberedskap Sammendrag Komiteens merknader Kap Kjøp av posttjenester Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4380 Post- og teletilsynet Samandrag Merknader frå komiteen Andre merknader sett fram under behandlinga i komiteen Kapasitet i anleggsbransjen Om bilimport Mopedbevis Forslag frå mindretal Tilråding frå komiteen Vedlegg... 86

5 Budsjett-innst. S. nr. 13 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget frå samferdselskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 2 ( ) Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet Til Stortinget INNLEIING Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Brit I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at rammeområde 18 omfattar inntektsog utgiftskapittel under Samferdselsdepartementet og Kystforvaltning i Fiskeridepartementet. Komiteen fremjer i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen på rammeområde SAMANDRAG 1.1 Oversikt over budsjettforslaga Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1. med Tillegg nr. 1-2 Utgifter i hele kroner Fiskeridepartementet 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) Driftsutgifter, kan nyttes under post Spesielle driftsutgifter Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres Tilskudd Redningsselskapet Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1. med Tillegg nr. 1-2 Samferdselsdepartementet 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) Driftsutgifter Tilskudd til internasjonale organisasjoner Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv Forskning og utvikling mv Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv Samferdselsforskning, kan overføres Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan overføres Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres Flytransport Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap post Tilskudd til regionale flyplasser Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap post Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) Driftsutgifter Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) Driftsutgifter Statens vegvesen (jf. kap. 4320) Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres Vegutbygging i Bjørvika Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post Etablering av selskap for vegproduksjon Tilskudd til restrukturering Særskilte transporttiltak Tilskudd til Hurtigruten Særskilt tilskudd til kollektivtransport Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning Jernbaneverket (jf. kap. 4350) Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post Overføringer til NSB AS Betaling for persontransporttjenester Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) Driftsutgifter Samferdselsberedskap Driftsutgifter Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv., kan overføres Beredskapslagring, kan overføres Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedr. Totalforsvaret Kjøp av posttjenester Betaling for ulønnsomme posttjenester Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum utgifter rammeområde

7 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: Inntekter i hele kroner St.prp. nr. 1. med Tillegg nr. 1-2 Inntekter under departementene 4062 Kystverket (jf. kap. 1062) Gebyrinntekter Andre inntekter Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) Refusjoner Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) Refusjon fra Utenriksdepartementet Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) Gebyrinntekter Statens vegvesen (jf. kap. 1320) Salgsinntekter m.m Diverse gebyrer Avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen Overdragelse av eiendeler til selskapet Jernbaneverket (jf. kap. 1350) Kjørevegsavgift Salg av utstyr og tjenester mv Videresalg av elektrisitet til togdrift Betaling for bruk av Gardermobanen Anleggsbidrag Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) Diverse avgifter og gebyrer Renter og utbytte mv Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 ( ): Fiskeridepartementet - Kystforvaltning I St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan , jf. Innst. S. nr. 119 ( ), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden på 1 033,9 mill kroner pr. år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2003 er noe under en jevn oppfølging av planrammen, når det korrigeres for overføringen av statens ansvar for akutt forurensning fra SFT og bevilgninger knyttet til flytting av direktoratet til Ålesund. Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under programkategori på 48,795 mill. kroner eller 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett Korrigert for rammeoverføringen fra Miljøverndepartementet er det en nominell reduksjon på 20,29 mill. kroner, eller 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett I budsjettforslaget prioriteres å styrke og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner for å fullføre etableringen av Automatic Identification System (AIS). Systemet er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip, og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene. Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Som en følge av at ansvaret er overført til Kystverket, er det foretatt en rammeoverføring fra Miljøverndepartementet på 69,085 mill. kroner. Det er satt av 14,7 mill. kroner av bevilgningen på kap post 1 til å dekke kostnader med å etablere Kystdirektoratet i Ålesund. Regjeringen vurderer å omdanne Kystverket til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Dette vil trolig redusere de administrative kostnadene og effektivisere den økonomiske styringen av virksomheten. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.

