Årsplaner for enhetene ved Det helsevitenskapelig fakultet

Transkript

1 Årsplaner for enhetene ved Det helsevitenskapelig fakultet 2011

2 1

3 2

4 3

5 4

6 5

7 6

8 7

9 8

10 9

11 10

12 Årsplanen er behandlet i ISMs instituttstyre den Årsplanen for ISM er utformet som en forlengelse av fakultetets årsplan slik at de hoved- og delmål og handlinger som oppfattes å være førende for instituttet er gjengitt og relevante konkretiseringer er utformet som Delmål eller Handlinger for ISM. Fra fakultets årsplan siteres følgende: Typografisk er dokumentet er i Arial. mens ISM-spesifikke deler i ISM: Gjennomføre evaluering av FH rekrutteringen, nasjonalt og internasjonalt ISM: Arbeidet organiseres av utdanningsstøttegruppen. Alle emneansvarlige involveres. Oppstartsseminar gjennomføres medio mars Leveranser etter fakultetets tidsplan. 1

13 ISM: Hver fagenhet er ansvarlig og arbeider etter prinsippene og innenfor rammene som fortløpende gis av revisjonskomiteen. Det etableres en bredt sammensatt referansegruppe som ledes av instituttleder. Leveranser etter revisjonskomiteens tidsplaner. ISM: Utdanningsutvalget gjennomfører etter oppdrag definert av fakultetet. ISM: Etablere som årlig rutine hvem er ansvarlig? 2

14 ISM: Instituttleder og involvert rådgiver bruker nødvendig tid til dette arbeidet. ISM: Allmennmedisin gis nødvendige ressurser til å gjennomføre dette arbeidet sammen med fakultetsressursen. ISM: Allmennmedisin gjør behovsvurderingen ISM: Utdanningsutvalget har ansvar for å imøtekomme fakultetets bestillinger ISM: Aktuelt for FH programstyret avgjør 3

15 ISM: Oppfordre til deltagelse ISM: Utdanningsadministrasjonen utreder ISM: Ansvar utdanningsstøtte gruppen ISM: Ansvar utdanningsstøtte gruppen ISM: Avklare biobankfunsjonen samt ferdigstille EUTROs biobankmodul 4

16 ISM: Tilrettelegge for å fremme søknader ISM: Tilrettelegge for å fremme søknader ISM: Informere om tiltaket ISM: Fremme forslag om relevante tiltak er budsjettert på seksjon for forskningstjenester og i Årsplanen

17 ISM: Ansvarsplassere i utdanningsstøtte gruppen ISM: Ansvarsplassere HEL-8012 Revidere HEL-8005 og HEL-8006 : ISM: Avklare EPINOR videreføring på sentralt nivå? Lyse ut nye prosjekter 6

18 ISM: Bidra etter fakultetets oppdrag ,- settes av i budsjettet for ISM: Informere innad ISM: Implementere fakultetsvedtak ISM: Forskningsgruppene formulerer sine egne mål for publisering. ISM: Implementering gjennomføres 7

19 ISM: Implementere rutine ISM: Implementeres ISM: Oppfordre til deltagelse ISM: Oppfordre til deltagelse ISM: Vedlikeholde god support Cristin 8

20 ISM: Forankre oppgaver knyttet til allmennrettet formidling som en støttefunksjon ISM: Formidle fakultetsinitiativer ISM: Formidle fakultetsinitiativer ISM: Følge opp fakultetsinitiativer 9

21 ISM: Gjennomføre samlet innsats på personkort. ISM: Gjennomføres før sommeren 2011 ISM: Pålegge slik gjennomføring ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Følge opp fakultetsinitiativer 10

22 ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Bidra etter fakultetets oppdrag medarbeiderskap mv, med hovedfokus på bruk i forskningsgruppene og i undervisningsorganisering. 11

23 ISM: Gjennomføres i tilslutning til tildelte midler til forskningsgruppene ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Forsøkes gjennomført i utdanningsutvalget ISM: Arbeidsutkast behandles i styremøte ultimo februar, før oversendelse til fakultetet. En fullstendig bemanningsplan ferdigstilles i løpet av

24 ISM: Følge opp fakultetsinitiativer 13

25 ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Følge opp fakultetsinitiativer 2 Forskningsseksjonen for Forskningsprisen, Utdanningsseksjonen for Utdanningsprisen og Formidlingsseksjonen for Formidlingsprisen. 14

26 ISM: Følge opp fakultetsinitiativer ISM: Følge opp fakultetsinitiativer 15

27

28

29 Legge til rette for økt internasjonalisering av studiene

30 Stimulere til økt bruk av IKT-baserte og studentaktive læringsformer Utdanne

31 Arbeide for en enhet for helsefaglig pedagogikk Deltakelse i kurs for undervisere og studieansvarlige i casepedagogikk og veiledning

32

33 er budsjettert på seksjon for forskningstjenester og i Årsplanen 2011.

34 Tidsplan:

35

36

37

38

39 Handling 2: medarbeiderskap mv, med hovedfokus på bruk i forskningsgruppene og i undervisningsorganisering.

40

41 Delmål 1: Handling 1: Organisering av Helsefak. Organisasjons- og bemanningsplan for Helsefak.

42

43 Tidsplan: 2 Forskningsseksjonen for Forskningsprisen, Utdanningsseksjonen for Utdanningsprisen og Formidlingsseksjonen for Formidlingsprisen.

44

45 Årsplan IFA 2011 instituttleder 1

46 2

47 3

48 4

49 Delta i samarbeidsmøte med ledelsen ved Sykehusapotek Nord for å drøfte samarbeid mellom partene og inngåelse av samarbeidsavtale, mars

