VIRKSOMHETSPLANEN FOR for. Det helse vitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLANEN FOR 2011 for Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord - psykisk helse og barnevern, Det helse vitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø

2 INNHOLD 1. INNLEDNING FØRINGER FOR ADMINISTRASJON SAMHANDLING FORSKNING OG UTVIKLING FOREBYGGINGSENHETEN TILTAKS- OG BEHANDLINGSENHETENS VIRKSOMHET FOR DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) DRIFT, IMPLEMENTERING OG FORSKNING UNDERVISNINGS- OG FORMIDLINGSENHETENS VIRKSOMHET I BUDSJETTER...41 Vedlegg oppdragsbrev Buf dir og Helsedir, BLD (multifunc) Vedtak fra Universitetsstyret DUÅ Fra oppbygging til drift, Mørch 2008 Rammer for forskningsgrupper 2

3 1. INNLEDNING I denne planen beskrives hvordan vi driver for å nå det overordnede målet for virksomheten om å øke kvaliteten på tjenestene innenfor områdene barn og unges psykisk helse og barnevernet. RBUP nord og BUS Nord-Norge ble i vedtak ved universitetsstyre slått sammen til et institutt med virkning fra Fusjonen er i tråd med formålet med Pilot i Nord først beskrevet i st prp 1 ( ) fra HOD med målsetting om et vesentlig tettere samarbeid med sikte på sammenslåing av RBUP Nord og BUS Nord-Norge. Virksomheten for 2011 vil ta utgangspunkt i virksomheten ved de to enhetene. Noe av driften vil preges av at den nye enheten søker å integrere faglig aktivitet fra de to sammenslåtte enhetene, men i all hovedsak vil virksomheten innebære videreføring av aktiviteten fra de to enhetene i en samlet virksomhet. Universitetsstyrevedtaket (vedlagt) innebærer at den nye enheten etableres som et nytt institutt ved Det helsevitenskaplig fakultet ved Universitetet i Tromsø. Instituttorganiseringen hvor enheten blir det åttende instituttet ved fakultetet, innebærer at den sammenslåtte enheten løftes opp et nivå, fra et fjerde senternivå til et tredje instituttnivå. Instituttet integreres med dette i ei tjenestelinje fra universitetsledelsen, via fakultetsledelsen til institutt. Instituttet skal ha enhetlig faglig instituttleder. Organiseringen er i tråd med vedtatt organisering ved Universitetet i Tromsø. Imidlertid skal dette instituttet tilpasses sin virksomhet til oppdraget gitt av Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Aktivitetene er gjennom etter føringer gitt ved Stortingsproposisjon nr 1 ( ), oppdragsbrevet brev fra Helsedirektoratet for og oppdragsbrevet fra Barneungdoms- og familiedirektoratet. Virksomhetsplanen for 2011 innleder med beskrivelser av RBUP Nords og BUS Nord-Norges virksomhet for Detter kommenteres organisatoriske rammer, samhandling, administrasjon og forskning og utvikling. Faglig aktivitet i de enhetene forskergruppen Forebyggingsenheten, Tiltaks- og behandlingsenheten presenteres. Her kommenteres faglig synergieffekter av fusjonene som særlig er synlig i Tiltak og behandlingsenheten. Sentralt i virksomheten er satsingen De utrolige årene (DUÅ) og skole- og barnehageprogrammet, og det beskrives derfor i et eget kapittel. Undervisning og formidlingsenheten er en viktig del av virksomhetens utadrettede aktivitet, og får en sentral rolle i utvikling av den nye enheten. 2. FØRINGER FOR Formålet med virksomheten er i følge oppdragsbrevene å bidra til å øke kvaliteten på arbeid med barn og unges psykiske helse og barnevernet. Primæroppgavene er kunnskaps- og kompetanseutvikling gjennom utdanning, undervisning, forskning, utviklingsarbeid og informasjonsvirksomhet i et tverrfaglig perspektiv. Oppgavene er nærmere beskrevet i punktene som vi har fremhevet under. Undervisning og formidling, forskning og utviklingsarbeid samt organisering av vår virksomhet er utformet med den hensikt å utføre oppgavene på best mulig måte. 3

4 Sammenslåingen mellom RBUP Nord og BUS Nord-Norge var begrunnet i arbeidet med å samordne innsats og samarbeidet mellom psykisk helse og rusfeltet og barnevern. Integrering av faglig aktivitet er foreløpig i all hovedsak konsentrert i en av forskergruppene; tiltak og behandlingsenheten. Det er utviklet nye prosjekter hvor faglig aktivitet innen barns psykisk helse er smeltet sammen med barnevernsrelatert forskning i felles prosjekter. Hensikten er å trekke veksler på de to områdene og de to fagmiljøene på en effektiv måte. Rammene for Forskergruppene er nærmere beskrevet i vedlegget Rammer for forskningsgrupper. Viser til tildelingsbrevene fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for der følgende føringer er lagt: 2.1 Oppgaver rettet mot både kommunene og spesialisthelsetjenestene, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet: 1. RBUP må fortsatt arbeide for å sikre formidling av senterets oppgaver ut mot tjenestene og samarbeidspartnere slik at senterets kompetanse, kunnskap og tilgjengelige utdanningstilbud er godt kjent for alle aktører (jf. RBUPs kommunikasjonsstrategi). 2. RBUP skal gjennom dialog med spesialisthelsetjenesten og kommunene innhente god informasjon om fagmiljøenes behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling. 3. RBUP skal bidra til å utvikle mer praksisnær kunnskap (forskning) og strukturert utviklingsarbeid både i kommunene (jf. regelverk) og i spesialisthelsetjenesten i tråd med fagmiljøenes behov. Et viktig tiltak vil være å bistå i ulike prosjekter. 4. RBUP skal ha fokus på brukermedvirkning og bidra til implementering av spesifikke metoder som fremmer brukermedvirkning i arbeidet med barn og unge. 5. RBUP skal bistå med videre implementering og forankring av Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO) og Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Dette vil Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet komme tilbake til i et eget brev. 6. RBUP bør videreføre eller utrede mulighetene for et undervisningsopplegg/kursrekke som retter seg mot ambulant tjenester, og rolleutfordringene knyttet til ambulant arbeid i kommune- og spesialisthelsetjeneste. 7. RBUP bør kjenne til Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) og bistå med å implementere relevante tiltak. RBUP bør medvirke i implementeringen av veilederen om tidlig identifisering og intervensjon - Fra bekymring til handling (IS-1742). 8. R BUP bør kjenne til handlingsplan mot spilleproblemer ( ) og legge tilrette for at helsetjenesten skal få økt kunnskap om hvordan de skal håndtere problematisk spilleatferd hos barn og ungdom. 9. RBUP skal innrette regnskapet for 2010 slik at det mulig å dokumentere hvordan de disponerer ressurser tilsvarende 20 % av totalrammen til prosjektog utviklingsarbeid ut mot kommune- og spesialisthelsetjenesten, jf oppdragsbrev for RBUP bør både i forskning og undervisning ha oppmerksomhet rettet mot etniske minoritetsbarn. 2.2 Oppgave retter mot spesialisthelsetjenesten, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet 1. RBUP bør samarbeide med helseforetakene om aktuell og pågående forskning på feltet barn og unges psykiske helse, inkludert implementering av ny kunnskap. 4

