Fagskoler. innen helse og oppvekst. SØKNADSFRIST 15. april. 60 fagskolepoeng (fp) Hvert studie gir

Transkript

1 Hvert studie gir 60 fagskolepoeng (fp) Fagskoler innen helse og oppvekst SØKNADSFRIST 15. april Postboks 204, 1601 Fredrikstad Telefon: e-post:

2 Innhold Hva er en fagskole 3 Psykisk helsearbeid 4 Kroniske sykdommer 5 Kreftomsorg og lindrende pleie 6 Helse, aldring og aktiv omsorg 7 Rehabilitering 8 Spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid 10 Opptakskrav og finansiering 11

3 Hva er en fagskole Hva er en fagskole En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høgskole- og universitetsutdanning. Det som gjør fagskolen annerledes er den praktiske tilnærmingen til fagene. Utdanningene legger sterkt vekt på tette bånd til arbeidslivet. NOKUT-godkjente fagskoler NOKUT Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen, fører tilsyn med norsk fagskoleutdanning. Alle fagskoletilbud må tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. På samme måte som høgskoleutdanningene er hver enkelt fagskoleutdanning godkjent av NOKUT. NOKUT godkjenner også tilbyderens interne system for kvalitetssikring. Hvorfor velge en fagskole Det er mange gode grunner til å velge en fagskoleutdanning. Det de fleste studenter opplever er at undervisningen er lagt opp med vekt på praktisk arbeid, og at tidligere erfaringer blir verdsatt. AOFs Fagskoleutdanninger har tette bånd til arbeidslivet. Målet er at man underveis skal få erfare hvordan faget fungerer i praksis. Fagskolen gir deg spisskompetanse og mulighet for faglig utvikling. Dersom du setter pris på å løse oppgaver i praksis, i større grad enn å lese teori kan en fagskole-utdanning være noe for deg. Kort sagt kan man si at en fagskoleutdanning vil gi deg den praktiske kompetansen du trenger for å kunne fungere i arbeidslivet fra dag èn. Samtidig har du en solid plattform for videre utdanning hvis du en gang skulle ønske det. Utdanningen er bygd opp med 4 fagspesifikke moduler og 1 fordypningsmodul. I tillegg kommer praksis. Modul 1: Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner Modulen tar for seg fagets grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet samt samfunnsfaglige emner. Etter å ha gjennomført denne modulen skal studentene ha utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenesten. Forståelsen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Temaer i denne modulen er stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, sosiologi, psykologi, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Her skal studentene gjennomføre en obligatorisk skriftlig fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven utarbeides enten individuelt eller i gruppe. Emne for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og knyttet til eget arbeidssted eller en av praksisplassene. Ett eller flere temaer i utdanningens moduler skal inngå i emnet. Studentene skal gjennom fordypningsoppgaven vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsoppgaven etterfølges av en individuell muntlig høring. er en obligatorisk del av utdanningen og viktig for å oppnå videreutdanningens målsetting. en er på 300/350 timer og gjennomføres parallelt med undervisningen i modul 3 og 4. Dette skal være veiledet praksis. Den gjennomførte praksisen avsluttes med en praksisrapport/prosjektrapport. Undervisningssted Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Hvert enkelt studie gir 60 fagskolepoeng, og gjennomføres over 2 år på deltid. Alle fagskoleutdanningene innen helse og oppvekst, har samme innhold i modul 1. Alle studiene har en fordypningsmodul og en praksismodul 3

