Gol kommune. Handlingsprogram

Transkript

1 Gol kommune Handlingsprogram Budsjettdirektiv Handlingsprogram rådmannen m/stab Handlingsprogram oppvekst og kultur Handlingsprogram samfunn og utvikling Handlingsprogram NAV Gol

2

3 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettdirektiv Årsbudsjett 2017, Handlingsprogram og Økonomiplan Innleiing Gol kommune har hatt eit særs høgt investeringsnivå dei siste to rekneskapsåra samt budsjett Investeringane er lånefinansiert, noko som har vore lønsamt dei siste to åra ettersom renter på innskot har vore marginalt høgare enn renter på lån. Gol kommune har pr. mai 2015 ei lånegjeld på 472 mill. kroner. Det er vidare gjort vedtak om ytterlegare lån til EPC-prosjektet om lag 11,1 mill. kroner (K-sak 18/2016). Det er berekna avdrag i 2016 på 17 mill. kroner. Eit låneopptak må betalast attende. Renter og avdrag finanskostnader blir ført som driftskostnad. Kommunale investeringar har i liten grad ei inntektsside som dekker opp for auka finanskostnader. I nokon tilfelle kan ei kommunal investering føre til ei effektivisering i ordinær drift og følgjeleg reduserte driftskostnader. Det er viktig at prognose på innsparing blir følgd opp i praksis og blir synleg i budsjettet. For dei kommunale investeringane i ny skule og ev. fleirbrukshall med basishall fører ikkje investeringane til auka inntekt eller reduserte driftskostnader som dekker finanskostnadene. Dette er vel kjent for både politikarane og for administrasjonen. Det betyr samstundes at ein må finne andre inntekter eller redusere andre kostnader for å kunne dekke inn meirkostnadane. Økonomiplan for gav signal om at 2016 var eit vanskeleg år, men at vi i perioden måtte justere/redusere driftskostnadene betydeleg. Det vi ikkje fekk justert på drifta i 2016 må gjerast med verknad frå Det er også viktig at signal blir gjeve så tidlig i prosessen at ein kan sette i verk tiltak tidleg i budsjettåret. Økonomiplanen har teke konsekvensen av følgjande investeringstiltak 2016 (eksklusiv VAR): Fullføring nye Gol skule (41,0 mill. kroner) 2016 Fleirbrukshall og basishall (76,0 mill. kroner) budsjett 2016 (ikkje endeleg vedtak) Gol skule digitale tavler (0,75 mill. kroner) 2016 Miljø-trafikksikkerhetstiltak veg (årleg 0,15 mill. kroner) Innkjøp server IKT Hallingdal (1,0 mill. kroner) 2016 (vil bli endra til drift også budsjettmessig) Økonomiplanen har vidare teke konsekvensen av følgjande investeringstiltak 2017 (eksklusiv VAR): Bibliotek (7,0 mill. kroner) 2017 Gol helsetun - kjøkken (4,0 mill. kroner) 2017 Investeringstiltak i henhold til helse- og omsorgsplan (5,6 mill. kroner) 2017 Skjerma avdeling demente samt sansehage (0,6 mill. kroner) 2017 Gol samfunnshus (1,2 mill. kroner) 2017 Gangveg/kulvert FV 51 (2.0 mill. kroner) årleg 2017 og 2018 Desse tiltaka må leggast fram på nytt som nye tiltak ettersom det berre er fyrste året i økonomplanperioden som er bindande. Det er vidare i perioden teke med utskifting av eternit-tak Helsetunet og diverse mindre investeringar. Frå tidlegare veit vi at det vil bli føreslege nye investeringstiltak. Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 1

4 Handlingsprogram og økonomiplan Dei vesentlegaste nye positive driftstiltaka som er lagt inn frå sist økonomiplan er: Intermediære plasser Hallingdal sjukestugu 1,275 mill. kroner auka kostnad xx Reduksjon til andre kommunar vertskommunar fosterbarn 0,4 mill. kroner redusert kostnad 2017 og 1,0 mill. kroner redusert kostnad frå 2018 og utetter Utvida opningstid dagsenteret auka driftskostnader 0,35 mill. kroner frå 2017 og utetter PU reduksjon kostnader 0,6 mill. kroner frå 2017 og utetter Fleirbrukshall og basishall 0,2 mill. kroner auka driftskostnader i 2017 og 1,3 mill. kroner auka driftskostnader frå 2018 Fleirbrukshall og basishall 0,9 mill. kroner auka finanskostnader frå 2017 og utetter Helsetunvegen beising og maling 0,1 mill. kroner i auka driftskostnader for året 2017 Det er grunn til å legge merke seg driftskostnadene som gjeld fleirbrukshall og basishall! Vedtekne innsparingar i 2016 eller før som må få full verknad i : Innsparingar som gjeld drift av bygningar etter bygging av ny skule 2,5 mill. heilårsverknad 2017 Innsparing Helsetunvegen F 7/2013 0,25 mill. kroner 2 Generelt 2.1 Formannskapet sitt vedtak rammer for budsjett 2017 og perioden Etter økonomikonferansen 26. april hadde formannskapet ordinært møte og gjorde i sak 22/2016 slikt vedtak: Barnehagestruktur: Dette skal utgreiast: Alternativ dagens situasjon med tilpasning av drift og bemanning til behov (fleksibilitet) Alternativ nedlegging av grendebarnehager bruk av Herad, Breidokk og Vesterhuset Alternativ sentrum og 1-2 grendabarnehager Alternativ selje Herad og bygge ny barnehage Alternativ selje Herad og bygge på Åsgardane Beslutning: Seinast november 16 Punkt 1 om tilpasning av dagens situasjon legges frem legges frem i junimøtet Eventuell beslutning må tas senest november slik at det ikke kommer i budsjettdebatten. Gjøre vedtak i forkant av budsjettmøtet. Bruke inntil Innarbeide i revidert budsjett Samordna tiltak vidare i kulturarbeidet: Politisk sak: Revidering av Kulturplan samt samorganisering av Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Politisk og administrativ initiativ: Regionalt initiativ på felles plan for kultur og idrettsanlegg Administrativ initiativ: Felles kulturtilbud og/ eller oppretting av kulturnettverk Kommunalt/ politisk initiativ: Kultur og/eller frivillighetskonferanse (regionalt/lokalt) Politisk sak: Framtidig bibliotek, nybygg/påbygg/ombygg/eksisterende Administrativt initiativ: Flytting av Galleri Gol til Gol nye skule Resterende punkter på forrige foil skal diskuteres og vurderes inn i revideringsarbeidet ved rullering av Kulturplan og Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Bibliotek Formannskapet ønsker en avklaring av fremtidig utvikling av bibliotek før budsjettbehandlingen. Vedtak Formannskapet vedtek eit netto driftsresultat for 2017 på kr 0. Vedtaket legg ein del føringar på moment som skal greiast ut som kan gje ei innsparing på drift. rådmannen må legge fram eit balansert budsjett som syner 0 som netto driftsresultat Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 2

5 Handlingsprogram og økonomiplan Utgangspunktet frå 2016 var slik frå økonomiplanen : Dette betyr at vi sjølv med alt anna likt av aktivitet og inntekter frå 2016 må redusere kostnadene våre med 5,1 mill. kroner, auke inntektene med det same eller ein kombinasjon. Alt anna er diverre ikkje likt. Det er i tillegg usikkerhet m.o.t. rammetilskotet samt konsekvensar av kommunereforma. Det kan vi i stor grad ikkje styre sjølv og det er vanskeleg å vite om beløpet vi har som utgangspunkt må auke eller kan reduserast. Andre usikre moment er drift til reinhald og vedlikehald av Læringssenteret på nye Gol skule (ikkje budsjettert). Kva helse- og omsorgsplanen vil bety for kostnader er ikkje kjent. Det er heller ikkje gjort nokon eigen stress-test av auka rentekostnad, men ei prosent endring vil utgjere mellom 3,5 og 4,5 mill. kroner på driftsbudsjettet. Det kommunen sjølv gjer av vedtak gjennom året og som har budsjettkonsekvensar er vårt eige val. Kommunen har også gjort vedtak i dei fyrste månadene som fører med seg kostnader. Desse må også dekkast inn heilårskostnader frå 2017: Vedtak januar april: K-sak 11/2016 kr (stipulert kostnad videreutdanning lærarar) K-sak 18/2016 kr (EPC energioppfølgingskurs) K-sak 18/2016 kr (stipulert EPC renter og avdrag mot auka sal energi) Diverse justeringar kr (introduksjonsprogram netto justert mot kjente auka inntekter) K-sak 42/2016 kr (1,9 mill. i tilskot for mottaket minus 1,4 mill. kroner i auka årlege kostnader til helse og skule K-sak 45/2016 kr (omsorg avlastning) Totalt veit rådmannen følgjeleg om at vi må redusere kostnadene våre med ytterlegare 1,6 mill. kronar. Kva interkommunale samarbeidstiltak gjer er usikkert, men rådmannen har til hensikt å ta dette opp i rådmannsutvalet Arbeidet administrativt: Oppgåva for administrasjonen blir følgjeleg å synleggjere heile og konkrete tiltak som kan gje den naudsynte reduksjon av netto-driftsutgifter i drifta. Dette er ikkje forskjellig frå tidlegare år, men administrasjonen har ikkje tidlegare lukkast å fremme overordna tiltak eller kommunestyret har ikkje ynskt å gjennomføre føreslegne tiltak. Som nemnd i førre avsnitt er det kjente behovet for innsparingar auka frå 5,1 mill. kronar til 6,7 mill. kronar. Det hefter så mykje usikkerheit blant andre inntekter og erfaringar frå innsparingstiltaka i 2016 at rådmannen må legge opp til at administrasjonen samla kan legge fram innsparingstiltak på totalt 8 mill. kroner. Politikarane har også uttrykt ynskje om å få alternativ til dei framlagte tiltaka. I seg sjølv betyr dette at politikarane skal få minst to framlegg til innsparingstiltak som monnar i den storleiken som er naudsynleg. Det ser ikkje rådmannen som mogeleg i denne fasen. Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 3

6 Handlingsprogram og økonomiplan Historikk samfunnsdelen til kommuneplanen Samfunnsdelen til kommuneplanen vart revidert sist gong i Det er denne som dannar grunnlaget for mykje av vårt arbeid og den må også nemnast i handlingsprogrammet. Rådmannen har fleire gonger peika på at samfunnsdelen til kommuneplanen bør revideras på nytt. Svært mykje har endra seg sidan samfunnsdelen sist vart revidert og desse endringane er så dramatiske at heile kartet for kva ein skal prioritere eller ikkje prioritere bør teiknast på nytt. Kva for mål ein skal prioritere eller nedprioritere må vere opp til Kommunestyret sjølv, men administrasjonen må greie ut driftsmessige og budsjettmessige konsekvensar av framlegga som kjem frå det politiske miljø eller som administrasjonen sjølv meiner er gode tiltak. 2.3 Historikk tenestekatalog Avdelingane har frå 2013 jobba med det som heitar tenestekatalog. Desse er sendt vidare til politisk nivå, men ikkje nytta i særleg grad fram til no. Tenestekatalogane vil vere viktig i arbeidet med å revidere samfunnsdelen til kommuneplanen samt måla som tek utgangspunkt i den økonomien som Gol kommune har. Kva er lovpålagte tenester? Kva er minstekravet for å halde seg innafor loven? Kva er Gol kommune sitt tenestetilbod i høve til minstekravet. I dette skal også vere ei vurdering av konsekvensar for brukar, organisasjonen og potensielle inntekter. Rådmannen må be kommunalsjefane gjere tenestekatalogane meir einsarta slik at dei kan nyttast i arbeidet med å tydeleggjere kostnader til lovpålagte tenester og eigne tenester. 2.4 Historikk handlingsprogrammet Dei siste åra har handlingsprogrammet vore nedprioritert som følgje av at fokuset har vore retta mot reduksjon og endring av tenestene. Rådmannen har bede avdelingane prioritere det som er vesentleg. Kan hende har dette ført til at den verbale delen har fått redusert fokus. Når rådmannen no ber om at det blir skrive eit handlingsprogram er det også for å få innspel til endring i samfunnsdelen av kommuneplanen. Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 4

7 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettprosessen Handlingsprogram Handlingsprogrammet har tidlegare år vore utarbeidd for kvar avdeling og med ganske forskjellig fokus. Det bryt litt med dei siste åra sine utfordringar og erfaringar der avdelingane sjølv ikkje har vore i stand til å legge fram tiltak i samsvar med budsjettdirektivet. Rådmannen ber kommunalsjefane skrive handlingsprogram for for sine einingar. Det betyr at handlingsprogram skal opprettast for kvar ansvarleg person (som må samle informasjon for områda som er nemnd): Rådmann o o o o o o o o Sekretariat og tenestetorg inkl. fagansvar 360 og IKA Kongsberg IKS Løns- og personalavdeling inkl. lærlingar Økonomiavdeling inkl. rammetilskot og skatt, kraft, eigedomsskatt, renter og avdrag, kommunerevisjon IKS Barnevern (inntil vidare) IKT Hallingdal Gol kyrkjelege fellesråd Gol kommunale eigedomar AS Skatteoppkrevaren i Hallingdal Kommunalsjef oppvekst og kultur: o Gol skule o Gol barnehage o Læringssenteret Gol o Kultur o PPT og OT Nedre Hallingdal Kommunalsjef helse- og omsorg o Helse o Omsorg institusjon o Omsorg helsehjelp i heimen o Omsorg PU o Miljøretta helsevern o Stiftelsen Hallingdal Krisesenter o Sosial / NAV Gol Kommunalsjef samfunn og utvikling o Utbyggingsavdelinga o Kommunalteknisk avdeling VARS o Kommunalteknisk avdeling veg o Miljø og næringsavdelinga inkl. konsesjonsavgifter og næringsfond o Bygg og drift o Hallingdal Brann- og redningsteneste IKS o Hallingdal Renovasjon IKS o Etablerarsenteret Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 5