8 8 Budsjett-innst. S. nr Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet den 6. mars Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet, og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven forventes sendt på høring i Fiskeridepartementet vurderer nå en konkurranseeksponering av Kystverket Produksjon. En eventuell bygging av en skipstunnel gjennom Stad vil være et stort samferdselsprosjekt. Regjeringen mener derfor at prosjektet bør vurderes i sammenheng med det øvrige behovet for transportinfrastruktur i regionen, og det bør foretas en samlet gjennomgang av de ulike transportformene. Regjeringen ønsker derfor å foreta en vurdering av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 ( ): Samferdselsdepartementet: Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 ( ) et samferdselsbudsjett på 19,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 320,7 mill. kroner eller 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett Korrigert for tekniske budsjettendringer, bl.a. som følge av at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap, er økningen fra saldert budsjett 2002 på om lag 3,5 pst. Foreslått samferdselsbudsjett må ses i sammenheng med at Regjeringen samlet sett har lagt fram et stramt statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske situasjon. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) foreslår Regjeringen de nødvendige forslag og premisser i forbindelse med omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Viktige oppfølgingsområder St.prp. nr. 1 ( ) er i tillegg til å være et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde. Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger. Fra midten av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske og andre endringer i samferdselssektoren, som gjør at det er nødvendig å se utover de årlige bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett for å favne helheten i samferdselspolitikken. Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter, er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester, som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde. Nevnes bør også den økte betydningen av alternativ finansiering, særlig bompengefinansiering for vegprosjekter, som innebærer at en stor andel av veginvesteringene i dag finansieres utenfor statsbudsjettet. Departementet gir på denne bakgrunn i proposisjonen en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for KOLLEKTIVSATSING I 2003 I budsjettforslaget er det gitt særlig prioritet til ulike tiltak for å styrke kollektivtransporten. Dette som en oppfølging av St.meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport. Regjeringen vil styrke kollektivtransporten både på veg og bane i de største byområdene, bl.a. ved å satse på kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting av T-banen i Oslo. Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 412 mill. kroner eller 5,6 pst. målt mot saldert budsjett Samtidig legges det opp til en økning på om lag 180 mill. kroner i bompenger som stilles til disposisjon for kollektivtiltak. I tillegg kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte ("øremerkede") midler til helårseffekt av ordningen med skole- og studentrabatt i Sistnevnte utgjør en økning på 61 mill. kroner fra saldert budsjett Innenfor Statens vegvesens virkeområde vil det totalt bli brukt om lag 780 mill. kroner, inkl. bompenger, til særskilte kollektivtiltak, en økning på om lag 240 mill. kroner fra Forslaget for 2003 vil sammen med bevilgningen i 2002 gi en oppfølgingsgrad på i overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden innen Statens vegvesens område. Ordningen med landsomfattende skole- og studentrabatt som ble innført fra 1. august 2002 er videreført, og Samferdselsdepartementet har overtatt ordningen med studentrabatt på lengre reiser. Departementet arbeider med innføring av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter til å iverksette tiltak som bidrar til økt kollektivtransport. Ordningen vil tre i kraft i Departementet vil gjennomgå erfaringene med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet for I 2002 igangsatte Statens vegvesen et utredningsarbeid for å få fram teknisk-operative løsninger som kan lette tilgjengeligheten til buss for funksjonshemmede. I 2003 vil det bli avsatt 4 mill. kroner til gjennomføring av infrastrukturrettede prosjekter for økt tilgjengelighet for alle innenfor kollektivtransporten, i tillegg til det som blir brukt over de ulike etatenes budsjetter til slike tiltak. For å gi de reisende et bedre tilbud og for å anspore til at kollektivtransport utføres mest mulig effektivt, vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av anbud som gjennomgående prinsipp ved statlig kjøp av persontransporttjenester.