50 6

51 7

52 8

53 9

54 10

55 11

56 12

57 13

58 14

59 Institutt for Klinisk Odontologi Årsplan

60 Institutt for klinisk odontologi Institutt for klinisk odontologi skal utvikles som en selvstendig og synlig del av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø med spesielt ansvar for utdanning av tannleger og tannpleiere (DL ). Følgende hovedmål er sentrale i dette arbeidet: Utvikle et moderne, forskningsbasert, internasjonalt miljø. Legge til rette for forskningsaktivitet på internasjonalt nivå for alle vitenskapelig ansatte. Utdanne tannleger og tannpleiere som ønsker og er kvalifisert for å bedre befolkningens orale helse og som setter oral helse inn i et helhetlig helseperspektiv. Utdanningen skal være i samsvar med EU-krav og i henhold til de retningslinjer som ADEE (Association for Dental Education in Europe) har fastlagt. De 2 første årenes basisfagsemner studeres sammen med medisinstudentene. Enkelte kurs er likevel rettet kun mot odontologistudentene for at forberede disse innenfor tannlegestudiene, hvilket det fokuseres på de 3 siste årene, hvor teori blandes med praksis. De tre siste årene av odontologistudiet begynner på IKO`s simuleringsklinikk hvor studentene trenes pasient simulert for å kunne møte ulike odontologiske behandlingssituasjoner. Studentene starter på 6 semester sin pasientbehandling ved Universitetstannklinikken i Tromsø (UTK) hvilket også gjelder for pasientbehandlingen på 8, 9 semester og 10 uker på 10 semester. UTK har som mål å gi klinisk opplæring for tannpleier- og tannlegestudenter i samarbeid med Institutt for klinisk odontologi (IKO). I tillegg skal de kliniske veilederne gi tannbehandling til befolkningen i den del av arbeidstiden som ikke disponert til utdanningsformål. Sammen med de eksterne praksisklinikkene hvor studentene er hele 7 semester samt 10 uker på 10 semester, håper vi å gi en teoretisk og praktisk opplæring som gir selvstendige yrkesutøvere som er i stand til å arbeide i alle deler av landet. Stortinget har ønsket at Den offentlige tannhelsetjenesten skal vektlegges i undervisningsopplegget. Derfor drives Universitetstannklinikken av Den offentlige tannhelsetjenesten med distriktstannklinikken som modell, men klinikken blir likevel sterkt preget av de tilpasninger som må gjøres for at den skal kunne fungere som en klinikk tilrettelagt for at studentene skal få en allsidig praksis. I tillegg har IKO kontraktfestet utvekslingsprogram for veiledere og studenter gjennom Erasmus programmet med Karoliska Institutet (Stockholm, Sverige) og Odontologiske fakultetet i Bresia (Italien) hvilket er innenfor rammen for Helsefags internasjonaliseringstiltak. 2

61 2. Utdanning - utdanningsvirksomhet 2.1 Styrke rekrutteringsarbeidet Delmål 1. Å arbeide for at opptak og studieprogresjon på tannlege- og tannpleierutdanningene er god nok i forhold til antall studieplasser. Handling 2: Sikre overbooking i forhold til antallet Simuleringsplasserpraksisplasser/forventet studentantall ved tannlege og tannpleier utdanningene for å oppnå måltall for kandidatproduksjon Tidsplan: Innen 1. august 2011 Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 2.2. Institutt for klinisk odontologi skal tilby utdanningsløp som er rettet mot utdanning av tannleger og tannpleiere. Delmål 1: Styrke faglig kvalitet på studiet gjennom en strukturert revisjon av studieplanene, timeplaner og sikre effektiv ressursutnyttelse på studieprogramporteføljen totalt. Handling 1: Implementere kvalifikasjonsrammeverket i studieplanbeskrivningene for tannlege og tannpleier utdanningene og alle inkluderte emnebeskrivelser, inklusive PhD utdanningen og spesialist utdanningene. Tidsplan: Alle beskrivelser skal være ferdigstilt innen 30.juni 2011 Handling 2: Revisjon av studieplanen for Odontologistudiets 2 første år i samarbeid med den pågående revisjonen av studieplanen for medisin og innføringen av HEL-FEL. Tidsplan: Redovisning 1 juni ferdigstilling 1 oktober 2011 Handling 3: Revisjon av Odontologistudiets totale studieplan som en følge av revisjonen av studiets 2 første år. Kartlegging av områder med behov for utvikling og kvalitetssikring Tidsplan: innen 30 desember Handling 4: Undersøke behovet av en og eventuelt revidere tannpleier utdanningens studieplan som en følge av innføringen av HEL-FEL under studiets første år samt synergi effekter med tannlegeutdanningen. Kartlegging av områder med behov for utvikling og kvalitetssikring Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 2.2. Innfasing av tannpleierutdanningen Delmål 1: Fortsatt faglig innfasing av tannpleieutdanningen i IKO s undervisningsportefølje. Handling 1: Samordning av undervisningsressurser og timeplaner med sikte på synergi og samhandling. Tidsplan: 1 sept 2011 Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 3

62 2.3. Rapportering Delmål 1: Utarbeiding og oppfølging av rapporter innen undervisning og forskning. Handling 1: Produksjon av forventede rapporter i samsvar med fakultetets tidsfrister Handling 2: Inkludere og ansvarliggjøre aktuelle medarbeidere Tidsplan: Følger fakultetets tidsplan for rapportering Ressurser: Eksisterende ressurser 2.4. Styrke den pedagogiske kompetansen hos veiledere og vitenskapelig tilsatte. Delmål 1: Arrangere kurs i universitetspedagogikk for interne og eksterne veiledere. Delmål 2: Tilrettelegge for kurs i universitetspedagogikk for de medarbeiderne som mangler slik kompetanse Handling 1: Gjennomføre aktuelle kurs Tidsplan: 4-6 mai 2011, men også kontinuerlig. Ressurser: Behov for ,- for honorar/reiseutgifter for kursgivere. Handling 2: Bidra til god deltakelse fra ansatte og praksisfeltet på Utdanningskonferansen Tidsplan: Innen 6. og 7. april 2011 Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 2.5. Utvikle studietilbudet i nært samarbeid med studentene. Delmål 1: Etablere formelle og uformelle fora for samhandling studenter/lærere Handling 1: Gjennomføre omforente tiltak Tidsplan: Kontinuerligt Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 2.6 IKO skall i henhold till Helsefaks årsplan stimulere til at evalueringsarbeid fokuserer på betydningsfulle elementer for læring og ønsket kompetanse, og får betydning for studieprogram og læreres virksomhet Handling 1: Utarbeide plan for ekstern evaluering av studieprogrammer Tidsplan: 2011 Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 2.7. IKO skal utvikle fleksible og desentraliserte utdanninger. Delmål 1: Videreutvikle nettet av eksterne klinikker Handling 1: Få på plass klare serviceavtaler med U-vett i forhold til nettbaserte tjenester relatert til elektronisk nettverksbygging. Handling 2: Ha ferdig etablert et nettverk av 20 eksterne klinikker for utdanning av tannlegestudenter Tidsplan: Ressurser: Eksisterende ressurser. Delmål 2: Utvikling av det interne AV-systemet for fjernundervisning og video-opptak av forelesninger, demonstrasjoner og seminarer. 4

