Tiltaksorientert overvåking, resultater 2016

Transkript

1 Photo Addendix Tiltaksorientert overvåking, resultater 2016 Titania AS 27. februar 2017 Geode Consult AS

2 Rapport Prosjekt: Titania AS Geode Consult AS Tema: Tiltaksorientert overvåking, resultater 2016 Org. Nr Skrevet av: David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Pb 97 N 1378 NESBRU Dato: 27. februar, 2017 Tlf Tlf Sammendrag Titania AS gjennomførte i 2016 tiltaksrettet vannovervåking i samsvar med overvåkningsplan innsendt til Miljødirektoratet. Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekk/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord og Logsvann/Siraelva. Siraelva nedstrøms tettstedet Åna Sira har i Vann-Nett fått betegnelsen Ånafjorden. Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, nitrogen, tallolje, finstoff og små mengder organiske stoffer. Undersøkelsene viser funn av nikkel i alle resipientene nedstrøms de respektive utslippspunktene. En observerer imidlertid en relativt rask fortynning i alle vannforekomstene. Sandbekk, Laksedalsbekken, Jøssingfjord og bekken som renner fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand. Sokna, Dyngadypet, Knubedalsrenna, Siraelva og Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Målinger av klorofyll a i Jøssingfjord, Dyngadypet og Knubedalsrenna viser at vannet har svært god økologisk tilstand. Eutrofiering ser dermed ikke ut til å representere et problem i dette området. Laksdalsbekken og drenerende gruvevann fra utslippspunktet ved Trykktårnet utgjør hovedkilden til utslipp av nitrogen, nitrat og ammonium til Jøssingfjord. Overflatevann i midten av Jøssingfjord viser dårlig tilstand for nitrat, og moderat tilstand for total nitrogen og ammonium. Både Logsvannet, og bekken som renner i retning Åna Sira, klassifiseres til god tilstand for total nitrogen og ammonium. Overvåkningsdata viser at Landdeponiet ikke er en signifikant kilde til næringssalter. Siktedyp klassifiseres til god tilstand både ved Dyngadypet og Knutedalsrenna, mens resultatet for Jøssingfjord viser god til moderat tilstand. Overvåkning av bunndyrfauna var ikke inkludert i undersøkelsene dette året, men vil bli gjennomført på nytt i Den tiltaksrettede overvåkningen videreføres i 2017 med noen justeringer i overvåkningsprogrammet. I tråd med MDs anvisninger fjernes stasjonene TVO-11 og TVO 12 (Dyngadypet og Knubedalsrenna). Disse vil bli erstattet av ytterligere to prøvepunkt i Jøssingfjord. Geode Consult AS

3 Titania A/S: Vannovervåking, resultater februar 2017 Tungmetallforurensning avdekket under saneringen ved Øvre Helleren vil bli overvåket månedlig. Vannprøver fra Laksedalsbekken og Jøssingfjord vil bli analysert for bly, sink, kobber og nikkel. I tillegg vil en ta prøver av grunnvannsbrønnene ved Helleren fire ganger årlig. Utslipp fra Titania, styrt etter utslippstillatelsen virksomheten har fått fra Miljødirektoratet, resulterer i lavere kjemisk tilstand enn målet Vannforskriften peker mot. En trenger derfor et tilpasset miljømål for resipientene virksomheten påvirker. Geode Consult AS Side 2

4 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Metaller i malmen Kjemikalier brukt i produksjonen Vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Prøvetakingsstasjoner Andre kilder til forurensning i vannforekomstene Materialer og metoder Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Kystvann Analysemetoder Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Kystvann: Planteplankton klorofyll a Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Resultater Kjemisk tilstand Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter Siktedyp Konklusjon og videre overvåking Samlet klassifisering av vannforekomstene Sandbekkelva / Sokna Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Geode Consult AS 1

5 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Miljømål Vurdering av videre overvåking Vurdering av tiltak Sandbekkelva Tellenes / Jøssingfjord Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Referanser VEDLEGG I: Analyserapporter Geode Consult AS 2

6 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Innledning I henhold til Vannforskriftens krav, og i tråd med brev fra Miljødirektoratet datert , utformet Geode Consult i 2015 et tiltaksorientert overvåkningsprogram for Titania AS. Et mål med overvåkningen var å gi et klart bilde av påvirkning fra både pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Et justert overvåkingsprogram for 2016, basert på erfaringene fra første års tiltaksorienterte overvåkning, ble sendt inn til Miljødirektoratet i april 2016 sammen med rapporten for 2015 (Geode Consult, 2016). Titania ser vannovervåkning som en viktig del av virksomhetens ansvar. Samtidig er vannovervåkning her en krevende og komplisert prosess. Dette ikke minst på grunn av bedriftens nær 100 år lange historikk i området, med gruvedrift og avgangsdeponering i tider med helt andre miljøkrav. Nåværende produksjon resulterer i punktutslipp, mens tidligere tiders avgangsdeponering i deponiet på Sandbekk, og sjødeponiene i Jøssingfjord og Dyngadypet, gir diffuse kildeutslipp. Når en skal belyse påvirkning av utslipp er derfor viktig å se nåværende produksjon, historikk fra tidligere gruvedrift, og områder en allerede vet er påvirket av denne historiske gruvedriften, som en helhet. 1.1 Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Titania AS ligger i Hauge i Dalane i Rogaland (figur 1). Virksomheten er en av Europas største leverandører av råstoff til pigmentindustrien. Titania utvinner svart ilmenittkonsentrat (FeTiO 3) fra en av verdens største forekomster av titanråstoff. Ilmenitt skilles ut fra malmen, og utvikles gjennom produksjonsprosessen til et ilmenittkonsentrat som sendes videre til pigmentindustrien i inn- og utland. Konsentratet foredles videre til hvitt, rent pigment titanoksid (TiO 2) som blant annet anvendes i produkter som maling, plast, næringsmidler og kosmetikk. Et oversiktsdiagram over produksjonen er vist i figur 2. Figur 3 presenterer et flytskjema som gir et forenklet bilde av produksjonsprosessen. Titanias dagbrudd er ett av Nord-Europas største. Området er i dag rundt 2,7 km langt og 220 meter dypt (figur 2, pkt.1). Etter bryting blir malmen grovknust før den transporteres til oppredningsverket (figur 2, pkt. 2,3,4). I oppredningsverket går malmen gjennom en prosess der de ulike mineralene separeres ved å utnytte deres naturlige egenskaper som egenvekt, magnetisme og overflateegenskaper. De groveste partiklene behandles gjennom tyngdekraftseperasjon (figur 2, pkt. 5). Finfraksjonen sendes til høyintensiv magnetseperasjon, og deretter til flotasjonsverket for videre behandling og konsentrasjon ved bruk av tallolje og svovelsyre (figur 2, pkt. 6). Fram til 1983 gjennomgikk all malm en flotasjonsprosess. I dag er produksjonsprosessene videreutviklet slik at bare 25% av malmen sendes til flotasjon. Geode Consult AS 3

