Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt riksveg 22 fra Vigernes til Borgen bro

Transkript

1 Stiftelsen Norske Naturveiledere Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt riksveg 22 fra Vigernes til Borgen bro av Leif Gjerde Naturveilederne Oppdragsrapport 7 ISBN Oktober 2009

2 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 1 INNHOLD Forord... 1 Innledning... 1 Konsekvenser ved veibygging... 2 Forslag til avbøtende tiltak... 3 Konklusjon... 6 Litteratur... 8 FORORD Denne undersøkelsen er utført av forsker Leif Gjerde ved Norske Naturveildere, på oppdrag for Statens vegvesens region øst. Det er ansvarshavende for utarbeiding av reguleringsplan, Edgar Sande, som har vært prosjektets kontaktperson. Denne rapporten omhandler forslag til konkrete tiltak som skal minimalisere skadeeffekten ved utvidelse av riksveg 22 fra en 2- til 4-felts vei. Arbeidet er en videreføring av tidligere konsekvensutredninger utført for samme strekning. Av tidsmessige årsaker er rapporten om avbøtende tiltak delt i to, hvor denne rapporten omhandler strekningen fra Vigernes til Borgen bro. Neste rapport vil omhandle den resterende strekningen fra Borgen bro til Hovinhøgda. INNLEDNING BAKGRUNN På midten av 1990-tallet var kommunedelplan for riksveg 22 fra Gjelleråsen til Kringen på offentlig høring. Denne ble politisk endelig godkjent 30. april 2001 av Nittedal kommune, 28. oktober 1998 av Skedsmo kommune og 3. april 2000 av Fet kommune. En utvidet riksveg 22 på strekningen fra Vigernes i Lillestrøm (kryss med rv. 159) til Hovinhøgda (kryss med Garderveien) er nå under detaljplanlegging. Denne ca. 5 km strekningen skal utvides fra 2 (3 der det idag er kollektivfelt) til 4-felts vei. Det er foreslått midler til realisering av prosjektet i Oslopakke 3 i perioden Det er under utarbeidelse reguleringsplan med konsekvensutredning. I den forbindelse er leveområde for trafikkutsatt vilt (dvs ikke-flyvende pattedyr), og mulige skadevirkninger overfor vilt og kjøretøy, undersøkt (Gjerde 2008a, 2008b, 2009a). OPPDRAGETS ART I forbindelse med planprosessen for endelig utforming av utvidet riksveg 22, skisserte Norske Naturveiledere vinteren 2008/2009 et forslag til hva en undersøkelse om avbøtende tiltak bør inneholde for den aktuelle strekningen (prosjektforslag datert 26. februar 2009). I henhold til vedtatt kommunedelplan i Fet (vedtatt 3. april 2000) og Skedsmo (vedtatt 28. oktober 1998) skal eksisterende veg utvides fra 2 til 4 felt. Intensjonen med de foreslåtte avbøtende tiltak er å minimalisere skadevirkningene av denne utbyggingen. Forslagene som er fremsatt i denne rapporten bygger på informasjon fra konsekvensutredningene for naturverdiene, samt enkelte andre sentrale rapporter. Disse er: Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda (Gjerde 2009a) En generell kartlegging av flaggermus i Fet kommune (Gjerde 2001) En generell kartlegging av amfibier i Fet kommune (Gjerde 2002) Registrering av planter ved Borgen bro, Leira (Gjerde 2008a) Registrering av gresshopper mellom Vigernes og Hovinhøgda (Gjerde 2009b) Registrering av amfibier i Merkja (Gjerde, 2008b) Informasjon om nødvendigheten av avbøtende tiltak er omhandlet i rapporten om vilt (Gjerde 2009a), der det redegjøres for både økologiske og rikspolitisk grunner for hvorfor disse tiltak bør prioriteres.

