Grong Gruber. Innholdsfortegnelse
|
|
- Rikke Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grong Gruber Innholdsfortegnelse Side 1 / 5
2 Grong Gruber Publisert av Miljødirektoratet I 2006 var kobberavrenning ut av gruveområdet ved Grong Gruber redusert med omlag 90 prosent i forhold til Overvåking av gruveområdet ble avsluttet i Undersøkelsene viste da at vannkvaliteten i vassdragene var god. Huddingsvatn. Deponiområdet i østre del nærmest. Foto: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Dagbruddet ved Grong Gruber før oppfylling. Foto: Miljødirektoratet Bakgrunn Grong Gruber ligger omlag 17 kilometer øst for Røyrvik sentrum. Produksjonen startet i 1972, og stanset i Det ble produsert kobber og sink konsentrater på basis av en kobber og sinkholdig svovelkismalm. Råmalmsbrytningen de siste årene var rundt tonn per år. Til sammen ble det tatt ut 11,3 millioner tonn råmalm. Side 2 / 5
3 I tillegg drev Norsulfid AS en gruve i Gjersvik, ca. 15 km vest for Røyrvik sentrum. Driften her startet i Omlag tonn av det årlige råmalmsuttak kom herfra, og ble transportert til oppredningsverket i Grong Gruber med bil. All avgang ble deponert i den østlige delen av Huddingsvatnet nær gruva. Helt fra virksomheten startet er malmen oppredet ved selektiv flotasjon, og svovelkis er deponert sammen med avgangen. Problemer knyttet til partikkelspredning ble merkbare kort tid etter at deponering startet, og spredte seg gradvis nedover hele vassdragsstrekningen ned til utløpet av Vektarbotn. I den øvre delen av gruva nære dagen var drensvannet surt (se foto), men dette vannet hadde avløp til gruva under driften. Hele Huddingsvatnet har et areal på 6,4 kvadratkilometer og var opprinnelig nesten delt i to separate deler av en rekke øyer og grunne sund. Den østre delen av innsjøen der avgangen er deponert er 2,8 kvadratkilometer og hadde opprinnelig et maksimalt dyp på mer enn 20 meter. Huddingsvassdraget er en del av et større vassdrag der Renselelva og Orvasselva er de største tilløpene og Huddingselva er det samlede avløpet. Huddingselva renner til Vektaren som renner til den store innsjøen Limingen, som har naturlig avløp til Sverige. Vektaren er regulert, og vann som naturlig renner til Namsen er overført hit. Denne vannmengden føres tilbake til Namsenvassdraget fra Limingen, som også er regulert, ved at vann overføres til Tunnsjøen gjennom et kraftverk mellom de to innsjøene. På kartet ser du Grong Gruber og Huddingsvatn. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Forurensningsproblemene knyttet til utslipp i Huddingsvatnet Forurensningsproblemene ved Grong Gruber var hele tiden knyttet til utslipp av avgang i Huddingsvatnet. Et hovedproblem var at avgangen ble spredt langt utenfor deponeringsstedet i østre del av innsjøen. Det ble funnet tegn på spredning av avgang langt nedover i Huddingsvassdraget, og det var først og fremst mineralpartiklene i avgangen som ga problemer ved blant annet tilslamming. Etter deponering av avgang siden 1972, er praktisk talt hele bunnen i den østre delen av Huddingsvatnet dekket med avgang. Det er ikke påvist sur avrenning fra gråbergvelter ved gruva, og ph verdien i gruvevannet var i alle år tildels langt over sju. Kobberavrenning fra Grong Gruber 4 3 Tonn Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Gjennomførte tiltak Avgangsdeponeringen ved Grong Gruber kan i tid deles i to perioder, deponering til innsjø/vassdrag og deponering i dam. Side 3 / 5
4 Utover i 1980 årene ble problemene knyttet til partikkelspredning så store at det ble vedtatt et omfattende tiltak for å få kontroll med spredningen. I ble det bygget en dam som skiller de to delene nesten fullstendig (mer enn 90 prosent). Hovedstrømmen av vann gjennom Huddingsvatnet ble samtidig redusert betydelig ved at elvene som munner ut i innsjøen ble avledet ved sjeteer. En spesiell lukekonstruksjon ved utløpet av deponiområdet Østre Huddingsvatn bidro også til redusert partikkeltransport ut av deponiområdet. Under flomperioder ble det ikke overløp fra deponiområdet før vannstanden i Østre og Vestre