8 Handlingsprogram og økonomiplan Rådmannen ynskjer at handlingsprogrammet tek utgangspunkt i det arbeidet som er lagt ned i tenestekatalogane og ser spesielt etter om ei anna organisering kan løyse oppgåvene meir rasjonelt. Malen for handlingsprogrammet følgjar som vedlegg. Rådmannen ber om at handlingsprogrammet er på maksimalt 10 sider frå kvar kommunalsjef. 3.2 økonomiplan driftsbudsjettet føresetnader for arbeidet Årsbudsjettet for 2016 er retningsgjevande og det er dette grunnlaget ein skal nytte som utgangspunkt for å gjere omprioriteringar i drifta. Dersom det i utgangspunktet er meint delvis verknad i 2016 må dette få heilårsverknad i Heimelsregisteret Heimelsregisteret dannar grunnlaget for berekning av løn. Det er berre kommunestyret som kan opprette heimlar og ta vekk heimlar. Rådmannen ber kommunalsjefane gjere ei gjennomgang av heimlane på sine områder. Gjennomgangen må vere kritisk og inkludere heimlane i høve til tidlegare vedtak og aktivitet. Lønsbudsjettet Rådmannen tek utgangspunkt i vedtekne heimelsregister og med det lønsnivået som gjeld pr. juni Konsekvensane av lønsoppgjeret skal vere kjent i grove trekk % av driftsutgiftene i Gol kommune nyttast til å betale løn og sosiale utgifter. For nokre avdelingar utgjør løn og sosiale utgifter % av driftsutgiftene. Det blir rekna med 2,5 % auke i løns-utgiftene frå Beløpet blir lagt inn på sentral post. Sjølv om lønsoppgjeret i 2016 var lågare enn dei siste åra, så er det likevel ikkje så lågt som det må vere for at vi skal kunne redusere driftskostnadene våre så mykje som må til. Skal ein redusere på tilboda må ein følgjeleg sjå på lønsutgiftene. Det er ikkje lagt opp til oppseiingar. Alle ledige stillingar og all vakanse må bli vurdert i samråd med rådmannen og leiarteamet med sikte på å finne best mogelege løysingar for Gol kommune som organisasjon. Andre utgifter Rådmannen legg opp til normal prisauke for andre utgifter og stipulerer desse til 3,0 %. Desse har normalt ikkje vorte godtgjort når endeleg budsjett blir gjort opp ettersom det er liten vits i å auke budsjettet med prisauke, for deretter å redusere budsjettet med prisauke + ein generell reduksjon. Inntekter gebyr og sal Rådmannen legg opp til ei auke i inntekter som blir bestemt av kommunen sjølv med 4 %, men reknar med at avdelingane ser dette opp mot andre, samanliknbare kommunar. Avdelingane må sjå etter nye inntekter der dei kan det. Det blir eigen sak om gebyrregulativet og sjølve gebyrregulativet skal bli vedteke i september. Dette blir meir ryddig for brukarane som får god tid til å førebu seg på ev. endringar. For dei tenestene som følgjer skuleår må dette bli presisert tydeleg, t.d. kulturskule. Inntekter frie inntekter Rådmannen legg opp til å budsjettere i samsvar med signal frå regjeringa, dvs. at dei frie inntektene aukar som generell løns- og prisauke. Som synt i innleiinga er dette risikabelt, men alternativet er ikkje betre. Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 6

9 Handlingsprogram og økonomiplan Frie midlar er ikkje øyremerka. Det betyr at sjølv om Stortinget seier dei vil auke innsatsen på eit område og seier dei legg inn eit beløp i rammetilskotet, så er det fortsatt frie inntekter for kommunen. Faste prisar Økonomiplanen blir utarbeidd i faste prisar og så langt det let seg gjere i 2017-prisar. Det vil bli forsøkt laga rapportar som bereknar konsekvensar av endra løns- og prisføresetnader utover i perioden Kostnader og inntekter samarbeidstiltak i regionen: Rådmannen må be dei som sit i styringsgrupper eller som er med i styrande organ i interkommunale tiltak om å signalisere same behov for innstrammingar som for avdelingane i Gol kommune. Dersom eit samarbeidstiltak signaliserer behov for meir auke enn normal løns- og prisauke vil avdelinga som nyttar tenester frå samarbeidet kunne risikere å måtte dekke dette av eiga ramme. 3.3 Nye tiltak investeringar og endring i tiltak/tilbod frå etablert drift: Rådmannen har dei siste åra arbeida for å få synleggjort konkrete og heilskapelege tiltak, positive som negative. Dette gjeld både investeringar og drift økonomiplan investeringar som effektiviserar drifta - skjema: Økonomiplan for la opp til eit fortsatt ekspansivt investeringsbudsjett sjå side 1 i dette dokument, samt kommunestyresak 103/2015 Normalt vil investeringsbudsjettet bli vurdert fyrst. Når ein veit investeringsbudsjettet med driftskonsekvensar så veit ein om driftsbudsjettet må reduserast eller om politikarane har midlar til å drive positiv politikk (gode føremål). Det er berre 2016-budsjettet som er bindande. Dette betyr at tiltak som er nemnd i perioden må utarbeidast på nytt, ev. med endringar for perioden eller for nye tiltak i Vi nyttar 2016-kronar i dette arbeidet. Skjema for investeringstiltak finn vil følgje som vedlegg: I1A Investeringstiltak effektivisering Det er dette skjemaet de skal nytte, prosjektnummer tek økonomisjefen seg av. Side 1 av skjemaet skal gi eit anslag over kva det kostar å investere i tiltaket, side 2 skal gi informasjon om kva for driftsmessige konsekvensar investeringa fører med seg. Reduksjonar i driftsbudsjettet som følgje av investeringa skal skrivast med negative verdiar. Ver kreativ! Ei god investering er ei investering som reduserer driftsbudsjettet! Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 7

10 Handlingsprogram og økonomiplan økonomiplan investeringar som aukar standarden - skjema: Mange kommunale investeringar vil ikkje vere knytt til effektivisering. Nye investeringar som aukar standarden/kvaliteten bygningsmesseg skal førast på dette skjemaet (følgjer som vedlegg): I1A Investeringstiltak auka_kvalitet økonomiplan investeringar som gjeld VARS - skjema: Investeringar på sjølvkost-området er mykje enklare å legge inn enn andre investeringar. Rådmannen ber likevel om at det er ei klar oppfatning av kva som er nye investeringar, kva som er standardheving og kva som er kostnader for å halde tidlegare standard (som i fleire tilfelle kan vere drift). Investeringar som gjeld VARS skal førast på skjema (følgjer som vedlegg): I1 VAR-Investeringstiltak negative tiltak: Rådmannen vil at kommunalsjefane skal komme med innsparingstiltak tilsvarande det beløpet som er nemnd i punkt dvs. 8 mill. kroner. Tiltaka må vere reelle og ha heilårsverknad. Dersom tiltaka ikkje har heilårsverknad må dei syne dette spesielt. Halvårlege tiltak må ha innsparing på anna vis for det aktuelle året. Dei negative tiltaka er meint å skape rom for omprioriteringar eller rett og slett berre å kunne makte den daglege drifta i framtida. Årsaken til situasjonen er jo at dei folkevalde har valt å investere i skulebygg, samt legg opp til å investere ytterlegare i fleirbrukshall med basishall. Dei folkevalde har ikkje samstundes vald vekk noko anna. Innsparingstiltaka er meint å ta utgangspunkt i 2016-budsjettet. Korleis kunne 2016 ha vore drifta annleis med mindre budsjettmidlar? Tiltak som allereie er lagt inn som føresetnad for sist økonomiplan skal ikkje takast med ei gong til rådmannen må ha tiltak som er nye. Dette gjeld t.d. reduksjon i reinhald og vedlikehald for bygning og drift der heilårsverknad for drift av nytt skulebygg er budsjettert å bli 2,5 mill. lågare for eit heilt årsbudsjett enn dei gamle bygga. Kommunalsjefane blir bedt om å legge fram tiltak som redusere netto-utgiftene med følgjande beløp (dette er NYE reduksjonar i høve til 2016-drifta, tidlegare framlegg til innsparingar skal ikkje takast med på nytt): Rådmann med stab 1,0 mill. kroner Kommunalsjef oppvekst og kultur 2,5 mill. kroner Kommunalsjef helse- og omsorg 2,5 mill. kroner Kommunalsjef samfunn og utvikling 2,0 mill. kroner Tiltaka skal leggast fram på same måte som tidlegare år, dvs. på skjema (følgjer vedlagt): N1 Negative_tiltak-Driftsbudsjett Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 8

11 Handlingsprogram og økonomiplan positive driftstiltak Gjennom budsjettåret vil det komme informasjon om både nye lovverk, nye statlege krav samt vedtak frå dei folkevalde med budsjettkonsekvensar utover perioden. Nye brukarar kan ha kome til som krev meir ressursar. I tillegg vil det vere definerte politiske mål frå tidlegare som administrasjonen av ymse grunnar ikkje har vore i stand til å nå. Ev. motsett verknad må rådmannen rekne med blir synt som negative tiltak. Rådmannen tenker her særskilt på tiltak som har fått spesiell løyving tidlegare, men som av ymse grunnar ikkje er aktuelle lenger. Tiltaka skal leggast fram på same måte som tidlegare år, dvs. på skjema (følgjer som vedlegg): D1 Driftstiltak saksnummer Saksnummeret som skal nyttast i 360 er 16/ Kommunalsjefane må nytte INTERNT notat. Alle har tilgang til å legge inn notat i saka. Desse notata er det formelle frå kommunalsjefane til rådmannen. Frist for ferdigstilling av framlegg frå kommunalsjefane er fredag 1. juli. Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 9

12 Handlingsprogram og økonomiplan Årsbudsjett 2017 Rådmannen kjem frå og med budsjett 2017 til å jobbe ut detaljbudsjettet saman med kommunalsjefane som så må rådføre seg med enhetsleiarane for sine områder. Dette er ei utvikling samanlikna med dei seinaste åra. Kommunalsjefane sine forslag til handlingsprogram og tiltak vil bli klargjort for trykking i andre veke av august. UKL og UNN skal ha desse tilsendt til sitt møte i slutten av august. Utvala planlegg sjølv gjennomgangen av forslaga. Administrasjonen må likevel vere førebudd på at gjennomgangen av handlingsprogramma kan ta til i utvala i august. Prosessen vidare blir som følgjer: Innleiande møte med kommunalsjefane 13. juni Alle dokument blir lagt inn i 360 som interne notat Saksnr. 16/01741 Handlingsprogram skal vere ferdig levert av kommunalsjefane innan 1. juli 2016 Skjema for investeringstiltak - samt negative og positive driftstiltak skal vere ferdig levert av kommunalsjefane innan 1. juli 2016 Framlegg til sak gebyr-regulativ skal vere ferdig levert av økonomisjefen innan 12. august Framlegg til gebyr-regulativ (prisar) skal vere levert av kommunalsjefane innen 12. august o Gebyr skal gjelde frå hvis ikkje anna meint og begrunna Framlegg til heimelsoversikt for ansvarsområdet til kommunalsjefane skal vere levert av kommunalsjefane innan 12. august Eit foreløpig framlegg til Handlingsprogram og økonomiplan for skal vere ferdig frå rådmannen innan 26. august 2016 Statsbudsjettet blir lagt fram i fyrste halvdel av oktober Budsjett og økonomiplan blir presentert for heile kommunestyret på ein budsjettkonferanse i oktober Formannskapet behandlar budsjettet i fyrste møte etter budsjettkonferansen. Ytterligare bestillingar til kommunalsjefane kan bli bestemt der Kommunestyret behandlar handlingsprogram med økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 seinast i desember-møte Hege Mørk Rådmann Gol, 6. juni 2016 Arne Fredriksen økonomisjef Handlingsprogram Budsjett Budsjettdirektiv Side 10

13 Handlingsprogram og økonomiplan HANDLINGSPROGRAM Rådmannen med stab administrativ leiing Området gjeld: Rådmannen Sekretariat med tenestetorg Løns- og personalavdeling Økonomiavdeling Kommunalsjef Samfunn og utvikling del av stilling Kommunalsjef Oppvekst og kultur del av stilling Kommunalsjef Helse og omsorg del av stilling POLITISKE MÅL SAMFUNNSDELEN Staben skal støtte rådmannen i arbeidet med: Drive og utvikle Gol kommune i samsvar med lover, forskrifter og overordna instruksar Sjå til at dei sakene som blir lagt fram for folkevalde organ er forsvarleg utgreidd og at vedtak blir sett i verk Vidare skal staben støtte rådmannen når det gjeld å: Sørgje for at dei folkevalde har tilfredsstillande vilkår for å uføre sine oppgåver Gjere kommunen til ein effektiv, fleksibel, utviklingsfokusert og nyskapande organisasjon Bidra til at kommunen har eit ajourført planverk Bidra til at avdelingane når sine mål Utvikle rutinar for rapportering og kvalitetssikring av tenestene som kommunen skal yte Sikre at kommunen har eit tilfredstillande økonomiforvaltning både på kort og lang sikt Framstå som ein attraktiv arbeidsgjevar som legg til rette for å rekruttere og behalde kompetente medarbeidarar Leggje til rette for utvikling av godt arbeidsmiljø i alle avdelingane Utvikle positiv identitet og godt omdømme Gjere kommunen til ein aktiv medspelar og pådrivar i regionalt samarbeid for administrative og tekniske fellesløysingar Innafor dei einskilde verksemdene er det administrative mål. Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 11

14 Handlingsprogram og økonomiplan POLITISKE MÅL VEDTAK I PERIODEN Kommunestyresak 1/2016 Organisasjonsstruktur Gol kommune. Oppretting av 3 stillingar som kommunalsjefar: - Kommunalsjef samfunn og utvikling - Kommunalsjef oppvekst og kultur - Kommunalsjef helse- og omsorg er faglig ansvarlige for sine områder, men inngår i rådmannen sitt leiarteam. Stillingane er inntil vidare definert som administrative stillingar (KOSTRA-messig). Inntil vidare vil desse stillingane også inngå i dei målsettingane som gjeld for rådmannen med stab, men vil også vere ansvarlig for å nå politiske mål for sitt område og sitt hovudutval. STATLIGE MÅL LOVVERK Kommuneloven LOV Forvaltningsloven LOV Arkivlova Lov Plan- og bygningsloven LOV Arbeidsmiljøloven LOV Diverse forskrifter og standardar om rekneskap, løn, arbeidmiljø m.v. VURDERING AV MÅLSETTINGENE FORSLAG TIL DEBATT Regionalt samarbeid: Løn- og økonomi: Mange av løns- og økonomi -oppgåvene bør vere mogeleg å samle for Hallingdal. Eit felles datasystem samt eit etablert og godt samarbeid for funksjonane gjennom mange år bør gjere dette lett. Plassering for kontor eller kvar oppgåvene blir løyst frå bør vere underordna. Potensial for eit sterkare fagmiljø og potensial for rasjonalisering og innsparing er betydeleg for regionen. Skjenkesaker: Skjenkesaker bør vurderast samla som regionalt samarbeid. Plassering for kontor eller kvar oppgåver blir løyst frå bør vere underordna. Potensial for eit sterkare fagmiljø bør vere mogeleg. Eigedomsskatt: Saker som gjeld eigedomsskatt bør vurderast samla som regionalt samarbeid. Potensial for eit sterkare fagmiljø bør vere mogeleg. Kommuneplanlegging: Sjølv om stilling som kommuneplanleggar vart endra til stilling som kommunalsjef for samfunn og utvikling, så er ikkje behovet for kommuneplanleggar blitt mindre. Eit sterkare samarbeid på området vil truleg vere bra for Gol kommune, men også potensial for eit sterkare fagmiljø bør vere mogeleg. Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunane i Hallingdal har eit godt etablert samarbeid på veldig mange områder som gjeld sikkerheit og beredskap og vil i stor grad vere avhengig av kvarandre i krisesituasjonar. Eit sterkare samarbeid på området vil kunne styrke både kompetanse og kvalitet. Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 12

15 Handlingsprogram og økonomiplan FORSLAG TIL INNSPARINGSTILTAK MED KONSEKVENSER FOR POLITISKE OG STATLIGE MÅL 9704 Tenestetorget - permisjon 20 % Tenestetorget - overtaking oppgåver andre Tenestetorg-sekretariat - reduksjon div. poster Politisk - diverse innsparinger Personal - reduksjon lærlinger inkl. arb.g.avg Personal - reduksjon seniorpolitiske tiltak Personal - felles lønningskontor i Hallingdal Personal - felles kontor skjenkesaker/pensjon Personal - reduksjon "Aktiv bedrift" Totale forslag - innsparinger Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 13