3 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 2 KONSEKVENSER VED VEIBYGGING Utvidelse av vei vil ha både direkte og indirekte negative virkninger. Dette kan være Tap av leveområde Oppdeling av leveområde Barrierevirkning Økt faunadødlighet (påkjørte og skaddete dyr) Forurensning og forstyrrelse Når avbøtende tiltak skal vurderes, må alle disse faktorene tas i betrakning, og eventelt reduseres- /avverges ved avbøende tiltak. Tap av leveområde Størstedelen av strekningen fra Vigernes til Borgen bro berører jordbruksland. En kort strekning på sørsiden av riksveg 22 vil berøre eksisterende gråor-/heggskog. Tap av skogareal kan kompenseres ved å la samme skogtype etablere seg på eksisterende jordbruksareal. Oppdeling av leveområde Ved veibygging er fragmentering av leveområder den største trussel mot naturmiljøet. For planter og dyr er det bedre med ett større sammenhengende areal, enn med flere små. Kvaliteten for ett stort område er bedre enn summen av flere små. Hvis et fragmentert område skal kompenseres med erstatningshabitater, må derfor summen være større enn det opprinnelige arealet. Barrierevirkning Veiens bredde og trafikkmengde vil begge være faktorer som påvirker barrierevirkningen. Økt faunadødlighet (påkjørte og skadde dyr) Det må regnes med økt faunadødlighet når både trafikkmengde og bredde på vegen øker. For større dyr vil dette utgjøre økt skade på person og eiendom. Området har en stor tetthet av både elg på sommerhalvåret, og rådyr under hele året. Disse må få et fullgodt alternativ for kryssing av vei hvis fremtidige påkjørsler skal reduseres eller unngås. Forurensning og forstyrrelse Skaden og påvirkning en vei påfører strekker seg langt utover det arealet veien beslaglegger. Forurensning, støy og økt ferdsel kan ha virkning langt fra veiens trasé. Tiltak kan være støyskjerm som vil være positivt både for den lokale fauna, men også folk som ferdes langs veien.

4 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 3 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK VEGETASJON Vegetasjon langs veiene virker positiv på landskap og følgelig de reisendes opplevelse. Videre fungerer den som støyskjerm og reduserer forurensningen. Gasser absorberes og støv filtreres. Videre vil ofte busker og trær fungere som en barriere mot spredning av søppel, veisprut og grove støvpartikler. Luftstrømmene påvirkes slik at spredning av gasser reduseres. Vegetasjonens positive effekt langs veiene er diskutert i vegvesenets håndbok nr. 242 redigert av Bjørn Iuell (2005). Rydding av kantvegetasjon er ikke et godt alternativ i dette området som er viktig for viltet. Rydding av vegetasjon vil øke skadevirkningene fra vegen på elveslettene. Videre er arealene som brukes så nære veien at vegetasjonsrydding langs veien på nordsiden vil ha ingen praktisk innvirkning. På sørsiden av vegen vil vegetasjonen hindre dyr fra å krysse vegen og bruke vegetasjonen som en korridor. Sikt på sørsiden gis ved gangstien og skråningen ned mot trevegetasjonen. Opparbeiding av bunnvegetasjon Spredning av planter skjer ofte gjennom jord som alltid inneholder frø og røtter til plantene. Jord som ikke er hentet lokalt vil kunne inneholde arter fra andre steder som ikke er ønskelig, eller har problemer med å etablere seg. Særlig stor fare er det å innføre arter som er fremmed for norsk flora. Innførte plantearter er allerede et stort problem langs norske veier, og det bør derfor unngås at slike sprer seg med fremmed jord. Derfor bør lokal toppjord settes til side ved byggestart, og returneres når grøntarealene skal opparbeides. Det kan være nødvendig med jordarbeiding. Opparbeiding av trær Trærne vil gi en god skjerm for hjortevilt som bruker jordekanten langs trærne som korridor. Bakken bør ikke graves eller tildekkes nærmere enn 1,5 2 ganger kroneradius på gamle trær. På yngre trær bør denne grensen være 2-4 ganger kroneradius. Figur 1. Alder på enkelte trær. Tre Hogstklar Normalt Eldste Maks høyde Gran Furu Eik (50) Bjørk Osp 40-50? Gråor Spisslønn Ved bygging og drifting av veistrekninger er det viktig å ta særlig hensyn til trærenes voksehastighet og alder. Når trær utgjør endel av vegetasjonen langs veier må en være klar over de særlige hensyn som må tas til trærnes alder og voksehastighet: Det er viktig å inkludere arealet treet trenger for vekst og trivsel. Arealet som treet beslaglegger er ikke kun diameteren til stammen. En må regne med at et tre kan bruke et området tilsvarende en diameter på 20 meter. Treet har behov for arealet under treet for utvikling av røtter og som vannkilde. Inngrep/reduksjon av treets bruksareal vil kunne påvirke treets vekst, alder og eksponere det for skader og sykdommer. Noen fordeler ved enkelte treslag: Gran gir skygge også i vinterhalvåret. Godt skjulested for mange dyr på denne tiden. Osp viktig tre for fugler og insekter. Gir gode muligheter for hulerugere. Gir også fine høstfarger. (oransje, gul) Spisslønn Gir fine høstfarger (rød, oransje, gul) Trærne som vokser i skråningen på sørsiden av gangstien er kommet naturlig. Trærne er ca. 18 år gamle, og er etablet ved at uønskede trær og busker er ryddet bort slik at veksten til de gjenværende blir favorisert. Følgende tiltak foreslås: 1. Etablering av trevegetasjon/allé på bunnen av skråningen fra gangstien. 2. Trærne bør ikke plantes. Naturlig regenerering av trær favoriseres ved at noen yngre tresorter får stå uslått ved skjøtsel av veikanten. Disse vil etterhvert etablere seg. 3. Bjørk, eik og osp bør favoriseres 4. Gråor bør ryddes bort (fordi den har en kort levetid) 5. Enkelte trær fra eksisterende allé flyttes til den nye traséen. Dette fordi det vil ta ytterligere 18 år hvis en skal vente nok engang på at trærne skal vokse seg store. Flytting av trær er beskrevet av Pedersen (1994). 6. Det bør legges til 5 meter ekstra utover planlagt grense, hvor trærne får etablere seg langs denne grensen. Dette gir rom for veiutvidelser i framtiden (om 5-20) hvis dette blir nødvendig. Hvis det f.eks. etter 8 år skal settes opp et kollektivfelt, må trærne hogges igjen. Derfor bør det gis rom for eventuelle fremtidige utvidelser. Det kan være nødvendig å sette grensen større enn 5 meter ekstra. For å slippe å vente nye 18 år før den nye trerekken skal etablere seg, kan enkelte av de eksisterende trærne flyttes og plantes langs den nye jordekanten. Da bør enkelte trær prioriteres, slik som en eik som vokser der idag. Skjøtsel Det finnes forskjellige alternativer for skjøtsel, avhengig av hvilket funksjon en ønsker vegetasjonen skal ha. Området går igjennom elveslettene til Leira, som er et vernet vassdrag. Deler av landskapet (kantvegeta-

