Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg
|
|
- Signe Inga Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars mars 2010
2 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning i aldring og helse aktiv omsorg er en revidert utgave av Videreutdanning i eldreomsorg for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring som ble publisert av Sosial- og helsedirektoratet i juli Det er meningen at denne reviderte planen, som er fagspesifikk, sammen med Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Generell del (se eget dokument) skal være Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfags anbefalte nasjonale plan for en fullstendig ettårig (heltid, tilsvarende to år deltid) fagskoleutdanning i aldring og helse aktiv omsorg. Denne reviderte fagspesifikke planen er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Plangruppa bestod av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, og arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning. Helsedirektoratet har stått for finansiering av arbeidet, som tilskudd over Kompetanseløftet
3 INNHOLD Innledning... 2 Generelt - fagskoleutdanningen i aldring og helse - aktiv omsorg... 4 Mål... 4 Moduler... 5 Praksis... 5 Begrepsavklaring... 7 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse- og sosialfagene a. Arbeidsformer og metoder i studiet b. Helse- og sosialfagene i samfunnet c Etikk d. Kommunikasjon og samhandling e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk f. Sosiologi og psykologi Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid a. Aldring og helse b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid c. Rehabilitering Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse a. Den geriatriske pasienten b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre c. Forvirringstilstand (delirium) d. Demens e. Psykiske lidelser hos eldre Organisering, system og ledelse a. Aktører i pasientforløpet b. Organisering av eldreomsorgen c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy d. Kommunikasjon og veiledning Fordypningsarbeid/hovedprosjekt
4 Generelt - fagskoleutdanning i aldring og helse - aktiv omsorg Mål Fagskoleutdanning i aldring og helse har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Veiledning til mestring og nye arbeidsmønstre for den eldre er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksette hjelpetiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet som en naturlig del av omsorgen Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre er organisert. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i aldring og helse er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. 4
5 Moduler Modul 1: Grunnlagsmodul Modul 2 og 3: Moduler med fagspesifikk fordypning Modul 4: Gir fagspesifikk fordypning, men inneholder også temaer er som er felles for helse- og sosialfagene. Studenten trenger kompetanse fra modul 2 og 3 for å kunne forstå og tilegne seg den fagstoffet i modul 4. Modul 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Hver gjennomført modul kan beskrives som et tredelt læringsutbytte ift kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis Studiemålene i praksis må gjenspeile innholdet i teorimodulene. Praksisplassen og gjennomføringen må alltid godkjennes av skolen. Det kan velges mellom to ulike former for praksis: 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til eldre mennesker (hjemmetjenester, helsehus, sykehjem, omsorgsbolig, bofellesskap, dagsenter, eldresenter, etc), er egnet for studenter som ikke har praksis fra arbeid med eldre mennesker og/eller som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen aldring, helse og omsorg på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutviking på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 5
6 Modul Modul 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e.Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi Modul 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Aldring og helse 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering Modul 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e.Psykiske lidelser hos eldre Modul 4 Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning Modul 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Sum Omfang/fagskolepoeng 14 fp 9 fp 16 fp 7 fp 14 fp 60 fp 6
7 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Helsefremmende arbeid er Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester \på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike nstitusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 7
8 MODUL 1 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse- og sosialfagene Læringsutbytte: Studenten 1. har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. 2. kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. 3. identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 1 b. Helse- og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 8
9 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Menneskerettighetene Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 9
10 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori MODUL 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte: Studenten 1. har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år 2. identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse 3. samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet 2a. Aldring og helse Sentrale temaer: Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner 10
11 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sentrale temaer: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Sosialt nettverk og nettverksarbeid Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming 2c. Rehabilitering Sentrale temaer: Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering Universell utforming og tilpassing.. Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 11
12 MODUL 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte: Studenten 1. har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år 2. har kompetanse til å delta i utredning av geriatriske pasienter og til å ivareta eldres sammensatte behov for omsorg og pleie under behandling og rehabilitering 3. kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sansesvikt Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger. Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 12
13 3c. Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3d. Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3e. Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 13
14 MODUL 4 Organisering, system og ledelse Læringsutbytte: Studenten 1. har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet 2. har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper og enheter 3. har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid 14
15 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon MODUL 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Emne for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet, og konkret være knyttet til praksis og ett eller flere temaer i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Læringsutbytte: Studenten 1. har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis 2. kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap 3. har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass 15
NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,
DetaljerFAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg INNHOLD 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG... 3 1.1 Overordna
DetaljerFagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker
1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere
DetaljerHelse, aldring og aktiv omsorg
Studieplan 2019-2021 Helse, aldring og aktiv omsorg Høyere yrkesfaglig utdanning to år på deltid Nettbasert, 60 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT den 24.11.2006 Godkjent i Utdanningsutvalget
DetaljerVidereutdanning i ELDREOMSORG
november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13
DetaljerTILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi
1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring
DetaljerFagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.