7 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Oversiktskart over området, og over Titanias virksomhet Figur 1: Figur 2: Oversiktsdiagram over produksjonen ved Titania Geode Consult AS 4

8 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Etter separasjonen i oppredningsverket blir ilmenittkonsentratet transportert i rørledning til tørkeanlegget, hvor den siste delen av prosessen fram til ferdige produkter foregår (figur 2, pkt. 7 & 9). Her gjennomgår ilmenittkonsentratet en syrelaking for å redusere innholdet av fosfor, svovel og oljerester. I denne delen av prosessen separeres nikkel- og kobbersulfidkonsentrat fra ilmenitt og magnetitt. Produktene lagres i fjellsiloer i påvente av uttransportering (figur 2, pkt. 10,11 og 15). Figur 3 Flytskjema for Titania AS Geode Consult AS 5

9 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Hvert av de ulike trinnene i produksjonsprosessen innebærer at finknust avgang blir separert. Denne avgangen pumpes til et oppsamlingssted nær oppredningsverket der den blandes før videre transport til landdeponiet (figur 2 pkt.8). Bruk av syre i produksjonsprosessen i tørkeanlegget gjør avgangsvannet herfra surt. Dette avgangsvannet nøytraliseres imidlertid når det blandes med avgangsvann fra de andre leddene i produksjonen. Det er behov for store mengder vann i produksjonsprosessene i oppredningsverket og tørkeanlegget. Dette vannet tas fra Tellenesvassdraget. Måkevann er reservevannkilde. Produksjonsramme i nåværende utslippstillatelse er vist i tabell 1. Tabell 1: Rammekrav i henhold til utslippstillatelse ( ) Produkt Enhet Rammekrav, grense Ilmenittkonsentrat Tonn/år Magnetittkonsentrat Tonn/år Sulfidkonsentrat Tonn/år Avgang Tonn/år Metaller i malmen Malmen som utvinnes ved Titania inneholder i hovedsak metalloksider, noe som normalt ikke gir sur gruveavrenning. Det er imidlertid noen få nikkel- og kobbersulfidmineraler i malmen som fører til nikkelavrenningen som er målt i utslippene. Tidligere studier viser at utlekking av kobber er ubetydelig i forhold til nikkelutlekking (Tobiesen, 2003). Ved det gamle oppredningsverket på Sandbekk ble nikkelsulfider ikke separert, men frigitt med avgangen. I dagens produksjon er sulfidkonsentrat (nikkel og kobber) et biprodukt i tørkeanlegget Kjemikalier brukt i produksjonen Det brukes ulike kjemikalier i produksjonsprosessene ved Titania AS. Disse inkluderer eksplosiver, kjemikalier i oppredningsverket, og kjemikalier til bruk for vannrensing. Kjemikaliene som er brukt er vist i tabell 2. Geode Consult AS 6

10 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 2: Kjemikaliebruk Type Funksjon Mengde brukt Ammoniumnitrat sprengning Signifikant Tallolje Flotasjon Signifikant Løsemidler Flotasjon Signifikant, følger ilmenittkonsentrat Svovelsyre Flotasjon ph justering Signifikant Kalk ph-regulator Signifikant Polymer Flokkuleringsmiddel Ikke signifikant NaOH ph-regulator Ikke signifikant Xantater, sulfater, glykol Flotasjonskjemikalier Ikke signifikant Titanias utslippstillatelse er datert 16. september En nærmere omtale av tillatelsen finner en i kap Vannforekomstene Følgende tre vassdrag påvirkes av bedriftens virksomhet: Sandbekkelva/Sokna, Tellenes/Jøssingfjord, og Logsvann/Siraelva. Siraelva nedstrøms tettstedet Åna Sira har i Vann-Nett fått betegnelsen Ånafjorden. En oversikt over vannforekomster er vist i figur 4 og tabell 3. Tabell 3: Vassdrag, navn og referansenummer, kjemisk- og økologisk tilstand fra Vann- Nett Vassdrag og kystvann Navn (Vann-Nett) Referansenummer (Vann-Nett) Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Naturlig /SMVF Sandbekkelva /Sokna Ålgårdselva R Udefinert Antatt god Naturlig (Sandbekkelva) Sandbekkelva /Sokna Sokndalselva R Udefinert Antatt god Naturlig Tellenes/Jøssingfjord Innløpsbekker R Udefinert Antatt Naturlig Tellesvatnet moderat Tellenes/Jøssingfjord Tellenesvann L Udefinert Antatt dårlig SMVF Tellenes/Jøssingfjord Lonevann L Udefinert Antatt dårlig SMVF Tellenes/Jøssingfjord Inntaksdam og bekk fra R Udefinert Antatt svært SMVF Lonevann dårlig Tellenes/Jøssingfjord Bekk Inntaksdammen til R Udefinert Antatt dårlig SMVF Laksedalbekken Tellenes/Jøssingfjord Laksedalbekken nedre del R Udefinert Antatt dårlig Naturlig Tellenes/Jøssingfjord Jøssingfjorden C Udefinert Antatt dårlig Naturlig Tellenes/Jøssingfjord Dyngjadypet C Udefinert Antatt Naturlig moderat Dyngjadypet - Sirevåg C Udefinert Antatt god Naturlig Landdeponi Gauknetjørna L Udefinert Antatt dårlig Naturlig Landdeponi Ånafjorden bekkefelt R Risiko Antatt dårlig Naturlig /Logsvannet / Siraelva Siraelva (oppstrøms) Sira-Lundevatn til R Udefinert Antatt SMVF Ånafjorden moderat Ånafjorden (nedstrøms) Ånafjorden C Udefinert Antatt dårlig Naturlig Geode Consult AS 7

11 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 4: Vannforekomster, oversiktskart Sandbekkelva / Sokna Resipienten Sandbekkelva / Sokna omfatter to vannforekomster, Ålgårdselva og Sokndalselva. Referansenummer for vannforekomstene er gitt i tabell 3. Det er i dag ingen helhetlig overvåkning av vannføring verken i Sandbekkelva eller Sokna. Vannføringen i vassdragene varierer avhengig av nedbør (figur 5). Geode Consult AS 8