5 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 4 sjonen) er også administrativt vernet av både Fet og Skedsmo kommuner. Det bør derfor tas spesielle hensyn slik at vegetasjonen forblir mest mulig naturlig og urørt. Det foreslås derfor: Naturlig lokal vegetasjon Ingen gjødsling Ingen vanning Ingen beskjæring Tynning etter mønster beskrevet ovenfor Slått nedenfor gangvei: en gang hvert år i august- /september (hindrer etablering av busker og trær) Slått mellom gangvei og riksveg: etter behov for å øke sikten FAUNAPASSASJER Faunapassajer kan kategoriseres utifra størrelse og omfang. Desto større en passasje er, jo flere dyrarter kan benytte denne. Kan grovt deles inn i 4: Store dyr (elg, reinsdyr) Mellomstore dyr (Rådyr, gaupe, rev) Små dyr (mårdyr, grevling pinnsvin) Spesielle passasjer (amfibier) Det er viktig å benytte eksisterende relieff, dvs for omtalte strekning er dette vassdragene som er laveste punkt i terrenget. Derfor foreslås det at bussholdeplass og oppslagstavle fjernes fra vestsiden, med skilt der det anmodes om at østsiden skal brukes. Arealet på vestsiden kan også opparbeides slik at det blir vanskeligere enn idag for folk å få adkomst til elva. Undergang Størrelsen på en undergang/kulvert avgjøres dels av hvilke arter som en ønsker skal bruke dem, og hvor bred veien over er. For hjortevilt anbefales det følgende minstekrav: Bredde: minst 15 meter Høyde: 4 meter Samtidig må en være klar over at det må være en viss forhold mellom dybden/bredden og dybden på kulverten. For hjortevilt er denne indeksen 1,5 og kan regnes ut med følgende formel: 1,5 = høyde x bredde lengde 4-feltsveier gir lange og mørke underganger. Det hjelper med åpning i midten. Det er viktig at bunnen i en kulvert/undergang er mest mulig naturlig. Med redusert lysmengde vil det ofte mangle vegetasjon for deler eller hele strekningen. Vegetasjon inne i kulverten og rundt åpningen bør utformes slik at den er best mulig leder dyrene igjennom. Ofte vil en skjerm fra veien ofte være effektiv. En slik skjerm kan redusere støy og evt. sikt slik at kontakten mellom dyr og mennesker/biler reduseres. Slik Borgen bro står idag er det få dyr som krysser veien under brospennet. Betydelige bedringer må gjennomføres for å gjøre denne korridoren funksjonibel. Foto: Leif Gjerde. Dyrenes kryssing av vei har to problemstillinger Påkjørsler Tetthet av biler (om det finnes åpninger for kryssing) Hastighet til bil kombinert med dyrets hastighet (dvs tiden dyret har til å krysse). Idag foregår det meste av ferdselen ved Leira på østsiden. Dette skyldes at området allerede er tilrettelagt med parkering, info-tavle, gangstien krysser riksvegen, adkomst til elva med mulighet for båtslipp. Vestsiden har en traktorvei som går ned til elvekanten. Denne benyttes idag i hovedsak av fiskere, og er lite egnet for andre friluftsaktiviteter. Det vil være en god løsning for dyrene som ferdes her om ferdsel fra folk kanaliseres til østsiden av elva. Dette gir bedre mulighet for dyrene å krysse vegen under broa da forstyrrelsene blir minimale. Bussholdeplassen bør flyttes til østsiden av Leira slik at arealet på vestsiden kan forbeholdes dyrelivet. Foto: Leif Gjerde. DRENNERING/KUMMER Mange kummer fungerer som rene feller for små dyr som bl.a. amfibier og smågnagere. Disse må konstrueres slik at det ikke blir mulig for små dyr å falle ned. Åpne dreneringssystemer er bedre hvis avløpet ikke forurenser omgivelsene i for stor grad.

