Poliklinikk og pasienter

Transkript

1 Hva driver de egentlig med på Arbeidsmedisinsk avdeling? Poliklinikk og pasienter Yrkeshygiene Rådgivning og konsulenttjenester Prosjekter og forskning Undervisning Poliklinikk og pasienter 1 2 Hva gjør vi ved poliklinikken? Poliklinikken Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Utreder mulig sammenheng mellom arbeid og sykdom Gi råd om videre arbeid (tilrettelegging, omplassering/omskolering, forebygging av nye tilfeller) Informere om trygderettigheter og forsikringsordninger Utarbeide sakkyndigerklæringer for NAV og forsikringsselskap 3 4

2 Hvem kommer til vår poliklinikk? Prosentvis kjønnsfordeling (2009) 100 Ca. 300 pasienter pr. år Fra region Midt-Norge + noen få fra andre regioner Ingen venteliste Prosent Nasjonalt 0 Menn Kjønn Trondheim Kvinner 5 6 Prosentvis aldersfordeling (2009) Yrkesgrupper og kjønn (2009) 40 Menn Kvinner Militære og uoppgitt Administrative ledere og politikere Prosent 20 Akademiske yrker Kortere høyskole- og universitetsutdanning Kontor- og kundeservice 10 Salg, service, omsorg Jordbruk, skogbruk, fiske Håndverkere 0 < 30 år år år år 60 år + Alderskategori Prosess/maskinoperatører, transportarbeidere Yrker uten krav til utdanning 7 8

3 Hvem henviser? Henvisningsinstans (2009) Primærleger Bedriftsleger Andre sykehusavdelinger Privatpraktiserende spesialister Trygdekontor Forsikringsselskaper Prosent Bedriftslege Allmennlege Privat spesialist Sykehus NAV Annet Henvist fra 9 10 Hvilke problemstillinger dreier det seg om? Henvisningsårsak (2009) Lungesykdommer Kreftsykdommer Hudsykdommer Skader etter løsemiddeleksponering eller annen nevrotoksisk påvirkning Vibrasjonsskader Uspesifikke/uklare tilstander (Muskel-skjelett-plager) Svangerskap og arbeidsmiljø Hud Lunger/luftveier Nervesystem Muskel/skjelett Annet 11 12

4 Eksponeringsfaktorer (2009) Organiske løsemidler Andre kjemikalier Toksiske gasser/røyk Irritanter/allergener Inneklima (inkl. fuktskade) Asbest Annet uorganisk støv Organisk støv Kvikksølv Andre metaller Støy Vibrasjon Stråling Strømgjennomgang Ergonomiske belastninger Psykososiale belastninger Dykking Følgetilstand etter arbeidsulykke Annet Ytre miljøfaktorer Ingen relevant eksponering Diagnosegrupper (2009) Infeksjoner/parasittsykdommer Svulster Blod/immunsykdommer Endokrine/metabolske sykdommer Psykiske sykdommer Sykdommer i nervesystemet Øyesykdommer Øresykdommer Sirkulasjonssykdommer Åndedrettssykdommer Fordøyelsessykdommer Hudsykdommer Muskel-skjelettsykdommer Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Svangerskap/f ødsel/barseltid Perinataltilstander Misdannelser/deformiteter/kromosomavvik Symptomdiagnoser Skader/f orgif tninger Ytre årsaker Kontaktdiagnoser Koder for spesielle formål Sammenheng med arbeid (2009) 100 % 80 % 60 % Yrkeshygiene 40 % 20 % 0 % Kvinner Menn Totalt lite/ikke sannsynlig arbeidsrelatert mulig arbeidsrelatert sannsynlig arbeidsrelatert 15 16

5 Yrkeshygiene ved Arbeidsmedisinsk avdeling En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko norsk og internasjonalt regelverk og standarder risikovurdering systematisk HMS-arbeid Morten Buhagen Solveig Føreland Arbeidsoppgaver arbeidsmedisinsk avdeling Pasientutredning Befaringer Pasientutredning Utdanning av LISer Eksponeringskartlegging, risikovurdering Rådgivning Undervisning Prosjektarbeid/forskning 19 20

6 Eksponeringskartlegging Støvfraksjoner Prøvetaking støv 23 24

7 Betongstøv i SEM Silisiumkarbid fiber sett i lysmikroskop Bakterier Silisiumkarbid fiber sett med SEM Soppsporer Måling av gass Direktevisende datalogger sensor 4 prøve 28 ppm SO Passiv Aktiv Datalogger 07:08:31 07:26:31 07:44:31 08:02:31 08:20:31 08:38:31 08:56:31 09:14:31 09:32:31 09:50:31 10:08:31 10:26:31 10:44:31 11:02:31 11:20:31 11:38:31 11:56:31 12:14:31 Klokkeslett 27 28

