NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

Transkript

1 NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011

2 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg er en revidert utgave av Videreutdanning i eldreomsorg for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring som ble publisert av Sosial- og helsedirektoratet i juli Det er meningen at denne reviderte planen, som er fagspesifikk, sammen med Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del (se eget dokument) skal være Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfags anbefalte nasjonale plan for en fullstendig ettårig (heltid, tilsvarende to år deltid) fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg. Denne reviderte fagspesifikke planen er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Plangruppa besto av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, og arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning. Helsedirektoratet har stått for finansiering av arbeidet, som tilskudd over Kompetanseløftet Denne planen erstatter planen FHH02 Eldreomsorg. 2

3 INNHOLD Innledning... 2 Generelt - fagskoleutdanningen i helse, aldring og aktiv omsorg... 4 Mål... 4 Moduler... 6 Praksis... 6 Begrepsavklaring... 8 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse- og sosialfagene a. Arbeidsformer og metoder i studiet b. Helse- og sosialfagene i samfunnet c Etikk d. Kommunikasjon og samhandling e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk f. Sosiologi og psykologi Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid a. Helse og aldring b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid c. Rehabilitering Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse a. Den geriatriske pasienten b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre c. Forvirringstilstand (delirium) d. Demens e. Psykiske lidelser hos eldre Organisering, system og ledelse a. Aktører i pasientforløpet b. Organisering av eldreomsorgen c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy d. Kommunikasjon og veiledning Fordypningsarbeid/hovedprosjekt

4 Generelt fagskoleutdanning i aldring og helse aktiv omsorg Mål Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og framtidas oppgaver og utfordringer innen eldreomsorg. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksettepleie- og omsorgstiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet i alle deler av omsorgen Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre er organisert. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. 4

5 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer eldres rettigheter. 5

6 Moduler Modul 1: Grunnlagsmodul Modul 2 og 3: Moduler med fagspesifikk fordypning Modul 4: Gir fagspesifikk fordypning, men inneholder også temaer er som er felles for helse- og sosialfagene. Studenten trenger kompetanse fra modul 2 og 3 for å kunne forstå og tilegne seg den fagstoffet i modul 4. Modul 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Hver gjennomført modul kan beskrives som et tredelt læringsutbytte ift kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis Studiemålene i praksis må gjenspeile innholdet i teorimodulene. Praksisplassen og gjennomføringen må alltid godkjennes av skolen. Det kan velges mellom to ulike former for praksis: 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til eldre mennesker (hjemmetjenester, helsehus, sykehjem, omsorgsbolig, bofellesskap, dagsenter, eldresenter, etc), er egnet for studenter som ikke har praksis fra arbeid med eldre mennesker og/eller som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen helse, aldring og aktiv omsorg på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutviking på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 6

7 Modul Modul 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e.Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi Modul 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Helse og aldring 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering Modul 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e.Psykiske lidelser hos eldre Modul 4 Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning Modul 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Sum Omfang/fagskolepoeng 14 fp 9 fp 16 fp 7 fp 14 fp 60 fp 7

8 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større grad av tverrfaglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten med økt vekt på fysisk aktivitet, kulturtiltak og annet arbeid for å stimulere gjenværende evne til mestring og til å skape livskvalitet. Helsefremmende arbeid er Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester \på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike nstitusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 8

9 MODUL 1 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse: Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 1 b. Helse og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 9

10 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskerettighetene Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykkekompetanse - makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Kunnskapsbasert praksis Omsorgsforskning 10

11 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori MODUL 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år. Ferdigheter: Studenten identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse: Studenten samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet. 2a. Helse og aldring Sentrale temaer: Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner 11

12 Krise og tapsreaksjoner 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sentrale temaer: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi 2c. Rehabilitering Sentrale temaer: Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering Universell utforming og tilpassing.. Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 12

13 MODUL 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år. Ferdigheter: Studenten kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere og ivareta eldre pasienters sammensatte behov for omsorg og pleie. 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger. Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 13

14 3c. Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3d. Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3e. Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 14

15 MODUL 4 Organisering, system og ledelse Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet. Ferdigheter: Studenten har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet Generell kompetanse:: Studenten har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper og enheter. 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 15

16 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon MODUL 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Emne for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet, og konkret være knyttet til praksis og ett eller flere temaer i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kunnskap: Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter: Studenten kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse: Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 16