Utvikle realistiske Samordna. ved alle. kompetanseutvikling nybygg ved

Transkript

1 VERDAL KOMMUNE Oppvekst samlet De neste fem år øker elevtallet ved de tre skolene i sentrum og ved Vinne skole, men reduseres ved Stiklestad, Leksdal og Vuku (barnetrinnet) Gjennomgang og vurdering av skolestrukturen med sikte på bedre utnytting av ressursene i oppvekstsektoren Implementering av Kunnskapsløftet i grunnskolen - tilpasset opplæring for alle Øke elevenes og barnas mestring og læringsutbytte ved forpliktende gjennomføring av MILL-programmet Utvikle nærmiljøet som læringsarena (uteområdene ved barnehagene og skolene, gården som pedagogisk ressurs, ungt entreprenørskap, Midt-Norsk realfag- og teknologisenter) Implementering av Rammeplan for barnehagene (barnehagen - pedagogisk institusjon) Utvikle realistiske Samordna planer for utbygging av strategisk utvikling skolene og av kompetanse barnehagene ved alle innenfor/på tvers virksomhetsområdene, jfr Plan områdene av oppvekst- for strategisk Samordne kompetanseutvikling nybygg ved planleggingen av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole, jfr rapport av 21. mars 2007 Vurdere ombygging/ utbygging ved skolen og barnehagene i Vinne Ressurer til kompetanseutvikling Opplæring i teamarbeid og teamutvikling i skolene, barnehagene og ressurssentrene 1

2 Hindre uheldig utvikling for barn og ungdom (Sosialpedagogiske utfordringer) Henvendelser til barnevernet 1. kv er fordoblet i forhold til 1. kv Ressurssenter oppvekst utvikler målrettet samhandling mellom barnevern, helsestasjon, PPT, utekontakt og rådgiverne for skole og barnehage Gjennomføre tiltakene i planene Tverrfaglig forebyggende satsing på barn fra fødsel til skolealder og Plan for psykisk helse For lav voksentetthet i skoler og barnehager. Rekruttering av personell med rett faglig kompetanse, (også andre yrkesgrupper enn pedagoger) pedagogisk, klasseromsledelse Bedre utnyttelse av menneskelige ressurser (jfr St. meld. nr 16...og ingen sto igjen) Samhandling mellom ressurssenter oppvekst og oppvekstområdene Samarbeid mellom Ressurssenter oppvekst og Ressurssenter helse, velferd og omsorg, og med NAV 2

3 Utarbeide kommunalt system for vurdering og oppfølging av skolene og barnehagene. Større kapasitet og mer variasjon i fritidstilbudet. Utvikle Kinokjeller-konseptet til et Ungdommens hus Øke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner om fritidsaktiviteter Mer åpne skoler ettermiddags- og kveldstid Økt samarbeid m. frivillige lag og organisasjoner Brukermedvirkning Profesjonell arbeidsgiverpolitikk (Medbestemmelse, forebygging av sykefravær, kompetanseutvikling, den enkelte skole og barnehage som lærende organisasjon) Intern organisering av skolene og barnehagene: Delegering av personalansvar og fagligpedagogisk og økonomisk ansvar fra rektor/styrer IT-utstyr i skoler og barnehager og Læringsplattformen It s learning. Vuku, Garnes og Volden oppvekst Barnehagene i Vuku og Garnes (+ Melakollen) Personalet må Stor søknad til barnehagene. Personell ved skolene: omorganiseres Personellmessige utfordringer. Må få oversikt over hvem som søker AFP og permisjoner til rett tid, og skaffe kvalifisert personell som erstatning. På It s learning IT-utstyr i skoler og barnehager Arealmessige utfordringer. 3

4 Omorg. av ledelsen v. Vuku oppvekstsenter etter avd.ledermodell Flytting av personalansvar til avd.ledere. Skaffe kvalifisert personell. Felles skolen: Implementering av ny arb.tidsavtale og videreutvikling av teammodellene. Skolerenovering og ubygging i Vuku. Store utfordringer logistikkmessig og økonomisk. (Tidsressurser) Lærebøker Store kostnader til innkjøp av lærebøker IKT Opplæring IKT Innkjøp IKT Stiklestad og Leksdal oppvekst Positive prosesser i enheter, oppvekstmiljø, lag og foreninger for å opprettholde og videreutvikle et positivt oppvekstmiljø. Kontinuerlige prosesser. Rekruttering av personale i samsvar med enhetenes og utfordringenes behov. Kompetanseutvikling/-heving for å imøtekomme nasjonale, kommunale og lokale behov og mål på kort og lang sikt Vedlikehold bygg. 4