8 29 30 SJOKOLADE Ikke hvilken som helst sjokolade

9 Sjokolade lokker smilet frem

10 Det viktig å sette seg grundig inn i arbeidsoppgavene som Det er er viktig å sette seg grundig inn i arbeidsoppgavene som arbeiderne utfører under prøvetakingen arbeiderne utfører under prøvetakingen 37 Tett oppfølging av de som går med prøvetakingsutstyr Noe som kan by på visse praktiske utfordringer iblant når for eksempe l arbeidsstedet er en liten truck. 40

11 men også veldig trivelig Rådgivning og konsulentvirksomhet 43 44

12 Forplantningsskader Gravide arbeidstakere og risiko for forplantningsskader Tom Holthe Lege Arbeidsmedisinsk Avd St Olavs Hospital Redusert fertilitet Fosterdød Misdannelser Veksthemming Funksjonssvikt Transplacental carcinogenese Kromosomanomalier Mutasjoner Arbeidsmiljø som kan skade fosteret Kjemiske stoffer Pesticider Medikamenter Organiske løsemidler Tungmetaller (bly, Hg, cadmium, krom) Gummi og plastråstoffer Giftige gasser ( CO, H2S, HCN) Mutagener Fysiske arbeidsforhold Ioniserende stråling Støy Høy temperature Biologiske faktorer Infeksjonsfare Rubella, varicella, cytomegalovirus, herpes simplex, HIV, parvovirus B19, Listeria, toxoplasmose Ergonomiske forhold Langvarig stående arbeid Tunge loft Vibrasjoner/risting Skiftarbeid Nattarbeid? Stress Hypertensjon og preeklampsi: Økt risiko ved stående arbeid >1 t Tunge løft Job Strain 47 Det vi ofte først stiller spørsmål om er: er det foretatt risikovurdering på arbeidsplassen utført av kompetent yrkeshygieniker eller andre? er det utarbeidet egne retningslinjer for gravide arbeidstakere i firmaet/bransjen? Noen ganger finnes slikt, men som oftest mangler dette. Vår rådgivning går er at vi råder den gravide til å skjermes for mulig risiko inntil slik dokumentasjon foreligger. 48

13 Forskrifter om forplantningsskader og arbeidsmiljø Spesielt utsatte bransjer Løsemiddelbransjen/laboratorier Risikovurdering Sveisere Tiltak Elektroindustri Informasjon Farmakologisk industri Omplassering Skjema 474b Helseinstitusjoner Barnehager Vår policy Alt du sier skal være sant Hva ville du sagt om det var dattera di som spurte? (Sitat Overlege Håkon Lasse Leira) Rådgivning og konsulentvirksomhet Fortsetter 51 52

14 Asbesteksponert hva så? overlege Siri Slåstad Faktasider om asbestarbeidstilsynet FOR nr 362: Forskrift om asbest. Lovdata 19. Krav om helseundersøkelse Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for asbeststøv i arbeid for arbeidsgiveren, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier. Helseundersøkelse skal utføres av kompetent lege. Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for asbeststøv. Denne undersøkelsen skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette. Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakerne som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren Hvem er det i praksis som skal følges opp? Hva bør helsekontrollen inneholde? Det er arbeidstakere som har vært, eller kan bli eksponert for asbest hos nåværende arbeidsgiver man har plikt til å følge opp. ( 19) Personer med tidligere asbesteksponering skal følges opp dersom de fortsatt er ansatt hos samme arbeidsgiver og eksponeringen er av en slik grad at det er indikasjon for oppfølging. Dette må avgjøres i hvert enkelt tilfelle og er en sak man bør avgjøre i samråd med den ansatte etter god informasjon og med godt faglig skjønn. Ansatte i bygningsbransjen som driver med riving av gamle byggsnekkere, rørleggere osv kan potensielt bli eksponert. Arbeidsgiver plikter å ha kjennskap til mulig asbestfare. Planlagt asbestarbeid skal gjennomføres av bedrifter med godkjenning for slikt arbeid, i hovedsak blir det derfor ansatte i disse bedriftene som skal følges opp. Kompetent lege- bør ha kjennskap til asbest og dets skadevirkninger. Førstegangs helseundersøkelse: Fokus på symptomer, endring i symptomer Lungefunksjon (symptomer og spirometri) Informasjon om asbest og røyking Røntgenundersøkelse skal taes i forbindelse med første gangs helseundersøkelse Vi anbefaler pr i dag ikke HR-CT som screeningmetode Helseundersøkelse skal foretas minimum hvert 3.år, hyppigere hvis legen finner indikasjon for det. Innholdet i videre helseundersøkelser avgjøres av legen ut fra arbeidstakerens helsetilstand og størrelsen av eksponeringen