9 Budsjett-innst. S. nr Vegdirektoratet planlegger å kunne lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i løpet av neste år. Samferdselsdepartementet tar sikte på å åpne jernbanenettet for konkurranse for persontransport ved å legge ut på anbud enkelte prøvestrekninger i Regjeringen vil legge til rette for at det kan opprettes flere ekspressbussruter. Dette betyr at det i større grad enn hittil skal åpnes for tildeling av løyve til drift av ekspressbuss, også på strekninger eller i områder der ekspressbussen går parallelt med tog eller parallelt med andre bussruter. Som et ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges det opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk. Det er lagt opp til en gradvis vridning av togproduksjonen mot de områder der jernbanen særlig har sine relative fortrinn. For kjøp av persontransporttjenester med tog, legger Samferdselsdepartementet opp til å innføre en ordning med såkalte "kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd". OPPFØLGING AV HANDLINGSPROGRAMMENE TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer til Nasjonal transportplan Programmene ble utarbeidet på bakgrunn av de politiske prioriteringer som fulgte av Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne, jf. St.meld. nr. 46 ( )/Innst. S. nr. 119 ( ). Etter de to første årene av planperioden er oppfølging av etatenes handlingsprogrammer på 46,1 pst. for de statlige bevilgningene. For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter to år av planperioden på henholdsvis om lag mill. kroner og mill. kroner. Etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt i planperioden likevel betydelig over nivået i planperioden I budsjettforslaget for 2003 både for veg og jernbane har Samferdselsdepartementet prioritert drift og vedlikehold, og særskilt trafikksikkerhet. Dette er i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan. Fiskeridepartementet har i budsjettforslaget også valgt å prioritere tiltak som bedrer sikkerheten til sjøs. ALTERNATIV FINANSIERING AV INFRASTRUKTUR Alternativ finansiering er hittil i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger. For 2002 er det anslått at om lag 1,9 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2003 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler over kap post 30, om lag 4,5 mrd. kroner. I 2003 vil dermed bompenger utgjøre vel 30 pst. av de samlede riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger. Samferdselsdepartementet vil vise til at det på lokalt hold arbeides med en rekke prosjekter der bompenger skal inngå i finansieringsopplegget. I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid) vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital, samt ev. forestå påfølgende drift og vedlikehold av anlegget for en avtalt men tidsbegrenset periode. Det skal foreløpig gjennomføres tre prøveprosjekter med OPS i vegsektoren. I prosjektene er det lagt opp til at OPS-selskapet får en årlig godtgjøring fra det tidspunkt vegen er åpnet for trafikk. Samferdselsdepartementet vil også vurdere bruk av OPS for utbygging av viktige jernbanestrekninger, og vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. STYRING AV STORE INVESTERINGSPROSJEKTER I budsjettframlegget omtaler Samferdselsdepartementet bare prosjekter over en nærmere fastsatt kostnadsgrense. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner. Nye prosjekter som kvalitetssikres vil bli omtalt med en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal greie å realisere prosjektet innenfor. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av nødvendig avsetning for usikkerhet. I regi av forskningsprogrammet Concept er under utarbeidelse en metodikk for dimensjonering av avsetning for usikkerhet. Tilrådingene fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for KJØP AV SAMFERDSELSTJENESTER I statsbudsjettet for 2003 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,6 mrd. kroner, en økning på 215,1 mill. kroner eller 6,3 pst. målt mot saldert budsjett Nesten 70 pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS og ferjetjenester, herav nesten 40 pst. til NSB. Den største økningen fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003 er knyttet til kjøp av lufthavntjenester på de regionale flyplassene, i hovedsak de statlige regionale flyplassene. Økningen har sammenheng med at det i samband med at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, er nødvendig å etablere en kjøpsordning som innebærer at staten dekker underskuddet ved drift, vedlikehold og investeringer på de ulønnsomme regionale flyplassene. Dette på samme måte som staten yter tilskudd til NSB AS og Posten Norge AS for henholdsvis ulønnsomme persontransporttjenester og posttjenester. Sterkt svekket økonomi i hele luftfarten gjør det ikke lenger mulig å dekke underskuddet på de regionale lufthavnene gjennom kryssubsidiering fra de få lønnsomme stamrutelufthavnene. I tillegg til forannevnte ordning, har også kostnadene ved flere av de andre kjøpsordningene økt mye mer enn vanlig pris-