4 Psykisk helsearbeid Økt rekruttering av helse- og sosialpersonell og kompetansehevende tiltak er viktige virkemidler i opptrappingsplanen for psykisk helse. Utdanningen legger vekt på at studentene skal opparbeide kompetanse i ulike psykiske problemer og lidelser, tilbud til hjelpetrengende, forebyggende helsearbeid i forhold til målgruppen, samhandling og kommunikasjon med andre faggrupper og brukere samt deres nettverk. Videre vektlegges evnen til å representere brukers rett til selvbestemmelse og medvirkning i forhold til seg selv, etisk refleksjon og evne til innlevelse i den psykiatriske brukers livssituasjon. Målgruppe Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og aktivitører. Utdanningen kan også være aktuell for deg som har en grunnutdanning innen helse- og sosialfag og som i ditt arbeid har omsorg for mennesker med psykiske lidelser. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. Modul 2: Grunnlagstenkning og lovverk Studenten skal få økt kunnskap og forståelse om aktuelt lovverk, bli bevisst viktigheten av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene samt utvikle samhandlingskompetanse. Andre temaer som tas opp er normalitet og avvik, forståelsesmodeller for psykisk helse, brukermedvirkning, tvang og alternativer til tvang, ivaretakelse av pasientenes rettssikkerhet og menneskeverd samt brukeres og pårørendes erfaringer. Modul 3: Teorier og arbeidsmåter I modul 3 skal studenten tilegne seg breddekompetanse om ulike psykiske problem og lidelser hos barn, ungdom og voksne, om forebygging, behandling og rehabilitering herunder også rusproblematikken. Studentene lærer om arbeidsprosessen i psykisk helsearbeid, behandlings- og omsorgsmodeller samt ulike levekårsrettede tiltak for brukergruppen. Videre skal studenten ha en etisk reflektert grunnholdning i arbeidet med mennesker med psykiske problemer og lidelser. Modul 4: Kommunikasjon og samarbeid, utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Studentene skal bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter og dermed kunne erkjenne egne grenser både faglig og personlig. Studentene skal bli tryggere i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, teamet og støtteapparatet i kommunene. Temaer som tas opp er kommunikasjon og samarbeid med brukere, pårørende, kollegaer, tverrfaglig samarbeid samt utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse. Utdannelsen har gitt meg økt kompetanse til å jobbe med mennesker med psykiske lidelser. Til tider har det vært tøffe tak med masse selvstudie ved siden av en 100 % stilling, men dyktige lærere har gitt meg den oppbakkingen jeg har trengt. Hege Christine Andersen - tidligere student Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, og en lørdag hver uke. Pris: Studieplassene vil bli søkt finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger. Materiell ca. kr ,-. 4

5 Kroniske sykdommer Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 35 år. Kols, diabetes og hjertesvikt er blant sykdommer som er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. Hjelpen vi yter avhenger av vår kompetanse og erfaring. Skal reformen lykkes forutsettes det at det må arbeides med helsepersonellets kompetanse i sektoren. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenesten i kommunenes pleieog omsorgstjeneste. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten ivaretas og fanges opp på lik linje med behovene i spesialisthelsetjenesten. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. Modul 2: Kroniske sykdommer Hovedmål: Studentene skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kronisk sykdom. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Videre skal studentene ha innsikt i de vanligste kroniske sykdommene hos voksne og eldre, og da diabetes, hjertesvikt og KOLS spesielt. De skal ha kunnskap om symptomer og behandlingsformer, samt forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med kroniske lidelser. Studentene skal også beherske bruk av enkelte behandlingshjelpemidler. Modul 3: Helsefremmende arbeid Hovedmål: Studentene skal ha kunnskap om kost og ernæring i forhold til de ulike kroniske sykdommene. Videre skal studentene ha forståelse for prosessen i røykeavvenning, kostomlegging og endring av aktivitetsnivå og fokusere på å styrke positive faktorer hos brukeren og i miljøet (empowerment). Studentene skal ha kunnskap om læring og mestring av kronisk sykdom, samt forstå betydningen av å styrke brukerens egne ressurser for å bygge kunnskap og trygghet til å ta egne valg. Det helsefremmende perspektivet skal være sentralt gjennom modulen, og modulen må sees i sammenheng med modul 2. Modul 4: Rehabilitering Studentene skal kjenne til sosiale rettigheter og trygdelovgiving som berører kronisk syke, samt kjenne til de ulike faginstansene, hjelpeapparatet og andre yrkesgrupper innen arbeid med kronisk syke mennesker. Videre må de ha kunnskaper om rehabilitering og habilitering, motivasjon og endringsprosesser, samt kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess på dette området. er en obligatorisk del av utdanningen og praksisen gjennomføres parallelt med undervisningen i modul 3 og 4. Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, samt en lørdag hver uke. Kurssted: Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Pris: Studieplassene vil bli søkt finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger. Materiell ca. kr ,-. 5