15 Prosjekter og forskning Prosjekter og forskning Arbeidsrelatert astma og KOLS Skadefri bonde (0-visjon for skader i landbruket) Helseeffekter av stekeos Langtidsoppfølging av arbeidsmiljø og helse blant kokker Arbeidsmiljø og helse hos bønder Eksponering for kvikksølv og helse i tannhelsetjenesten Eksponering og helseforhold i silisiumkarbidindustrien Freifjordprosjektet Yrke og arbeidsforhold i HUNT 3 Lungekreft og arbeidsrelasjon Psykososialt arbeidsmiljø og helse i HUNT (under planlegging) Arbeidsbetinget KOLS: noe å bry seg om? Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital/NTNU Trondheim Ja, av flere grunner: Minst 15% av alle kolsere ville ikke fått sykdommen om det ikke var for eksponering på jobb. (Underrapportering 98-99%: nye tilfeller av kols/år, 15%= 3000 tilfeller av arbeidsbetinget kols, Det meldes ca 50 tilfeller (50/3000=1,5%)) Det trengs synliggjøring! 59 60

16 KOLS er flere grunner: en lungesykdom som er karakterisert av Diagnosen vekker skam, angst og skyld. -luftstrømsobstruksjon (ikke fullt reversibel, i motsetning til astma) -med produktiv hoste -og progredierende symptomer på tross av behandling Avstigmatisering: en har ikke bare seg sjøl å takke (De som ikke klarer å slutte å røyke kan bare ha det så godt) Arbeidsmessig eksponering er av betydning for det forebyggende arbeidet, på linje med røyking. -pga kroniske betennelsesforandringer i lungene som skyldes inhalasjon av toksisk støv, røyk eller gass Forebyggende tiltak i arbeidsmiljøet, altså for hele gruppen som er utsatt, ikke bare pekefinger mot det enkelte individet Hvem angår det? Best dokumentert for: Oljetåke Sement Kvarts Metaller (Os, Vn, Cd) Bomullsstøv Kornstøv Støv fra isolasjonsmatter Smelteverk Støv og gass i svinefjøs Trestøv Kullstøv Eksos Brannrøyk NOX SO 2 Asfaltlegging Hva har disse eksponeringene felles? De framkaller kroniske betennelsesforandringer i luftveiene. Så lenge eksponeringen fortsetter vil ikke medikamentell behandling stoppe progresjon av sykdommen. Dette gjelder på lik linje med tobakksrøyking

17 Hva bør gjøres? Arbeidstilsynet 2010 Involvering av partene i arbeidslivet, særlig LO, NHO, og Arbeidstilsynet, i et samarbeid i de viktigste bransjene for å få ned eksponeringen for støv, røyk gass og damp. Norsk Industri/LO har gode erfaringer allerede fra aluminiumsindustrien og annen smelteverksindustri Forebygging av arbeidsbetinget kols: Smelteverksarbeidere, tunnelarbeidere, asfaltarbeidere, bakere, gårdbrukere Kartlegge høy-risiko situasjoner Lage manualer for beste praksis Program for korrekt bruk av personlig verneutstyr Stimulere leger til å melde yrkessykdom Arbeidsbetinget KOLS er definitivt noe å bry seg om! Takk for oppmerksomheten. 67 Sindre Rabben Svedahl, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU 68

18 Bakgrunn Kokker og helse Disposisjon Bakgrunn Kokker og helse Stekeos og helse Luftveiseksponeringer, iskemisk hjertesykdom Hypoteser Forskningsprosjekter Stekeos og helse Kokker, arbeidsmiljø og helse Kokker og kjøkkenarbeidere: Dårlig helse, økt dødelighet spesielt av sykdommer i luftveier Økt forekomst av - tungpustethet og luftveisirritasjon i forbindelse med arbeidet - muskel- og skjelettplager - selvmord - iskemisk hjertesykdom Arbeidsmiljøfaktorer? Står kun 6 år i yrket (i snitt) Halvparten ønsker annet yrke 69 Institutt for samfunnsmedisin 70 Institutt for samfunnsmedisin Bakgrunn Stekeos og helse Bakgrunn Luftveiseksponeringer iskemisk hjertesykdom? Stekeos Ved inhalasjon - irriterer slimhinner i luftveiene inflammasjon? Langvarig eksponering: - rhinitt - nedsatt lungefunksjon - kreft - KOLS - Iskemisk hjertesykdom? Luftforurensning Inflammasjonsreaksjoner Frigjøring av mediatorer - IL-6? Fibrinogen Iskemisk hjertesykdom Koagulabilitet 71 Institutt for samfunnsmedisin 72 Institutt for samfunnsmedisin