5 Tilpassa/individuell opplæring, spesielt gråsonebarn Bedre psykososialt miljø for barn/elever. Spesielt om forebygging av og tiltak ved mobbing. Stiklestad skole, - en forsterka skole for funksjonshemmede? Et bedre, koordinert tilbud til ungdom i oppvekstområdet. Prosjekt: Foreldrekompetanse (forsøksprosjekt med veileding i foreldrerollen) Legge til rette for enhetsbaserte og oppvekstområdebaserte utviklingsprosjekt. Videreutvikle Ferskvannsprosjektet(bedre pedagogisk tilbud) Utvikle bedre rutiner omkring diverse prosesser i oppvekstområdet. Kvalitetssikring, forutsigbarhet, bedre ressursutnyttelse. Være oppdatert og utvikle gode prosesser omkring lover, forskrifter og andre føringer fra stat og kommune Et godt samarbeid innad i oppvekstområde, innenfor oppvekstsektoren og med de andre virksomhetsområdene. Brukermedvirkning ved alle enheter. Øke politikernes innsikt i oppvekstfaglige utfordringer. Bevisstgjøring omkring arbeidsgiverrollen. Øke ansattes bevissthet og kompetanse om sammenhengen mellom veiledning, motivasjon og vurdering. Lover, forskrifter, føringer fra stat/kommune 5

6 Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Reell tilpassa opplæring i skolen (jfr. Kunnskapsløftet 2006 og Stategiplanen). Økt tilpassa opplæring gjennom MILL - satsninga. Teamarbeid, team som arbeidsmåte, en forutsetning for tilpassa opplæring (erfaringsdeling og en kultur for læring). Forebygging, tidlig intervensjon. Gråsonebarna inkl. innvandrere Fortsatt lav bemanning i skole og barnehage i forhold til utfordringene våre. Implementering av ny Rammeplan og MILL i barnehagene. Utbygging av lokaler Utb. lokaler i sentrum - ny barnehage, muligens også ny barneskole. Fritidsklubben i Kinokjelleren Få muligheter til andre aktiviteter enn de som er der, lokalet er for lite. Økende antall ungdom bruker Kinokjeller`n. Men lokalet er for trangt og noen snur i døra når det ser hvor fullt det er. Kinokjellern er for liten. Utvikle "Kinokjellerkonseptet" videre mot et ungdommens hus. Samhandling med hjelpefunksjonene (barnevern oa.) for å kunne iverksette rask og effektiv tiltak for barn og unge/ i hjemmene. Økt samhandling gjennom Ressurssenter oppvekst med fokus på hvordan vi skal samhandle og hvorfor. Samarbeid med andre instanser - ungdomskontakt, barnevern, skole, politi 6

7 Ungdomsmiljøet generellt er en utfordring Utvikle Kinokjeller`n til å bli en fritidsbase m.. flere ulike tilbud om aktiviteter, et lokale for all ungdom i Verdal Ta fatt i utnytte det som er i ungdommen, hjelpe til med å søke om støtte til fritidsaktiviteter. Mer samarbeid med ungdomsrådet, Flere tilbud om turer, ikke bare i sommerferien. Ørmelen barnehage IT-opplæring av Brukertilpasning Personalet flaskehals mtp. åpningstid personalet. Uteområdet som læringsarena Uteområdet som læringsarena Verdalsøra ungdomsskole I tidsrommet 05/06 11/12 går elevtallet i Verdal kommune ned med 92 elever noe som tilsvarer 4 ungdomsskoleklasser. Elevtallsutviklingen skjer ulikt i de forskjellige oppvekstområdene/skolene. Jfr. statistikk vil elevtallet i Verdal i perioden gå ned med 92 elever, ved Vuku krets vil elevtallet minke med 121 elever mens Verdalsøra krets øker med 29 elever. Verdalsøra ungdomsskole vil i perioden vokse fra 346 til 391 elever. Det betyr at Verdalsøra ungdomsskole går mot en 5-parallellers ungdomsskole. Utfordringen blir å kunne gi elevene en opplæring i henhold til sentrale/lokale planer, preget av høg kvalitet, ut fra de fysiske rammer skolen har til disposisjon. I henhold til den tempoplan/skisser som foreligger vedr utbygging av skoler/ svømmehall/idrettshall, vil ikke skolen med det areal den har til disposisjon, være i stand til å ta imot alle elevene som naturlig tilhører kretsen. Verdalsøra u.skole er bygd for 4 paralleller, ikke 5. Behov for utbygging. IKT-utstyr i barnehagen 7

