Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste - Ipad Rådmannen, økonomisjefen, leder teknisk sektor, oppvekstssjefen, helse- og omsorgssjefen - Ipad Sendes på til: Kontrollutvalget (epost med unntak av to medlemmer) Råd for folkehelse v/leder Harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet) - epost Fagforbundet, 9060 Lyngseidet - epost Utdanningsforbundet v/trude Bostad e-post Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord epost Kommunekassereren - epost NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 66/14 Delegert sak DS 51/14 Ferdigattest for tiltak på festegrunn 83/1/5- Lyngseidet og omegn hytteforening (innvilget) DS 52/14 DS 53/14 DS 54/14 DS 55/14 DS 56/14 DS 57/14 DS 58/14 DS 59/14 DS 60/14 DS 61/14 DS 62/14 PS 67/14 Søknad om tillatelse til tiltak- riving av vedskjå og oppføring av garasje på eiendommen 93/14 (innvilget Herborg Olsen) Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr/bnr 107/48 (innvilget Sigva Byggconsult Håvard Sigvaldsen) Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av tilbygg til bolig på eiendommen gnr/bnr 92/11 (innvilget Byggmester Arvid Berglund) Søknad om utslippstillatelse på eiendommen 111/93 (innvilget Byggsøk Norge) Søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 111/93 (innvilget Byggsøk Norge) Søknad om tillatelse til tiltak- eiendommene 109/110-4 og 109/65 og 66 (innvilget Harry Hansen) Søknad om tillatelse til tiltak - oppføring av garasje/redskapshus på eiendommen gnr/bnr 82/3 (innvilget Rolf van Gemert) Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av prefabrikkert hall på eiendommen gnr/bnr 79/5 (innvilget Roar Johansen) 112/79 - Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel - Trond Vidar Jenssen (innvilget) 104/1 - Svar på klage i forbindelse med regionalt miljøtilskudd, søknadsomgangen Lyngen villsaulag (innvilget) Skadefellingstillatelse på grågås- Håvard Jensen (innvilget) Kystsoneplan for Tromsøregionen - fastsettelse av planprogram PS 68/14 Søknad om konsesjon for vannkraftverk - Gjerdelva PS 69/14 Politisk deltakelse i styringsgruppe for stedsanalyse Lyngseidet 2010/ / / / / / / / / / / / / / /1904 Side 3

4 PS 70/14 PS 71/14 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark i forbindelse med åpning av Rørneshytta- Bente Rognli Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanoppføring av spikertelt i regulert friluftsområde på eiendommen 107/2 i Russelv. 2014/ /2949 PS 72/14 Sommeråpen SFO i Lyngen* 2013/4046 PS 73/14 Søknad om økonomisk støtte til innkjøp av utstyr til preparering av skiløyper* Levekårsutvalget behandler disse sakene onsdag /818 Kl 13:00: Møte med Lyngenfjord industripark v/styreleder Reidar Ringbakken Side 4

5 PS 66/14 Delegert sak DS 51/14 Ferdigattest for tiltak på festegrunn 83/1/5- Lyngseidet og omegn hytteforening DS 52/14 Søknad om tillatelse til tiltak- riving av vedskjå og oppføring av garasje på eiendommen 93/14 DS 53/14 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr/bnr 107/48 DS 54/14 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av tilbygg til bolig på eiendommen gnr/bnr 92/11 DS 55/14 Søknad om utslippstillatelse på eiendommen 111/93 DS 56/14 Søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 111/93 DS 57/14 Søknad om tillatelse til tiltak- eiendommene 109/110-4 og 109/65 og 66. DS 58/14 Søknad om tillatelse til tiltak - oppføring av garasje/redskapshus på eiendommen gnr/bnr 82/3 DS 59/14 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av prefabrikkert hall på eiendommen gnr/bnr 79/5 DS 60/14 112/79 - Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel - Trond Vidar Jenssen DS 61/14 104/1 - Svar på klage i forbindelse med regionalt miljøtilskudd, søknadsomgangen Lyngen villsaulag DS 62/14 Skadefellingstillatelse på grågås- Håvard Jensen Side 5

6 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 130 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 67/14 Lyngen formannskap Kystsoneplan for Tromsøregionen - fastsettelse av planprogram Henvisning til lovverk: Lov av 27. juni 2008, nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling, (plan- og bygningsloven) Vedlegg 1 Planprogram kystplan Tromsøregionen - vedtatt av styringsgruppa 2 Innspill og merknader planprogram samlet 3 Innspillsliste planprogram Tabell 1.0 Oversikt over fastsettelse av planprogram for Kystplan Tromsøregionen i de forskjellige kommunene: Kommune Organ Møtedato Balsfjord Kommunestyret Ikke fastsatt Karlsøy Kommunestyret 7.mai Lyngen Formannskapet 19.mai Målselv Kommunestyret 12. juni Tromsø Byrådet Ikke fastsatt Rådmannens innstilling a) Lyngen kommune fastsetter planprogram for Kystplan Tromsøregionen, med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 6

7 Saksopplysninger: Kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø skal i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) fastsette planprogram for Kystplan Tromsøregionen. Planprogrammet var på høring i perioden 27.januar 10.mars De fem kommunene har gått sammen om å utarbeide en interkommunal kystsoneplan på kommuneplannivå. Planarbeidet er organisert som et interkommunalt plansamarbeid, jamfør pbl kap. 9. Det legges opp til at det gjøres likelydende vedtak i alle de fem kommunene. Justert planprogram er vedtatt i styringsgruppen for Kystplan Tromsøregionen (sak 03/14). Kunngjøring og folkemøter Høringen av planprogrammet ble kunngjort i følgende aviser: Nordlys, Tromsø, Nye Troms og Framtid i nord. Kunngjøringen ble lagt ut på kommunenes hjemmesider, Tromsø-områdets regionråd og Kystplan Troms. Under høringen av planprogrammet ble det arrangert folkemøter i hver av de fem kommunene. Tid Kommune Lokale Tromsø Rådhuset Målselv Næringshagen i Målselv Balsfjord Rådhuset / Lyngen Tindevangen/Nord-Lenangen Karlsøy Rådhuset På folkemøtene i Lyngen møtte omkring 30 personer, i Tromsø møte ca. samme antall, mens deltakelsen på de andre møtene var noe lavere. Det er flere årsaker til at deltakelsen i de fleste folkemøtene var nokså lav; fiskerne er på havet, det har vært sendt ut for få direkte invitasjoner til lokale lag og organisasjoner, folkemøter knyttet til høring av planprogram engasjerer vanligvis ikke så mange som ved høring av planforslaget. Ved høring av planforslaget må det sikres at folkemøtene avholdes på et tidspunkt der fiskerne har mulighet til å komme. Det legges for øvrig opp til egne møter med fiskerne i Lyngen og Karlsøy i mai 2014, slik at deres innspill kan tas med i planarbeidet. Epostlistene for direkte utsending er oppdatert, kommunene bør jobbe videre med dette i forkant av høringen av planforslaget høsten Opplegget for folkemøtene var likt i alle kommunene. Planprogrammet ble presentert, det var anledning til å stille spørsmål og komme med synspunkt. Det ble arbeidet i grupper med kart for å kartfeste lokal kunnskap med særlig vekt på friluftsliv og landskapsverdier. Utviklingslagene i Tromsø og i Lyngen fikk utsatt frist til 17. mars på grunn av årsmøte i utviklingslagene i Tromsø 15. mars, og ekstra folkemøte i Lyngen 10. mars. Innkomne innspill og høringsuttalelser Det har kommet inn i alt 25 uttalelser til planarbeidet, disse inneholder både innspill til planarbeidet og merknader til planprogrammet. Det har kommet inn relevant og nyttig informasjon som kan legges til grunn i konsekvensutredningen og det videre planarbeidet. Det har også kommet inn forslag til ny arealbruk. Når det gjelder planprogrammet har det ikke kommet inn vesentlige merknader, det er derfor bare behov for å gjøre mindre justeringer. Uttalelsene er oppsummert i vedlagte liste. Framdrift Side 7

8 Vi ligger p.t. ca en måned etter opprinnelig fremdrift. Årsaken er tiden det tok å få gjort vedtak om utlegging av planprogrammet i de fem kommunene. Politisk vedtak om fastsettelse av planprogrammet er ikke tidskritisk for videre fremdrift, og vil gå sin gang i april og mai. Kommunene skal komme med administrative innspill til ny arealbruk innen 1.mai. Først etter dette kan arbeidet med konsekvensutredningen starte for fullt. Vi får sommerferien inn i den mest arbeidsintensive perioden i planarbeidet. Planforslaget skal legges fram i planforum 18.september Et premiss for framdriften er at det blir høring før neste fiskesesong. Folkemøtene i forbindelse med høring må avholdes før januar 2015 for å sikre fiskernes mulighet til å delta. Tabell 2.0 Framdriftsplan Framdriftsplan Planprogram Planverksted Arbeidsmøte Styringsgruppe Vedtak om høring planprogram Høring av planprogram Folkemøter Arbeidsmøte Styringsgruppe Fastsettelse av planprogram Planforslag med KU og ROS Arbeidsmøte Planforum Arbeidsmøte* Styringsgruppe Vedtak om høring Høring Folkemøter Arbeidsmøte Styringsgruppe Vedtak av plan Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni-aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars Justert planprogram Side 8

9 Følgende endringer er gjort i planprogrammet (alle endringene er markert med gult i justert planprogram): 1.3. Dagens situasjon, tabell 1. Status for Balsfjord er rettet opp slik: Balsfjord Vedtatt 2011, inkl. sjøarealene Kystsoneplan fra Nasjonale føringer og dokument. Følgende er lagt til: Sametingets planveileder, Sametinget Andre kilder. Følgende er lagt til: Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk. ase II (ProCoEX III), Nofima Lokalitetstilgang for havbruk, Nofima 5.1. I avsnittet om politisk forankring er det presisert at det legges opp til et opplegg for politisk utsjekk før 1.gangs behandling av planforslag Avsnittet om folkemøter er skrevet om til fortid og avsnittet om frist og adresser for innspill er tatt ut Framdrift. Revidert framdriftsplan er lagt inn. Vurdering: På grunnlag av høringsuttalelser til planprogrammet er det gjort mindre justeringer. Justert planprogram har vært behandlet i arbeidsgruppen og styringsgruppen, før det nå blir lagt fram til fastsettelse i de fem kommunene. Det er utarbeidet et likelydende forslag til vedtak for alle de fem kommunene. Side 9

10 KYSTPLAN TROMSØREGIONEN INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BALSFJORD, KARLSØY, LYNGEN, MÅLSELV OG TROMSØ Planprogram Justert etter høring 24.april 2014 Side 10

11 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN Formål Planområdet Dagens situasjon RAMMER OG PREMISS FOR KYSTSONEPLANEN Nasjonale føringer og dokument Aktuelle lover Regionale strategier og planer Kommunale planer og dokument UTFORDRINGER OG PROBLEMSTILLINGER UTREDNINGSBEHOV OG METODE Arealanalyse (GIS) Konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT Organisering Medvirkning Framdrift Foto s 1, 5,7,9,10: Bo Eide, s 11: Robert Larsen, s 13: Aslaug Aalen Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 11

12 3 1 BAKGRUNN Kommunene Målselv, Balsfjord, Tromsø, Lyngen og Karlsøy har gått sammen om å utarbeide en kystsoneplan for felles kystområder og fjordsystem. Det er mange interesser knyttet til kystsonen. Økende konkurranse og interessekonflikter gjør kystsonen utfordrende å forvalte. Kommunen har myndighet over arealbruken i sjøområdene, og for å skape forutsigbare rammer trenger kommunen et godt styringsverktøy. gjennom kommuneplanens arealdel, eller andre kommunale planer. Behovet for en slik avgrensing kan variere mellom kommunene. Det blir også utarbeidet kystsoneplaner for Nord- Troms og for Midt- og Sør-Troms, alle tre planene er en del av prosjektet Kystplan Troms i regi av Troms fylkeskommune. Kystplan Tromsøregionen er en interkommunal plan på kommuneplannivå, jamfør kap. 9 i plan- og bygningsloven. Det skal fastsettes juridisk bindende arealbruk med bestemmelser og retningslinjer. Dette planprogrammet definerer grunnlaget for planarbeidet. Det blir blant annet gjort rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og opplegget for medvirkning, organisering og framdrift. Kystsoneplanen skal ta tak i de problemstillingene som best løses gjennom et interkommunalt samarbeid, og temaene i planen skal avgrenses i forhold til det som kommunene håndterer best Figur 1. Kystplan Tromsøregionen er et samarbeid mellom kommunene Målselv, Balsfjord, Tromsø, Lyngen og Karlsøy. 1.1 FORMÅL Kystsoneplanen skal være et kunnskapsbasert forvaltningsverktøy for kommunene. Gjennom planarbeidet skal det utvikles langsiktige rammer for bærekraftig arealbruk, forvaltning og verdiskapning i kystsonen. Planarbeidet skal munne ut i en juridisk bindende plan på kommuneplannivå. Planarbeidet skal legge til rette for kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling mellom kommunene, og skape grunnlag for framtidig samarbeid om arealbruken i kystsonen. Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 12

13 4 1.2 PLANOMRÅDET Planområdet omfatter sjøarealene (overflate, vannsøyle og bunn), avgrenset av kystkontur. I kommunene Målselv, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy er alt sjøareal med. I Lyngen kommune er det Ullsfjorden som er med i planområdet. Planområdet går ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene i samsvar med plan- og bygningslovens virkeområde. Tromsøregionen har en stor og variert kystsone. Planområdet omfatter kystområdene mellom en rekke større øyer som Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og tusenvis av mindre øyer. Lenger inne ligger fjordene Ullsfjorden, Balsfjorden og Malangen. Selv om planen ikke omfatter landareal er det nødvendig å se arealbruken på land i sammenheng med arealbruken på sjø. Figur 2. Planområdet for Kystplan Tromsøregionen Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 13

14 5 1.3 DAGENS SITUASJON De fem kommunene har ulik status for kystsoneplanleggingen i sine områder, noen har eldre kystsoneplaner, mens andre nylig har rullert kommuneplanens arealdel inkludert sjøarealene. Kystplan Tromsøregionen vil ta utgangspunkt i gjeldende arealbruk i de respektive kommuner. For de fleste kommunene gjelder det at søknader om havbrukslokaliteter har blitt behandlet som dispensasjonssaker. For søknader som har kommet inn i 2013, og ikke har blitt behandlet, er det naturlig å behandle søknadene som en del av den interkommunale kystsoneplanen. Tabell 1. Status for kommuneplaner og kystsoneplaner i kommunene. Kommune Status arealdelen Status kystsoneplan Karlsøy Vedtatt 2013, inkl. sjøarealene Del av arealdelen Lyngen Vedtatt Arealdelen på høring 2013, inkl. Kystsoneplan strandsonen Balsfjord Vedtatt 2011, inkl. sjøarealene Kystsoneplan fra 2002 Målselv Vedtatt 2013, inkl. sjøarealene Tromsø Vedtatt 2011, inkl. sjøarealene Planprogram for kommuneplanen inkl sjøarealene er under arbeid Kystsoneplan fra 2001, havbruksplan fra 2005 (temaplan) Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 14

15 6 2 RAMMER OG PREMISS FOR KYSTSONEPLANEN Det er en rekke lover, retningslinjer og planer som legger føringer for planarbeidet. I dette avsnittet trekker vi fram de viktigste, men gjør oppmerksom på at oversikten ikke er uttømmende. 2.1 NASJONALE FØRINGER OG DOKUMENT Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Miljøverndepartementet (2011). T Verdens fremste sjømatnasjon Meld.St. 22 ( ), Fiskeri- og kystdepartementet Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen(2011). Gullestadutvalget Sammen om et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid Meld.St. nr.14 ( ), Miljøverndepartementet Den europeiske landskapskonvensjonen Norsk klimapolitikk, Meld.St.21 ( ), Miljøverndepartementet På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap, St.meld. nr. 14 ( ), Fiskeri- og kystdepartementet Nasjonal transportplan Meld.St. 26 ( ), Samferdselsdepartementet Handlingsplan for Kystverket Sametingets planveileder, Sametinget AKTUELLE LOVER LOV Plan- og bygningsloven LOV Akvakulturloven LOV Havressurslova LOV Havne- og farvannsloven LOV Havenergilova LOV Friluftsloven LOV Kulturminneloven LOV Forurensningsloven LOV Naturmangfoldloven LOV Sivilbeskyttelsesloven LOV Lov om folkehelsearbeid FOR Forskrift om rammer for vannforvaltning FOR Forskrift om konsekvensutredninger 2.3 REGIONALE STRATEGIER OG PLANER Fylkesplan for Troms Regional planstrategi for Troms ( ) Havbruksstrategi for Troms (2013) Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen ( ) Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - vannregion Troms (2012) Fylkesdelplan for kystsonen 1999 Fylkesvegplan ( ) Folkehelse, idrett og friluftsliv ( ) 2.4 KOMMUNALE PLANER OG DOKUMENT Kommunenes gjeldende arealplaner slik som kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Diverse relevante temaplaner og strategier o Klima- og energiplaner o Overordnet ROS o Næringsplaner o Fysisk aktivitet og friluftsliv o Kulturplaner o Petroleumsstrategier o Andre Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 15

16 7 3 UTFORDRINGER OG PROBLEMSTILLINGER Kommunegrensene deler opp kystsonen og fjordsystemene, og samarbeid mellom flere kommuner er nødvendig for å få til en god og forutsigbar forvaltning. Kommunen som planmyndighet har ansvar for å se ulike arealbehov og samfunnsinteresser i sammenheng og å gjøre vedtak om bruk og vern av ressursene. Samtidig finnes en rekke sektorlover som virker i kystsonen og som forvaltes av ulike sektormyndigheter (se kap 2.2). Dagens arealforvaltning i kystsonen i Tromsøregionen er preget av at arealplanene er utdaterte, og søknader om nye havbrukslokaliteter blir ofte behandlet som dispensasjonssaker. En slik behandling kan ikke ta innover seg helheten og saker kan bli behandlet ulikt fra sted til sted og gang til gang. utenfor. Det kan oppleves som arealressursene i kystsonen er uendelige i dette området. Det er likevel slik at de ulike næringsinteressene kan ha bruk for de samme arealene, og det kan finnes verdier i kystsonen som blir negativt påvirket av økt aktivitet. De ikke-kommersielle verdiene er blant annet knyttet til naturmangfold, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, landskapsopplevelser og et rent hav. Kystplan Tromsøregionen vil legge til rette for næringsutvikling samtidig som det tas hensyn til de ikke-kommersielle interessene. Planen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for bruken av arealene i kystsonen. Kystplan Tromsøregionen har en kunnskapsbasert tilnærming til de ulike problemstillingene og mulige interessekonflikter som vil bli aktualisert gjennom planprosessen. Tromsøregionen har flere store fjordsystem og en kyst med mange øyer, brede sund og storhavet Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 16