10 10 Budsjett-innst. S. nr stigning de siste årene. Det kan derfor være behov for å vurdere kjøpsordningene med sikte på en bedre samlet utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren. Det vises i denne forbindelse til forslaget om å åpne for anbud på drift av riksvegferjer og persontransport med tog, samt innføringen av et resultatavhengig tilskudd i den nye kjøpsavtalen med NSB. REGULERING OG TILSYN Statens rolle har endret seg fra detaljstyring av enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene, hvor de statlige virksomhetene likebehandles med de andre aktørene. Det er opprettet en flere tilsynsorganer, Post- og teletilsynet, Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet, som fører tilsyn med at utøverne oppfyller de krav som er satt i eller med hjemmel i lov. Når produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen blir statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, vil det bli et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Nevnte utvikling stiller store krav til myndighetenes regulering og styring av markedene. Som annen offentlig virksomhet, må tilsynene stilles overfor krav til kvalitet og effektivitet. Gjennomgang av de statlige tilsynene er et ledd i Regjeringens program for modernisering og forenkling. Særskilte omtaler ORGANISASJONS- OG STRUKTURENDRINGER I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å be Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til statsaksjeselskap. Omdanningen skal skje pr. 1. januar Departementet har i et tillegg til budsjettproposisjonen tatt spørsmål og forslag knyttet til bl.a. selskapsstruktur, økonomiske rammer for virksomheten, samfunnsmessig styring, personalets stilling ved omdanning og behovet for endringer av lov og forskriftsverk. I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å skille Statens vegvesen i en forvaltningsdel og i et statsaksjeselskap på produksjonssiden. Det nye aksjeselskapet for produksjonsvirksomheten er også forutsatt etablert pr. 1. januar 2003, og selskapet vil bli eid av Samferdselsdepartementet. Alle nye oppdrag fra Statens vegvesen blir fullt ut konkurranseutsatt allerede fra Det arbeides med å utrede problemstillinger rundt konkurranse om sporet i form av anbud på kjøp av persontransporttjenester på jernbanen. Det arbeides med sikte på en anbudsutsetting av enkelte lokale/regionale togstrekninger i 2004 og at ordningen innføres for fullt i fra Internt i Jernbaneverket er det gjennomført et skille mellom produksjon/forretning og forvaltning. Høsten 2001 nedsatte departementet en arbeidsgruppe til å vurdere etablering av en felles havarikommisjon for transportsektoren med utgangspunkt i dagens havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Arbeidsgruppens rapport ble avgitt i februar Gruppen foreslår at det opprettes en felles havarikommisjon for sivil luftfart, jernbane, sjøfart og vegtrafikk med utgangspunkt i den nåværende kommisjon. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport. Lokale myndigheter i storbyområdene er invitert til gjennomføring av forsøk med alternativ forvaltningsorganiseringen innen kollektivtransport for bl.a. å oppnå bedre kvalitet og ressursutnyttelse. Utredning pågår og skal ferdigstilles i løpet av Forsøkene igangsettes fra 1. januar Det vil bli opprettet en insentivordning rettet mot større byområder som prioriterer lokale myndigheters iverksettelse av tiltak for økte kollektivandeler. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer også prioritere tiltak for forbedret samordning av den lokale areal- og transportpolitikken. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ overfor lokale myndigheter i forhold til etablering av et eget samordningsorgan for kollektivtransporten i hovedstadsområdet, og sett i sammenheng med den regionale trafikken i Østlandsområdet. For å styrke konkurransen i telemarkedet gjennomgås det regulatoriske rammeverket for telekommunikasjon. I den forbindelse sendte Samferdselsdepartementet ut på høring med frist 19. september 2002 utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon. Loven skal avløse gjeldende telelov, og vil etter planen tre i kraft sommeren KAPASITET I ANLEGGSBRANSJEN Stortinget ba ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 Regjeringen foreta en kartlegging av den ledige kapasiteten innen anleggsbransjen, både på maskinsiden og når det gjelder