8 Søkelyset bør settes på den forskyvning av elevmassen som nå skjer og konsekvensene av dette. Verdal kommune legger opp til en storstilt utbygging av: 1. Verdalsøra barneskole 2. Verdalsøra ungdomsskole 3. Verdal svømmehall 4. Idrettshall Fokus bør rettes mot helheten sett ut fra brukerperspektivet. Deler av skoleanlegget bør organiseres opp mot en fleksibel bruk, slik at ulike brukergrupper/kulturaktiviteter kan benytte skoleanlegget/deler av skoleanlegget, også utenfor skoletid. (Se Markaplassen skole) Vedtak om virksomhetsområder for å styrke det helhetlige oppvekstmiljøet. Kulturdimensjonen i skolen og skolen som lokalt kulturhus. Området omkring Verdalsøra ungdomsskole/ barneskole bør planlegges / prosjekteres som et attraktivt nærmiljøanlegg som i sin egenart legger til rette for positive aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Større grad av het i arbeidet med å utvikle gode skoleanlegg. Samarb. mellom skole og kultur på alle forvaltningsnivåer blir stadig viktigere, både når det gjelder innholdet i skolen og utforming av fysiske rom og omgivelser utdanning må ses i et oppvekstperspektiv. 8

9 Vinne og Ness oppvestområde Tilpasset opplæring: Ny rammeplan tydeliggjør barnehagen som pedagogisk institusjon, og Kunnskapsløftet stiller sine klare krav. Med trange budsjett blir imidlertid elevgruppene/ barnegruppene større, og voksentettheten lavere. Det blir dermed mindre tid og mulighet til å utvikle hvert enkelt barn. MILL kan være med å gi en del verktøy for å løse enkelte utfordringer innenfor dette området. Mer forebyggende satsing: Trange budsjetter gir små muligheter til å forsterke innsatsen i barnehage/småskole. Dermed eskalerer en del problem, og blir langt mer ressurskrevende enn de kunne vært. Særlig i Vinne foreligger det en opphoping av sosialpedagogiske utfordringer, og en økt ressursinnsats tidlig kunne mest sannsynlig vært med på å forminske/løse en del av dem. Bygningsmasse: Kanutten har stor søkermasse, men må avvise mange. Vinne barnehage trenger forbedringer på ansattesiden, og Vinne skole vil ha for små elevareal om 2 år (med bakgrunn i økning i elevmasse/klassetall). Kompetanseutvikling: Gjennom en bevisst satsing på dette vil en kunne øke kvaliteten på de tjenestene som skal ytes i skole/barnehage. Ressurssenter oppvekst Utfordringer: Kvalitetsarbeidet, i fht forvaltningslov, taushetsplikt, yrkesrolle, hvordan vi møter brukerne våre m.m. Foreldreveiledning Teamarbeid og teamutvikling Språk, kartlegging, språkstimulering Økt voksentetthet Mer ressurser til forebygging Behov for kompetanseheving på tjenester som ytes i skole/barnehage Både Vinne skole, Kanutten barnehage og Vinne barnehage er for små per dato. 9