17 8 Problemstillingene i Kystplan Tromsøregionen kan oppsummeres i ett hovedspørsmål: Hvordan legge til rette for næringsutvikling samtidig som det tas hensyn til de ikkekommersielle interessene? Gjennom planarbeidet vil vi prøve å svare på dette hovedspørsmålet. For å konkretisere hovedproblemstillingen er det formulert følgende underspørsmål: Hvilke områder må ligge uten inngrep på grunn av ikke-kommersielle verdier slik som naturmangfold, kulturminner, landskapsopplevelser og rekreasjonsmuligheter? Hvilke områder er egnet til oppdrett? Hvilke områder må forbeholdes fiskerinæringen? Er det behov for å sette av nye areal til havner, sjødeponi mv? Fiskerihavner, småbåthavner, industri osv. Kan det oppstå arealkonflikter med farledene? Hvilke områder trenger Forsvaret til sin aktivitet? Hvilke områder trenger reindriftsnæringen i kystsonen? Er det behov for nye arealer og infrastruktur knyttet til olje- og energi industrien? Vindkraftanlegg, ilandføring av olje og gass, kabler for strøm og petroleum osv. Hvilke behov har reiselivsnæringen? Er det behov for arealer og infrastruktur til bergverk? Hvordan ta hensyn til arealbruk på land i vurderingene av arealbruk i kystsonen? Er det sjøarealer innenfor planområdet hvor konflikten mellom fiskeri og havbruk er betydelig? Hvordan påvirker teknologi- og strukturendringene fiskeri- og havbruksnæringen sine arealbehov? Hvordan vil klimaendringene med høyere havtemperatur føre til o o endringer i kystfisket? endringer i oppdrettsnæringen sin tilpasning - nye arter, eller flytting av anlegg? Hvordan skal de fem kommunene jobbe sammen om kystsonen etter at planen er vedtatt? Hvordan sikre kompetanseutvikling og erfaringsutveksling mens planarbeidet pågår og etter at planen er vedtatt? Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 17

18 9 4 UTREDNINGSBEHOV OG METODE 4.1 AREALANALYSE (GIS) Som grunnlag for arealvurderingene i planarbeidet vil det bli utarbeidet en GIS-analyse med alt av eksisterende, relevant, kartfestet informasjon. Arealanalysen vil bli supplert med og kvalitetssikret mot lokalkunnskap i kommunene. Det vil bli hentet data fra følgende kilder, men listen er ikke uttømmende: Tema Marine naturtyper Marine kulturminner Farleder, hovedleder og bileder Fiskeplasser, aktive og passive redskap Gyteområder Oppvekstområder Låssettingsplasser Akvakulturlokaliteter Reindrift Havner og ankringsplasser Verneområder Marin verneplan Nasjonale laksefjorder Forsvarets øvingsfelt Grunnforurensing, miljøgifter Havmiljo.no Fremmede arter Ansvarlig myndighet Miljødirektoratet Riksantikvaren Kystverket Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Reindriftsforvaltningen Kystverket Miljødirektoratet Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 18

19 10 På en del områder er det ikke gode kartdata, her vil vi ta i bruk andre metoder for å skaffe data. FRILUFTSLIV Det er ønskelig å kartfeste informasjon om viktige friluftsinteresser som badeplasser, fiskeplasser og utfartsområder. Reiselivsanlegg og småbåthavner bør også kartfestes. Data vil bli samlet inn fra arbeid som er utført i kommunene og gjennom innspillene som kommer til planarbeidet. På folkemøtene som arrangeres under høringen av planprogrammet, vil vi samle inn data fra deltakerne ved bruk av kart. For øvrig arbeides det med en Regional plan for friluftsliv og folkehelse. LANDSKAP Den europeiske landskapskonvensjonen definerer landskap slik som folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Lyngen kommune har vært utprøvingskommune for en nylig utarbeidet veileder om landskap i kommunal planlegging, og erfaringer derfra kan komme til nytte i dette planarbeidet. På folkemøtene vil innspill fra deltakerne om viktige punkter og områder i landskapet bli kartfestet. Institutt for skog og landskap har kartlagt landskapsregioner i Troms, disse kan tjene som utgangspunkt for beskrivelsen av landskapet i planområdet. ÅRSTIDSVARIASJONER Forholdene i sjøen varierer gjennom året, og dette perspektivet kan bli relevant å ha med i grunnlaget for vurderingene i planen. ANDRE KILDER Andre kilder til relevant kunnskap for planarbeidet kan være: Arbeidet som pågår i vannområdene og vannregionen. Arbeid knyttet til utredninger av petroleumsaktivitet i nord. Strømmodelleringsprosjektet i regi av Kystplan Troms Forskningsprosjektet Aktiv forvalting av marine ressurser tilpasset forvaltning, Havforskningsinstituttet Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk. Fase II (ProCoEX III), Nofima Lokalitetstilgang for havbruk, Nofima Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 19

20 KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HVA SKAL KONSEKVENSUTREDES? Kommunedelplaner som angir områder for utbyggingsformål skal ha en konsekvensutredning (KU-forskriften 3 c). Kystsoneplanen er en plan på kommuneplannivå og vil komme til å angi utbyggingsformål. Med utbyggingsformål menes for eksempel arealformålene akvakultur, farleder og havner. Konsekvensutredningen skal beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Det skal gjøres rede for hvilke miljø- og samfunnsverdier som finnes i de foreslåtte utbyggingsområdene. Virkninger utbyggingen kan få for disse verdiene og hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger skal vurderes. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene i planen. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE For planer med utbyggingsformål skal det også utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (pbl 4-3). På kommuneplannivå er det naturlig å utarbeide denne som en del av konsekvensutredningen. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om området er egnet til utbyggingsformålet. METODE Arealanalysen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen. I tillegg vil vi legge til grunn relevante data fra tilgjengelige databaser (bl.a. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet). For hvert utbyggingsområde skal verdi fastsettes og omfanget av tiltaket vurderes. Konsekvensen av det foreslåtte utbyggingsområdet kommer fram ved å sammenholde områdets verdi og utbyggingens omfang. Konsekvensutredningen vil bli utarbeidet med utgangspunkt i metodikken i Statens vegvesen Håndbok 140 Konsekvensanalyser, men med tilpasninger til dette plannivået og tiltak i kystsonen. For hvert nye utbyggingsområde, skal disse temaene vurderes: Utredningstema Naturmangfold Friluftsliv Kulturminner og miljø Landskap Forurensning og mattrygghet Folkehelse Klimatilpasning Transportbehov, energiforbruk og løsninger Samisk natur- og kulturgrunnlag Barn og unges oppvekstsvilkår Støy Beredskap og ulykkesrisiko Bosetting og fritidsbebyggelse Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 20

21 12 5 ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT 5.1 ORGANISERING Kystplan Tromsøregionen er en interkommunal kystsoneplan, jf. plan- og bygningsloven kap. 9. Det er opprettet en interkommunal styringsgruppe og arbeidsgruppe, mens vedtaksmyndigheten etter plan- og bygningsloven ligger til den enkelte kommune. STYRINGSGRUPPA Styringsgruppa er sammensatt av politiske representanter og representanter fra administrasjonen på rådmannsnivå fra hver av de fem kommunene, og prosjektlederen for Kystplan Troms i Troms fylkeskommune deltar som observatør. Styringsgruppa har ansvar for prosjektets overordnede økonomi og framdrift. ARBEIDSGRUPPA Arbeidsgruppa er satt sammen av planleggere og rådgivere fra de fem kommunene, innleid prosjektleder, prosjektansvarlig i Tromsøområdets regionråd og prosjektlederen for Kystplan Troms i Troms fylkeskommune. Prosjektleder for Kystplan Nord-Troms er med som obervatør. Arbeidsgruppa har ansvar for å bidra til å utarbeide planforslaget sammen med prosjektleder. Gruppa er et viktig forum for kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling mellom kommunene. FAGGRUPPER I KOMMUNENE Kommunene har opprettet egne faggrupper knyttet til den interkommunale kystsoneplanen. Disse gruppene jobber med ulike geografiske områder knyttet til fjordene og kysten, og kommer med innspill til planarbeidet. Disse gruppene er viktig for forankring i hver enkelt kommune og for å effektivisere tilfanget av kunnskap fra kommunene. REGIONALT PLANFORUM Forslaget til planprogram blir lagt fram i regionalt planforum like før eller tidlig i høringsperioden. POLITISK FORANKRING Det er avgjørende at kommunestyrene/bystyret i hver av de fem kommunene har eierskap til planarbeidet. Hver kommune har sin representant i styringsgruppa. Det er formannskap/byråd eller kommunestyret/bystyret som skal gjøre alle vedtak etter plan- og bygningsloven. Det vil bli gitt orientering til politisk nivå underveis i planarbeidet. Det legges opp til et opplegg for politisk utsjekk før 1.gangs behandling av planforslag. Det vil være hensiktsmessig at politikerne deltar på folkemøtene som arrangeres under høringen av planprogrammet og av planforslaget. Figur 3. Skjematisk oversikt over organiseringen i Kystplan Tromsøregionen Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 21

22 MEDVIRKNING Det er lagt opp til bred medvirkning fra innbyggerne, næringsaktører, interesseorganisasjoner, regionale myndigheter og forskningsinstitusjoner. Det vil også bli arrangert folkemøter i kommunene under høringen av planforslaget. Representanter for barn og unge vil bli spesielt invitert. PLANVERKSTED Under utarbeidingen av planprogrammet ble det arrangert et stort planverksted i Tromsø der representanter fra kommunene, regionale og statlige myndigheter, næringsaktører, forskning og interesseorganisasjoner deltok. Formålet med verkstedet var forankring av planarbeidet, å få innspill til planprogrammet og å belyse ulike problemstillinger i kystsonen. NETTSIDER Det er opprettet en egen nettside for Kystplan Troms, og denne vil bli brukt som informasjonskanal sammen med kommunene og Tromsø-områdets regionråd sine nettsider. FOLKEMØTER Under høringen av planprogrammet ble det arrangert folkemøter i hver enkelt kommune. På disse møtene ble planprogrammet presentert for innbyggerne og lokale lag og organisasjoner, og det ble samlet inn og kartfestet lokal kunnskap blant annet om friluftsliv og landskapsverdier. Figur 4. Fra planverkstedet i Tromsø 3.oktober Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 22

23 FRAMDRIFT Framdriftsplanen legger opp til at kystsoneplanen skal være klar for endelig vedtak i kommunene i mars Tabell 2. Framdriftsplan for Kystplan Tromsøregionen Framdriftsplan Planprogram Planverksted Arbeidsmøte Styringsgruppe Vedtak om høring planprogram Høring av planprogram Folkemøter Arbeidsmøte Styringsgruppe Fastsettelse av planprogram Planforslag med KU og ROS Arbeidsmøte Planforum Arbeidsmøte* Styringsgruppe Vedtak om høring Høring Folkemøter Arbeidsmøte Styringsgruppe Vedtak av plan Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni-aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars * dersom behov Kystplan Tromsøregionen Planprogram Side 23

24 Norconsult Postboks Bergen Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 60778/RF Vår ref.: Reinhold Fieler Direkte tlf.: Mobil: E-post: INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR BALSFJORD, KARLSØY, LYNGEN, MÅLSELV OG TROMSØ Dato: Tromsø, Akvaplan-niva AS ønsker herved å gi et positivt innspill til interkommunal kystsoneplan for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Tromsø. Akvaplan-niva er svært positiv til at kystsoneplanen for disse kommunene er til behandling. Akvaplan-niva forestår forskningsprosjektet "Forprosjekt på Bioenergi fra Tare I Nord-Norge" på lokaliteter i Tromsø, i Karlsøy og i Lyngen kommune, deriblant en lokalitet i Svendsby i Ullsfjorden. I prosjektet dyrker vi sukkertare på forsøksrigger samtidig som vannparametere som havstrømmer, næringssalter, temperatur, etc. undersøkes. Det spesielle med lokaliteten i Svendsby er at den er lagt opp i samarbeid med oppdretteren Lerøy Aurora As. I påvente av kystsoneplanen ønsket man her å undersøke tarevekst før et eventuelt oppdrettsanlegg for laks er etablert, og så senere undersøke tareplanetens vekst etter at et lakseanlegg er satt i drift. Det er en enestående situasjon der man håper å kunne måle en eventuell effekt på næringssalter fra et lakseoppdrettsanlegg, og hvordan det påvirker tarens vekst i en "før" og "etter" situasjon. FoU prosjektet har seks partnere med Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø på den offentlige siden, og Akvaplan-niva AS (prosjektleder), Lerøy Aurora AS, Trondheims baserte Seaweed Energy Solutions og Hilde Sjurelv AS på næringslivssiden. Vi vil gjerne nevne at en rask ferdigstilling av kystsoneplanen vil være positiv for forskningsprosjektet med tare. Prosjektet avsluttes i 2015, og dersom oppdretteren kan komme i gang med oppdrett vil en kunne undersøke mulige effekter fra oppdrett på tarevekst i prosjektperioden. Dette vil være verdifullt når vi skal vurdere tareoppdrettets verdiskapingspotensial i Ullsfjorden. Med vennlig hilsen, Reinhold Fieler, Avdelingsleder akvakultur 1 Side 24

25 From: Sissel Stenberg Sent: 5. mars :07 To: Post.Bergen Subject: Innspill til Kystplan Tromsøregion Bedriften vår er lokalisert både i Lyngen og Kåfjord kommune, og sysselsetter i dag 22 personer. Selger varer og tjenester til havbruksnæringa. Vi ser det som svært viktig at Lyngen kommune får på plass en kystplan, som i denne omgang omfatter området i Ullsfjorden. De innspill vi ønsker å komme med nå kan virke spesifikke for Lyngen kommune (som hittil har vært veldig negativ/restriktiv overfor areal til havbruksnæring), men punktene vil ventelig være viktig også for andre kommuner. Sett i et fremtidslys vil rett strategisk satsing nå gi positive ringvirkninger for kommunen, ved å sette av areal til havbruksnæring fordi: - Kommunen trenger de nye arbeidsplassene - For eksempel 8 nye arbeidsplasser gir et potensiale for at 8 nye familier etablerer seg i kommunen - Viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser i leverandørindustrien - Ny leverandørindustri kan utvikles i kommunen - Tilgjengelig areal kan sikre fremtidig forskings- og utviklingsprosjekter - Øke ungdommens utdanningslyst mot havbruksnæringa - Kommunen må øke sitt kompetansefelt rettet mot næringa, medfører varierte og spennende arbeidsoppgaver, styrke kompetanse gjennom samarbeid med de andre kommunene om kystsoneplan Mvh. Sissel Stenberg Daglig leder Akva-Ren AS / Akva-Ren AS Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 1 Ersfjordbotn utviklingslag Styret v/celia Nilssen Dalveien 9107 Kvaløya Norconsult Høringsuttalelse planprogram kystplan Tromsøregionen Utviklingslaget i Ersfjordbotn har gått igjennom forslag til planprogram for kystplan Tromsøregionen og har følgende kommentarer og presiseringer. Når det nå skal utarbeides et planprogram for kystplan Tromsøregionen er det viktig at de som utarbeider dette planprogrammet og senere kystplan tilegner seg den kunnskapen som finnes om de ressursene som finnes i planområdet og de konsekvenser bl.a. oppdrettsnæringen har hatt for den marine fauna og kystfisket langs kysten. Utviklingslaget vil trekke frem oppdrettsnæringen spesielt siden dette er en næring som har vokst voldsomt de siste årene. Dette har skjedd på bekostning av kystfisket og i mange tilfeller friluftslivet langs kysten, i Troms som i landet for øvrig. Bruk av ulike medikamenter har i løpet av årene også fått konsekvenser for de marine økosystem som finnes langs kysten. Utviklingslaget er generelt ikke motstander mot fiskeoppdrett men ser at næringen har konsekvenser for både kystfiske, turistfiske og friluftsliv. Tromsø kommune har kunngjort at det vil kunne komme noen grønne oppdrettskonsesjoner i kommunen. Kan det gis en redegjørelse på hva en grønn konsesjon er? Til tross for at det har skjedd en rivende utvikling innen de forurensede virksomheter i Norge synes det slik at oppdrettsnæringen har sneket seg unna det meste. Oppdrettsnæringen står i dag for enorme utslipp av organisk materiale langs kysten som har store konsekvenser for både fiskerier og øvrig marin fauna langs kysten. Forskning har vist at nærmere 10 tonn med fisk samles rundt oppdrettsanlegg i drift. (referanse: Havforskningsinstituttet: Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2013). Dette fører til at fisken i stor grad forsvinner fra de øvrige deler av fjorden. Samtidig vil den fisken som står rundt et oppdrettsanlegg ernære seg på laksefor. Dette får konsekvenser for både villfisk og de som er så uheldig å få denne fisken under fiske. Ikke få kystfiskere og fritidsfiskere har fått ødelagt fisketuren etter å ha fått forsprengt sei. Dette er uakseptabelt. Side 32

33 2 Lakselus er i dag et stort problem for oppdrettsnæringen. Laks behandles mot lakselus ved hjelp av Teflubenzuron og Diflubenzuron. Ved behandling slippes disse miljøgiftene ut i vannmassene og spres rundt i det marine miljø. Disse akkumuleres i næringskjeden og ødelegger skalldannelsen til lakselus og også alle andre skalldyr man finner rundt et oppdrettsanlegg (referanse: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, Havforskningsinstituttet). Forskning fra Havforskninga har vist at begge forbindelsene kan finnes i det bentiske marine miljø opptil 100 dager før de forsvinner (referanse: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, Havforskningsinstituttet). Hvilke skader vil dette medføre for de skalldyrene som finnes i nærheten av et oppdrettsanlegg? Hvilke konsekvenser får dette for de dyr som beiter på disse? Utviklingslaget ber om at det fremlegges dokumentasjon på hvor store mengder organisk avfall som genereres ved et gitt oppdrettsanlegg, f.eks tonn. Vi ber også om en konsekvensvurdering som gir en oversikt over hvilke konsekvenser bruk av Teflubenzuron og Diflubenzuron, ved behandling mot lakselus, har for det marine miljøet rundt et oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttet bør være rette instans for en slik forskning. Finnes det andre miljømessige og bærekraftige løsninger for behandling av lakselus? Utviklingslaget ber om at planprogrammet tar spesielt hensyn til kystfisket i Ersfjordområdet, som i kommunen for øvrig. Utviklingslaget ber også om at det i planprogrammet blir satt en grense/nivå på hvor mye fiskeoppdrett det skal være i det enkelte fjordsystem. Gyteområder skal være fri for fiskeoppdrett. Det samme gjelder mye brukte fiskeområder. Det skal ikke være ubegrenset vekst i næringen og det er heller ikke plass til en ubegrenset vekst i næringen i planområdet. Utviklingslaget ber om at det i planprogrammet også blir vurdert bruk av tette, lukkede og flytende oppdrettsanlegg. Dette er fremtidens oppdrett. En slik løsning vil fjerne rømming, forurensing og sykdom som problemstilling for oppdrettsnæringen. Man kan for øvrig vanskelig vurdere lokalisering av oppdrettanlegg uten å også se på den tilgjengelige teknologien som finnes for å dempe problemstillingene og de ulike konfliktene Friluftsliv På utviklingslagenes hovedstyremøte, 15. mars, ble det tegnet inn en rekke rekreasjons og friluftsområder utover fjorden som er mye brukt av småbarnsfamilier, kajakkpadlere osv. Disse områdene er gjerne i tilknytning til sandstrender, laguner, bukter osv. På nordsiden av fjorden gjelde dette spesielt Mollvika og Skamtindstranda. På sørsia har vi bl.a. fra innerst til ytterst Eliasbukt, Storsteinnesbukta, Gammelgårdsholmen, Sandholmen og Kråkskaret. Lenger ut er områdene på Håja-Kjeholmen, Bjørnøya og Russholmen av samme karakter. Disse områdene er ofte utgangspunkt for et fritidsfiske i Ersfjorden og området rundt. Oppdrett vs fiske i Ersfjorden Etter noen år med oppdrettsanlegg ved Skamtinden i Ersfjorden er vår erfaring at fjordfisket er tilnærmet fraværende i de perioder det er fisk i anlegget. Både fritidsfiskere og Ersfjordbotn kystfiske AS klager på det dårlige fisket. Noe kan selvfølgelig skyldes naturlige variasjoner, men gitt forskningsresultater som indikerer at inntil 10 tonn fisk samles rundt oppdrettsanlegg i drift, samtidig som man mener at gytemoden torsk vegrer seg for å svømme inn i fjorder med lakseoppdrett så er det nærliggende å sette dette i sammenheng (referanse: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, Havforskningsinstituttet). Side 33