63 Handling 1: Videreutvikle samarbeidet med IT på Helsefak samt U-vett og fremme behovet for en 50% AV.tekniker stilling med plassering på IKO i samarbeide med Helsefak Tidsplan: Resurser: Kostnad 50% stilling som AV-tekniker IKO skal utvikle utvekslingsprogrammer for studenter og lærere Delmål 1: Fortsatt arbeide for å kontraktfeste flere internasjonale samarbeidsavtaler for studenter og lærere innenfor rammene av Erasmus- og Sokrates-programmene Handling 1: Kontakte interessante utenlandske odontologiske institusjoner Handling 2: Samarbeide med fakultetet internasjonale enhet Tidsplan: 2011 Ressurser: Eksisterende ressurser 2.9. IKO skal vidareutvikle samarbeidet med universitetstannklinikken Delmål 1: Utvikle klinikken til en klinisk, evidens-basert undervisningsarena, se pkt Handling 1: Regelmessig kursing av veiledere, se pkt Handling 2: Presisere tilstedeværelse av vitenskapelig ansatte i klinikken Tidsplan: Kontinuerlig. Ressurser: Eksisterende ressurser Utvikle et kvalitetssystem for Universitetststannklinikken Delmål 1: Ferdigstille et kvalitetssikringssystem for den kliniske virksomheten Handling 1: Vurdere eksterne programmer for kvalitetsutvikling Handling 2: Samholde kvalitetssystemets føringer med retningslinjene fra UiT Tidsplan: Ferdig 2012 Ressurser: Innkjøp av programvare kr Oppfølgning av rutiner rundt eksamensavvikling. Handling 1: Evaluere rutiner og struktur for eksamensarbeid ved instituttet Tidsplan: 2011 Ressurser: Eksisterende Utvikle gode samarbeidsformer med Troms fylkeskommune Handling 1: Bruke det nyetablerte Driftsråd TANN Tidsplan: 2011 Ressurser: Eksisterende Handling 2: Etablere 2 dialogmøter pr år med Troms Fylkeskommune Tidsplan: 2011 Ressurser: Eksisterende Faglig evaluering Handling: Forarbeid til fremtidig NOKUT evaluering av tannlege og tannpleier utdanningene. Tidsplan: 2011 Ressurser: Ekisterende 2.14 Spesialist utdanning i samarbeid med TKNN 5

64 Delmål: Utvikles og iversettes i samarbeid med TKNN, kliniske spesialistprogrammer for tannleger Handling 1: Gjennomføring av spesialistutdanningen i Klinisk odontologi Tidsplan: Handling 2: Gjennomføring av spesialistutdanningen i Kjeveortopedi Tidsplan: Handling 3: Rekruttere spesialistkandidater for et nytt kull av spesialistutdanningen i Kjeveortopedi Tidsplan: Høsten 2011 Handling 4: Utarbeide studieplan for og starte spesialist utdanning i Pedodonti Tidsplan: Oppstart høsten Forskning og fagutvikling 3.1 Øke kunnskapsproduksjonen innen alle fakultetets fagområder Delmål 1: I samsvar med pkt 3.1, delmål 1-2 i fakultetets årsplan. Handling 1: IKO skal arbeide for at målene i Helsefaks årsplan pkt 3.1, delmål 1-2 i samarbeide med andre institutt innom helsefak kan gjennomføres. Ressurser: Eksisterende 3.2 Fremme forskerutdanning av internasjonal kvalitet og rekruttere kandidater til forskning Delmål 1: Deltagelse i iverksettende av ny ph.d.-opplæring jf vedtak i FS. Handling : Implementere de administrative rutiner for gjennomføring av ph.d-kurs som spesifiserer ansvar og oppgaver som er bestemt av fakultet, institutt og emneledelse. Tidsplan: 2011 Ressurser: Innenfor eksisterende ramme. 3.3 Stimulere alle vitenskapelige ansatte til å publisere resultatene av sin forskning og sitt utviklingsarbeid Delmål 1: Alle vitenskapelig ansatte i faste heltidsstillinger bør ha minst en vitenskapelig produksjon ett publikasjonspoeng i 2011 Handling: Tilpasse den enkelte forskers arbeidsforhold slik at publisering muliggjøres Tidsplan: Kontinuerlig Ressurs: Eksisterende Delmål 2. Stimulere til å synliggjøre forskning som utføres på IKO Handling: Oppmuntre til forbedret rapportering og formidling Tidsplan: Kontinuerlig Ressurser: Innen rammen for en 50% forskeradministrativ stilling. 3.4 Felles implementering av helseforskningsloven i forskningsprosessen ved Det helsevitenskapelige fakultet og UNN HF Delmål 1: Att i samarbeid med Helsefak gjøre IK-systemet kjent for alle forskere ved IKO Handling: Informasjonsmøter/instituttbesøk/kursing 6

65 Tidsplan: Våren 2011 Ressurser: Eksisterende Delmål 2: Ta i bruk prosjektmodulen i EUTRO for alle forskningsprosjekter ved IKO Handling: Organisere faglige og administrative rutiner for EUTRO ved IKO Tidsplan: Våren 2011 Ressurser: Innen rammen for en 50% forskeradministrativ stilling. 4. Formidling og profilering formidling og samfunnskontakt 4.1 IKOs utdannings og forskningsaktivitet Delmål: Synliggjøre IKOs personal-, utdannings og forskningsaktivitet Handling: Oppdatere og forbedre IKOs hjemmeside Tidsplan: Kontinuerlig Ressurs: Innen rammen for en 50% forskeradministrativ stilling og i samarbeide med formidlingsseksjonen. 4.2 Stimulere og styrke allmennrettet forskningsformidling og skape en kultur for denne typen formidling. Delmål 1: Heve individuell kompetanse for allmennrettet formidling. Handling 1: Tilbud om kurset i allmennrettet og vitenskapelig forskningskommunikasjon skal gjøres kjent for alle PhD-studenter på IKO Tidsplan: Kontinuerlig Ressurser: Arbeidsinnsats i hovedsak fra forskningsseksjonen, formidlingsseksjonen og faglige rådgivere for formidling kroner fra formidlingskomponenten Handling 2: Det skal legges til rette for at ansatte skal kunne delta på fakultetets tilbud om praktisk rettede enkeltkurs innen allmennrettet formidling, som kronikkskriving, nettblogg etc. Tidsplan: Kontinuerlig Ressurser: Interne ressurser i form av arbeidsinnsats og inntil kr fra formidlingskomponenten. Seksjon for formidlingstjenester tilbyr kurset Allmennrettet formidling Handling: All vitenskapelig og allmennrettet formidling fra forsknings- og utviklingsarbeid ved Det helsevitenskapelige fakultet skal registreres i Cristin. Tidsplan: Fortløpende Ressurser: Innenfor eksisterende ressurser 5. Mennesker i organisasjonen 5.1 Tilsettinger 2011 Delmål 1: Utlysning av resterende vitenskapelige stillinger og instituttleder ved IKO i henhold til bemanningsplanen 7