Huddingsvatn var utjevnet. Etter at dette tiltaket ble gjennomført kan avgangsdeponiet ved Grong Gruber betraktes som en kunstig bygget avgangsdam. Effekt av tiltak Forurensningsproblemene i Huddingsvassdraget på grunn av gruveutslippene har vært helt annerledes enn dem vi har i øvrige norske gruvevassdrag. I Huddingsvassdraget var det tilsynelatende avgangsutslippet og partikkeltransporten som ga negative effekter, mens det i andre områder er oppløste tungmetaller som gir problemer. Under driften kunne det påvises forhøyede tungmetallkonsentrasjoner i vassdraget. Metallinnholdet i vannmassene var imidlertid bundet i partikler. Etter driftsstans påviste Norsk institutt for vannforskning (NIVA) at tungmetallkonsentrasjonene var synkende. Etter at tiltakene var gjennomført i ble forholdene i vassdraget gradvis bedre, og fra 1993 beskriver NIVA en positiv utvikling i vassdraget. I en rapport som oppsummerer undersøkelser gjennomført i perioden , konkluderer NIVA med at de biologiske forhold i vestre Huddingsvatn viser en ytterligere forbedring. Dette ses best på forekomster av dyreplankton som nå er fullstendig normalisert, både kvalitativt og kvantitativt. Marflo og enkelt andre bunndyr er imidlertid ennå ikke kommet tilbake, noe som sannsynligvis skyldes avgangsslam i sedimentet. I 2003 var prøvefiske i vestre Huddingsvatn på nivå med fangster i perioden før gruvedriften. Ørekyte ble første gang observert i Huddingsvatn i Det er uklart om dette har noen påvirkning på aurebestanden. Det er gjennomført undersøkelser i Gjersvika (Limingen) der det var drift i perioden Biologiske undersøkelser her viser ingen effekter på bunndyr, dyre eller planteplankton. Effekter av gruvedriften i vannmassene i Gjersvika utenfor gruveområdet kan ikke påvises. Ved avvikling av driften i 1998 stoppet også deponering av avgangsmasser i østre Huddingsvatn. NIVAs undersøkelser viser at østre Huddingsvatn i 2003 fortsatt var sterkt preget av den tidligere deponeringen, med et meget fattig dyre- og planteplankton liv. Bunndyrene er praktisk talt eliminert bort på grunn av store mengder avgang i bunnmaterialet. Det finnes innvandret fisk som oppholder seg en periode i deponiet. Den fysisk/kjemiske vannkvaliteten i deponiet blir gradvis bedre fordi konsentrasjoner av metall, sulfat og kalsium avtar. Siktedypet i 2003 var meget godt, noe som tyder på en beskjeden partikkelspredning. Avgangsdeponiet i Østre Huddingsvatn vil avgi metaller i lang tid framover, fordi forvitringen av sulfidmineraler også pågår under vann, men i mye mindre omfang enn i luft. Metalltransporten fra deponioverflaten vil avta over tid, noe en observerte i årene fram til 2006, som var det siste året som Grong Gruber hadde ansvaret for miljøundersøkelsene. Stikkprøver NIVA tok ved utløpet av Østre Huddingsvatn og i Huddingselva høsten 2011 bekreftet også dette. Gjennomførte tiltak etter avvikling av driften Bedriften gjennomførte tiltak med noen tekniske endringer i forhold til avviklingsplanen fra Tradisjonelle tiltak som vannoppfylling og propping av gruveganger ble gjennomført sammen med en generell opprydding i gruveområdet. Det var planlagt et kontrollert overløp fra gruva. I august 1999 fikk imidlertid gruva et uventet overløp fra sjakt nummer fire i dagbruddsområdet. Det viste seg at denne sjakten ligger lavere enn vannstanden i dagbruddet. Overløpet kom etter en tid med kraftig regnvær. Overløpsvannet følger terrenget og grøfter i myra nedenfor og går ut i Orvasselva. Orvasselva renner ut i Orrvatnet. Situasjonen ble derfor vesentlig annerledes enn forventet. Overvåkingsprogrammet ble utvidet slik at det også omfattet overløpet fra sjakt nummer fire, og kjemisk/biologiske undersøkelser i Orrvatnet. Undersøkelser av fiskebestanden i august 2001 viste at Orrvatn har en tett aurebestand som ligger på grensen til overbefolkning. Fisken har imidlertid normalt god kondisjon og mageprøver som ble tatt viste et rikt og variert næringstilbud. Undersøkeler av fisk i 2005 viste ingen endringer av betydning sammenlignet med tidligere. Side 4 / 5