personell. Samferdselsdepartementets hovedinntrykk er at aktiviteten i anleggsbransjen har tatt seg betydelig opp etter 1999 og at kapasitetsgapet i dag er nokså begrenset. Det ser likevel fremdeles ut til å være noe ledig kapasitet i sektoren. KLASSIFISERING AV VEGNETTET I St.meld. nr. 31 ( ) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, ble det framholdt at dagens tredeling av vegnettet har betydelige svakheter. Omtalen konkluderte med at en todeling i riksveger og kommunale veger skulle utredes. Det heter i meldingen at en slik todeling bl.a. vil legge grunnlag for mer enhetlig vegstandard, styrke hensynet til næringsliv og transportbrukere samt styrke trafikksikkerhetspolitikken. På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet todeling av vegnettet i Norge. Vegdirektoratets vurderinger er presentert i rapporten "Ny klassifisering av offentlig vegnett". Vegdirektoratet foreslår i rapporten en todeling av det offentlige vegnettet i Norge, i statlige og kommunale veger. Vegdirektoratet anbefaler videre å nedklassifisere mellom 40 og 60 pst. av dagens fylkesvegnett til kommunalt vegnett, mens resten blir oppklassifisert til riksveger. Vegdirektoratets rapport har vært på bred høring blant annet i landets kommuner og fylkeskommuner,

11 Budsjett-innst. S. nr samt en rekke organisasjoner og råd. Transportorganisasjonene går inn for todeling som prinsipp. De fleste fylkesmenn og alle vegkontor går også inn for todeling. Miljødirektoratene mener todeling vil gi en bedre miljøoppfølging innen vegsektoren. Kommunene er i stor grad positive til prinsippet om todelt vegnett, men er bekymret for de økonomiske sidene ved saken og stiller strenge krav for å overta dette vegnettet. Fylkeskommunene, bortsett fra Østfold, er i mot. Samferdselsdepartementet mener at en ev. ny klassifisering av det offentlige vegnettet bør ses i sammenheng med fylkeskommunenes roller og oppgaver som regional utviklingsaktør. Spørsmålet om todeling av vegnettet vil derfor bli sett i sammenheng med den vurdering av fylkeskommunen som Regjeringen har varslet i St.meld. nr. 19 ( ). Av meldingen går det fram at Regjeringen vil legge fram en vurdering av fylkeskommunen for Stortinget mot slutten av denne valgperioden. FORSKNING OG UTVIKLING Departementets bevilgningsforslag innebærer en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bl.a. utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan. SAMFERDSEL OG MILJØ Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljøulempene av transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene. Miljøhensyn må veies mot andre sentrale mål i transportpolitikken. Regjeringen ønsker å øke transportsikkerheten og bedre framkommeligheten, spesielt for næringslivets transporter. Særlig i de større byene skal det legges til rette for at en større del av persontrafikken utføres med kollektivtransport framfor privatbil. For at en slik politikk skal lykkes, kreves samordnet bruk av statlige og lokale virkemidler tilpasset miljøproblemenes karakter. 2. BUDSJETT-INNST. S. I ( ) OG BUDSJETT-INNST. S. I TILLEGG 1 ( ) Samanlikning mellom budsjettforslaget frå regjeringa Bondevik II og justert budsjettforslaget i samband med Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ). Berre postar det er avvikande forslag mellom Regjeringa sitt forslag og tilrådinga vert vist i etterfølgjande. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF og V Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen kroner) 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter (-2 000) 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 30 Riksveginvesteringer ( ) 1321 Etablering av selskap for vegproduksjon 71 Tilskudd til restrukturering ( ) 1330 Særskilte transporttiltak 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) Inntekter rammeområde 18 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde ( )

12 12 Budsjett-innst. S. nr STORTINGET SITT VEDTAK OM RAMMESUM Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ). Ramma er meddelt komiteen i brev frå Stortingets presidentskap datert 2. desember Dei løyvingsforslaga som er sette fram i innstillinga byggjer på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden KOMITEEN SINE HOVUDPRIORITERINGAR FOR RAMMEOMRÅDE 4.1 Oppsummering av fraksjonane sine løyvingsforslag for rammeområde 18 I tabellen er det laga ei oversikt over forslag til løyving innanfor rammeområde 18 på kapittel- og postnivå. Etter Stortinget sin forretningsorden 19 kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak som avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke. Senterpartiet har ikkje justert sine primærstandpunkt etter Stortinget sitt løyvingsvedtak under rammeområde 18, og er difor ikkje inkludert i tabellen. Det kan visast til kap. 5.