16 Handlingsprogram og økonomiplan INNSPARINGSTILTAK RÅDMANNEN MED STAB Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 14

17 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Permisjon 20 % tenestetorget Prioritetsnr. Neg1 innan avdelinga Prosjekt 9704 Tiltak(beskriving Vakansar i avdelinga blir løyst ved å bruke andre ressursar på avdelinga nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Tjenestetorget har fått forespørsel om omsorgspermisjon. Dette løses internt utan bruk av vikar. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 15

18 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Auka tenesteproduksjon (overtaking av andre oppgåver) Prioritetsnr. Neg2 innan avdelinga Prosjekt 9705 Tiltak(beskriving Tenestetorget er sentral på mange måtar og kan gjere oppgåver frå andre nøkkelord) avdelingar (som sjølv må spare) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Tjenestetorget er bemannet alle dager og har både kompetanse til og ønske om å ta seg flere oppgaver fra andre avdelinger. For at det skal bli en innsparing totalt sett krever det likevel at annen avdeling reduserer sin stillingsstørrelse. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 16

19 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Tenestetorg og sekretariat reduksjon av diverse budsjettposter Prioritetsnr. Neg3 innan avdelinga Prosjekt 9707 Tiltak(beskriving nøkkelord) Tenestetorget og sekretariatet har diverse små-poster som en kan redusere tenestetorg MINUS sekretariat MINUS Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Sekretariatet foretar løpende vurdering av utgiftsposter og synliggjør de endringene som er aktuelle På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 17

20 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Politisk reduksjon av diverse budsjettposter Prioritetsnr. Neg4 innan avdelinga Prosjekt 9708 Tiltak(beskriving nøkkelord) Innsparing på budsjett for politiske utvalt ved reduksjon av driftsutgifter (reklame, profilering, annonseutgifter, driftsutg. Til transportmidler): MINUS MINUS MINUS Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Driftspostene kan reduseres ved å bruke hjemmeside og sosiale medier i stedet for annonsering i aviser. Driftsutgifter til transportmidler er ikke lenger en aktuell post. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 18

21 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Personal reduksjon bruk av lærlinger Prioritetsnr. Neg5 (rådmannen sitt framlegg) innan avdelinga Prosjekt 9709 Tiltak(beskriving Redusert inntak av lærlinger nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Lærlingeordninga er et viktig tiltak for å tilby ungdom kompetanse på flere områder. Opplegget gir kommunen nyttig arbeidskraft under opplæring, men også administrative oppgaver for å organisere og gi nødvendig opplæring i opplæringsløpet. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 19

22 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Redusere seniorpolitiske tiltak bonus og tilrettelegging Prioritetsnr. Neg1 innan avdelinga Prosjekt 9710 Tiltak(beskriving Vi har i dag 3 seniorpolitiske tiltak. 1. bonus utbetaling, 2 tilskott til nøkkelord) tilrettelegging og % løn for 80 % tilstedeværelse. Dei to første tiltaka er finansiert av sentral post det tredje av avdelingane dersom det er naudsynt å leige inn vikar. Desse tre tiltaka blir foreslått erstatta av eit mindre omfattande tilbod om 10 ekstra fridagar pr å for tilsette som har fylt 62 år og fram til 67 år Henvisning Ikkje lovpålagt velferdsgode lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Alle tilsette som ikkje har bedt om og fått eit av dei andre seniorpolitiske tiltak har fått utbetalt ein bonusnetter fylte 62 år, dette foreslår vi å fjerne Eit anna seniorpolitisk tiltak til tilskott til avdelingane til tilrettelegging for at den tilsette skal stå i arbeid lenger.dei siste åra har dette i all hovudsak blitt brukt til ekstra fridagar, opp til 22 dagar i året. Dette foreslår vi at blir endra og at den tilsette som har fylt 62 år får 10 ekstra fridagar i året fram til fylte 67 år. Dette tilbodet dekkast av avdelinga dersom det er naudsynt å leige inn vikar. Tiltaket 100 % løn for 80 % tilstedeværelse på arbeidsplassen foreslår vi også å fjerne. Dette tiltaket er finnansiert av avdelinga sjølv i dag. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 20

23 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Samordne behandling av skjenkesaker, pensjonskontor m.v. Prioritetsnr. Neg3 innan avdelinga Prosjekt 9712 Tiltak(beskriving Samordne fleire oppgåver av mindre omfang slik at vi han oppnå høyere nøkkelord) kompetanse og ikkje bruke så mye tid i 6 kommunar på desse oppgåvene Henvisning Ikkje lovpålagt i denne formen lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Det er noen små oppgåver som alle kommunane gjør. Dei som utfører oppgåva gjør det i tillegg til sin opprinelege jobb, har nødvendig kompetanse, men gjør ikkje oppgåva så ofte at han/ho får spesielt god kompetanse. Når det er kurs og oppdateringar bruker 6 personer eller med frå Hallingdal tids på kurs og møter På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: I utgrieingsfasen kan vi søkje om OU-midlar På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Desse oppgåvene blir gjort raskare og meir effektivt av personell som har ein betre kompetanse enn i dag Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 21

24 Handlingsprogram og økonomiplan Tiltaknr Aktiv bedrift reduksjon av tiltak Prioritetsnr. Neg5 innan avdelinga Prosjekt 9713 Tiltak(beskriving Avvikle dagens tilbod om å registrere fysisk aktivitet i kampanjevekene ikkje nøkkelord) dele ut premiar eller subsidiere velferdskvelden i november Henvisning Ikkje lovpålagt i denne formen lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: To til tre ganger i året har vi ein konkuranse mellom lag av dei tilsette, kven er mest aktiv under kampanjen denne gongen. Den tekniske lønsninga vi abinerer på frå Norges bedriftsiderttsforbund koster kr ,- pr år. I tillegg bruker vi penger frå velferdsbudsjettet til premiar og velferdskveld med premieutdeling På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Desse oppgåvene blir gjort raskare og meir effektivt av personell som har ein betre kompetanse enn i dag Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Det kan bli oppfatta som vi ikkje famstår som ein attraktiv arbeidsgjevar så tilbodet bør erstattast med noko som ikkje kostar pengar. Tiltaket «Aktiv bedrift» har også hatt som målsetting å bygje eit godt arbeidsmiljø. Blir tiltaket avvikla må vi legge større vekt på dei andre arbeidsmiljøtiltaka Handlingsprogram Rådmannen med stab Side 22

25 Handlingsprogram og økonomiplan Oppvekst og kultur

26 POLITISKE MÅL SAMFUNNSDELEN Gol kommune skal vera ein kommune det er godt å vekse opp i. Gol kommue skal ta vare på og vidareutvikle kulturarv og tradisjonar i eit fleirkulturelt samfunn. Gol kommune skal vera blant dei fremste i landet når det gjeld læringsmiljø og kunnskapsutvikling. Kommunen skal vera eit sentrum for spennande kunnskapsbedrifter og kreative fagmijø. Rausheit i møte med menneske frå framande kulturar er naudsynt i eit samfunn med veksande tal innbyggjarar frå andre nasjonar. God grunnutdanning og livslang læring skal sikre velferd og livskvalitet for innbyggjarane i kommunen. Eit godt barnehage- og skuletilbod skal sikre kvalifisering til vidare utdanning og yrkesliv/arbeidsliv. Det skal leggjast til rette for eit inkluderande læringsmiljø med rom for mangfald slik at alle kan oppleva meistring, utvikling og vekst i eit stimulerande miljø. Gol kommune vil arbeide for at kunnskapsbedrifter og fagmiljø skal kunne etablere seg i kommunen. God fagkompetanse i barnehage og skule skal sikrast ved aktive rekrutteringstiltak. Kommunen vil vera med å leggje til rette for at vidareutdanning og kompetanseheving skal vera tilgjengeleg for alle. Gol kommune skal leggje til rette for kompetanseheving for alle sine tilsette. Kulturminne skal sikrast gjennom vern og bruk. Gol kommune skal leggje til rette for mangfald og kvalitet i kulturtilbodet med Hallingmo som naturleg midtpunkt. Gol kommune skal medverke til å styrkje sosialt fellesskap gjennom tilretteleggjing for aktivitet i friviljuge lag og organisasjonar. Alle skal ha høve til å delta i varierte og meiningsfylte fritidstilbod. POLITISKE MÅL VEDTAK I PERIODEN Barnehagen: UKL-sak 35/15 Plan for kompetanseutvikling F-skapet sak 22/16 Barnehagestruktur skal utgreiast med ulike alternativ Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 23

27 Grunnskulen: UKL-sak 4/16 Endringar i organisasjonen for grunnskulen i Gol frå UKL-sak 5/16 K-sak 11/ 16 K-sak 12/16 Avtale om veiledning i kvalitetsutvikling for grunnskulen i Gol. Kompetanse for kvalitet. Strategi for vidareutdanning av lærarar i grunnskulen i Gol fram mot 2025 Organisering av skuledagen og skuleveka Nye Gol skule UKL-sak 35/16 Kompetanseutvikling Gol skule skuleåret K-sak 50/16 Vedtekter for SFO Gol kommune. Endring frå K-sak 51/16 Vaksenopplæring: K-sak 97/15 k-sak 10/16 Elevane sitt psykososiale arbeidsmiljø. Førebyggjande tiltak Nye Gol skule Lokaler til Læringssenteret Stillingsheimlar undervisning og stillingsheimel sakshandsamar Kultur: K-sak 103/15 Investering nr 5 Bibliotek. Avsett i økonomiplanen (budsjettsaka) F- sak 22/16 Revidering av kulturplan og Plan for idrett og friluftsliv Kulturkonferanse Framtidig bibliotekteneste K-sak 64/16 Fleirbrukshall Hallingmo val av entrepenør og finansieringl K-sak 43/16 Forskottering av kostnad kunstgrasbane 2 på Hallingmo UKL-sak 14/16 Revidering av plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet UKL-sak Den kulturelle skulesekke. Strategi STATLIGE MÅL LOVVERK Barnehage: Alle barn har rett til barnehageplass. Gol barnehage arbeider etter Lov om barnehagar m. forskrifter, Rammeplan for barnehagar og vedtekter for Gol barnehage Grunnskule: Drifta ved skulen er heimla i Opplæringslova og tilhøyrande læreplanar. SFO er også heimla i Opplæringslova, men blir styrt etter kommunale vedtekter. Vaksenopplæring: Drifta ved læringssenteret er er heimla i Opplæringslova 4A-1 og 4A-2 (grunnskuleopplæring for vaksne) og Introduksjonslova (norskopplæring) og tilhøyrande læreplanar. Kultur: Kulturlova, Folkeblioteklova, Opplæringslova 13.6 om musikk og kulturskoletilbod, Kulturminnelova, Plan- og bygningslova, Lov om film og videogram, Lov om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 24

28 STATUS PÅ AVDELINGA I FORHOLD TIL POLITISKE OG STATLIGE MÅL Barnehage: Alle som har rett til barnehageplass får plass i tråd med dei krava lova stiller. Gol kommune gir også barn plass i barnehagen gjennom året jf. vedtak i kommuneplan. Dette er eit tilbod ut over lovkravet. I Lov om barnehagar står det «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» Gol har låg andel med fagutdanna assistentar, og det er ingen menn som er fast tilsett i barnehagen. Dette gjev m.a. dårlegare plassering på kommunebarometeret. Kva skal målast Siste måling Landssnitt Mål Del av barn 1-5 år i barnehage 89,6% 96,6 100% 3 5 år 80% 1 2 år Tal menn i barnehagen 0% (pr. aug. 2016) 9% 5% Tala nedanfor er henta frå Barnehagefakta (Udir) og KOSTRA som visar korleis Gol barnehage ligg i forhold til nasjonen på utvalde nøkkeltall. Nøkkeltall Gol kommune Nasjonalt Antall barn per tilsett 5,7 6 Andel barnehagar som oppfyller pedagognormen 66,7% 70,3% Prosent av tilsette barnehagelærar 41% 41% Prosent av tilsette barne- og ungdomsarbeider 11% 18% Prosent av tilsette assistent (anna bakgrunn) 48% 41% Andel minoritetsspråkleg barn i forhold til bosatte 65,6% 73,9% Andel minoritetsspråkleg barn av alle barna i bhg 20,2% 15,3% Andel barn med tilrettelagte tiltak ( ) 6,2% 9,9% Grunnskule: Mål for grunnskulen i Gol beste arena for læring og vekst. Elevens læring er i sentrum alle skal kunne nå så langt som dei har evner til. (k-sak 57/11) Tala nedanfor er henta frå Skoleporten og seier noko om ressursinnsats og prioritering i grunnopplæringa frå kommunane. Tala gjeld skuleåret Grunnskulepoeng 38,6 41,2 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 4,6 4,2 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 4,2 4,2 Mobbing 7. trinn 1,1 1,2 Mobbing i skolene på 10.trinn 1,2 1,2 Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 25

29 Vaksenopplæring: Tala er for deltakarar frå nedre Hallingdal som får opplæringa si på Gol. Det er berre teke med resultata for våren. Resultata frå prøva vinter har for få deltakarar til at det kjem fram i statistikkane. Samfunnfagprøven resultat 2015 Bestått prøve: Landet 78% Gol 79% Norskprøven resultat vår 2015 posentandel Nedre Hallingdal Tal kandidatar B1 (høgaste nivå)% A2 (mellomnivå)% 34 Nasjonalt 40 Nasjonalt 50 Munnleg Gol 56 Gol 35 Lytteforståing 33 Nasjonalt 59 Nasjonalt 31 Gol 55 Gol 39 Leseforståing 33 Nasjonalt 60 Nasjonalt 23 Gol 64 Gol 18 Skriftleg 33 Nasjonalt 26 Nasjonalt 50 framstilling Gol 27 Gol 48 A1 (lågaste nivå)% Nasjonalt 9 Gol 9 Nasjonalt 10 Gol 6 Nasjonalt 15 Gol 12 Nasjonalt 21 Gol 18 Tabellen viser kor mange personar som tok ei norskprøve og prosentvis resultatet på dei ulike delprøvene for munnleg og for lesing, lytting og skriftleg. Frå og med sommaren 2014 er det nye prøver i norsk. Dette gjer at resultata ikkje kan samanliknast med tidligare resultat. Det er ikkje lenger mogeleg å stryke på norskprøvene. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå B1, A2, A1, om resultatet var under nivå A1 eller om det ikkje var grunnlag for å vurdere nivået. Fra og med vinter 2015 måler Norskprøven også språknivå B2. Ein omtale av språknivåa er tilgjengelig på vox.no. Tabellen oppgir kor mange personar som har gått opp til prøve i den aktuelle kommunen uavhengig av eleven sin bukommune. Grunnskuleopplæring: Det er ikkje opplysingar om resultata for grunnskuleopplæring for vaksne på landsplan. Det er difor ikkje mogeleg å samanlikne resultata i Hallingdal med resultat andre stader i landet. For Hallingdalskommunane er resultatet våren 2016 dette: Av dei deltakarane som har fullført grunnskule våren 2016 har x fått karakteren xx eller betre. Eksamensresultat skriftleg: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 26