10 Personalet i ressurssenteret har behov for å få økt/styrket sin IT kompetanse. Barnevernet trenger å bli styrket på saksbehandler siden, det er en stor økning i antall saker. Dersom trenden holder seg vil det være dobbelt så mange saker i 2007 som i 2006! Helsestasjonen trenger å bli styrket pga økte krav i fht skolehelsetjenesten og som et resultat av satsningen på tidligforebygging (se planen for tidlig forebygging). PPT trenger å bli styrket i fht logopedkompetanse og muligens også i fht voksenopplæring, litt avhengig av hva som skjer med fagfeltet (se planen for tidligforebygging). For å følge opp forventninger i fht å jobbe tidligforebyggende og i forhold til familie/ foreldreveiledning, er det behov for familieterapeut og psykolog. Ressurssenteret må bli tydeligere på rollen som utviklingsaktør på oppvekstområdet. Ved å prioritere ressursene til forebyggende satsning, vil kommunen over tid spare midler. Kulturtjenesten Jfr. utkast til Strategisk kulturplan : Å skape gode vilkår for og utvikling av frivillig kulturliv Å legge til rette seniorkulturtiltak, både i og utenfor, pleie- og omsorgsinstitusjonene. Økt ressurs barnevern Økt ressurs helsestasjon Økt ressurs PPT Økt ressurs - familieterapeut og psykolog. Behov for økt IT-kompetanse Tilrettelegge bedre kulturtilbud for mennesker med funksjonshemminger. Verdal som flerkulturelt samfunn. Legge til rette for å gi bedre muligheter til å oppleve bildende kunst i Verdal. For å lykkes i arbeid i forhold til utfordringene er Kulturtjenesten 10

11 Flyktningtjenesten Miljøarbeidere til oppfølging av ulike fritidstiltak, bidra med hjelp til å forstå systemene. Nye stillinger: Miljøarbeidere avhengig av et systematisk samarb.m. andre kommunale enheter, samt andre aktuelle aktører. Boliger for enslige. Renoveringsbehov boliger for enslige, både kommunale og boligselskapets Fast kontaktperson innenfor psykiatritjenesten jfr. psykiatriplan om flyktninger. Øremerking fra integreringstilskuddet? Aktivisering/språkpraksis/arbeidspraksis i de kommunale tjenester for de som allerede mottar ytelser/stønad, eller evt. lønn for personer som går ledig. Saksbehandlere bør jobbe mer tiltaksrettet mot tjenestemottaker. Færre brukere pr. saksbehandler. Egnede tilbud (helse) for eldre med minimumsforståelse av norsk språk gjennom tolker el. assistenter/ miljøarbeidere med flerspråklig bakgrunn. Styrking psykiatritjenesten opp mot flytningtjenesten Aktivisering/ språkpraksis/ arbeidspraksis i kommunale tjenester Økt saksbeh. ressurs flyktningtjenesten Ansette personer med minoritetsspråklig bakgr. på helseinstitusjoner, vaktmestertjenes Flykning/NAV Komm.tj./NAV 11

12 Ansette morsmålslærere/flerspråklige assistenter i barnehage og skole. Tverrfaglig samarbeid for effektiv bruk av ressurser og for å gi allsidige tilbud til tjenestemottaker. Eks. skole, helse, kultur mm. Koordinering av tiltak etter introduksjonsprogram. Etablering av introduksjonsbedrift i samarbeid med Innvandrerundervisninga, pedagogisk metode -språk/arbeidspraksisplasser. te, renhold mm Morsmålslærere/ flerspråklige assistenter i barnehage og skole Tiltakskoordinator Daglig leder introduksjonsbedrift Skole, helse, kultur Omsorg og velferd Må ha stor endringskompetanse for å klare de utfordringer som kommer og for å se muligheter i forandringene. Krever kompetente medarbeidere og ledere. Brukerne får etter hvert sammensatte problemstillinger, og god samhandling på tvers i kommunen er nødvendig for å gi gode tjenester. Etter som behov for medisinsk behandling øker, Økt legedekn. må legedekningen på institusjonene øke. institusjoner Flere brukere skal ha tjenester som følge av Stillinger - høyere levealder, fremskritt innenfor medisinsk hjemmehjelp, behandling og omlegging av oppgaver fra 2. hjemmesykepl., linjetjenesten til 1.linjetjenesten. Flere yngre BPA og brukere med funksjonshemminger, skader eller støttekontakt. kroniske sykdommer. Spesielt pga. økende levealder utvikler flere demens. Yngre personer ned i 50 årene utvikler demens. Utfordringen blir å gi demente et godt tilbud, både i forhold til utredning, diagnostisering, behandling og Stillinger til avlastning for demente Endringskompetanse PLO, legetj. og private fysioterapeuter 1. og 2.linjetjenesten 12