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet kjem fram. Regjeringa sitt budsjettforslag og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde 18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag i parentes Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF Ap FrP SV Utgifter (i hele tusen kroner) 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) (-2 000) (-2 000) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter (-2 000) (-2 000) ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 30 Maritim infrastruktur ( ) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) Tilskudd til fiskerihavneanlegg ( ) Tilskudd Redningsselskapet (+4 000) Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) (-5 000) (-6 700) Driftsutgifter (-5 000) (-9 100) Tilskudd til internasjonale organisasjoner Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv (+2 400) Forskning og utvikling mv Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv ( ) ( ) ( )

13 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: 50 Samferdselsforskning Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv. 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshem- mede 1310 Flytransport Godtgjørelse for innenlandske flyruter 1311 Tilskudd til regionale flyplasser Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF Ap FrP SV ( ) (-3 000) ( ) ( ) (-5 000) ( ) Driftsutgifter (-5 000) Statens vegvesen (jf. kap ) ( ) ( ) ( ) ( ) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m ( ) ( ) 30 Riksveginvesteringer ( ) ( ) ( ) ( ) 31 Rassikring ( ) ( ) 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Vegutbygging i Bjørvika ( ) ( ) Tilskudd til riksvegferjedrift ( ) 1321 Etablering av selskap for vegproduksjon ( ) ( ) 0 ( ) ( ) 71 Tilskudd til restrukturering ( ) ( ) 0 ( ) ( ) 1330 Særskilte transporttiltak ( ) ( ) ( ) ( ) 70 Tilskudd til Hurtigruten Refusjon av dieselavgift ekspressbusser ( ) ( ) ( ) ( ) 72 Særskilt tilskudd til kollektivtransport ( ) ( ) ( ) 73 Tilskudd til lengre reiser Særskilt tilskudd til Oslo Sporveier ( )

14 14 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av Gardermobanen Investeringer i linjen Overføringer til NSB AS Betaling for persontransporttjenester Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) 1 Driftsutgifter Samferdselsberedskap Driftsutgifter Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv. 70 Beredskapslagring Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedr. Totalforsvaret 1370 Kjøp av posttjenester Betaling for ulønnsomme posttjenester 1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF Ap FrP SV Sum utgifter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (-2 000) (-2 000) ( ) ( ) ( ) ( ) (-5 000) (-5 000) (-5 000) (-5 000) ( ) ( ) Inntekter (i hele tusen kroner) 4062 Kystverket (jf. kap. 1062) Gebyrinntekter Andre inntekter Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter

15 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) Salgsinntekter m.m Diverse gebyrer Avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen 70 Overdragelse av eiendeler til selskapet 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift Salg av utstyr og tjenester mv Videresalg av elektrisitet til togdrift 7 Betaling for bruk av Gardermobanen Anleggsbidrag Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter Sum inntekter St.prp. nr. 1 med Tillegg nr H, KrF Ap FrP SV Sum netto ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Komiteen viser til at komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet i samsvar med merknader under pkt. 5.4 har meldt subsidiær støtte til forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget blir difor tilråding under kap. 10 i denne innstillinga. 5. GENERELLE MERKNADER FRÅ KOMITEEN 5.1 Generelle merknader frå fleirtal i komiteen Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for 2003 som vert behandla av samferdselskomiteen. Fleirtalet viser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 ( ) der regjeringspartia foreslår følgjande endringar innanfor rammeområde 18 i høve Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2003: Kap. Post Formål: H, KrF og V Driftsutgifter Riksveginvesteringar Tilskot til restrukturering Refusjon av dieselavgift ekspressbussar Sum endringar rammeområde Fleirtalet viser til at Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til regjeringspartia sitt justerte forslag i Budsjett-innst S. I Tillegg nr. 1 ( ). Fleirtalet viser til at partane i tillegg er samde om å redusere løyvinga til kap post 35 Vegutbygging i Bjørvika, frå 20 mill. kroner til 10 mill. kroner og overføre desse 10 mill. kroner til kap post 30 Riksveginvesteringar.