30 Kultur Overordna mål for kulturavdelinga Biblioteket skal styrkjast som møteplass og kulturarena Tilbodet av digitale formidlingstenester skal aukast Gol kommune skal profilere seg og bygge sin identitet på synleggjering av kulturminne og lokalhistorie og skal bidra til å spreie kunnskap om kulturarven vår Kultur skal brukast aktivt i sentrumsutviklinga og som omdømmebyggjar for Gol Kulturskulen skal vera eit kulturpedagogisk ressurssenter i kommunen og skal støtte, hjelpe og samarbeide med andre aktørar som barnehage, skuleverk, det frivillige kulturlivet, næringslivet og andre aktørar Det skal utviklast aktivitetsanlegg som er tilpassa barn og ungdoms behov for spennande utfordringar og uorganisert fysisk aktivitet. Kommunen skal leggje til rette for og stimulere til eit rikt og mangfaldig organisasjonsliv ved hjelp av økonomiske tilskot, rettleiing og informasjon Det blir ikkje gitt tilskot til prosjekt og arrangement for frivillige lag og organisasjonar. Det blir gitt aktivitetstilskot for barn under 18 år. Det blir vidare gitt tilskot til husleige. Det er ikkje vedteke igangsetting av arbeid med kulturminneplan. Det er heller ikkje gjort vedtak om revidering av kulturplanen. Biblioteket er tilgjengeleg for skulane og publikum på dag og kveldstid, utanom sundag og måndag. Det er ikkje tilstrekkeleg med midlar til nyinnkjøp av bøker. Kulturskulen brukar gruppeundervisning i større grad. Dette er ikkje alltid fagleg forsvarleg. Det er heller ikkje det som elevane etterspør eller ynskjer. Det er eit ynskje å få opp talet på elevar på kulturskulen. Frå hausten 2016 er kulturskulen samlokalisert med Gol skule. Dette kan gi positive verknader for elevtalet, sidan aktiviteten på kulturskulen er lettare å samordne med SFO og skulekvardagen elles. Det er ikkje tilstrekkeleg med midlar for å gjennomføre forestillingar som er opne for publikum. Det er heller ikkje midlar til å gjennomføre arrangement som er særleg retta mot integrering og inkludering. Det er ikkje budsjettmessig dekning for Gol kommune å ha deltakarar deltakarar på Ungdommens kulturmønstring. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 27

31 TENESTEKATALOGEN LOVPÅLAGTE / IKKE LOVPÅLAGTE OPPGÅVER FØLT KVALITET PÅ TJENESTENE Barnehage: Gol kommune tek inn barn fortløpande gjennom barnehageåret. Dette er eit tilbod ut over lovkravet, og fører til at det er litt ledig kapasitet i hausthalvåret. Ved auke i barnetalet utover normal barnegruppe kan det på enkelte avdelingar føre til at minstekravet til tal på pedagogar ikkje blir gjennomført. Grunnskule: Oppgåve/tenesteområde Nivå på teneste Administrasjon /leiing Vedtatt 300% i K-sak 7/15 Vanleg opplæring Elevtal i klassane vil vera på 18 ( 1. kl.) (b-trinn) Nye klasserom bygd for 25. (jfr. K-sak 50/09) Klassedeling etter målform Spesialundervisning Tilpassa opplæring /tidleg innsats Norsk for minoritetsspråklege Morsmålsoplæring Sosialpedagogiske oppgåver Assistentoppgåver skulen inkl. leksehjelp Obligatorisk fysisk aktivitet Leksehjelp SFO Ikkje klassedeling etter målform Nynorsk vedtatt målform. Talet på bokmålselevar aukar sterkt Del av elevar med enkeltvedtak aukar Del av timetal til spes.underv. lågt i ft nasjonalt nivå. Tilpassa opplæring gjeld alle. Blir gitt i form av lesekurs. Tidleg innsats gjeld 1.-4.kl. Gol får tildelt ekstra statlege midlar pga mange elevar per lærar Del av elevar med særskilt norskopplæring høgt over nasjonalt nivå ( sjå Kostra-tal) Blir ikkje gitt Lovpålagt u.trinn. Ikkje barnetrinn. Skulen har komande skuleår prioritert å styrke ressursen til desse oppgåvene utover det som er lovpålagt. Tal på assistentar høgt samanlikna med andre. Blir brukt til spesial-undervisning, leksehjelp og SFO. Blir organisert svært rimeleg Tal på elevar som får leksehjelp er på eit minimum Brutto driftsutgifter ligg høgt Netto driftsutgifter ligg lågt. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 28

32 Vaksenopplæring: Læringssenteret gir opplæring i norsk m/samfunnskunnskap til innvandrarar busette i Nedre Hallindal, og grunnskuleopplæring til vaksne i alle Hallingdalskommunane. På grunn av for lite tilgang på lokale, har det i periodar vore ventetid for norskopplæringa. Dette vil bli vesentleg endra frå hausten Kulturavdelinga: Medlems- og aktivitetstilskot til medlemmer i friviljuge organisasjonar under 18 år er av budsjettmessige grunnar vesentleg mindre enn det laga har søkt om. Det er ikkje budsjettmessig dekning for tilskot til kulturarrangement i regi av friviljuge lag. Andre kulturtiltak/arrangement er også mykje redusert. FORSLAG TIL ADMINISTRATIVE TILTAK FOR Å NÅ MÅLA Barnehage: Halde fram å ha nok barnehageplassar med noko ledig kapasitet på hausten for å gje tilbod til dei som søkjer etter fristen 1. mars, og utvide barnegrupper til maksimal godkjenning frå januar ved behov. Ikkje redusere drifta utover reduksjon for å tilpasse tilsette best mogeleg etter tal på barn. Gol barnehage må vidareutvikle arbeidet med tidleg innsats for å førebygge mot seinare vanskar for kvart einskild barn og deira familiar. Dette krev fortsatt systematisk arbeid med kompetanseheving ved å ha nok tilsette og kvalifisert tilsette. Grunnskule: Gol skule mottar veiledning frå Utdanningsdirektoratets veiledningskorps (VK16) i Hovudfokus vil vera læringsleiing og eit inkluderande skulemiljø. Felles Løft for tidleg innsats er eit satsingsområde for alle skulane i Hallingdal. Skuleåret er hovudfokus heilskapleg lese-og skriveopplæring. Skulen satsar sterkt på vidareutdanning av lærarar, jfr. Kompetanse for kvalitet. Strategi for vidareutdanning av lærarar i grunnskulen. Vaksenopplæring: Nytt skuleadmininstrativt system er teke i bruk. Organisasjonen vil bli vidareutvikla. Flyktningetenesta/NAV vil kunne etablere kontor på Læringssenteret. Det faglege tibodet vil kunne bli breiare og omfatte meir praktiske fag, når Læringssenteret er etablert i nye lokale. Større og meir eigna undervisningsrom gjer at det kan vera plass til fleire deltakarar på dei einskilde gruppene. Ein bør evaluere arbeidsfordelinga mellom flyktningetenesta /NAV og Læringssenteret for deltakarane på introduksjonsprogram. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 29

33 Kultur: Friviljug innats gjennom organisasjonar har ein stor verdi. Å stimulere aktiviten til lag og organsiasjonar gjennom aktivitetstilskot o.a. gir store positive ringverknader. Det er ynskjeleg å auke desse tilskota vesentleg. Auka kulturell aktivitet som festivalar og andre arrangement med publikumtilstrøyming, vil gje ringverknader for næringslivet i Gol. Ein kan sjå for seg eit arrangementsfond med bidrag både frå kommune og næringsliv; der ei krone frå næringslivet garanterer ei krone frå kommunen. Dette vil vera ei friviljug ordning der næringslivet betalar inn etter evne/omsetnad, anten ein prosentvis del eller eit gitt kronebeløp rekna ut etter omsetnad. Arrangørar; lag og organisasjonar kan søkje arrangementsfondet om støtte. Gol kommune vil kunne nytte delar av avkastinga til næringsfondet til eit slikt arrangementsfond. Det skal gjerast ein driftsavtale med Gol idrettslag og drift av Fleirbrukshallen på Hallingmo. FORSLAG TIL NYE INVESTERINGSTILTAK Barnehage: Dette vil avhenge av framtidig barnehagestruktur Grunnskule: Supplering av inventar Vaksenopplæring: Gamle Gol skule var planlagt avhenda. Naudsynt vedlikehald av innomhusarealet vart difor ikkje gjort. Det må gjerast ei vurdering av oppussingsbehovet for klasserom, fellesareal og garderobe/toalett-tilhøva for dei tilsette. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 30

34 Kultur: Idrettshall: Det er ikkje lagt inn midlar inventar/utstyr ut over det som ligg i anbodsdokumenta. Det manglar difor midlar til utstyr i basishallen, klatreveggen, sosiale rom og grupperom. Gol kommune og Gol il skal fordele kostnaden til dette utstyret mellom seg, men fordelinga er ikkje avklara. Driftsavtalen mellom Gol il og Gol kommune er ikkje ferdig forhandla. Innkjøp av lys- og lydutstyr til kultursal i Gol skule: Her er det eit behov, men ein finn førebels ikkje inndekning for investeringa. FORSLAG TIL NYE DRIFTSTILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Barnehage: Tilby inntil seks barnehageplassar til barn frå Gol statlege mottak. Dette gjev ei ekstrainntekt på inntil kr per år. Grunnskule: Auka klassetal ungdomstrinnet: Neste års 8. trinn har 60 elevar. Desse bør delast på 3 klassar slik dei er no på 7. trinn. Dette gjeld fag og timar der det elles ikkje er 3- og 4-deling, valfag, språkfag, praktisk-estetiske fag. Klassetalet totalt på skulen blir det same, fordi det vil berre bli to klassar på 1. trinn. Spes.ped-koordinator i 40% stilling. Skal koordinere alle spes.ped-tiltak og vera kontaktperson for PPT. Vil vera eit tiltak for å redusere talet på elevar med spesialpedagogiske tiltak Vaksenopplæring: Det vil bli vurdert om deltakarar på Introduksjonsprogram skal ha eit fagtilbod med opplæring innan reinhald og enklare vaktmeitertenester. Skulebygget eignar seg som øvings-og opplæringsarena for dette. Mykje av reinhaldet vil dermed kunne utførast av deltakarar på introduksjonsprogram. Grunnskuleopplæring: Ny samarbeidsavtale mellom kommunane legg opp til eit treårig løp. Dette gir ingen auka årleg kostnad, fordi dette blir dekt av innsparte midlar til norskopplæring for minoritetsspråklege Kultur: Alle skal ha høve til å delta i varierte og meiningsfulle fritidstilbod. Tilbod om gratisplassar eller sterkt reduserte prisar i kulturskulen for økonomisk vanskelegstilte barn Barnas verdensdager (eller tilsvarande) Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 31

35 FORSLAG TIL INNSPARINGSTILTAK MED KONSEKVENSER FOR POLITISKE OG STATLIGE MÅL Barnehage: Dette vil avhenge av framtidig barnehagestruktur Eit innsparingstiltak som kan ivareta variasjon i tal på plassar er å ha barnehagebygg som lett kan ta i mot større kull når det er behov, og mindre kull utan at barnehagen blir så redusert at det blir både få barn og tilsette, så dei som er knytta til barnehagen blir redd for nedlegging eller dårlegare tilbod. Det bør ikkje vere aktuelt å redusere kvaliteten og tilbodet i høve til politiske og statlege mål. Tilstrekkeleg og kvalitativt gode barnehagar er naudsynt for Gol kommune for å vere ein attraktiv kommune å bu i og flytte til. Betre utnyttig av kapasiteten på avdelingane ved å ha større barnehagar og færre barnehagar : redusere 200% Mindre støtteressurs til førebyggande tiltak ved færre barnehagehus: redusere 50% stilling Mindre ressurs til administrasjon for Gol barnehage ved tre barnehagar på 4-5 avdelingar, og reduksjon av ressurs til dagleg leiar ved å gå frå tre små til ein større barnehage med å redusere på administrasjonstid og tid til vikararbeid: redusere totalt 110% stilling Grunnskule: Redusert stilling for IKT-lærar frå 100% til 60% stilling. Innsparing 40% stilling. Reduksjon vikarressurs og reduksjon praktisk/estetiske fag 50% stilling Frå hausten Redusert timetal til spesialundervisning med 50 % stilling. Forutset at styrkingstiltak i form av lesekurs, språk-kurs og ekstra lærarressurs i matematikk og engelsk blir oppretthalde. Forutset også at ressursar til tidleg innsats blir oppretthalde. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 32

36 Vaksenopplæring: Interkommunalt samarbeid gjer at verksemda går i balanse. Auka utgifter til driftskostander bygningar, vil bli kompensert ved at det blir høve til å ha fleire deltaklarar i dei einskilde gruppene. Auka utgifter til grunnskuleopplæring blir dekt av innsparte midlar til norskopplæring Kultur: Redusert opningstid ungdomsklubben Redusert tilbod kulturskulen Redusert løypetilskot VURDERING AV MÅLSETTINGENE FORSLAG TIL DEBATT Barnehage: Tidleg innsats krev at Gol kommune har godt kvalifisert tilsette og ressursar å sette inn for å styrke det einskilde barn si utvikling før skulestart. Korleis oppnå at alle som arbeider i barnehage har ein form for barnehagefagleg utdanning og at det er nok ressursar for å sette inn i dette arbeidet? Korleis drifte barnehageverksemda så den er både kvalitativ og kvantitativ god med ein økonomi som gjev eit handlingsrom til å drifte tilfredsstillande? Barnehagebygga må ivareta tryggleiken til barna og arbeidsmiljøbehov til dei tilsette. Kostra-tal viser at Gol barnehage blir drifta på gjennomsnittet eller under i Hallingdal, Buskerud og landet elles på alle tenesteområda innan barnehage. Grunnskule: Kor store bør klassane vera for at det fortsatt skal vera fagleg forsvarleg med godt læringsutbytte, tilpassa opplæring og eit godt elevmiljø? Korleis kan talet på elevar med behov for spesialpedagogiske tiltak reduserast ved å styrke tilpassa opplæring? Vaksenopplæring: På kva måte kan ein leggje til rette for og ha fokus på grunnleggjande ferdigheiter og tilpasse undervisninga på best mogleg måte for den einskilde deltakar. Slik situasjonen er i dag veit ein at bakgrunn til deltakarane varierer stort når det det gjeld skulegang. I tillegg er det stort alderssprik. For mange vil det vere aktuelt med ei opplæring, med hovudvekt på praktisk opplæring. Korleis kan Læringssenteret leggje til rette for dette? Kvar bør aldersgruppa år få opplæringa si; på Læringssenteret, eller saman med andre jamnaldringar. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 33

37 Kultur: - Verdien av frivillig innsats og frivillige lag og organisasjonar. - Lage eit kulturrekneskap for Gol kommune? - Gruppeundervising vs individuell undervisning på kulturskulen. - Skal Gol kommune vera ein kommune utan eigne kulrurarrangement? Hallvor Lilleslett Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 34