12 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Nedbørfeltet til Sandbekkelva strekker seg over 45 km 2. Sokna har et nedbørsfelt som måler 294 km 2, med en gjennomsnittlig vannavrenning på 51 l/s km 2 ( Tellenesvassdraget / Jøssingfjord Tellenesvassdraget inkluderer Tellenesvann, Lonevann, Inntaksdammen og innløpsbekker til Tellenesvatnet (tabell 3). Dette vassdraget er essensielt for operasjonen på Titania. Vannet her er en blanding av nedbør, dekanteringsvann fra landdeponiet og overløp fra fortykkerne (ca m 3 /time). Store vannmengder fra Tellenesvann (ca m 3 /time) blir brukt i oppredningsverket. Lonevann og Tellenesvann var tidligere to separate enheter. I dag er det imidlertid vannforbindelse mellom dem, og det er naturlig å se Lonevann som en forlengelse av Tellenesvann. Vannet fra Tellenesvann ledes i tunnel og rør til kraftstasjonen og derfra ut i Jøssingfjord. Overløp fra Lonevann/Tellenesvann drenerer til Inntaksdammen ved Tørkeanlegget. Resipienten Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord omfatter følgende fem vannforekomster: Bekk Inntaksdammen til Laksedalsbekken, Laksedalsbekken nedre del, Jøssingfjord, og to vannforekomster i Dyngjadypet - Sirevåg. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Indre del av Jøssingfjord får vanntilførsel fra flere utslippspunkt: Inntaksdammen og Laksdalsbekken Kraftstasjonen med vann fra Tellenesvann Dagbruddet med utslippspunkt ved Trykktårnet Drenering fra malmsiloer og magnetittfilter Tilførsel av ferskvann varierer avhengig av Titanias produksjon, årstid og nedbørsmengder (figur 5 og 6) Logsvannet / Siraelva til Ånafjorden Resipienten Logsvannet/ Siraelva omfatter tre vannforekomster, Ånafjorden bekkefelt, Sira Lundevatn til Ånafjorden, og Ånafjorden. En oversikt over referansenummer og økologisk tilstand for disse vannforekomstene er gitt i tabell 3. Drenering fra Landdeponiet til Logsvannet varierer avhengig av vannstanden i deponiet og hvor nær Dam 1 avgangen til enhver tid deponeres (figur 7). En ser også variasjoner basert på pumping av vann til Tellenesvassdraget. På grunn av aktiviteten ved Åna-Sira kraftverk er vannføringen i Siraelva regulert. Når vannføringen i elva er lav er det brakkvann nedstrøms tettstedet Åna Sira. Er vannføringen høy finner en ferskvann i vannforekomsten Ånafjorden. Geode Consult AS 9

13 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 5: Nedbørmålinger i Jøssingfjord Figur 6: Drenering til Jøssingfjord Geode Consult AS 10

14 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 7: Drenering fra landdeponiet (Dam 1) til Logsvannet 1.3 Utslippspunkt, stasjonsvalg Utslippspunkt Titania har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet (MD) datert 16. september MD har satt utslippsgrenser for suspendert stoff (SS), nikkel, nitrogen, tallolje og løsningsmidler, da disse ansees for å være stoffene og kjemikaliene med størst miljømessig betydning (tabell 4). Den nåværende utslippstillatelsen inkluderer utslipp fra: 1. Dagbruddet 2. Oppredningsverket 3. Tørkeanlegget 4. Landdeponiet 5. De gamle deponiene i Sandbekkområdet Geode Consult AS 11

15 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 4: Utslippstillatelsen (2016) Utslippskilde Resipient Utslipps- Utslippsgrenser komponent (kg/døgn) 1 Landdeponi Logsvassdraget SS Ni 150 1,5 Landdeponi, dagbrudd, oppredningsverk, tørkeanlegg Jøssingfjord SS Ni Tallolje Solvent Total-N ,0 50 2,0 160 Deponier i Sandbekkområdet Sandbekkelva Ni 1,5 En finner tre utslippspunkt langs Sandbekkelva: 1. Drenering fra Storgangen gruve via en kanal til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 2. Drenering fra øvre del av deponiet på Sandbekk via en liten bekk til Sandbekkelva. Utslippspunktet er lokalisert ca. 1,5 km ovenfor innløpet til Sokna. 3. Drenering fra nedre del av deponiet på Sandbekk, og fra en anaerobisk våtmark rensepark, til Sandbekkelva via en liten bekk. Utslippspunktet her er lokalisert ca.1,0 km før innløpet til Sokna. En finner fire utslippspunkt til Jøssingfjord: 1. Gruvevann ført i tunnel til Jøssingfjord. Vannet frigis gjennom et rør som kommer til overflaten midt i fjorden der vanndybden er rundt 25 meter. Hvis rørledningen i sjeldne tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet på grunn av store vannmengder, ledes vannet rett ut i fjorden ved Trykktårnet. 2. Bekken fra Inntaksdammen drenerer til indre del av Jøssingfjord ved Helleren. Rundt 150 m før bekken renner inn i fjorden løper den sammen med Laksedalbekken. 3. Vann fra Lonevann/ Tellenesvann går i rør til en hydroelektrisk kraftstasjon anlagt i Derfra renner vannet ut i Jøssingfjord via en liten kanal. 4. Utslipp fra magnetittfilter og silosystem via sedimentasjonsbasseng. Landdeponiet har to utslippspunkt: 1. Utslippet fra Landdeponiet skjer i form av sigevann fra Dam 1. Vannet drenerer inn i Logsvannet, og deretter langs en bekk med innløp i Siraelva/Ånafjorden ved Åna Sira. 2. Landdeponiet drenerer også litt til Tellenesvann via Dam 5. 1 Gjelder som løpende årsmiddelverdi Geode Consult AS 12

16 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Prøvetakingsstasjoner Valg av prøvetakingsstasjoner er basert på krav fra Miljødirektoratet, utslippspunkt, bakgrunnshistorikk fra bedriftens over hundre år lange virksomhet, tidligere prøvetakingsstasjoner i Jøssingfjord og Dyngadypet, og på NIVAs evalueringer under feltarbeid. En oversikt over prøvetakingsstasjoner er gitt i tabell 5 og figurene 8, 9 og 10. Stasjon TVO-13 ble i 2016 flyttet ca. 500 meter oppstrøms i bekken mot Logsvannet. Prøveresultat og erfaringer fra tiltaksrettet overvåkning i 2015 ga sterke indikasjoner på at vannprøver tatt på det opprinnelige prøvepunktet var påvirket av næringssalter fra andre kilder rundt Åna Sira. 1.4 Andre kilder til forurensning i vannforekomstene I tillegg til Titanias virksomhet finner en følgende kilder til forurensning i området: Kommunalt renseanlegg nær Sogndalstrand utgjør en potensiell kilde til utslipp av næringssalter, suspendert stoff og tungmetaller i Sokna. Kloakk fra Åna Sira blir sluppet ut i Siraelva. Finny Sirevaag AS i Åna Sira har utslippstillatelse til å slippe ut løst organisk stoff i avløpsvann til Siraelva. Rekefjord Stone AS har utslippstillatelse for vann som drenerer gjennom et sedimentasjonsbasseng ut i sjøen ved Rekefjord. Avrenning fra industriområdet ved Drageland og Rekeland. Jordbruksrelaterte utslipp av næringssalter til Sokna (140 tonn nitrogen/år) og Siraelva (828 tonn nitrogen/år) ( Forurensede jordmasser på den gamle smelteverkstomten ved Helleren innerst i Jøssingfjord gir diffus avrenning til Laksedalsbekken og Jøssingfjord. Et nylig avsluttet saneringsprosjekt har fjernet mesteparten av de forurensede massene i øvre del av området. Nedre Helleren har imidlertid ikke vært berørt av prosjektet. Geode Consult AS 13