5 2. RBUP bør gjennom sitt arbeid bistå til at veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge implementeres. 2.3 Oppgaver rettet særskilt mot kommunene, jamfør oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet 1. RBUP skal bistå inn i arbeidet med kommunenes etablering av familiens Hus og familiesentre, jf Prop. 1 S. Det innebærer at alle regionsentrene har et ansvar for å bidra til faglig utvikling av familiesentre og familiens hus1 for å styrke kommunalt psykisk helsearbeid. 2. RBUP bør oppfordre kommuner til å fremme prosjektsøknader, veilede kommuner i søknadsprosessen og i gjennomføring av prosjekter, samt bidra med undervisningsopplegg som understøtter prosjektene. 3. RBUP bør delta i utviklingen av lavterskeltilbud med psykologer, ved råd, veiledning, og ved at tverrfaglige kurs innbefatter temaer som også er egnet for psykologer i kommunen. 4. RBUP skal gjennom kunnskapsutvikling og kompetanseheving bidra til videreutvikle det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge. I dette ligger det en kvalitetssikring og videreutvikling av satsingen Psykisk helse i skolen i tråd med KD`s satsning Bedre læringsmiljø. 5. RBUP bør igangsette forskningsprosjekter rettet mot kommunene og forebyggende tiltak. 6. I forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske problemer og/eller foreldre som misbruker rusmidler er det etablert fem regionale tverrfaglige opplæringsteam. Sentralt i satsingen er et opplæringsprogram rettet mot kommunene, med fokus på verktøy for tidlig intervensjon (EPDS, TWEAK og et verktøy for kartlegging av voldsproblematikk). RBUPene bes om å forplikte seg til videre samarbeid om dette i Oppgaver særskilt rettet mot barnevernet, jamfør oppdragsbrevet fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. 1. Forskningsrelatert utviklingsarbeid når det gjelder forebyggende og klientorientert tiltak. 2. Veiledning og konsultasjon til utviklingsprosjekt i Nord-Norge 3. Opplæring og veiledning i faglig utviklingsarbeid til yrkesgrupper knyttet til barnevernets praksisfelt. 4. Formidling av resultater fra barnevernsrelatert forskning og utviklingsarbeid til brukergrupper 5. Informasjonsarbeid og kontaktetablering mellom forskning og praksis og mellom ulike utviklingsprosjekt. Prioriterte satsingsområder er: 1. Barnevern i kulturell kontekst med fokus på barnevern i samisk kontekst 2. Brukermedvirkning og deltakelse 3. I tillegg er det bedt om å rette oppmerksomhet mot dreining av tiltaksapparatet i det statlige barnevernet, med vekt på familie- og nettverksarbeidet i region nord samt bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid. 4. Kvalifiseringstiltak. 5

6 3. ADMINISTRASJON Universitetsstyret vedtok en fusjon mellom RBUP Nord og BUS Nord-Norge. Den nye sammenslåtte enheten ble organisatorisk underlagt Det Helsevitenskapelige Fakultet, Universitetet i Tromsø, som et nytt åttende institutt. Fusjonene trer i kraft Instituttet skal ha en enhetlig faglig ledelse, administrasjonen skal ledes av en kontorsjef og forskningen organiseres gjennom forskergrupper. Kontorsjef har instituttleder som nærmeste overordnede. Under instituttleder organiseres vitenskaplig virksomhet i forskergrupper og undervisning og formidling/kommunikasjon organiseres i en egen enhet. Instituttlederstillingen er lyst ut. Instituttet skal ha et instituttstyre som ledes av en ekstern styreleder. Undervisnings- og formidlingssenheten skal være sterk for å sikre at virksomheten ha en tydelig orientering mot praksisfeltene. De vitenskaplige ansatte har, i tillegg til de sedvanlige arbeidsbeskrivelser som forskere, formuleringer i stillingsbeskrivelsen om å ha praksiskontakt. Med denne organiseringen søker det nye instituttet å legge til rette for en organisasjon som balanserer hensiktsmessig mellom forskning og praksiskontakt, slik at det overordnede målet om økt tjenestekvalitet på tjenestene innen områdene barn og psykisk helse og barnevern. Det helsevitenskaplige fakultetets administrative organer vil bli brukt for å sikre god kvalitet i ledelses-, forvaltnings- og økonomiarbeid. Tjenestelinjen ved universitetet skal brukes ved formell dialog med direktoratene. Faglig dialog skjer mellom instituttleder eller de fagpersoner som instituttleder har delegert ansvar til. Med denne organiseringen søker det nye instituttet å legge til rette for en organisasjon som balanserer hensiktsmessig mellom forskning og praksiskontakt, slik at det overordnede målet om økt tjenestekvalitet på tjenestene innen områdene barn og psykisk helse og barnevern. I 2011 vil det lagt vekt på å få denne organiseringen gjennomført, og i fremtiden vil organiseringen bli gjenstand for evaluering. 3.1 Regionalt rådgivende organ RBUP har hatt en ordning med regionalt råd. Et slikt råd vil videreføres, men sammensetning og form vil bli gjenomgått og eventuelt modernisert. En intern arbeidsgruppe som gjennomgår intern og ekstern kommunikasjon vil gjennomgå sammensetning av rådet med utgangspunkt i fagfeltenes representasjon og at rådet er hensiktmessig for det nye instituttets oppdrag. 3.2 Organisatoriske rammer Året 2011 er historisk i den forstand at det er første gang begge de sammenslåtte enhetene fremstår i en så sentral posisjon ved Universitetet som et eget institutt representerer. Det vil være viktig at året brukes til å etablere oss i denne posisjonen, og at vi utnytter de muligheter som det innbyr til. Det innebærer at ressurser settes av til intern organisasjonsutvikling. Formålet er å utvikle samhandling med fakultetet på en slik måte at vi får full utbytte av forankringen, og på sikt sparere inn resurser ved å få hensiktsmessig tilpassede tjenester fra fakultetet. 6