34 3 Med dagens kunnskap ville man neppe ha lagt et anlegg ved Skamtinden. Utviklingslaget ber derfor om at oppdrettsanlegget ved Skamtinden flyttes ut av fjorden. Oppdrett i Kaldfjorden For noen år siden ble Kaldfjorden, som så mange andre fjorder på Kvaløya fylt med sild på næringsvandring. Som en konsekvens av de store mengdene med sild i den indre delen av fjorden ble oksygenmengden i vannmassene redusert. Dette medførte at fisk ved Sjurelvs anlegg døde av oksygenmangel. Selv om denne situasjonen var spesiell viser det også at økosystemet i den indre delen av fjorden ikke er egnet til fiskeoppdrett. Utviklingslaget ser på indre deler av Kaldfjorden som uegnet til fiskeoppdrett. Hendelsen i forbindelse med innsiget av sild for noen år siden dokumenterer dette langt på vei. Utviklingslaget ber om de 2-3 oppdrettsanleggene som ligger innerst i Kaldfjorden flyttes bort fra den indre delen av fjorden. Utviklingslaget forventer en kystsoneplan som tar hensyn til alle interesser i kystsonen. Utviklingslaget forventer også at det fremlegges en konsekvensanalyse som dokumenterer de konsekvenser oppdrettsnæringene har for det marine miljø, kystfisket, turistfiske og friluftsliv. Vennlig hilsen Utviklingslaget i Ersfjordbotn v/ Styret Celia Nilssen Styreleder Side 34

35 Kystsoneplan Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv, Tromsø Vår referanse Deres referanse Vår dato Vår saksbehandler T søndag, 9. mars 2014 Innspill til Kystsoneplan for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø Generelt Fiskeren framstilles ofte som en med en einstøing kun opptatt av fisk og levering av fisk. Faktisk er det slik at enhver fisker er også en bedriftseier med alle de fordeler og ulemper denne formen for eierskap medfører. Det som skiller denne typen bedriftseier kontra andre bedriftseiere i andre næringer er nettopp det personlige forholdet fiskeren har til sin bedrift, nemlig båten, nettopp fordi i de fleste tilfeller har fiskeren et personlig ansvar og risiko i båten. Den andre hovedforskjellen er arbeidets natur, som består i værutsatt arbeidsmiljø på en svært begrenset flytende arbeidssted. Den tredje hovedforskjellen er inntjeningen, for mens en snekker kan innhente oppdrag når som helst på året og justere inntjening og produksjon, er fiskebåteieren avhengig av flyktige ressurser. Med andre ord, om vi skal bruke mer kjente næringsbegreper er statistikken følgende. Tilsammen har kommunene 450 flytende bedrifter, hvor flere også er arbeidsplasser til flere enn en mann/kvinne. I disse kommunene er det nærmere 560 profesjonelle, altså fiskere som har fiske som hovednæring. Antallet fiskere inkluderer bedriftseierne og mannskap. Når det gjelder mottak av fisk med dagens mottaksstruktur står gjeldende kommuner for ca. kr i verdi i Altså, det er ikke ubetydelig hva fiskerne betyr for lokalsamfunnene i Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Målselv, Balsfjord Det er verdt å merke seg at disse bedriftene har betydning utover sitt egen bedrift. I tillegg til å være arbeidsplass for andre, er ringvirkningene betydelig for andre deler av verdikjeden. De betyr mye for et levedyktig lokalsamfunn. De har barn i barnehager og skoler. De er kjernen i en næringsstruktur som er fornybar og viktigst av alt, eierskapet er lokalt. Medvirkning I henhold til PBL 5-1 har kommunene(forslagstiller) særskilt plikt å legge til rette for medvirkning. Fiskarlaget Nord finner denne delen av planprosessene som lite tilrettelagt all FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as,avd.nord Postboks Tromsø E-post: nord@fiskarlaget.no w w w.fiskarlaget.no Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: Fiskarlagets Servicekontor Side 35

36 den tid høysesongen for fiske og fangst når sin aktivitetshøyde i januar - april. Da er fiskerne på havet og har vanskeligheter med å stille på møter initiert av forslagstillerne. Havbruksstrategien i Troms fylkeskommune Den nylig utarbeidede Havbruksstrategien for fylket legger frem mål om miljømessig bærekraft der et av tiltakene er bedret kunnskap om havbruksanleggenes påvirkning på villfisk. I disse begrensede områdene er det spesielt viktig å ta hensyn til mulige konsekvenser for flere anlegg. Fiskarlaget Nord forventer at kommunene tilrettelegger for aktiv medvirkning med tanke på ønsket måloppnåelse. Arealer til disposisjon Erfaringer om samarbeid mellom lokale fiskere og lokale oppdrettere viser en "gi og ta" holdning der begge anerkjenner hverandre og behovet for areal. Dialogen har vært en viktig forutsetning for å bevare god naboskap og næringssituasjon i balanse mellom aktører, areal og tilgang på ressurser. Fiskarlaget Nord er kjent med planene til de store aktørene om ekspansjon og ser på dette som en trussel på allerede eksisterende dialog mellom oppdrettere og fiskere. Som følge av manglende dialog frykter vi for tapte inntekter dersom kommunene i forkant av planprosessene har bestemt for å fortette oppdrettsanlegg. Fortetting i området gjør det vanskelig for fiskerne å seile og drive fiske. Risikoen for å komme borti anleggene er høyere jo større anleggene er og jo tettere de er lagt. Konsekvens av fortetting i området er å skvise kystnære fiskere som er avhengig av sammenhengene drift for å kunne drifte ressurs -og kostnadseffektiv. De blir tvunget til å dra fra de skjermede områdene. Dermed øker risikoen for liv for båter under 50 fot. 2 En annen konsekvens er kvaliteten på fisk fanget i området. En klar tilbakemelding fra kjøpmennene er at de nekter å kjøpe fisk fra områder med anlegg og fisken er lite salgbar. Vi har fått flere innrapporteringer på at fiske fanget i nærheten av anlegg Figur 1 Fiskeriaktvitet Side 36

37 er illeluktende og dårlig kvalitet. Det er klart at en fortetting gir tapte inntekter for fiskerne og mindre mattrygghet for forbrukerne. Det er per idag ikke god nok dokumentasjon på de miljømessig konsekvensene av oppdrettsanlegg på miljøet. Eksempelvis var Kåfjord en viktig fiskeplass og et av de største gyte og fiskeriområder før oppdrettsanleggene ble etablert. En tredje konsekvens er utfordringer knyttet til lusbekjempelse. Det er kontroversielle funn som tyder på negative konsekvenser for skalldyr. Selv om det jobbes med bedre og grønnere løsninger er disse ikke på plass per idag. For å gi et bilde på fiskeriaktiviteten i de aktuelle områdene viser denne figuren omfanget av redskaper som omfatter passive; rosa felt er der redskapet står og fisken svømmer inn i det, og aktive; grå felt er der redskapet aktivt oppsøker fisken. Figur 2 Fiskeriområder sør for Tromsø Figur 2 og figur 3 viser fiskeområder nord og sør for Tromsø. Områdene merket med 1 er gyteområder. I områdene merket 3 foregår fiske av torsk/hyse/sei/sild og alle fjordsystemer i Tromsø kommune brukes. Område 5 er låssettingsplasser, mens område 2 er viktige rekefelt. Der det er merket med 4 er det et viktig kveiteområde. I tillegg er områder merket med 8 viktige utfartsområder for Tromsøs befolkning 3 Side 37

38 Figur 3 Fiskeriområder nord for Tromsø Som det vises på kartutsnittene er mange av områdene skjermet, samtidig som forekomsten av fiskebestander og reker gir årsinntekter for fiskerne. Fiskarlaget Nord må presisere at vi er ingen motstander av oppdrett eller andre næringer så fremt det er mulig å få til en dialog og god naboskap som tjener alle parter. Et annet viktig moment i kommunene sine behandling av kystsoneplaner er vurderinger knyttet til hevd. Å binde større arealer innebærer også å gi fra seg områder til private aktører og over tid innskrenke fellesområdene for befolkningen. Vi ber om at våre innspill tas til etterretning. Vennlig hilsen Fiskarlaget Nord Cecilia Rockwell 4 Side 38

39 From: Steinar Larsen Sent: 28. februar :56 To: Post.Bergen Subject: Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Målselv kommune Skjervøy kommune Tromsø kommune - Planprogram for interkommunal kystsoneplan Tromsøregionen Norconsult Saksbehandler: Steinar Larsen Postboks 1199 Telefon: Seksjon: Region Troms forvaltningsseksjon 5811 BERGEN Vår referanse: 13/12581 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: post.bergen@norconsult.no Elektronisk post BALSFJORD KOMMUNE KARLSØY KOMMUNE LYNGEN KOMMUNE MÅLSELV KOMMUNE SKJERVØY KOMMUNE TROMSØ KOMMUNE - PLANPROGRAM FOR INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN TROMSØREGIONEN Det vises til forslag til planprogram av Statlig sektormyndighet Fiskeridirektoratet Region Troms er statlig sektormyndighet for forvaltningen av akvakultur i medhold av lov av 17. juni 2005 nr 79: Lov om akvakultur og den marine ressursforvaltningen hjemlet i lov av 6. juni 2008 nr 37: Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova). Ved forvaltningsreformen ble myndigheten til å fremme innsigelser på vegne av akvakulturinteressene lagt til fylkeskommunene. Fiskeridirektoratets regionkontorer skal imidlertid fremdeles arbeide for akvakulturinteressene der de utgjør den samfunnsmessig beste utnyttelse av kystsonen. Fiskeridirektoratets regionkontorer skal som før også ivareta oppgavene med tilsyn og kontroll av akvakulturvirksomheten. Fiskeridirektoratet skal ivareta nasjonale interesser og føringer med bakgrunn i bl.a.: - St. meld. Nr. 48 ( ), Havbruk en drivkraft i norsk kystnæring - St. meld. Nr. 43 ( ), Vern og bruk av kystsona - St. meld. Nr. 12 ( ), Rent og rikt hav - St. meld. Nr. 42 ( ), Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning Fiskeridirektoratet Side 39

40 - St. meld. Nr. 19 ( ), Marin næringsutvikling, Den blå åker - St. meld. Nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand I tillegg kommer føringer gitt hvert år i statsbudsjettet og i tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet. I St.prp. nr. 1 ( ) for Fiskeri- og kystdepartementet er målsetningen for Fiskeridirektoratets arbeid med kystsoneforvaltning definert som følger: Fiskeridirektoratet skal utvikle rollen som inkluderende totalforvalter gjennom arbeidet i hav og kystsone. Direktoratet skal gjennom gode prosesser sikre at ulike brukere, medregnet allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser både til havs og i kystsona på en bærekraftig måte. Videre heter det bl.a. at: Fiskeridirektoratet skal fremme havbruks- og fiskerivirksomhet der disse står for den samfunnsmessig beste og mest bærekraftige utnyttelsen av havet og kystsona. Fiskeridirektoratet skal ha effektiv dialog med alle relevante myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner om marin arealforvaltning, og delta på en hensiktsmessig måte i kommunale, fylkeskommunale og statlige planprosesser. Fiskeridirektoratet skal delta i areal- og verneplanprosesser for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. I forhold til kystsona må dette ses i sammenheng med forskrift om rammer for vannforvaltninga (implementeringa av EUs vannrammedirektiv) og kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene. Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringas behov for krisehåndteringer i sjøområder. Fiskeridirektoratet skal bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan få forståelse for og opplevelse av kulturverdiene. Vurdering Forslag til planprogram for Tromsøregionen som foreligger synes å gi en god oversikt over bakgrunnen for planarbeidet, hvilke forutsetninger som ligger til grunn og hvordan arbeidet er tenkt gjennomført med medvirkning på forskjellige nivåer. Fiskeridirektoratet har noen generelle merknader til utarbeidelse av planprogram, og kystsone-/arealplaner. Fiskeridirektoratet, som forvaltningsmyndighet for fiskeri- og havbruksnæringen, er opptatt av at arealstrategien også omfatter bruk av areal i sjø. Det er en nasjonalt prioritert oppgave å legge til rette for videre utvikling av de marine næringer, fiskeri og havbruk. Den viktigste forutsetning for videre vekst i havbruksnæringen er tilgang på egnede arealer. En viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling i fiskerinæringen er at arealer for rekruttering, gyte-og oppvekstområder, skjermes for virksomhet som kan hindre eller forstyrre gyting eller Fiskeridirektoratet Side 40

41 skremme yngelen fra naturgitte oppvekstområder. Fiskerinæringens bruk av arealer i sjø er basert på naturgitte forutsetninger. Gyte- og oppvekstområder er viktige naturgitte forutsetninger for bærekraftige utnyttelse av lokale bestander. Tilgang til viktige fiskeområder er nødvendig for lokale fiskerier. Fiskerinæringens bruk av arealer i sjø må ivaretas i arealstrategien og i planprogrammet og komme til uttrykk i utkast til kystsoneplan. Utviklingen i havbruksnæringen har ført lokalitetene ut fra skjermede områder til mer eksponerte områder som gir bedre miljøkvaliteter. Samtidig er lokalitetene blitt større, og biomassen i anleggene er økt betydelig. Denne utviklingen har løst noen konflikter i forhold til fiskeriene og skaper samtidig nye konflikter. Lokalitetene kommer ut fra gyteområdene innover i fjordene. Når lokalitetene kommer lenger ut blir det dypere, fortøyninger blir lengre, og det areal som okkuperes blir større. Denne utviklingen har ført lokalitetene ut på viktige fiskefelt og konfliktene med fiskeriene øker. Havbruksnæringens behov for egnede arealer må ivaretas i planstrategien og i planprogrammet og komme til uttrykk i utkast til kystsoneplan. Lokale fiskere her over lengre tid hevdet sine erfaringer at oppdrettsanlegg for laks medfører at gytefisken blir borte fra gyteområder innover i fjordene. De hevder også at fisk på gytevandring i trange fjorder, stopper og snur når de møter oppdrettsanlegg. Dette er en problemstilling kommunen må vurdere når arealer i sjø skal anvendes til ulike interesser. Fiskeri og havbruk er de viktigste næringer i kystsonen, og begge næringer har behov for tilstrekkelige og egnede arealer. De arealer fiskerinæringen bruker er gitt av fiskens vandringsmønster og gytetilpasning i fjorder og kystnære farvann. Havbruksnæringens bruk av arealer har endret seg med utvikling av teknologi og ut fra erfaringer for hvilke krav fisken har til miljøet. Ettersom havbruksnæringen tar i bruk mer eksponerte lokaliteter vil bruken av arealer overlappe med fiskernes bruk av arealer. De to næringer kan ikke drive i samvirke, de ekskluderer hverandre. Det blir derfor en utfordring for kommunen å gjøre en planprosess som ivaretar begge næringers arealbehov. Som en veiledning til dette minner vi om følgende uttalelse fra Havforskningsinstituttet i Fisken og Havet særnummer : Viktige lokale gyte- og oppvekstområder bør identifiseres og sikres mot inngrep som ødelegger slike områder for rekruttering av torsk. Forringelse eller tap av gytehabitat kan tenkes å være en trussel mot opprettholdelse av en del lokale bestander. Fåtallige bestander som er avhengig av arealmessig små gyteområder med begrenset vannutskifting, vil være sårbare. Potensielle trusler mot slike områders funksjon som gytefelt, er utslipp av næringssalter og organisk stoff som bidrar til redusert oksygennivå. Fiskeridirektoratet Side 41

42 Revisjon av kystsoneplaner har ikke klart å følge dynamikken i utviklingen i havbruksnæringen. Det har medført at havbruksnæringens tilpasning til nye arealer og ny bruk av etablerte arealer i stor grad har skjedd ved at det må søkes dispensasjon fra vedtatt arealplan. Det vil derfor være gunstig om kommunale arealplaner for sjøområder gjøres mest mulig fleksible, slik at bruk av dispensasjoner minimeres. Etter den nye planloven kan kommunen gi bestemmelser, men også retningslinjer, for arealbruk i kystsonen. Fleksibilitet i arealplanen kan eksempelvis etableres ved større bruk av retningslinjer i stedet for bestemmelser. Hvis arealer i sjø gis arealkategori AF (akvakultur og fiskeri) vil avveiningen mellom de to gjøres i en søknadsprosess hvor en har kunnskap om omsøkt havbruksvirksomhet. Konsekvensutredninger Ny arealbruk skal konsekvensutredes. Fiskeridirektoratet ber om at virkninger av ulike former for arealbruk på marine ressurser og fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov blir konsekvensutredet. Innsigelser Som statlig myndighet kan Fiskeridirektoratet fremme innsigelse i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vårt saksområde. Det er opp til Fiskeridirektoratets regionkontor å avgjøre om et spørsmål er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen. Helst bør eventuell innsigelse varsles allerede i forbindelse med utarbeiding av planprogram, dersom en ser at en ikke vil kunne godta en av de mulige løsninger i arealplanen. Ved følgende forhold vil Fiskeridirektoratet vurdere bruk av innsigelse til arealplan: - Manglende fiskeridata (gyte- og oppvekstområder, fiskeområder for aktive og passive redskaper, låssettingsplasser) - Alle etablerte A-områder må vises i plankartet - Områder med risiko for ras til sjø - Områder med risiko for islegging og påfølgende isdrift om våren Denne listen er ikke uttømmende. Det kan være andre forhold, eller sammenfall av flere faktorer, som kan medføre at vi vil vurdere bruk av innsigelser. Fiskeridirektoratet Region Troms har registrert fiskeridata for hele Troms, inklusive data for havbruksnæringen i Troms. Data er tilgjengelig på våre nettsider, gjør oppmerksom på at gytefelt for torsk er verifisert av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet har på de gytekartene de har gitt ut også satt en verdivurdering på gytefeltene som er verifisert. Havforskningsinstituttet bruker følgende verdikriterier: lokalt Fiskeridirektoratet Side 42