6 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 5 Slike åpne dreneringskummer er feller for mindre dyr som bl.a. amfibier, krypdyr og smågnagere. Foto: Leif Gjerde. sider av riksveg 22 i det omtalte området, er det få påkjørsler. Elg bruker området kun i sommerhalvåret, men ingen dyr synes å ha blitt påkjørt i dette området (jfr. Skedsmo viltnemnd). Dette kan skyldes at trafikktettheten er liten når elgen er aktiv. Stor siktbredde mot sør (gangvei og trerekke), og redusert kjørehastighet (70 km/t) vil muligens være tilstrekkelig for å unngå for mye påkjørsler (varselskilt for elg/rådyr bør føres opp nær Borgen bro). Samtidig vil kulvert ved Vigernes, og broundergang ved Leira, kunne gi gode alternative korridorer for hjorteviltet. Viltgjerder anbefales derfor vurdert etter byggeperioden når effekten av de avbøtende tiltak skal undersøkes. GATELYS Rydell (1992) har studert gatelysenes betydning for flaggermus. Dyrene foretrekker hvite (Hg) gatelys da disse tiltrekker seg flest insekter. Også oransje lys (høytrykk Na) tiltrekker mange dyr, mens de dyporansje (lavtrykk Na) tiltrekker ingen insekter. BÅNDTVANG Båndtvang hele året anbefales av hensyn til Løshunder i trafikken Høy vilttetthet ved Isakbekken-Borgen Andre gående og syklende VILTGJERDER I utgangspunktet bør flest mulige hindringer for viltet unngås. Selv om det finnes mye elg og rådyr på begge