17 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 5: Prøvetakingsstasjoner / undersøkelsestype, 2016 Stasjonsnummer Navn Prøvetaking/ Høyde / Sone - UTM Nord UTM Øst undersøkelse Dyp (m) TVO-1 Soknaelva ved Sandbekkelva Nikkel 19 32V TVO-2 Soknaelva ved gammel jernbanebro Nikkel 12 32V TVO-3 Soknaelva ved Sogndalstrand Nikkel 5 32V TVO-4 Soknaelva ved Lindland Nikkel 20 32V TVO-5 Ålgårdselva ved Sandbekk Nikkel 60 32V TVO-6 Sandbekkelva ved gammel jernbanetunnel Nikkel 44 32V TVO-7 Nikkel Laksedalsbekken N/NO3/NH V TVO-8 Nikkel Laksedalsbekken ved Helleren N/NO3/NH4 2 32V TVO-9 Jøssingfjord ved utskipnings Nikkel kai N/NO3/NH4 0 32V TVO-10 (St. 3) Jøssingfjord 2 Nikkel N/NO3/NH klorofyll A, 32V TVO-11 (St. 9) Dyngadypet 3 TVO-12 (St. 55) Knubedalsrenna 4 TVO-13 TVO-14 TVO-15 TVO-16 Bekkjedalbekken ved Åna Sira (Flyttet i 2016) Ånafjorden ved Akerhus Siraelven ved RV 44 bro Logsvannet, utløp Nikkel N/NO3/NH4 klorofyll A, Nikkel V N/NO3/NH4-10 klorofyll A, 32V Nikkel N/NO3/NH4 0 32V Nikkel N/NO3/NH4 0 32V Nikkel N/NO3/NH4 1 32V Nikkel N/NO3/NH V Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 3 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 3 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 9 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 4 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 55 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) Geode Consult AS 14

18 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 8: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 15

19 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 9: Kart over prøvepunkter ved vannforekomstene Tellnes, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 16

20 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 10: Kart over prøvepunkter ved landdeponiet og vannforekomsten Siraelva / Ånafjorden. Geode Consult AS 17

21 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Materialer og metoder 2.1 Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram En oversikt over det tiltaksrettede vannovervåkingsprogrammet for Titania AS er gitt i tabell 6. Følgende avvik ble gjort fra oppsettet i overvåkningsprogrammet for 2016: Overvåkning ble ikke gjennomført hele kalenderåret. Titania var usikre på hvilke føringer Miljødirektoratet ville sette til videre tiltaksrettet overvåkning og ønsket i utgangspunktet å vente på en tilbakemelding. Prøvetaking for 2016 ble foretatt fra mai. På grunn av forsinket oppstart av overvåkningsprogrammet ble det i 2016 kun utført 8 analyser av vannprøver fra ferskvannsstasjonene med sikte på nikkel. Analyser for ammonium og total nitrogen ble foretatt tre ganger i løpet av 2016 i henholdsvis Jøssingfjord (TVO-10), Dyngadypet (TVO-11) og Knubedalsrenna (TVO-12). Eurofins hadde forlagt en prøve, TVO-8 ( ). På grunn av ødelagt wire ble vannprøvetakeren mistet i sjøen den 15. desember. TVO og TVO ble derfor ikke prøvetatt. Det ble ikke gjort en vurdering av hydromorfologiske kvalitetselementer for Jøssingfjord i En slik vurdering vil bli gjennomført for både hydromorfologiske og økologiske kvalitetselementer i Prøvetakingsmetodikk Ferskvann Alle ferskvannprøver er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO For prøver med sikte på analyse av nikkel ble det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på næringssalter benyttet en 0,5 liters plastflasker. Geode Consult AS 18

22 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 6: Oversikt over overvåkingsprogram for Titania AS, 2016 Regulerte utslipps -komponenter Kvalitetselement Indeks / parameter / Matriks Antall stasjoner mai 2016 juni 2016 juli 2016 august 2016 september 2016 oktober 2016 november 2016 desember 2016 Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Nikkel EU prioriterte Nikkel, 12 x x x x x x x x miljøgift ferskvann Nikkel EU prioriterte Nikkel, 1 x x x x x x x x miljøgift Jøssingfjord fra land Nikkel EU prioriterte Nikkel, 1 x x x x x x miljøgift Jøssingfjord fra båt Nikkel EU prioriterte miljøgift Nikkel, Dyngadypet, Knubedalsrenna 2 x x x x x Nitrogen Næringssalter Total N/NH4/nitrat ferskvann 6 x x x x Nitrogen Næringssalter Total N/NH4/nitrat sjøvann 4 x x x x Nitrogen Planteplankton Klorofyll A 3 x x x i sjøvann sjøvann Suspendert Næringssalter Siktedyp - sjøvann 3 x x x x x stoff Kystvann Alle prøver av sjøvann er tatt i henhold til Norsk Standard NS-ISO Prøvetaking er utført ved bruk av båt. Vannprøver fra overflaten er tatt manuelt, mens prøver på -10 m er tatt ved hjelp av en 1,7 liter vannhenter. For prøver med sikte på nikkel er det brukt 50 ml plastflasker. For prøver med sikte på analyse av næringssalter er det benyttet 0,5 liters plastflasker. For prøver med sikte på klorofyll a har en brukt sorte 2 liters plastflasker. Måling av siktedyp er gjort i samsvar med Norsk Standard NS-EN ISO Analysemetoder Alle vannprøver er analysert ved det akkrediterte analyselaboratoriet Eurofins. En oversikt over analysemetoder er vist i tabell 7. Alle prøver ble oppbevart i kjølebag og transportert til Eurofins innen et døgn etter prøvetaking. Prøver av klorofyll ble oppbevart kaldt og mørkt fram til levering på laboratoriet. Geode Consult AS 19