66 Handling 1: Tilsetting av professorat/førsteamanuensis i Oral radiologi Handling 2: Utlysning og tilsetting av professorat/førsteamanuensis i Cariologi Handling 3: Utlysning og tilsetting av professorat/førsteamanuensis i Protetikk Handling 4: Utlysning og tilsetting av førsteamanuensis i Periodontologi Handling 5: Utlysning (2011) og tilsetting (2012) av førsteamanuensis i Gerodontologi/Oral Medicin Handling 6: Utlysning (2011) og tilsetting (2012) av førsteamanuensis i Kjeveortopedi Handling 7: Utlysning (2011) og tilsetting (2012) av førsteamanuensis i Dental Biomaterial Handling 8: Utlysning (2011) og tilsetting (2012) av førsteamanuensis i Pedodonti Tidsplan: i løpet av 2011 og 2012 Ressurser: Tilsettingene 2011 skjer innenfor budsjettrammen for Organisering av administrative ressurser Delmål 1: Bedre utnyttelse og fordeling av administrative ressurser Handling 1: Gjennomgang av administrative ressurser Tidsplan: Kontinuerlig Ressurser: Eksisterende ressurser 5.3. Sikre forsvarlig finansiering av IKO Delmål 1: Følge budsjettarbeid og årsregnskap nøye både på universitets- og fakultetsnivå for å sikre ansvarlig finansiering Delmål 2: Sørge for forsvarlig budsjettdekning for merarbeidet med å administrere tannpleierutdanningen Handling 1: Årvåken oppfølging av fakultetets budsjettarbeid Tidsplan: Bemanning Delmål 1: Oppdatering av godkjent bemanningsplan Handling 1: Følge godkjent bemanningsplan i planlagt tilsettingsprosedyre Tidsplan: 2011 Ressurser: Benytter eksisterende ressurser Samarbeid IKO TkNN Delmål 1: Utvikle kliniske spesialistprogrammer Delmål 2: Utvikle kompetansehevende tilbud for internt tilsatte og tannhelsetjenesten Delmål 3: Samarbeide om fleksible tiltak rettet mot grunnutdanningen Handling 1: Iverksette og utvikle skisserte delmål Tidsplan: 2011 Ressurser: Eksisterende felles ressurser og ekstern finansiering (spesialistprogrammene) 5.6 Samarbeid IKO-UTK Delmål: Utvikle samarbeid, kompetanseheving og rekruttering Handling: Tilsetting av 5-6 stk 20% bistillinger ved IKO for å motivere veiledere innen ulika kompetanseområder Tidsplan: 2011 Resurser: Av ledige lønnsmidler Utstyr 8

67 Delmål 1: Følge planen for utstyrsanskaffelser for ferdig etablering av TANN-bygget Tidsplan: 2011 Ressurser: Konto for utstyr 9

68

69

70

71

72

73

74

75

76 1

77 2

78 3

79 4

80 5

81 er budsjettert på seksjon for forskningstjenester og i Årsplanen

82 PhD kursene: Seminaremne i helsevitenskap og 3 sp og PhD-kurs i kvalitative metoder 6 stp. 7

83 00.000,- settes av i budsjettet til fakultetet for

84 9

85 10

86 11

87 medarbeiderskap mv, med hovedfokus på bruk i forskningsgruppene og i undervisningsorganisering. 12

88 13

89 14

90 2 Forskningsseksjonen for Forskningsprisen, Utdanningsseksjonen for Utdanningsprisen og Formidlingsseksjonen for Formidlingsprisen. 15

91 Vedlegg Tabell 2: Resursbehov utover budsjettinnspill inndelt i kapitler og punkter - detaljerte Årsplankostnader 16

92 VIRKSOMHETSPLANEN FOR 2011 for Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord - psykisk helse og barnevern, Det helse vitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø

93 INNHOLD 1. INNLEDNING FØRINGER FOR ADMINISTRASJON SAMHANDLING FORSKNING OG UTVIKLING FOREBYGGINGSENHETEN TILTAKS- OG BEHANDLINGSENHETENS VIRKSOMHET FOR DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) DRIFT, IMPLEMENTERING OG FORSKNING UNDERVISNINGS- OG FORMIDLINGSENHETENS VIRKSOMHET I BUDSJETTER...41 Vedlegg oppdragsbrev Buf dir og Helsedir, BLD (multifunc) Vedtak fra Universitetsstyret DUÅ Fra oppbygging til drift, Mørch 2008 Rammer for forskningsgrupper 2

94 1. INNLEDNING I denne planen beskrives hvordan vi driver for å nå det overordnede målet for virksomheten om å øke kvaliteten på tjenestene innenfor områdene barn og unges psykisk helse og barnevernet. RBUP nord og BUS Nord-Norge ble i vedtak ved universitetsstyre slått sammen til et institutt med virkning fra Fusjonen er i tråd med formålet med Pilot i Nord først beskrevet i st prp 1 ( ) fra HOD med målsetting om et vesentlig tettere samarbeid med sikte på sammenslåing av RBUP Nord og BUS Nord-Norge. Virksomheten for 2011 vil ta utgangspunkt i virksomheten ved de to enhetene. Noe av driften vil preges av at den nye enheten søker å integrere faglig aktivitet fra de to sammenslåtte enhetene, men i all hovedsak vil virksomheten innebære videreføring av aktiviteten fra de to enhetene i en samlet virksomhet. Universitetsstyrevedtaket (vedlagt) innebærer at den nye enheten etableres som et nytt institutt ved Det helsevitenskaplig fakultet ved Universitetet i Tromsø. Instituttorganiseringen hvor enheten blir det åttende instituttet ved fakultetet, innebærer at den sammenslåtte enheten løftes opp et nivå, fra et fjerde senternivå til et tredje instituttnivå. Instituttet integreres med dette i ei tjenestelinje fra universitetsledelsen, via fakultetsledelsen til institutt. Instituttet skal ha enhetlig faglig instituttleder. Organiseringen er i tråd med vedtatt organisering ved Universitetet i Tromsø. Imidlertid skal dette instituttet tilpasses sin virksomhet til oppdraget gitt av Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Aktivitetene er gjennom etter føringer gitt ved Stortingsproposisjon nr 1 ( ), oppdragsbrevet brev fra Helsedirektoratet for og oppdragsbrevet fra Barneungdoms- og familiedirektoratet. Virksomhetsplanen for 2011 innleder med beskrivelser av RBUP Nords og BUS Nord-Norges virksomhet for Detter kommenteres organisatoriske rammer, samhandling, administrasjon og forskning og utvikling. Faglig aktivitet i de enhetene forskergruppen Forebyggingsenheten, Tiltaks- og behandlingsenheten presenteres. Her kommenteres faglig synergieffekter av fusjonene som særlig er synlig i Tiltak og behandlingsenheten. Sentralt i virksomheten er satsingen De utrolige årene (DUÅ) og skole- og barnehageprogrammet, og det beskrives derfor i et eget kapittel. Undervisning og formidlingsenheten er en viktig del av virksomhetens utadrettede aktivitet, og får en sentral rolle i utvikling av den nye enheten. 2. FØRINGER FOR Formålet med virksomheten er i følge oppdragsbrevene å bidra til å øke kvaliteten på arbeid med barn og unges psykiske helse og barnevernet. Primæroppgavene er kunnskaps- og kompetanseutvikling gjennom utdanning, undervisning, forskning, utviklingsarbeid og informasjonsvirksomhet i et tverrfaglig perspektiv. Oppgavene er nærmere beskrevet i punktene som vi har fremhevet under. Undervisning og formidling, forskning og utviklingsarbeid samt organisering av vår virksomhet er utformet med den hensikt å utføre oppgavene på best mulig måte. 3