5 Ulike tiltak har blitt gjennomført for å begrense tilførselen av vann fra Orelva. Avrenning fra dagbruddet og øvre deler av gruva skjer nå stort sett gjennom stigort fire, en mindre lekkasje ved proppen i rampen kan observeres, men den var av mindre betydning i den tiden undersøkelsene pågikk. Overvåkingsprogrammet ble avsluttet i De siste undersøkelsene viste at vannkvaliteten både i Huddingsvassdraget (hovedvassdraget) og i Orelva (tilførselselv) var god. Kobberkonsentrasjonene er henholdsvis 1,98 mikrogram per liter og 3,6 mikrogram per liter, og ph-verdien var over sju. NIVA skriver i sluttrapporten at vannkvaliteten i overløpsvannet fra gruva er omtrent som forventet, ut fra hva en kan oppnå ved vannfylling av en kisgruve som tiltak mot forurensning. Grong Gruber > Grong Gruber ligger i Røyrvik kommune i Nord Trøndelag. Produksjonen startet i Anleggsområdet kalles Joma og forekomsten det er drevet på har betegnelsen Joma-forekomsten. Det ble produsert kobber- og sink-konsentrater. I tillegg til Joma drev Norsulfid AS fra 1992 en gruve i Gjersvik. All gruvedrift i området ble nedlagt i Side 5 / 5
Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver
Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Folldal Verk 2) Grong Gruber 3) Killingdal gruve 4) Kjøli gruve 5) Løkken Gruber 6) Nordgruvefeltet, Røros 7) Skorovas Gruber 8)
DetaljerAvrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver
Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Folldal Verk 2) Grong Gruber 3) Killingdal gruve 4) Kjøli gruve 5) Løkken Gruber 6) Nordgruvefeltet, Røros 7) Skorovas Gruber 8)
DetaljerMiljøgifter i ferskvann
Miljøgifter i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Tungmetaller i innsjøer 2) Organiske miljøgifter i innsjøer 3) Nedlagte kisgruver 3.1) Folldal Verk 3.2) Grong Gruber 3.3) Killingdal gruve 3.4) Kjøli gruve
DetaljerStorwartzområdet, Røros
Storwartzområdet, Røros Publisert 20.11.2013 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer mellom 1 2 tonn. Kobberkonsentrasjon ved utløpet
DetaljerStorwartzområdet, Røros
Storwartzområdet, Røros Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Storwartzområdet, Røros Publisert 09.05.2017 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Løkken Gruber Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/lokken-gruber/ Side 1 / 5 Løkken Gruber Publisert 03.03.2014
DetaljerGruver i Nordland. Innholdsfortegnelse
Gruver i Nordland Innholdsfortegnelse 1) Nikkel og Olivin, avrenningsdata Side 1 / 7 Gruver i Nordland Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke
DetaljerO Norsulfid AS avd. Grong Gruber
O-69120 Norsulfid AS avd. Grong Gruber Kontrollundersøkelser 2000 Forord Undersøkelsene i Huddingsvassdraget er utført etter oppdrag fra Norsulfid AS. Driften ved Grong Gruber pågikk i perioden 1972-1998
DetaljerSulitjelma Gruber. Innholdsfortegnelse
Sulitjelma Gruber Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/sulitjelma-gruber/ Side 1 / 5 Sulitjelma Gruber Publisert
DetaljerKontrollundersøkelser i vassdrag
RAPPORT LNR 4871-24 Kontrollundersøkelser i vassdrag 197-23 Norsulfid AS avd. Grong Gruber Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerPålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak ved Tverrfjellet gruve
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerSektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser
Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner
DetaljerOppfølgende undersøkelser etter vannfylling av Joma gruve
RAPPORT LNR 5297-2006 Oppfølgende undersøkelser etter vannfylling av Joma gruve Fysisk/kjemiske undersøkelser i perioden 1999-2006. Sluttrapport Foto: Grethe Braastad, SFT, 1996 O-99215 Oppfølgende undersøkelser
DetaljerGruver i Nord Trøndelag
Gruver i Nord Trøndelag Innholdsfortegnelse 1) Gruvedata for Nord Trøndelag Side 1 / 8 Gruver i Nord Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerO Norsulfid AS avd. Grong Gruber
O-69120 Norsulfid AS avd. Grong Gruber Kontrollundersøkelser 1999 Forord Undersøkelsene i Huddingsvassdraget er utført etter oppdrag fra Norsulfid AS. Driften ved Grong Gruber pågikk i perioden 1972-1998
DetaljerTungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015
Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning
DetaljerMiljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby
Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder Røros, 6. mars 2018. Harald Sørby Lovverket som ligger til grunn for forvaltning av gruveforurensning Forurensningsloven Plikt til å unngå forurensing Ingen må
DetaljerGruver i Nord Trøndelag
Gruver i Nord Trøndelag Innholdsfortegnelse 1) Gruvedata for Nord Trøndelag Side 1 / 9 Gruver i Nord Trøndelag Publisert 22.08.2017 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene
DetaljerSpørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden
Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
DetaljerO O Norsulfid AS avd. Grong Gruber
O-69120 O-99215 Norsulfid AS avd. Grong Gruber Kontrollundersøkelser 2002 Forord Undersøkelsene i Huddingsvassdraget er utført etter oppdrag fra Norsulfid AS. Driften ved Grong Gruber pågikk i perioden
DetaljerO Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning
O-20214 Meråker gruvefelt Vurdering av vannføring og forurensning 2 Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid hatt kjennskap til vannkvaliteten i øvre deler av Stjørdalsvassdraget som mottar
DetaljerO-97104. Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet
O-97104 Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid samlet inn opplysninger om forurensningstilstanden i vassdrag
DetaljerRensing av vann fra gruveområder
Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerO Oppfølgende undersøkelser etter vannfylling av Joma gruve
O-99215 Oppfølgende undersøkelser etter vannfylling av Joma gruve Forord Joma gruve ble fylt med vann fra Orvasselva våren 1999. Da gruva ved høy vannstand i dagbruddet fikk overløp gjennom en av stigortene,
DetaljerRapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem
Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere
DetaljerMineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning
Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Fra forskning til verdiskapning Hvem er Akvaplan-niva Akvaplan-niva En del av Norsk institutt for naturforvaltning
DetaljerPålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi
Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte
DetaljerNUSSIR VIL STARTE KOBBERUTVINNING I KVALSUND
EKSTRA NUSSIR VIL STARTE KOBBERUTVINNING I KVALSUND Norge får en av Europas største kobbergruver Nussir har fått driftstillatelse. De enorme kobberressursene vil hjelpe Norge og verden med å elektrifisere
DetaljerInternt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene.
Internt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene. Dato: 07.09.2017 (konklusjonene ligger til grunn i tiltaksanalysen av 03.04.2014). Til: Åpent
DetaljerSkorovas gruve, Namsskogan kommune
RAPPORT LNR 4799-2004 Skorovas gruve, Namsskogan kommune Kartlegging av avrenning fra gruveområdet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerMiljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,
Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:
DetaljerKommunedelplan Gruveforurensning. Vedtatt av kommunestyret , sak 025/14
Kommunedelplan Gruveforurensning Vedtatt av kommunestyret 15.05.14, sak 025/14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Avrenning... 4 1.2 Bygninger og konstruksjoner... 7 2. Visjon og hovedmål... 7 3. Delmål og strategier...
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerTillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen
Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljerom sjødeponiet Engebø
Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no
DetaljerForurensning i Finnmark:
Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra
DetaljerGruver i Sør Trøndelag
Gruver i Sør Trøndelag Innholdsfortegnelse Side 1 / 10 Gruver i Sør Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt
DetaljerSøknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - høringsuttalelse fra Rana kommune.