23 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 7: Analysemetoder Analyse Matrix Enhet LOQ* MU** Metode Lab Nikkel Ferskvann μg/l 0,05 15% NS EN ISO Eurofins (filtrert- 45μ) Nikkel Sjøvann μg/l 2 ISO Eurofins 17294m:2005 Nitrat + nitritt Ferskvann/sjøvann μg/l 1 30% NS-EN ISO Eurofins K5-2 Ammonium Ferskvann/sjøvann μg/l 3 15% NS EN ISO Eurofins K4 Total Ferskvann/sjøvann μg/l 50 20% NS-EN ISO Eurofins Nitrogen K5-2 Klorofyll a Sjøvann μg/l 0,1 SS Eurofins *LOQ: Kvantifiseringsgrense **MU: Måleusikkerhet 2.4 Klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand Nikkel Nikkel er et EU prioritert stoff, og kan brukes for å klassifisere kjemisk tilstand i vannforekomster. Følgende EQS grenseverdier er i følge Vannforskriften gjeldende for nikkel: AA EQS (årlig gjennomsnitt) under 4 μg/l for ferskvann og 8,6 μg/l for kystvann MAC EQS under 34 μg/l for ferskvann og kystvann Hvis maksimalverdiene ligger under MAC EQS, og årlig gjennomsnitt ligger under AA EQS klassifiseres vannforekomsten til god kjemisk tilstand. Nikkel er klassifisert i henhold til veileder M-608 (Tabell 8). Tabell 8: Klassegrenser for nikkel i ferskvann og kystvann (veileder M-608) I II III IV V AA EQS MAC EQS Nikkel - ferskvann < 0,5 μg/l 0,5 4 μg/l 4-34 μg/l μg/l > 67 μg/l Nikkel - kystvann < 0,5 μg/l 0,5 8,6 μg/l 8,6-34 μg/l μg/l > 67 μg/l Kystvann: Planteplankton klorofyll a Prøvepunktene ligger innenfor området som defineres som Nordsjøen sør (Veileder 02:2013, figur 3-2). Målinger av salinitet viser at fjorden er ferskvannspåvirket (ref: Veileder 02:2013, tabell 8-3). Klassifisering av klorofyll a er basert på Veileder 02:2013 (Tabell 9). Geode Consult AS 20

24 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 9: Klassifisering av klorofyll a: (veileder 02:2013, tabell V8.2) Næringssalter (nitrogen/nitrat/ammonium) og siktedyp Saltinnholdet i Jøssingfjord ligger > 18 PSU. Følgende tabell er derfor benyttet for klassifisering av tilstand for næringssalter i sjøvann: For klassifisering av nitrogen i ferskvann har en benyttet tabell 11. L-N2b (ref: Veileder 02:2013, tabell 3-5) ble brukt for bestemmelse av vanntype for vassdragene Sokna og Siraelva. For klassifisering av ammonium i ferskvann benyttet en tabell 12. Geode Consult AS 21

25 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 10: Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktedyp i overflatelaget: Saltholdighet over 18 PSU (Veileder 02:2013, revidert 2015, tabell 0-1). Tabell 11: Ferskvannsklassifisering for Total Nitrogen Innsjøer og elver (Veileder 02:2013, tabell 8-3) Geode Consult AS 22

26 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 12: Ferskvannsklassifisering for ammonium (NH 4+NH 3 og fri ammoniakk (NH 3) (ref: Veileder 02:2013 revidert 2015, tabell 7.14) 3 Resultater 3.1 Kjemisk tilstand I tråd med kravene i Titanias utslippstillatelse overvåker bedriften utslipp av nikkel i alle resipienter virksomheten påvirker. I oversikten over data fra de ulike resipientene gitt under har en valgt å bruke de fem tilstandsklassene presentert i rapporten Grenseverdier for klassfisering av vann, sediment og biota (Miljødirektoratet M-608/2016). Dette for å kunne gi et mer presist bilde av tilstand i hver enkelt vannforekomst. En oversikt over nikkelkonsentrasjoner både i ferskvann og sjøvann er gitt i tabell 13, og vist på kart i figurene 11, 12 og Nikkel, Sandbekkelva / Sokna Nikkelutslipp til Sandbekkelva skyldes drenering fra den nedlagte Storgangen gruve og fra Sandbekk avgangsdeponi. Nikkelkonsentrasjonene i elva (TVO-6) er over EQS, og klassifiserer tilstanden til V. Årlig gjennomsnitt for nikkelkonsentrasjoner i elva ligger over AA EQS. De nederste 1,5 km av Sandbekkelva klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. Elva oppstrøms dette strekket klassifiseres til god kjemisk tilstand. Der Sandbekkelva renner inn i Sokna (TVO-1) måler en lavere konsentrasjoner av nikkel i vannet. Allikevel ligger årlig gjennomsnitt over AA EQS også her. Nikkelkonsentrasjonene i Sokna er under MAC EQS. Årlig gjennomsnitt for Sokna ligger i tilstandsklasse II. Sokna klassifiseres til god kjemisk tilstand Nikkel, Tellenesvassdraget / Laksedalsbekken / Jøssingfjord Hovedkilden til utslipp av nikkel i Jøssingfjord kommer fra Tellenesvassdraget. Utslipp herfra resulterer i tilstandsklasse IV i Laksedalsbekken (TVO-8). Det årlige gjennomsnittet for nikkelinnhold i bekken ligger over AA EQS. Geode Consult AS 23

27 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Vannkvaliteten i indre del av Jøssingfjord (TVO-9) ligger innen tilstandsklasse III. Årlig gjennomsnitt for nikkel er over AA EQS. Nikkelkonsentrasjonene fortynnes ytterligere ut mot midten av fjorden. Stasjonen her klassifiseres også innen tilstandsklasse III (TVO-10). Årlig gjennomsnitt ligger imidlertid under AA EQS. Laksedalsbekken og indre del av Jøssingfjord klassifiseres begge til dårlig kjemisk tilstand. Lenger ute i fjorden bedres forholdene, og analyseresultat viser god kjemisk tilstand ved stasjonen TVO-10. Her ser en positiv utvikling fra 2015 da stasjonen ble klassifisert til dårlig kjemisk tilstand. Nikkelkonsentrasjonen fortynnes ytterligere ut mot havet. I Dyngadypet og Knubedalsrenna viser analyseresultat tilstandsklasse II. Dyngadypet og Knubedalsrenna klassifiseres dermed til god kjemisk tilstand. I dypere vannlag (-10 meter), over det tidligere sjødeponiet, oppnår både Jøssingfjord og Dyngadypet tilstandsklasse II Nikkel, Landdeponiet / Logsvannet / Siraelva / Ånafjorden Drenering av vann fra Landdeponiet fører til utslipp av nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden. Både Logsvannet og bekken som renner mot Siraelva ligger innen tilstandsklasse IV (TVO-16). Nedstrøms i bekkeløpet mot Siraelva endres forholdene, og nedre del av bekken oppnår tilstandsklasse III (TVO-13). Årlig gjennomsnitt for begge disse stasjonene ligger over AA EQS. Logsvannet og bekken mot Siraelva klassifiseres til dårlig kjemisk tilstand. På grunn av stor vannføring i Siraelva endres vannkvaliteten til tilstandklasse I relativt raskt nedstrøms innløpet fra bekken og i Ånafjorden. Ånafjorden har god kjemisk tilstand. Geode Consult AS 24