38 NYE INVESTERINGSTILTAK OPPVEKST OG KULTUR Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 35

39 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur Gol barnehage overtek Herad skule Prioritetsnr. Inv1 innan avdelinga Prosjekt 9805 Tiltak(beskriving Oppgradere Herad skule til barnehage nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Dei 3 barnehagane Rotneim, Øygardane og Åsgardane treng investeringar til vedlikehald og påbygging (variert frå bygg til bygg). Barnehagane er bygd mellom 1920 og Alle er under 3 avdelingar, og for å unngå at barnehagane blir vanskeleg å drifte i periodar med lågt barnetal og låg søking til den einskilde barnehage er det betre med barnehagar frå tre avdelingar. Ved utrekninga er det lagt til grunn oppussing og noko ombygging av 800 m2 av Herad skule og utbetring av uteområdet frå skule til barnehageleikeplass. Tidlegare kalkyle frå arkitektfima i 2014 er halvert ved å gjere ei enklare løysing. På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Tiltaket må bli finansiert med lån. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Ein reduksjon av tal på barnehagar vil føre til reduksjon av administrasjonsressurs (sjå eige negative tiltak). I tillegg kan ein rekne med redusert barnetal som betre kan utnytte grunnbemanninga (sjå eigne negative tiltak). I tillegg kjem reduksjon på drift av bygga ved samordning av 3 barnehagar. Dette vil bli teke med som konsekvens frå kommunalsjef for Samfunn og utvikling Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 36

40 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur - klatrevegg Prioritetsnr. Inv1 innan avdelinga Prosjekt 9806 Tiltak(beskriving Klatrevegg nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det skal forhandlast ei kostnadsdeling mellom Gol kommune og Gol il På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 37

41 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur Treningsrom hall Prioritetsnr. Inv2 innan avdelinga Prosjekt 9807 Tiltak(beskriving Oppbygging av treningsrom (apparat, lydanlegg m.m.) nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det skal forhandlast ei kostnadsdeling mellom Gol kommune og Gol il På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 38

42 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur hall div. utstyr Prioritetsnr. Inv3 innan avdelinga Prosjekt 9808 Tiltak(beskriving Utstyr, skomgrop, lydanlegg i basishall nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det skal forhandlast ei kostnadsdeling mellom Gol kommune og Gol il På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 39

43 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur hall sosiale rom og ymse Prioritetsnr. Inv4 innan avdelinga Prosjekt 9809 Tiltak(beskriving Sosiale rom og ymse nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det skal forhandlast ei kostnadsdeling mellom Gol kommune og Gol il På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 40

44 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur Læringssenteret toalett og garderobar Prioritetsnr. Inv1 innan avdelinga Prosjekt 9810 Tiltak(beskriving Pusse opp toalett og garderobar for tilsette nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Pusse opp garderobar og toalett for tilsette På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Det er mogeleg at ein etter forhandingar kan nytte tidlegare oppstarte midlar norskopplæring På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 41

45 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Oppvekst og kultur Læringssenteret pusse opp klasserom/fellesareal Prioritetsnr. Inv2 innan avdelinga Prosjekt 9811 Tiltak(beskriving Pusse opp klasserom og fellesareal nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Pusse opp klasserom og fellesareal primært med måling av tak, vegger, glas og dører På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Sjølve arbeidet kan utførast av deltakarar på introduksjonsprogram, som eit ledd i arbeidspraksis. Utgifter til innkjøpt materiell kan takast av tidlegare ikkje disponert tilskot. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 42

46 INNSPARINGSTILTAK OPPVEKST OG KULTUR Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 43

47 Tiltaknr.: 9760 Gol barnehage Reduksjon tilsette i ny barnehagestruktur Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av tal tilsette med bakgrunn i ny barnehagestruktur redusere nøkkelord):: utvida barngruppe med 3/6 plassar i 1-avdelingsbarnehage Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (5/12) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Gol barnehage tilpassar drifta etter tal på barn ved avvikling av 1-avdelingsbarnehage er det ikkje nødvendig med utvida barnegruppe. Alle avdelingane kan i staden bli fylt opp. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Ein får utnytta grunnbemanninga slik at det blir 3 barn pr. vaksen under 3 år og 6 barn pr. vaksen over 3 år. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. (Gol barnehage tar utgangspunkt i at Gol kommune fortsatt ynskjer å gje tilbod til alle som ynskjer plass i barnehagane i Gol for å støtte opp om tilflytting og ha tilbod til kommunens småbarnsforeldre gjennom året slik at foreldre ikkje må planlegge når det er mest gunstig å få barn.) Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Ingen, fortsette som nå. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Ved ein større einig unngår ein å ha redusert barnegruppe med full grunnbemanning. Unngår og utfordring med at små endringar i barnetalet går utover organisering av fagleg drift med å ha nok Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 44

48 tilsette til å dele inn i grupper etter alder og behov, og kunne ta med barna ut av barnehagen sitt område. Dessutan er det vanskeleg å følgje punktet i vedtektene om utvida opningstid mellom kl ved behov i staden for den faste på kl Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 45

49 Tiltaknr.: Gol barnehage endra barnehagestruktur Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av tal tilsette med bakgrunn i ny barnehagestruktur redusere nøkkelord):: utvida barngruppe med 3 plassar på småbarnsavdelinga i Breidokk barnehage Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (5/12) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Gol barnehage fordelar barna betre ved å ha tre barnehagar med fleire avdelingar nærare sentrum. Mange barn som i dag har Breidokk som næraste barnehage vil ha eit nytt alternativ i nærleiken. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Ein får fordelt barna på fleire barnehagar og fylle opp alle barnegrupper. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. Bortsett i frå at det kan bli behov for utviding igjen ved høgara barnetal. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Ingen, fortsette som nå. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Ingen Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 46

50 Tiltaknr.: Gol barnehage endre barnehagestruktur Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av tal tilsette med bakgrunn i ny barnehagestruktur leiarressurs i nøkkelord):: Rotneim (40%+20% vikarress.), Øygardane (40%+20% vikarress.) og Åsgardane (30%+10% vikarress.) totalt 160% blir redusert med 40% adm. og vikarress. ved samanslåing til ein barnehage. Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter og særavtale SGS 2201 lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (5/12) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Ved reduksjon av 3 barnehagar til ein 5-avdelingsbarnehage kan administrasjonsressursen bli tilsvarande Vesterhuset barnehage med 4 avdelingar: 100 % dagleg leiar som har 20 % vikararbeid som førar til reduksjon i behov for vikar samtidig som dagleg leiar blir ein aktiv person i miljøet, og ein 20 % assisterande dagleg leiar som blir ein del av leiargruppa i barnehagen for å avlaste dagleg leiar ved å få delegert einskilde oppgåver tilsvarande struktur som Vesterhuset og Breidokk. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Eit hus i staden for tre. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Ingen. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Ein barnehage med fem avd. har sjølvsagt større organisatoriske utfordringar. Det er difor viktig med god og nok tid til planlegging før barnehagen opnar for å samkjøre tilsette frå tre hus til eit. Både tilsette, tillitsvalde, verneombod og føresette på bli involvert på ein god måte i Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 47

51 planleggingsfasen. Reduksjon i administrasjon- og vikarressurs blir gjort om til pedagog, og andre stillingar blir redusert. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 48

52 Tiltaknr.: Gol barnehage endra barnehagestruktur Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av 10 % administrasjonsressurs i Breidokk barnehage m. avdeling nøkkelord):: Hallingmo Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter og særavtale SGS 2201 lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (5/12) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Breidokk og Hallingmo barnehagar fekk behalde administrasjonsressursen på 110% når dei to barnehagane blei ein barnehage med felles leiing frå august Nå har samarbeidet gått seg til og ein kan nå ta vekk dei ekstra 10% som assisterande dagleg leiar har. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Reduksjon i stillingsprosent. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Ingen. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Ein barnehage med to hus har større organisatoriske utfordringar, men dagleg leiar og assisterande dagleg leiar får til ei god arbeidsfordeling og har hovudtilhald på kvart sitt hus. Assisterande dagleg leiar får 10 % større stilling som pedagogisk leiar, og ei anna stilling blir redusert. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 49

53 Tiltaknr.: Gol barnehage endra barnehagestruktur Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av tal tilsette med bakgrunn i ny barnhagestruktur - reduksjon av nøkkelord):: ressursane i Gol barnehage sin administrasjon assisterande styrar 100% blir redusert med 40% og sekretær 30% blir redusert med 10% ved reduksjon frå fem barnehagar til tre. Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Ved reduksjon av fem barnehagar til tre barnehagar førar det til enklare administrasjon. Men dette bør ikkje gjelde i overgangen med ny organisering for då er det alltid mykje meir arbeid og ikkje mindre. Det er viktig med ein god start ved omorganisering. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Tre barnehagar i staden for fem. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Ingen. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Assisterande styrar har kompetanse til å arbeide ute i barnehagane med spesialpedagogiske tiltak og vil bli overført til dette arbeidet i 40% stilling. Det er mindre behov for sekretærarbeid ved Gol barnehage fordi det er betre administrasjonsprogram og nokon forenkla rutiner. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 50

54 Tiltaknr.: Gol barnehage reduksjon støttetiltak barn med spesielle behov Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon av ressursane til støttetiltak for barn med spesielle behov i Gol nøkkelord):: barnehage reduksjon med 50% frå 160% til 110% Henvisning Lov om barnehagar m. forskrifter lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): (5/12) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) (heilårsvirkning) Kort beskriving av tiltaket: Færre barnehagehus gir stordriftsfordel, og det er å håpe at dette kan føre til betre utnytting av ressursane til barn med spesielle behov. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Ingen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Ved å håpe at barn med same vanskar kan organiserast i felles grupper til ein viss grad. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Ingen. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Kan føre til vanskar med å ha fokus på tidleg innsats som fører til betre førebuing til skulen for barn som treng noko ekstra som også kan gje behov for mindre spesialpedagogiske tiltak i skulen. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Dei ressursane Gol barnehage har til dette formålet skal bli fordelt på tre hus og 13 avdelingar. Mange vanskar kan ikkje ha same tiltak og må difor bli organisert kvar for seg. Ofte blir desse ressursane også brukt til enkeltvedtak jf. barnehageloven 19a. Gol barnehage har i tillegg 100% Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 51

55 stilling som spesialpedagog og 40% språkstøtte til minoritetsspråklege (eige øyremerka tilskot).viss Gol kommune reduserar eller avslår sakkyndig vurdering frå PPT har føresette rett til å klage til fylkesmannen på vedtaket. Noko som kan føre til at størrelsen på tiltaket må bli endra. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 52

56 Tiltaknr.: 9766 Gol barnehage inntekt Gol statlige mottak Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Fire plassar til barn frå Gol statlege mottak nøkkelord): Henvisning UDI rundskriv RS Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og lovverk: omsorgssenter Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Gol statlege mottak har fått disponere 4 barnehageplassar i Gol barnehage: 3 plassar for 4-5- åringar og 1 plass med 20 timar gratis kjernetid for 2-3-åringar for at barna skal lære norsk og kome i leik og aktivitet med andre barn. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Gol kommune får eit barnehagetilskot på kr per barn per månad for heil plass for 4- og 5- åringar som søkjer asyl, og kr for 2-åringar og kr for 3-åringar ved 20 timars plass per månad for barn som har fått opphald. Tiltaket har ein del usikkerheit sidan ein ikkje veit kor lenge mottaket vil vere i drift på Gol, eller kor mange barn som til ein kvar tid har behov for plass. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Viss desse plassane fyller opp ledig kapasitet blir det ei netto inntekt, bortsett i frå at nokon barn må ha tilgang på tolk i oppstarten. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Gol kommune vil følgje oppfordring frå staten til å gje tilbod om barnehageplass for barn ved mottak i ventetida. Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 53

57 Inga organisatoriske utfordingar viss desse plassane fyller opp ledig kapasitet. Kan vere vanskar med frakt frå sentrum til barnhagar i utkanten. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 54

58 Tiltaknr.: 9767 Gol skule redusert tidsressurs IKT-lærer Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Redusere tidsressurs for IKT- lærarar med 40% nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Reduserte lønnsutgifter for lærar Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Tiltaket vil gå ut over målsetjinga i Læreplanen om digitale ferdigheiter som ein av dei 5 grunnleggjande ferdigheitene Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Skulen vil i større grad måtta kjøpe nytt utstyr til elevar og lærarar i staden for å reparere sjølve. IKT-avdelinga må brukast for support og andre teneste i større grad enn i dag Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 55

59 Tiltaknr.: 9768 Gol skule redusert vikarressurs 50 % Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Vikarressurs 50% lærarstilling nøkkelord): Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Ved korttidsfråver vil ein i større grad måtte finne løysingar som ikkje utløyser behov for vikar På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): 50% reduksjon i lønnsutgiftene Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast:. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 56

60 Tiltaknr.: 9769 Gol skule reduksjon praktisk estetiske fag Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Praktisk-estetiske fag 50% lærarstilling nøkkelord):: Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Større grupper og færre lærarar pr elev enn det som er ynskjeleg ved undervisning i praktisk estetiske fag. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): 50% reduksjon i lønnsutgiftene Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast:. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 57

61 Tiltaknr.: 9770 Gol skule redusert 50 % spes.ped.ressurs Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon i spes.ped -ressurs tilsvarande 50% lærarstilling. Gjeld frå 2018 nøkkelord):: Henvisning Opplæringslova Kap. 5 lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Reduksjon i talet på spesial-pedagogiske timar til elevar med rett til spesial-undervisning På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): 50% reduksjon i lønnsutgiftene Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Innsparing kan medføre klager på enkeltvedtak som evt. må sendast Fylkesmannen. Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 58

62 Tiltaknr.: Skuleskyss Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Reduksjon i behovet for skuleskyss. Nye skyssgrenser nøkkelord):: Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Reduksjon i talet på elevar som har rett til fri skyss, fordi skyssgrensene er endra. Fleire elevar bur såpass nær skulen at dei ikkje har rett til gratis skyss. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 59

63 Tiltaknr.: 9772 Kultur redusert opningstid Ungdomsklubben Prioritetsnr. 1 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Redusert opningstid Ungdomsklubben 20% stilling nøkkelord):: Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Ungdomsklubben må ha oppe færre dagar, evt ha kortare opningstid. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 60

64 Tiltaknr.: 9773 Kultur redusert tilbod kulturskolen Prioritetsnr. 2 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Redusert opningstid kulturskolen 20% stilling nøkkelord):: Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Redusert tilbod om undervisning På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 61

65 Tiltaknr.: 9774 Kultur redusert løypetilskudd Prioritetsnr. 3 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Redusert løypetilskudd nøkkelord):: Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Løypetilskotet blir teke bort, men lagt gradvis inn att På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 62

66 Tiltaknr.: 9775 Kultur sal av tenester Prioritetsnr. 4 innan avdelinga: Tiltak(beskriving Sal av tenester kulturavdelinga refusjon for lønsutgifter i samband med nøkkelord): utarbeiding av plan for idrettsanlegg i Hallingdal Henvisning lovverk: Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Kulturkonsulenten vil nytte delar av arbeidstida til regionalt planarbeid. Dette vil gå på bekostning av oppgåver knytt opp til Gol kommune. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 63