95 Sammenslåingen mellom RBUP Nord og BUS Nord-Norge var begrunnet i arbeidet med å samordne innsats og samarbeidet mellom psykisk helse og rusfeltet og barnevern. Integrering av faglig aktivitet er foreløpig i all hovedsak konsentrert i en av forskergruppene; tiltak og behandlingsenheten. Det er utviklet nye prosjekter hvor faglig aktivitet innen barns psykisk helse er smeltet sammen med barnevernsrelatert forskning i felles prosjekter. Hensikten er å trekke veksler på de to områdene og de to fagmiljøene på en effektiv måte. Rammene for Forskergruppene er nærmere beskrevet i vedlegget Rammer for forskningsgrupper. Viser til tildelingsbrevene fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for der følgende føringer er lagt: 2.1 Oppgaver rettet mot både kommunene og spesialisthelsetjenestene, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet: 1. RBUP må fortsatt arbeide for å sikre formidling av senterets oppgaver ut mot tjenestene og samarbeidspartnere slik at senterets kompetanse, kunnskap og tilgjengelige utdanningstilbud er godt kjent for alle aktører (jf. RBUPs kommunikasjonsstrategi). 2. RBUP skal gjennom dialog med spesialisthelsetjenesten og kommunene innhente god informasjon om fagmiljøenes behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling. 3. RBUP skal bidra til å utvikle mer praksisnær kunnskap (forskning) og strukturert utviklingsarbeid både i kommunene (jf. regelverk) og i spesialisthelsetjenesten i tråd med fagmiljøenes behov. Et viktig tiltak vil være å bistå i ulike prosjekter. 4. RBUP skal ha fokus på brukermedvirkning og bidra til implementering av spesifikke metoder som fremmer brukermedvirkning i arbeidet med barn og unge. 5. RBUP skal bistå med videre implementering og forankring av Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO) og Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Dette vil Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet komme tilbake til i et eget brev. 6. RBUP bør videreføre eller utrede mulighetene for et undervisningsopplegg/kursrekke som retter seg mot ambulant tjenester, og rolleutfordringene knyttet til ambulant arbeid i kommune- og spesialisthelsetjeneste. 7. RBUP bør kjenne til Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) og bistå med å implementere relevante tiltak. RBUP bør medvirke i implementeringen av veilederen om tidlig identifisering og intervensjon - Fra bekymring til handling (IS-1742). 8. R BUP bør kjenne til handlingsplan mot spilleproblemer ( ) og legge tilrette for at helsetjenesten skal få økt kunnskap om hvordan de skal håndtere problematisk spilleatferd hos barn og ungdom. 9. RBUP skal innrette regnskapet for 2010 slik at det mulig å dokumentere hvordan de disponerer ressurser tilsvarende 20 % av totalrammen til prosjektog utviklingsarbeid ut mot kommune- og spesialisthelsetjenesten, jf oppdragsbrev for RBUP bør både i forskning og undervisning ha oppmerksomhet rettet mot etniske minoritetsbarn. 2.2 Oppgave retter mot spesialisthelsetjenesten, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet 1. RBUP bør samarbeide med helseforetakene om aktuell og pågående forskning på feltet barn og unges psykiske helse, inkludert implementering av ny kunnskap. 4

96 2. RBUP bør gjennom sitt arbeid bistå til at veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge implementeres. 2.3 Oppgaver rettet særskilt mot kommunene, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet 1. RBUP skal bistå inn i arbeidet med kommunenes etablering av familiens Hus og familiesentre, jf Prop. 1 S. Det innebærer at alle regionsentrene har et ansvar for å bidra til faglig utvikling av familiesentre og familiens hus1 for å styrke kommunalt psykisk helsearbeid. 2. RBUP bør oppfordre kommuner til å fremme prosjektsøknader, veilede kommuner i søknadsprosessen og i gjennomføring av prosjekter, samt bidra med undervisningsopplegg som understøtter prosjektene. 3. RBUP bør delta i utviklingen av lavterskeltilbud med psykologer, ved råd, veiledning, og ved at tverrfaglige kurs innbefatter temaer som også er egnet for psykologer i kommunen. 4. RBUP skal gjennom kunnskapsutvikling og kompetanseheving bidra til videreutvikle det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge. I dette ligger det en kvalitetssikring og videreutvikling av satsingen Psykisk helse i skolen i tråd med KD`s satsning Bedre læringsmiljø. 5. RBUP bør igangsette forskningsprosjekter rettet mot kommunene og forebyggende tiltak. 6. I forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske problemer og/eller foreldre som misbruker rusmidler er det etablert fem regionale tverrfaglige opplæringsteam. Sentralt i satsingen er et opplæringsprogram rettet mot kommunene, med fokus på verktøy for tidlig intervensjon (EPDS, TWEAK og et verktøy for kartlegging av voldsproblematikk). RBUPene bes om å forplikte seg til videre samarbeid om dette i Oppgaver særskilt rettet mot barnevernet, jamfør oppdragsbrevet fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. 1. Forskningsrelatert utviklingsarbeid når det gjelder forebyggende og klientorientert tiltak. 2. Veiledning og konsultasjon til utviklingsprosjekt i Nord-Norge 3. Opplæring og veiledning i faglig utviklingsarbeid til yrkesgrupper knyttet til barnevernets praksisfelt. 4. Formidling av resultater fra barnevernsrelatert forskning og utviklingsarbeid til brukergrupper 5. Informasjonsarbeid og kontaktetablering mellom forskning og praksis og mellom ulike utviklingsprosjekt. Prioriterte satsingsområder er: 1. Barnevern i kulturell kontekst med fokus på barnevern i samisk kontekst 2. Brukermedvirkning og deltakelse 3. I tillegg er det bedt om å rette oppmerksomhet mot dreining av tiltaksapparatet i det statlige barnevernet, med vekt på familie- og nettverksarbeidet i region nord samt bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid. 4. Kvalifiseringstiltak. 5