7 RBUP Nord og BUS Nord-Norge flyttet sommeren 2010 sammen inn i nye lokaler leid av UNN. Lokalene har representert en utfordring for virksomheten fordi de er noe uhensiktsmessige. Bygget var tidligere en ungdomsinstitusjon, og har arkitektonisk utforming som krever tilpasning før de er hensiktsmessige kontorlokaler. At begge direktoratene kanalisert midler for å tilpasse lokalene interiørmessig til kontor var veldig bra, og vi ber om at søknaden om å overføre det gjenværede beløpet til neste år, behandles positivt. I forbindelse med etablering av enheten som et institutt er det satt ned flere interne arbeidsgrupper. De skal utarbeide grunnlagsmateriale for strategisk ledelse for instituttleder og instituttstyret. For enheten er dette viktig for at instituttet skal kunne organisere seg slik at de særegne oppdragsbrevene. Blant annet er skal tre av de interne arbeidsgruppene danne grunnlag for strategisk satsing på de tre sentrale praksisområdene: spesialisthelsetjenesten, kommunene og barnevernet. 4. SAMHANDLING De fleste tjenesteprosesser involverer samhandling med ulike faggrupper. Samhandling med de faggrupper og tjenester som er knyttet til barn og unges psykiske helse samt barnevern vil være et prioritert mål for virksomheten i Målene skal nås gjennom: - Som et ledd i kvalitetsforbedringen skal det utarbeides prosedyrer og gjennomføres kvalitetsundersøkelser i alle prosjekter. - Ved oppstart av alle nye forsknings- og utviklingsprosjekter skal det beskrives hvordan kvalitetssikringen skal ivaretas i prosjektet. - Elektronisk brukerevaluering (Questback) på alle kompetansehevingstiltak som gjennomfører. Når det gjelder de langsgående utdanninger, skal det gjennomføres midtveisog sluttevalueringer gjennom gruppeintervjuer i tillegg. Samhandling og samarbeid med de andre RBUPene og BUSene skal videreføres og videreutvikles. Det nye instituttet skal delta på arenaer for utvikling, dialog og samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer for å utvikle, samle og implementere ny kunnskap på feltet. Dette gjelder fag- og kompetansemiljøer innen helseforetakene, psykisk helsearbeid i kommunene, kommunalt og statlig barnevern, kompetansesentre på rusfeltet, Atferdssenteret, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), Nasjonalt kompetansesenter i psykisk helsearbeid for voksne (NAPHA). 4.1 Helse Nord Instituttet skal ha et nært samarbeid med Helse Nord med tanke på kvalitetssikring av organisering og faglig innhold i spesialistutdanningene, og da særlig i forhold til leger og psykologer. Representasjon i styringsgruppen og utdanningsutvalget i utdanningsprogrammet for barnepsykiatere og i utdanningen av kliniske barne- og ungdomspsykologer skal 7

8 videreføres. Som en eget institutt ved Helsefakultetet ved Universitetet i Tromsø, vil samhandlingen med Helse Nord kunne styrkes gjennom de etablerte samhandlingskanaler som fakultetet har etablert. 4.2 Høyskolene Samarbeidet om miljøterapiutdanningen med Høyskolen i Bodø fortsetter. Utdanningen ble eksternt evaluert i 2008, og resultatet viste at videreutdanninga i miljøterapi gir et godt tilbud til ansatte som jobber miljøterapeutisk både i helsevesenet og i barnevernet. Samarbeid med de øvrige høyskolene i regionen, blant annet når det gjelder videreutdanningene i psykososialt arbeid for barn og unge, videreføres. Gjennom SAK-midlene, tildelt Universitetet i Tromsø for samarbeid, konsentrasjon og kommunikasjon, har instituttet sammen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark fått bevilgninger til å utvikle en master i barnevern, i tråd med de anbefalninger som er beskrevet i NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. 4.3 Bufetat, Fylkesmennene og RVTS region nord RBUP Nord har tatt initiativ til opprettelsen av et kompetansenettverk bestående blant annet av representanter fra Helse Nord, Fylkesmennene i Nord-Norge, Bufetat og RVTS Nord. Målsettingen med nettverket er å få til en samlet strategi når det gjelder kompetansehevende tiltak for fagfolk i region nord. Dette nettverket planlegges videreført i 2011, med halvårige møter. 4.4 Samarbeid med kommunene Gjennom fylkesmennene og KS ønsker instituttet å videreutvikle samhandlingen med kommunene. Utdeling av prosjektmidler skal i 2011 ha fokus på kommunale tiltak og forebyggende aktivitet, som kan kvalitetssikres gjennom Ungsinn. 4.5 Internasjonalt Instituttet har etter sammenslåingen et bredt internasjonalt nettverk knyttet til forskningsområdende; forebygging, tiltak og behandling og atferdsproblemer. RBUP Nord har i mange år samarbeidet med Universitetet of Washington, USA. Forebyggingsenheten har de siste årene samarbeidet med University of Nijmegen i Nederland. I forbindelse med arbeidet med å implementere aktuell forskning for praksisfeltet er det pågående samarbeid med forskere fra andre land og Campbell- og Cochrane Collaboration. BUS Nord-Norge har samarbeid med Nigel Thomas, University of Central Lancashire i forbindelse med barn og beslutninger, og Eeva-Liisa Kronquist, University of Oulo i forbindelse med kultur og barndom i nord. Disse nettverkene skal videreføres. Samarbeidet med Russland organiseres gjennom Barentssamarbeidet. De utrolige årene (DUA) implementeres i Nord-vest Russland under paraplyen Youth and Children at Risk (CYAR) som har norsk ledelse gjennom Bufetat Nord. 8