43 viktige, regionalt viktige, nasjonalt viktige, om gytefeltene. Gytefelt som er klassifisert som regionalt og nasjonalt viktige, skal skjermes mot oppdrettsanlegg som kan forstyrre gytingen. Det betyr at disse områder må vises i plankartet som enbruksområder. Havforskningsinstituttet har kart som kan avvike fra de registreringer Fiskeridirektoratet har gjort. Det er Havforskningsinstituttets kart som skal anvendes der de foreligger. For andre arter enn torsk er det Fiskeridirektoratets kart som skal anvendes.med bakgrunn i ovennevnte skal Fiskeridirektoratet Region Troms ivareta de marine ressursene i regionen, samt bidra til at fiskeri- og akvakulturnæringen i regionen får gode rammevilkår. Kystsonen er svært verdifull og attraktiv for rekreasjon og næringsvirksomhet, men er samtidig veldig sårbar. En forutsetning for kystsonens verdi er at den er ren, levende og mangfoldig. Grundig planlegging er en forutsetning for at menneskelig aktivitet i så liten grad som mulig skal påvirke kystsonen og livet i sjøen negativt. De aller fleste av våre fiske- og skalldyrarter har gyte- og oppvekstplasser i de nære kystområdene. Slike plasser kan ha stor betydning for rekrutteringen til de lokale fiskebestandene. Havforskningsinstituttet har dokumentert at kysttorsk kan være genetisk forskjellig fra en fjord til en annen, og spesielt tilpasset den fjorden de lever i. Dette betyr at dersom gyte- og eller oppvekstområdene til kysttorsken i en fjord blir skadet eller ødelagt, kan dette få alvorlige følger for fjordens torskebestand. Fiskerimyndighetenes målsetning er å sikre at fiske- og skalldyrbestandene blir forvaltet på en bærekraftig måte, og på en måte som tar hele det marine økosystemet i betraktning. Etter Fiskeridirektoratets vurdering bør kommunen stille klare og strenge krav til tiltak for å redusere den negative miljømessige påvirkningen fra båthavner. Fiskeridirektoratet Region Troms vil foreslå at følgende innføres som vilkår for nyetablering og utvidelse av havner, samt vurderes for alle større eksisterende anlegg: Båthavner med servicebrygge/slipp og sjønære opplagsområder skal være utstyrt med oljeskiller. Dette vil redusere forurensingen fra land til sjø vesentlig. Det tilrettelegges for kildesortering av avfall i småbåthavnene, og miljøfarlig avfall (batterier, olje, lakk, maling og andre kjemiske produkter) skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Bryggeanlegg og bølgebrytere bør utformes og plasseres med tanke på å opprettholde tilstrekkelig vanngjennomstrømning for å opprettholde god vannkvalitet. Fiskeridirektoratet Region Troms står til disposisjon for ytterligere faglige bidrag ved behov. Vi ser frem til aktiv deltakelse i den videre planprosess. Fiskeridirektoratet Side 43

44 Med hilsen Ernst Bolle seksjonssjef Steinar Larsen seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Fiskeridirektoratet Side 44

45 Kartinnsyn Forsvarsbygg Tegnforklaring Skytefelt land Skytefelt sjø MO 1000 Utsnitt: 1 : ,83 Merknad: Projeksjon: Utskriftsdato: ETRS_1989_UTM_Zone_33N Side 45

46 Side 46

47 1 av 2 Vår dato Vår referanse /5490-6/314 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Cato Johansen Til Norconsult AS Bergen Postboks 1199 Sentrum 5811 BERGEN Uttalelse til planprogram for kystsoneplan Tromsøregionen Det vises til oversendt planprogram og varsel om oppstart for kystsoneplan for Tromsøregionen. Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Bakgrunn Forsvarsbygg er tilfreds med at det er satt fokus på Forsvarets interesser i planprogrammet, og viser for øvrig til avholdte møter gjennom høsten 2013 hvor arbeidene med kystsoneplaner i Troms har vært berørt. Et gjennomgående tema har vært Forsvarets øvingsfelt i sjø, og hvordan disse skal forholde seg til andre aktører og aktiviteter i kystsonen. Spesielt er det forholdet til oppdrettsnæringen som er viktig å behandle i det kommende planforslaget. Lignende uttalelser er gitt til de pågående kystsoneplanene for Sør- og Midt-Troms og Nord-Troms. Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø inngår i et nasjonalt nettverk av øvingsområder som samlet er sentrale for et av Forsvarets fremste oppdrag, nemlig å utdanne og trene militært personell. Det er store variasjoner i de militære sjøfeltenes bruk og kapasiteter. Sjøfeltene benyttes av Sjøforsvaret, men også i enkelte tilfeller av Luftforsvaret. I forbindelse med øvelsene er det viktig at fartøyene kan benytte høy fart og brå manøvrering, dette vil bli vanskeliggjort dersom det er anlegg i sjøen som det må tas hensyn til. Fartøygenererte bølger kan skade akvakulturanlegg, og bruk av fartøyenes sensorer og våpen både over og under vann vil også måtte begrenses på grunn av hensyn til nærliggende akvakulturanlegg. Sjøfelt i Tromsøregionen Innenfor planområdet for Tromsøregionen er det registrert 5 skyte- og øvingsfelt. Disse er (se også vedlagt kartskisse): END 469 i havet utenfor Lenvik kommune END 467 i Malangen END 466 i Malangen/Straumsfjorden N19 i Grøtsundet N20 i Ullsfjorden Troms og Trøndelag er de to fylkene som per i dag har startet et omfattende arbeid med kystsoneplaner som i stor grad berører Forsvaret. Det er satt i gang et arbeid med gjennomgang av Forsvarets skyte- og øvingsfelt, men det er på nåværende tidspunkt usikkert om dette vil omfatte Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar Side 47

48 2 av 2 sjøfeltene. Det er uansett ikke sannsynlig at en slik gjennomgang vil være gjennomført innenfor framdriften for denne aktuelle kystplanen. Inntil videre vil derfor Forsvarsbyggs holdning til kystsoneplaner være at det fortsatt er viktig å markere Forsvarets sjøfelt i planverket, med en i utgangspunkt restriktiv holdning til etablering av oppdrettsanlegg og andre sårbare faste installasjoner i disse. Vi er samtidig klar over at det er svært store arealer som er avsatt som militære sjøfelt, og at dette kan virke begrensende på viktig lokal næringsaktivitet. Slike saker må etter vår mening fortsatt behandles enkeltvis med tanke på avklaring mot Forsvarets bruksinteresser i sjø. Forsvarsbygg ønsker også som berørt sektormyndighet å delta aktivt i det videre arbeidet med kystsoneplaner i Troms, i samsvar med planprogrammets intensjon. Bjørn Bergesen Avdelingsleder arealplan Forsvarsbygg eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Vedlegg: 1 Kartskisse sjøfelt Tromsøregionen Side 48

49 Side 49

50 Side 50

51 Side 51

52 Side 52

53 Til: Prosjektleder Kystplan Tromsøregionen Aslaug Aalen, Norconsult Fra: Lerøy Aurora AS Salmar Nord AS Sjurelv Fiskeoppdrett AS Wilsgård Fiskeoppdrett AS Innspill til Kystplan Tromsøregionen Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Målselv og Lyngen kommune har i fellesskap igangsatt utarbeidelse av ny kystsoneplan for Tromsøregionen. Målet for arbeidet er å få et velegnet styringsverktøy som skal gi ulike aktører i kystsonen forutsigbarhet og langsiktighet i bruken av sjøarealene. Prosjektleder for Kystplan Tromsøregionen har bedt havbruksaktørene i området om å sammenfatte sine forslag til nye havbruksområder i et felles dokument. Dette er således et felles forslag til fremtidige akvakulturområder utarbeidet av de fire havbruksaktørene i området: Lerøy Aurora AS Salmar Nord AS Sjurelv Fiskeoppdrett AS Wilsgård Fiskeoppdrett AS Del 1: Forslag til nye akvakulturområder Vi har gått gjennom havområdene Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Målselv og Lyngen kommune (Ullsfjorden), med henblikk på å finne områder som er egnet for framtidige etableringer av oppdrettslokaliteter. Våre forslag til nye areal er områder vi vurderer til å ha miljømessige forutsetninger for å drive oppdrett med hensyn til vind, strøm, bølge og dybde. Plassering og areal på de respektive områdene er satt opp med bakgrunn i at de rommer det som i dag anses som en framtidsrettet oppdrettslokalitet. Vi har i størst mulig grad holdt avstander mellom anleggene på minimum 5 km for å optimalisere det smittehygieniske skillet mellom lokalitetene. Dette er i tråd med mattilsynets ønsker. Arealforslaget må ses i sammenheng med forventet vekst i næringen, en vekst som fordrer tilgang til nye produksjonsarealer. Vi har videre vært opptatt av å ha tilgjengelige areal i beredskap ved lengre brakklegging av etablerte produksjonsområder. Moderne havbruksanlegg har en overflatedel som ofte er rektangulær, og med en lengde på ca.600 meter og en bredde på meter. I illustrasjonene vedlagt er det potensielle området for overflatedelen flere plasser merket med en sirkel som har en diameter på ca. 670 meter: innenfor dette området vil trolig overflatedelen av et evt. fremtidig oppdrettsanlegg være plassert. Resten av det foreslåtte akvakulturområdet vil være benyttet til nødvendige oppdrettsfortøyninger. Illustrerte sirkler som viser området hvor overflatedelen vil være plassert er på 0,35 km2. Faktisk overflatedel vil være i størrelsesorden ca. 0,12-0,2 km2. Side 53

54 Med bakgrunn i det ovennevnte ønsker vi å foreslå følgende nye områder regulert til akvakulturområder: 1. Nakkevika 2. Nebba 3. Ullsnes 4. Grøtnesdalen 5. Andersdalen 6. Middagsbukt 7. Bakkejord 8. Brokskard 9. Avløysneset 10. Solstrand 11. Edøy 12. Brensholmen 13. Veggeneset 14. Dørsund 15. Tommeneset 16. Kjeholm 17. Ytter-Vengsøy 18. Lysgrunnen 19. Småvær 20. Storholmen 21. Storhamna 22. Styrsøya 23. Løksfjorden (område for levendelagring av villfisk) 24. Finnsulneset 25. Vannøy 26. Helgøy 27. Kvitnes 28. Korsneset 29. Lubben Følgende eksisterende akvakulturområder ønskes endret: 30. Finnvika 31. Tussøy Side 54

55 Oversiktskart Figur 1 viser oversiktskart over området. Side 55

56 Ullsfjorden Figur 2 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Nakkevika. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Nebba. Gul pil viser forslag til akvakulturområde Ullsnes. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 56

57 Grøtnesdalen Figur 3 Blå Pil viser forslag til akvakulturområde Grøtnesdalen. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 57

58 Andersdalen Figur 4 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Andersdal. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø Side 58

59 Middagsbukt Figur 5 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Middagsbukt. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø Side 59

60 Bakkejord og Brokskard Figur 6 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Bakkejord. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Brokskard. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 60

61 Avløysneset og Solstrand Figur 7 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Avløysneset. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Solstrand. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 40 Side 61

62 Edøy og Brensholmen Figur 8 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Edøy. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Brensholmen. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 62

63 Veggeneset Figur 9 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Veggeneset. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø Side 63

64 Dørsundet og Tommeneset Figur 10 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Dørsundet. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Tommeneset. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 64

65 Kjeholm og Ytter-Vengsøy Figur 11 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Kjeholm. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Ytter-Vengsøy. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 65

66 Lysgrunnen og Småvær Figur 12 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Lysgrunnen. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Småvær. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 66

67 Storholmen og Storhamna Figur 13 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Storholmen. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Storhamna. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 67

68 Styrsøya og Løksfjorden Figur 14 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Styrsholmen. Rød pil viser forslag til område for levendelagring Løksfjorden. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 68

69 Finnsulneset, Vannøya og Helgøy Figur 15 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Finnsulneset. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Vannøya. Gul pil viser forslag til akvakulturområde Helgøy. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 69

70 Kvitnes Figur 16 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Kvitnes. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 70

71 Korsnes og Lubben Figur 17 Blå pil viser forslag til akvakulturområde Korsnes. Rød pil viser forslag til akvakulturområde Lubben. Posisjoner: N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Side 71

72 Del 2: Ønsket endring av eksisterende akvakulturområde. Finnvika Figur 18 Blå pil viser forslag til akvakulturområde på Finnvika. Området ønskes utvidet sørvestover sammenlignet med eksisterende godkjenning N Ø N Ø N Ø N Ø Side 72

73 Tussøy Figur 19 Blå pil viser forslag til akvakulturområde på Tussøy. Området ønskes utvidet østover sammenlignet med eksisterende godkjenning N Ø N Ø N Ø N Ø Side 73

74 Oppsummering Det er utfordrende å finne egnede områder til oppdrett, spesielt med hensyn til omgivelsesfaktorer som vær- og øvrige miljømessige forhold. De nye områdene stiller i stor utstrekning større krav til utstyr og personell enn det vi ser i de fleste av dagens områder, men vurderes som meget gode i forhold til de miljøkrav som næringen og offentlige myndigheter stiller til egnede areal til akvakultur. Vi har i våre vurderinger også prøvd å ta hensyn til allmenn interesser, friluftsinteresser og ikke minst fiskeriinteresser. Fra forskerhold snakker man om en flerdobling av næringen i et års perspektiv. I et slikt scenario vil man oppleve tilgangen på lokaliteter som en reell begrensning. Det er forventninger til at en stor del av denne veksten må finne sted i Nord-Norge. For å ta del i den fremtidige veksten innen havbruk er det helt avgjørende at det settes av mer areal til matproduksjon. Med det foreslåtte areal vil vi kunne øke produksjonen i disse kommunene. Tromsø, den 06. mars 2014 Terje Hansen Fredd Wilsgård Ole-Hermann Strømmesen Lars F. Øvergaard Sjurelv Fiskeoppdrett AS Wilsgård AS Lerøy Aurora AS Salmar Nord AS Side 74

75 Norconsult, att: Aslaug Aalen Postboks 1199, 5811 Bergen Kystplan Tromsøregionen - høring av planprogram og melding om oppstart av planarbeid Viser til oversendelse av ovennevnte. Som det fremgår av planprogrammet, er målsettingen at kystplanen skal fungere som et kunnskapsbasert forvaltningsverktøy for kommunene. Gjennom planarbeidet skal det utvikles langsiktige rammer for bærekraftig arealbruk. Havforskningsinstituttet startet i 2009 opp prosjektet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning, et prosjekt som ble presentert på planverkstedet for Kystplan Tromsøregionen 3.oktober Prosjektet skal nå utvides til å omfatte hele norskekysten. En har i prosjektorganiseringen valgt å følge økoregionene. For Økoregion Norskehavet, som omfatter området fra rett nord for Stadt til Loppa, skal det etableres samarbeidsprosjekter med minst 4 kommuner, 2 primærkommuner der en ser på kommunen som en helhet, og 2 sekundærkommuner der en i større grad fokuserer på en begrenset problemstilling. I dette prosjektet fokuseres det på å etablere både detaljerte, marine bunnkart og gjennom brukerundersøkelser en detaljert kunnskap om hvordan kommunens arealer benyttes, både til næring og rekreasjon. I tillegg kartlegges et utvidet sett av habitater/biotoper i forhold til Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper for å fange opp de viktigste oppvekstområdene i denne regionen ut over stortareskog og ålegressforekomster. I samarbeidskommunene velges det så ut 2-3 målarter der en innfører begrensninger på fangst i utvalgte soner. Disse sonene lokaliseres gjennom en bred diskusjon med lokalbefolkning og næring. De utvalgte artene skal følges i totalt 7 år, både innenfor de utvalgte sonene og i referanseområder der det ikke er innført restriksjoner. Hovedpartner for valg av samarbeidskommuner er Nettverk for Fjord og KystKommuner (NFKK). I Økoregion Norskehavet har en av kommunene som inngår i Kystplan Tromsøregionen, Karlsøy, meldt sin interesse som primærkommune. Det kunne derfor vært svært interessant å bruke kommunene i klyngen Tromsø-regionen som et forum der vi eventuelt kan presentere metoder og resultater. Dette gjelder spesielt i forhold til kartlegging/modellering av habitater, tilgjengeliggjøring av detaljerte marine bunnkart samt data fra brukerundersøkelsene. Med vennlig hilsen for Havforskningsinstituttet Einar Dahl Programleder Kystøkosystemer Torjan Bodvin Seniorrådgiver Havforskningsinstituttet Side 75

76 Side 76

77 Side 77

78 Side 78

79 Side 79

80 Side 80

81 Side 81

82 Side 82

83 Side 83

84 Side 84

85 1 Norconsult Høringsuttalelse planprogram kystplan Tromsøregionen Norges Miljøvernforbund (NMF) har gått igjennom forslag til planprogram for kystplan Tromsøregionen og har følgende kommentarer og presiseringer. Når det nå skal utarbeides et planprogram for kystplan Tromsøregionen er det viktig at de som utarbeider dette planprogrammet og senere kystplan tilegner seg den kunnskapen som finnes om de ressursene som finnes i planområdet og de konsekvenser bl.a oppdrettsnæringen har hatt for den marine fauna og kystfisket langs kysten. NMF vil trekke frem oppdrettsnæringen spesielt siden dette er en næring som har vokst voldsomt årene. Dette har skjedd på bekostning av kystfisket og i mange tilfeller friluftslivet langs kysten. I Troms som i landet for øvrig. Bruk av ulike medikamenter har iløpet av årene også fått konsekvenser for de marine økosystem som finnes langs kysten. Tiltross for at det har skjedd en rivende utvikling innen de forurensede virksomheter i Norge synes det slik at oppdrettsnæringen har sneket seg unna det meste. Oppdrettsnæringen står i dag for enorme utslipp av organisk materiale langs kysten som har store konsekvenser for både fiskerier og øvrig marin fauna langs kysten. Ikke få kystfiskere og fritidsfiskere har fått ødelagt fisketuren etter å ha fått forsprengt sei. Dette er uakseptabelt. NMF har tidligere overlevert vår faktarapport om norsk fiskeoppdrett. Denne faktarapporten gir et bilde av noen av de konsekvenser oppdrettsnæringen har for kysten vår. Det meste av det rapporten presenterer er kjent for både forvaltning og næring, men det virker som at hverken oppdrettsnæringen eller forvaltningen ønsker å diskutere oppdrettsnæringens bakside. Alle våre påstander i rapporten er dokumenter med direkte referanser til kilden. NMF ber om at planprogrammet tar spesielt hensyn til kystfisket i kommunene. NMF ber også at det i planprogrammet blir satt en grense/nivå på hvor mye fiskeoppdrett det skal være i det enkelte fjordsystem. Gyteområder skal være fri for fiskeoppdrett. Det skal ikke være ubegrenset vekst i næringen og det er heller ikke plass til en ubegrenset vekst i næringen i planområdet. Side 85