28 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 13: Nikkelkonsentrasjoner tilstand i ferskvann og kystvann Gjennomsnitt TVO-1 TVO-2 TVO-3 TVO-4* TVO-5* TVO-6 TVO-7* TVO-8 TVO-9 TVO-13 TVO-14 Knubedalsrenna TVO- 15* TVO-16 Sokna 1 Sokna 2 Sokna 3 Sokna 4 Sandbekkelva 1 Sandbekkelva 2 Laksedalsbekken 1 Laksedalsbekken 2 Jøssingfjord 1 TVO TVO TVO TVO TVO- 12-0* TVO * Jøssingfjord midt Jøssingfjord midt Dyngadypet Dyngadypet Knubedalsrenna Bekkjedalb ekken Siraelva 2 Siraelva 3 Logsvannet 1 μg/l 11 8,5 3,9 4,7 5,4 5,4 4,2 9,8 6,6 μg/l 1,4 4,7 0,63 0,66 1,3 2,1 0,47 0,76 1,5 μg/l 2,5 5,4 1,6 1,5 2 3,3 1,7 2,1 2,5 μg/l 0,26 0,29 0,76 0,34 0,26 0,37 0,62 0,32 0,4 μg/l 0,61 0,4 0,56 0,62 0,66 0,48 0,48 0,36 0,5 μg/l ,5 7, ,3 14,3 μg/l 1,1 1,3 0,75 1,4 1,2 1,0 0,9 0,96 1,1 μg/l ** 45 9,3 19,8 μg/l 24 5,8 < ,1 13,7 μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l <2 < ,1 <2 8,0 <2 <2 <2 5,5 <4,0 *** 2,1 <2 <2 <2 2,4 <2 1,3 4,7 <2 <2 <2 *** 1,8 <2 <2 3,3 <2 <2 1,5 <2 2,3 <2 <2 <2 1,3 μg/l ,0 μg/l 0,17 0,38 0,33 0,5 0,26 0,14 0,24 0,11 0,3 μg/l 0,39 0,1 0,39 0,19 0,3 0,28 0,23 0,18 0,3 μg/l 0, ,8 I II AA EQS III MAC EQS IV V * Referansepunkt ** Prøve ble forlagt i laboratoriet *** Prøvetaker mistet i sjøen Geode Consult AS 25

29 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 11: Tilstandsklasser for nikkel i Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 26

30 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 12: Tilstandsklasser for nikkel i Tellnesvassdraget, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 27

31 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 13: Tilstandsklasser for nikkel i Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 28

32 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Økologisk tilstand Kystvann: Planteplankton klorofyll a Bruk av sprengstoff i dagbruddet på Titania resulterer i utlekking av næringssalter til Jøssingfjord. Næringssalter kan resultere i eutrofiering. For å fastslå eventuell eutrofiering er undersøkelse av planteplankton valgt som et økologisk kvalitetselement (tabell 14, figur 14). Målinger i Jøssingfjord, Dyngadypet og Knubedalsrenna viser at vannet har svært god økologisk tilstand. Eutrofiering ser dermed ikke ut til å representere et problem i dette området. Tabell 14 : Klorofyll a - klassifisering Jøssingfjord μg/l TVO-10-0 midt <0,6 <1,8 <0,6 TVO-10- Jøssingfjord μg/l 10 midt <0,5 <0,7 ** TVO-11-0 Dyngadypet μg/l <0,7 <0,6 <0,6 TVO-11- μg/l 10 Dyngadypet <0,8 <0,7 ** TVO-12- μg/l 0* Knubedalsrenna <0,5 <0,4 <0,9 TVO-12- μg/l 10* Knubedalsrenna <0,6 <0,3 <0,8 * Referansepunkt ** Prøvetaker mistet i sjøen Geode Consult AS 29

33 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 14: Tilstandsklasser for klorofyll a i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 30

34 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Fysisk-kjemiske støtteparametere Næringssalter Bruk av sprengstoff resulterer i utlekking av nitrogen, nitrat og ammonium. Disse næringssaltene kan resultere i eutrofiering. En har derfor valgt å overvåke disse fysiskkjemiske kvalitetselementene både i Jøssingfjord, Siraelva og vannforekomsten Ånafjorden. En oversikt over resultatene er vist i tabellene 15, 16 og Tellenesvassdraget / Jøssingfjord / Dyngadypet / Knubedalsrenna Konsentrasjonen av næringssalter i vannforekomstene varierer gjennom året (tabell 15, 16 og 17; figur 15). Prøver fra Laksedalsbekken inneholder høye konsentrasjoner av næringssalter. Laksedalsbekken klassifiseres derfor til svært dårlig tilstand (nitrogen og ammonium). Overflatevann i Jøssingfjord viser dårlig tilstand på grunn av høyt nitratinnhold (TVO-9 og TVO-10; tabell 16). Analyseresultat av prøver tatt henholdsvis ved Dyngadypet og Knubedalsrenna i juni 2016 viser også høye konsentrasjoner av nitrat. Knubedalsrenna klassifiseres derfor til dårlig tilstand, mens Dyngadypet klassifiseres til moderat tilstand (tabell16) Landdeponiet, Logsvannet, Siraelva til Ånafjorden Data vedrørende næringssalter i disse vannforekomstene viser varierende konsentrasjoner gjennom året (tabell 15, 16 og 17; figur 16). Både Logsvannet, og bekken som renner i retning Åna Sira, klassifiseres til god tilstand. Siraelva klassifiseres også til god tilstand. Geode Consult AS 31

35 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 15: Total nitrogen Tabell 16: Total nitrat (nitritt + nitrat-n) TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l TVO-10- μg/l Jøssingfjord midt TVO-11-0 Dyngadypet μg/l TVO-11- μg/l Dyngadypet TVO-12- μg/l Knubedalsrenna 0* TVO-12- μg/l Knubedalsrenna 10* TVO-13 Bekkjedalbekken μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l TVO-16 Logsvannet 1 μg/l * Referansepunkt TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l TVO Jøssingfjord midt μg/l 120 <1 34 TVO-11-0 Dyngadypet μg/l TVO Dyngadypet μg/l 58 <1 28 TVO-12-0* Knubedalsrenna μg/l 71 < TVO-12-10* Knubedalsrenna μg/l 69 < TVO-13 Bekkjedalbekken μg/l TVO-14 Siraelva 2 μg/l TVO-15* Siraelva 3 μg/l TVO-16 Logsvannet 1 μg/l 5,9 3, * Referansepunk Geode Consult AS 32