9 5. FORSKNING OG UTVIKLING Utredning som førte frem til universitetsstyrevedtaket om sammenslåing og etablering av et nytt institutt baserte seg på en grundig drøfting av faglig profil i en egen arbeidsgruppe for faglig innhold, ledet av proff. Mørch. Diskusjonene tok utgangspunkt i oppdragsbrevenes målformuleringer for RBUP Nord og BUS Nord-Norge og de faglige profilene ved de to enhetene. I oppdragsbrevene understrekes det at oppgavene skal utføres i et tverrfaglig perspektiv og på en slik måte at det bidrar til tverretatlig samarbeid mellom tjenesteytere i kommune- og spesialisthelsetjenesten og øker kvaliteten ved de tjenester som tilbys. Forskningen ved instituttet skal være innrettet slik at de er praksisnær og relevante i tråd med fagfeltenes behov. Det skal videre bidra til å utvikle tverrfaglig og evidensbasert og kunnskapsbasert kunnskap innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse og barnevern. Det er også viktig at vi bruker dette første året på å utvikle en strategisk faglig profil i samhandling med de to direktoratene som formidler oppdraget. Organiseringen i forskergrupper skal sikre kvalitet i den forskningen som gjennomføres ved instituttet. Forskergruppene er organisert i tråd med Det helsevitenskaplige fakultetets retningslinjer som sier at alle vitenskaplige ansatte skal være tilknyttet en forskergruppe. Vi har valg å integrere faglige stillinger som ikke er vitenskaplige stillinger i forskergruppene for å sikre at målsetningen om praksisnær og relevans for fagfeltets behov ivaretas. Siden dette er en nyskapning søker vi å vurdere denne organiseringen i fase to av gjennomgang av bemanningsplan. Dette i tråd med erfaringer som er gjort da Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble slått sammen i Rammene for Forskergruppene er nærmere beskrevet i vedlegget Rammer for forskningsgrupper. 6 FOREBYGGINGSENHETEN 2011 Forebyggingsenheten (FBE) har som hovedmål å utvikle og fremme kunnskap om virksomme helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse. Enheten skal bidra til økt kvalitet på helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge gjennom fagutvikling, implementering, forskning og undervisning. Enheten prioriterer å fremskaffe og formidle evidens for at ulike tiltak har en antatt positiv effekt på barn og unges psykiske helse. Forebyggingsenheten prøver ut, implementerer og evaluerer tiltak samt utvikler modeller for god samhandling. Dette med sikte på å styrke kunnskapsbasen om virksomme helsefremmende og forebyggende tiltak og kvalitet på implementering av tiltak. Prosjektene ved enheten er en naturlig operasjonalisering av den overordnede målsettingen og er i tråd med de årlige tildelingsbrevene fra Helsedirektoratet. 9

10 6.1 Fagutviklings- og forskningsvirksomhet Forebyggingsenheten har som mål å utvikle og fremme kunnskap for å imøtekomme enhetens overordnede målsetting. Følgende prosjekter er i 2011 tilknyttet enheten (mål og aktiviteter er spesifisert under): o Ungsinn o Familiens hus o W8 [wait] o Barn som pårørende i psykisk helsevern o Sped- og småbarnsvirksomheten o DUÅ forebyggingsprosjektet o Ungdomsgrupper Undervisnings- og formidlingsvirksomhet Forebyggingsenheten har som mål å heve kompetansen regionalt og nasjonalt for å imøtekomme enhetens overordnede målsetting. Enheten publiserer og formidler forskningsog utviklingsresultater til allmennheten, fagfolk og andre forskere. Følgende tiltak er planlagt for 2011: - Gjennomføre kull nr 2 i mastergradsemnet Forebyggende psykisk helsearbeid blant barn i ulike aldere (15 studiepoeng) - Regional opplæringspakke for tidlig identifikasjon og intervensjon av barn i risiko (jfr oppdrag fra Helsedirektoratet om nasjonal satsing på tematikken) - Presentere nyheter fra enhetens prosjekter på regional fagkonferanse i region nord høsten Utvikle nettbaserte forelesninger om sentrale temaer innenfor forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. - Invitere til regionale fagseminarer i forlengelse av enhetens prioriterte prosjekter; Familiens hus (alle regioner), Barn som pårørende (region nord), Sped- og småbarnsvirksomheten (region nord) osv. - Gjennomføre behandlingskonferanser over telematikk i regi av forumet Små i Nord. - Under planlegging: opplæring i tiltak og kartleggingsverktøy (jfr prosjektbeskrivelsene). 6.2 Enheten er dimensjonert med utgangspunkt i følgende ressurstilfang for 2011 Rammebevilgning fra Helsedirektoratet kr RBUP Øst og Sør dekker en 40 prosent + 50 prosent stilling og RBUP Nords rammebudsjett dekker en 60 prosent stilling knyttet til sped- og småbarnsinnsatsen. Øremerket tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet til prosjekt W8 datert på kr (jfr tildelingsbrev datert ). Øremerket tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet til prosjekt Barn som pårørende på kr (jfr tildelingsbrev datert ). Øremerkede midler til prosjekt UNGT på kr fra Sparebankens Gavefond og kr fra Odd Berg. FBE har følgende sammensetning i personalgruppen: syv forskere fordelt på 5 stillinger (hvorav 1,6 stillinger lønnes over RBUP Nords rammebudsjett), fire rådgivere, to stipendiater 10

11 (hvorav en lønnes over RBUP Nords rammebudsjett), to prosjektmedarbeidere, samt en internasjonal gjesteforsker i 20 % stilling. 6.3 Prosjekter Prosjekt: Ungsinn Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Utviklingsfasen Drift Årlig etter varig Ressurser Personell: Prosjektleder (100 %) Redaktør (20 %) Leder basepanel (10 %) Forfattere Øvrige ansatte ved RBUP Nord/ FBE involveres ved behov Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Beskrivelse Ungsinn er en webbasert kunnskapsbase (ungsinn.uit.no) som presenterer og vurderer psykososiale tiltak for barn og unge, både helsefremmende, forebyggende og behandlingstiltak. Mål Målsettingen med Ungsinn er å bidra til økt kvalitet på forebyggende og helsefremmende tiltak for barn, unge og deres foreldre. Målet skal nås ved å - informere om tilgjengelige virksomme tiltak - stimulere til at flere forebyggende tiltak får dokumentasjon på om de er virksomme - bidra til oversikt over tiltak innen psykisk helsearbeid som trenger å styrke sin evidens Det er en målsetning at praksisfeltet skal ta i bruk de best dokumenterte tiltak på spesifikke innsatsområder, samt at de skal etterspørre evalueringer og forskning på tiltak de bruker som ikke har god dokumentasjon. Kriteriene for vurdering av evidensnivå og dokumentasjonsgrad i Ungsinn skal positivt bidra til å stimulere til dette slik at tiltakseiere gradvis skaffer til veie mer og bedre dokumentasjon enn den som til enhver tid foreligger. Aktivitet 2011 Rekruttere tiltak Tiltak som er evaluert i Norge og tiltak som tilbys mange barn og unge gjennom nasjonal spredning vil prioriteres rekruttert og presentert i Ungsinn. Tiltak vil rekrutteres ved direkte forespørsler til tiltaksutvikler og systematisk informasjonsarbeid i fagfeltet. Oppdatere eksisterende tiltak. 11