60 poeng over 2 år. Gratis utdanning. Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse FORDYPNINGER: Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerEmnene i utdanningen dekker til sammen et bredt fagområde, og er utviklet i samarbeid med organisasjoner innen yrkesfeltet.
Studieplan 2019 1 Innledning Innen 2030 er det ventet at antall 80-åringer i Norge vil dobles. Dette krever en storstilt etterutdanning av yrkesgrupper innen eldreomsorgen. Denne utdanningen gir deg et
DetaljerNasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Godkjent av NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning I helse og oppvekstfag) 8. oktober 2012 Innledning Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerAldring og eldreomsorg (2.del)
Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Bjørg Elin Gerhardsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 2.00 Gjelder fra: 23.11.2017 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerStudieplan 2013/2014
1 / 16 Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som har et omfang på 60 studiepoeng,
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerO-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget
DetaljerFAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget
FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget For:.. Kontaktperson på praksisstedet... TIDSRAMME FOR FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE:.. INFORMASJON: Dag 1.for avvikling av fag-/svenneprøven:
DetaljerI. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid
IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerFHH17D Helseadministrasjon
STUDIEPLAN FHH17D Helseadministrasjon Fagskolen Oslo Akershus Studiested: Oslo Godkjent Nokut: 10.04.2007 Sist revidert: 03.03.2018 INNHOLD Innledning... 2 Om fordypningen... 2 Om planen... 3 Overordnede
DetaljerFagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov
Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) 22. april 2013 Læringsutbyttebeskrivelser
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL I HELSEARBEIDERFAGET
Helsefremmende arbeid Kompetansemål 1. Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Tiltak og aktiviteter i forhold til brukers interesser og funksjonsnivå
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
FAGSKOLEN I VESTFOLD STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG FHE 2017-19 en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerSTUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg. Revidert:
STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg Revidert: 15.05.15 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning... 3 3. Forventet læringsutbytte... 4 1.1. Kunnskaper... 4 1.2. Ferdigheter... 4 1.3. Generell kompetanse...
DetaljerPsykisk helsearbeid og rusarbeid
Studieplan for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid 60 fagskolepoeng Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Opptak... 1 2.1 Opptakskrav... 2 2.2 Søknad om og innvilgelse av opptak... 2
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
Detaljeroktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393
oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerFagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring
oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
Detaljerjanuar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221
januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT
VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske
DetaljerFagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12
Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7
DetaljerHelsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike
Detaljerjanuar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220
januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerOBSERVASJONS- PRAKSIS
Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksihefte for observasjonspraksis for Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen
DetaljerTeam- og prosjektledelse
FAGSKOLEUTDANNING NASJONAL PLAN Team- og prosjektledelse Fagskoleutdanning 30 fp 1 Innhold Innledning... 3 Om tilbudet... 3 Om planen... 4 Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)... 5 Emneoversikt...
DetaljerFagskoleutdanning i psykisk helsearbeid
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerFAGSKOLEN I VESTFOLD
FAGSKOLEN I VESTFOLD HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG FHE 2018-2020 en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent
DetaljerBeskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist
Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Studieplan Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 9.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 18.04.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.1
DetaljerForslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse
27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLinda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse
Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse 1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2 Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerFagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted
Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID Bodø 04.05.07 Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Historikk NOKUT arbeidet Mål l og mening med videreutdanning i psykiske helsearbeid De enkelte modulene
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 413 Forskrift om nasjonal
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerFAGPLAN. AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2015-16
FAGPLAN AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning 60 studiepoeng 1 Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2015-16 FAGPLAN Innholdsfortegnelse 1 Avansert gerontologi en tverrfaglig
DetaljerVIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID
VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Studieprogramkode VVIE Innledning Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg" følger Rammeplan og forskrift for videreutdanning i
DetaljerHelsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid lærlingen skal kunne: Nr. 1 Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse og trivsel, og som stimulerer til et aktivt liv. Kartlegge brukerens individuelle behov og funksjonsnivå.
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerVurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget
Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Fagskolen i Troms, avd. Tromsø Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Studieplan Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 15.00 Skrevet av: Liv Langgård Gjelder fra: 05.12.2018 Godkjent av: Even Kilvær Dok.id.:
DetaljerNOKUTs tilsynsrapporter Helse, aldring og aktiv omsorg
NOKUTs tilsynsrapporter Helse, aldring og aktiv omsorg Fagskolen Telemark Mars 2018 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å godkjenne nye fagskoletilbud.
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerStudietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid
Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerSTUDIEPLAN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Oslo Kommune FAGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent av Nasjonalt utvalg
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring
STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring 2013/2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG...4 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerUtviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse
Utviklingssenteret (USHT) har ordet 09.11.18. Fylkesmannens erfaringskonferanse Om Utviklingssenteret Nettverk ABC Fagdager Prosjekter HVA? Bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ut
Detaljer