36 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 17: Ammonium (NH 4-N) TVO-7* Laksedalsbekken 1 μg/l 7, ,8 TVO-8 Laksedalsbekken 2 μg/l TVO-9 Jøssingfjord 1 μg/l TVO-10-0 Jøssingfjord midt μg/l TVO Jøssingfjord midt μg/l TVO-11-0 Dyngadypet μg/l TVO Dyngadypet μg/l 11 8,6 TVO-12-0* Knubedalsrenna μg/l TVO-12-10* Knubedalsrenna μg/l 10 9,0 15 TVO-13 Bekkjedalbekken μg/l 6,1 13 3,5 5,2 TVO-14 Siraelva 2 μg/l 4, TVO-15* Siraelva 3 μg/l 8, TVO-16 Logsvannet 1 μg/l 9,4 11 5,4 12 * Referansepunkt Siktedyp Målinger av siktedyp ble gjennomført i En oversikt over målinger av siktedyp er gitt i tabell 18 og figur 17. Siktedyp klassifiseres til god tilstand både ved Dyngadypet og Knutedalsrenna, mens resultatet for Jøssingfjord viser god til moderat tilstand. Klassifiseringene er basert på verdiene målt i juni til august. Tabell 18: Siktedyp Vær- / sjøforhold Frisk bris litt sjø mye sjø en del sjø TVO-10 Jøssingfjord midt meter 5, ,5 7 TVO-11 Dyngadypet meter 7 6 6,5 TVO-12-0* Knubedalsrenna meter 6 6 Geode Consult AS 33

37 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 15: Tilstandsklasser for næringssalter i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 34

38 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 16: Tilstandsklasser for næringssalter fra Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 35

39 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 17: Tilstandsklasser for siktedyp i Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 36

40 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Konklusjon og videre overvåking Både nåværende og tidligere gruvedrift, mineralprosessering og avgangsdeponering resulterer i utslipp ved Titania. Virksomheten har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer. Tidligere tiders avgangsdeponering på Sandbekk, og dagens deponering i Landdeponiet, utgjør hovedkildene til utslipp av nikkel. I tråd med overvåkningsresultatene fra 2015 finner en heller ikke i 2016 indikasjon på at sjødeponiene i Jøssingfjord og Dyngadypet utgjør en vesentlig nikkelkilde. En finner nikkel i alle resipientene nedstrøms de respektive utslippspunktene (figur 4). En observerer imidlertid en relativt rask fortynning i alle vannforekomstene. Dagbruddet og Inntaksdammen er vesentlige kilder til utslipp av næringssalter til Jøssingfjord. Overvåkningsdata viser at Landdeponiet ikke er en signifikant kilde til næringssalter. Bakgrunnsprøver fra Laksedalsbekken indikerer at det eksisterer en uidentifisert kilde som også gir utslipp av næringssalter til Jøssingfjord. Både det kommunale avløpet, utslipp fra andre pukkverk og jordbruk er mulige kilder til konsentrasjonene av næringssalter en har funnet ved Dyngadypet og Knubedalsrenna. Overvåkning av biologiske kvalitetselementer (klorofyll a) indikerer ikke eutrofiering i Jøssingfjord, Dyngadypet eller Knubedalsrenna. 4.1 Samlet klassifisering av vannforekomstene En samlet klassifisering av vannforekomstene er gitt i tabell Sandbekkelva / Sokna På grunn av nikkelutslipp fra både den nedlagte Storgangen gruve og avgangsdeponiet på Sandbekk viser den tiltaksrettede overvåkningen at Sandbekkelva har dårlig kjemisk tilstand nedstrøms gruveområdet. Elva Sokna har god kjemisk tilstand. Det ble ikke gjennomført undersøkelser av biologiske kvalitetselementer i Sandbekkselva og Sokna. Det foreligger dermed ikke data for en klassifisering av økologisk tilstand i disse vannforekomstene. Geode Consult AS 37

41 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Tellenesvassdraget/ Jøssingfjord Titanias virksomhet fører til utslipp av nikkel, næringssalter, finstoff og små mengder organiske stoffer fra Tellenesvassdraget til Jøssingfjord. Nikkel er den dominerende årsaken til dårlig kjemisk tilstand for Laksedalsbekken og Jøssingfjord. En har ikke foretatt undersøkelser av biologiske kvalitetselementer for Laksedalsbekken, og kan derfor ikke klassifisere økologisk tilstand for denne vannforekomsten. For indre del av Jøssingfjord viste resultatet for næringssalter dårlig tilstand. Resultatet for siktedyp klassifiserte til middels tilstand. Det er ikke funnet spor av eutrofiering på grunn av næringssalter i Jøssingfjord. Analyser av klorofyll a viser svært god økologisk tilstand. Analyseresultat av vannprøver tatt i henholdsvis Dyngadypet og Knubedalsrenna gir god kjemisk tilstand og svært god økologisk tilstand (klorofyll a). Det er ingen endring i kjemisk tilstand verken i Tellenesvassdraget eller i Jøssingfjord fra 2015 til Samlet klassifisering for Jøssingfjord i 2016 møter kravene til god økologisk tilstand (Tabell 19). Overvåkning av bunndyrfauna var ikke inkludert i undersøkelsene dette året, men vil bli gjennomført på nytt i Logsvannet/ Siraelva / Ånafjorden Utløpet fra Logsvannet har dårlig kjemisk tilstand. Siraelva oppstrøms tettstedet Åna Sira og Ånafjorden klassifiseres til god kjemisk tilstand. Overvåking av næringssalter viser god tilstand for fysisk kjemiske støtteparametre. Det er ingen endring i kjemisk tilstand verken i Logsvannet, Siraelva eller Ånafjorden fra 2015 til Geode Consult AS 38

42 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 19: Samlet klassifisering av vannforekomstene Navn brukt i denne rapporten Nikkel MAC verdi Nikkel AA verdi Fysiskkjemiskstøtteparametere (Næringssalter) Biologiske kvalitetselementer (planteplankton / Klorofyll a) Kjemisk tilstand 2015 Kjemisk tilstand 2016 Samlet økologisk tilstand (uten bunndyr) Ålgårdselva (oppstrøm II I God God Sandbekk industri området ( R) Sandbekkelva (nedstrøm IV III Dårlig Dårlig Sandbekk industri området) ( R) Sokna (oppstrøm Sandbekk II I God God industri området) ( R) Sokna (nedstrøm III II God God Sandbekkelva) ( R) Nederste del av II II V God God Laksedalbekken (oppstrøms bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Nederste del av IV III V Dårlig Dårlig Laksedalbekken (nedstrøm bekk fra Inntaksdammen) (026-5-R) Jøssingfjord III III IV I Dårlig Dårlig II (TVO-9 og TVO-10) ( C) Dyngadypet II II III I God God I C Knubedalsrenna ( II II IV I God God I C) Utløp, Logsvannet IV IV II Dårlig Dårlig ( R) Logsvannet bekk til Åna Sira III III II Dårlig Dårlig ( R) Siraelva (oppstrøms) I I II God God ( R) Ånafjorden (nedstrøms) I I II God God ( C) Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig I II III IV V Kjemisk Tilstand God Dårlig Geode Consult AS 39

43 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 18: Kjemisk tilstand, Sandbekk og Sokna Geode Consult AS 40

44 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 19: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Tellnesvassdraget, Jøssingfjord og Dyngadypet Geode Consult AS 41

45 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 20: Økologisk tilstand og kjemisk tilstand, Logsvannet, Siraelva og Ånafjorden Geode Consult AS 42