7 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 6 KONKLUSJON Elveslettene knyttet til Leira har en meget spesiell og verneverdi landskap, flora og fauna. Dette gjenspeiler seg også i det engasjement lokale naturvernorganisasjoner har hatt siden begynnelsen av 1970-tallet. Idag finnes det sterke politiske føringer for å ivareta området. Leira-vassdraget er et vernet vassdrag og Skedsmo har gjennomført et administrativ vern av området. Videre er deler av den gjenværende skogen fredet som naturreservat (Holmen og Sørumsneset naturreservater). Denne føringen setter særlige krav til tekniske inngrep som påvirker eller endrer områdets opprinnelige og natulige karakter. Særlig når slike inngrep er store og varige. En utvidelse av eksisterende veitrase til 4-felts vei er i største grad et stort inngrep som vil ha varige følger for området. AVBØTENDE TILTAK 1. Kulvert ved Vigernes (faunapassasje) Denne gjøres i kombinasjon med planlagt undergang for landbruksmaskiner. Den må ha en åpenhetsindeks på 1,5 samt være bred nok til å ha litt vegetasjon langs den ene side. Bunnen bør være naturlig materiale, ikke asfalt eller betong. Størrelsen på kulverten vil avgjøre hvilke dyr som vil bruke den. 2. Skilting Av hensyn til både støy og påkjørsler av vilt foreslås nedsatt hastighet på strekningen. Fareskilt (hjortevilt) kan oppføres, og bør gjelde hele strekningen fra rundkjøring ved Vigernes til og med Borgen bro. Oppfølging av de avbøtende tiltak (kvalitetskontrollen) vil avgjøre hvilke tiltak som bør bli varige. 3. Gatelys (jaktområde flaggermus) Hvite gatelys oppføres på strekningen. 4. Båndtvang Båndtvang innføres for strekningen fra rundkjøring og til og med brospennet. 5. Viltgjerder Slike bør i størst mulig grad unngås. Oppføring av slike bør vurderes i oppfølgingen av de avbøtende tiltak (kvalitetskontrollen). 6. Undergang ved Borgen bro (faunapassasjer) Denne opparbeides slik at den kan benyttes av også større dyr slik som elg, hjort og rådyr. Størrelsen bør være stor nok til å ivareta de naturlige årlige prosesser av vassdraget (bl.a. årlige flommer). Størrelse og omfang vil avgjøre hvilke dyr som nyttiggjøres av dette tiltaket. 7. Kanalisering av ferdsel Tiltak som favorieserer mennesklig ferdsel unngås på Skedsmo-siden av Leira. Fiskeplass og bussholdeplass flyttes til østsiden av Leira. 8. Opparbeiding av naturlig vegetasjon Det brukes lokal jord Vegetasjon opparbeides naturlig (bortsett fra enkelte trær) Uønsket vegetasjon fjernes under veksten Det tillegges en ekstra sone på 5(?) meter på sørsiden for å muliggjøre fremtidige utvidelser. Trerekker opparbeides i kant av vegområdet på sørsiden Eksisterende vegetasjon og trær på nordsiden av vegen forblir urørt Ny trerekke opparbeides i kant mot jordet i sør. Enkelte eksisterende trær langs gangfeltet (bl.a. eik) flyttes til ny kantsone. Gresslått fra gangfelt og mot sør foretas en gang årlig, fortrinnsvis etter 10. august 9. Åpne kummer unngås 10. Erstatningsbiotoper Deler av jordbruket på sørsiden av riksveg 22 tilbakeføres til gråor-heggskog som kompensasjon for arealet som den utvidete riksvegen beslaglegger. Dette ville ha positive virkninger på den rødlistede dvergspetten som skal være registrert i dette området. KRAV TIL UTBYGGER Det stilles også krav til hvordan arbeidet skal utføres under byggeperioden. Anleggsmaskiner, materiell og adkomstveier må ikke ødelegge natur utenfor veiarealet. Under byggeperioden må det føres en løpende dialog med kompetente organer slik at hensyn til omkringliggende natur ivaretas, og de avbøtende tiltak utføres på en korrekt måte. Dette må være folk som både har kjennskap til prosjektet og med biologisk bakgrunn. KVALITETSKONTROLL Av forskjellige grunner kan det ofte være at avbøtende tiltak ikke fungerer etter sin hensikt. Det er derfor viktig at effekten av tiltakene kontrolleres. Følgende kartlegging kan være aktuelt etter at tiltakene er iverksatt:

8 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 7 Effekten av faunapassasjer undersøkes (f.eks. ved videoovervåking og sporundersøkelse) Vilt kartlegges mellom Vigernes og Leira for å redegjøre om faunapassasjer, opparbeiding av naturlig vegetasjon og båndtvang har virket etter sin hensikt. Dette må gjøres for alle årstidene da dyrenes arealbruk av området varierer gjennom året. Kartlegging bør gjøres umiddelbart etter tiltakene er iverksatt, og etter at ønsket vegetasjon er opparbeidet (dvs. vokst seg til). Det kan ta 3-5 år for vegetasjonen å vokse til. Effekten av de avbøtende tiltak må kontrolleres, ellers blir arbeidet kun hypotetisk. Det anbefales en overvåking fra tiltaket er gjennomført, og 2-3 år etter gjennomført arbeid. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Regelmessig ettersyn kan utføres sammen med det generelle drift og vedlikeholdet. Hvis ansvaret overføres til f.eks. en grunneier eller organisasjon, må det gis tilstrekkelig opplæring og arbeidsoppgavene må defineres. For kulverter og rør med spennvidde mer enn 2,5 meter skal det også gjennomføres regelmessige inspeksjoner som for bruer. Søppel fjernes ved det regelmessige ettersynet, og misbruk kontrolleres (f.eks. lagring av materiell, parkering av kjøretøy). Vegetasjon rundt og i en undergang/kulvert må skjøttes slik at de fungerer etter sin hensikt. Ansvar for drift og vedlikehold må klargjøres i planleggingsfasen. Det må utarbeides gode drifts- og vedlikeholdsplaner der formålet med kulverten/undergangen også beskrives. Det bør gjennomføres en langtidsovervåking i tilknytning til skjøtsel (hvert 3. år) Det henvises til Statens vegvesen sin håndbok Veger og dyreliv. Denne har viktig og supplerende informasjon knyttet til avbøtende tiltak inklusiv oppfølging og skjøtsel.

9 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 8 LITTERATUR (Kilder og referanser) Abel, Kim Naturtype- og viltkartlegging i Fet kommune. Siste Sjanse rapport Siste Sjanse, Oslo sider. Upublisert. Anonym Veg og natur. Håndbok nr. 177 fra Statens vegvesen. 77 sider. ISBN Anonym Naturforvaltning i kommunene, en oppslagsbok. DN håndbok 12. Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem sider. ISBN Anonym Viltkartlegging. DN håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem sider. ISBN Anonym Kommuneplan Arealdel. Vedtatt av kommunestyret 11. oktober Kartblad. Ingen ISBN. Gjerde, Leif Flaggermus i Fet kommune. En generell kartlegging av artenes utbredelse og forekomst. NIFF Oppdragsrapport 4. Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif En generell kartlegging av amfibier i Fet kommune. NØBI Report 26. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2008a. Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 3. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2008b. Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 4. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2009a. Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 5. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2009b. Registrering av gresshopper langs riksveg 22, mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 10. Norske Naturveiledere, Lillestrøm ISBN Iuell, Bjørn (red.) Veger og dyreliv. Håndbok 242, Statens Vegvesen. 136 sider. ISBN Rydell, J Exploitation of insects around streetlamps by bats in Sweden. Functional Ecology 6: ISSN

10 Avbøtende tiltak fra Vigernes til Borgen bro 9 Tidligere publiserte rapporter i serien: Naturveilederes Oppdragsrapport Nr. 1 Undersøkelse av lokaliteter i Oslo med stor vannsalamander Triturus cristatus somrene 2006 og sider. Desember ISBN Nr. 2 Kvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo. Kartlegging våren sider. September ISBN Nr. 3 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Oktober ISBN Nr. 4 Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Oktober ISBN Nr. 5 Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Mars ISBN Nr. 6 Kartlegging av flaggermus i kirkebygg i Oslo. Delrapport til nasjonalprosjektet Flaggermus i kirker. 7 sider. Mai ISBN Nr. 7 Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs vedtatt utvidet riksveg 22 fra Vigernes til Borgen bro. 8 sider. Oktober ISBN Nr. 8 Undersøkelse av naturverdier langs planlagt ny Gardervei (fylkesveg 279). Oktober ISBN Nr. 9 Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt utvidet riksveg 22 fra Borgen bro til Hovinhøgda. 13 sider. Oktober ISBN Nr. 10 Registrering av gresshopper langs riksveg 22, mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Oktober ISBN