86 2 NMF ber om at det i planprogrammet også blir vurdert bruk av tette, lukkede og flytende oppdrettsanlegg, også presentert i faktarapporten. Dette er fremtidens oppdrett. En slik løsning vil fjerne rømming, forurensing og sykdom som problemstilling for oppdrettsnæringen. For å redusere de problemer oppdrettsnæringen har for økosystemene i det enkelte fjordsystem er man nødt til å diskutere teknologiske løsninger ved produksjonen. NMF står gjerne til disposisjon for de som skal utarbeide planprogrammet og senere kystplanen. Miljøvennlig hilsen Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv Leder Ørjan Holm Politisk nestleder Side 86

87 Kystplan. Høringsuttalelse fra Oldervik utviklingslag. Det står i høringsutkast fra januar 2014 at Kystplan Tromsøregionen vil legge til rette for næringsutvikling samtidig som det tas hensyn til de ikke-kommersielle interessene. I Oldervik har vi en blanding av nærings- og ikke-kommersielle interesser. Vi har et aktivt fiskemottak med flere fiskebåter som er i drift året rundt. De sysselsetter 5 til 7 personer og omsetter for millioner årlig, med en vekst fra 4 til 15 millioner på 4 år. Fiskenæringa i Oldervik er den eneste gjenstående arbeidsplassen, ettersom at skolen og butikken ble lagt ned for litt over 10 år siden. Det fiskes hovedsaklig i hele Ullsfjorden, så her er det klart potensiale for konfliktinterreser dersom bruken av arealene i sjøen skulle bli endret dramatisk, særlig ved implementering av oppdrettsanlegg i fjorden. Det er den største bekymringsmerknaden som utviklingslaget har identifisert. Når en ser på konsekvensene oppdrettsanleggene i Ersfjord har hatt (fisken har forlatt området helt), er faren for en lignende situasjon helt uakseptabel for fiskenæringa lokalt. Oldervika ligger ytterst i en fjord, og får "storhavet" inn med god fart. Det fører til mye havsjø (bølger) som vil gjøre driften i et havbasert oppdrettsanlegg svært vanskelig. Slik vi ser det er det ingen områder i Ullsfjorden som er egnet til oppdrett, i og med at fiskenæringa bruker hele fjorden til å skape verdier. I tillegg til dette har Oldervik over de siste årene utviklet en solid reiselivsnæring. Det finnes et par som driver hus og hytter som leies ut til turister fra hele verden. Turistene kommer hit for å oppleve Nord- Norge, og de er tilbudt ulike aktiviteter, blant annet skikjøring, båtseiling, fjellturer og nordlyset. Denne turiststrømmen har ført til at vi nå driver en liten cafe som er åpnet en gang i uka. Turistene nyter godt av frikjørsel rundt omkring i fjorden med båt. Stillheten er en veldig stor faktor. Både beboere og turistene setter stor pris på en uhindret sikt over landskapet vårt. I fjor fikk vi besøk av en oljeplattform som ble stående rett foran bygda i flere dager, antakeligvis på grunn av reparasjoner. Dette sender negative signaler til turister, og plager beboere. Når det gjelder friluftsliv og landskapsområder, er Oldervik godt kjent for å være en naturperle i Tromsø Kommune. Vi er heldige som har en majestetisk utsikt over Lyngsalpene og en stor del av Ullsfjorden. Vi har en praktfull og variert kystlinje, fra Brattfjell i sør med sine unike jettegrytter og bukter som er ettertraktet av familier med barn, til Skotsætet og Nakkevika i nord med breie og skjermede hvite sandstrender. Sommerstid (av og til vinterstid også) liker mange å bade i det krystallklare vannet. Tilrettelegging for private aktører i sjøområdene vil ha en direkt negativ innflytelse over reiselivsnæringen og beboere, da mange har valgt å bosette seg i Oldervik for nettopp disse grunnene. Oldervik har mye variert sjøliv, med mange fuglearter, deriblant havørn. Langs kysten finner man krokeboller, oter, kvise, albueskjell, mens vi får ofte besøk av springer og niser, helt inn til fjæra. Alle disse artene ville blitt negativt påvirket, kanskje utryddet av en eventuell oppdrettsnæring i fjorden. Oldervikelva er en registrert lakseelv, så her ville det også oppstå uforsonlige konflikter, på grunn av dokumentbart smittefare fra anleggene. Oldervikutviklingslag, den 16. mars Oldervik utviklingslag Side 87

88 Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM), Odd-Helge Utby, 9336 RUNDHAUG. 3. mars Til Målselv kommune 9321 MOEN UTTALELSE VEDRØRENDE ARBEIDET MED KYSTSONEPLANEN I TROMS Konklusjon: 1. SUM ser det som svært viktig at hensynet til villaksstammenes videre eksistens må ligge godt forankret i den nye Kystsoneplanen. 2. Vi ser med bekymring på den utviklingen som har skjedd der rømming av oppdrettslaks, og oppblomstring av lakselus ikke er under kontroll. 3. SUM vil hevde at opprettelse av havbruksområder i fylket må behandles på høyt politisk nivå for å sikre villaksen. 4. Nye konsesjonstildelinger innen oppdrett må vurdere strengere teknologiske krav for å få til sikrere forhold slik at rømming og oppblomstring av lakselus ikke skal kunne ødelegge villaksens levevilkår, og villaksens genetiske renhet. Innledning Samarbeidsutvalget (SUM) vil avgi følgende uttalelse i forbindelse med det forestående arbeidet med kystsoneplan for Troms fylke. SUM representerer rettighetshavere langs Målselva og forvalter fiskeressursene i de områder der det er anadrom fisk. Særlig vekt har SUM lagt på forvaltningen av laks- og ørretstammene slik at de bestemmelsene som ligger i lov og forskrifter om lakse- og innlandsfiske blir fulgt opp. Målselvvassdraget har gjennom flere år hørt med til de ti største i landet og størst i fylket - i forhold til fangst av anadrom fisk. I 2013 var Målselva den tredje beste sportsfiskeelva i Norge sett i forhold til fangstkvantum. Målselvvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag, og dette medfører at dette vassdraget er underlagt et strengere forvaltningsregime enn andre vassdrag. I tillegg er Malangen en nasjonal laksefjord ut til en linje som kan trekkes mellom Ansnes og Aglapsvik. Målselv kommune hører organisatorisk med til Tromsø-regionen i dette arbeidet. Grensen mellom Tromsø-regionen og Midt- og Sør-Troms-regionen går omtrentlig midt i Malangen fjord. Målselv kommune burde således være representert i begge regionene. Mye av den aktiviteten som foregår i Malangen vil kunne ha stor innvirkning på utviklingen av både lakse- og sjøørretstammene som har sine gyteplasser i Målselvvassdraget. Side 88

89 SUM sine interesser Vi ønsker å kunne føre videre den forvaltningen som ser ut til å fungere godt i vassdraget vårt. Med det sikter vi til at lakse- og sjøørretstammene holder seg på det nivået som trengs for å kunne reprodusere stammene hver høst. Samtidig ønsker vi å holde vill-laksstammen ren for uønsket påvirkning av gener fra oppdrettsfisk. Beregninger gjort av NINA i forhold til den innflytelsen som rømt oppdrettfisk har hatt på laksen i vassdraget, sier at det nå er omtrent 81 % ren vill-laks i elva. Resten er påvirket av gener fra oppdrettslaks. Elva er nå plassert i kategori klasse 4, altså hensyntagende laksestamme. Økonomiske interesser som den enkelte rettighetshaver i vassdraget har, må kunne føres videre. En god del av næringslivet i kommunen er relatert til fiske i vassdraget. Verdiskapningen som følger med fiskerelatert aktivitet settes til omtrent tusen kroner per kg fisk det vil si totalt omkring femten millioner kr for vårt vassdrag per år. I tillegg til dette ligger også verdien av rekreasjonen for både bygdas egne innbyggere og som tilreisende personer kan nyte godt av. Trusler for fiskestammene Det kan vel ikke benektes at de tre største farene i forhold til å kunne bevare vill-laksen i vassdraget er rømming av oppdrettslaks, lakselus og sykdommer. Når det gjelder innslag av rømt oppdrettslaks, ser vi at antall og andel er økende, særlig ser vi det i forbindelse med kontrollfiske om høsten. Andelen oppdrettslaks har vært mellom 25 og 30 % de siste årene. I tillegg er det en stor fare for smolten dersom det er mye luselarver i fjordene når smolten skal vandre ut i havet i løpet av sommeren. Det er under utvandringene at faren er størst. Stort påslag av luselarver fører til at smolten blir utsatt for store påkjenninger, og dør. Lakseluslarver i fjordbassengene utgjør også en trussel for sjøørretbestanden. Vi kan også nevne at faren for spredning av sykdommer som ILA, PD, eller liknende blir større ved stor tetthet av oppdrettsanlegg i området. Politiske vurderinger Sentrale myndigheter har lagt føringer for økning av havbruksproduksjon, og det er også slik at en god del skal komme i Nord-Norge. Stortinget har brukt begrepet grønne konsesjoner i forhold til den utvidelsen som skal komme. Her er det lagt vekt på at miljøet ikke skal ødelegges eller at de truslene som er nevnt i ovenstående avsnitt skal bli en fare. Nye og forbedrede teknologiske løsninger skal sikre det. SUM ser det som viktig at de ressursene som finnes bør kunne utnyttes på en bærekraftig måte. Men samtidig må det ikke kunne utvikles en næringskonflikt mellom vassdragsressurser og havressurser. Det er godt forståelig at de som driver med havbruk ønsker å øke produksjon og inntjening. At også kommunene legger til rette for havbruk er også lett å skjønne. Det snakkes om arbeidsplasser, sysselsetting og inntekter til kommunene. Men det må ikke gå på bekostning av allerede eksisterende aktivitet i elver og vassdrag. De kommunene som har vandringsveier for smolt i sine områder må ta del i det ansvaret som Norge gjennom NASCO-avtalen er satt til å forvalte. Tanken bak opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var å kunne redde villaksen i Norge. Man hadde sett at tilbakegangen i laksestammene i de områdene der Side 89

90 oppdrett hadde fått for stor plass var betydelig og urovekkende. I Troms er det tre nasjonale laksefjorder og vassdrag. Dette bør også komme til syne i kystsoneplanen. De tre områdene må ses på som spesielle områder der luseplagene må begrenses sterkt, og områdene bør slik sett behandles noenlunde likt. En mulig politisk løsning må kunne forhandles fram på høyere politisk nivå i forhold til hvor havbruksområdene skal ligge, slik at ikke villaksressursene skal gå til grunne. Herunder vil det ligge momenter som har med både økonomi, miljø, arealbruk og krav. En overordnet samordning i kystsoneplanen vil være nødvendig. I de seinere årene er det gjort flere teknologiske framskritt når det gjelder oppdrett med siktemål å få kontroll med både rømming, lakselus og sykdommer hos fisk ved bruk av ulike typer lukkede anlegg. De grønne konsesjonene som Stortinget har pekt på og som blir gitt i nye runder med konsesjonstildelinger peker på at ny og sikrere teknologi må legges til grunn ved tildelingene. Odd-Helge Utby Leder SUM Side 90

91 Norconsult AS Postboks BERGEN ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Silje Hovdenak, / Almmut go válddát oktavuođa/ Oppgis ved henvendelse Høringsuttalelse vedr. interkommunal kystsoneplan - Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø Viser til fra dere 27. januar 2014 vedrørende høring av planprogram for kystplan i Tromsøregionen. Uttalelsen fra Sametinget omfatter samiske samfunnsinteresser omkring tradisjonelt fiske, reindrift og øvrig samisk næring og kultur, i tillegg til kulturminner. Den belyser og påpeker hensyn som bør tas i planarbeidet for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jamfør Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven LOV , 3-1). Sametingets planveileder konkretiserer de hensyn som er relevant for å sikre dette (Veilederen finnes på: Kommunene som omfatter Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø tilhører tradisjonelt samisk område hvor denne planveilederen bør tas i bruk. Uttalelser til planprogrammet Overordna uttalelser Planprogrammet fremstår som oversiktlig og gjennomarbeidd, hvor vesentlige hensyn søkes ivaretatt for å sikre en forutsigbar og helhetlig planlegging av kystsonen. Sametinget ser det som positivt at planarbeidet skal vurdere samisk natur og kulturgrunnlag for hvert utbyggingsområde. Sametinget forventer at dette følges opp slik at samiske hensyn synliggjøres i planens innhold og virkning fremover. Planens virkning for samisk natur og kultur grunnlag bør også fremkomme mer tydelig i det videre planarbeidet. Eksempelvis planens effekter for tradisjonelle næringer som kombinasjonsnæring av jordbruk og fiske eller reindrift ved kysten. Vi anbefaler Kystplan for Tromsøregionen å ta i bruk Sametingets planveileder i det videre planarbeidet. I tillegg til at det henvises til nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging (2011) hvor også samiske hensyn ivaretas. Samiske næringer Tradisjonelt fiskeri eller kombinasjonsnæring drives i variert omfang ved kysten i Tromsøregionen. Samt at denne kystlinja omfattes av betydelige areal hvor det er reindrift, jf. reindriftsforvaltningas nettsider ( Dette er tradisjonelle samiske næringer basert på erfaringskunnskap som er viktige identitetsbærere for det samiske i området. Inn under utfordringer og problemstillinger og arealanalysen (punkt 3 og 4.1) bør slike tradisjonelle næringer få en større plass i planarbeidet fremover. Hensynssoner, vil være et virkemiddel som Sametinget forventes tas i bruk i det videre planarbeidet. Dette i henhold til sårbare samiske Side 91

92 tradisjonelle næringer som reindrift og tradisjonelt fiske som utøves ved kysten i Tromsøregionen. Sametinget forutsetter for øvrig at tiltak ved kystsonen som igangsettes, alene eller samlet med andre tiltak i ulike områder, ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur. Jamfør Art. 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette kan innbefatte hinder for muligheten i å utøve fjordfiske eller laksefiske og benytte tradisjonelle fiskeplasser. Eller tiltak som medfører at fisken forhindres i å nå gyteplasser eller lakseelver i området som blir berørt av tiltaket. Samiske kulturminner og kulturmiljø Når det gjelder arbeidet med kulturminner og kulturmiljø, så må dette også inkludere samiske kulturminner. Vi ber om at følgende tas inn i konsekvensutredningsdelen av planprogrammet: Det foretas en sammenstilling av kjente kulturminner i områdene. Det foretas en vurdering av kulturminnenes verdi. Konsekvensene for kulturminnene beskrives. Potensialet for ukjente kulturminner angis. Vi henviser i denne sammenhengen til Riksantikvarens database ( Vi kan også være behjelpelig med opplysninger om kulturminner i utredningsområdene og områdenes verdi og potensial i forhold til kulturminner. Vi presiserer at en oppfyllelse av utredningsplikten i henholdt forskrift om konsekvensutredninger ikke avklarer forholdet til kulturminner endelig. Forholdet til kulturminner i byggeområdene kan avklares endelig i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 9 på kommuneplannivå, men det er ikke noe krav i lovverket om dette, og det er opp til planlegger om man ønsker det. Detaljer i forhold til en slik fremgangsmåte må avklares med kulturminneforvaltningen. Forholdet til kulturminner skal avklares på reguleringsplannivå ved at undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 oppfylles. Forslagsstiller er pliktig til å dekke kulturminneforvaltningens utgifter ved de undersøkelser kulturminneforvaltningen foretar ved en oppfyllelse av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10. I områder hvor forholdet til kulturminnene ikke blir endelig avklart på kommuneplannivå eller hvor det ikke stilles krav om bebyggelses- eller reguleringsplan må det utarbeides tydelige retningslinjer i kommuneplanen som sørger for at det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene for tiltak i områdene jf kulturminneloven 8.1. Dette gjelder både bygge- og LNF områder. Medvirkning av samiske interesser Planprogrammet legger opp til en bred medvirkning og eierskap av planen, noe som er positivt med tanke på forankring og tilslutning til planen. Sametinget forventer at det legges til rette for en reell medvirkning i henhold til tiltak i planleggingsarbeidet, hvor samiske interesser eller lokalsamfunn involveres og samtykker. Jamfør Sametingets planveileder punkt 4.e Dearvvuođaiguin/Med hilsen Pål Nilsen fágajođiheaddji/fagleder Silje Hovdenak ráđđeaddi/rådgiver 2 Side 92

93 Side 93

94 Side 94

95 Søndre Ringvassøy utviklingslag Norconsult Postboks Bergen Ringvassøy Høring: Ny kystsoneplan Søndre Ringvassøy utviklingslag tilhører det området på Ringvassøya som ligger i Tromsø kommune. Søndre Ringvassøy utviklingslag har behandlet saken på styremøte Følgende innspill til planprogrammet ble vedtatt: Det forventes at utviklingslagenes innspill også blir tatt til etterretning, og ikke bare til orientering. Kvalsund er mye brukt til turistfiske. I tillegg ligger det en del kjente fiskeplasser fra Ytre Kårvik og ut mot Gåsvær. Samtlige småøyer på yttersiden inkl. Gåsvær, Buldersanden (strand sør for Gåsvær) og Rekvik (bak Rebbenes) er mye benyttet som utfarts- og badeområder. Hele det beskrevne området er for øvrig også et ettertraktet område for padlere, med inntegnede padlerløyper. Søndre Ringvassøy utviklingslag ser det derfor som lite hensiktsmessig at oppdrettsanlegg blir etablert i nærheten av både Gåsvær og Skarsfjord. Skarsfjord med fjellene rundt er også et attraktivt utfartsområde for både barnefamilier og aktive turfolk. Den indre delen av Kvalsund der 4 sund møtes (Kvalsundet, Grøtsundet, Sandnessundet og Tromsøysundet) er et svært ettertraktet fiskeområde som må vernes Kvalsundet fra Håkjerringholmen til Simavik er også et område som brukes mye av sportsdykkere. Området Glimma til Gammelgård er et område som er mye brukt til fiske fra land etter sjøørret, sjørøye og laks. Ringvasselva er lakseførende vassdrag. Ved utløpet av Ringvasselva i sjøen er det et fredningsområde på 150 meter på hver side av utløpet. Med vennlig hilsen Søndre Ringvassøy utviklingslag Postadresse E.post Hjemmeside Org.nr. Konto nr. Skulgamveien 1259 utviklingslaget@ringvassoya.com Kårvik Side 95

96 Side 96

97 Side 97

98 Side 98

99 Side 99

100 Side 100

101 Side 101

102 Kommentarer til kystsoneplan Tromsøregionen Vegar Skogland, Ramfjord med holmene Formålet med en slik plan er jo god og åpenbart nødvendig. Å skape en konsensus om langsiktige rammer for bærekraftig arealbruk, forvaltning og verdiskapning er viktig og gir forutsigbarhet både for innbyggere generelt, næringsliv, og offentlige etater. Ordet bærekraftig er noe slitt, og brukes i mange sammenhenger,også med varierende betydning, så en nærmere definisjon ville kanskje her være på sin plass. Det er jo og slik at forvaltning av sjøarealet har en kortere plantradisjon enn landareal. Denne korte erfaringshorisonten og den raske endringstakten i f.eks. akvakulturnæringen gjør kunnskapssituasjonen mer utfordrende enn på land. Kunnskapen om lokale areal- og naturressurser er derfor ofte mangelfull både i de ulike forvaltningsorganene og i forskningsinstitusjonene, særlig i nord-norge. En kystsoneplan, med sterke krav til kunnskapsbasert forvaltning, hilses derfor velkommen. Side 102