97 3. ADMINISTRASJON Universitetsstyret vedtok en fusjon mellom RBUP Nord og BUS Nord-Norge. Den nye sammenslåtte enheten ble organisatorisk underlagt Det Helsevitenskapelige Fakultet, Universitetet i Tromsø, som et nytt åttende institutt. Fusjonene trer i kraft Instituttet skal ha en enhetlig faglig ledelse, administrasjonen skal ledes av en kontorsjef og forskningen organiseres gjennom forskergrupper. Kontorsjef har instituttleder som nærmeste overordnede. Under instituttleder organiseres vitenskaplig virksomhet i forskergrupper og undervisning og formidling/kommunikasjon organiseres i en egen enhet. Instituttlederstillingen er lyst ut. Instituttet skal ha et instituttstyre som ledes av en ekstern styreleder. Undervisnings- og formidlingssenheten skal være sterk for å sikre at virksomheten ha en tydelig orientering mot praksisfeltene. De vitenskaplige ansatte har, i tillegg til de sedvanlige arbeidsbeskrivelser som forskere, formuleringer i stillingsbeskrivelsen om å ha praksiskontakt. Med denne organiseringen søker det nye instituttet å legge til rette for en organisasjon som balanserer hensiktsmessig mellom forskning og praksiskontakt, slik at det overordnede målet om økt tjenestekvalitet på tjenestene innen områdene barn og psykisk helse og barnevern. Det helsevitenskaplige fakultetets administrative organer vil bli brukt for å sikre god kvalitet i ledelses-, forvaltnings- og økonomiarbeid. Tjenestelinjen ved universitetet skal brukes ved formell dialog med direktoratene. Faglig dialog skjer mellom instituttleder eller de fagpersoner som instituttleder har delegert ansvar til. Med denne organiseringen søker det nye instituttet å legge til rette for en organisasjon som balanserer hensiktsmessig mellom forskning og praksiskontakt, slik at det overordnede målet om økt tjenestekvalitet på tjenestene innen områdene barn og psykisk helse og barnevern. I 2011 vil det lagt vekt på å få denne organiseringen gjennomført, og i fremtiden vil organiseringen bli gjenstand for evaluering. 3.1 Regionalt rådgivende organ RBUP har hatt en ordning med regionalt råd. Et slikt råd vil videreføres, men sammensetning og form vil bli gjenomgått og eventuelt modernisert. En intern arbeidsgruppe som gjennomgår intern og ekstern kommunikasjon vil gjennomgå sammensetning av rådet med utgangspunkt i fagfeltenes representasjon og at rådet er hensiktmessig for det nye instituttets oppdrag. 3.2 Organisatoriske rammer Året 2011 er historisk i den forstand at det er første gang begge de sammenslåtte enhetene fremstår i en så sentral posisjon ved Universitetet som et eget institutt representerer. Det vil være viktig at året brukes til å etablere oss i denne posisjonen, og at vi utnytter de muligheter som det innbyr til. Det innebærer at ressurser settes av til intern organisasjonsutvikling. Formålet er å utvikle samhandling med fakultetet på en slik måte at vi får full utbytte av forankringen, og på sikt sparere inn resurser ved å få hensiktsmessig tilpassede tjenester fra fakultetet. 6

98 RBUP Nord og BUS Nord-Norge flyttet sommeren 2010 sammen inn i nye lokaler leid av UNN. Lokalene har representert en utfordring for virksomheten fordi de er noe uhensiktsmessige. Bygget var tidligere en ungdomsinstitusjon, og har arkitektonisk utforming som krever tilpasning før de er hensiktsmessige kontorlokaler. At begge direktoratene kanalisert midler for å tilpasse lokalene interiørmessig til kontor var veldig bra, og vi ber om at søknaden om å overføre det gjenværede beløpet til neste år, behandles positivt. I forbindelse med etablering av enheten som et institutt er det satt ned flere interne arbeidsgrupper. De skal utarbeide grunnlagsmateriale for strategisk ledelse for instituttleder og instituttstyret. For enheten er dette viktig for at instituttet skal kunne organisere seg slik at de særegne oppdragsbrevene. Blant annet er skal tre av de interne arbeidsgruppene danne grunnlag for strategisk satsing på de tre sentrale praksisområdene: spesialisthelsetjenesten, kommunene og barnevernet. 4. SAMHANDLING De fleste tjenesteprosesser involverer samhandling med ulike faggrupper. Samhandling med de faggrupper og tjenester som er knyttet til barn og unges psykiske helse samt barnevern vil være et prioritert mål for virksomheten i Målene skal nås gjennom: - Som et ledd i kvalitetsforbedringen skal det utarbeides prosedyrer og gjennomføres kvalitetsundersøkelser i alle prosjekter. - Ved oppstart av alle nye forsknings- og utviklingsprosjekter skal det beskrives hvordan kvalitetssikringen skal ivaretas i prosjektet. - Elektronisk brukerevaluering (Questback) på alle kompetansehevingstiltak som gjennomfører. Når det gjelder de langsgående utdanninger, skal det gjennomføres midtveisog sluttevalueringer gjennom gruppeintervjuer i tillegg. Samhandling og samarbeid med de andre RBUPene og BUSene skal videreføres og videreutvikles. Det nye instituttet skal delta på arenaer for utvikling, dialog og samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer for å utvikle, samle og implementere ny kunnskap på feltet. Dette gjelder fag- og kompetansemiljøer innen helseforetakene, psykisk helsearbeid i kommunene, kommunalt og statlig barnevern, kompetansesentre på rusfeltet, Atferdssenteret, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), Nasjonalt kompetansesenter i psykisk helsearbeid for voksne (NAPHA). 4.1 Helse Nord Instituttet skal ha et nært samarbeid med Helse Nord med tanke på kvalitetssikring av organisering og faglig innhold i spesialistutdanningene, og da særlig i forhold til leger og psykologer. Representasjon i styringsgruppen og utdanningsutvalget i utdanningsprogrammet for barnepsykiatere og i utdanningen av kliniske barne- og ungdomspsykologer skal 7

99 videreføres. Som en eget institutt ved Helsefakultetet ved Universitetet i Tromsø, vil samhandlingen med Helse Nord kunne styrkes gjennom de etablerte samhandlingskanaler som fakultetet har etablert. 4.2 Høyskolene Samarbeidet om miljøterapiutdanningen med Høyskolen i Bodø fortsetter. Utdanningen ble eksternt evaluert i 2008, og resultatet viste at videreutdanninga i miljøterapi gir et godt tilbud til ansatte som jobber miljøterapeutisk både i helsevesenet og i barnevernet. Samarbeid med de øvrige høyskolene i regionen, blant annet når det gjelder videreutdanningene i psykososialt arbeid for barn og unge, videreføres. Gjennom SAK-midlene, tildelt Universitetet i Tromsø for samarbeid, konsentrasjon og kommunikasjon, har instituttet sammen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark fått bevilgninger til å utvikle en master i barnevern, i tråd med de anbefalninger som er beskrevet i NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. 4.3 Bufetat, Fylkesmennene og RVTS region nord RBUP Nord har tatt initiativ til opprettelsen av et kompetansenettverk bestående blant annet av representanter fra Helse Nord, Fylkesmennene i Nord-Norge, Bufetat og RVTS Nord. Målsettingen med nettverket er å få til en samlet strategi når det gjelder kompetansehevende tiltak for fagfolk i region nord. Dette nettverket planlegges videreført i 2011, med halvårige møter. 4.4 Samarbeid med kommunene Gjennom fylkesmennene og KS ønsker instituttet å videreutvikle samhandlingen med kommunene. Utdeling av prosjektmidler skal i 2011 ha fokus på kommunale tiltak og forebyggende aktivitet, som kan kvalitetssikres gjennom Ungsinn. 4.5 Internasjonalt Instituttet har etter sammenslåingen et bredt internasjonalt nettverk knyttet til forskningsområdende; forebygging, tiltak og behandling og atferdsproblemer. RBUP Nord har i mange år samarbeidet med Universitetet of Washington, USA. Forebyggingsenheten har de siste årene samarbeidet med University of Nijmegen i Nederland. I forbindelse med arbeidet med å implementere aktuell forskning for praksisfeltet er det pågående samarbeid med forskere fra andre land og Campbell- og Cochrane Collaboration. BUS Nord-Norge har samarbeid med Nigel Thomas, University of Central Lancashire i forbindelse med barn og beslutninger, og Eeva-Liisa Kronquist, University of Oulo i forbindelse med kultur og barndom i nord. Disse nettverkene skal videreføres. Samarbeidet med Russland organiseres gjennom Barentssamarbeidet. De utrolige årene (DUA) implementeres i Nord-vest Russland under paraplyen Youth and Children at Risk (CYAR) som har norsk ledelse gjennom Bufetat Nord. 8