19 Hypoteser Forskningsprosjektene Stekeoseksponering: Kortvarig inflammasjon Vedvarende luftveislidelser hos sårbare individ: Astma, KOLS, kreft. Arbeidsmiljøfaktorer hos kokker Dårlig helse hos kokker Forskningsgruppe Stekeos og helse Materiale og metoder Stekeos og helse Eksperimentelt design Friske, ikkerøykende, frivillige Målinger før og etter eksponering for stekeos Målinger før og etter eksponering for vanlig inneluft Institutt for samfunnsmedisin

20 Målinger Kontroll nivå eksponering: - Stasjonært utstyr Stekeos og helse KOKO Kokker, arbeidsmiljø og helse KOKO - Personbårne pumper Lungefunksjonsmåling: - Spirometri Materiale og metoder Utåndingsluft: - Etan - Alveolær NO Kondensert utåndingsluft: - Il1b - 8isoprosthane - LTB4 Epidemiologisk studie Prospektiv kohort, alle som har tatt fagbrev som kokk i Midtnorge fra Spørreskjema om arbeidssted, arbeidsmiljø, sykefravær - Årlig kort oppdatering Blod (serum): - Fibrinogen - IL-6 - d-dimer Lungefunksjonsmåling ved inklusjon (fra 2010) De som slutter som kokk i studieperioden innkalles til samtale 78 Institutt for samfunnsmedisin KOKO Årlig fra Takk for oppmerksomheten! 2009 Spørsmål?: sindre.svedahl@ntnu.no Lungefunksjon Årlig fra

21 Freifjordtunnelen Rehabilitering av undersjøisk tunnel med påsatt trafikk Yrkeshygieniske og arbeidsmedisinske forhold Freifjordtunnelen hvor Yrkeshygieniker Morten Buhagen Freifjordtunnelen spesielt Freifjordtunnelen målsetting Spesielt ved dette tunnelprosjektet: Alt arbeid gjøres om natten 11-timers skift Trafikk passerer i kolonner mens arbeidet pågår Ingen sprengningsarbeider, dvs alle forurensinger i arbeidsatmosfæren (NO 2 + CO + partikler) kommer fra arbeidsaktiviteten, anleggsmaskinene eller fra trafikken Hovedoppgave å finne de faktorer som er bestemmende for eksponeringen i forbindelse med tunnelarbeidet I hovedsak et yrkeshygienisk prosjekt med mange yrkeshygieniske målinger Biologiske målinger tas også for å kunne sammenligne yrkeshygieniske forhold med det som eventuelt avdekkes i blodprøver og pusteprøver Effekten av nattarbeid undersøkes gjennom bruk av spørreskjema 83 84

22 Freifjordtunnelen yrkeshygiene/støy Freifjordtunnelen yrkeshygiene/støv Det måles ekvivalent støynivå og impulsstøy: L Aeq8h De fleste målinger er personrelaterte, noen er stasjonære Støvmålinger med utstyr for størrelsesfraksjonering av partiklene: Respirabelt, torakalt og inhalerbart støv Også direktevisende, loggende støvmålere L pc,peak Kvartsanalyse av de respirable støvprøvene Freifjordtunnelen yrkeshygiene/gass++ Freifjordtunnelen yrkeshygiene De fleste målinger er personrelaterte, noen er stasjonære Målinger av nitrogendioksid (NO 2) og kullos (CO) med direktevisende og loggende instrumenter Prøvetaking av oljetåke / oljedamp Prøvetaking av dieselpartikler Måling av saltsyredamp Måling av ultrafine partikler 87

23 Freifjordtunnelen yrkeshygiene Freifjordtunnelen yrkeshygiene Stasjonær prøvetaking: Støv Gasser Lufthastighet Temperaturer Fuktighet trafikktellinger Freifjordtunnelen arbeidsmedisin Freifjordtunnelen arbeidsmedisin Ekshalert NO 91 92

24 Freifjordtunnelen arbeidsmedisin Freifjordtunnelen arbeidsmedisin Ekshalert pustekondensat (EBC) Blodprøver Freifjordtunnelen arbeidsmedisin Freifjordtunnelen resultater Biologiske prøver hva ser vi etter? Eventuelle endringer i: - Lungefunksjon - Inflammasjonsmarkører og mulige sammenhenger med eksponering for støv/gass Resultater hittil: Høye støynivåer både impulsstøy og ekvivalentnivåer Generelt lave verdier på alle partikulære og gassformige eksponeringer Noen høye korttidsverdier for NO 2 og CO 95 96

25 Freifjordtunnelen prosjektstart Freifjordtunnelen nesten ferdig 98 Freifjordtunnelen etter neste rehabilitering? Og hva vi ellers Gjør og gjerne skulle ha gjort

26 Og hva vi ellers gjør og gjerne skulle ha gjort: Undervisning Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer 10 1