16 16 Budsjett-innst. S. nr Fleirtalet vil såleis vise til at partane i avtale er samde om å auke løyvinga under kap post 30 Riksveginvesteringar, med 160 mill. kroner i høve til Regjeringen sitt forslag i St.prp. nr. 1 ( ). Partane er samde om følgjande disponering av dei 160 mill. kroner på stamvegruter og fylke: Rute Stamvegar mill. kroner 1 E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo, Klemetsrud-Assurtjern, E6 Trondheim-Fauske med tilknytingar, til bruk i Nordland E6 Fauske-Nordkjosbotn med tilknytingar, Lofast E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo, Sekkelsten-Krosby E18 Oslo-Kristiansand, Bjørndalssletta-Gartnerløkka, Bjørndalskrysset E39 Kristiansand-Bergen, Moberg-Svegatjørn E16 Sandvika-Bergen, Øye-Borlaug rv 2 Riksgrensa/Magnor-Kløfta... 5 Øvrige riksvegar rv 33, Oppland rv 620, Kjødepollen, Sogn og Fjordane rv 653, Eiksundsambandet, Møre og Romsdal SUM Fleirtalet vil elles vise til fleirtalsmerknader med bakgrunn i avtale mellom Høgre, Framskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti under einskilde stamvegruter og øvrige riksvegar under fylkesfordelt ramme, og om bilimport i kap. 8.2 i denne innstillinga. 5.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Bondevik II fører en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele landet. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Samferdselsdepartementet på 19,1 mrd. kroner og merker seg økningen fra saldert budsjett for 2002 på om lag 3,5 pst. Disse medlemmer peker på at samferdselsbudsjettet betyr en vesentlig økt satsing på kollektivtransporten på veg og bane i de største byområdene, blant annet ved å satse på nytt materiell, flere kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og lyskryssprioritering. Disse medlemmer viser også til at distriktenes behov for god og sikker transport er blant annet ivaretas gjennom økt satsing på rassikring, legging av fast dekke på alle riksveger og kraftig økte overføringer til de regionale lufthavnene. I tillegg prioriteres trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av veg og jernbane og rasjonell framdrift av igangsatte prosjekter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til et løft for kollektivtransporten. Det er nær 600 mill. kroner mer enn i I tillegg viser disse medlemmer til at Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Disse medlemmer viser til at dette er en økning på 7,7 pst., eller nesten 600 mill. kroner, sammenliknet med Av midlene på nær 8,3 mrd. kroner er 7,7 mrd. kroner foreslått bevilget over statsbudsjettet til kollektivtransporttiltak, mens 537 mill. kroner er bompengemidler. Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke bevilgningene til kollektivtransport og vil vise til Sem-erklæringen hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen varslet en økning i satsingen på kollektivtransport i denne stortingsperioden. Disse medlemmer er tilfreds med at dette arbeidet er godt i gang. Både av hensyn til framkommelighet og miljø er det nødvendig å styrke kollektivtransporten. I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert. Disse medlemmer viser til at det er foreslått bevilget 42 mill. kroner til skole- og studentrabatter for reiser over lange strekninger, samt at det er foreslått bevilget 136 mill. kroner til ungdomskort og 40 pst. skole- og studentrabatt på lokale kollektivreiser i alle fylker. Disse medlemmer er glad for at økningen gir en historisk satsing på kollektivkort for ungdom, samt bedring av studentrabatten. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at ungdom har et godt og rimelig kollektivtilbud. Dette for tidlig å skape gode reisevaner. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper. Disse medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet for Bevilgningen til kap post 30 Riksveginvesteringer, hvor man øker investeringene enda mer med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 ( ). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder.