12 Merkevarebygging og profilering Pågående arbeid fra 2010 videreføres. Målet er å gjøre basen og basens faglige perspektiver godt kjent for fagfeltet. Gjennom profileringsarbeid ønsker Ungsinn å skape forståelse for Ungsinns mål og innhold og samtidig motivere de ulike aktørene til å bruke Ungsinn. Profileringsarbeidet har som mål å resultere i mer trafikk på sidene, rekruttering av flere tiltak, samt stimulere til at flere tiltak beskrives, presenteres og evalueres. Det vil blant annet bli lagt opp til samarbeidsmøter, muntlige presentasjoner, presentasjon på stands, utsending av skriftlig informasjonsmateriell og produksjon av nyhetssaker til web. Kompetanseheving Et av Ungsinn sine viktigste mål er å bidra til kunnskapsutvikling i fagfeltet. Ungsinn har en pedagogisk modell som søker å skape mer forståelse rundt effektforskning av tiltak, men også å stimulere til mer av denne forskningen. Gjennom ulike undervisnings- og formidlingstiltak vil RBUP etterstrebe og øke feltets kompetanse og forståelse for effektforskning. Ungsinns mål og klassifiseringskriterier vil inngå i RBUP Nords undervisningsportefølje, presenteres på kurs/konferanser samt publiseres i artikler i tidsskrift og lærebøker. Måling og rapportering for bruk av Ungsinn.uit.no Som grunnlag for målrettet informasjons- og profileringsinnsatsen følger Forebyggingsenheten besøk på Ungsinn-nettsiden gjennom målinger. Det tas ut enkle måldata gjennom Google Analytics og produseres en årsrapport over informasjonstiltak og besøk på nettsiden også for 2010 (jfr rapport for 2009). Familiens hus Delprosjekter Implementering og videreutvikling av samhandlingsmodellen Familiens hus (langsgående) The Parent Baby Intervention i Familiens hus Åpen barnehage i Familiens hus - brukerundersøkelse - beskrivelse og evaluering Samhandling i Familiens hus Familiens hus som ressursbase i arbeidet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Ref tildelingsbrev Årlig etter 2007 Varighet 200x kont. Inngår i videreutvikling Inngår i videreutvikling Inngår i videreutvikling Etablering av nasjonalt nettverk for familiesentre (avsluttet) Evaluering av forsøk med Familiesenter i Norge Se forsøksprosjekt

13 (avsluttet) Forsøksprosjektet Familiesenter i Norge (avsluttet) Ressurser Personell: Prosjektleder Familiens hus (80 %) Prosjektleder Samhandling (20 %) Rådgiver (50 %) Prosjektleder Åpen barnehage (50 %) Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Mål Forebyggingsenheten støtter norske kommuner i å etablere Familiens hus og andre typer tverrfaglige kommunale samhandlingsmodeller som ivaretar det primære helse- og sosialtilbudet rettet mot barn, unge og deres familier (familiesentre). Samhandlingsmodellen Familiens hus anbefales særskilt fordi den inkluderer, i tillegg til samordning, også en samlokalisering av sentrale kommunale tjenester med ansvar for barn og unges helse, utvikling og trivsel. Familiehusmodellen inneholder i tillegg en åpen virksomhet (åpen barnehage), som har som mål å bidra til å fremme helse og trivsel samt å gjøre tjenestene lett tilgjengelig for barnefamilier. Familiens hus har en universell tilnærming som er tuftet på en bred folkehelsestrategi. Dette innebærer at fokuset ikke bare er på å avdekke risiko og forbygge uhelse, men også på å fremme friskhetsfaktorer i familiene og lokalsamfunnet. Forebyggingsenheten har som mål å formidle kunnskap om modellen til alle norske kommuner, publisere veileder/handbok, rapporter og artikler, tilby veiledning og invitere til fag- /nettverksseminarer. Enheten prioriterer delprosjekter som kan bringe frem ny kunnskap ved å prøve ut tiltak tilpasset modellen og evaluere sentrale elementer i modellen. Forebyggingsenheten har i oppdrag fra Helsedirektoratet å forvalte, formidle kunnskap om og å videreutvikle modellen Familiens hus i Norge. Forebyggingsenheten ivaretar både en motorfunksjon i forhold til øvrige RBUPer, samt en regional funksjon i region nord. Enheten vil prioritere å opprettholde internasjonalt etablert samarbeid med fagmiljø i Sverige, Finland og Nederland. Aktivitet 2011 Forebyggingsenheten vil i 2011 videreføre regional og nasjonal satsingen på Familiens hus. Følgende aktivitet er planlagt for 2011: Formidling/undervisning/implementering: ferdigstille og distribuere en veileder/handbok for etablering og drift av Familiens hus til alle norske kommuner (et nasjonalt redaksjonsråd er etablert med representasjon fra alle RBUPene, to familiehus og organisasjonen Voksne for barn) invitere samtlige kommuner til deltakelse i regionale fagseminarer/nettverk hvor veilederen/handboken presenteres og erfaringer fra praksis utveksles (i samarbeid med 13

14 RBUP Midt, RBUP Vest og RBUP Øst og Sør) veilede kommuner med interesse for modellen (i samarbeid med RBUP Midt, RBUP Vest og RBUP Øst og Sør) bistå kommuner med mer omfattende implementeringsstøtte etter nærmere avtale utvikle og tilby interesserte kommuner et undervisningstilbud tilpasset etablering og drift av Familiens hus bidra til at tiltak som anvendes i etablerte Familiens hus rekrutteres til Ungsinn ha utstrakt deltagelse på regionale og nasjonale kurs og konferanser med presentasjon av modellen og stands Fagutvikling: utarbeide en fagplan/protokoll for åpen barnehage (referansegruppe med representasjon fra 8 familiehus er etablert) prøve ut og tilpasse til familiehusmodellen tiltaket The Parent Baby Intervention (et forebyggende tiltak for deprimerte mødre og deres barn med fokus på mors sensitivitet) i en kommune (pilot påbegynnes i 2011) prøve ut Familiens hus som ressursbase i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i kommunene Forskning: evaluere den åpne virksomhetens (åpen barnehage) tilbud om tidlig foreldrestøtte (utarbeide forskningsprotokoll i 2011) evaluere samhandling i kommuner med og uten Familiens hus/familiesentre evaluere utprøving av The Parent Baby Intervention (påbegynnes) W8 [wait] Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Evaluere tiltaket Unge & Rus Ressurser Personell: Prosjektleder (40 %) Forsker (20 %) Stipendiat (100 %) Rådgiver (50 %) Prosjektmedarbeider (100 %) Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Øremerket tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet (kr ) Mål Målsettingen er å effektevaluere det skolebaserte undervisningsprogrammet Unge & Rus. Programmets mål er å forebygge alkoholbruk blant ungdommer. Elev-, foreldre- og lærerdelen av programmet vil bli evaluert på bakgrunn av målsetningene til Unge & Rus. Tiltakets 14