46 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, Miljømål Vannforskiften setter miljømål om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann innen Utslipp fra Titania, styrt etter utslippstillatelsen virksomheten har fått fra Miljødirektoratet, resulterer i lavere kjemisk tilstand enn målet Vannforskriften peker mot. En trenger derfor et tilpasset miljømål for resipientene virksomheten påvirker. 4.3 Vurdering av videre overvåking Tiltaksrettet vannovervåkning ved Titania AS har foreløpig blitt gjennomført i to år. En videreføring av den tiltaksrettede overvåkningen samsvarer med anbefaling om at tilstandsklassifisering bør gjøres på data innsamlet over minimum 3 år (Generell klassifiseringsprosedyre for bestemmelse av økologisk tilstand, Veileder 02:2013 revidert 2015). Ut fra erfaringer gjort i 2015 og 2016, og med bakgrunn i føringene gitt i Tilbakemelding på overvåkingsrapport fra vannovervåking (Miljødirektoratet, ), anbefaler en imidlertid at prøvetakingsprogrammet for 2017 justeres noe. En oversikt over de anbefalte endringene er vist i tabell 20. I tråd med Miljødirketoratets anvisninger fjernes stasjonene TVO-11 og TVO 12 (Dyngadypet og Knubedalsrenna). Direktoratet antar at Titanias virksomhet har begrenset effekt på disse stasjonene. Det anbefales at følgende overvåkningspunkt legges til vannovervåkningsprogrammet for 2017: Fire stasjoner i Jøssingfjord og området ved det tidligere smelteverket, Helleren (figur 21 og 22): o TVO-17 : Indre Jøssingfjord (Helleren overvåkingsstasjon 6) o TVO-18 : Ytre Jøssingfjord (St. 37; NIVA, 2016) o TVO-19 : Helleren avrenning gjennom dreningsrør (ved øvre gangbro) o TVO-20 : Helleren avrenning oppsamlingskum (brønn 7) 6 grunnvannsbrønner i området ved Helleren, nedre del (figur 22): o Helleren B1 o Helleren B2 o Helleren B3 o Helleren B4 o Helleren B5 o Helleren B6 Geode Consult AS 43

47 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 I henhold til Vannforskriften klassifiseres nikkel som et EU prioritert stoff. Da nikkelkonsentrasjonene resulterer i dårlig kjemisk tilstand både i Sandbekkelva, Tellenesvassdraget og Logsvannet, bør månedlig prøvetaking opprettholdes. Prøver tatt fra båt i Jøssingfjord bør også gjennomføres hver måned. Tungmetallforurensning avdekket under saneringen ved Øvre Helleren vil bli overvåket månedlig. Vannprøver fra Laksedalsbekken og Jøssingfjord vil bli analysert for bly, sink, kobber og nikkel. I tillegg vil en ta prøver av grunnvannsbrønnene ved Helleren fire ganger årlig. Her vil en foreta analyser med sikte på bly, sink, kobber, arsen, kadmium, kvikksølv, kobber, og nikkel. Resultatene fra overvåkningen i 2016 viser at eutrofiering ikke utgjør et problem hverken i Jøssingfjord eller i kystvannet utenfor. Det anbefales at en innhenter prøver for klorofyll a ved de tre stasjonene i Jøssingfjord to ganger årlig. Når det gjelder fysisk-kjemiske støtteparametere viser overvåkningsdata varierende resultat. For å få en bedre forståelse av variasjonene i innhold av næringssalter i resipientene anbefaler en videreføring av datainnsamling her. Målinger av siktedyp i Jøssingfjord bør utføres hver måned mellom mai og september. Når det gjelder biologiske kvalitetselementer bør undersøkelser av bløtbunnsfauna i Jøssingfjord og i kystvann repeteres etter 3 år (2018). Geode Consult AS 44

48 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Tabell 20: Anbefalt videre overvåking gjennomført anbefalt Stasjon, Nikkel Fysiskkjemiske Økologiske Nikkel Tung- Økologisk Fysisk- kvalitetsmetaller e kjemiske nummer Navn støtteparameterelementeparameterelementer kvalitets- støtte- TVO-1 Soknaelva ved Sandbekkelva månedlig månedlig TVO-2 Soknaelva ved gammel jernbanebro månedlig månedlig TVO-3 Soknaelva ved Sogndalstrand månedlig månedlig TVO-4 Soknaelva ved Lindland månedlig månedlig TVO-5 Ålgårdselva ved Sandbekk månedlig månedlig TVO-6 Sandbekkelva ved gammel jernbanetunnel månedlig månedlig TVO-7 Laksedalsbekken månedlig 4 x månedlig månedlig 6 x TVO-8 Laksedalsbekken månedlig 4 x månedlig månedlig 6 x ved Helleren TVO-9 Jøssingfjord ved utskipnings kai månedlig 4 x månedlig månedlig 6 x TVO- 6 x 4 x 6 x månedlig 2 x 6 x 10-0 Jøssingfjord 5 3 x & 2018 TVO- 6 x 4 x 3x 6 x månedlig 2 x 4 x Jøssingfjord 2018 TVO- 5 x 4 x 3 x Dyngadypet TVO- 5 x 4 x 3 x Dyngadypet 2018 TVO- 5 x 4 x 3 x Knubedalsrenna TVO- 5 x 4 x 3 x Knubedalsrenna 2018 TVO-13 Bekkjedalbekken månedlig ved Åna Sira 4 x 1 x TVO-14 Siraelva ved RV 44 månedlig 4 x bro 1 x TVO-15 Ånafjorden ved månedlig 4x Akerhus 1 x TVO-16 Logsvannet, utløp månedlig 4x TVO-17 Indre Jøssingfjord (Helleren stasjon 6) månedlig månedlig 2 x & 2018 TVO-18 Ytre Jøssingfjord (St. 37; NIVA 2016) månedlig månedlig 2 x & 2018 TVO-19 Helleren avrenning månedlig månedlig gjennom dreningsrør TVO-20 Helleren avrenning månedlig månedlig opsamlingskum TVO-B1 N. Helleren Brønn 1 4x 4x TVO-B2 N. Helleren Brønn 2 4x 4x TVO-B3 N. Helleren Brønn 3 4x 4x TVO-B4 N. Helleren Brønn 4 4x 4x TVO-B5 N. Helleren Brønn 5 4x 4x TVO-B6 N. Helleren Brønn 6 4x 4x 5 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 3 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 6 Gml. betegnelse hos DNV: Stasjon 9 (Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) 7 Gml. betegnelse hos DNV: stasjon 55 (Rapport Resipientundersøkelse Jøssingfjorden 2008, rapport nr ) Geode Consult AS 45

49 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 21: Plassering, prøvepunkt TVO-17 og TVO-18 i Jøssingfjord Geode Consult AS 46

50 Titania AS: Vannovervåking, resultater februar, 2017 Figur 22: Plassering, prøvepunkt ved Helleren Geode Consult AS 47