6 Kreftomsorg og lindrende pleie En kreftdiagnose stiller pasienter og pårørende overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Helsevesenets mål er at både pasienter og pårørende skal bli møtt med sykepleie og omsorg av høy faglig kvalitet, og kreftbehandling er et nasjonalt satsingsområde. Ifølge Norsk kreftplan og Stortingsproposisjon nr. 61 ( ) skal kreftpasienter behandles på alle nivå i helsetjenesten. Dette krever samarbeid. Målgruppe Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere. Utdanningen kan også være aktuell for deg som har en grunnutdanning innen helse- og sosialfag og som i ditt arbeid har omsorg for mennesker med en kreftdiagnose. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. Modul 2: Kreftsykdommer og behandlingsformer Studentene får grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en kreftdiagnose. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/eksistensielt. Videre skal studentene ha kunnskap om de vanligste kreftsykdommer, symptomer hos barn og voksne, lindrende pleie og behandlingsformer, kreft som akutt og kronisk sykdom, konsekvenser av sykdom og behandling, risikofaktorer samt forebyggende arbeid. De skal i tillegg ha kjennskap til komplementære og alternative behandlingsformer og en kritisk tilnærming når det gjelder disse. Modul 3: Rehabilitering Modulen skal gi studentene kunnskap om rehabilitering og habilitering av kreftpasienter for senere å kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess på dette området. Videre skal de få kjennskap til sosiale rettigheter og trygdelovgiving som berører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen, samt til de ulike faginstansene, hjelpeapparatet og andre yrkesgrupper innen kreftomsorg og lindrende pleie. Temaer i denne modulen er deltakerne i rehabiliteringsprosessen, informasjon og bevisstgjøring når det gjelder rehabilitering og habilitering, kartlegging og realisering av individuelle mål, selvstendighet, mestring og funksjonsforbedring. Videre skal man få kunnskap om familiens og nettverkets betydning for rehabiliteringen samt samfunnets tilbud og ressurser herunder trygderettigheter og pasientorganisasjoner. Modul 4: Lindrende omsorg ved livets slutt Denne modulen skal gi studentene kunnskap og forståelse for sorg og krisereaksjoner, mot til og erfaring i å samtale med alvorlig syke og de pårørende. I tillegg skal de få et bevisst forhold til egne verdier knyttet til sykdom, lidelse og død og til eget faglig og personlig engasjement og begrensninger. Temaer som tas opp er lindrende omsorg i et samfunnsperspektiv (palliasjon) herunder hospicefilosofien, sykdom og død i ulike kulturer samt etiske utfordringer i livets sluttfase, kommunikasjon, lindring og velvære herunder åndelig og eksistensiell omsorg samt komplementære og alternative metoder, smerte- og symptomlindring, symptombilder samt medikamentell og ikke medikamentell behandling. Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, og en lørdag hver uke. Kurssted: Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Pris: Studieplassene vil bli søkt finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger. Materiell ca. kr ,-. 6

7 Helse, aldring og aktiv omsorg I Norge forventes det en kraftig vekst i antall innbyggere over 80 år fra rundt 2020, med en årlig vekst mellom 3,5-7 prosent. Det er viktig å møte denne veksten tidlig. Det vil derfor være et stort behov for økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Aktiv omsorg innebærer fokus på tverrfaglig samarbeid og tiltak som kultur, aktiviteter, sosialt arbeid og trivsel. Målsettingen med å rette fokuset mot aktiv omsorg er å gi eldre mennesker mer mening i hverdagen og å styrke den enkeltes livskvalitet og mestring. Målgruppe Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og aktivitører. Utdanningen kan også være aktuell for deg som har en grunnutdanning innen helse- og sosialfag og som i ditt arbeid har omsorg for eldre mennesker. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. Modul 2: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Denne modulen tar for seg normal aldring og eldre menneskers livsvilkår, livskvalitet, aldringsteorier, eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse, eldre som pårørende, mestring og mestringsstrategier, aktivitet, ensomhet og isolasjon, søvnforstyrrelser, sorg og sorgreaksjoner, vold og overgrep mot eldre, krise og taps reaksjoner. Modul 3: Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse. Denne modulen tar for seg den geriatriske pasienten, somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser, forvirringstilstander, demens og psykiske lidelser hos eldre. Modul 4: Organisering, system og ledelse Denne modulen tar for seg organisering av helse- og sosialtjenestene, yrkesutøvelse og arbeidsmåter. Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, og en lørdag hver uke. Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Pris: Studieplassene vil bli søkt finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger. Materiell ca. kr ,-. 7