103 Side 7 : "De ikke-kommersielle verdiene er blant annet knyttet til naturmangfold, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, landskapsopplevelser og et rent hav." Det er vel slik at vi pr. i dag ikke har nok kunnskap til å avgjøre hva som kan bli kommersielle og bærekraftige verdier, og heller ikke den økonomiske verdien av naturens gratistjenester (vannrensing, pollinering, medisiner, etc) pr i dag. Et føre-var prinsipp jfr naturmangfoldloven synes klokt. Side 11, metode: For hvert utbyggingsområde skal verdi fastsettes. Dette er en svært vanskelig øvelse, hvor forskjellige interesser står mot hverandre, og erfaring viser at pengemakta gjerne vinner. Statens vegvesen håndbok 140 er et utilstrekkelig verktøy for å fastsette et områdes verdi, og særlig da i sjø- og fjærasone. Sentrale spørsmål, som alltid i slike vurderinger er; hvilken verdi snakker vi om? Hvem sine verdier skal vektlegges? Hvilket tidsperspektiv snakkes om? Er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig? Hvis ikke bør alltid NML 9, føre var prinsippet, gjelde. I det hele tatt bør NML (som er sektorovergripende) være førende for beslutninger slik at vi ikke på sikt ender opp med en landsdel som er forurenset og tappet for ressurser. Verdi må sees i et bredt, bærekraftig, og langsiktig perspektiv. Videre er det rimelig grunn til å hevde at der fortsatt er et betydelig potensiale innen flere former for turisme, en næring som i mange områder kan generere større verdiskaping og arbeidsplasser enn annen næring, og samtidig er skånsom mot natur og miljø. Kystsonen har stor verdi som rekreasjons- og fritidsområde for både lokalbefolkningen og tilreisende. Kystlandskapet har også stor tiltrekningskraft på turister fra andre land. Det er også ting som tyder på at det i framtiden vil bli viktigere enn i dag å være mest mulig selvforsynt med (ren og kortreist) mat, og at klimaforholdene for jordbruk og kombinasjonsbruk gradvis vil bli bedre i Troms utover dette århundret. Slike næringer, i tillegg til naturens egenverdi selvsagt, bør derfor vektes høyt i konkurranse med andre og mer inngripende næringer som kraftutbygging (særlig vindkraft), gruvedrift, havbruk, etc. Av samme grunn, og særlig mht jordvern, bør både veier, boligbygging, og industri unngå å beslaglegge dyrkbar mark, hvor mye er sjønært. Selv om Troms pr i dag har mye ubenyttet dyrkbar mark, er denne ressursen som naturen har brukt år på å lage, uerstattelig, og bør ikke sløses med. I forhold til underspørsmålene på s 8 har jeg følgende kommentarer: Inon-områder, som er dramatisk redusert i vårt århundre, bør først og fremt skjermes for inngrep av hensyn til forurensning, naturmangfold, turisme, og framtidige generasjoner. Videre bør gjenværende elver og bekker med sine økosystemer ikke nedbygges; i tillegg til å miste de verdifulle og livgivende sølvstrengene i landskapet, har vi pr i dag alt for liten 1 Side 103

104 kunnskap om hva vi ellers mister, og hvilke endringer dette medfører på lang sikt også i fjordene. I kystnære områder finnes også verdifulle områder som må kartlegges og unntas framtidige inngrep, som f.eks. ålegras-enger og andre spesielle og høyproduktive områder. Ifølge NIVA er f.eks skjellsand, som en finner en del av i skjærgården (Sommarøy, Gåsvær etc.) en ikke fornybar naturtype (RAPPORT L.NR ). Fjorder, og særlig terskelfjorder, egner seg lite til oppdrett slik det nå drives. Det øker med dokumentasjon av negative effekter, og det stilles spørsmål om effekt på folkehelse fordi gifter spres til andre organismer som mennesker spiser (se bl.a. : /Rekordhoyt-forbruk-av-miljoskadelige-lusemidler/, og : ). Oppdrett bør over i lukkede anlegg (se f.eks Skånevik), og disse bør lokaliseres der de ikke er til hinder for lokalt næringsliv, rekreasjon, skipsfart, etc., og helst i sund og havområder med god vannutskiftning, dvs. ut av smale fjorder. Et skremmende og aktuelt eksempel på hvor oppdrett ikke bør lokaliseres er innenfor utfartsområdet og kirkeværet Gåsvær, hvor det flotte bildet på s. 9 i planen er tatt, selv om her er bra vannutskiftning. Passer å sitere en tidligere fiskeriminister (H. Pedersen) ; Sitat 14. mai 2009: "All utvikling av sjømatnæringen skal være bærekraftig og da mener jeg den ytterste betydning av begrepet. Det skal være økologisk bærekraftig, økonomisk bærekraftig og rettferdig fordelt. Tradisjonelle fiskeplasser må ikke forringes, og i tillegg bør fjorder der det tidligere var godt fiske behandles varsomt da disse med tiden kan bli fiskerike. Det er ikke noen grunn til å tro at betydningen av fiske i kystnære områder blir mindre viktig i 2 Side 104

105 fremtiden. Oppvekstområder for yngel bør kartlegges nærmere. Lokalkunnskap er her viktig å innhente. I stedet for å ta nye urørte strandområder til industri og havneformål, bør kommunene fortrinnsvis utvide eksisterende etter behov. Strandsonene er verdifulle og høyproduktive biologiske økosystemer, og har også verdi for befolkningen. Småbåthavner, kaier, og moloer bør kunne bygges etter behov, f.eks i fht. økende fiske-, rorbu-, og hvalturisme, og lokale fiskeri- og fangstaktiviteter. Sjødeponi inneholdende miljøgifter bør ikke forekomme. Mulig i fht havbruk? Forsvaret er vel fraværende i aktuelle områder etter salget av Olavsvern? Nye arealer; se og innledning. Oljealderen er på hell, noe som flere og flere innser, senest Shell som dropper arktis, investorer som DNB og Dephi trekker seg fra oljerelaterte investeringer, osv. Behovet her burde være godt imøtekommet med industrihavnen på Tønsnes, men forsvarlig vei til denne havnen mangler jo fortsatt. Vindkraftanlegg er ikke lønnsomme, vil aldri bli det, har lav effekt og store naturinngrep ifht rommet og arealet (inkl. veier og luftspenn) de beslaglegger, kort levetid, støyer, tar fugl og fly, estetisk forkastelig. Vindindustri bør ikke forekomme i kystsonen, med unntak av gårdsvindmøller og som del av allerede industrialiserte områder (montert f.eks på Tønsnes?) Ifht bergverk, der det er mulig å drive bærekraftig, vil det være behov for utskipningshavn, og helst ikke nye veier. Folk vil bo, og delvis drive jordbruk/kombinasjonsbruk på land, og dermed vil det som skjer i strandsonen og havet påvirke dette. Der folk bor bør det selvsagt ikke gjøres inngrep som forringer deres, og deres etterkommeres livskvalitet og/eller levevei. Båter under 11 meter fisker i år fritt på torsk, og dermed vil kystnære havområder i større grad brukes til fiske, og en kan forvente større rekruttering, særlig hvis dette videreføres. For havbruksnæringen kan endret teknologi med lukkede anlegg føre til at flere områder kan egne seg? (jfr Gullestadutvalget). Klimaendringer fører til at vårtorskefisket (lofotfisket) migrerer nordover, arter som makrell og sild vil bli fisket på i nord, og mengdene vil sanns. øke. Oppdrettsnæringen får økt produksjon med økt temperatur, og i lukkede anlegg er luseproblemet, giftspredning, og rømming under kontroll. De fem kommunene bør ha transparente forslags- og planprosesser hva gjelder all aktivitet i kystsonen, langsiktige felles mål som rulleres i årlige møter, samt vurdere å ha en egen stilling som koordinator/ombudsmann. Mht kompetanseutvikling bør en del midler avsettes (og søkes) til kartlegging og forskning, langtidsanalyser av nøkkelområder. Det er ikke tvil om at kommunene må ansette personell med kompetanse innen marinbiologi, geologi, biologi, etc, eller kjøpe disse tjenestene. Relevante personer i administrasjonene bør selvsagt 3 Side 105

106 kurses og oppdateres på gjeldene lover, og gjerne utvide sin kunnskap innen fiskeri, havbruk, klimatilpasninger, og relevante miljøtrusler. Team med nøkkelpersoner inkl. koordinator møtes etter behov både i planfasen og etter. Den nyoppnevnte fjordfiskenemda bør selvsagt tas med i dette samarbeidet og kompetanseutviklingen. Side 10, andre kilder; Se og nasjonal strømkatalog. Her er det vel og naturlig at det interkommunale Ishavskysten friluftsråd tas med i vurderinger som gjelder landskap, friluftsliv, og arealplaner i kystsonen generelt. Også utviklingslag, turistforeninger, padle- og dykkermiljø, lokalkjente geologer m.fl. bør konfereres. Strandsonen (100-metersbeltet) og fjæra har i all tid vært svært viktig for folk, både til nærings- og friluftsformål. Side 11, Konsekvensutredninger og ROS-analyser: Generelt bør det brukes litt mer ressurser på slike analyser, enn hva som hittil er gjort, både for å bedre ivareta regionale effekter og tilpassing til framtidige klimaendringer. I forhold til utbyggingspresset i kystsonen med sjøfyllinger, oppdrett, veier, vindindustri m.m., er dagens konsekvensutredninger (der disse kreves) for svake mht ikke prissatte verdier. Struktur og begrepsavklaringer for den samfunnsøkonomiske analysen er tilpasset økonomiske kvantifiserbare forhold. Behandlingen og vektingen av ikke prissatte konsekvenser fungerer dårlig. Der bør i større grad brukes metoder der strategisk arealplanlegging, gjerne med erfaringsbasert (og kulturhistorisk) tilnærming, prioriteres foran rent samfunns- eller bedriftsøkonomiske prinsipper. Som det påpekes i avsnittet om metode, vil arealanalysen være et viktig moment i konsekvensutredningen, men det er på langt nær tilstrekkelig at denne undergis en ren økonomisk/samfunnsøkonomisk vurdering. Det er heller ikke tilstrekkelig at der innhentes relevante data fra databaser, både fordi disse er svært mangelfulle i Nord- Norge, og ikke har "data" basert på lokalkunnskap, historie, og generasjoners bruk og tilknytning. Samfunnsverdier er ikke alltid økonomiske, hva er f.eks verdien av stillhet? Som tidligere nevnt, kan det også stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke Statens Vegvesen sin håndbok 140 i kystsonen. Veiutbygginger grunngis gjerne som nødvendig infrastruktur med sterk samfunnsnytte osv, og gjennomføres gjerne på tross av store negative konsekvenser, eks. firefelts motorvei gjennom Åkersvika. Det kan ikke brukes samme argumentasjon for oppdrett, småbåthavner, vindturbiner i gruntområder osv. Som eksempel kan nevnes støygrenser, der det ved veiutbygginger vises til klima og miljøverndepartementets retningslinjer (T-1442), og aksepteres svært høye verdier som i en ellers stille fjord ville virke svært belastende. 4 Side 106

107 Side 12, organisering. Arbeidsgruppa og faggruppene bør ha personer med naturfaglig bakgrunn (marinbiolog?) og god kunnskap om virkninger av lokale strømforhold. I tillegg må disse gruppene ha etablerte og formaliserte forhold til personer med god lokalkunnskap innen alle geografiske områder (utviklingslag?). Side 13, medvirkning. Prosessen rundt medvirkning synes bra, men kan nok gjøres enda mer offentlig kjent, f.eks. gjennom flere medieoppslag og direkte henvendelser til utviklingslag og relevante organisasjoner. Selv om der settes frister for innspill, bør denne planen ikke bli et statisk verktøy, men oppdateres forløpende i tråd med ny kunnskap og endringer i samfunnsmessige forhold. Som avslutning vil jeg fremheve i at all utbygging og utnytting av natur og miljø, er det viktig for beslutningstakere å ha i bakhodet at fortjenesten ved å forringe miljøet ofte er privatisert, mens kostnadene er sosialisert. For å sitere Erik Solheim (Morgenbladet desember 2012); " Gevinsten havner hos privatpersoner, mens kostnadene sendes til skattebetalerne eller til neste generasjon. Det gir et enormt driv for miljøødeleggelse." Aktuelle eksempler er sjødeponi i Repparfjord, oppdrett (eventuelt) ved Gåsvær, masseutbygginger av vann- og vindkraft etc. Bønder har gjerne et mål om å overlevere gården i bedre stand til neste generasjon, dette bør vi og tilstrebe med våre kystnære områder. 5 Side 107

108 Vikran utviklingslag Kommentarer til Kystsoneplan 2014 Vikran utviklingslag omfatter Tromsø Kommunes arealdel på Malangshalvøya. Utviklingslagets område har betydelige aktiviteter i naturarealer i skog og utmark på Malangshalvøya samt i Straumsfjorden og i Rya. Ti på Topp entusiaster kommer hele sommerhalvåret for å gå toppturer samt turister som tar i bruk Vikran fergeleie og andre lokaliteter i fiskerike Straumsfjorden. Området omfatter tradisjonelt jordbruk og signifikant tur areal for de som bor her. I økende grad kommer tilreisende og turister fra utlandet til området. Bakarovnen og Bentsjordtind som er topptur destinasjoner er også i bruk vinterstid for aktive skiturister. På Internet ser vi økende grad turister som skryter av mulighetene for en lang tur opp til Bentsjordtind for så å stå på ski ned til Straumsfjorden. Den økende turistaktiviteten gir grunnlag for fremtidig turistnæring. Det er godt over 50 hytter i området og 25 nye fritidsboliger er under utvikling. Vikran er ca 30 minutter fra Tromsø men har natur og fiskemuligheter som få er forunt i landlige omgivelser og dette fortsetter å gi grunneiere gode muligheter for næringutvikling gjennom etablering av fritidsboliger som selges og som leies ut. I Rya området er ett av Tromsøs rikeste fiskeområder i indre fjorder. I sommerhalvåret er fritidsfiske betydelig ettersom sei og torskestammer gir ett meget godt og forutsigbart fiske. I mindre grad er kommersielle sjarkfiskerer i området med line og garn men noen lokale fiskere har og en del av sin årsinntekt i Straumsfjorden. I Straumsfjorden fiskes det året rundt for matauk. Fiskeområdet strekker seg fra nordsiden av Rya og sør for Vollstad mot Bogen. Over fjorden i Straumsbukta er lakseelva Straumselva hvor det selges fiskekort for ørret og laksefiske. På Hella er det betydelig turist aktivitet i tillegg til stangfiske fra bergene ned mot Rystraumen. I Littlestraumen mot Malangshalvøya er det i økende grad fiske etter sei og laks ettersom strømforholdene endret seg i Rystraumen da Kystverket sprengte ut for bredere farled for noen år tilbake. Straumsfjorden er rik på laks, sjøørret og sjørøye og sør mot Andsnes er det betydelig fiske med garn på laks. I Rya og Littlestraumen er laksen godt synlig gjennom året ved elveutløpet i Vikranelva, Andstraumselva, Bentsjordelva, Brokskarelva å Kleftelva. Fiskemuligheten i Utviklingslagets områder et meget godt, grunnet den unike bunnfaunaen og strømforhold, ett grunnlag for vekst i turistnæring men som alltid ett godt bidrag til matauk hos de fastboende. Vikran utviklingslag er etablert med det formål for å jobbe for utvikling som gir arbeid, inntekter og bærekraftig utvikling lokalt. Utviklingslaget vil støtte næringsutvikling som gir arbeidsplasser lokalt, vekst i turisme, økt trivsel og befolkningsgrunnlag. Vikran utviklingslag har i foregående år vurdert søknader om dispensasjon fra arealplan med formål om konsesjon for oppdrett sør i utviklingslagets område. Utviklingslaget har notert seg at utbyggerne ikke legger opp til lokale jobber i prosess eller drift. I søknadene fra utbyggere har nærhet til lakseelver og/eller lokalt fiske vært undervurdert samt viktigheten av lokalt matauk og turisme. Det er og bemerket at det ikke er vurdert bruk at tette mærer ettersom denne teknologien nå er anerkjent som Best Tilgjengelig Teknologi (BAT). Mange har og gitt utrykk for frykt mot lakselus, ILA smitte og konsekvenser for lokalt fiske. Vikran utviklingslag har vurdert oppdrett-dispensasjonssøknadene på bakgrunn av ovenstående samt dialog med grunneiere i nærheten av forslått områder for oppdrett og vært i dialog med utviklingslaget i Straumsbukta. Besluttingen er at vi stiller oss negative til oppdrett i fjorden. Utviklingslaget setter pris på at en Kystsoneplan utvikles slik at sensitive områder beskyttes, næringsgrunnlaget utvikles, samtidig som det gir bedret forutsigbarhet for investorer i eiendom, fritidsboliger, turisme. Vi ser positivt på at Aqua Farms har utviklet lukkede mærer som kan tas i bruk i områder hvor lokale konsekvenser er akseptable samt at Salmar har utviklet kommersiell teknologi for oppdrett til havs med halvt nedsenkbare plattformer. Dette gir store muligheter for økt oppdrett og verdiskapning uten at fjorder og lokale biologiske forhold, turisme, eiendomsverdier utfordres. Side 108

109 Side 109

110 Side 110

111 Side 111

112 Side 112

113 MERKNADER TIL PLANPROGRAM OG INNSPILL TIl PLANARBEID: KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN Tabellen viser en enkel oversikt med 25 uttalelser til arbeidet: Kystsoneplan for Tromsøregionen. Mange uttalelser er svært omfattende, og kan ikke gjengis i sin helhet i denne tabellen. Tabellen er ment som en oversikt, og det er derfor viktig at man leser igjennom samtlige uttalelser i vurderingsarbeidet. (oppdatert ) NR FRA DATO MERKNAD TIL PLANPROGRAM INNSPILL TIL PLAN 1 Universitetsmuseet UIT Generell merknad Minner om marinarkeologisk uttalelse i fht kulturminner under vann. 2 Statens vegvesen Merknad i fht avkjørsel, tungtrafikk etc. Ønsker videre samarbeid. PLAN 3 Hillesøy fiskarlag Kartfestet innspill på badeplasser, aktive og passive fiskeredskap, låssetting av sei og sild, utfartsområder. Alle fjordsystemer i Tromsø kommune brukes i sesongfiske etter sild. 4 Akva - Ren AS Betydningen av akvakultur i Troms PLAN 5 Fiskeridirektoratet Region Troms 6 SUM Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget Generelle merknader. Føringer for etablering av: båthavner, servicebygg/slipp, bryggeanlegg, bølgebrytere etc SUM ser det som svært viktig at hensynet til villaksstammenes videre eksistens må ligge godt forankret i den nye Kystsoneplanen. 2. Vi ser med bekymring på den utviklingen som har skjedd der rømming av oppdrettslaks, og oppblomstring av lakselus ikke er under kontroll. 3. SUM vil hevde at opprettelse av havbruksområder i fylket må behandles på høyt politisk nivå for å sikre villaksen. 4. Nye konsesjonstildelinger innen oppdrett må vurdere strengere teknologiske krav for å få til sikrere forhold slik at rømming og oppblomstring av lakselus ikke skal kunne ødelegge villaksens levevilkår, og villaksens genetiske renhet. 7 Storfjord kommune Ingen merknad - 8 Andersdal og Kristofferjord utviklingslag I mot etablering akvakultur i Andersdal. 9 Fiskarlaget Nord medvirkning: vanskelig i høysesong for fiskere å uttale seg Vedlegg liste med innspill om fiskeområde etc. Fiskeområder i Andersdal Fiskeområder i Kristofferjord Badeplasser Næringsutvikling i området/ankerplasser Frykter for det gode samarbeidet mellom lokale fiskere og lokale oppdrettere, på grunn av ønske om fortetting av oppdrettsområder. Fiskerne vil bli fordrevet fra skjermede områder, kvaliteten på fisken fra området blir redusert. 10 Norges miljøvernforbund Punktliste i innspill om tiltak/hensyn til fiskeri contra akvakultur PLAN OPPFØLGING VURDERES I PLAN PLAN PLAN PLAN PLAN PLAN + PLANPROGRAM Adm. kommentar: Viser til planprogram/medvirkningsprosessen som har vært. 11 Sametinget Nasjonale føringer og dokument: Sametingets planveileder PLANPROGRAM _Inspillsliste_planprogram_040414, april 2014 Side 113