15 målgruppe er ungdommer på åttende klassetrinn fra ungdomsskoler i Oslo, samt deres foreldre/foresatte og lærere. I tillegg vil samme målgruppe hentes fra kontrollkommuner som ikke gjennomfører Unge & Rus. Aktivitet 2011 Datainnsamling for pretest innhentes høst Posttest 1, innhentes tre måneder etter Unge & Rus undervisningen er gjennomført i intervensjonsskolene, våren 2011 og samme tidsrom for skolene tilhørende kontrollkommunene. Deretter vil posttest 2 innhentes våren 2012 i både intervensjons- og kontrollgruppen. Forskningsprosjektet W8 [wait] har invitert alle ungdomsskolene i Oslo kommune til deltakelse. Det forventes å foreligge resultater tredje kvartal av Dette vil danne grunnlag for forberedelser til vitenskapelige artikler. W8 [wait] skal delta på relevante seminarer og konferanser i W8 [wait] har også en målsetning om å nå ut til målgruppen med ulike profileringsartikler for å formidle nettsiden w8.uit.no som inneholder mye nyttig informasjon. Det vil utarbeides en søknad for ytterligere en stipendiat stilling til W8 [wait]. Prosjekt Barn som pårørende i psykisk helsevern (BAP) Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Prosjektere Forebyggingsenhetens satsing på tematikken Evaluere implementering av nytt lovverk og ny metodikk Ressurser Personell: Prosjektleder (50 %) Stipendiat (100 %) Gjesteforsker (10 %) Koordinator (100 %) Finansieringskilde: Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning Egenfinansiering over RBUP Nords rammebevilgning (øremerket stipendiatstilling) Tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet på kr (øremerket koordinatorstilling) Det er søkt prosjektmidler fra Helse Nord. Mål Prosjektet har som mål å implementere nye rutiner og et spesifikt tiltak for å identifisere og gi støtte til barn av psykisk syke foreldre som er pasienter ved Allmennpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Prosjektet vil bidra til en systematisk implementering av nytt lovverk jmf. Ot.prp. nr. 84, og vil gi nyttige erfaringer i forhold til endringer av klinisk praksis i psykisk helsevern for voksne i forhold til barn som pårørende. Evalueringen vil ha fokus på tverrfaglig og tverretatlig samhandling, både innen spesialisthelsetjenester og mellom spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester. Aktivitet 2011 Formidling/undervisning/implementering: 15

16 Opplæring av involvert helsepersonell ved UNN, i samarbeid med organisasjonen Voksne for barn. Veiledning av ansatte som har fått opplæring. Implementere ny kartleggingsprosedyre i Allmennpsykistrisk klinikk ved UNN. Implementere tiltaket Barneperspektivsamtalen i Allmennpsykistrisk klinikk ved UNN. Tiltaket er presentert i Ungsinn og er en operasjonalisering av kravene fra Helsedirektoratet knyttet til lovendringene for barn som pårørende jmf Ot.prp. nr. 84, og Rundskriv 5, IS, Prosjektet gjennomføres i Allmennpsykiatrisk klinikk som har nedslagsfelt i alle kommuner nord for Narvik. Prosjektet har som mål å bidra til utvikling av rutiner og tilbud som bidrar til ivaretakelse av disse barna og deres familie på en bedre og mer systematisk måte. Invitere til regional fagdag/ konferanse for fagfeltet på temaområdet. Undervise studenter på temaområdet. Delta i nasjonale, nordiske og internasjonale fag- og forskningsnettverk og konferanser på temaområdet. Fagutvikling: Implementering av ny kartleggingsmetodikk og rutiner for identifisering av barn som pårørende Implementering av tiltaket barneperspektivsamtalen i psykisk helsevern for voksne i forhold til barn som er pårørende Forskning: Evaluere status quo i klinisk praksis før implementering av nytt lovverk i UNN. Brukerevaluering av tiltaket Barneperspektivsamtalen. Evaluere opplæring av ansatte, samt veiledning. Evaluere kartlegging i klinikken, samt bruk av Barneperspektivsamtalen. Sped- og småbarnsvirksomheten Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Normering av temperamentsskala for norske spedbarn Liten i Norge (LIN) (A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months) Norsk kvalitetsregister for sped- og småbarns psykiske helse Ressurser Personell: Prosjektleder (100 %) Professor (10 %) Forskningsassistent (50 %) Finansieringskilde: Egenfinansiering over RBUP Nords rammebevilgning Egenfinansiering over Forebyggingsenhetens rammebevilgning 16

17 Tilleggsbevilgning fra RBUP Øst og Sør (øremerket 40 % prosjektlederstilling og 50 % forskningsassistent) Mål Frembringe kunnskap og fremme arbeid og samarbeidsformer som kan fremme positive utviklingsveier for barn i de første leveår. Bidra med kunnskap om utsatte sped- og småbarn og deres familier til praksisfeltet gjennom forskning av høy internasjonal kvalitet Utvikle modeller for å styrke det forebyggende arbeidet Utvikle og implementere egnede kartleggingsverktøy og lavterskeltiltak Bidra til utvikling av smidige og effektive tiltakskjeder fra lett tilgjengelige støttetiltak til mer spesialiserte behandlingstiltak Gjennomføre klinisk relevante studier av sped- og småbarn og deres familier Aktiviteter 2011 Behandlingskonferanser over telematikk i regi av forumet Små i Nord. Normering av temperamentsskala (Cameron-Rice Infant Temperament Questionnaire, CRITQ) for norske spedbarn, utviklet for bruk i praksisfeltet, blant andre av helsesøstre. Liten i Norge (LIN) (A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months). Forebyggingsenheten har regional prosjektledelse i denne studien hvor alle regionsentrene deltar. Prosjektet innebærer datainnsamling av biologisk, psykologisk og sosial art, og vil kunne belyse grunnlagsforutsetninger for psykisk helse som ikke er dekket i øvrige nasjonale studier. Halvparten av deltakerne i LIN-studien vil tilbys temperamentsveiledning. Etablering av Norsk kvalitetsregister for sped- og småbarns psykiske helse, et nasjonalt kvalitetsregister for sped- og småbarnsvirksomheten innen psykisk helsevern. DUÅ - forebyggingsprosjektet Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Utprøving og evaluering av kortversjon av DUÅ Basic (helsefremmende og forebyggende) Utrede eventuell implementering 2011 Ressurser Personell: Prosjektleder (20 %) Finansieringskilde: Forebyggingsenhetens rammebevilgning fra Helsedirektoratet Mål I 2010 ble resultatene fra studien publisert og de er svært lovende. Studien er en longitudinell studie og 6 og 10 års oppfølging gjenstår enda. Flere norske og danske kommuner er interessert 17