67 Handlingsprogram og økononomiplan Helse og omsorg Handlingsprogram Oppvekst og kultur Side 64

68 POLITISKE MÅL SAMFUNNSDELEN Gol kommune skal arbeide målretta for god og likeverdig helse i heile befolkninga. Kommunen skal motivere til og legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv både for innbyggarane og for tilsette. HELSE I PLAN o Det skal takast omsyn til helse i all planlegging. o Bygningar og tilrettelagt uteareal skal vera tilgjengelege for alle (universell utforming). FØREBYGGING o Gol kommune skal arbeide for å fremje god helse i heile befolkninga i arbeid og fritid. Livsstilssjukdommar skal førebyggjast gjennom fokus på kosthald, rus, tobakk, psykisk helse, kultur og fysisk aktivitet. o Kommunen skal gje tenestetilbod som brukaren i størst mogleg grad kjenner til, som skaper tryggleik, og der brukaren er aktivt medverkande. BEHANDLING OG REHABILITERING o Kommunen skal tilby nødvendig helsehjelp som dekkjer behov for pleie, omsorg, behandling og rehabilitering o Det skal arbeidast tverrfagleg for å samordne tilbod til menneske med psykiske vanskar, med særleg vekt på barn og unge. Gol kommune skal vera ein kommune det er godt å vekse opp i, bu i og bli gammal i. Alle skal oppleva å bli møtt med respekt og tillit Ulike behov skal møtast med individuell tilrettelegging POLITISKE MÅL VEDTAK I PERIODEN K-sak 2/16 Ny organisasjonsstruktur i helse og omsorgsavdelinga Vedtak 1. Ny organisasjonsstruktur blir vedtatt: I kommunalsjefens stab: Tildelingskontor med 2,5 stillingar. 1,5 av eksisterande ressurs og 1 x 100 stilling omgjort til saksbehandlar Ressurseining med eksisterande 3 x 100 % sekretærstillingar Folkehelsekontor med eksisterande 1,7 stilling. 1x100 % rådgjevar i miljøretta helsevern, 1 x 50 % stilling som kommuneoverlege og 20 % ressurs som kan gjerast om til folkehelsekoordinator. Eventuelt ressurs for tilsettingssaker dersom dette ikkje blir lagt til løn og personalavdelinga. 2. Etablering av kommunalsjefens stab ligg innafor dagens ressurs med omgjering av ein stillingsressurs og krev førebels ikkje økonomisk tilskot. 3. Forslag til organisasjonsstruktur på nivå med leiarar og under, skal leggast fram for politisk behandling etter som sakene blir ferdig utgreidd gjennom prosjektarbeid. 4. Under kommunalsjefen blir leiarane delegert ansvar for fag, økonomi og tilsette. 5. Fagleiarane i helseavdelinga, områdeleiarane i institusjonstenesta, områdeleiarane i tenestene for utviklingshemma og områdeleiar for heimetenestene utgjer kommunalsjefens leiargruppe inntil ny struktur på leiarnivå er bestemt. 6. Det blir utarbeida ein milepælsplan. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 65

69 F-sak 4/16 Framtidig organisering av kommunelegetenesta med økonomiske konsekvensar Utgreiing om framtidig organisering av legetenesta med økonomiske konsekvensar blir tatt til orientering. Gol kommune beheld dagens ordning med fastlønte legar i kommunens lokaler. Administrasjonen utarbeidar Plan for legetenester i løpet av Formannskapet ber administrasjonen innføre individuelle løysingar ved nytilsetjingar i tråd med modell 3 null-løysing. K-sak 15/16 Oversiktsdokument Folkehelse Gol 2015 Vedtak Oversiktsdokumenter for folkehelsa i Gol gir ein god oversikt over helsetilstanden og folkehelseutfordringar i kommuna. 1. Oversiktsdokument for folkehelsa i Gol blir tatt til orientering. 2. Oversiktsdokument for folkehelsa i Gol skal ligge til grunn for arbeid med kommunal planstrategi og vidare kommunal planlegging. UKL 18/16 Alkoholpolitiske retningsliner for Gol kommune UKL sender alkoholpolitiske retningsliner for Gol kommune på høyring. K- sak 45/2016 Avlastning Omsorg U.off med kostnad STATLIGE MÅL LOVVERK Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Folkehelseloven Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsetaten Sosialtjenesteloven Introduksjonsloven Opplæringslova ( 15-5) Barnevernloven ( 3-2a) Nasjonale føringar og krav frå styresmaktene er grunnlagsdokument for helse- og omsorgsplan og følgjande handlingsprogrammet. Dei mest sentrale meldingane med tilhøyrande utfordringar for Gol kommune: o St.29 ( ) Morgendagens omsorg o St. 26 ( ) Framtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet o St.19 ( ) Folkehelsemeldinga - Mestring og muligheter o Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet o St.30 ( ) Se meg - en helhetlig rusmiddelpolitikk Det som blir beskrive her er utfordringar og løysingar på nasjonalt plan. Ein del kan overførast til vår kommune, men på mange måtar avvik Gol kommune frå det som gjeld landet som heilheit. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 66

70 Følgjande forhold er sentrale og gjennomgåande frå styresmaktene: Det skal leggast vekt på heilheitleg pasientforløp Det blir kravd meir involvering av brukarane i utforming av tenestene Det må leggast stor vekt på involvering av frivillige og pårørande i utføring av tenestene Det blir kravd nytenking og innovasjon i forhold til: o Teknologi o Buform o Organisering o Tenester Folkehelsemeldinga har stort fokus på eit meir helsefremmande samfunn, der det skal vera lett å ta val som tek i vare helsa og som motverkar helseforskjellar i befolkninga. STATUS PÅ AVDELINGA I FORHOLD TIL POLITISKE OG STATLIGE MÅL Gol kommune driv Pleie og omsorgstenestene PLO rimelegare enn samanliknbare kommunar og nabokommunane Flå, Nes, Ål og Hol. Ut frå alderssammensetninga er det rimeleg at Hemsedal, Froland og Birkenes har lågare kostnader enn andre. KS viste i Effektiviseringsnettverket at i 2014 hadde Gol kommune 7 millionar mindre til drift i PLO enn samanliknbare kommunar. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 67

71 Handlingsprogram Helse og omsorg Side 68

72 Gol prioriterar helsetenesta høgt. Gols netto driftsutgifter til helseformål pr innbygger er høgare enn i samanlikningskommunane til dømes Ål og Nes, gjennomsnittet for kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet. Gols utgifter til diagnose, behandling, rehabilitering er forholdsvis høge. Dette har blant anna samanheng med god legedekning og at fastlegene i Gol er tilsett i kommunen og ikkje privatpraktiserande leger med driftsavtale. Nasjonale mål for tenestene er at dei skal: Innfridde mål: Vera trygge og sikre Vera verknadsfulle Vera samordna og koordinerte Involvere brukarane og gi dei medverknad Utnytte ressursane på ein god måte Vera tilgjengelege og rettferdig fordelte Samarbeidsavtalar med Vestre Viken o Forsvarleg følgjeteneste og beredskap for jordmortenesta i Gol og Hallingdal o Kommunale akutte døgnplassar ved Hallingdal sjukestugu o Kommunale intermediære sengeplassar frå Samarbeidsavtale interkommunalt om legevaktsentral, nattlegevakt og nødnett Samarbeidsavtale interkommunalt om Hallinghelse med felles samhandlingsleiar, folkehelsekoordinator og kompetanse, lærings og mestringskoordinator KLM «Kriterium for helse og omsorgstenester i Gol kommune» tatt i bruk Kvardagsrehabilitering innført som ordinært tilbod Gericamobil frå 2015 Kjøkkenet har fått kjøpe inn noko av behovet for kjøkkenmaskinar av fondsmidlar Bruk av legatmidlar til oppstart Sansehage utanfor Gol helsetun Auka kapasitet i kreftomsorgen frå 10 % til 20 % stilling Auka kapasitet i jordmortenesta frå 30 % til 50 stilling for å sikre beredskap og følgeteneste Auka kapasitet med 1 x 100 % stilling til dagtilbod for demente Nye heimlar til tenesteområdet for utviklingshemma for tenester i private bustader 2.9 mill til eit tiltak og 0,73 mill til eit anna tiltak Auka kapasitet med 1.8 stilling i flyktningtenesta Handlingsprogram Helse og omsorg Side 69

73 Kontorer til områdeleiar -/personalbase for tilsette i området i tenestene for utviklingshemma Prosessarbeid med arbeids- og ansvarsdelinga i tenesteområdet for utviklingshemma Fleire tilsette har fått auka stillingane sine i prosent Kommuneoverlege i 50 %, omgjering av ressurs 50 % fastlege Tilsettingssaker flytta til løn og personalavdelinga, avgitt 50 % merkantil ressurs til 50 % stilling til L/P Fått statleg tilskot til kompetanseheving jf. Kompetanseløftet 2020 o Ufaglærte har begynt på helsefagarbeiderutdanning o Vidareutdanning i psykiatri o Høgskuleutdanning til vernepleiere o Opplæring BPA o Leiarutdanning o Lærling i helsefag Pårørandeskole for pårørande med demente i familien Fått statleg tilskot til dagaktivitetar til demente Fallførebyggande trening Oppstart utprøving av velferdsteknologi o Teknologi for overvaking av brukarens rørsler, fallsensor, sporingsteknologi Aktiv bruk av IPLOS (God kunnskap om bistandsbehovet vil gi kommunen betre moglegheit å planlegge og tilrettelegge tenestene). Samarbeid med NAV, arbeidsgivarar og brukarar om hjelp til endring av levestil Ikkje innfridde mål: Digitale tryggheitsalarmar overgang frå analog til digital løysing utsett til 2018 Mobile tryggheitsalarmar Carport til bilane i heimesjukepleien Reduksjon av avvik på legemiddelhandtering Oppfølging av barn og familiar med særskilde behov Styrking av foreldrerolla og småbarnsfamiliar Fokus på inaktive barn og unge Kort ventetid på fysioterapi ved henvising av barn Oppfølging av barn 6-16 med funksjonshemming Tilbod til fleirkulturell ungdom med fokus på kjønnslemlesting og tvangsgifte Tilrettelegging for betre helse hos innvandrarkvinner Kortare ventetid for personar med belastningslidingar, kroniske tilstandar og varige funksjonshemmingar Oppfølging og rehabilitering for vaksne og eldre med samansette funksjonsvanskar Bustader for vanskelegstilte og brukarar utan buevne, - med og utan bemanning Handlingsrom for rusomsorg med praktisk bistand Elektronisk meldingsutveksling for helsestasjon og jordmortenesta Brukarmedverknad med brukarundersøking Handlingsplan for vold i nære relasjonar i Hallingdal Logopedteneste Legemiddelhandtering med mindre avvik Redusert korttidsfråvær Handlingsprogram Helse og omsorg Side 70

74 Heimel av 1x 100 % «grå» stilling i rusomsorgen Tilsyn etter nasjonale normer ved Miljøretta helsevern. Manglar 1 x 60 % interkommunel stilling. Mål som krev auke i investering og drift: Psykisk helseteneste i større og betre lokale, - til dømes renovere Glitrehaug-området Kortidsplassar for rehabilitering og avlasting Heildøgnsbemanning i Torstadvegen TENESTEKATALOGEN LOVPÅLAGTE / IKKE LOVPÅLAGTE OPPGÅVER FØLT KVALITET PÅ TJENESTENE Som grunnlag for å forstå dei teneste som kommunen skal utføre, er det viktig å hugse på at mange av dei «lovpålagte tenestene» vart borte då Helse- og omsorgstenesta kom. Den beskriv i staden kva kommunen skal sørge for, og det grunnleggande står i 3-1 som seier at: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig helse og omsorgstjenester. I praksis vil det si at det som er nødvendig, vil også vera lovpålagt. Loven utdjupar i 3-2 kva kommunen skal tilby for å oppfylle ansvaret. Sentrale utfordringar gjeld i Gol også: o o o God nok leiing og utføring av helse- og omsorgstenestene Tenestene må vera tilgjengelege, tverrfagleg og koordinerte Tenestene må legge vekt på kvalitet og sikkerheit for brukar eller pasient Leiing Leiarane skal forvalte og leie tenestene slik at mål med tenestene i størst mogleg grad blir nådd. Dei ulike tenesteområda forventas å samhandle heilskapleg og koordinert og leiinga skal legge til rette for brukarmedverknad i ulike prosessar. Leiarane må ha oppdatert kompetanse og gjera bruk av tilgjengelege verktøy. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 71

75 Tilgjengelege, tverrfaglege og koordinerte tenester Ved ny organisering kan det bli betre høve til å sjå deil ulike deltenestene i samanheng for å kunne løyse utfordringar i fellesskap. Likevel er det ei utfordring i tilknyting til sektorisering av tenestene. Samlokalisering. «Ei dør inn for brukarane», slik at det blir lettare å finne ut kvar ein skal henvende seg. Fysisk nærleik mellom teneste, med høve til kommunikasjon og samhandling. Koordinerande eining (KE) og koordinering. Det er ei stor utfordring at KE i stor grad blir identifisert med helsetenester og dei andre tenestene kjenner i mindre grad eigarforhold og forplikting i forhold til individuell plan og koordinator. Brukargruppa som KE har flest av under 18 år og under 30 år, og dei fleste tenesteytarane og deltakarane i individuell plan er barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring, Oppfølgingstenesta, BUP, PPT, NAV; miljøterapitenesta i tillegg til helsetenesta. Primærhelsemeldinga foreslår ei ordning med primærhelseteam, i utgangspunktet ut frå legepraksis 1. Det må vurderast om det er fornuftig organisering for Gol kommune eller om det kan gjerast på andre måtar. 1 St.meld. 26 ( ) Fremtidens primærhelseteneste - nærhet og helhet s. 50 Handlingsprogram Helse og omsorg Side 72

76 Kvalitet og pasient og brukarsikkerheit. Kommunen skal drive systematisk kvalitetsforbetring og arbeide systematisk med pasient og brukarsikkerheit. Stortingsmeldinga God kvalitet trygge tenester 2 seier at for å nå overordna mål, må det gjerast tiltak på desse områda: 1) Meir aktiv pasient- og brukarrolle, 2) Strukturar som støtter kvalitetsarbeidet, 3) Kvalitetsforbetring i tenestene, 4) Større openheit om kvalitet og pasientsikkerheit, 5) Meir systematisk utprøving av nye behandlingsmetodar, og 6) Betre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon Det er viktig at vi har gode system for å ta imot og saksbehandle henvendingar. Tenestene skal vera tilpassa brukarens eigne ynskjer for eige liv, helsetilstand og funksjonsnivå, til bustad, familie og andre sosiale faktorar. Datasystem som ikkje snakkar saman er ei utfordring. Opplysingar ligg lagra på ulike system, fastlegen, legevakt, sjukehus, heimesjukepleien, helsestasjonen m.m. At helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient og brukaropplysningar, uavhengig av kor pasienten blir sjuk eller får behandling, er viktig for kvaliteten på behandlinga. Områder med særlege utfordringar Helse for barn og unge. Helsestasjonen dekker mange tenester, med pålagte faste undersøkingar, veiledning, undervisning samt oppfølging av barn og familiar med ekstra behov. Det gjeld alle barn 0-18 år og deira familiar. Dei siste åra har helsestasjon og skulehelsetenesta stadig blitt tillagt fleire oppgåver og ansvar gjennom nasjonale føringar. Regjeringa har satsa på barn og unge dei 3 siste åra med rammeoverføringar til helsestasjonsutvikling, utan at dette har vorte priortert av politikarane i Gol. Skulehelsetenesta på vidaregåande har i 4 år vore drive med prosjektmidlar, men dette er slutt frå Prosjektet Ungdomslos i vidaregåande er eit interkommunalt samarbeid og evaluering viser stor nytte for ivaretaking av dei unge generelt og spesielt for gjennomføring av vidaregåande skule og hindring av «drop-out». Bør vidareførast som fast ordning som eit interkommunalt tiltak. Det er ein klar dokumentert samanheng mellom tida helsestasjonen og skulehelsetenesta brukar på førebyggande arbeid i kommunen og førebygging av at barnevernssaker utviklar seg 3. Jf. siste evalueringsrapport Hallingdal barnevernsteneste og auka ressursar til tenesta. Situasjonen i Gol kommune er utfordrende, fordi: Det førebyggende arbeidet i helsestasjonen er redusert og ressursane går i hovudsak til barn og familiar med behov for særlig oppfølging. Når det dukkar opp nye behov, hos nye barn og familiar, blir desse oppdaga så seint at det krev meir ressursar enn om dei hadde vore oppdaga tidlegare 4. Gol kommune har over tid vore høgere enn landsgjennomsnittet når det gjelder elevar på 10. trinn som oppgir at dei blir mobba 5. Det siste året ser ein positiv endring i utviklinga. Tal på anbefalte vaksinasjonar har auka. Samtidig er vaksinasjonsdekninga i Gol er lågare enn landsgjennomsnittet. Psykisk helse 0-18 år. Psykisk helseteneste og helsestasjonen samarbeidar og er eit lågterskeltilbod til barn, unge og familiar med ulike vanskar som påverkar barns psykiske helse. Ungdatas nasjonale rapport frå 2014 viser at dei som er dårlegast integrerte i skulen, familien og på fritidsarenaen som i størst grad blir ramma av dårleg helse, spesielt psykisk 6. Førebygging må skje på tvers av dei arenaene som ungdom er. Det er ynskjeleg å vidareføre prosjektet Ungdomslos som fast tiltak i vidaregåande skule. Kommunen vil vurdere å søke midlar til å prøve ut ordning med kommunepsykolog. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 73