13 oppfølging. Aktivisering. Det er helt avgjørende at vi har dagsenter, for å gi brukere en meningsfull hverdag. Sette ansatte i stand til å løse alle oppgaver, som hjelp til mennesker fra andre kulturer og de utfordringer vi står foran i den forbindelse. Rekruttering: Opprettelse av lærlingplasser for å utdanne nok helsefagarbeidere og å få ungdom til å velge yrket. Rekruttering er og vil bli svært viktig i årene framover. Det blir konkurranse om arbeidsfolk. Det er viktig at det kan tilbys stillinger av en slik størrelse at en kan leve av den. I tilegg må det bygges et omdømme som gjør at folk vil jobbe her. Det må også arbeides med å beholde de ansatte en har. Brukermedvirkning. Viktig å få til gode system for brukermedvirkning. Ressurssenter helse, omsorg og velferd Organisering av ressurssenteret og videreutvikle senteret sammen med Ressurssenter oppvekst. Ressursenteret er pr i dag sammensatt, til dels fragmentert/ikke entydig og mangler på en del felt egen kompetanse, jfr. sluttrapport for Ressurssenter helse, omsorg og velferd. Rusprosjektet, fra prosjekt til drift. Oppfølging av ruspolitisk handlingsplan Videreføre og videreutvikle tiltak for vanskeligstilte grupper innenfor psykisk helse og rusproblematikk i samarbeid med Levanger og NAV Videreutvikle dagsenteret Kontakten for å gi et bredere og tilbud til flere brukere. Stillinger ved dagsenter for demente Hjelp til mennesker fra andre kulturer og de utfordringer vi står foran i den forbindelse Dagsenter for demente Læringplasser. Rekrutteringstiltak og stillingsstørrelser Styrkning av bemanningen nødvendig innenfor flere områder for å kunne ivareta de oppgaver Ressurssenteret er satt til å løse 13

14 NAV Revidering av rehabiliteringsplanen. Gjeldende plan utgikk i Fastlegeordningen, offentlig legearbeid, kompetanseøking, ressurstilgang og samhandling. Fremtidens utfordringer innenfor geriatri vil kreve økte legeressurser og bedre samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten. Folkehelseproblematikken, miljørettet Økte legeressurser til geriatri Kompetanseøkn. legeordning helsevern. Kompetanseoppbygging, ressurstilgang og finne gode samarbeidsrutiner med samarbeidspartnerne. Samhandling på tvers Kvalitetsarbeidet, i fht forvaltningslov, taushetsplikt, yrkesrolle, i møte med brukerne. Tverrfaglig kompetanseutvikling. Tverrfaglig kompetanseutvikling. Samhandling mellom 1. og 2. linjetj. innenfor geriatri Avklaring av koordinerende enhet. Booppfølgingstjenesten er nylig oppstartet. Styrke fokuset på helseforebyggende og helsefremmende arbeid ved systematisk oppbygging av et fremtidsrettet team både av eksisterende ressurser innen ressurssenteret, sammen med Ressurssenter oppvekst og gjennom nye ressurser. Samhandling er nødvendig for å lykkes med å dreie ressurser fra behandlende til forebyggende helsearbeid. Dette er særlig krevende gjennom de ulike organisatoriske strukturene som er lagt, men skaper også mange nye muligheter. Samhandling bør systematiseres og krever egne ressurser. Videreutvikle samarbeidsområder og prosjektutvikling Boligproblematikk: Pr. i dag er det personer som er uten bolig i kommunen. Disse har brukt opp sine Behov for flere stillinger på boligformidling. Kompetanseoverføring gjennom å bygge fagnettverk på tvers Knapphet på psykiatrisk kompetanse Behov for boenheter 14