18 i å implementere også dette programmet og forebyggingsenheten vil initiere drøftinger om hvordan dette programmet kan evalueres videre og integreres i det øvrige DUÅ prosjektet. Aktivitet 2011 Publisere vitenskapelig artikkel om resultater fra 3-4 års oppfølging av forebyggingsprosjektet. Informere om implementering av DUÅ forebyggingsprogrammet med interesserte kommuner. Beskrive tiltaket i Ungsinn. Ungdomsgrupper Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Ungdomsgrupper Ressurser Personell: Prosjektleder 10 % Finansieringskilde: Forebyggingsenhetens rammebevilgning fra Helsedirektoratet Mål Målsettingen med prosjektet er å bidra til at tjenesteytere får kunnskap om ungdoms erfaringer og anbefalinger, for slik å kunne ta hensyn til disse når praksis korrigeres og utvikles. Utvikle metoder for innhenting av brukerkunnskap hos barn og unge. Kort om på hvilken måte Aktivitet 2011 Gjennomføre en ungdomssamling i region nord. 7. TILTAKS- OG BEHANDLINGSENHETENS VIRKSOMHET FOR 2011 Forskningsgruppen Tiltak og behandlingsenheten konsentrerer oppmerksomheten både om barnevern og psykisk helse hos barn og unge og driver forskning innen barndom, oppvekst og hjelpetjenester. Prosjektene vektlegger kompetanseutvikling som fremmer brukermedvirkning/barns deltakelse. Målsetting med å organisere forskningen i forskningsgrupper, er å øke kvaliteten på og omfanget av forskningen. Tiltaks- og behandlingsenheten vil i 2011 ha fokus på følgende forskningstemaer: 18

19 Barnevern (barns deltakelse, kultur, urfolk, fosterhjem, slektsfosterhjem, fylkesnemnd, familieråd) Psykiatri/psykologi (epidemiologi, adferd, institusjonsbehandling) Forebygging og håndtering av atferdsproblemer i skole og barnehage Etniske minoriteter Tverrfaglig arbeid/psykisk helse barn/unge på kommunenivå Forskningsgruppe for tiltak og behandling i barnevern og psykisk helse hos barn og unge driver 9 prosjekter i Tre av disse er doktorgradsprosjekter. To av prosjektene er eksternt finansiert. Barne- og likestillingsdepartementet finansierer prosjektet Behandling av ungdom på barneverninstitusjon og Sparebankens gavefond finansierer ni månedsverk på prosjekt Slektsfosterhjem. Prosjekter i Forskningsgruppe for tiltak og behandling Barns møte med barnevernet, forskning og fagutvikling Kulturkompetanse i barnevernet Bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid Psykisk hese etniske minioritetsbarn / asylsøkerungdom Familie- og nettverksarbeid i statlig barnevern Behandling av ungdom på barnevern-institusjon Slektsfosterhjem Kartlegging og tiltak for cyberbullying og hodepine hos ungdom Evalueringsstudie av DUÅ Skole- og barnehageprogram På grunn av at dette er en enhet som nettopp er startet opp og at den inneholder prosjekter fra både RBUP Nord og BUS er det utfordrende å sette prosentvis ressursfordeling mellom de ulike prosjektene. Ressurser i tiltaks- og behandlingsenheten Det er 8,4 forskerstillinger knyttet til gruppen, en stipendiat, to førstekonsulenter og en rådgiver i 20 prosent stilling. Denne gruppen er sammensatt av forskere fra RBUP Nord og BUS Nord-Norge. Flere av de større prosjektene er utviklet slik at de skal integrere forskere fra begge disse sammenslåtte enhetene for å sikre en reell og hensiktsmessig integrering av faglig aktivitet fra de sammenslåtte enhetene. Det innebærer at flere prosjekter har forholdsvis mange forskere involvert noe som i praksis betyr at forskerne er engasjert i mindre omfang i flere prosjekter. Alle er imidlertid også engasjert i prosjekt hvor de har en stor prosentvis involvering, slik at mulighet for fordypning og grundighet ivaretas. Organiseringen i at mange involveres samtidig som alle har en hovedaktivitet er valgt for å få mest mulig effekt av sammenslingen og bidra til reell faglig integrering. Siden barnevernsgruppen er betydelig mindre enn gruppen fra RBUP Nord er alle integrert i en av forskergruppene, slik at den barnevernsrelaterte 19

20 forskningen ikke skal forsvinne, samtidig som sammenslåingen ikke unnebærer videreføring av separate fagmiljø. Forskergruppen er regnskapsført ut fra grunnrammen og deler av grunnfinansieringen fra Bufdir (resten av grunnfinansieringen fra Bufdir er ført opp i budsjettet til administrasjon). Gruppen har også noe ekstern finansiering fra sparebankens gavefond: Samlet er det planlagt ca 12 publikasjoner i 2011, hvorav ca 11 utgjør vitenskapelige artikler, der målet er at disse skal være innsendt for vurdering. Nedenfor beskrives forskningsgruppens pågående og planlagte forsknings- og fagutviklingsprosjekter: Barns møte med barnevernet, forskning og fagutvikling Delprosjekter Ref tildelingsbrev Varighet Utvikling, utprøving og evaluering av modell for barns deltakelse på møter 2. Implementering av møtemodell Sammenheng mellom barns deltakelse og helse Barns perspektiv på deltakelse i beslutningsprosesser 5. Kulturkompetanse 6. Teoretiske forklaringsmodeller Ressurser Personell: 8 forskere Det vil bli rekruttert flere medarbeidere: 1 i full stilling som koordinator for dette prosjektområdet.. 3 stipendiater, en innenfor barns deltakelse i beslutningsprosesser og en innenfor kultur. Finansieringskilde: Lønnsmidler går over rammebevilgning. Prosjektkostnadene med forbehold om finansiering. Det er planlagt doktorgradsstipendiat til prosjektet også dette med forbehold om finansiering. Beskrivelse: Prosjektet består av seks delprosjekter med ulike virksomheter og type aktiviteter gjennom prosjektperioden på fire år. I teksten videre vil kun prosjekter med aktiviteter i 2001 beskrives nærmere. Dette er et prosjektområde som omfatter metodeutvikling, opplæring, evaluering, implementering og forskning vedrørende barn som deltakere i barnevernet. Prosjektet handler både om et møte med saksbehandleren og et møte med et system og har en teoretisk forankring i både kulturperspektiver og rettighetsperspektiver. Innen begge disse perspektivene vil vi legge 20