77 Brukarar med store og samansette behov. Som følgje av redusert liggetid på sjukehus, blir pasientar skrive tidlegare ut til kommunalt ansvar. Desse gruppene knyt det seg særlege utfordringar til: Demente Oppfølging av personar med kreftsjukdom Pasientar med små volum og store behov Alvorlege nevrologiske lidingar Alvorlege psykiske lidingar Sjeldne medfødte lidingar Dei sistnemnte pasientgruppene er det så få av, at ein kommune på storleik som Gol ikkje har tilstrekkeleg kompetanse eller ressursar til å gi eit fullgodt tilbod. Det må difor settast i verk eit samarbeid med spesialisthelsetenesta og kompetansesentra for å løyse utfordringane. Lokalar. Det manglar lokaler til tenestene. Forslaget til prosjektgruppene er å ha korttidsplassar i fløya Skogly og Heimbu. Fløya ODA og ADA kan brukast til langtidsplassar, men treng renovering. Ei ombygging der kan ein ta høgde for om desse kan veksle mellom å vera omsorgsbustad eller institusjonsplass. Fløya Fagertun vil bli avdeling for demente. Det er planlagt Sansehage utanfor, der ein også kan sjå føre seg bygging av eit atrium for å dekke behovet for vandring innomhus vinterstid også. I underetasjen under ODA er det planlagt ombygging til omsorgsbustader. Ombygging kan skje med tilskot frå Husbanken. Psykisk helseteneste manglar tilfredsstillande lokaler både til brukarar og tilsette. Tenesta treng områder og areal til brukarane på fleire nivå. Til aktivitet og meiningsfull kvardag, til omsorg og behandling. Miljøarbeidarteneste i eigen bustad for dei med og utan buevne. Kompetanse. Det krevst annan kompetanse, høgare og meir fleirfagleg kompetanse enn tidlegare, - dette gjeld spesielt heimetenesta. Denne gruppa er avhengig av at heimetenestene, legetenesta, ergoterapi og fysioterapi kan bidra med heilheitlege og koordinerte pasientforløp. Det krevst god leiing for å sikre kvaliteten der brukaren eller pasienten har behov for tenester får fleire ulike tenesteytarar. Vi søker kvart år om tilskot til kompetanseheving. Habilitering og rehabiliteringi og utanfor institusjon. Kommunen skal ha ein generell samla oversikt over behova for habilitering og rehabilitering slik at framtidige tilbod for brukargruppa kan planleggast,- og denne oversikten manglar i dag. Kompetansen er no spreidd, og vi må sikre eit fagleg tyngdepunkt med grunnleggande basiskompetanse innan sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. 2 St.meld 10 ( ) God kvalitet- trygge tenester 3 Trine Myrvolden m.fl."den vanskelige samhandlingen" 4 Barndommen kommer ikke i reprise 5 Folkehelseprofil Gol Ungdata i Hallingdal 2014 Handlingsprogram Helse og omsorg Side 74

78 FORSLAG TIL ADMINISTRATIVE TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Kvar enkelt brukar eller pasient skal få dei helse- og omsorgstenestene som vedkomande har behov for ut i frå sin situasjon. Det stiller krav til helsepersonellets si utføring av arbeidet, så vel som organiseringa av arbeidet og tiltaka. Dermed må kommunen sørgje for at helsepersonellet er i stand til å utføre arbeidet på ein måte som gir forsvarlege tenester. Det er sett i gang mykje prosessarbeid i samband med omorgansering i helse og omsorg, og desse vil vera klare 15.september Kan presenterast under budsjett-møtet i oktober. FORSLAG TIL NYE INVESTERINGSTILTAK Investeringstiltak helse og omsorg vidareføring av forslag 5,6 mill Ombygging skjerming av demente 0,6 mill Ventilasjonsanlegg kjøkken 4 mill Digitalt TV-system Gol helsetun nytt sidan analoge sendingar utgår. 0,1 mill FORSLAG TIL NYE DRIFTSTILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Digitalt TV-system Gol helsetun, må ha nytt sidan analoge sendingar utgår i året Bemanning av ny korttidsavdeling totalt kr korttidsplassar som skal etablerast i tilknytning til eksisterande bygningsmasse. Bemanninga til avdelinga vil utgjere 4 tilsette på kvar vakt både dag og kveld. Dette tilseier 5-6 årsverk. Auke driftstiltak med korttidsplassar 0,6 mill Ungdomslos 2 x 100 % stillingar interkommunalt samarbeid der Gol sin del utgjer ein av seks kommunar, 0,25 mill Nye modular i Gerica: Multidoseimport 0,06 mill o Plassadministrasjon (frå 2018) Ny modul i Visma: Digital vaktbok 0,1 mill (frå 2018) Digitalt TV-system Gol helsetun nytt sidan analoge sendingar utgår. 0,1 mill Rådmannen har ikkje lagt inn tiltak som t.d. digitalt TV-system. Kr utgjer forsvinnande lite i eit totalbudsjett på om lag 102 mill. kroner netto. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 75

79 FORSLAG TIL INNSPARINGSTILTAK MED KONSEKVENSER FOR POLITISKE OG STATLIGE MÅL Rådmann har bedt om reduksjon 2,5 mill. i helse og omsorgstenesta. Etter så mange år med nedskjæringar i drift er vi komne dit at det betyr i praksis å foreslå reduksjon av stillingar og betyr oppseiing av tilsette. Ved gjennomgang av handlingsrommet ser vi dette: Heimelsregisteret er oppdatert. Dessverre ser ein at det er fast tilsette i grå stillingar som ikkje er heimla. Har eigentleg ikkje høve til å la desse vera i turnus for at det skal vera innafor lovverket. Det er mange eldre tilsette som snart blir pensjonistar, og kompetanseoverføring må sikrast. Dataprogram effektiviserar og kvalitetssikrar tenestene. Vurderar innkjøp av digital vaktbok, nye modular i Gerica for riktig vederlagsberekning og riktig medisinhandtering. Tildelingsteamet kartlegg og gjer vedtak om tiltak. Må følgje «Kriterium for helse og omsorgstenester i Gol kommune» Pleiefaktoren i institusjon innafor normalen jf. Kommunerevisjonen IKS datert Normalen gjeld for 32 plassar, men det har lenge vore overbelegg med snitt 5 fleire pasientar til ei kvar tid og då er pleiefaktoren under normalen. Heimetenestene har for få tilsette og er pressa med utskrivingsklare pasientar med store behov. Sidan vi manglar korttidsavdeling for avklaring, rehabilitering og avlasting blir presset på heimetenestene store. Lite tilbod om avlasting. Slit på pårørande. Tenestene til Torstadvegen manglar 1x 100 % stilling for å kunne gi forsvarlege tenester. Har brukt mellombels tilsette til kortvakter og prosjekttilskot, og frivillige når det har vore mogleg for å dekke behov. Det er høgt korttidsfråvær, og der det er mogleg må vi la vera å leige inn vikar dei to første vaktene. Vil ramme pasientar, dei «snillaste» brukarane og forplikte kollegaer til fleire oppgåver. Vil i verste konsekvens føre til meir fråvær og kanskje også langtidsfråvær. Det er gjentakande avvik på legemiddelhandtering, og leiarane må følgje opp dei tilsette betre på dette tenesteområdet. Når det gjeld inntening, så ser vi førebels ingen områder å utvide dette, med mindre vi kan selge tenester til andre. Det er uheldig med ytterlegare innsparingar no mens vi er under omorganisering. Helse og omsorgsplan er under utarbeiding. Prosjektgruppene arbeider i forslaga sine med effektiv utnytting av ressursane og har med seg at kommuneøkonomien er under press. Pleie og omsorgstenestene driv allereie rimelegare enn andre samanliknbare kommunar. Dei tilsette ytrar bekymring for ytterlegare innsparingar. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 76

80 VURDERING AV MÅLSETTINGENE FORSLAG TIL DEBATT «Kriterium for helse og omsorgstenester i Gol kommune» må evaluerast og politikarane må vedta strengare tildeling av tenester. Befolkninga må i større grad kjøpe seg private tenester. Befolkninga i Gol kommune må sørgje for at eigen bustad er klargjort for å kunne bu heime og ta i mot tenester under sjukdom og alderdom. Det er viktig å få til system for og involvering av frivillig innsats. Vi legg til grunn følgjande hovudutfordringar for helse- og omsorgstenestene i åra framover: Befolkningssamansettingen endrar seg. Det blir fleire eldre i forhold til tal på innbyggarar i yrkesaktiv alder. Kommunen må gi tenester til fleire personar med meir samansette og alvorlege lidingar. Det er ei utfordring å få til heilheitlege pasientforløp og koordinerte tenester innad i kommunen, men også mellom nivå i helsevesenet. Rekruttering av personell med relevant kompetanse i konkurranse med andre kommunar som har dei same utfordringane, - denne konkurransen er også lønsdrivande. Kommunens økonomi er under press, samtidig som oppgåvene for helse og omsorgssektoren veks. Eit viktig fokusområde vil difor vera effektiv utnytting av ressursane. Endring frå behandling til forebygging. For å sjå resultater av førebyggande arbeid løner det seg å starte så tidleg som mogleg, med barn og unge, og det er viktig å involvere heile samfunnet. Lukkast vi med det førebyggande arbeidet, vil dette kunne frigjere ressursar til dei med størst behov for tenester. Det må forventast auka behov for tenester til personar som ikkje er fastbuande i Gol kommune, som ei fylgje av auka tilstrøyming av turistar og med bakgrunn i at det er bygd mange fritidsbustader med høg standard, som tillet personar med helsesvikt å opphalde seg på hytta/fritidsbustaden. Det er ei endring av befolkninga i Gol kommune med 16 % minoritetsspråklege. Omsorgstenestene må leggast til rette på ein måte som sikrar at desse brukarane får gode og tilstrekkelege tenester. Den endra samansettingen av brukarars kulturelle og religiøse bakgrunn vil få konsekvensar for utforming av tenestene, og stille større krav til individuell tilrettelegging 7. 7 St.29 ( ) Morgendagens omsorg side 41 Handlingsprogram Helse og omsorg Side 77

81 INNSPARINGSTILTAK HELSE- OG OMSORG Handlingsprogram Helse og omsorg Side 78

82 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NEGATIVE DRIFTSTILTAK - INNSPARING Tiltaknr reduksjon flyktningetenesta Prioritetsnr. Neg2 innan avdelinga Prosjekt 9723 Tiltak(beskriving Reduksjon av stillingar i flyktningetenesta nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Reduksjon av stillingar med oppseiing av tilsette. 1 stilling i Flyktningetenesta. Vedtatt auke med 1 X100 % stilling i 2015 (frå 2016) På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Reduserte tenester Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Auka utgifter til sosiale ytingar Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Kommunestyret i Gol vedtok at Gol kommune for perioden skal ta imot 20 flyktningar pr. år. Dette er ein betydelig auke frå tidlegare, og det var difor vedteke å styrke bemanninga i flyktningtenesta med ein 100 % stilling med verknad frå Den totale bemanninga i flyktningtenesta for Gol er 2,5 stillingar. Flyktningtjenesten følgjer opp flyktningane i dei første 5 åra dei er busette, og som kommunen tak i mot integreringstilskot for. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 79

83 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NEGATIVE DRIFTSTILTAK - INNSPARING STORTINGET HAR FASTSATT FØLGENDE SATSER FOR INTEGRERINGSTILSKUDD i 2016 Busettingsår Integreringstilskot År 1 (2016) kr (vaksne)* kr (barn)* kr (einslege vaksne) kr (einslege mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr I Gol kommune er ikkje integreringstilskottet øyremerka til oppfølging av flyktningar, men går inn i kommunen sitt totale rekneskap. Dersom Gol reduserer bemanninga i flyktningtenesta må ein revurdere kor mange flyktningar ein skal busette årleg. Reduksjon i talet på busette flyktningar betyr reduserte inntekter til kommunen i integreringstilskot. Gol kommune er i ferd med å starte ein prosess for auka fokus på arbeid i introduksjonsprogrammet. Dette arbeidet vil involvere de 4 nederste kommunane i Hallingdal. I dette arbeidet er det mellom anna viktig å sjå på erfaringar fra introduksjonsordninga i andre kommunar og regionar for å sikre auka og raskare overgang til inntektsgjevanda arbeid. Både Hemsedal, Nes og Flå har styrka bemanninga i flyktningtenesta frå IMDi reknar med at kommunane vil greie å busette nær flyktningar i løpet av Behovet for busetting i 2017 vil fortsatt være høgt, men lågare enn i 2016, og er anslått til Det endelige behovet for busetting for 2017 blir fastsett i slutten av september 2016 og måltalet vil gå frem av anmodningsbrevet for 2017 som kommunane tek imot i september. Hittil i år har Gol kommune busett 10 flyktningar. Vi reknar med at vi i løpet av året vil busette 20 personar i tråd med vedtak i kommunestyret Tilsette i flyktningtenesta har desse oppgåvene: Oppfølging i introduksjonsprogrammet (2 første år) i samarbeid med læringssenteret oppfølging mot arbeid i overgang frå introduksjonsprogram Sørgje for at flykningar som har fått busetting i Gol kommune kjem på plass i bustad Praktisk bistand for integrering i samfunnet Fatte vedtak om introduksjonsprogram Samarbeid med andre instansar, til dømes skule, barnehage, helseteneste Samarbeid med frivillige organisasjonar Fatte vedtak om sosialhjelp for flyktningar utan rett til introduksjonsstønad og andre ytingar Handlingsprogram Helse og omsorg Side 80