114 12 Forsvarsbygg Hensyn til skyte- og øvingsfelt ved etablering av akvakulturanlegg Registrerte skyte- og øvingsfelt: 469 i havet utenfor Lenvik kommune 467 i Malangen 466 i Malangen/Straumsfjorden N19 i Grøtsundet N20 i Ullsfjorden 13 Havbruksselskapene Forslag til 29 nye oppdrettslokaliteter + 2 ønskes endret PLAN PLAN 14 Havforskningsinstituttet Viser til prosjektet Aktiv forvaltnings av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Karlsøy kommune har meldt sin interesse som primærkommune. Ønske om samarbeid med Tromsøregionen. 15 Søndre Ringvassøy utviklingslag Skildring av diverse interesser i kystsona PLAN 16 Vegar Skogland Stilles spm ifht metode, kartgrunnlag, kompetanse, lokalkunnskap etc. Naturinteresser. Liste over merknader som ønskes hørt i planarbeidet. 17 Fylkesmannen i Troms Generelle merknader. Ønske om samarbeid videre i planforum. Innspill til utredningsbehov og metode, naturmangfold, strandsonen, småbåthavner og landskap. Viktig å ivareta alle interessene, inviterer til dialog. 18 Kystverket Dialog og medvirkning Generelle merknader, ønsker tett dialog, behov for avklaring av areal til tråling, fortøyninger av oppdrettsanlegg, sjøkabler. Ønsker avsatt areal til deponi, forslag til områder som bør avsettes til farled, teknisk infrastruktur, ferdsel mm. Kystverket ønsker prinsipper for fremtidig utvikling og arealbruk i sjøområdene 19 Troms fylkeskommune Dialog og oppmoding til bruk av planforum, viser til forskningsprosjekter med relevans for kystsoneplanen Konkrete faktainnspill, formål og avgrensing Hensyn til utredning av friluftsliv og landskap Hensyn til utredning av kulturminner og kulturmiljø Spesielt om to områder: Gåsvær og Sandøya PLAN Adm. kommentar: Be om kartfesting ved behov PLAN + PLANPROGRAM PLAN + PLANPROGRAM Adm. kommentar: Utfyllende kommentarer se innspill PLAN + PLANPROGRAM Adm. kommentar: Behov for kartfesting PLANPROGRAM + PLAN 20 Akvaplan niva Ønsker rask ferdigstilling Generelle merknader PLAN + PLANPROGRAM 21 Vikran utviklingslag Info om fiskeområde + andre interesser i kystsonen contra akvakultur PLAN 22 Oldervik utviklingslag Info om fiskeområde + andre interesser i kystsonen contra akvakultur PLAN 23 Nord-Lenangen folkemøte, Lyngen kommune Forslag til soner for oppdrett og fiskeri PLAN 24 Ersfjordbotn utviklingslag Innspill til områder viktig for friluftsliv 25 Jægervatnet /Lattervik bygdeutvalg m.fl. Forslag til lokalisering av oppdrettsanlegg Er i mot oppdrettsanlegg ved Ullsnes, jf tidligere søknad om dispensasjon. PLAN PLAN Adm. Kommentar: Ber også om diverse konsekvensanalyser som ikke lar seg gjøre i dette planarbeidet, utenfor planens formål jf. PBL _Inspillsliste_planprogram_040414, april 2014 Side 114

115 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: S10 Saksbehandler: Ingeborg Johnsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 68/14 Lyngen formannskap Søknad om konsesjon for vannkraftverk - Gjerdelva Henvisning til lovverk: Realisering av Gjerdelva kraftverk krever konsesjon etter energiloven og vannressursloven. NVE behandler søknaden om konsesjon. Lyngen kommune er høringspart og vurderer saken i henhold til plan- og bygningsloven og drikkevannsforskriften. Rådmannens innstilling Rådmannen sender NVE høringsuttalelse basert på kunnskapsgrunnlag fra revideringen av kommuneplanens arealdel med følgende vilkår: a) Før tiltaket gis konsesjon må det utarbeides konsekvensanalyse for drikkevannsforsyningen som godkjennes av kommunen og Mattilsynet. b) Før tiltaket gis konsesjon må konsekvensene for reindriftsnæringen kartlegges og godkjennes av kommunen og Fylkesmannen. c) For å ivareta landbruks og skogbruksinteressene bør riggområde og anleggsvei utformes som et permanent anlegg og ikke tilbakeføres etter anleggsperioden. d) Konsekvenser for landskap, også fjernvirkning, må utredes. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Clemets Elvekraft har på vegne av Gjerdelva fallrettslag fremmet søknad om konsesjon for utbygging av kraftverk i Gjerdelva, Lyngseidet. Søknaden ble fremmet for NVE for om lag to år siden. Nå har søknaden fått saksbehandler i NVE og søknaden er på høring til blant annet kommunen. Overordnet planverk Gjerdelva og omsøkte konsesjonsområde ligger ved Lyngseidet, i arealplanen av 2005 er arealet i høyereliggende område avsatt til næring (turisme, eventuelt skianlegg m.m.), mens arealet der pumpestasjon og adkomst skal være er avsatt med sentrumsformål. Kommuneplanens arealdel er under revidering og skal på 2. gangs høring. Den reviderte utgaven tar utgangspunkt i plan og bygningsloven Kunnskapsgrunnlaget i den reviderte utgaven er bedre og ulike interesser/hensyn er kartlagt og avsatt. Til tross for at denne reviderte utgaven ikke er vedtatt i Side 115

116 kommunestyret er det på grunn av kunnskapsgrunnlaget riktig å vurdere konsesjonssøknaden i lys av denne. Videre vurderinger tar derfor utgangspunkt i den oppdaterte kunnskapen i den reviderte 2.gangs høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. Formål i revidert arealdel Næringsformål og sentrumsformål er videreført fra arealplan av I tillegg er det avsatt sikringssone for drikkevannskilde H110_5 og hensynssone for reindrift H520_18. I bestemmelse er det med bakgrunn i gjeldene lover, forskrifter og gjennom innspill fra reindriften og mattilsynet foreslått følgende: Bestemmelser Retningslinjer Sikrings- støy- og faresoner ( 11-8, bokstav a) 3.1. Hensyn til drikkevannskilder (H110) a) I områder som på plankartet er vist med hensynssone merket H110, nr.1-8, tillates ikke tiltak eller utbygging før det foreligger en konsekvensvurdering med tanke på vannforsyning før iverksetting. Tiltak omfatter også samlingsplasser og gjerder for beitedyr som berører drikkevanns-forekomstene. Sikring av drikkevann er underlagt egne krav og bestemmelser i drikkevannsforskriften. Se egen veileder fra mattilsynet. Soner med særlige hensyn (11-8, bokstav c) Utformes bare med retningslinjer. 3.7 Hensyn til reindrift (H520) Områder som på plankartet er merket med H520, nr. 1-11, er oppsamlingsplasser og flytteleier for reindriftsnæringen. I disse områdene kan det ikke etableres anlegg, dersom disse ikke er tilknyttet drifta. Områdene er særlig sårbare for inngrep og forstyrrelser under flytting vår og høst. Berørte interesser En kraftverksetablering i Gjerdelva må vurderes med hensyn til en rekke interesser og brukergrupper. Drikkevann, reindrift, friluftsliv, landskap, turisme, inngrepsfrie naturområder (INON) og naturmangfold. Drikkevannsforsyning Gjerdvasselva med nedslagsfelt er kommunens viktigste drikkevannskilde. Drikkevannforskriften er tydelig på at drikkevannskilder og nedslagsfelt skal beskyttes, noe som også er fulgt opp i revideringen av kommuneplanens arealdel (se bestemmelser). Utbyggere Clemets Elvekraft hevder at kraftverket ikke vil være et problem for drikkevannsforskyningen, uten at dette er tilstrekkelig konsekvensutredet. Søknaden inneholder heller ikke tilstrekkelig utredning på hvordan drikkevannet skal ivaretas. Side 116

117 Et kraftverk vil være en forurensningskilde og trussel mot drikkevannskilden, både under utbygging og etter etablering. Store kjøretøy og maskiner kan gjøre stor skade på vannkvaliteten. Olje og drivstoff er svært uheldig og graving og åpning av terrengdekket kan gi avrenninger og grums i vannet i årevis. Lyngseidet har ingen alternativ drikkevannskilde. Ny aktivitet eller nye inngrep i vannforekomsten vil med stor sannsynlighet forringe den eneste drikkevannsforsyningen til kommunesenteret Lyngseidet. Gjerdvasselva har tidvis lav vannføring. I søknaden vises det til at drikkevannsforsyning skal ha førsteprioritet ved lav vannføring. Kommunen mener ikke at dette er tilstrekkelig utredet, og er heller ikke tilfreds med forklaringen på hvordan dette skal sikres. Lyngen kommune mener at hensynet til drikkevann ikke er godt nok utredet og krever konsekvensutredning av dette forholdet. Uavklarte konsekvenser i søknaden er sikring av drikkevannet med dagens gode kvalitet, også under anleggsperioden, kapasitet i perioder med lav vannføring, samt vannforsyning ved befolknings- og turistvekst på Lyngseidet. Kommunen mener videre at drikkevannsforskriften ikke er tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, og stiller seg spørrende til hvordan søker kan konkludere med at kosekvensgraden er middels til liten (side 27) uten å henvise til drikkevannsforskriften. Det vises også til at Lyngen kommune vurderer å legge ned vannforsyningsanlegget i Gjerdelva om noen år. Dette kan ikke legges til grunn i denne søknaden. Planene om å benytte Kvalvik vannverk krever store investeringer og ligger langt frem i tid. Friluftsliv Det omsøkte området er et mye besøkt frilutsområde. Både for lokalbefolkning og for turister. Lyngen kommune opplever en jevn økning i antall turister, særlig på vinteren. Det arbeides for å tilrettelegge for økende sommerturisme gjennom destinasjonsutvikling (Visit Lyngenfjord) og gjennom merking og tilrettelegging av turløyper. Lyngen er kjent for sin uberørte natur, særlig ivaretatt gjennom Lyngsalpan landskapsverneområde. Gjerdelva kraftverk ligger utenfor landskapsverneområdet, likevel bør friluftsinteressene vurderes. I søknaden konkluderes det i sammendraget om at konsekvensene for friluftslivsinteresser er små. Dette er delvis underbygget i kapittel 3.11 brukerinteresser, der det hevdes at utbyggingsområdet i hovedsak har lokal verdi. Siden søknaden er sendt til NVE har Lyngseidet hytteforening bygget en åpen hytte i området Rørneshytta. Denne er allerede før åpning blitt mye besøkt. Vinterstid vil ikke tiltaket ha betydning for friluftsliv da det ligger under snø, tiltaket er lite og vil trolig ikke ha avgjørende påvirkning på friluftslivet. Med bakgrunn i mangelfull utredning av dette temaet ønsker likevel kommunen at NVE etterspør en vurdering på om tiltaket påvirker friluftslivsfolks oppfatning av naturopplevelsen. Da særlig med tanke på at området er klassifisert som inngrepsfrie naturområder (INON). Landskap Miljøfaglig utredning har utarbeidet en landskapsanalyse for Lyngen kommune. I analysen ble landskapsverneområdet ikke analysert, siden det omsøkte området for Gjerdelva ikke inngår i landskapsverneområdet er dette vurdert. Analysen er ment til bruk i overordnet planarbeid, og går ikke inn på enkelttiltak, men konkluderer med at Lyngseidet har stor landskapsmessig verdi. Side 117

118 Landskapskarakter for Lyngseidet: Et åpent, storlinjet landskap som danner de ytre omgivelsene til tettstedet hvor det er kulturelementet som klart dominerer både fysisk og historisk. Kommunesenteret er bygd opp gjennom flere karaktergivende epoker og inneholder til sammen en svært variert og mangfoldig bygningsmasse, kulturmark og historie. Tettstedet har et sammensatt preg med en svakt utviklet visuell orden. Helhet og sammenheng hovedfelt C. Egenskap Romlig sammenheng Enhetlig innhold Aktivitet og brukshistorie Regional karakter Intern variasjon Beskrivelse Hovedfeltet utgjør en mindre del av høyfjellsmassivet, og egentlig bare avgrenset fordi dette er det eneste partiet av Lyngsalpene som inngår i analyseområdet. Enhetlig tilhører derfor hovedfeltet den sørlige halvdel av høgfjellsmassivet, og representerer ingen vesentlig avvik fra andre deler i romlig sammenheng. Hovedfeltet, på samme måte som delfelt 19, skiller seg i liten grad fra det øvrige høgfjellet lengre sør og vest. De alpine formene med karakteristiske tinder og dels bredekte botner, skaper dominerende kontraster internt, men også mot tilliggende landskap som Kjosen, Lyngseidet og Lyngenfjorden. Reindriften har satt spor i, og utnytter fremdeles Kvalvikdalen, sør for hovedfeltet. Innenfor hovedfeltet er imidlertid all kjent brukshistorie og bruk i dag knyttet til friluftsliv/reiseliv. Kommunikasjonsmessig er hovedfeltet relativt lett tilgjengelig fra de mest befolkede områdene i kommunen, og bruken avspeiler dette i noen grad. Fysisk tilrettelegging støtter opp om bruken. Hovedfeltet er svært representativt for en lokal landskapstype, men samtidig mer uvanlig i regional og nasjonal sammenheng. Hovedfeltet er ikke inndelt i mindre enheter. (Miljøfaglig utredning rapport 2012:42) Landskapet vil i mindre grad berøres etter at søknaden nå omhandler tunell. I søknadens kapittel 3.7 beskrives landskapet, men da i hovedsak sett på nært hold. Det konkluderes med at tiltaket har stor negativ konsekvens. Med bakgrunn i landskapsverdien fra Miljøfaglig utredning og at området tidligere ikke er utbygget er det ønskelig med en utfyllende konsekvensutredning for landskap, som også inkluderer fjernvirkning av tiltaket. Landbruk Virkningene for landbruk er større enn de som beskrives i konsesjonssøknadens kap 3.9. Videre vil små endringer i planene gjøre tiltaket mer positivt for landbruksinteressene. Negative virkninger som ikke er vurdert: Kraftlinje fra stasjonen og opp til eksisterende linje går gjennom et stort sammenhengende område med granplantefelt. Linja her vil føre til ulemper for framtidig drift av denne skogen. Elles så er rørgata planlagt inn i et område med drivverdig skog. Deler av denne skogen er ikke hogstmoden ennå. Positive virkninger for landbruk som ikke er vurdert: Det er betydelige skogressurser i og rundt de nedre delene av planlagt rørgate og riggområde. Særlig fra kote 175 og nedover. Riggområdet og anleggsvegn kan dermed ha en betydelig verdi for skogbruket i området. Dette forutsetter at det ikke tilbakeføres etter anleggsperioden er over. Videre så må veg og riggområde bygges med tanke på at det skal ligge som et permanent anlegg. Dette innebærer at veggeometri og drenering utformes slik at anlegget kan fungere og vedlikeholdes på sikt. Vegen opp til riggområdet må utformes i samsvar med Normaler for veger til landbruksformål klasse 3 (helårs bilveg for lastebil med henger). Vegen videre oppover må være i samsvar med klasse 7 (traktorveg). Riggområdet vil være nyttig som lunneplass for ved og tømmer. Dekningsområdet for et slikt anlegg vil utgjøre om lag 500 dekar med produktiv skog. Bortimot 200 dekar av dette er tilplanta med gran. Dermed vil det være store volum som Side 118

119 skal ut av dette området, og det er et stort behov for å bygge et skogsvegnett her. Dersom området gjøres mer tilgjengelig for hogst så vil det indirekte fremme beiteverdien av området. Det er mye sau på beite i fjellet her. En permanent veg opp til Gjerdedalen vil også kunne lette arbeidet med tilsyn og sanking. Naturmangfold Naturmangfold er etter kommunens mening godt kartlagt. Det er viktig at det en eventuell utbygging tar hensyn til naturverdiene da særlig rødlista arter og gråor-heggeskogen (se også landskap). Folkehelse og beredskap vannforkyning Rent drikkevann er en viktig faktor for folkehelsen (se drikkevann). Kommunen mener at drikkevannsforskriften 11. som omhandler leveringssikkerhet og beredskap må ivaretas for å ivareta samfunnsikkerheten. Reindrift Området er i revidert utkast til kommuneplanens arealdel avsatt til hensynssone for reindrift. Området er i hovedsak flyttvei og oppsamlingsområde. Etter ferdigstilling antas ikke tiltaket å ha vesentlig betydning for reindriftsnæringen, men det er viktig at utbyggingen skjer i tett dialog med reindriftsnæringen. Kommunen viser til Lakselvdalen-Lyngsdalen reinbeitedistrikt sin uttalelse , og forventer at konsekvensene for reindrift utredes nærmere. Side 119

120 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: L05 Saksbehandler: Ingeborg Johnsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 69/14 Lyngen formannskap Politisk deltakelse i styringsgruppe for stedsanalyse Lyngseidet Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Formannskapet velger følgende representanter til styringsgruppa: 1 leder 2 nestleder Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Formålet med stedsanalysen er å få et utgangspunkt for stedsutviklingsprosjektet på Lyngseidet. Rådmannen har antatt Arkitektgruppen Cubus til å utføre en sosiokulturell stedsanalyse frem mot slutten av Dette er et firma med lang og solid erfaring som samlet sett leverte det beste anbudet etter utlysning på Doffin. I henhold til Lyngen formannskap sitt vedtak 82/13 vedrørende fremgangsmåte for stedsutviklingen skal formannskapet nå oppnevne to politiske representanter til styringsgruppen, leder og nestleder (se organisasjonsmodell). Side 120