15 muligheter i Verdal Boligselskap AS og er såpass stigmatisert at de ikke har muligheter på det private markedet. Tjenesten har et lovpålagt ansvar til å skaffe bolig, men har ikke tilgjengelig egnete boliger til disse Økonomiområdet Prioritering av gjelds- og økonomirådgivning opp mot lovpålagte oppgaver blir en utfordring med dagens ressurser. Behov for slik bistand er økende og kan bli svært påkrevet i nær framtid eks. ved renteoppgang og innslag av avdrag på Reinsholm. Innføring av kvalifiserings-program med tilhørende stønad for sosialhjelps-mottakere, j.fr. statens Velferdsmelding. Konsekvenser for kommuneøkonomien? Oppfølgingsområdet Økt tilstrømming av brukere med psykiske problemer, noen ganger kombinert med rusproblematikk. Disse står langt unna arbeidslivet, og trenger et langt oppfølgingsløp for å komme dit. Tjenesten har store ressursmessige utfordringer for å få satt inn rett oppfølging til rett tid. Knapphet på psykiatrisk kompetanse medfører kamp om å beholde ressurserne i forhold til samtale og oppfølging i forhold til arbeid og mot behov i forhold til et økende antall eldre som også har behov for slik kompetanse. Planlagte tiltak i Rusplanen og Psykiatriplanen som NAV har ansvar for, blir en stor utfordring å gjennomføre med dagens ressurssituasjon. Det er mange gode tiltak som er iverksatt for våre grupper. Det må prioriteres å følge opp disse og videreutvikle de. Fokus på forenkling av forvaltningsmessige oppgaver for å få frigitt ressurser til oppfølging på statlig side, kan gi en positiv effekt også for Behov for økt bemanning på gjelds- og økonomirådgivning Økt bemanning til brukere med psykiske problemer Økt bemanning til oppfølging av rusplan og psykiatriplan Bedre samhandling på tvers av virksomhets- 15

16 de som kun mottar kommunale tjenester i dag. En ytterligere strømlinjeforming av tjenestene i NAV-kontoret kan gi bedre tjenester på tvers av statens og kommunen ansvarsområder. omr.i kommunen og ISK Bedring på forebygging fordrer samhandl på tvers Teknisk drift I tidligere utredninger og planer har det vært forutsatt en styrking av vedlikeholdet på bygningsmassen i årene framover. Realitet for budsjett 2007 er en videreføring av budsjettnivå for Vedlikeholdsmidlene går derfor i hovedsak med til reparasjon av bygningsskader ved innbrudd og hærverk, faste vedlikeholdsavtaler på tekniske anlegg samt absolutt nødvendige reparasjoner på bygningsmassen. Kravet fra brukere og tilbudet av tjenester harmoniserer ikke. Dette merkes med økende slitasje på arbeidsstokken. Antall årsverk i vaktmesterstyrken er på 2/3 av antall årsverk for 5 år siden, selv om arealet har økt fra m2 til m2. Økte rammer til vedlikehold på bygg og anlegg Økte rammer til vedlikehold på bygg og anlegg For de m2 uteareal i tilknytning til kommunens bygningsmasse, er det ikke budsjettert vedlikehold, verken med personell eller utstyr. Dette medfører at områdene forfaller, bl.a. at plen ikke blir slått, eller meget sjeldent. Det er knappe midler til vedlikehold av kommunale parker. Også vedtatt budsjett for 2007 vil medføre at kun parkanlegg i sentrum vil bli vedlikeholdt. Vedtatt budsjett for kommunale veger ligger på samme nivå som for 2006 justert for prisstigning. Dette innebærer fortsatt forfall av det kommunale vegnett. 16

17 Brann og beredskap Brannvesenets brannordning og ROS-analyse er snart 10 år. Disse trenger en revisjon, slik at kommunen blir tilpasset endringer i risiko- og sårbarhetsbilde som: Større andel hjemmeboende med pleie- og omsorgsbehov. Fortetting av sentrum. Stor aktivitet i næringslivet med nybygging/ nyetablering. Primærnæring i endring. Store hendelser/ulykker. Økt kompetansekrav for brannmannskapene som følge av endringer i forskrifter fra , er også en utfordring for å sikre at brannvesenets oppgaver blir gjennomført på en effektiv og sikker måte i fremtiden. Brannvesenet har startet på en fornyelse av bilparken som må gjennomføres for alle kjøretøy slik at beredskaps- og HMS krav blir oppfylt. (f.eks tankbil er 20 år i 2011). Feiervesenet har behov for større lokaler til verksted og undervisningsrom for å yte bedre tjenester til innbyggerne gjennom bla. kursing og opplæring. Endr. i brannforskrifter. Større lokaler til verksted og undervisningsrom for feiervesenet. Fornyelse av bilparken. 17