17 Budsjett-innst. S. nr Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på ,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for i år. Disse medlemmer støtter at Regjeringen bruker mer på jernbaneformål. Det er en økning med vel 5 pst. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet for neste år skal bevilges i alt 5 845,6 mill. kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 285 mill. kroner, eller 5,1 pst., sammenliknet med saldert budsjett for Til Jernbaneverket, som er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett, er det foreslått i alt 4 438,4 mill. kroner. Dette er en økning på 196,7 mill. kroner, eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for Disse medlemmer mener det er viktig å få bygget ut sporkapasiteten i de tettest befolkede områdene. Det er viktig å øke kapasiteten i de tettest befolkede områdene slik at jernbanen kan øke sin markedsandel blant de reisende. Disse medlemmer viser til Regjeringen øker tilskuddet til regionale lufthavner med 150 mill. kroner i Denne økningen fører til at tilskuddet neste år blir på 262,5 mill. kroner. 250 mill. kroner av tilskuddet går til de 28 regionale lufthavnene som blir drevet av Luftfartsverket, mens 12,5 mill. kroner er tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Disse medlemmer merker seg at det blir foreslått å bruke 401,1 mill. kroner til statlige kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til Luftfartstilsynet i Dette er en økning på 3,2 pst. Disse medlemmer vil vise til at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon med negative konjunkturer som har ført til nedgang i flytrafikken. Det skaper økonomiske problemer for flyselskapene og Luftfartsverket. Nedgangen i antallet flybevegelser fører til betydelige inntektsreduksjoner for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets muligheter til å bygge ut og oppgradere sine flyplasser. Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, særlig viktig er et god flytilbud for deler av distriktene, som på grunn av lange avstander, er helt avhengig av gode flyforbindelser. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til farleder fra 42,5 mill. kroner i 2002 til 51,2 mill. kroner i Disse medlemmer er tilfreds med den økte satstingen som innebærer en styrking av sikkerheten for sjøtransporten og en styrking av sjøtransportens konkurranseevne, spesielt innen godstransporten. Disse medlemmer mener at ferjene er av avgjørende betydning for å opprettholde og øke aktiviteten i kystnorge. 5.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet Medlemene i komiten frå Arbeidarpartiet har merka seg at Regjeringa i framlegget til budsjett for samferdsel for 2003 på langt nær fylgjer opp løyvingsnivået i Nasjonal transportplan (NTP). På spørsmål frå komiteen om kor vidt Regjeringa har planar om å ta dette att dei to siste åra i planperioden, syner Regjeringa til at dette vert avgjort for kvart år. Det er, etter desse medlemene si vurdering, lite sannsynleg at ein kan ta att etterslepet dei siste to åra i perioden, sjølv om regjeringspartia har lova milliardbeløp utover dei endelege rammene i transportplanen. Dette fører til utsetting av mange prosjekt, noko som skaper stor frustrasjon Desse medlemene har forståing for at investeringsnivået må tilpassast den økonomiske situasjonen for kvart år, men ser på avviket mellom plan og realisering som urovekkjande stort dei to første åra i perioden. Nasjonal transportplan er ein framdriftsplan som i stor grad gjev forventning om det motsette. Desse medlemene ser Nasjonal transportplan som eit godt verkemiddel for ein heilskapleg og samordna plan for samferdselssektoren, og er eit godt og viktig verkemiddel for både samordning og prioritering av prosjekt. Desse medlemene vil ut frå dette peike på at NTP i større grad har vorte ein prioriteringsplan meir enn ein framdriftsplan. Desse medlemene gjer i sitt prinsipale forslag til budsjett framlegg om å auka løyvingane til samferdselsføremål med 200 mill. kroner. Det er vesentleg meir enn Bondevik-regjeringa la inn i fjor etter ein valkamp der regjeringspartia sine lovnadar om auka løyvingar var enorme. Desse medlemene vil innrette auka løyvingar slik at dei i størst mogleg grad kjem næringslivet til gode: Indirekte ved at mest mogeleg av person- og godstransport vert flytta frå veg til bane - noko som aukar framkomstmoglegheitene for dei som er att på vegen. Direkte ved å auka løyvingane til einskilde vegstrekningar for å auka framkomstmoglegheiten. Satsing på kollektivtransport, inkludert jernbane, er i tillegg svært miljøvenleg, eit moment som desse medlemene og legg stor vekt på. Desse medlemene vil ut frå sitt alternative forslag til budsjett fordele 200 mill. kroner til samferdselsføremål slik: Kap Statens vegvesen (post 30)... Kap Særskilde transporttiltak (post 72)... Kap Jernbaneføremål (post 30) mill. kroner 40 mill. kroner 80 mill. kroner