121 Organisasjonsmodell «konsulentmodell» Rådmannen har pekt ut planlegger Ingeborg Johnsen som rådmannens representant. Ytterligere deltakere er invitert til å delta, men ved utarbeidelse av saksfremlegg ikke avklart. Arkitektgruppen Cubus har det faglige ansvaret og kommer trolig til Lyngseidet 4 7 juni for å starte prosessen. Cubus har en bredt sammensatt team som deltar, prosjektleder Axel Sømme er landskapsarkitekt og med seg har han en arkitekt, samfunnsplanlegger og grafisk designer med erfaring merkevarebygging. Selskapet har en solid portefølje og har tidligere blant annet jobbet med steder som Voss, Geilo, Inndyr og Kabelvåg. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Gjennom politiske diskusjoner i forbindelse med revidering av kommuneplanens areal og samfunnsdel har sentrumsutvikling blitt definert som et satsningsområde for Lyngen kommune. I økonomiplanen er det i 2012 og 2013 avsatt hhv ,- og kr ,- for gjennomføring av stedsutviklingsprosjekt på Lyngseidet. Formannskapsvedtak 82/13: Vedtak a) Lyngen kommune velger «Konsulentmodellen» for gjennomføring av Side 121

122 stedsutviklingsprosjektet på Lyngseidet. b) Rådmannen gis i oppdrag å utforme konkurransegrunnlag for stedsutviklingsprosjektet, legge konkurransegrunnlaget ut på Doffin, gjennomføre tildeling samt signere kontrakt med konkurransevinner innenfor en finansiell ramme på kr ,- + mva. c) Formannskapet oppnevner politiske representanter til styringsgruppen når eksternt konsulent er antatt. d) Kommunestyret orienteres om framdriften til juni-møtet Frist ferdigstillelse innen Vurdering av alternativer og konsekvenser Siden saken handler om valg av politiske representanter til styringsgruppen, legges saken frem uten innstilling. Side 122

123 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 70/14 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark i forbindelse med åpning av Rørneshytta- Bente Rognli Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr Lov om naturens mangfold 8-12 Rådmannens innstilling I medhold av lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 6 Naturmangfoldlovens 8-12 gir Lyngen kommune Lyngseidet hytteforening tillatelse til å benytte helikopter til transport av eldre og handicappa personer til den offisielle åpninga av Rørneshytta. Tillatelsen gjelder inntil 4 landinger i forbindelse med transport opp og inntil 4 landinger for å transportere dem ned igjen. Totalt 8 landinger. Tillatelsen gjelder en dag i perioden 1-15 juli. Flygingen skal holdes til et absolutt minimum. Tillatelsen gjelder frakt av personer med dårlig helse. Transport av dem som er i stand til å gå tillates ikke. Søker er selv ansvarlig for å hente tillatelse fra grunneiere. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni Det skal ikke flys over Lyngsalpan landskapsvernområde. Begrunnelse: Omsøkt transport gjelder transport av personer pga nedsatt bevegelsesevne i forbindelse med sosialt arrangement. Det er vist til et transportbehov, og miljøkonsekvensene er relativt små. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 123

124 Lyngseidet hytteforening v/bente Rognli har søkt om tillatelse til å benytte helikopter til å transportere eldre og personer med nedsatt bevegelsesevne til Rørneshytta den dagen det skal være offisiell åpning. Hytta er ei åpen foreningshytte som ligge på nordsida av Goalsevarre (Kavringtinden). Landing med helikopter omfattes av forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Søknaden må behandles som dispensasjon i henhold til Lov om motorferdsel 6. Den sier at kommunen kan gi tillatelse til bruk av luftfartøy etter søknad når det foreligger særlige grunner. Ved vurdering av særlige grunner vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål eller bærer preg av unyttig kjøring og fornøyelse. Transportbehovet må også vurderes opp i mot mulige skader og ulemper. Videre skal prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for ( 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn ( 9), slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Kostnadene med miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver ( 11) og det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder som gir den beste samfunnsmessige resultat på kort og lang sikt ( 12). Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kan skape presedens. Kommunen skal være restriktiv til å åpne for persontransport. Vi har gitt tillatelser til snøscootertransport av eldre, men ikke med helikopter. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Liten risiko Side 124

125 Miljøkonsekvenser Tiltaket vil medføre en del støy i en sårbar periode for viltarter med små unger og for sau og rein på beite. Det er også en tid da det er mye folk ute på tur i fjellet. Tiltaket har dermed noen negative konsekvenser. I Naturbasen og Artsdatabanken er det ikke registrert spesielle miljøverdier eller arter som tar skade av transporten. Miljøkonsekvensene knytter seg til støy og eventuelle forstyrrelser av sårbare arter som følge av støy og ferdsel. Området er bygdenært og det er mye brukt av lokalbefolkningen til rekreasjonsformål. Dermed er det lite sannsynlig at arter som er spesielt folkesky finnes i området og vil ta skade av ferdselen. Vi mener kunnskapsgrunnlaget er godt ivaretatt i forhold til sakens omfang, og det er lite sannsynlig at det ytterligere kartlegginger ville påvise andre forhold. Føre-var-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken. Området er mye brukt til rekreasjon og det er viktig å holde motorferdselen på et begrenset nivå for å ivareta rekreasjonsverdien. Støyen vil være av midlertidig karakter og den samla belastninga med motorstøy i området er liten. Andre transportmidler enn helikopter er lite aktuelt og vil gjerne ha større miljøkonsekvenser. Vurdering av alternativer og konsekvenser Det er et bredt folkelig engasjement rundt foreningshyttene i Lyngen. Rørneshytta ble oppført i 2013 og den er bygd på dugnad. I forbindelse med åpninga er det ønske fra flere eldre personer i turmiljøet som ønsker å være med på arrangementet og se den nye hytta. På grunn av høy alder og manglede evne til å gå opp til hytta så er det nødvendig med motorisert transport dersom de skal delta. Hytta ligger på ca 600 moh og det er ca 4 km til bilveg. Det er ikke selve helikopterturen som er målet, men å delta på et arrangement. Side 125

126 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 107/2 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 71/14 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan- oppføring av spikertelt i regulert friluftsområde på eiendommen 107/2 i Russelv. Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling I medhold av plan og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra «reguleringsplan for hytteområde på deler av eiendommen gnr 107 bnr 2» med bestemmelse. Det tillates ført opp fritidsbygg på 41 m 2 bebygd areal(bya)som omsøkt innenfor område som i reguleringsplan er avsatt til spesialområde(sp1). Dispensasjon gis på følgende vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med søknad datert med vedlegg. Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Saksopplysninger Eiendom: gnr 107 bnr 2 Beliggenhet: Russelv Side 126

127 Hjemmelshaver: Torstein Hansen Filip Bakmann søker tillatelse til oppføring av spikertelt på 41m 2 bebygd areal(bya), søknaden bygger på en privatrettslig avtale mellom søker og grunneier om bruk av grunn til dette formålet. Tiltaket søkes oppført i område som i gjeldene reguleringsplan er spesialområde med formål friluft(sp1). Av bestemmelsene til gjeldende plan fremgår av 6.1. bokstav c: I friluftsområdene er det ikke tillatt å iverksette tiltak som er beskrevet i plan- og bygningslovens kap XIV og 93 i kap. XVI. Det tillates ikke terrengbearbeiding eller fjerning av vegetasjon for transport av byggematerialer. Oppføring av omsøkte tiltak i dette området vurderes å være i strid med plan, det søkes derfor dispensasjon fra reguleringsplan jfr. pbl Søknaden ble behandlet i Lyngen formannskap , det ble da gjort vedtak om at saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen. Det vises for øvrig til saksfremlegg til denne saken i formannskapets møte Vurdering: Oppføring av spikertelt kan vurderes å være midlertidig byggverk jfr. pbl 20-2 bokstav c, forutsetningen er at tiltaket ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år. Fra departementets rundskriv fremgår det også at et fortelt i vanlig forstand i utgangspunktet vil anses som en transportabel konstruksjon. Det samme antas å gjelde prefabrikkerte byggesett som er konstruert slik at de er beregnet på å nedmonteres og flyttes. Vår vurdering er derfor at campingvogn med fortelt eller demonterbart spikertelt er å anse som midlertidig. Dette fritar ikke for søknadsplikt ved plassering lengre enn 2 måneder, men søknad kan gjøres uten bruk av ansvarlig foretak. Spikertelt vil være omfattet av plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav a dersom plassering gjøres for lengre tidsrom enn 2 år og der forankring og utførelse gjøres på en slik måte at byggverket er ment plassert for lengre enn 2 år. Dette innebærer krav om at søknad er belagt med ansvar innenfor berørte områder. Dersom det oppføres en bygning i tilknytning til campingvognen som ikke er laget med tanke på å kunne flyttes og heller ikke er konstruert slik at den kan flyttes, vil bygningen vanskelig kunne anses som transportabel. Omsøkte spikertelt må kunne sies å ikke være planlagt med tanke på å kunne flyttes og er heller ikke konstruert slik at det kan flyttes. Det vil derfor vanskelig kunne anse dette som transportabelt. Lyngen kommune vurderer omsøkte bygning å være varig byggverk, vår vurdering er dermed at tiltaket defineres som fritidsbolig. Omsøkte dispensasjon må derfor vurderes å innebære søknad om tillatelse til varig byggverk. Side 127

128 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: A22 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 27/14 Lyngen levekårsutvalg /14 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Helårsåpen SFO i Lyngen Henvisning til lovverk: Opplæringslova 13-7 Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra Eidebakken skole vedr åpningstider og organisering av SFO i Lyngen 2 Høringssvar Lyngsdalen og Knøttelia Rådmannens innstilling Levekårsutvalget vedtar følgende endringer i vedtektene for SFO 1. Nytt pkt. om sommer SFO: Foresatte kan søke kommunen om sommer SFO i juli i valgfri barnehage. Kommunen vil fatte vedtak individuelt. 2. Nytt pkt. om åpningstider: SFO holder åpent i 11 måneder pr. år, fra 1.august til 30.juni. Skolefritidsordningen er åpen alle hverdager, unntatt lørdager. Skolefritidsordningen stenges fra og med lillejulaften til og med 1.januar, samt i påskeuka. Hvis det er færre enn 3 barn som ønsker SFO på dager skolen har fri/ferie legges SFO til barnehagen dersom det er ledig plass. Dersom barnehagen ikke har kapasitet, holdes SFO åpen. 3. Nytt punkt om betaling: Sats I: 1 10 timer Sats II: Over 10 timer Det betales for 11 måneder per år. 4. Nytt pkt. om ferie: Barn skal ha 4 uker ferie, derav 3 uker sammenhengende. Foresatte til barn i SFO skal innen 1. mai ha meldt fra til skolen om tidsrom for barnas hovedferie. 5. Økt tilbud i SFO finansieres ved bruk av egen ramme i Kommunestyret vedtar følgende 1. Helårsåpen SFO etablerers som en permanent ordning i Lyngen 2. Kr innarbeides i Lyngen kommunes økonomiplan , som en økning i ramme 3 Side 128

129 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kommunestyret i Lyngen behandlet i møte 28.oktober 2013 sak 44/13 «Vedtekter for barnehagene i Lyngen- nye betalingssatser» Det ble fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endring i betalingssatsene for barnehagene i Lyngen. 1. Ny pris for kjøp av enkeltdager kr 300,- pluss 20,- i kosttillegg. 2. Gebyr ved for sen henting settets til kr 150,- per påbegynte halvtime 3. De nye betalingssatsene gjøres gjeldende fra 1.januar Sommer SFO tilbys i Knøttelia barnehage ved behov. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket. Lovgrunnlaget for SFO finner vi i Opplæringslova 13-7; Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning(heretter kalt SFO) før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.-7.trinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal bli gitt gode utviklingsvilkår. Både inne- og uteareal skal være egnet til formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om: Eieforhold Hvem som er opptaktsmyndighet Opptakskriterier Opptaksperiode og oppsigelse av plass Foreldrebetaling Leke- og oppholdsareal Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Bemanning og ledelse Når SFO er knyttet til skoler, skal rektor til vanlig være leder. Kommunen kan i henhold til lovverket kreve alle sine utgifter til SFO dekt gjennom foreldrebetaling. Kommunen trenger ikke selv gi et tilbud om SFO, men kan benytte andre til å oppfylle plikten. Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser SFO eller SFO ved alle skolene. Plikten til å ha et SFO tilbud gjelder bare i skoleåret, og rekker uansett ikke lenger enn etterspørselen. Dersom ingen foreldre har behov for SFO på morgenen, kan kommunen tilby SFO bare etter skoletid. En SFO-plass er ikke en individuell rett, heller ikke for elever med særskilte behov. Dette er understreket i Ot.prp nr 60( ). Levekårsutvalget har delegert fullmakt til å avgjøre saker innenfor egen ramme. Slik sett vil en gjennomføring av sommer- SFO for 2014 være et vedtak Levekår selvstendig avgjør. For at det skal bli kontinuitet i tiltaket må kommunestyret videre fatte et vedtak om permanent helårsåpen SFO samt finansiering av denne. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen Kommunestyresak 44/13 Side 129

130 Økonomiske konsekvenser Økte utgifter til SFO på anslagsvis kr (lønns- og pensjonsutgifter) må innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan ved en tilleggsbevilgning. Økte inntekter anslagsvis kr (foreldrebetaling) Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Kommunestyret i Lyngen har vedtatt at et SFO tilbud om sommeren gis i Knøttelia barnehage. I tillegg har administrasjonen mottatt en forespørsel fra foresatte ved Eidebakken skole om utvidelse av dagens SFO tilbud til å også gjelde i skolens ferier. Det tilbudet om SFO som Lyngen kommune gir per i dag er tilstrekkelig lovmessig sett. Allikevel er det slik at de færreste foresatte har ferie i skolens ferier, og dagens SFO tilbud kan dermed sees på som lite brukervennlig. Storfjord kommune har de siste årene praktisert en ordning der foresatte som ønsker det kan søke om sommer SFO i barnehagen. Dette for å utnytte ledig kapasitet i barnehagene, samt gi foreldre som har problemer med å skaffe tilsyn til barna i ferien en mulighet for å søke plass. Det viser seg at mange barn i barnehage og SFO tar ferie når skoleåret er slutt og ikke starter opp igjen før skolen starter igjen i august. Dermed er barnehagene langt fra fulle og Storfjord har utnyttet denne kapasiteten til å tilby SFO. En kan tenke seg ulike modeller for organisering av SFO i Lyngen. En kan velge en modell der SFO på skolene følger skoleåret, men er åpen på bevegelige fridager og i ferier underveis i skoleåret. Dette vil være god tilrettelegging for foreldre de 10 månedene skolene er i drift, men fortsatt skape utfordringer for enkelte i perioden 20.juni til 20.august. Mange kommuner har i dag en slik ordning. I Storfjord har man valgt denne ordningen kombinert med tilbud om SFO i barnehagene i perioden 20.juni til 20.august. I dagens vedtekter følger åpningstidene i SFO skoleruta, med åpent 38 uker per år. Per i dag tilbyr vi SFO for Lenangen skole i Lenangen barnehage. Etter jul 2014 har ingen barn i denne kretsen hatt behov for SFO. På Lyngsdalen oppvekstsenter er allerede SFO integrert i barnehagen, og en utvidelse av åpningstidene i kommunen vil ikke skape vansker her. Eidebakken skole tilbyr SFO på skoledager i 38 uker, så det er denne skolen vi må gjøre endringer ved dersom vi ønsker å tilby helårsåpen SFO, og ikke minst sommer SFO i skolen. Slik økonomien i kommunen er p.t. er det ikke nødvendigvis økonomisk klokt å åpne for nye ikke-lovpålagte tilbud, selv om formålet er godt og etterspørsel fra enkeltforeldre ville blitt imøtekommet. SFO-tilbud i barnehagen er ikke et optimalt tilbud for barn som ikke lenger er i barnehagen. Barnehagenes uteareal, dagsrytme og pedagogikk er tilrettelagt for barn i aldersgruppen 0-5 år. Heller ikke for barnehagene som institusjon er det optimalt med skolebarn i barnehagen, da dette Side 130

131 skaper ekstraarbeid og utfordringer i forhold til tilrettelegging og oppfølging. De ansatte i barnehagen kjenner ikke nødvendigvis skolebarna, og de minste barna i barnehagene kan bli utrygge når de må forholde seg til nye, store barn. Erfaringer fra Storfjord viser at det er et fåtall familier som benytter SFO i barnehagene i ferien. Tilbakemeldinger i Storfjord fra foresatte og barnehager er også at dette ikke er et optimalt tilbud, og man skulle kunne ønske seg en ren skole SFO. En utvidelse av SFO tilbudet vil, uavhengig av hvordan det gjennomføres, medføre økte kostnader for kommunen. Dette har først og fremst bakgrunn i at barn med spesielle behov har behov for egen oppdekking uavhengig av hvor de får sitt tilbud. For disse barna vil det ikke være tilstrekkelig at de voksne i barnehagen tar vare på et eller to ekstra barn, de krever spesiell oppfølging av voksne som kjenner dem. Når vi åpner for helårsåpen SFO vil alle barn i Lyngen ha krav på dette, med de begrensningene som framgår av våre vedtekter. I Lenangen samt i Lyngsdalen ligger alt til rette for samarbeid SFO og barnehage, og ordningen utløser per i dag ikke ekstra ressurser, men i sentrum vil et nytt tiltak være kostnadskrevende. Ved Eidebakken skole er fagarbeidere/assistenter ansatt i stillinger som følger skoleåret, og det å utvide til helårsåpen SFO (med sommerstenging i ukene 27-31) vil føre til at vi må utvide tre stillinger med 11% hver. Dette vil gi oss en økning av årlige utgifter til lønn og pensjon med x 3 ansatte. Økte inntekter vil ikke kunne være i denne størrelsesordenen, men kanskje ca ,- i økt foreldrebetaling kan være et realistisk anslag. Saken om sommer SFO har vært på høring i skolenes og barnehagenes organer. Innstillingen som ble sendt på høring lyder som følger: Innkomne høringsuttalelser følger denne saka. Foreldrene ved de fleste barnehager og skoler uttaler seg i hovedsak om at SFO bør tilbys i skolens lokaler, og om pris for sommer SFO. I den nye innstillingen vil SFO ha en månedspris, slik innspill fra Eidebakken skole og FAU Lyngsdalen påpeker. Barnehagene påpeker i sine uttalelser at barnehagene ikke har ledig kapasitet utover det de bruker til å avvikle egen ferie i juni og august. De påpeker videre at SFO bør være på skolen, både for skolebarna og barnehagebarnas skyld. Også skole og foreldre uttaler at tilbudet om SFO bør gis på skolen. Unntaket er Lyngsdalen oppvekstsenter der man uttaler at ordningen fungerer godt. Høringsuttalelsene og innspill fra interne møter er i stor grad innarbeidet i dette saksframlegget. Tidligere har det vært gjort forsøk med private tilbud innenfor SFO om sommeren. Disse tilbudene har vært både kostbare og krevende å administrere. Side 131