21 til rette for videre fordypning ved å knytte til oss tre doktorgradsstipendiater. Mål Metodeutvikling, opplæring, evaluering, implementering og forskning vedrørende barn som deltakere i barnevernet. Prosjektet svarer på oppdragsbrevene fra både Helsedir og Bufdir, der brukermedvirkning og forskning/utvikling i forhold til etniske minoriteter er prioriterte områder for henholdsvis RBUP og BUS. Åtte medlemmer fra forskergruppen er medarbeidere i prosjektet. Dette prosjektet intergrerer barnevern og barns og unges psykiske helse i hverandre. Aktivitet 2011 Se prosjekter og delprosjekter under. Delprosjekt 1: Utvikling, utprøving og evaluering av modell for barns deltakelse på møter Dette er et utviklingsprosjekt hvor vi vil utvikle og prøve ut et opplæringsprogram for barns deltakelse på møter i barnevernet. Målgruppen er barn mellom syv og 12 år. Sentralt i opplæringsprogrammet er modell for barns deltakelse. Modellen har sitt utspring i det engelske Review-møter og er videreutvikler med bakgrunn i ny forskning om tilrettelegging for barns deltakelse. I opplæringen bygger vi på tidligere forsknings- og utviklingsprosjekter ved BUS innen området barn og deltakelse. Opplæringsprogrammet vil i 2011 bli prøvd ut ved å gi to dager opplæring til 20 saksbehandlere fra den kommunale barneverntjenesten. Saksbehandlernes utprøving av modell for barns deltakelse vil bli evaluert gjennom observasjon av barns deltakelse på møter, intervjuer med saksbehandlere og spørreskjema til barn om barns tilfredshet med deltakelse på møter. Det samme spørreskjemaet vil også bli delt ut til barn som har deltatt på familieråd gjennom prosjektet Utprøving av familieråd i alle regioner i fosterhjemsarbeid forankret i Bufdir. Målsettingen med evalueringen er å få erfaringer for å kunne justere og videreutvikle modellen med sikte på full implementering i tre store bykommuner med nabokommuner våren Innholdet i Opplæringsprogrammet, kunnskapsstatus og erfaringene fra utprøvingen vil bli publisert i bok. Arbeidet med boka har oppstart i Mål Varighet Ressursbruk Medarbeidere Utvikle, prøve ut og evaluere et opplæringsprogram for å legge til rette for barns deltakelse på møter i barnevernet. Det gjennomføres 2 dagers opplæring for 20 saksbehandlere. Ressursbruk er lunsj hver dag, middag dag en og reiseutgifter for foredragsholdere. 2 forskere, 1 prosjektmedarbeider 21

22 Aktiviteter i 2011 Publisering Kursing, opplæring, samt oppstart bokprosjekt i samarbeid med Universitetsforlaget. Produsere en PHD og en bok (?) En vitenskapelig artikkel. Delprosjekt 2: Implementering av møtemodell Ingen aktivitet i 2011 Delprosjekt 3 Forskningsprosjekt, sammenheng mellom barns deltakelse og helse Dette er den mest omfangsrike delen i prosjektet Barns møte med barnevernet. I prosjektet studeres sammenhengen mellom barns deltakelse og helse. Vi vil samle inn datamaterialet om både den kortsiktige effekten av barns deltakelse og den mer langvarig effekten. I prosjektet vil vi undersøke de tre hypotesene; deltakelse er bra for barns psykiske helse, deltakelse fører til mer tilpassede tiltak og deltakelse fører til økt sikkerhet. Vi vil også studere eventuelle utilsiktede konsekvenser knyttet til barns deltakelse i beslutningsprosesser. Vi viser til prosjektbeskrivelse og søknad sendt til BLD i januar Problemstillinger og forskningsdesign er under videre utvikling i forskergruppa ved den fusjonerte enheten BUS/RBUP. Utvalget vil også inkludere informanter fra prosjektet Utprøving av familieråd i alle regioner i fosterhjemsarbeid, forankret i Bufdir. Mål I prosjektet frembringes kunnskap om sammenhengen mellom barns deltakelse og helse. Varighet Ressursbruk Medarbeidere Aktiviteter i 2011 Planlagt publisering 4 forskere Prosjektmedarbeider: halv stilling En stipendiat fra 2013 Utvikling av design til forskning og søknad om konsesjon til NSD. Tre vitenskapelige artikler. Ingen artikler i Delprosjekt 4: Barns perspektiv på deltakelse i beslutningsprosjekter Ingen planlagt aktivitet i 2011 Delprosjekt 5: Kulturkompetanse I to pågående prosjekt ( Barn og kulturkompetanse og På vei mot kulturkompetanse 2010) er siktemålet å få innsikt i kunnskapsnivået med hensyn til kulturkompetanse. Hensikten er å utvikle verktøy for å evaluere barnevernets arbeid med minoriteter. 22

23 Delprosjektet Kulturkompetanse skal bygge på disse to prosjektene, men oppmerksomheten vil nå rettes mot barnevernets arbeid med minoritetsbarn. Det rettes et særlig fokus mot syn på minoritetsbarn som aktører/deltakere versus objekter for barnevernets/andres virksomhet. Innsatsen baseres på et langvarig og systematisk arbeid med kulturproblematikk ved BUS I et kvalifiseringsprosjekt til 1.lektorkompetanse Offentlig tilbud til dagens samiske barn og ungdom vil kultursensitivitet bli tematisert i forbindelse med intervju av ungdom. Fra dette prosjektet vil sentrale problemstillinger med hensyn til tilretteleggelse for deltakelse bli trukket inn. Datamateriale: Spørreskjema til saksbehandlere i barnevernet, intervju av ungdom. Mål Å utvikle verktøy for å evaluere barnevernets arbeid med minoriteter. Varighet Ressursbruk Medarbeidere Aktiviteter i 2011 Planlagt publisering: Finansiering: Lønn, grunnfinansiering BUS. Driftsutgifter: Til datainnsamlingen som skal gjennomføres av stipendiaten under veiledning av Saus. 3 forskere Videreføring av prosjekt fra Datainnsamling, databearbeiding, planlegge delprosjekt, 1.lektorprogram To vitenskaplige artikler for Flere senere i prosjektet. Dr.gradsavhandling (3 artikler). Delprosjekt 6: Teoretiske forklaringsmodeller Bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid Ref tildelingsbrev Varighet Bufdir Ressurser Personell: forskerteam tilknyttet forskergruppen for tiltak og behandling. Intergrering av barn og unges psykiske helse og barnevern. Finansieringskilde: Lønn, grunnfinansiering BUS. Med forbehold om finansiering. Driftsutgifter: Til datainnsamlingen som skal gjennomføres av stipendiaten under veiledning av prosjektleder. Beskrivelse Dette prosjektet er en syntese av forskningsområdene familieråd, slektsfosterhjem og barns rett til deltakelse. Utvikling av dette prosjektet foregår i samhandling med Bufdir og relateres til prosjektet Utprøving av familieråd i alle regioner i fosterhjemsarbeid. Sakene vi her skal 23