Miljødirektoratet Postboks 5672 7485 TRONDHEIM Mo i Rana, 23.06.2015 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/779-11 K23 MILJØ/HSH Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerGruver i Sør Trøndelag
Gruver i Sør Trøndelag Innholdsfortegnelse Side 1 / 12 Gruver i Sør Trøndelag Publisert 22.08.2017 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt
Detaljer7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting
7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva
DetaljerHøringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden
Og Pollen den 03.03.12 Fjorfiskernes Forening v/ Tor Mikkola Pollen 9531 Kvalfjord 97130883/78435323 Samenes Folkeforbund SFF SFF Adm/sek v/ Halldor Valdeland-Hansen SFF organisasjonssekretær. 9620 Kvalsund.
DetaljerStatus for Løkken og Folldal. Jan Atle Lund DMF
Status for Løkken og Folldal Fellesnevnere: 245/333 år med gruvedrift Svært reaktive avgangsmasser Avgangsmasser spredt over store arealer Lav ph i avrenning fra gruvevann, kobber, sink, tungmetaller Hoved-resipient
DetaljerSkader fra gruveavfall på fisk er undervurdert
NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall
DetaljerInnsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2.
Innsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2. Jeg vil gjøre oppmerksom på at rapporten utarbeides godkjennes og fagkontrolleres
DetaljerForurensningssituasjonen ved nedlagte gruver
Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 09:23 Side 58 Forurensningssituasjonen ved nedlagte gruver Av Egil Iversen Eigil Iversen er forsker ved Norsk institutt for vannforskning, seksjon for vann, avløp og miljøteknologi
DetaljerNussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018
Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Det kommer ingen radioaktive utslipp fra gruva i Repparfjord i Vest-Finnmark, konkluderer Statens strålevern. Dermed gjenstår kun driftskonsesjonen før gruva
DetaljerOppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR
RAPPORT L.NR. 5917-2010 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2009 Utslipp av gruvevann til Giken elv Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt
DetaljerPresentasjon til møte med adm. gruppe for vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms
Presentasjon til møte med adm. gruppe for vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms Presentasjon relatert til arbeid med vannforskriften 24.05.2019 Av: Geir Henrik Sæther (Forsvarsbygg) Våpenbruk og ammunisjon
DetaljerAkutt forurensning til vann etter. Effekter og myndighetenes håndtering av saken
Akutt forurensning til vann etter brann Effekter og myndighetenes håndtering av saken Hva var det egentlig i haugen? 80-90 % hardplast 5-8 % metaller 0,01 % kondensatorer 0,2 % kretskort 0,025 % batterier
DetaljerSjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
DetaljerVekteren, Røyrvik. Registrering av gytebekker og aurerekruttering
Vekteren, Røyrvik. Registrering av gytebekker og aurerekruttering Rapport nr 1 2007 av fiskeforvalter Anton Rikstad ISSN 0800 3432 Forord I 2009 er det 50 år siden avløpet fra Namsvatnet ble tillatt overført
DetaljerForsuring Når fisken døde, ble den en engel
Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,
DetaljerHvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerFramlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2
STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,
DetaljerMELDAL KOMMUNE Møteprotokoll
MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Komite for gruveforurensingssaker Møtested: Formannskapsrommet Møtetid: 26.10.2018 Kl. 13.00-14.15 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene. Møte med sakliste er kunngjort
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerOppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune
RAPPORT LNR 5538-2008 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2007 Innløp Giken i Langvann Foto: Kjell Sture Hugaas Norsk institutt for vannforskning
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKongsberg Sølvverk. Innholdsfortegnelse
Kongsberg Sølvverk Innholdsfortegnelse 1) Gruver og anlegg 2) Kulturhistorie http://test.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/kongsberg-solvverk/ Side 1 / 8 Kongsberg Sølvverk
Detaljer100 år med deponering
Miljøringens temamøte 27.- 28. oktober 2015: Gruver og Miljø 100 år med deponering Ann Heidi Nilsen Titania AS En av verdens største ilmenittforekomster Grunnlagt i 1902 og i kontinuerlig produksjon siden
DetaljerNorsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass
Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå
DetaljerElvestrekninger påvirket av gruveforurensning
Helse- og miljøfarlige kjemikalier. TA-nummer: 1986/2003 ISBN-nummer: 82-577-4402-6 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende institusjon: Norsk institutt for vannforskning : Elvestrekninger
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerKommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune
Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde
DetaljerFægfjordholmen Deponi
18. mars 2012 Fægfjordholmen Deponi Sammenstilling av tekniske rapporter vedrørende deponi i sjøen mellom Fægfjordholmen og fastlandet. Innledning / Bakgrunn. Nussir ASA planlegger gruvedrift på kobbermalm
DetaljerMå stenge etter grov forurensning. Av INGVILD ISRAELSEN Publisert: 22. februar 2016, kl. 15:38 Sist oppdatert: 23. februar 2016, kl.