18 INNHERRED SAMKOMMUNE Økonomi Innføring innkjøpssystem Videreutvikling fakturabehandling Vurdere egeninkasso Rutineforbedringer / arbeidsfordeling Kvalitetssikring / rutinebeskrivelser Egenopplæring /forbedret kompetanse Enda tettere samarbeid mot resultatenheter i morkommuner og samkommune Internorganisering (2 el. 3 fagenheter) IKT: Faglig oppdatering Turnover pga. alder Kompetanseheving div. fagprogram Mer nytt datautstyr framover 1 For lite personer til alle gjøremål + 1 årsverk 2 Kompetanseheving på de ansatte på IKT. Dette reduserer konsulentbruken. 2 Infrastruktur: Dette handler om å få fiber mellom alle lokasjoner. Kabling i eksisternde bygg osv. Tilknytning til det nasjonale helsenettet, når dette er fult utbygd. Problemer med å holde systemene oppe 24/7. Vaktordning må utredes. IKT får mange henvendelser privat til alle døgnets tider. Rutineavklaring når ansatte starter, endrer arbeidssted, slutter osv. Fornying av serverparken. Dette kan bli et problem med videreføring av dagens budsjetter Muligens mer bemanning Være oppdatert på stadig nye produkter. Økt systemkompetanse Kabling. Både strøm og nett Behov for et backup datarom i en annen bygning med fibertilknytning Dublert Sanløsning med backuprobot Nye systemløsninger Koordinering med teknisk. Koordinering mot PLO, barnevern, helse osv. Spesielt mot org. 18

19 Fornying av eksisterende pc park. Utbygging av pc parken til det nivået som Økt bemanning enheten ønsker. Økning fra dagens nivå Nye programmer. Dette gjelder alle enheter. Kravet til økt effektivitet og sikkerhet tvinger frem bruk av ny e programpakker. Landbruk Innføring av nye gårdskart. Revidering av kommuneplanens arealdel - Levanger og Verdal. Opprettholde og øke produksjonen i det tradisjonelle landbruket. Økt satsing på tilleggs- og nye næringer. Nye nasjonale kriterier basert på antall gårdbrukere, dyrkajord, skogareal osv. tilsier at samkommunen får overført kr. 6,9 mill. som er tiltenkt landbruksforvaltningen. Etter samlokalisering har flere medarbeidere mer spesielle arbeidsoppgaver. Innen 10-år går halve arbeidstokken av med pensjon. Samlokalisering med plan/byggsak er fornuftig og framtidsretta. Men herredshuset er fra 1920-åra, og har et stort behov for mer vedlikehold. Har nytt datautstyr, men har et kontinuerlig behov på dette området i åra framover. Ikke rom for redusert bemanning. Halve arbeidsstokken pensjoneres innen 10 år. Kompetanseheving pga. mer spesialisering. Vedlikeh.behov herredshuset: Vinduer, dører, ganger, trapper Mer nytt datautstyr framover 19