84 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NEGATIVE DRIFTSTILTAK - INNSPARING Dersom ein veljar å redusere bemanninga i flyktningtjenesten med ein 100 % stilling vil dette får følgjande konsekvensar: Økonomi: Økonomien for Gol kommune i å ta imot flyktningar heng saman med i kor stor grad vi lykkast i få dei busette flyktningane i arbeid. Dersom ikkje flyktningane kjem ut i arbeid eller utdanning etter end introduksjonsprogram vil sosialhjelp vere ein stor del av inntekta. For ein par med 2 born vil utgjer stønad til livsopphald mellom og kronar pr. mnd avhengig av alderen på borna. For ein einsleg utgjer livsopphaldet 5850 kroner. I tillegg kjem utgifter til husleigeog straum. Tala er i tråd med statens rettleiande satsar for sosialhjelp. Tilstrekkeleg bemanning i flyktningtenesta er avgjerande for å lykkast med formidling til arbeid. Samfunnsøkonomisk: Personar i arbeid betyr skatteinntekter til kommunen. Aukande arbeidsløyse blant flyktningar vil vere utfordring for Gol som lokalsamfunn. Flyktningar er ein betydeleg ressurs for Gol kommune, også i arbeidslivet. Busetting av flyktningar aukar talet på innbyggarar. Undersøkingar viser og at fleirkulturelle lokalsamfunn er meir attraktive å busette seg i. Samarbeid med Hemsedal kommune: Gol kommune og Hemsedal kommune har begge stillingar som flyktningkonsulentar. Eg frykter at Hemsedal kommune vil stille spørsmål ved fordelinga av utgiftene til desse stillingane, dersom Gol kommune reduserer bemanninga i flyktningtenesta med ei stilling. Stillingar: Det er ingen planlagt naturleg avgang. Dette betyr at det må seiast opp får stilling for å redusere bemanninga. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 81

85 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NEGATIVE DRIFTSTILTAK - INNSPARING Tiltaknr Reduksjon stilling Dagsenteret Prioritetsnr. Neg1 innan avdelinga Prosjekt 9725 Tiltak(beskriving Reduksjon av stillingar PU nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Reduksjon av stillingar med oppseiing av tilsette, vedteke med 1 x 100 % stilling med verknad frå 2017 På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Redusert tilbod for dei med kognitiv svikt og demens. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Det vil bli redusert tilbod ved å redusere stilling her for dagsenter skal tilby eit godt aktivitetstilbod til heimebuand med mild til moderat form for demenssjukdom og i tillegg avlaste pårørande. Dagsenteret har ein førebyggande, aktiviserande og avlastande funksjon. Vi arbeider etter prinsippa om at kultur, aktivitet og trivsel er heilt sentrale og grunnleggande element i eit heilskapleg omsorgstilbod, og skal bidra til å gi den enkelte pasient moglegheit til ei aktivt og meningsfullt tilvere enten individuelt eller i fellesskap med andre. Aktivisering, trivsel og sosiale tiltak har eit helsefremmande- og friskperspektiv, slik at gevinstene for den enkelte i form av betre helse og livskvalitet utset tap av funksjonsevne. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 82

86 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NEGATIVE DRIFTSTILTAK - INNSPARING Tiltaknr Reduksjon av stillingar PU Prioritetsnr. Neg3 innan avdelinga Prosjekt 9725 Tiltak(beskriving Reduksjon av stillingar PU nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Reduksjon av stillingar med oppseiing av tilsette. 2 stillingar i tenestene for utviklingshemma På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Fleire brukarar må dele tenester. Etablere i eit bygg med personalbase for å dele tenestene på fleire brukarar.. På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Auke i utgifter til sosiale ytingar Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Tenestene for utviklingshemma har hatt den største veksten dei siste åra og det blir nødvendig å ha ei heilskapleg vurdering av tenesta. Det er planlagt bygging av fleire private bustader i same område for brukarar av desse tenestene. Gol kommune bør si seg interessert i å kjøpe den eine leilegheit i det nye komplekset og ha dette som personalbase for alle brukarane som treng tenester tider av døgnet og eller heile døgnet. I mellomtida bør det etablerast ein personalbase i ei «Moelven-brakke» og dermed kunne utnytte ressursane betre. Kostnadane er på noverande tidspunkt ikkje kjent for saksbehandler ved å skaffe, sette opp og ta i bruk eit slik bygg. Handlingsprogram Helse og omsorg Side 83

87 NYE INVESTERINGSTILTAK HELSE OG OMSORG Handlingsprogram Helse og omsorg Side 84

88 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Rehabilitering Ada/Oda Prioritetsnr. Inv2 innan avdelinga Prosjekt 9726 Tiltak(beskriving 1. Rehabilitering av Ada/Oda 2. etasje til langtidsopphald. Vurdering om det nøkkelord) er mogeleg å veksle bruk omsorgsbustader og institusjonsplassar korttidsplassar + avklaringsmottak for nye pasientar i Skogly og Heimbu 3. Rehabilitering av 1. etasje til 4 omsorgsbustader Inkl. ventilasjons- og brannsikringtiltak Totalt 5,6 mill. 4. Må ha nytt eller utbygging av medisinrom i heimetenesta. Avvik etter farmasøytisk tilsyn. Henvisning AML krev tilfredsstillande inneklima for personalet/arbeidstilhøva for lovverk kjøkkenpersonell. Vernerundar dei siste åra har påvist uheldige arbeidstilhøve ved matlaging. Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Modernisering og ombygging av allereie eksisterande bygg ved Gol Helsetun 1. og 2. etasje. Modernisering og ombygging av allereie eksisterande bygg ved Gol Helsetun. Etablering av ein ny og moderne korttidsavdeling ved Gol Helsetun er i samsvar med regjeringa sitt satsingsområde og helse- og omsorgsplan for Gol kommune. Rehabilitering av Gol helsetun 1. Rehabilitering ADA og ODA. Her vil ein flytte over langtidspasientane. Vurder moglegheit for å lage romma slik at det kan vera mogleg å veksle mellom omsorgsbustad og institusjonsplass. 2. Etablering av ein ny og moderne korttidsavdeling ved Skogly som er i samsvar med regjeringa sitt satsingsområde og helse- og omsorgsplan for Gol kommune. Rehabiliteringa vil totalt gje 13 nye korttidsplassar, som skal ivareta behovet for utskrivingsklare pasientar, rehabiliteringsopphald, akutte behov, avlastning og pasientar som venter på heildøgnsplass 3. 4 nye omsorgsbustadar i 1.etasje Rehabilitering av 1. etasje til 4 nye omsorgsbustader med heildøgnsbemanna tenester. Det er utarbeidd planteikningar for prosjektet. Inkludert nytt ventilasjonsanlegg 4. Nytt medisinrom må sjåast i samanheng med renovering av Gol helsetun På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Husbanken dekker inntil 55 % 1av byggekostnadene/investeringa. Gjennomsnittet av den statlige tilskotsandel pr. bustad er 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette vert fordelt med 45 prosent pr. omsorgsbustad og 55 prosent pr. sjukeheimsplass. Refusjon for mva På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Helse og omsorg Side 85

89 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Utbygging Helsetunet kjøkken og ventilasjon Prioritetsnr. Inv1 innan avdelinga Prosjekt Tiltak(beskriving Utvida areal kjøkken Helsetunet ( kroner) 2017 Ventilasjon kjøkken nøkkelord) Helsetunet (3,2 mill. kroner) 2017 Henvisning AML krev tilfredsstillande inneklima for personalet/arbeidstilhøva for lovverk kjøkkenpersonell. Vernerundar dei siste åra har påvist uheldige arbeidstilhøve ved matlaging. Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Utvida areal kjøkken kr Vi trenger eit funksjonelt kjøkken for kvalitet på våre tenester. Kjøkkenet har behov for større plass dersom dei skal klare å oppretthalde den produksjonen dei har i dag. Det er dårleg tilrettelagt for bakeavdeling og manglar rom for kontorplass for kjøkkensjef. Nytt ventilasjonsanlegg kr Arbeidstilhøva tilseier at god ventilasjon ved matlaging fremmer eit betre arbeidsmiljø. Kostnadene omfattar utviding mot vaskeri som i dag vert nytta av reinhaldspersonell og personell i vaskeri. På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? Tilskot gjennom Husbanken rehabilitering av sjukeheimar På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Tiltaket kan gi rom for auke av matproduksjonen ev. til skular og barnehagar. (Dette er ikkje utgreidd.) Handlingsprogram Helse og omsorg Side 86

90 BUDSJETTSKJEMA DRIFTSKONSEKVENSAR NYE INVESTERINGER SOM AUKAR KVALITETEN Tiltaknr Utbygging skjerming av demente Prioritetsnr. Inv3 innan avdelinga Prosjekt 9728 Tiltak(beskriving Skjerming av avdeling demente nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År Totalt: INVESTERING (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern finansiering evt.korleis kan tiltaket bli finansiert? På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Handlingsprogram Helse og omsorg Side 87

91 NYE DRIFTSTILTAK HELSE OG OMSORG Handlingsprogram Helse og omsorg Side 88

92 Tiltaknr Helse og omsorg ungdomslos (regionalt) Prioritetsnr. 1 innan avdelinga Prosjekt 9729 Tiltak(beskriving Helsetunet behøver maling utvendig nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Tiltaket er et fullfinansiert prosjekt med støtte til juni Det er nå viktig å få tiltaket videreført som fast forebyggende tiltak. Tiltaket er rettet mot elever i videregående skole som er i risikogruppa og derigjennom risikerer å ikke fullføre videregående opplæring, eller fullfører på utilfredsstillende vis. Vi vet at de som faller ut av skolesystemet står dårligere rustet til å komme videre i arbeidslivet og får ikke tilgang til naturlige beskyttende nettverk som finnes innenfor arbeidslivet. Sjansen for å utvikle psykiske helseproblemer øker også. Ved å ansette ungdomsloser ved de to videregående skolene i Hallingdal, vil vi legge til rette for et mer samordnet tilbud og tettere oppfølging av elever i risikosonen; de som står i fare for å droppe ut av videregående skole eller som kan ha nytte av oppfølging for å bedre skoleprestasjonene. Losene vil være en forlenget arm fra helsetjenesten og OT for å nå disse elevene - også på andre arenaer enn skolen. Handlingsprogram Helse- og omsorg Side 85

93 2 årsverk har kostnad 1,4 mill. Dersom det kun er kommunene som skal finansiere dette blir det denne fordelingsnøkkelen 30/70: Folketal 2015 Grunnlagstal 30 % 70 % Til fordeling Hol Ål Hemsedal Nes Flå Gol Sum innbyggere På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: Regionrådet gjorde et vedtak : SAK 24/16 ARBEIDSINSTITUTT, UNGDOMSLOS Vedtak 1. Regionrådet for Hallingdal ser positivt på at Buskerud fylkeskommune ynskjer å setja i gang arbeidet med arbeidsinstituttfunksjoner Hallingdal. 2. Regionrådet for Hallingdal ynskjer at dagleg leiar deltek i førebuande arbeidsgruppe. 3. Det må vera ei klar målsetting at førebuande arbeid blir gjennomført slik at ei løysing for arbeidsinstituttfunksjoner Hallingdal kan innarbeidast i budsjett til Buskerud fylkeskommune for Når daglig leder i Regionrådet og forebyggende arbeidsgruppe har hatt møte innen oktober, og referatet kan vise til vilje til å få til et samarbeid, så kan vi som kommuner søke innen , og det er da mulig at Fylkesmannen kan forlenge prosjektet til skoleåret Intensjonen for kommunene i Hallingdal er å få til samarbeidsavtale med NAV og Fylkeskommunen På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): 1. Forebygge rusproblematikk og potensielle utfordringer i den psykiske helsen hos de elevene som er i risikosonen. 2. Fange tidlig opp elever som allerede har begynt å få et rusproblem. 3. Redusere frafallet fra Ål og Gol videregående skoler gjennom tidlig innsats og samordning av tiltak fra ulike etater. 4. Bidra til å forbedre elevenes skoleprestasjoner ved økt tilstedeværelse på skolen. 5. Legge til rette for alternativer til gjennomføring av videregående opplæring gjennom tett samarbeid med NAV, OT og de to vg skolene i Hallingdal. 6. Bidra til gode samarbeidsformer og kommunikasjonslinjer med elevenes hjemkommuner slik at det kan settes inn tiltak tidlig. 7. Stimulere til sterk brukermedvirkning fra målgruppen selv - både i planlegging av tiltak og i gjennomføringen. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Helse- og omsorg Side 86

94 Tiltaknr Helse og omsorg Multidoseimport Prioritetsnr. 1 innan avdelinga Prosjekt 9730 Tiltak(beskriving Digitalt verktøy Gerica - multidoseimport nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Nytt digitalt verktøy som effektiviserar og kvalitetssikrar tenesta.n På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Det er mange avviksmeldingar på tenesteområdet legemiddelhandtering, og ei slik løysing vil bidra til færre avvik. Det er likevel viktig med oppfølging av rutiner og prosedyrer. Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Det er avtale om at modular skal kjøpast inn i fellesskap saman med dei andre kommunane i Hallingdal. Handlingsprogram Helse- og omsorg Side 87

95 Tiltaknr Helse og omsorg bemanning korttidsavdeling Prioritetsnr. 1 innan avdelinga Prosjekt 9731 Tiltak(beskriving Bemanning av korttidsavdelinga nøkkelord) Henvisning Helse- og omsorgstenestelova lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: Satsing på korttidsplassar er både eit statleg og kommunalt satsingsområde jfr Omsorg Bemanning av korttidsavdeling 13 korttidsplassar som skal etablerast i tilknytning til eksisterande boligmasse på Gol Helsetun. Totalt vil det vere behov for 3 4 tilsette pr. vakt dag og kveld. Nattenesta er inkludert. Vi skal ha ein bemanning der det vert lagt til rette for fleksibel bruk av personalet på tvers av avdelingane. Bemanning til pleie på ei slik avdeling vil utgjere ca 10 årsverk. Det vil bli stilt krav til rehabiliteringskompetanse og autoriserte sjukepleiarar. I tillegg er det behov for utstyr til opptrening og behandling, mat, medisin med meir. For å kunne gje eit tilbod om korttidsplass, må planar for bemanning og andre driftsutgifter innarbeidast i drifta. På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Gol kommune skal legge til rette for eit variert bustadtilbod med trygge, sunne og sikre nærmiljø. Utviding av tal korttidsplassar er i samsvar med politiske føringar for denne perioden. Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Korttidsavdelinga er foreslått som ein del av den nye organisasjonen. Handlingsprogram Helse- og omsorg Side 88

96 Tiltaknr Helse og omsorg Digital vaktbok modul i Visma Prioritetsnr. 1 innan avdelinga Prosjekt 9731 Tiltak(beskriving nøkkelord) Henvisning lovverk Art/År DRIFT (BRUTTO): Kort beskriving av tiltaket: På kva for måte kan tiltaket få ekstern støtte kva med bindingar: På kva for måte kan tiltaket redusere driftsutgiftene (effektivisering): Beskriv eventuelle konsekvensar for statlege målsettingar framlegg til endring: Beskriv eventuelle konsekvensar for målsettingane i samfunnsdelen framlegg til endring: Beskriv organisatoriske utfordringar og framlegg til korleis dei kan løysast: Handlingsprogram Helse- og omsorg Side 89

97 Handlingsprogram og økononomiplan Samfunn og utvikling