ifinnmark Må stenge etter grov forurensning Av INGVILD ISRAELSEN Publisert: 22. februar 2016, kl. 15:38 Sist oppdatert: 23. februar 2016, kl. 12:01 Miljødirektoratet stenger ned Finnmark Gjenvinnings deponi
DetaljerMindre kisgruver. Innholdsfortegnelse
Mindre kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Gruver i Akershus 2) Gruver i Aust-Agder 3) Gruver i Buskerud 4) Gruver i Finnmark 5) Gruver i Hedmark 6) Gruver i Hordaland 7) Gruver i Nordland 7.1) Nikkel og
DetaljerRAPPORT L.NR Kontroll av avrenning fra Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, Dovre kommune Undersøkelser i
RAPPORT L.NR. 6036-2010 Kontroll av avrenning fra Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, Dovre kommune Undersøkelser i 2009-2010 Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA. Hjerkinndammen 17-6-2010 Norsk institutt for vannforskning
Detaljer1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene
Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerLøkken gruver og avrenninga
Løkken gruver og avrenninga Naturvernforbundet i Orklaregionen Gruveutvalet i Naturvernforbundet 29.05.2018 Mads Løkeland 30.05.2018 1 Mest alvorleg Ni gruver i Noreg har spesielt stor avrenning «Løkken
DetaljerHøringssvar. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet
Vannregionmyndigheten for Glomma / Indre Oslofjord c/o Fylkesmannen i Østfold Statens hus Postboks 325 1502 MOSS Dato: 09.12.2014 Vår ref: 12/00637-13 Deres ref: 2014/4666 Høringssvar. Regional plan for
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212
R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:
DetaljerMiljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014
Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr
DetaljerNæringssalter i Skagerrak
Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen
DetaljerMiljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015
Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene
DetaljerVil ha mer gruvedrift i Norge må akseptere inngrep i naturen
Vil ha mer gruvedrift i Norge må akseptere inngrep i naturen Ja, det ødelegger områder og forringer naturverdier. Men med de strenge miljøkravene vi har i Norge, er dette en næring for framtida, sier næringsministeren.
DetaljerVedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen.
Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen. Sørfjorden. Foto: Boliden faktaark Miljøovervåking i Sørfjorden Rensetiltak har ført til at metallinnholdet
DetaljerSjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren
Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og
DetaljerVurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV
Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerOppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR
RAPPORT L.NR. 6423-2012 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2011-2012 Grunnstollen i april 2012 Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt
DetaljerFremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA
Fremlagt på møte 11.04.2012 Styresak Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA
DetaljerO Nikkel og Olivin AS. Utredning av konsekvenser i forbindelse med nytt deponi på Fornes
O-21133 Nikkel og Olivin AS Utredning av konsekvenser i forbindelse med nytt deponi på Fornes Forord Gruvevirksomheten til Nikkel og Olivin A/S i Ballangen har pågått siden 1988. Norsk Institutt for Vannforskning
DetaljerO Eiker Kobberverk. Kartlegging av avrenning
O-94172 Eiker Kobberverk Kartlegging av avrenning Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført en rekke undersøkelser av forurensningstilstand og forurensningstransport ved nedlagte kisgruver.
DetaljerNYTT fra. Sjødeponier for gruveavgang ikke bare knust stein
NYTT fra Sjødeponier for gruveavgang ikke bare knust stein Gruvedrift er en arealkrevende og potensielt forurensende virksomhet. En av de største utfordringene er hvor de enorme mengdene knust stein som
Detaljer