20 Plan, byggesak, oppmåling, miljø GIS geografisk informasjonssystem o Overtar ansvaret for ajourhold av kartbaser o Økt fokus på nye kartkonstruksjoner Nettbaserte tjenester o Elektronisk byggsøk o Publikumsvennlige tjenester på hjemmesidene o Elektronisk planarkiv Elektronisk byggesaksarkiv Elektroniske hjelpemidler o Kontinuerlig fornying av nødv. progr.vare o Kontinuerlig fornying av nødvendig utstyr GPS oppdatering innen oppmåling Nye lover og lovendringer Delegert myndighet fra regionalt nivå Dette er en utfordring og stiller store krav til enheten innenfor: o Forurensningsloven/ forskriften o Ny matrikkelføring o Endringer i Plan- og bygningsloven o Konsekvensutredninger Planprogram Økte krav til kompetanse o Plan- og byggesaksjus o Eiendomsregistrering( kart og delingasforretninger) Plan og utredningskompetanse Planlegging på overordnet nivå: o Planprogram o Kommuneplanens arealdel o Konsekvensutredninger o Legge til rette for økt bolyst o Legge til rette for økt næringsutvikling o Tettstedsutvikling o Friluftsforvaltning Økt bemanning til GIS geografisk informasjonssys tem, Nettbaserte tjenester og Elektronisk byggesaksarkiv Økt bemanning til planlegging på overordnet nivå. GIS geografisk informasjonssyste m, Nettbaserte tjenester og Elektronisk byggesaksarkiv. Riktig kompetanse mtp. nye lover og lovendringer, og delegert myndighet fra regionalt nivå. Byggesaksjus, eiendomsregistreri ng, plan og utredningskompet anse Planlegging på overordnet nivå 20

21 Servicekontoret Bedre tjenester til innbyggerne ved å bruke den kompetansen vi har i begge kontorene. Et felles telefonummer til servicekontoret i ISK Bedre mulighet for å overføre telefonhenvendelser, mindre sårbar ved ferieavvikling, sykdom og kursing. Ny sentralbordløsning gir muligheter for omorganisering i servicekontoret fra sentralbord til kundesenter (callsenter) Dataløsninger tilgang til fagprogram Felles opplæring, samordnet/ forenklet brukergrensesnitt, flere kundebehandlere får tilgang til Flere oppgaver og tjenester fra enhetene til servicekontoret. Kundebehandlerne blir saksbehandlere på flere enkle fagområder. ISK skaper større muligheter for tettere samarbeid og kompetanseutvikling. Politikere kan felle ISK. Utfordringene hadde ikke vært så store om flere enheter hadde vært med i ISK. Omgjøring av deltidsstillinger til heltidsstillinger i servicekontoret flere kundebehandlere i ISK bedre service til innbyggerne. Etablering av lokale NAV kontor: Oppgaver og personell overføres fra servicekontoret til NAV (1.linjetjenester). Servicekontoret mister oversikten over ansatte som overføres til NAV Fra deltid til heltid når noen slutter fagprogram. Ny telefoniløsning/ sentralbord Tettere samarbeid og oppgavedifferensiering mellom servicekontorene og enhetene i ISK/ morkommunene. Flere 1.linjetjenester 21

22 Redusert bemanning ved naturlig avgang, sykefravær og deltidsstillinger reduserer kvaliteten på tjenestene, når folk ikke erstattes Deltidsstillinger i servicekontoret en utfordring for kvaliteten og utvikling av servicekontoret Tettere samarbeid / større fleksibilitet mellom servicekontorene, bistå i begge servicekontorene ved fravær, rokkere på bemanningen. Red. i stillinger/ deltidsstillinger reduserer kvaliteten på tjenestene Tettere samarb./ kompetanseoverf mellom servicekontorene Markedsføring og profilering av servicekontoret Dokumentsenteret Internett: Videreutvikle hjemmesider, øke interaktive tjenester mot innbyggerne, oppfylle norge.no s kvalitetskriterier. Få på plass en sikkerhetsportal med digital signatur for å sikre identifikasjonen av brukeren, noe som igjen gir mulighet for å innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunene, innbyggerne og næringslivet. Gi innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonskanal, men prioritere den digitale kanalen Arkivtjenesten: Videreføre arbeidet med helelektronisk arkivdanning. Informasjonsteknologi skal tas i bruk og utnyttes effektivt innenfor de områder der vi i dag har store papirbaserte dokumentarkiver for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader for arkivene. Samtidig skal tjenestene forbedres vesentlig. Videreutvikle publikums- modulen; postlista ligger på nett, skal utvides til også å inneholde off.dok. Rutineforbedringer/arbeidsfordeling. Egenopplæring/forbedret kompetanse. Oppgaver og personell overføres fra Dokumentsenteret til NAV. Turnover pga. alder Formalkrav økende behov for kompetanseheving Nytt datautstyr til utvikl. av internett tjenester 22