Hvilke grep må tas for å nå målene? Professor Roar Ådland Centre for International Economics and Shipping (SIØS) Norwegian School of Economics (NHH)

Transkript

1 Hvilke grep må tas for å nå målene? Professor Roar Ådland Centre for International Economics and Shipping (SIØS) Norwegian School of Economics (NHH)

2 Overblikk fra 30,000 fot Kystfart/Offshore: Elbilpolitikk og gulerøtter Deep-sea: Effektiv drift og grønne kontrakter Grønne megatrender - utfordringer for shipping? Grønn shipping ved NHH

3 Krever innsats langs flere dimensjoner Ny teknologi - Insentiver for kvantesprang - Lite å hente fra fine tuning av eksisterende skipsteknologi Mer effektiv drift av eksisterende flåte - Utnytt potensiale i big data - Tren organisasjonen Internasjonal revidering av kontraktsstrukturer - Insentiver for effektivitet og integrasjon for hele logistikk-kjeden - Omlegging av havneoperasjoner ( slots vs first-in-first-served )

4 Kystfart & Offshore Bør være Norges fullskala laboratorium for fremtidens lav/nullutslipps skipsfart - Kontroll over rammebetingelser - Seilingsmønstre som er mer mottakelig for kvantesprang i teknologi - Enklere utbygging av infrastruktur LNG/hydrogen bunkering Ladestasjoner - God tilgang på fornybar energi Krever politisk vilje og styring - Betydelige innovasjonsmidler - Gode rammebetingelser for early adopters elbilpolitikk for sjøen

5 Fra politiske mål til implementering NCE MaritimeCleanTech: - Vrakpantordning for sanering av kystfartsflåten - Gradert miljøfinans ordning som premierer lave totale utslipp (jf. NOx fondet) - Lånegaranti tilsvarende GIEK Belønning av innovative og fremtidsrettede løsninger -...som etterspørres av markedet

6 Deep-sea

7 Lite å hente fra teknologisk fine tuning Tonne bunkers per million tonnemiles Panamax fuel efficiency by delivery year (65, ,000 DWT) Fleet data from Clarkson Research Ltd. Basert på nominell designhastighet og bunkersforbruk er dagens nybygg i tørrlastmarkedet like energieffektivt som i 1988

8 Jan-76 Apr-78 Jul-80 Oct-82 Jan-85 Apr-87 Jul-89 Oct-91 Jan-94 Apr-96 Jul-98 Oct-00 Jan-03 Apr-05 Jul-07 Oct-09 Jan-12 Fokus på energieffektivitet i perspektiv 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fuel cost Capital cost Bunkers vs kapitalkostnad for et 5-år gammelt Panamax tørrlastskip - Rotterdam bunkers - 3-måned Eurodollar/LIBOR + 2% margin Sannsynlig at pendelen svinger tilbake til gjennomsnittet (50/50) It s never different this time

9 Hvem betaler? Reisekostnader betales til syvende og sist av sluttbruker - Lav-svoveholdig bunkers (trading i ECA områder) - En fremtidig CO2 avgift -...alt som øker den faktiske bunkerskostnaden og er likt for alle Økt kapitalkostnad/opex faller på rederiene - LNG drift - Scrubber/SCR Kapitalkostnad må forsvares av varig lavere energikostnad - Høysvovelholdig bunkers (scrubber) - LNG

10 Jan-90 Jan-91 Jan-92 Jan-93 Jan-94 Jan-95 Jan-96 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Jan-02 Jan-03 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 Jan-10 Jan-11 Jan-12 Jan-13 Jan-14 Høy bunkerspris? So what. $/day 100,000 90,000 80,000 70,000 60,000 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 0 Panamax bulker earnings Rotterdam HFO $/tonne Source: Clarksons Research Juni 1990: $8,000/dag, $59/tonn bunkers Mars 2014: $8,000/dag, $590/tonn bunkers Høy bunkerspris, ECAs etc. påvirker ikke gjennomsnittlig inntjening i flåten (men er konkurransevridende) Deep-sea har et insentivproblem hva gjelder investering i grønn teknologi

11 BIG DATA: Uante muligheter til å optimalisere operasjon (hastighet, routing, virtual arrival etc.) Source: FMI Men det fordrer at kommersielle kontrakter og havneoperatører tillater det Norge bør gå i front for en internasjonal standard for smart contracts

12 Smart contracts? Kontrakter som ikke lager barrierer for grønn drift - F.eks. proceed with due dispatch, minimum speeed clauses Kontrakter som minsker split incentives problemet - Split incentives: Bunkersbesparelse ved slow-steaming under et voyage charter tilkommer operatør, lasteeier får økt finansieringskostnad - Deling av gevinst Kontrakter som fjerner dagens speed-upto-wait tankegang - Virtual arrival - Justering av demurrage regimet

13 Hva er konsekvensene av en grønnere verden rundt oss? Megatrender kan snu opp ned på shipping i løpet av de neste år - Konkurransedyktig sol og vindenergiproduksjon kombinert med kostnadseffektiv batterilagring kan gi lavere globalt oljeforbruk (- 4mbpd) i 2020 (Citigroup) - Et Kina som er ferdig utbygd og energieffektivt, med en egen skifergassindustri - Kortreist produksjon p.g.a. robotisering/3d printing - Container shipping: Fra dagens hub & spoke system til Low cost carriers?

14 Grønn skipsfartsforskning ved NHH Prosjekter fra Norges Forskningsråd - Green Shipping under uncertainty (GREENSHIPRISK): Energieffektiv drift og integrasjon mellom skip/havn - Mapping vessel behaviour and cargo flows (CARGOMAP): AIS datakvalitet og evaluering av virkningen av North Sea SECA Samarbeid med NCE MaritimeCleanTech Aktiv i årets SFI runde med Maritime SHIFT (Universitetet i Bergen) Tett dialog med næringen om potensielle nye prosjekter Levedyktige teknologiske løsninger bidrar på bunnlinjen...

15 Maritime-SHIFT SFI Tverrfaglig FoU konsortium med UiB som SFI vert Spisskompetanse og nasjonal ledelse innen - Økonomi og modellering av usikkerhet - Fornybar energi & hybrid løsninger - Måleteknikk To-delt målsetting - Redusert bruk av fossilt brennstoff via mer energieffektiv operasjon - Innfasing av fornybar energi gjennom FoU på nye energibærere og hybridsystemer

16 Takk for oppmerksomheten