8 Rehabilitering Videreutdaning innen rehabilitering og Habilitering Rehabiliteringsfeltet favner vidt. I rehabiliteringsmeldingen omfatter rehabilitering både medisinsk rehabilitering, sosial rehabilitering og habilitering. Mens Rehabilitering betyr å trene opp igjen funksjoner som man har hatt tidligere betyr Habilitering å trene opp funksjoner som man ikke har hatt tidligere. Målet med utdanningen er derfor at du etter endt utdanning skal du ha tilegnet deg kunnskap om hva rehabiliteringsarbeidet betyr for økt livskvalitet for den enkelte bruker og kan se muligheter for å forbedre denne livskvaliteten der dette er mulig. ha økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med bruker, pårørende, teamet, frivillige lag og organisasjoner ha ferdighet i å se hvordan den enkelte brukers ressurser kan benyttes optimalt i mestringsprosessen kunnskap som setter deg i stand til å være personlig koordinator i individuelle planprosesser Fagskoleutdanning i rehabilitering kvalifiserer for arbeid innen hjemmebasert omsorg, sykehjem, bokollektiv og lignende, grunnskole, barnehage, SFO, voksenopplæring og videregående skoler, rehabiliteringssentre og lignende institusjoner, psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester, samt det statlige pedagogiske støttesystem og NAV. Utdanningen skal bidra til at yrkesutøvere innenfor bistandsapparatet yter systematisk og effektivt rehabiliteringsarbeid på brukerne av tjenestenes premisser, uavhengig av hvor de er ansatt og hvilken fagbakgrunn de har. Utdanningen gir et overblikk over ordninger og tjenester til personer under rehabilitering og habilitering, og et innblikk i hvordan disse tjenestene utføres i praksis. Studentene vil også gjøres kjent med hvilke helsefaglige vurderinger som legges til grunn for hvordan tjenestene gjennomføres. Studentene får dermed et godt innblikk i hva de tiltakene som foreslås innebærer. Samtidig vil den enkelte tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen kommunikasjon og samhandling med aktuelle virksomheter og andre instanser slik at brukeren får et best mulig tilbud og oppfølging. Da studentene vil komme fra forskjellige steder vil de dermed ha forskjellig tilnærming til fagfeltet, noe som er verdifullt. 8

9 Målgruppe Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere. Utdanningen kan også være aktuell for deg som har en grunnutdanning innen helse- og sosialfag og som i ditt arbeid gir bistand til mennesker i en rehabiliteringsprosess. Utdanningen vil også være relevant for personer med etatsintern opplæring som for eksempel innen NAV og ulike profesjonsutdanninger eller tilsvarende. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, og en lørdag hver uke. Varighet: Deltidsutdanning over 4 semestre (2 år) Kurssted: Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Pris: Studieplassene vil bli søkt finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger. Materiell ca. kr ,-. Modul 2: Målgruppen for rehabilitering Modulen skal bidra til at studenten får kunnskap om og innsikt i hva funksjonshemming er og hvordan funksjonsnedsettelse kan arte seg, funksjonsnedsettelse, funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre, ekskludering og diskriminering, inkludering og integrering, empowerment og frigjøring. Studenten skal få innsikt i viktigheten av deltagelse og likestilling for det enkelte menneske. Modul 3 Rehabilitering som virksomhet Denne modulen skal bidra til at studenten får kunnskap om og innsikt i hva rehabilitering og habilitering er, rehabilitering versus forebygging, rehabilitering versus behandling, pleie, omsorg og opptrening, om aktuelle lovverk, relevante lover og forskrifter, rettigheter og plikter. Hvilke aktører og instanser som yter tjenester og om hvordan rehabiliteringstiltak organiseres. Interesseorganisasjoner som bidragsytere i rehabiliteringsprosessen, stønader, tjenester, hjelpemidler og tiltak, brukermedvirkning på systemnivå. Modul 4: Rehabiliteringsprosess og individuell plan Her skal studentene få kunnskap om og innsikt i rehabiliteringsprosessen, brukerrollen og tjenesterollen. Studenten skal også tilegne seg kunnskap og praktiske ferdigheter i forhold til individuelle planer, kunne lede møter og samhandle med andre. Temaer som tas opp er individuelle prosesser herunder sorg, motivasjon, forandring, muligheter og begrensninger, rolleforståelse, brukerens innsats, tjenesteytende bidrag, kommunikasjon og samspill, samt rollen som individuell koordinator. 9