100 5. FORSKNING OG UTVIKLING Utredning som førte frem til universitetsstyrevedtaket om sammenslåing og etablering av et nytt institutt baserte seg på en grundig drøfting av faglig profil i en egen arbeidsgruppe for faglig innhold, ledet av proff. Mørch. Diskusjonene tok utgangspunkt i oppdragsbrevenes målformuleringer for RBUP Nord og BUS Nord-Norge og de faglige profilene ved de to enhetene. I oppdragsbrevene understrekes det at oppgavene skal utføres i et tverrfaglig perspektiv og på en slik måte at det bidrar til tverretatlig samarbeid mellom tjenesteytere i kommune- og spesialisthelsetjenesten og øker kvaliteten ved de tjenester som tilbys. Forskningen ved instituttet skal være innrettet slik at de er praksisnær og relevante i tråd med fagfeltenes behov. Det skal videre bidra til å utvikle tverrfaglig og evidensbasert og kunnskapsbasert kunnskap innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse og barnevern. Det er også viktig at vi bruker dette første året på å utvikle en strategisk faglig profil i samhandling med de to direktoratene som formidler oppdraget. Organiseringen i forskergrupper skal sikre kvalitet i den forskningen som gjennomføres ved instituttet. Forskergruppene er organisert i tråd med Det helsevitenskaplige fakultetets retningslinjer som sier at alle vitenskaplige ansatte skal være tilknyttet en forskergruppe. Vi har valg å integrere faglige stillinger som ikke er vitenskaplige stillinger i forskergruppene for å sikre at målsetningen om praksisnær og relevans for fagfeltets behov ivaretas. Siden dette er en nyskapning søker vi å vurdere denne organiseringen i fase to av gjennomgang av bemanningsplan. Dette i tråd med erfaringer som er gjort da Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble slått sammen i Rammene for Forskergruppene er nærmere beskrevet i vedlegget Rammer for forskningsgrupper. 6 FOREBYGGINGSENHETEN 2011 Forebyggingsenheten (FBE) har som hovedmål å utvikle og fremme kunnskap om virksomme helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse. Enheten skal bidra til økt kvalitet på helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge gjennom fagutvikling, implementering, forskning og undervisning. Enheten prioriterer å fremskaffe og formidle evidens for at ulike tiltak har en antatt positiv effekt på barn og unges psykiske helse. Forebyggingsenheten prøver ut, implementerer og evaluerer tiltak samt utvikler modeller for god samhandling. Dette med sikte på å styrke kunnskapsbasen om virksomme helsefremmende og forebyggende tiltak og kvalitet på implementering av tiltak. Prosjektene ved enheten er en naturlig operasjonalisering av den overordnede målsettingen og er i tråd med de årlige tildelingsbrevene fra Helsedirektoratet. 9

101 6.1 Fagutviklings- og forskningsvirksomhet Forebyggingsenheten har som mål å utvikle og fremme kunnskap for å imøtekomme enhetens overordnede målsetting. Følgende prosjekter er i 2011 tilknyttet enheten (mål og aktiviteter er spesifisert under): o Ungsinn o Familiens hus o W8 [wait] o Barn som pårørende i psykisk helsevern o Sped- og småbarnsvirksomheten o DUÅ forebyggingsprosjektet o Ungdomsgrupper Undervisnings- og formidlingsvirksomhet Forebyggingsenheten har som mål å heve kompetansen regionalt og nasjonalt for å imøtekomme enhetens overordnede målsetting. Enheten publiserer og formidler forskningsog utviklingsresultater til allmennheten, fagfolk og andre forskere. Følgende tiltak er planlagt for 2011: - Gjennomføre kull nr 2 i mastergradsemnet Forebyggende psykisk helsearbeid blant barn i ulike aldere (15 studiepoeng) - Regional opplæringspakke for tidlig identifikasjon og intervensjon av barn i risiko (jfr oppdrag fra Helsedirektoratet om nasjonal satsing på tematikken) - Presentere nyheter fra enhetens prosjekter på regional fagkonferanse i region nord høsten Utvikle nettbaserte forelesninger om sentrale temaer innenfor forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. - Invitere til regionale fagseminarer i forlengelse av enhetens prioriterte prosjekter; Familiens hus (alle regioner), Barn som pårørende (region nord), Sped- og småbarnsvirksomheten (region nord) osv. - Gjennomføre behandlingskonferanser over telematikk i regi av forumet Små i Nord. - Under planlegging: opplæring i tiltak og kartleggingsverktøy (jfr prosjektbeskrivelsene). 6.2 Enheten er dimensjonert med utgangspunkt i følgende ressurstilfang for 2011 Rammebevilgning fra Helsedirektoratet kr RBUP Øst og Sør dekker en 40 prosent + 50 prosent stilling og RBUP Nords rammebudsjett dekker en 60 prosent stilling knyttet til sped- og småbarnsinnsatsen. Øremerket tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet til prosjekt W8 datert på kr (jfr tildelingsbrev datert ). Øremerket tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet til prosjekt Barn som pårørende på kr (jfr tildelingsbrev datert ). Øremerkede midler til prosjekt UNGT på kr fra Sparebankens Gavefond og kr fra Odd Berg. FBE har følgende sammensetning i personalgruppen: syv forskere fordelt på 5 stillinger (hvorav 1,6 stillinger lønnes over RBUP Nords rammebudsjett), fire rådgivere, to stipendiater 10