10 Spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid Det norske samfunnet utvikler seg mot et stadig mer sammensatt og komplekst flerkulturelt samfunn. Det krever bedre og bredere pedagogiske løsninger, der flerkulturell forståelse er en nøkkelfaktor i arbeidet for å få barn og unge fra majoritets- og minoritetsbefolkningen til å fungere sammen i et lærende fellesskap. Samtidig ser vi en økning i antallet barn og unge, både fra majoritets- og minoritetsbefolkningen, som har særskilte behov for tilrettelegging. Det krever en dypere forståelse for de ulike typene av annerledeshet og mulige tiltak som kan settes inn. Studiet skal i hovedsak gi økt kunnskap og innsikt i pedagogisk tankegang og spesialpedagogikk, men også rette fokus mot flerkulturell forståelse fordi flerkulturell forståelse er en nøkkelfaktor i arbeidet for å få barn og unge fra majoritets- og minoritetsbefolkningen til å fungere sammen i et lærende fellesskap. Studiet skal gjøre studentene i stand til å sette inn tiltak når det gjelder barn og unge, med særskilte behov for tilrettelegging. Målgruppe Barne- og ungdomsarbeidere, aktivitører, helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere eller andre med relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Modul 1: Fellesmodul Innholdet i denne modulen er felles for alle studiene og er beskrevet på side 3. forståelse for utvikling, læring og adferd hos barn og unge med vekt på konsekvensene disse avvikene kan medføre. Temaer som behandles i denne modulen er kognitive og sanserelaterte vansker, psykoanalytiske vansker samt språk- og fagrelaterte vansker. Modul 3: skal gi studentene innsikt i og kunnskap om mellommenneskelige relasjoner og sosiale prosesser, slik at de kan vurdere hva som hemmer og hva som fremmer likestilling og respekt i flerkulturelle skoler og barnehager. I tillegg skal de få forutsetninger for å arbeide på en måte som fremmer meningsfull kommunikasjon og begreps- og språkutvikling i barne-/ungdomsgrupper der ikke alle behersker norsk like godt. Du lærer om innvandringen i Norge fra 1970, arbeid i barnehager, skoler og SFO, språk og kommunikasjon samt samarbeid. Modul 4: skal gi studentene kunnskap om spesialpedagogisk utredning og metode. Den skal gi grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike opplæringstiltak. Studentene skal få oversikt over aktuelle samarbeidspartnere, både innenfor og utenfor egen etat, og ulike landsdekkende kompetansesenter. Du lærer om systematisk observasjon, hjelpemidler og læremidler, læreplanarbeid samt spesialpedagogiske tiltak; individ- og miljøorienterte. Modul 2: gir grunnleggende kjennskap og innsikt i hvordan man i barnehage, SFO og skole kan tilrettelegge for barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Modulen gir en innføring i de vanligste funksjons- og lærevanskene, og skal gi Gjennomføring: 1 undervisningskveld pr. uke, samt en lørdag hver uke. Kurssted: Undervisningen vil foregå på det stedet majoriteten av studentene kommer fra. Pris: Kr ,-. Materiell ca. kr ,-. I tillegg kommer eksamen. * med forbehold om prisendring. Er du organisert i Fagforbundet, er det mulig å søke om stipend for støtte til utdanning. Ta kontakt med forbundet. Utdanningen er også godkjent for å søke stipend og lån i Lånekassen. 10

11 Opptakskrav & Finansiering Forkunnskaper / opptakskrav For opptak til utdanningene, og eventuelt til enkelte moduler, kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag, aktivitørutdanning, eller tilsvarende (se målgruppe for den enkelte utdanning). Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Følgende punkter vil da bli vektlagt: yrkespraksisens omfang tidligere utdanningsrelevans for studiet søkerens egenvurdering Søknadsfrist Det søkes på eget søknadsskjema med vedlagt kopi av fagbrev, vitnemål, relevant arbeidserfaring etc. Søknadsfrister og oppstartsdatoer for de forskjellige fagskolene vil til enhver tid være oppdatert på våre hjemmesider. Gå til: ring oss på telefon: Finansiering Utdanningene er godkjent for stipend og lån i Lånekassen. Så snart du har fått studieplass, kan du søke om stipend og lån. Alle må søke på nett. Søknadsfrister for å få støtte til utdanningen er: 15. november for høstsemesteret (gjelder ikke om utdanningen starter etter 1. november) 15. mars for vårsemesteret (gjelder ikke om utdanningen starter etter 1. mars) Starter du utdanningen på høsten og skal søke Lånekassen, kan du søke for hele skoleåret (høst og vår). Starter du utdanningen på vårsemesteret, gjelder søknaden kun for vårsemesteret og du må dermed søke på nytt for høstsemesteret. På Dine sider kan du følge med på hva som skjer med søknaden din. Lånekassen svarer ikke på henvendelser om hvor lang tid det tar å behandle en søknad om lån og stipend. Bruk av elektronisk læringsplattform Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte elektronisk læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i dette. Her vil det legges ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. Systemet er bygd opp slik at studentene kan ha kontakt med faglærer, administrasjonen og medstudenter via et meldingssystem. Studentbesvarelser og skriftlige arbeider kan leveres via denne plattformen. Er du LO-organisert, er det mulig å søke LO s utdanningsfond for støtte til utdanning. Andre fagforbund har egne utdanningsfond. Ta kontakt med forbundet ditt. 11

12 Kontaktinformasjon: Postboks 204, 1601 Fredrikstad Telefon: e-post: Besøksadresser: Fredrikstad: Stortorvet 5-7 Sarpsborg: St. Mariegate 47 Mysen: Storgaten 15