102 (hvorav en lønnes over RBUP Nords rammebudsjett), to prosjektmedarbeidere, samt en internasjonal gjesteforsker i 20 % stilling. 6.3 Prosjekter Prosjekt: Ungsinn Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Utviklingsfasen Drift Årlig etter varig Ressurser Personell: Prosjektleder (100 %) Redaktør (20 %) Leder basepanel (10 %) Forfattere Øvrige ansatte ved RBUP Nord/ FBE involveres ved behov Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Beskrivelse Ungsinn er en webbasert kunnskapsbase (ungsinn.uit.no) som presenterer og vurderer psykososiale tiltak for barn og unge, både helsefremmende, forebyggende og behandlingstiltak. Mål Målsettingen med Ungsinn er å bidra til økt kvalitet på forebyggende og helsefremmende tiltak for barn, unge og deres foreldre. Målet skal nås ved å - informere om tilgjengelige virksomme tiltak - stimulere til at flere forebyggende tiltak får dokumentasjon på om de er virksomme - bidra til oversikt over tiltak innen psykisk helsearbeid som trenger å styrke sin evidens Det er en målsetning at praksisfeltet skal ta i bruk de best dokumenterte tiltak på spesifikke innsatsområder, samt at de skal etterspørre evalueringer og forskning på tiltak de bruker som ikke har god dokumentasjon. Kriteriene for vurdering av evidensnivå og dokumentasjonsgrad i Ungsinn skal positivt bidra til å stimulere til dette slik at tiltakseiere gradvis skaffer til veie mer og bedre dokumentasjon enn den som til enhver tid foreligger. Aktivitet 2011 Rekruttere tiltak Tiltak som er evaluert i Norge og tiltak som tilbys mange barn og unge gjennom nasjonal spredning vil prioriteres rekruttert og presentert i Ungsinn. Tiltak vil rekrutteres ved direkte forespørsler til tiltaksutvikler og systematisk informasjonsarbeid i fagfeltet. Oppdatere eksisterende tiltak. 11

103 Merkevarebygging og profilering Pågående arbeid fra 2010 videreføres. Målet er å gjøre basen og basens faglige perspektiver godt kjent for fagfeltet. Gjennom profileringsarbeid ønsker Ungsinn å skape forståelse for Ungsinns mål og innhold og samtidig motivere de ulike aktørene til å bruke Ungsinn. Profileringsarbeidet har som mål å resultere i mer trafikk på sidene, rekruttering av flere tiltak, samt stimulere til at flere tiltak beskrives, presenteres og evalueres. Det vil blant annet bli lagt opp til samarbeidsmøter, muntlige presentasjoner, presentasjon på stands, utsending av skriftlig informasjonsmateriell og produksjon av nyhetssaker til web. Kompetanseheving Et av Ungsinn sine viktigste mål er å bidra til kunnskapsutvikling i fagfeltet. Ungsinn har en pedagogisk modell som søker å skape mer forståelse rundt effektforskning av tiltak, men også å stimulere til mer av denne forskningen. Gjennom ulike undervisnings- og formidlingstiltak vil RBUP etterstrebe og øke feltets kompetanse og forståelse for effektforskning. Ungsinns mål og klassifiseringskriterier vil inngå i RBUP Nords undervisningsportefølje, presenteres på kurs/konferanser samt publiseres i artikler i tidsskrift og lærebøker. Måling og rapportering for bruk av Ungsinn.uit.no Som grunnlag for målrettet informasjons- og profileringsinnsatsen følger Forebyggingsenheten besøk på Ungsinn-nettsiden gjennom målinger. Det tas ut enkle måldata gjennom Google Analytics og produseres en årsrapport over informasjonstiltak og besøk på nettsiden også for 2010 (jfr rapport for 2009). Familiens hus Delprosjekter Implementering og videreutvikling av samhandlingsmodellen Familiens hus (langsgående) The Parent Baby Intervention i Familiens hus Åpen barnehage i Familiens hus - brukerundersøkelse - beskrivelse og evaluering Samhandling i Familiens hus Familiens hus som ressursbase i arbeidet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Ref tildelingsbrev Årlig etter 2007 Varighet 200x kont. Inngår i videreutvikling Inngår i videreutvikling Inngår i videreutvikling Etablering av nasjonalt nettverk for familiesentre (avsluttet) Evaluering av forsøk med Familiesenter i Norge Se forsøksprosjekt

104 (avsluttet) Forsøksprosjektet Familiesenter i Norge (avsluttet) Ressurser Personell: Prosjektleder Familiens hus (80 %) Prosjektleder Samhandling (20 %) Rådgiver (50 %) Prosjektleder Åpen barnehage (50 %) Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Mål Forebyggingsenheten støtter norske kommuner i å etablere Familiens hus og andre typer tverrfaglige kommunale samhandlingsmodeller som ivaretar det primære helse- og sosialtilbudet rettet mot barn, unge og deres familier (familiesentre). Samhandlingsmodellen Familiens hus anbefales særskilt fordi den inkluderer, i tillegg til samordning, også en samlokalisering av sentrale kommunale tjenester med ansvar for barn og unges helse, utvikling og trivsel. Familiehusmodellen inneholder i tillegg en åpen virksomhet (åpen barnehage), som har som mål å bidra til å fremme helse og trivsel samt å gjøre tjenestene lett tilgjengelig for barnefamilier. Familiens hus har en universell tilnærming som er tuftet på en bred folkehelsestrategi. Dette innebærer at fokuset ikke bare er på å avdekke risiko og forbygge uhelse, men også på å fremme friskhetsfaktorer i familiene og lokalsamfunnet. Forebyggingsenheten har som mål å formidle kunnskap om modellen til alle norske kommuner, publisere veileder/handbok, rapporter og artikler, tilby veiledning og invitere til fag- /nettverksseminarer. Enheten prioriterer delprosjekter som kan bringe frem ny kunnskap ved å prøve ut tiltak tilpasset modellen og evaluere sentrale elementer i modellen. Forebyggingsenheten har i oppdrag fra Helsedirektoratet å forvalte, formidle kunnskap om og å videreutvikle modellen Familiens hus i Norge. Forebyggingsenheten ivaretar både en motorfunksjon i forhold til øvrige RBUPer, samt en regional funksjon i region nord. Enheten vil prioritere å opprettholde internasjonalt etablert samarbeid med fagmiljø i Sverige, Finland og Nederland. Aktivitet 2011 Forebyggingsenheten vil i 2011 videreføre regional og nasjonal satsingen på Familiens hus. Følgende aktivitet er planlagt for 2011: Formidling/undervisning/implementering: ferdigstille og distribuere en veileder/handbok for etablering og drift av Familiens hus til alle norske kommuner (et nasjonalt redaksjonsråd er etablert med representasjon fra alle RBUPene, to familiehus og organisasjonen Voksne for barn) invitere samtlige kommuner til deltakelse i regionale fagseminarer/nettverk hvor veilederen/handboken presenteres og erfaringer fra praksis utveksles (i samarbeid med 13